Roman om en forbrytelse

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Roman om en forbrytelse"

Ole Evensen
8 år siden
Visninger:

2 JØRGEN GUNNERUD Skje din vilje Roman om en forbrytelse

4 «Skje din vilje, som i himmelen så og på jorden! Hvad er det? Guds gode og nådige vilje skjer vel uten vår bønn; men vi ber i denne bønn at den også må skje hos oss.» Fra Dr. Martin Luthers lille katekismus ved Dr. A. Chr. Bang som ved kongelig resolusjon 4de april 1891 ble tillatt benyttet ved den offentlige religionsundervisning. Rettskrivningen er i overenstemmelse med kongelig resolusjon av 21de desember de oplag Utgave nr. 2 for Oslo folkeskole.

Martin Luthers lille katekismus ved Dr. A. Chr.

5 1 Magnus Akselsen tente lyset og så på klokken. Den var knapt tre, og det var mørkt som i en sekk. Ute i stuen krafset hunden på døra til bislaget og klynket. Akselsen satte seg opp i sengen, svingte føttene ned på gulvet og lyttet mens han trakk på seg raggsokkene. Oro jaska beana! sa han da han kom ut i stuen, men Varg tok ikke ordrer på samisk, så han supplerte med: Sitt! Da Varg satt på bakbeina, åpnet han ut til bislaget. Varg hylte igjen og reiste seg på to mot ytterdøra. Akselsen sukket, vred om låsen, åpnet, og i vanvare lot han bikkja løpe ut i den mørke vinternatten. Han slukket utelampa og stakk hodet ut. En frisk bris med yr strøk over fjeset hans og fylte bislaget med lukten av salt sjø. Akselsen sto stille et øyeblikk, lyttet til lyden av bølgeslagene nede i fjæra og angret at han hadde sluppet dyret, selv om reinen ennå ikke var kommet på sommerbeite. Han trakk på seg scooterdressen og grep den gamle, flate lykta som hadde hengt i gangen siden foreldrenes tid. Da han var vel ute på trammen, hørte Akselsen lyden av en utenbordsmotor på tomgang. Han stirret ut i mørket, men det var tungt skydekke og umulig å se en hånd fremfor seg. Han la i vei mot fjæra. Slagstøvlene sank dypt for hvert steg i den råtne snøen, og lyset fra den elendige lommelykta flakket over sporene etter bikkja. Nå hylte Varg som besatt igjen. Akselsen ramlet nesten ned

sa han da han kom ut i stuen, men Varg tok ikke ordrer på samisk, så han supplerte med: Sitt! Da Varg satt på bakbeina, åpnet han ut til bislaget. Varg hylte igjen og reiste seg på to mot ytterdøra.

6 strandbakken og ble stående på ett kne ved rullesteinstranda. Han rettet lyset mot bikkja og skimtet baugen på en båt. Det var fjære sjø og vanskelig å ta seg frem over de sleipe steinene og tangen, men han bakset seg frem og grep tak i baugen. Han dro båten så langt inn som han greide og rettet seg opp. Det var en sliten trebåt, en plattgatter. Han lot lyset sveipe rundt, og det støkk i ham. Bak i båten stakk et hode opp. Hodet lå på aktertofta. Akselsen vasset utover mens han holdt i ripa og fomlet rundt til han fant stoppknappen på utenbordsmotoren. Det ble stille. Han lente seg over ripa og stakk lykta bort i ansiktet til skikkelsen som lå halvveis oppreist. Lyset falt på et kritthvitt mannsansikt. Hodet lå sidelengs, og mannens øyne var åpne og stirret på bordgangene som Akselsen lente seg mot. Han skjønte øyeblikkelig at her var det ingen redning; han hadde sett for mange døde. Akselsen bøyde hodet et øyeblikk og hørte suset fra vinden og bølgene som skvulpet mot fjæresteinene. Varg hoppet opp i båten og knurret lavt. Akselsen lot lykta flakke rundt ved aktertofta. Det var blod overalt eller var det olje? Han stakk fingeren ned i bunnen av båten og lyste på fingeren. Det var rødt. Han saumfor mannen i båten med lykta og fant et stort hull i siden på overallen. Akselsen slukket lykta, tørket pannen med sjøvotten og lyttet ut i natten, før han vasset i land og gjorde båten fast til en stein. Varg hadde roet seg og skottet på Akselsen som om han sa: Hva nå? Da først seg ensomheten innover Akselsen. Det var døgnets mørkeste time; han befant seg i ei bygd hvor de fleste hus sto tomme. Han sto med et lik mellom hendene og med en lang sjøreise til nærmeste politipost. Han kastet et blikk på mannen i båten, før han snudde seg og gikk mot

Det var en sliten trebåt, en plattgatter. Han lot lyset sveipe rundt, og det støkk i ham. Bak i båten stakk et hode opp. Hodet lå på aktertofta.

7 huset. Vel fremme tente han utelampa igjen og var på vei inn da han hørte lyden av en stor utenbordsmotor. Han stanset og lyttet, men så ble det stille. Han hørte bare sjøen og vinden. Til slutt sparket han snøen av støvlene, føyset Varg inn, stengte døra og gikk til kjøkkenbenken hvor telefonen lå til lading.

en stor utenbordsmotor. Han stanset og lyttet, men så ble det stille.

