Dei klamme hendene. Kritikk? Ad 1: Martinsen og EB. Ad 2: den historiske dimensjonen

Transkript

1 Kritikk? Dei klamme hendene - En kritikk av Kari Martinsens metode Ordet kritikk stammer fra det greske κριτικός, kritikós, og innebærer en person som gir en informert vurdering av noe, å se noe fra et annet sted. Min kritikk av Martinsens metode vil utvikles i fire steg: 1) se Martinsens prosjekt i sammenheng med s.k. evidensbasering av helsetjenester, 2) se hennes tenkning i en historisk dimensjon, 3) kommentere hennes tenkning i forhold til Husserls fenomenologi, 4) understreke nødvendigheten av å føre Martinsens perspektiv videre frem mot nye generasjoner. Ad 1: Martinsen og EB Kan man med Martinsen vise en sykepleier at hun kan bli en bedre mer ansvarlig sykepleier? ( Fenomenologi og omsorg, s., V) Det er noe vesentlig som står på spill her, og som gjør det viktig å virkelig forsøke å gjennomtenke Martinsens prosjekt, at slik hennes enestående viktige bidrag, som bare kan sammenlignes med Skjervheim kan utlegges tydelig og dermed ikke misforstås på en naiviserende måte. Ad 2: den historiske dimensjonen Kritikken som prof. Johannes Sløk rettet mot Løgstrup, allerede i 1950: Derfor er da Løgstrups fremstilling af det alternativ, Kierkegaard opstiller, efter mine begreber saa summarisk udtrykt, at det faktisk bliver galt. I Løgstrups formulering forsvinder det etiske aldeles, og i stedet stilles det æstetiske og det mystiske op som de alternerende modsætninger: enten den spidsborgerlige udadrettethed, hvor inderligheden er forsvundet, eller den absolutte inderlighed, hvor det ydre er forsvundet. [1] [1] Johannes Sløk, i Tidehverv, 1950, s

2 Ad 3: relasjonen til Husserl Jeg vil gjenta Sløks kritikk: Martinsens gjengivelse av fenomenologien blir så summarisk, at risikoen for feiltolkninger, er overhengende. Den mer poetiske essayismen hun viser, ser jeg egentlig som et utrykk for den erkjennelsen som preger det 1. nivået i Husserls analysemetode ( fenomenologisk reduksjon ), hvor poenget nettopp er å oppløse sedimentert mening. Men man kan jo ikke bli stående ved porten til fenomenologien, man må gå hele veien. Ad 4: Martinsen og fremtiden. I konklusjon vil jeg derfor fremheve at Martinsens prosjekt kan gi vektige konsekvenser både når det gjelder definisjonen av hva evidens innebærer for sykepleiefaget og bidra til åpningen av et nytt perspektiv på sykepleie som verdibaserte omsorgstjenester (VOT). Slik sett, har min kritikk av Kari Martinsens metode vist at hennes prosjekt kan bidra til en filosofisk styrket og mer nøyaktig forståelse av den metodologiske basisen for en fremtidig utvikling innen sykepleiefaget og slik bidra til å øke dets ansvarlighet. Globale teorier og evidensialitet Strukturen i Paulus 1. brev til Korinterne Gårsdagens behandlingsfilosofi Freud DET SKAPTE Psykoanalysens realitet Fenomenologi Dualisme Monisme Evidens : ontisk Selvforståelse = værensforståelse Holisme Eksistensialanalyse Subjektivitet Ellen West Evidensialitet: ontologisk Paulus (subjektet) kairos (åpenbaringens øyeblikk) parousia (Kristi gjenkomst) Terapeutisk nihilisme Radikal fenomenlogi? Værensforståelse = selvforståelse Husserl FAKTISK LIV 2

3 Grov skisse av eksistensialstrukturen hos Heidegger: Ludwig Binswanger ( ) Den første psykiateren som aktivt benyttet et rent fenomenologisk perspektiv i sitt arbeid Binswanger var personlig venn av så vel Freud, Husserl og Heidegger, og hans metode karakteriseres som en syntese av fenomenologi og psykoanalyse. På et mer personlig plan, opprettholdt Binswanger et nært, vennskapelig forhold til Freud gjennom hele sin karriere. Dette er i seg selv bemerkelsesverdig, i og med at de to ikke kunne se øye til øye angående dype, filosofiske anliggender. Binswanger gikk faktisk så langt som til å hevde at Husserls teori om bevissthet kunne erstatte den somatiske teorien som grunnlag for klinisk psykiatri. Dette er en sterk påstand, som, hvis den ble tatt på alvor, kanskje ville kunne medføre en radikal omvending av hele psykiatrifeltet. I hvilken grad bidro så Binswanger selv til en slik nyorientering? Eksistensialanalyse Skisse av eksistensialstrukturen i Zein und Seit: Væren-i- verden Hvem Væren- i -som sådan Slik Binswanger så det, måtte fenomenologien lære fra psykoanalysen at det menneskelige subjektet teoretisk kan sies å ha en naturlig funksjonsmåte og at dets psyke er bestemt organisatorisk gjennom driftsorganiseringen Men gjennom sin egen metode, eksistensialanalysen, ville Binswanger demonstrere at mennesket er mer enn dette: Freuds psykoanalyse var preget av et manglende forklaringspotensiale innen regionen av den eksistensielle frihetens domene, grunnet det han oppfattet som et sterkt naturalistisk innslag i psykoanalysen. Metoden er grunnet i en fenomenologsk antropologi og har til hensikt å kombinere psykoanalysens dynamiske innstilling med fenomenologiens beskrivelser av privat erfaring. Men hva er eksistensialanalyse? La oss se til Heideggers begrep om eksistensialer alle eksistensialer er like-opprinnelige Viktig å innse forskjellen mellom det ontologiske (Væren) og det ontiske (værender) Diskursivitet Verktøy Subjektet Logos For hånden-væren: Et Selv; Forståelse Å-være-involvert Udifferensiert, Situerthet Verden: Mannet Stemning Totalitet av involverthet Offentlig praksis (betydning) Dasein i sin hverdagslighet : besørgelse Omsorgsstrukturen ( avslørthet ) Faktisitet Eksisterende Eksistens Kastethet Fall Utkast Daseins være-mening: temporalitet: Daseins temporalitetsstruktur Fortid: å-ha-vært: Nåtid: væren-ved: Fremtid: å-være-til-(døden): Arv: gjenhenting Synstid: hjemme/borte Skjebne: trosoppfatning Tradisjon: erindring Presentifikasjon: nær/fjern Repetisjon: fore-stilling Gjenholdelse: (av Selv) Vurdering: over-/til-givelse Av-ventning: tenkning 3

4 Hvilke er psykologiens mulighetsbetingelser? Terapeutisk nihilisme i tilfellet Ellen West? Man må forsøke å tenke på en grunnleggende måte og stille de i denne sammenhengen avgjørende spørsmålene: hvilke er betingelsene som gjør en teoretisk psykologi mulig?, hvordan går den frem?, hvordan er dens begrepsstruktur og dens forklaringspotensiale?[1] Den allmenne psykologien utgjør dermed et felt innen psykologiens metodologiske område, nærmere bestemt som tilhørende dens logiske fundament. Den tradisjonelle psykiatrien hadde i følge Binswanger nærmet seg sitt temafelt det levende sjelesyke mennesket via en rekke teoretiske omveier. Slik Binswanger nå så det, var det Husserls fenomenologi som representerte den mest tilfredsstillende løsningen på psykiatriens grunnlagsproblemer. [1] Binswanger, Ludwig, Einführung in die Probleme der Allgemeinen Psychologie, (heretter EPAP), (E. J. Bonset Amsterdam, 1922, 1965)., EPAP, s., 5. I lys av det faktum at det Daseinsgestalt, som vi her tilgir navnet Ellen West, avslutter sin eksistens, så må den eksistensiale analysen mer enn noensinne tidligere, tilbakeholde enhver dom basert på et hvert standpunkt eller synspunkt, enten religiøse, psykiatrisk-medisinske eller psykoanalytiske interpretasjoner, basert på motiver. Men også livsaristokratiet holdt av den sunne fornuft, som medfølende ser ned på med ynk eller skrekk til hvem døden skjer, og særlig i forhold til den som tilveiebringer sin egen død, er ikke et kriterium her. Fra den eksistensiale analysens standpunkt var Ellen West s selvmord en tilfeldig handling like mye som en nødvendig hendelse. Begge utsagn er grunnet i det faktum at eksistensen i tilfellet Ellen West hadde blitt moden for sin død, med andre ord; at døden, denne døden, var den nødvendige oppfyllelsen av livsmeningen i denne eksistensen. Dette kan demonstreres ved eksistensialanalyse, men konkluderende bevis krever en innsikt i den typen av temporalitet denne eksistensen hadde avfødt. [1] [1] Gjengivelse av momenter i psykehistorien Der Fall Ellen West, Zweite Studie, i Ludwig Binswanger, Schizophrenie, (Neske Verlag Günter Neske, 1957), s , ss., , Der Tod, s., 116 og 119. Mitt innskudd. Lengsel på pasientens vegne? Motivert ut fra sin kjærlighetens fenomenologi, ble Binswanger på en måte drevet av en lengsel på Ellen Wests vegne, om å forløse denne lidende unge kvinnen fra hennes lidelse, og den eneste måten dette kunne realiseres på, var altså ved å tillate henne å søke radikalt hinsides et hvert positivt gitt område hun måtte åpne seg for døden som mulighetsbetingelse for et meningsfullt liv. Binswanger mente at han på denne måten realiserte et dypt fenomenologisk poeng, ved at han ikke søkte sitt svar i det værende, men ved at han faktisk sluttet å etterspørre en konkret grunn for sin pasients lidelse. En annen måte å formulere dette på, kan da være å si at han ville til-intet-gjøre grunnlaget for hennes lidelser. Men Binswanger mente jo at psykopatologi skyldtes forskyvning i sosiale felter? Hva med pasientens nære i hvilken grad skal deres med-lidelse telle? Grense for anerkjennelse av skjebnetvang? I det minste fra et psykoanalytisk motivert standpunkt, vil det kunne virke som om pasientens karakter har drevet ham eller henne inn i en bestemt livsbane, det var jo dette Freud kalte driftsskjebnen. Den fenomenologiske analysen av å-måtte-la seg- drive, som Binswanger heller ville si, vil kanskje kunne fremvise at pasientens bevissthet har båret i seg en latens (en potensialitet) til å erfare situasjoner på en bestemt måte. Resultatet av dette kan ha vært at pasienten har følt seg drevet til å bryte opp, til å forlate sitt hjem, sin familie, sine venner og kanskje også sitt Selv til fordel for en rent imaginær objektivitet. Forstegetheten vil slik sett melde seg gradvis og kanskje ikke-erkjent for pasientens bevissthet. Ut fra den erkjennelsen som ligger en slik formal kunnskap, kan den fenomenologisk motiverte psykiateren dermed også kunne anerkjenne de anstrengelsene pasienten har gjort for å oppnå sin (nåværende) tilstand. Men hva med pasienter som har begått det man gjerne vil kunne kalle grusomheter (Viggo Kristiansen etc.)? 4

5 Avslutning: Lidelsen begraver Selvet i fruktesløshet, mer katastrofalt enn tidligere; ekstravagant idealisering. Subjektet stående midt i mellom to livsverdensmessige sfærer, en rent privat sfære og en mer kommunal Å slippe tak i idealet gir ny følelse av ontologisk usikkerhet, idealet har preg av stabilitet og subjektet kan ikke opp-gi det. Subjektet finner ikke ro på noen av sidene og vil veksle mellom dem og derfor fremstår det som splittet eller om man vil; som schizo-frent mot psykose Den lidende av-kontekstualisert: vil miste styringen av seg selv, og vil skli ut mot tvangsmessig avhengighet (av idealet). Som en u-ekte erstatning av naturlig frihet og viljesfrihet, konstrueres ny og ofte essisensielt avvikende, men autonom Selv-het Psykotisk identitet oppstår ikke fra magiske symboliseringer fra det ubevisste, som hos Freud, men fra dypt ønske om å gjenfinne veien mot hjemlig konsistens: den normale verdensfremtredelsen. Den schizofrenes sterke trang til handling skiller seg derfor bare fra den normales i en gradsforskjell det patologisk normative kontinuum 5