8 2 Akselsen tastet opp telefonlisten. Til alt hell hadde han ikke slettet katalogen da han sluttet i stillingen som lensmann i Korsfjord, og på listen fant han direktenummeret til vakthavende i Alta, men fikk ikke svar. Akselsen stusset og områdde seg noen sekunder. Skulle han ringe nødnummeret? Ved nærmere ettertanke lette han opp nummeret til vakta i Hammerfest. Vakthavende tok telefonen omgående: Vest-Finnmark politidistrikt. Det er Magnus Akselsen. Jeg ringer fra Altneset. Det ligger et dødt menneske i en båt i fjæra nedenfor huset mitt. Jeg tror han er skutt. Ja vel, men først vil jeg gjerne få spørre hvordan det har seg at du har direktenummeret hit. Jeg ser at henvendelsen ikke kommer på den vanlige måten. Jeg var inntil nylig lensmann i Korsfjord, svarte Akselsen. Det er forklaringen. Da vet du vel også at du burde rette denne henvendelsen til lensmannen i Alta ettersom du ringer fra deres distrikt. Akselsen ble litt paff over den vendingen som samtalen tok, men forsatte ufortrødent: De tar ikke telefonen, noe som i seg selv er ganske uvanlig. Det er derfor jeg henvendte meg til dere. Jeg står her alene med en mulig forbrytelse mot liv. Det ble stille i den andre enden et øyeblikk, så svarte vakthavende: Før vi går videre, må jeg få spørre: Har

Akselsen stusset og områdde seg noen sekunder. Skulle han ringe nødnummeret? Ved nærmere ettertanke lette han opp nummeret til vakta i Hammerfest.

9 du nytt alkohol forut for denne samtalen? Da Akselsen satt der stum, la vakthavende til: Jeg spør fordi det er seint på lørdag kveld. Akselsen fikk fatningen igjen. Jeg har tjenestegjort i tretti år og har aldri nytt alkohol i eller utenfor tjenesten. Jeg forventer å bli tatt på alvor når jeg sier at det ligger et dødt menneske her ute i fjæra. Det kom ingen unnskyldning fra vakthavende. I stedet ba han Akselsen gjenta det han hadde fortalt. Etterpå sa vakthavende: Får jeg tak i deg på nummeret du ringer fra? Jeg må rådføre meg med noen før jeg kan si noe om hva vi kan gjøre. Du hører fra meg innen fem minutter. Er det greit? Femten minutter og to kopper kaffe senere ringte de tilbake fra Hammerfest. Vakthavende hadde sjekket Akselsens referanser og beklaget for så vidt skepsisen han hadde uttrykt. Problemet var at det i Alta i løpet av vinteren hadde utviklet seg en liten krimbølge. En asylsøker var blitt mishandlet på det verste dagen før, og politidistriktet sto på hodet. Det var stor uro blant flyktningene, og alle mann var ute. Vakthavende holdt inne et øyeblikk. Jeg har fått kontakt med ditt gamle lensmannskontor i Korsfjord. De kan sende en betjent, men han er ny og ikke båtkyndig. Legebåten til kommunen er på vei ned Sørøysundet tilbake fra Hammerfest og plukker ham opp i Korsfjord og tar ham med ut til deg. Vi får ta det derfra. Det kommer til å ta tid det her, skjønner jeg. Det er det beste jeg klarer under de nåværende omstendighetene. Skipperen på legebåten sa cirka tre timer. Du holder oppsyn med avdøde, formoder jeg? Det er klart, svarte Akselsen. Vet de hvor de skal?

Det kom ingen unnskyldning fra vakthavende. I stedet ba han Akselsen gjenta det han hadde fortalt. Etterpå sa vakthavende: Får jeg tak i deg på nummeret du ringer fra?

10 Det er neste spørsmål. De skal til Altneset, like nedenfor skolen. Jeg står i fjæra med lykt. Nærmeste kai? Akselsen forklarte og la til: Har de fått nummeret mitt så jeg kan veilede dem når de kommer? Jeg skal sørge for det. Lykke til. Akselsen tok på seg ullundertøyet og hentet frem den store Magliten. Klokken viste fire, og det var ennå bekmørkt. Brisen fra sørvest dro med seg noen snøfiller, og han hentet en presenning og ekstra tau i naustet, før han gikk tilbake til båten. Sjøen sto høyere; det var begynt å flø. Med en tidevannsforskjell på en og en halv til to meter, var det viktig å feste båten godt. I lyset fra Magliten var det lettere å sjekke skaden som var påført mannen i båten. Det var tydelig at han var skutt bakfra med et kraftig våpen, for kula hadde gått tvers igjennom mannens høyre side. Det var også trolig at han hadde forblødd i båten. Han tok frem mobiltelefonen og tok bilder med Magliten som lyskilde. Et oversiktsbilde av den døde i båten, et av inngangssåret, utgangssåret og avdødes ansikt en face og i profil. Godt fornøyd slukket han lykta, la presenningen over båten og lot øynene venne seg til polarmørket og belaget seg på en lang vakt. En og en halv time senere var han blåfrossen og skalv som et aspeløv. At brisen kom fra Golfstrømmen, hjalp for lite ettersom tiden gikk, og Akselsen var sterkt plaget av sine naturlige prosesser, særlig den som han ikke kunne utrette stående. Hans pliktfølelse førte til slutt nesten til katastrofe, og han løp tvekroket tilbake til huset. Akselsen berget seg og satte seg på kjøkkenet ved

Klokken viste fire, og det var ennå bekmørkt. Brisen fra sørvest dro med seg noen snøfiller, og han hentet en presenning og ekstra tau i naustet, før han gikk tilbake til båten.

Like dokumenter

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot