Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Formannskapssal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Svein O. Leiros leder (s.) Greta Larsen (s.) sekretær e.f. 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 6/19 Program og saksdokumenter REPRESENTANTSKAPSMØTE REGIONRÅDET /850 RS 7/19 Saksdokumenter møte i regionrådet /850 RS 8/19 RS 9/19 Ettersending - Saksdokumenter møte i regionrådet Melding om vedtak i sak 19/36 - stedsnavn i Olderdalsområdet 2015/ /74 PS 29/19 Delegerte saker Formannskap april-mai /30 PS 30/19 Søknad om støtte til busstur /10 PS 31/19 Søknad om støtte til Lyngenfjord Skyrunforespørsel om inngåelse av sponsoravtale 2015/359 PS 32/19 Utlegging av flytebrygge Løkvoll fiskerihavn 2015/358 PS 33/19 PS 34/19 Klage på avslag på byggesøknad på gnr 35, bnr 139 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan "Myra" 2019/ /42 2

3 Fra: Berit Fjellberg Sendt: Til: Anne-Marie Gaino; Bjørn Ellefsæter; Cissel Samuelsen; Einar Pedersen; Stig Aspås Kjærvik; Trond-Roger Larsen; Kvænangen Postmottak; Post Kafjord; Lyngen kommune Nordreisa Kommune; Post Skjervoy; Post Storfjord; Eirik Losnegaard Mevik; Knut Jentoft; Svein Oddvar Leiros; Ørjan Albrigtsen; Øyvind Evanger; Hanne Braathen; Irene Toresen; Line van Gemert; Ludvig Rognli; Olaug Bergset; Ronald Jenssen Kopi: Klara Steinnes; Greta Larsen; Mattis Bårnes; Ellinor Evensen Emne: Program og saksdokumenter REPRESENTANTSKAPSMØTE REGIONRÅDET Vedlegg: Årsrapport NTRR 2018.pdf;Repskap saksliste og saksutredning doc;Totalregnskap 2018 signert.pdf;nord Troms Regionråd Revisjonsberetning 2018.pdf;Årsberetning 2018 signert.pdf Til Representantskapet i Nord-Troms Regionråd DA (formannskapene i Nord-Troms) Regionrådet (ordførere), rådmenn og varaordførere i Nord-Troms Som orientering til vararepresentanter Det vises til tidligere innkalling til representantskapsmøte sendt ut Møtet avholdes: Tid: tirsdag 30. april 2019 kl Sted: Halti kulturscene, Storslett Vedlagt følger program og saksdokumenter til møtet. Til del II av møtet anbefales å lese følgende rapport utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark: Vel møtt! Hilsen BERIT FJELLBERG 3

4 DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web / 4

5 ÅRSRAPPORT

6 1. MÅLSETTING Nord-Troms Regionråd DA skal være et politisk og administrativt samarbeidsorgan som arbeider med saker av felles interesse mellom kommunene og fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Selskapets overordnede målsetting Nord-Troms Regionråd DA skal fungere som et samlende organ og jobbe aktivt for gode rammebetingelser for utviklingen av Nord-Troms. 2. ORGANISERING Selskapet ble stiftet 13. november 1997 og registrert i Foretaksregisteret 31. desember Eiere Kvænangen kommune Nordreisa kommune Kåfjord kommune Skjervøy kommune Storfjord kommune Lyngen kommune Ansvarsandelen er likt fordelt mellom eierkommunene med 1/6 hver. Organisasjonskart Representantskap 18 medlemmer Styret (ordførere) Rådmannsutvalget Daglig leder Prosjekter Nord-Troms Ungdomsråd/ RUST Nord-Troms Studiesenter I 2017 vedtok kommunestyrene ny selskapsavtale for Nord-Troms Regionråd DA som trådte i kraft i I den nye avtalen utøver deltakerne sin myndighet i selskapet gjennom representantskapsmøtet, som er Regionrådets øverste organ. I representantskapsmøtet møter formannskapene i deltakerkommunene. Hver kommune har fem stemmer i representantskapet. Forvalting av Regionrådet ligger til styret, som består av seks medlemmer (ordførerne) og seks varamedlemmer (varaordførerne). Styret betegnes som Regionrådet. Regionrådet har avholdt 11 møter i 2018 i tillegg til representantskapsmøtet 24. april. Regionrådsmøtene avholdes digitalt eller legges til andre møter/konferanser av politisk art. I tillegg er det årlige møter med rådmannsutvalg, ungdomssatsingen RUST og næringsutviklerne (NUNT). 2 6

7 Regionrådet har følgende sammensetning (p.v. i parentes) Svein O. Leiros (Kåfjord), styreleder (Ludvig Rognli) Ørjan Albrigtsen (Skjervøy), nestleder (Irene Toresen) Øyvind Evanger (Nordreisa), medlem (Olaug Bergset) Dan-Håvard Johansen (Lyngen), medlem (Line van Gemert) Knut Jentoft (Storfjord), medlem (Hanne Braathen) Eirik Losnegaard Mevik (Kvænangen), medlem (Ronald Jenssen) Rådmannsutvalget har vært ledet av Cissel Samuelsen. Utvalget har avholdt 12 møter i 2018: Anne-Marie Gaino (Nordreisa) Cissel Samuelsen (Skjervøy) Frank Pedersen/Bjørn Ellefsæther (Kvænangen) Leif Lintho/Stig Kjærvik (Lyngen) Einar Pedersen (Kåfjord) Trond-Roger Larsen (Storfjord) Regionrådet har også et arbeidsutvalg som forbereder møtene i rådet. Arbeidsutvalget består av rådsordfører, leder av rådmannsutvalget (RU), sekretær for RU og daglig leder. Det har vært fem møter i AU. 3. ANSATTE Sekretariatet/RUST Daglig leder er Berit Fjellberg. Lise Jakobsen er sekretær for rådmannsutvalget i 20 % stilling og regional ungdomskonsulent i 50 % stilling. I tillegg er Kaj Båtnes engasjert som regnskapsmedarbeider i 30 % stilling. Nord-Troms Studiesenter Kristin Vatnelid Johansen er leder og Daniel Johnsen er studieadministrator. Prosjektstillinger Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms er Troms fylkeskommunens satsing på Nord- Troms. Planen er realisert gjennom tre satsinger: Kompetanseløft, entreprenørskapssatsing og boligutvikling. Kompetanseløftet i Nord-Troms har hatt Jan F. Fjære i 50 % stilling som prosjektleder for strategisk kompetanseutvikling i bedrifter. Fjære sluttet etter eget ønske 31. oktober. Prosjektgjennomføringen utføres av ansatte ved Studiesenteret. Entreprenørskapssatsingen HoppIDÉ består av tre delprosjekter med egne prosjektledere i deltidsstillinger (Regionrådet er prosjekteier for grunnskole og unge gründere): o HoppIDÉ grunnskole, prosjektleder Tonny Mathiassen, Skjervøy vertskommune, kontorsted Kvænangen rådhus o HoppIDÉ videregående skole, prosjektleder Trude Indrebø, prosjekteier: Halti næringshage o HoppIDÉ unge gründere, prosjektleder Rune Steinsvik/Marius Johansen, Halti næringhage Boligsprosjektet er gjennomført og ble avsluttet i februar Storfjord har vært vertskommune og Torbjørn Tuoremaa har vært prosjektleder. 3 7

8 4. AKTIVITET I 2018 Samarbeidsområder 4.1 Politisk samarbeid 4.2 Rådmannsutvalget (administrativt samarbeid) 4.3 Ungdomssatsingen RUST 4.4 Nord-Troms Studiesenter 4.5 NUNT forum for næringsutviklere i Nord-Troms Prosjekter 4.6 Kompetanseløft Nord-Troms 4.7 Entreprenørskapssatsingen HoppIDÉ 4.8 Forskningsnode Nord-Troms 4.9 Mastergradsstipend Nord-Troms 4.10 Regional strategi for infrastruktur 4.11 «Drivkraft Nord-Troms» Dette er alle satsinger som er forankret i Regionrådets Styrings- og strategidokument for perioden Politisk samarbeid Drøfting av arbeidsformer for å styrke det politiske lederskapet og diskusjon om hvordan man kan komme i posisjon/være i forkant i de politiske prosessene har stått på agendaen i Regionrådet. Det har også vært diskutert hvordan man forankrer saker i kommunestyret i den enkelte kommune og hvordan man skaper legitimitet for arbeidet. Med bakgrunn i dette har kommunestyrene høsten 2017 vedtatt endringer i selskapsavtalen, der ordførerne utgjør Regionrådet og formannskapene utgjør representantskapet. Endringene er tilpasset forslaget til ny kommunelov, som vil gjelde fra neste valgperiode høsten I 2018 ble det utarbeidet en utvidet samarbeidsavtale som ble godkjent av alle kommunestyrene. Hensikten med avtalen er å trekke opp prinsipper for samarbeid og samhandling i Regionrådet og avklare grad av forpliktelse i samarbeidet og arbeidsmetoder. I tillegg skal avtalen definere hva partene skal samarbeide om. Her er hovedmomentene i avtalen: PRINSIPPER FOR SAMARBEID OG SAMHANDLING Samfunnsutvikling skal vektlegges. Vi skal bygge egen kompetanse/utvikle arbeidsplasser i regionen fremfor å shoppe tjenester utenfor regionen Samhandlingen skal bidra til å øke idérikdommen og gi gjensidig læring Sikre god politisk forankring gjennom involvering og deltakelse Bygge samarbeidet rundt sikre suksesser la stridsspørsmålene modnes Partene forplikter seg til å holde hverandre løpende orientert om samarbeidsplaner og faktiske samarbeid med kommuner utenfor Nord-Troms-samarbeidet Arbeide med både kortsiktige og langsiktige resultater for øye Markedsføring av resultater som regionale i felles fronting regional identitetsbygging Raushet for å se regionens beste Fleksible og distribuerte modeller skal ligge til grunn for samarbeidet HOVEDSAMARBEIDSOMRÅDER POLITISK SAMHANDLING Regionalt samarbeid på politisk nivå gjennom samskapt politikkutforming, prioritering av politikkområder og utviklingsområder, samt kommunestyrenes innflytelse på dette. INTERKOMMUNALT OPPGAVESAMARBEID Overordnet mål er å bidra aktivt til å utvikle kommunesektoren faglig og administrativt gjennom interkommunalt samarbeid. Prioritering av tiltak og etablere gode strukturer for gjennomføring. REGIONALT UTVIKLINGSARBEID Vi skal ha fokus på samfunnsutvikling i Nord-Troms, og særlig vektlegge bolyst, kompetanse og regional utvikling, med ungdom og kvinner som prioriterte målgrupper. 4 8

9 Det ble avholdt fellesmøte mellom gammel og nytt representantskap i I tillegg til ordinære årsmøtesaker, var følgende tema på dagsordenen: Regionreformen og oppgavemeldingen innledning ved fylkesråd Ivar B. Prestbakmo Politisk verksted: «Nord-Troms der kontraster møtes» innledning ved Roger Ingebrigtsen, daglig leder Agenda Nord-Norge. Mulighetsrommet for Nord-Troms i oppgavemeldingen hvordan nå fram med politisk budskap? Politiske møter, konferanser Møte med fylkesrådsleder Willy Ørnebakk i Tromsø Tema regionreformen og hvordan styrke rollen til regionrådene i framtiden (hvilke oppgaver skal løses, samfunnsutviklerrollen). Møte med UiT workshop Nord-Troms Studiesenter, Tromsø Fokus på framtidsmodellen Campus Nord-Troms. Møte med Tromsbenken i Oslo med tema godkjenning av scooterløyper, rovdyrproblematikk, Studiesenteret, samferdsel og oppgavemeldingen. Møte med Fylkesmannen i Troms, Nordreisa , med tema kommunedialog, satsinger i det nye «store nord». Dialogmøte med fylkesrådet i Troms, Nordreisa , med tema «Drivkraft Nord-Troms». Arbeidsmøte Troms fylkeskommune, Tromsø , med tema «Drivkraft Nord-Troms». Besøk av Sametingets nærings- og kulturkomite, Fokus på Sametingets næringsstrategier i sjøsamiske områder mulighetene for å få til en samarbeidsavtale mellom Sametinget og Regionrådet. Besøket var en oppfølging etter Regionrådets besøk på Sametinget i desember Møte med Stortingets transportkomité, Tromsø Fokus på rassikring på Arnøya. Sjømatkonferanse Skjervøy, Studenttreff og Arbeidslivsdagen UiT, Tromsø Innspillmøter infrastrukturprosjektet, sept./okt. formannskap og næringsliv. Dyrøyseminaret, september, fokus ungdom. Møte med Tromsbenken, Lyngen, Tema: Regionreformen og «Drivkraft Nord-Troms» Infrastruktur i et næringsperspektiv (samferdsel, digital infrastruktur, strømforsyning, tilrettelegging for reiseliv/næringsliv). Arena Nord-Troms og Visit Lyngenfjord deltok. KS høstkonferanse, Tromsø Besøk av plan- og økonomikomiteen ved Troms fylkeskommune, Nordreisa Tema: Oppgavemeldingen og eierskap. Møte med Nord-Troms videregående skole, Nordreisa Tema: IKT lærlingeløft. Møte med Troms fylkeskommune og RUST, Nordreisa Tema: Innspill til handlingsplan «Strategi for unge i Troms». Tromskonferansen, Tromsø Politiske uttalelser Uttalelse vedr. spilleavhengighet Uttalelse vedr. forslag til ny distriktsindeks til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring vedr. handlingsplan for fylkesveg i Troms Innspill til oppgavemeldingen fra Ekspertutvalget Regionreformen 5 9

10 Innspill til KVU (konseptvalgutredning) innfarter Tromsø Høringsinnspill handlingsplan for fylkesveg Ullsfjordforbindelsen Innspill til Statens vegvesen i anledning besøk fra Stortingets transportkomité Uttalelse vedr. forslag om endringer i energiloven 4-7 om krav om funksjonelt skille Høring vedr. leveringspliktige posttjenester Uttalelse vedr. undervisningsfartøy Uttalelse vedr. Distriktsmedisinsk senter (DMS) Nord-Troms Uttalelse vedr. beredskapen i luftambulansetjenesten Innspill til Helse Nord RHF vedr. anskaffelse av pasienttransport med drosje/turvogn Uttalelse vedr. etablering av nasjonalt kventeater i Nord-Troms Uttalelse vedr. endring i lovverk for drosjeløyver Uttalelse til statsbudsjettet vedr. finansiering av studiesenter Høring vedr. regional plan FV 91 Ullsfjordforbindelsen Uttalelse vedr. forslag til avvikling av kompetansenettverket KomUT Uttalelse vedr. rassikring av Singla Uttalelse vedr. flyavgiften Uttalelse vedr. ungdomsmedvirkning fra politisk fravær til godkjenning som samfunnsfag Vedtakssaker Regnskap 2017 og perioderegnskaper 2018 Budsjett 2019 Regionalt samarbeid Nord-Troms/ny organisering samhandling Styrets årsberetning og rapport 2017 Møteplan og årshjul 2019 Revisjon av saksordførerlisten Godkjenning av vedtekter for rådmannsutvalget i Nord-Troms Utvidet samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Troms Avtale mellom Tromsø Idrettslag og Nord-Troms Regionråd Samarbeid om arbeidsgiverkontroller Sluttrapport Boligprosjektet i Nord-Troms Strategi- og handlingsplan Sluttseminar Kompetanseløft Nord-Troms Havnesamarbeid felles prosjekt Regional strategi for infrastruktur i Nord-Troms, eget prosjekt (tema på flere møter) «Drivkraft Nord-Troms» (prosjekt for realisering av strategisk plan, tema i flere møter) Søknad om støtte til kunnskapskonkurransen «The World Scholar's Cup 2018» Samarbeid med Vest-Finnmark Regionråd om seminaret «Utfordringer og muligheter i fiskerihavnene ved en ansvarsoverføring til de nye regionene» Juniorlag «Team Nord-Troms» til Norway Cup 2018 Lyngshesten i Nord-Troms og Tromsøregionen identitetsbærer og berikelse Flyplassutvalg Sørkjosen Lufthavn Nord-Troms-konferansen 2019 Ny struktur for yrkesfagene i Troms Representasjon OSO (overordnet samarbeidsorgan for UNN og kommunene): Anne-Marie Gaino (Nordreisa), Cissel Samuelsen (Skjervøy) som vara. Rådmannsforum Troms-KS: leder av rådmannsutvalget deltar OSO barnevern: Einar Pedersen (Kåfjord) Halti nasjonalparksenter: Berit Fjellberg, styremedlem Representant til styringsgruppa for «Vekslingsmodellen ved Nord-Troms videregående skole»: Svein O. Leiros (Kåfjord) 6 Politisk og administrativ leder av regionrådet 10

11 Representant til ressursutvalg/styringsgruppe Nord-Troms Studiesenter: Øyvind Evanger (Nordreisa) med Svein O. Leiros (Kåfjord) som vararepresentant Representant til styringsgruppe Newtonrom: Knut Jentoft (Storfjord) Representanter regionutvalg Statskog: Knut Jentoft (Storfjord) og Øyvind Evanger (Nordreisa) 4.2 Rådmannsutvalget administrativt samarbeid Formål 1. a) Rådmannsutvalget i Nord-Troms reguleres av selskapsavtalen for Nord-Troms Regionråd 2 formål: «Nord-Troms Regionråd skal være et politisk og administrativt samarbeidsorgan som arbeider med saker av felles interesse mellom kommunene og som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng.» b) Rådmannsutvalget i Nord-Troms er et rådgivende organ for Nord-Troms Regionråd (NTRR). Regionrådet og RU har 2 fellesmøter pr. år. Regionrådet kan ved behov bestille utredningsarbeid fra RU. Utvalget medvirker i behandlingen av aktuelle administrative og faglige saker. 2. Rådmannsutvalget består av rådmenn/administrasjonssjefer i Nord-Troms-kommunene. Utvalget skal fremme samarbeidet mellom kommunene i regionen. 3. Rådmannsutvalget har som overordnet oppgave å bidra aktivt til å utvikle kommunene faglig og administrativt. Rådmannsutvalget består av leder, nestleder og fire medlemmer. Utvalget skal ha en fast administrativ ressurs. Rådmannsutvalget vedtok høsten 2018 Strategi og handlingsplan Kompetanseområder RU som påfyllsarena for lederskap påfyll i jobben RU som administrativ ansvarlig for kommunenes samarbeidstiltak, for eksempel etter Vertskommunemodellen Prioriterte tema for Lederutvikling felles ledersamling med fokus på internkontroll (1. halvår 2019) Digitalisering Personalledelse rekruttering Oversikt samarbeid per 2018 SAMARBEID Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Andre Nord-Troms Regionråd Oppvekstnettverket Innkjøpsfunksjonen Barnevern Barnehagetilsyn X X X O O O PPT X X O O O X Balsfjord DMS O O O O Fødestue, jordmortjeneste O O O O Legevaktsentral, Nødnett O O Brann og feiing O O O O Skogbrukssjef O O O O Veterinærtjeneste og -vakt X X O O O O IKT-samarbeid O O O O O FAGNETTVERK Biblioteksamarbeid Ledernettverk helse Samarbeidsfora rus KJØP AV TJENESTER NT skadefellingslag Krisesenter Arbeidsgiverkontroller PROSJEKTER (RU) Barnevern 7 11

12 Velferdsteknologi Digitalisering RETTSUBJ. TILSKUDD Nord-Troms friluftsråd O O O O Ishavskysten friluftsråd X X X BKT Halti kvenkultursenter Nord-Troms museum 4.3 Ungdomssatsingen RUST Visjon Vi skal vinne kampen om ungdom på hjemmebane! Mål RUST skal jobbe for et bedre arbeids-, bo- og aktivitetstilbud for ungdom i Nord-Troms. RUST skal være en kanal for økt ungdomsmedvirkning. RUST skal stimulere til gode opplevelser i regionen. RUST skal legge til rette for at ungdom skal utvikle seg positivt i regionen. Organisering Regional ungdomskonsulent: Lise Jakobsen Saksordfører: Eirik Losnegaard Mevik Nord-Troms Ungdomsråd Kvænangen: Mia Johnsen og Adelen Henriksen Nordreisa: Anna Elisa Lund Henriksen (leder) og Ramona S. Thomassen, vara: Mathilde Eriksen og Oda Birkelund Skjervøy: Vilde Marie Røsnes Karlsen (nestleder) og Siril Jørgensen, vara: Nora Karlstrøm Kåfjord: Runar Monsen og Tony Cock, vara: Oliver Løvli Storfjord: Anja Rognli og Henning Elverum, vara: Sivert Østeggen Lyngen: Erlend August Gamst og Benjamin Johansen, vara: Marie Solheim Jensen og Ingvild Ringbakken Fagrådet Marit Boberg (Kvænangen), Silje Båtnes (Nordreisa), Eldbjørg Ringsby og Eirik Hasselberg (Skjervøy), Elisabeth Guldbrandsen, Ellen Lindvall og Kjersti Rennestraum (Kåfjord), Jill Fagerli (Storfjord), Kåre Bjørnar Olsen (Lyngen) Aktiviteter i februar: Møte i RUST, Kåfjord Valg av leder og nestleder, fordeling av saksområder, årsrapport 2017, årshjul og tiltak 2018, politisk rådgiver for ungdomsråd, regionreformen, søknad til Prøv sjøl-fondet, søknad om støtte til arrangement fra Lyngen ungdomsråd, 9. februar: Fagrådets dag, Kåfjord, prosessleder: Lisbeth Holm, Holm rådgivning Ungdomssatsing i 20 år historisk tilbakeblikk, RUST status og potensial og fagrådets rolle i dag, framtidsperspektiv: Hvordan man kan ta ut potensialet, satsing og prioritering. 8 12

13 20. februar: Yrkes- og utdanningsmesse Målgruppe: 10.-klassinger og vg1-elever, promo av Prøv sjølfondet 22. februar: Idédugnad for Forskningsdagene mars: Møte i RUST, Nordreisa Bruk av penger fra Næringsprisen 2017, Prøv sjøl-fondet: evaluering og sommerjobbkampanje, strategi for unge i Troms, ny logo laget av Brekmoe AS, søknader til Prøv sjølfondet, rullering av leder og nestleder i fagrådet, oppsummering og satsingsområder fra Fagrådets dag 7. mai: Fellesmøte RUST og Regionrådet, Skjervøy Næringsprisen 2017: Seminar om ungdom og sted, politisk rådgiver for ungdomsråd, søknad om støtte til arrangement fra Storfjord og Skjervøy ungdomsråd, fagrådet på RUSTkonferansen 2018, besøk på Newton Nord-Troms og Lerøy Aurora visningssenter sammen med NUNT og Regionrådet Prøv sjøl-fondets sommerjobbkampanje rettet mot målgruppen ungdom år Lansering av film laget av Madelen S. Sjøblom, egen logo for fondet, markedsføring på skolene, Facebook og Instagram 15. juni: Forskningsdagene camp, Halti næringshage Info om RUST og Prøv sjøl-fondet til elever 4. juli: RUST presentert for fylkesråd for kultur og næring 11. september: Sjømat Nord-Troms på Skjervøy 17. september: Dyrøyseminaret 2018 Rådsordfører Svein Leiros presenterte RUST 3. oktober: HoppIDÉ Lyn Camp 2018 på Nord-Troms videregående, skolested Skjervøy Ramona S. Thomassen og Lise Jakobsen deltok i jury, informasjon om Prøv sjøl-fondet for kommende ungdomsbedrifter 9. oktober: RUST-møte i Nordreisa Prøv sjøl-fondet status og nye søknader, valg av AU til RUST-konferansen og ordførertur, «Drivkraft Nord-Troms», ny struktur på videregående opplæring i Troms, bok- og kulturbussen i Nord-Troms, strategi for unge i Troms 15. oktober: Arbeidsgruppemøte RUST-konferansen oktober: RUST-konferansen Dag 1: Workshop Stedsutvikling med NODA Dag 2: Skolering av ungdomsråd 1. november: Møte i styringsgruppa HoppIDÉ del B 21. november: Møte om IKT-fag på Nord-Troms videregående, skolested Nordreisa november: Ordførertur og fellesmøte i Nordreisa ActionBound, kickboxing og biljard, Prøv sjøl-fondet nye søknader fra ungdomsbedrifter, ny struktur for yrkesfag i Troms, fra politisk fravær til godkjenning som samfunnsfag, strategi for unge i Troms innspill til handlingsplan Tildelinger Prøv sjøl-fondet Fredrik Hansen, arrangement StorslettLAN: ,- Christer Vangen, dronefilm: 1000,- Karoline Olaussen, etablering av klesmerke: 3000,- Vilma Johansson, fotokurs: 1000,- Oskar E. Johansen, geitekillinger: 5000,- Ferskfisk UB: 5000,- Vilde K. Johansson, livredningskurs: 1000,- UB Fiskehandel: 3000,- Christopher Lilleng Davidsen, fiskebåt: 5000,- Arctic Culture UB: 2000,- Charlotte Holmgren, seminar om kroppspress: ,- Handcraft UB: 1000,- 9 13

14 4.4 Nord-Troms Studiesenter Mål Styrke samfunns- og næringsutviklingen i regionen ved å gi utdanningstilbud som kan bidra til å rekruttere, videreutvikle og beholde kompetent arbeidskraft. Nord-Troms Studiesenter (NTSS) er en kompetanseinfrastruktur for de seks Nord-Troms-kommunene og har som hovedoppgave å legge til rette for høyere utdanning i regionen gjennom å gi fleksible tilbud. NTSS har en aktiv samarbeidsavtale med UiT Norges arktiske universitet, og driver i tillegg utdanningsvirksomhet på flere nivåer, formelle og uformelle, basert på kunnskapsbehov som kreves for å utvikle regionen. NTSS har prioritert sin aktivitet iht. føringene i strategisk plan Prosjektet Kompetanseløft i Nord-Troms har vært med på å skape sterkere fokus på kompetanse som et av virkemidlene til å videreutvikle næringsliv og offentlig virksomhet, som får tilgang til kompetent arbeidskraft og kan bruke infrastrukturen som bygges opp for utvikling av eget personale. Organisering Nord-Troms Studiesenter er organisert som en avdeling under Nord-Troms Regionråd, med ressursgruppe som også fungerer som styringsgruppe i prosjektet. Gruppen består av representanter fra UiT, Troms fylkeskommune, næringsliv, kommuner, videregående skole og studiebibliotekene. Drift Nord-Troms Studiesenter deltar på ulike arenaer for å fremme utdanning som tema og bidra til at kompetanse settes på dagsordenen. Studier, kurs og aktiviteter To kull på desentralisert sykepleierutdanning 2015-kullet ble ferdige i desember 2018 To kull på lærerutdanning 1 7 og 5 10 med nettsamlinger på Storslett 23 studenter på BED-fag Planlagte og gjennomførte kurs: o Workshop: Konkurransekraft og lønnsomhet, 9 bedrifter og 14 deltakere o Prosjektlederkompetanse for kommunene: Byggejus, 20 deltakere o Prosjektlederkompetanse: Offentlige anskaffelser, 20 deltakere o Prosjektlederkompetanse: Lederskap i prosjekter, 27 deltakere o Lag film med mobilen, 11 deltakere o Styrearbeid, 19 deltakere o Bygg og anlegg, 18 deltakere Ferdige sykepleiere i Nord-Troms, kull 2015 Møte om næring i nord med statsministeren 16. mars i Alta 10 14

15 Avholdt eksamener: 23 personer har tatt til sammen 50 eksamener Deltatt på evalueringsmøter med ulike institutter ved UiT for å bedre tilbudet for våre studenter Deltatt i statsministerens toppmøte om næring i nord 16. mars ved UiT campus Alta Deltatt i utvalg for utdanningssamarbeid mellom arbeidsliv og UiT Deltatt i prosjekt Arbeidsplassbasert lærerutdanning v/uit campus Alta Fulgt opp mastergradsstipend for Nord-Troms Forhandlet fram avtale om praksiskoordinator for Helsefakultetet ved UiT for to nye år Jobbet med strategier for NTSS fra 2019, blant annet workshop med UiT i februar og videre med forprosjekt til campus Nord-Troms Systematisert NTSS digitale arkiv og statistikker, har ført til at det er lettere å raskt finne fram det vi trenger Statistikk studier og kurs 2018 Antall Antall studenter/deltakere Antall studiepoeng Studier Eksamener 13 58* Kurs * Vi arrangerer ikke eksamen for desentralisert sykepleie (DSU), og lærerutdanningen hadde kun muntlig eksamen. Vedtak i Nord-Troms Regionråd vedr. Nord-Troms Studiesenter Regionrådet Sak 32/18 Strategi og handlingsplan (bl.a. om campus Nord-Troms) Sak 38/18 Strategi og handlingsplan «Drivkraft Nord-Troms» søknad om midler Sak 57/18 Uttalelse til utdannings- og forskningskomiteen statsbudsjettet 2019 Rådmannsutvalget Sak 38/18 Sak 37 og 44/18 Sak 51/18 Sak 52/18 Sak 53/18 Sak 71 og 75/18 Sak 74, 80 og 88/18 Kompetanseplan for Nord-Troms. Prioritering av områder i det videre arbeid i Kompetanseløft kommuner Samarbeid om kommunepsykolog Arbeidslivsdagen arena for rekruttering Kompetanseplan for Nord-Troms Studiebibliotekene oppfølging av samarbeidsavtale IT-problemer knyttet til fagsystemer i helse- og omsorgssektoren Interkommunal lederutvikling 4.5 NUNT forum for næringsutviklere Nord-Troms Næringsutvalget i Nord-Troms (NUNT) ble opprettet høsten 2014, og er et underutvalg av Nord- Troms Regionråd som består av en næringsmedarbeider fra hver kommune. Silja Karlsen er leder og Jens Kristian Nilsen er nestleder. NUNT skal arbeide med utviklingsarbeid på regionalt nivå, og ivareta eiernes interesser med blant annet samordnet strategisk næringsplanlegging. Utvalget skal være regionens verktøy i utviklingsarbeid, og skal fremme Nord-Troms Regionråd sine satsinger på næringsutvikling. NUNT har valgt å prioritere entreprenørskapssatsingen HoppIDÉ som et av satsingsområdene i Prosjekter Prosjektene som inngår i Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms har også i 2018 vært blant de store oppgavene vi har jobbet med er det siste prosjektåret, men alle prosjektene med unntak av Boligprosjektet har søkt om forlengelse utover Boligprosjektet ble avsluttet i februar. Det foreligger egen sluttrapport fra dette prosjektet. De andre prosjektene er gjort rede for i kapittel 4.6 og 4.7. Den nye satsingen «Drivkraft Nord-Troms » bygger på satsingene i Nærings- og utviklingsplanen

16 4.6 Kompetanseløft Nord-Troms Utviklingsprogrammet I løpet av prosjektperioden er det gjennomført tre utviklingsprogram rettet mot utvikling av kompetanse i kommunesektoren, næringslivet og NTSS. Prosjektet forlenges ut april Strategisk kompetanseutvikling i kommunene Satsingsområde helse Rekrutterings- og kompetanseplan , helse- og omsorgsområdet i Nord-Troms NTSS er koordinator for regionalt nettverk for helse- og omsorgslederne. Fellesmøte ledernettverk helse og rådmannsutvalget 19. april. Gjennomgang og oppfølging av tiltaksdelen i kompetanseplanen. Samarbeidet med avdelinger i hele regionen for å skaffe praksisplasser for studenter innen fysioterapi, ergoterapi, vernepleie, sykepleie, psykologi og helsesøster. Forberedende arbeid med temadag 26. februar 2019: Trusler og vold på arbeidsplassen. Fått bekreftet tilbud om samlingsbasert helsesøsterutdanning ved UiT campus Alta i Satsingsområde oppvekst Alle kommunene har økt andelen lærere som får mulighet til videreutdanning gjennom den sentrale ordningen. Oppstart av samlingsbasert lærerutdanning master 1 7 og 5 10 høsten NTSS har hatt jevn kontakt med utdanningen dette studieåret og evalueringsmøter i januar og juni. Gjennomførte infomøte om lærerutdanning master 1 7 og 5 10 før søknadsfrist 15. april. Studieåret 2018/2019 har vi 11 lærerstudenter fordelt på to kull. Møte med praksisskole på Storslett og UiT om avvikling av praksis. Fellesmøte oppvekstledernettverket og rådmannsutvalget 27. november. HR-nettverk og interkommunal lederutvikling HR-nettverk starter opp i januar En deltaker er valgt fra hver kommune. NTSS er koordinator. Planlagt interkommunal lederutvikling april og september Prioriterte tema: Internkontroll og arbeidsgivers styringsrett. Strategisk kompetanseutvikling i bedrifter Rapport og økonomiavslutning i forbindelse med Nord-Troms-konferansen Workshop: Konkurransekraft og lønnsomhet for ni bedrifter, med individuell rådgivning delvis i forkant og delvis etter. Opptak av opplegget gjør at det også kan benyttes på et senere tidspunkt. Planlagt, rekruttert deltakere og gjennomført kursene Lag film med mobilen, Grunnleggende styrekurs og Utfordringer som underentreprenør (bygg og anlegg). Utlyst internship for North Experience ga ni søkere. En student fra UiT ble rekruttert til jobb i bedriften etter endt studie. Planlagt, rekruttert deltakere og gjennomført flere kurs i kursrekke i prosjektlederkompetanse for kommunene. Utviklet ny versjon av lokalkunnskapskurset som et helårlig tilbud. Årshjul med ulike aktiviteter som skiftes ut fra år til år

17 Fellesområdet Motor Megler Møteplass Oppfølging av samarbeidsavtaler med UiT og evalueringsmøter med lærerutdanning, sykepleierutdanning og Handelshøgskolen for å forbedre studietilbudet lokalt. Holdt innlegg om studiebibliotek på kulturkonferansen Folkebibliotek som tilrettelegger for læring 21. mars i Tromsø. Deltakelse på Peter F. Hjort-seminaret, KS vårkonferanse i Tromsø, næringsmøte i Alta og kulturkonferansen har ført til utvidet nettverk av kontakter og oppdatering på aktuelle problemstillinger og løsninger. Deltatt med stand på Yrkes- og utdanningsmessa ved Nord-Troms videregående skole i februar, distribuert informasjon om våre tilbud og muligheter for utdanning i regionen. Vi har fortsatt ikke fått på plass god nok løsning for tilgang til studentoversikt og arrangering av eksamen. Dette tas jevnlig opp med UiT, senest i møte 8. november. Deltatt på oppstartseminar Folkebiblioteket som kunnskapsaktør i Tromsø 24. mai. Studiebibliotekene har servet mer enn 100 Nord-Troms-studenter i Som ledd i oppfølging av studiebibliotekene og avtalen med kommunene, har vi deltatt på regionale bibliotekmøter, besøkt hvert av studiebibliotekene og fulgt opp saker fra disse møtene. Videre må det jobbes mer med samarbeidet/avtalen mellom Universitetsbiblioteket og folkebibliotekene i Nord-Troms. Deltatt på kurset Lederskap i prosjekter. Samarbeidet med NTRR om søknad vedr. «Drivkraft Nord-Troms» (campus Nord-Troms). Deltatt på Arbeidslivsdagen ved UiT i september. I høstsemesteret tok begge ansatte studieemnet Prosjektstyring ved UiT. Planlagt og gjennomført besøk fra Senter for karriere og arbeidsliv ved UiT med et bredt program om og med samarbeidsmiljøet ved Halti. Deltatt i utvalg ved UiT om utdanningssamarbeid fokus på praksis i utdanningene. Meklet fram og endelig fått bekreftet oppstart av årsstudium idrett i Nordreisa høsten Kurs i prosjektlederkompetanse Lokalkunnskap Holmenes i Kåfjord 13 17

18 4.7 Entreprenørskapssatsingen HoppIDÉ HoppIDÉ, del A (grunnskole) Rapport fra prosjektleder Tonny Mathiassen 2018 var egentlig siste året for hoppidé Grunnskolen. Året har blitt brukt på å forankre program inn i hver enkelt skole og samtidig gi dem erfaring i gjennomføring av disse. I første og andre kvartal ble det gjennomført opplæring for alle ordførere og næringskonsulenter i programmet «Vårt lokalsamfunn», slik at de kan fungere som eksterne veiledere i skolene i sin kommune. Det ble gjennomført flere kurs og programmer på våren. Spesielt ønsker vi å trekke fram programmet «SMART», som ble gjennomført i samarbeid med Avfallsservice på Skibotn skole. Elevene jobbet av og på i fem uker med programmet, før de igjen fikk besøk av Avfallsservice som vurderte arbeidet og løsningene de kom fram til. Både programmet, gjennomføringen og løsningene var en stor suksess. Høsten har vært svært hektisk med mange store arrangementer og en del endringer i programmer og fokusområder fra vår samarbeidspartner Ungt Entreprenørskap. Først ble det arrangert en av de største innovasjonscampene noensinne i Troms på Storslett i september, med over 300 elever pluss representanter fra næringslivet. Mye av september og oktober ble brukt til å sette seg inn i og utforme/tilpasse det nye undervisningskonseptet «Prosjektuke», utviklet i samarbeid med Kavlifondet og Ungt Entreprenørskap. Eidebakken skole skulle være pilotskole, men måtte trekke seg pga. interne forhold. Kvænangen barne- og ungdomsskole gjennomførte en pilot av dette prosjektet i en uke i november. Dette er første gang en slik prosjektuke er gjennomført for alle trinn ved en 1 10-skole noen gang i Norge. I tillegg til dette ble det også arrangert en innovasjonscamp for Kåfjord og Storfjord i Manndalen i november

19 Vi ser at prosjektet ennå ikke er godt nok forankret i den enkelte skole og kommune, og har jobbet for en forlengelse av prosjektet for å kunne gjøre denne jobben. Samtidig ser vi et behov fra skolene om tilstedeværelse og hjelp til gjennomføring av programmene. Prosjektet har fått innvilget forlengelse av prosjektperioden fra planlagt slutt 15. november 2018 til 31. august I den resterende perioden er det planlagt å jobbe med hver enkelt skole og kommune for at de skal bli kjent med hva som kommer til å kreves av dem, i tillegg til at det skal jobbes med en ny toårig prosjektplan for en videreføring av entreprenørskapsarbeid i grunnskolen. HoppIDÉ, del B (videregående skole) Rapport fra Trude Indrebø, prosjektleder Halti næringshage AS 2018 har vært et godt år i prosjektet ikke friksjonsfritt, og slik blir det med en rekke ungdommer, lærere, næringsaktører, kommuner og engasjerte næringshagemedarbeidere involvert. Prosjektet avsluttes i utgangspunktet 31. desember 2018, men per medio desember 2018 søkes det om forlenging fra Troms fylkeskommune og Blåfondet med et halvt år for å kunne jobbe ut skoleåret 2018/2019. Det er også nødvendig å jobbe fram en klarere samhandlingsmodell for arbeidet etter prosjektperioden startet med skolemesterskap for ungdomsbedrifter, arrangert på Gammen varehus. Ungdomsbedriftene la mye arbeid ned i dette og fikk god uttelling i form av salg fra sine stands, promotering av bedriften og grundige tilbakemeldinger fra jury. Butikkene på Gammen varehus var veldig begeistret for og delaktige i gjennomføringen, og ønsker seg et årlig event. I februar hadde Halti næringshage ansvar for en stor yrkes- og utdanningsmesse. Entreprenørskapselever gjorde betalte oppdrag i gjennomføringen, og hadde samtidig stand på messa og fikk mye erfaring med å jobbe med større arrangementer. I april var det innovasjonscamp på Nord-Troms videregående skole, skolested Skjervøy, og flere elever/bedrifter gikk videre til fylkesmesterskapet. Disse hadde en arbeidsøkt med Halti næringshage for å jobbe med idéutvikling, innhold og presentasjon. De hevdet seg svært godt i fylkeskonkurransen (Nordland, Troms og Finnmark). I juni var det klart for plancamp med lærere og elever, der formålet var å inngå avtaler om samarbeid om ulike events under Forskningsdagene. Det ble skrevet kontrakt for fire ulike arrangementer, og disse ble gjennomført med god suksess (og med mange diskusjoner underveis) i september. Lyncampen i oktober hadde vi på Nord-Troms videregående skole, skolested Skjervøy, med fokus på blå fag. Med svært gode veiledere, et godt samarbeid med RUST og Ungt Entreprenørskap og en litt ny vri på gjennomføringen, ble det en utbytterik dag. I tillegg til events har det vært pitching og kurs for og med elevgrupper med utgangspunkt i deres forretningsideer. Det er en hensiktsmessig arbeidsform der vi har brukt best tilgjengelig kompetanse. Nordkjosbotn videregående skole har ikke hatt kapasitet til å følge satsingen siste år. Det er synd, men har sin forklaring i reduksjon og utskifting i ledelsesteamet. Det tar tid å forankre en satsing som HoppIDÉ, og det forutsetter bl.a. engasjement fra mange involverte lærere. Engasjementet har variert noe ut fra kapasitet, kompetanse og interesse naturlig nok. Vi har imidlertid nå en flott gruppe med lærere som gjør en fantastisk jobb med sine elever og en skoleledelse som prioriterer entreprenørskap. For å sikre solid lokal/regional forankring videre, er 15 19

20 samarbeidet med RUST gull verdt. RUST er en av suksessfaktorene inn i satsingen. De har nærhet til ungdom og er godt forankret i alle kommuner. Samarbeid om konkrete aktiviteter har gitt resultater i 2018 ingen er god alene! HoppIDÉ, del C (unge gründere) Rapport fra Marius Johansen, prosjektleder Halti næringshage AS Prosjektet eies av Nord-Troms Regionråd og finansieres av Troms fylkeskommune og Nord-Tromskommunene Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Prosjektet går over tre prosjektår, og skal bidra til å utvikle en infrastruktur som i større grad enn tidligere følger gründere tettere over en tidsperiode med konkrete tiltak som videreutvikling av forretningsmodell, investorpresentasjoner, events, nettverk, søknadsbistand, erfaringsutveksling mv. Prosjektperiode Prosjektår 1: Fra til Prosjektår 2: Fra til Prosjektår 3: Fra til Prosjektets målhierarki Hovedmål Økt etablering og utvikling av en pilotmodell for distrikter med opplæring og oppfølging som involverer hele hjelpeapparatet. Delmål 1 Etablereropplæring Utvikle et tilpasset gründeropplegg som integrerer bruk av ny teknologi og kompetanseheving for etablerere basert på eksisterende verktøy. Delmål 2 Etablereroppfølging Utvikle metodikk og avtaler som ivaretar tettere oppfølging av gründere over tid (fra idé til veletablert bedrift) og skape en gründerkultur. Delmål 3 Tilrettelegging Strukturere «hjelpeapparatet» i regionen for optimal samhandling om utvikling av «gründerkultur» og investeringsvilje

21 Status prosjektperiode 2 og 3 ( til ): Endringssøknad til Troms fylkeskommune ble offisielt godkjent 6. juni Prosjektperioden ble utvidet til , men med et nedtrekk i budsjett på rundt kroner. På basis av dette ble det også omformulert mål (under) og en handlingsplan med status på gjennomførte aktiviteter per for prosjektet: o Kvalifisering av hjelpemiddelapparat og gründere o Kommunikasjonsplan for gründerstrategi Nord-Troms o Innovasjonsstruktur I et fellesmøte mellom Halti næringshage og Nord-Troms Regionråd ble det bestemt at det utarbeides en rapport som inneholder status, framdrift og veien videre i prosjektet HoppIDÉ Unge gründere sett fra prosjektledelsens synspunkt. Prosjektet besluttes videreført av prosjekteier vårparten Ny handlingsplan basert på overordnede målsettinger utarbeidet i henhold til prosjektledelsens synspunkter. Prosjektperioden utvides til Bytte av prosjektleder, og Hilde Johnsen, næringsutvikler i Storfjord, velges inn i styringsgruppen. Nyansatt i Halti næringshage, Anja Thonhaugen, går inn i prosjektteamet Igangsatte aktiviteter i henhold til handlingsplan for prosjektår 3: Kvalifisering av hjelpemiddelapparat og gründere (ligger inne under delmål 1 og 2) o Videreutvikle gründernettverk gründer@nord-troms o Kvalifisering av gründeren opplæringsaktiviteter: Gründerakademiet Kommunikasjonsplan for gründerstrategi Nord-Troms (ligger under delmål 1 og 2) o Videreutvikle nettsiden o Selge inn Nord-Troms til nyutdannede studenter (Trondheim, Bodø og Tromsø) Innovasjonsstruktur (ligger under delmål 3) o Gjennom workshop/fokusgrupper med aktørene skal det utarbeides en metodikk som kan implementeres slik at det oppstår varige endringer i måten virkemiddelapparatet i Nord-Troms gjennomfører mottak, opplæring og oppfølging av unge gründere Utfordringer prosjektperiode 2 og 3 ( til ) Manglende gründere i Nord-Troms Utfordringer med å samle de gode hjelperne i Nord-Troms til felles innsats Administrativ treghet i systemet ved nødvendige endringer 4.8 Forskningsnode Nord-Troms Rapport fra prosjektkoordinator Trude Indrebø, Halti næringshage Forskningsnode Nord-Troms er et treårig prosjekt (2015/ ) hvor Nord-Troms Regionråd og Halti næringshage sammen med UiT Norges arktiske universitet setter forskning på den regionale dagsordenen. Med utgangspunkt i det som rører seg i regionen vil vi avholde forskningsseminarer og forestå forskningsformidling som er relevant for forvaltning, nærings- og kulturliv. Hensikten er å bringe forskning om regionen tilbake til regionen samt å få fram ideer til ny forskning. Ikke minst vil prosjektet prøve å få til dialoger om forskningsbehov med ulike aktører i regionen. Hovedmålsetting Etablere en vedvarende arena for kontakt mellom forskning og næringsaktører i Nord-Troms, samt frembringe konkrete forskningsresultater som både skal være initiert og forankret regionalt. Kunnskapen skal styrke konkurranseevne og bidra til verdiskaping lokalt, samt styrke et regionalt utviklingsmiljø gjennom etablering og utvikling av en faglig arena som trekker forskningen ut i distriktet og distriktet inn i forskningen. Vi har gjort erfaringer med samarbeid (organisering, tilstedeværelse, forventninger, fagkompetanse, tema, muligheter, økonomi mv.) mellom forskningsmiljø og næringsliv/utviklingsmiljø som ligger geografisk langt unna universitetene. Gjennom noden har vi arrangert forskningsseminarer, både åpne og lukkede, hatt forskningsformidling og generert forskning om regionen vår. Det har skjedd mye 17 21

22 positivt i dette arbeidet, og vi ser at potensialet er stort for å videreutvikle en slik modell til å bli en varig og robust faglig arena. Det er viktig for oss å ha mer kontakt mot forsknings- og kunnskapsmiljø for å øke utviklingstakten og bli stadig mer attraktiv. Arbeidet med forskningsnoden er tatt inn i Nord- Troms Regionråd sin satsing «Drivkraft Nord-Troms» under Campus Nord-Troms. Forskningsformidling på Skjervøy under Forskningsdagene 2018: Professor Arvid Viken «Oppdrett for folk eller kapital? Hva får vi igjen lokalt?» 4.9 Mastergradsstipend Nord-Troms Ordningen ble opprettet i 2016, og er et samarbeid mellom SpareBank 1 Nord-Norge, Ymber AS og Halti-miljøet (Halti nasjonalparksenter, Statskog, Nord-Troms Museum, Halti kvenkultursenter, Halti næringshage og Nord-Troms Regionråd). Begrunnelsen for å opprette en stipendordning var å bidra til ny kunnskap med relevans for regionen. Gjennom et samarbeid ville fondet bli større slik at man kunne dele ut flere stipend. En annen effekt kan på sikt bli at arbeidslivet i regionen knytter kontakter med studenter som kan være potensielle arbeidstakere etter studiene. Etter to år ble ordningen evaluert, og samtlige aktører gikk inn med midler til videreføring av stipendet i to nye år. Stipendfondet beløper seg til kroner som søkbart beløp per år i to år (2018 og 2019). Regionrådet bidrar med kroner per år. Stipendstyret Saksordfører, leder av styret: Øyvind Evanger Regionbanksjef, styremedlem: Hege Olaussen Representant fra UiT, styremedlem: Inger-Ann Hanssen Tildeling i 2018 Forlengelse av stipendordningen ble klar våren Det ble derfor ikke tildelt stipend dette semesteret. Høsten 2018 fikk vi bare inn to søknader. Det må gjøres en bedre jobb for å spre informasjon om denne stipendmuligheten. Kristin Mellem ble tildelt kroner. Hun tar master i pedagogikk med kunstfaglig del ved UiT Norges arktiske universitet. Tittelen på oppgaven er «Siis nouse, henkeni: Stig opp, min ånd. Læstadiansk salmesang som port mot en kvensk kulturforståelse»

23 Resultater/funn i masteroppgavene fra ble presentert under Forskningsdagene i Nord- Troms i 25. september 2018: Ida Mienna biologi, økologi, atferd, evolusjon og biosystematikk Ramona Myrseth design, formidling av den samiske kulturen og de verdier som følger med gjennom klær Silje Kristiansen lærerutdanning, vurdering i matematikkfaget Marius Jenssen geologi, værmønster og skredsyklus i Troms Lotte Nystad Liljebakk/Charlotte Marie Isaksen lærerutdanning, samisk identitetsutvikling i norskfaget 4.10 Regional strategi for infrastruktur På nasjonalt og regionalt nivå rettes fokus i større grad mot å videreutvikle vekstkraftige regioner. Nord-Troms sett under ett er en tynt befolket og stor region. Utfordringene står i å bidra til å redusere avstandsulemper og knytte regionen tettere sammen. Nord-Troms er ikke en enhetlig bolig-, tjenesteog arbeidsregion. Mange av de statlige og regionale oppgavene er flyttet til Tromsø. Nord-Troms må derfor ses i sammenheng med Tromsø når senterstruktur og regionalisering vurderes. Gjennom å redusere avstandsulemper vil man oppnå en tettere integrert region. Kunnskap om godstransportene i Nord-Troms er i dag ikke samlet i ett dokument som gir et helhetlig bilde av situasjonen. I tillegg til reiselivsnæringen har vi en raskt voksende havbruksnæring i vår region. Også landbruk er en viktig næring i regionen, sammen med industri og fiskeri i Lyngen. For å forløse potensialet i mulighetsrommet for langsiktig næringsutvikling i regionen, må vi ha transportog logistikkløsninger som bringer varer til markedet, innsatsfaktorer til bedriftene og turister til Nord- Troms. Infrastrukturen må ses på som en viktig del av næringsutviklingen, og vi må jobbe for å fjerne flaskehalser og sikre tilgjengelige helårige transportnett. Dette var de viktigste begrunnelsene for å få utarbeidet et grundig kunnskapsgrunnlag om infrastrukturen som kan ligge til grunn for valg av strategier. For å sikre kompetanse og gjennomføringskraft, ble arbeidet organisert som et prosjekt. Troms fylkeskommune, kommunene og næringslivet bidrar med finansiering. Transportutvikling AS i Narvik ble valgt som prosjektledere. Rapporten fra prosjektet skal benyttes til å utarbeide regionale strategier som skal synliggjøre berettigelsen av infrastrukturtiltak i Nord-Troms og som grunnlag for større politisk gjennomslagskraft i dag og i framtiden. Rapporten skal bestå av et grundig kunnskapsgrunnlag som skal utgjøre dokumentasjon for framtidig omforent arbeid for økt innsats i regionen knyttet til arbeidet med infrastruktur. Kunnskapsgrunnlaget skal dokumentere hva næringslivet i regionen genererer. Vi vil synliggjøre verdiene som skapes i næringslivet, siden dette vil utgjøre den viktigste argumentasjonen for satsinger i regionen. Rapporten med statusbilde og framtidsbilde vil danne grunnlag for samskapt politikkutvikling for større politisk gjennomslagskraft. I tillegg vil kunnskapsgrunnlaget bli brukt i utarbeidelse av ulike kommunale og regionale planer. For å sikre god forankring og gi arbeidet legitimitet, er det gjennomført innspillmøter. Målgruppen for møtene var næringsaktører og lokalpolitikere (formannskap). Rapporten overleveres 15. januar 2019 fra Transportutvikling AS til Regionrådet. Det planlegges en egen samferdselskonferanse 14. februar 2019, hvor resultatene skal presenteres

24 4.11 «Drivkraft Nord-Troms» Med utgangspunkt i oppgavemeldingen av 1. februar 2018 fra ekspertutvalget nedsatt i forbindelse med regionreformen, har Regionrådet prioritert satsingsområder. Dette er områder hvor vi har særlig kompetanse for å bidra til samfunnsutviklingen i den nye regionen. Satsingene bygger også videre på arbeidet i nærings- og utviklingsplanen for Nord-Troms , kalt «Nord-Troms satsingen». Nord-Troms Regionråd har gjennom prioritering av drivkraftområder tatt en utviklingsposisjon i forhold til nordområdene: Campus Nord-Troms har mål om å bli en betydelig og varig driver av samfunns- og næringsutviklingen i Nord-Troms gjennom samhandling med en rekke kunnskapsaktører i nordområdene. Nord-Troms har fått stor anerkjennelse for målrettet og godt forankret satsing på unge og entreprenørskap gjennom mange år. Nord-Troms kan ta ansvar for å utvikle en modell for ungdomsmedvirkning i den nye regionen Troms og Finnmark. I tillegg vil vi videreutvikle entreprenørskaps- og organisasjonskompetansen hos ungdommene i regionen. Kvenkulturen er svært viktig i nordområdene, og fortjener en mye større plass for å synliggjøre hva den har hatt og har av betydning for nærings-, samfunns- og kulturutviklingen i nord. Her tar Nord-Troms et ansvar. Utvidelse av grensetjenesten i et nordområdeperspektiv er helt nødvendig for rekruttering og god samhandling på tvers av landegrensene. Overordnet mål Samskaping for vekst gjennom «Drivkraft Nord-Troms». Resultatmål «Drivkraft Nord-Troms» skal utvikle varige samarbeidsmodeller mellom kompetanse- og utviklingsmiljø i regionen. Resultatet skal måles i antall inngåtte samarbeidsavtaler mellom de ulike aktørene i prosjektperioden. «Drivkraft Nord-Troms» skal bidra til økt sysselsetting med en gjennomsnittlig årlig vekst på 50 sysselsatte. Resultatet skal måles i økt sysselsetting i perioden til , en vekst på totalt 250 sysselsatte i perioden. Effektmål «Drivkraft Nord-Troms» skal bidra til flere kompetansearbeidsplasser som gjør regionen mer attraktiv og skaper vekst. Arbeidet blir organisert som et prosjekt over to år ( )

25 5. REGNSKAP Selskapets regnskapsfører er Kaj Båtnes. Han er ansatt på engasjement i deltidsstilling. Selskapets revisor er IP Revisjon AS (Skjervøy). Regnskapet for Nord-Troms Regionråd DA er gjort opp med et årsoverskudd på kr ,-. Det bekreftes med dette at forutsetning for fortsatt drift er til stede. Nord-Troms, 26. februar 2019 Knut Jentoft Øyvind Evanger Svein O. Leiros styremedlem styremedlem styreleder Ørjan Albrigtsen Dan-Håvard Johansen Eirik L. Mevik nestleder styremedlem styremedlem 21 25

26 Nord-Troms Regionråd DA representantskapsmøte REPRESENTANTSKAPSMØTE I NORD-TROMS REGIONRÅD DA Tid: tirsdag 30. april 2019 kl Sted: Halti kulturscene, Storslett PROGRAM: DEL1: Kl 1100 ÅRSMØTESAKER Saksliste og dokumenter finnes vedlagt (behandling av regnskap, årsberetning og årsrapport) Kl 1200 Lunsj DEL 2: Kl 1230 POLITISK VERKSTED UtRUSTet i Nord-Troms: fra ungdomsråd til folkevalgt, ved Victoria Figenschou Mathiassen og Tonje Nilsen Kl 1330 Utfordringer og gode grep for samfunnsutviklingen i Nord-Troms. Innledning ved Jan-Peder Andreassen, fagdirektør, fylkesmannen i Troms og Finnmark Kl 1415 Drøfting: Hva vil være den beste løsningen for samfunnsutviklingen i Nord-Troms? Skal vi se mot Tromsø? Skal vi se mot Alta? Fortsatt Nord-Troms samarbeid? Kl 1530 Avslutning 1 26

27 Nord-Troms Regionråd DA representantskapsmøte Åpning og orientering om dagens møte v/ rådsordfører Svein O. Leiros og leder av representantskapet Irene Toresen. Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapsmøte som er Nord-Troms Regionråd sitt øverste organ. I representantskapsmøte møter formannskapene i deltakerkommunene. Hver kommune har 5 stemmer i representantskapet. I henhold til kommunestyrevedtak i eierkommune gjort høsten 2017 ble organiseringen av regionrådet endret med virkning fra 1. mai 2018; «Representantskapet skal bestå av formannskapene i eierkommunene. Ordførerne i hver kommune utgjør Regionrådet.» DEL 1: ÅRSMØTESAKER SAK 01/19 VALG AV MØTELEDER SAK 02/19 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE, EVENTUELLE FULLMAKTER SAK 03/19 VALG AV 2 PERSONER TIL Å UNDERSKRIVE PROTOKOLLEN SAK 04/19 REGNSKAP, ÅRSBERETNING OG REVISJONSBERETNING 2018 SAK 06/19 ÅRSRAPPORT 2018 SAK 07/19 VALG AV REVISOR 2 27

28 Nord-Troms Regionråd DA representantskapsmøte Sak 01/19 Valg av møteleder Forslag fremmet i møte: Vedtak: Sak 02/19 Merknader: Godkjenning av innkalling og saksliste, eventuelle fullmakter Vedtak: Sak 03/19 Forslag fremmet i møte: Valg av 2 personer til å underskrive protokollen Vedtak: Sak 04/19 Regnskap, årsberetning og revisjonsberetning 2018 Saksdokumenter: Totalregnskap 2018 Delregnskaper 2018 Revisjonsberetning 2018 Styrets årsberetning for 2018 Saksbehandler: Berit Fjellberg Regnskap: Totalregnskapet i Nord-Troms Regionråd består av 3 avdelings-regnskap; drift inkl ungdomssatsinga RUST og rådmannsutvalget, Nord-Troms Studiesenter og Kompetanseløft Nord-Troms. Andre satsinger/prosjekter i regionrådet: «Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms», prosjekter: o Kompetanseløft Nord-Troms inngår i totalregnskapet (egen avd) o Boligutvikling Nord-Troms, vertskommune Storfjord (ansvar for rapport og regnskap, avsluttet februar 2018) o Helhetlig entreprenørskapssatsing HoppIDÈ gjennom 3 delprosjekt, hvor regionrådet er prosjekteier i satsingen mot; Grunnskolen, Skjervøy prosjektansvar (regnskap og rapport) 3 28

29 Nord-Troms Regionråd DA representantskapsmøte Unge gründere, prosjektledelse Halti næringshage (regnskap og rapport) Forskningsnode Nord-Troms samarbeidsprosjekt, prosjekteier UiT Mastergradstipend Nord-Troms samarbeidsprosjekt med flere aktører. Regionråd har økonomisk ansvar. Driftstilskuddet fra kommunene: fordeles 40 % «flatt» og 60 % etter folketall i den enkelte kommunene. Delregnskap Drift: Delregnskapet for drifta, som også inkluderer ungdomssatsingen RUST og sekretariat for rådmannsutvalget (nytt fra 2018), er gjort opp med et overskudd på kr 581 for Kommentarer til avvik; o «Andre inntekter» - dette er prosjektinntekter og diverse inntekt (se oppsett i note 1) o «Lønn og feriepenger» - denne er betraktelig lavere enn budsjett, skyldes kostnadsfordeling (daglig leder timeforbruk på prosjekt kompetanseløft) og refusjon av sykepenger o «Regnskap og revisjon» regnskapsfører har vært ansatt i regionrådet i 2018, kostnaden kommer derfor til uttrykk i posten «lønn og personal» o «Møtekostnader» - overforbruk skyldes i hovedsak samling i januar 2018 for ordførere og rådmenn i forbindelse med nye organisering. I tillegg har vi hatt flere politiske møter som har medført uforutsette kostnader (Tromsbenken, komitebesøk fra fylkesting og sameting mm) o «Data/arkiv»-kostnader ikke prioritert i 2018, skal jobbes med i 2019 o «Tiltak ungdom» - dette omfatter kostnader til tur ungdom og ordførere, RUST-konferansen, regionale ungdomstreff. Overskridelse av budsjett er dekt med tilskudd fra fylkeskommunen til RUST-konferansen med kr o «Ikke budsjetterte kostnader» - se note 2 for oversikt Delregnskap Nord-Troms Studiesenter: Delregnskapet for Studiesenteret er gjort opp med et overskudd på kr for Eierkommunene har bidratt med i tilskudd, det samme beløpet som Troms fylkeskommune har bevilget. Øvrige inntekter er deltakeravgifter på ulike kurs, avvikling av eksamen o.l. Deler av kostnadene er ført på prosjekt «Kompetanseløft Nord-Troms», da mye av utviklingsarbeidet som utføres i studiesenteret inngår som deler av prosjektet. Etter 4 29

30 Nord-Troms Regionråd DA representantskapsmøte prosjektslutt 2. kvartal 2019 vil situasjon endres. Det er derfor fortsatt behov for jobbing med å få til forutsigbar finansiering av drifta av studiesenteret. Delregnskap Kompetanseløft i Nord-Troms: Delregnskapet for «Kompetanseløft i Nord-Troms» er gjort opp i balanse for Dette utviklingsprosjektet i regi av Nord-Troms Studiesenter har 3 hovedsatsinger; Strategisk kompetanseutvikling i kommunene Strategisk kompetanseutvikling i bedrifter Utvikling av fellesområdene Motor, Megler og Møteplass Prosjektet startet opp i 2014, og er finansiert med RDA-midler fra Troms fylkeskommune (75 %) og egen inntjening (25 %). Det ble gitt tilsagn om RDA-midler med inntil kr 5mill over 5 år til Kompetanseløftet. Totalregnskapet: Totalregnskapet er summen av de tre omtalte delregnskapene, og er selskapets offisielle regnskap. Totalregnskapet er gjort opp med et overskudd for regnskapsåret 2018 på kr Styrets årsberetning: Styrets årsberetning tilfredsstiller formkrav i Regnskapsloven og sendes sammen med revidert offentlig regnskap (totalregnskapet) til regnskapsregisteret i Brønnøysund. Styrets vedtak i sak 12/19: 1. Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner selskapets regnskap for 2018, med et overskudd på kr Styret foreslår overfor representantskapet at overskuddet overføres frie fond. 3. Forslaget til styrets årsberetning for 2018 godkjennes. Forslag til vedtak: 1. Representantskapet i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner selskapets regnskap for 2018, med et overskudd på kr Overskuddet overføres frie fond. 3. Styrets årsberetning tas til orientering. 4. Revisjonsberetningen for 2018 tas til orientering. Vedtak: 5 30

31 Nord-Troms Regionråd DA representantskapsmøte Sak 05/19 Årsrapport 2018 Saksdokumenter: Årsrapport for 2018 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Til forskjell fra årsberetningen som utarbeides etter krav i Regnskapsloven, viser årsrapporten regionrådets virksomhet gjennom hele året. Årsrapporten for 2018 er satt sammen av delrapporter fra selskapets drift, Nord- Troms ungdomsråd/rust, rådmannsutvalget og Nord-Troms Studiesenter med utviklingsprosjektet «Kompetanseløft i Nord-Troms ». «Kompetanseløft Nord-Troms» inngår i satsingen fra fylkeskommunen; «Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms» som også omfatter «Boligutvikling» (avsluttet februar 2018) og «Entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ». Prosjektene er omtalt i årsrapporten. Det er også en orientering om satsingene «Mastergradsstipend Nord- Troms og Forskningsnode Nord-Troms» i rapporten. Oversikt over møtene som fant sted og beslutningene som ble fattet innenfor rammen av regionrådssamarbeidet i løpet av 2018 er tatt med i årsrapporten. Det er i tillegg utarbeidet egne delrapporter fra de ulike prosjektene/satsingene. Forslag til vedtak: Styrets årsrapport for 2018 tas til orientering. Vedtak: Sak 06/18 Valg av revisor Nord-Troms Regionråd har de siste årene benyttet IP Revisjon AS som sin revisor. Forslag til vedtak: Selskapet benytter IP Revisjon AS, Skjervøy, som revisor for regnskapsåret Vedtak: 6 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 Fra: Berit Fjellberg Sendt: Til: Eirik Losnegaard Mevik; Knut Jentoft; Svein Oddvar Leiros; Ørjan Albrigtsen; Øyvind Evanger Kopi: Lise Jakobsen; Kristin Vatnelid Johansen; Kaj A. Båtnes Daniel Vollstad Johnsen; Ingvild Pedersen Kjetil Nielsen Skog Hanne Braathen; Irene Toresen; Line van Gemert; Ludvig Rognli; Olaug Bergset; Ronald Jenssen; Kvænangen Postmottak; Post Kafjord; Lyngen kommune Nordreisa Kommune; Post Skjervoy; Post Storfjord; Anne-Marie Gaino; Bjørn Ellefsæter; Cissel Samuelsen; Olaug Bergset; Einar Pedersen; Stig Aspås Kjærvik; Trond-Roger Larsen Emne: Saksdokumenter møte i regionrådet Vedlegg: Protokoll fra møte NTRR docx;Protokoll fra skypemøte NTRR docx;avtale om drift av nettportal pdf;fra RUST Uttalelse - Responstid ambulanse.docx;fra UE Videre satsning i Nord Troms på entreprenørskap i skolen.docx;melding om vedtak RU - Entreprenørskap grunnskole.docx;veileder for ungdomsråd i Nord-Troms.docx;Saksliste og dokumenter RR møte docx;saksutredning RR møte doc;Prosjektregnskap infrastruktur.pdf Hei! Det vises til vedlagte saksliste og dokumenter til møte i regionrådet 28. mai i Kvænangsbotn. Det blir også fellesmøte med RUST samme dag. Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web / 40

41 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: Skype TIDSPUNKT: 26. mars 2019 kl 0900 DELTAKERE: Ordførere: Sekretariat: Svein O. Leiros, Kåfjord Irene Toresen for Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Berit Fjellberg, daglig leder Ingen merknad til innkalling. Det var enighet om å ta opp følgende sak i tillegg til utsendte saksliste: Under åpen post drøftes: Kommuneblokk-møte Nord-Troms og nabokommuner i Finnmark, Alta 4. juni Oppsummering etter møte med Tromsø-områdets regionråd REFERATSAKER: Fra Nordreisa kommune: Effektivisering av Statens vegvesen en gylden mulighet til flere offentlige kompetansearbeidsplasser i Nord-Troms? Forslag til vedtak: Referatsaken ble tatt til orientering. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. VEDTAKSSAKER: Sak 16/19 Godkjenning av protokoll fra møte Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 41

42 Saksdokumenter: Protokoll fra møte Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra skype-møte 26. februar Vedtak: forslag til vedtak ble enst vedtatt. Sak 17/19 Program for representantskapsmøte 30. april i Nordreisa Saksdokumenter: Selskapsavtale Nord-Troms Regionråd Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapsmøte som er Nord-Troms Regionråd sitt øverste organ. I representantskapsmøte møter formannskapene i deltakerkommunene. Hver kommune har 5 stemmer i representantskapet. I henhold til kommunestyrevedtak i eierkommune gjort høsten 2017 ble organiseringen av regionrådet endret med virkning fra 1. mai 2018; «Representantskapet skal bestå av formannskapene i eierkommunene. Ordførerne i hver kommune utgjør Regionrådet.» Det avholdes representantskapsmøte årlig innen utgangen av mai måned. Representantskapsmøte har to hoved-deler: DEL 1: ÅRSMØTESAKER - behandling av regnskap og årsberetning/årsrapport DEL 2: POLITISK VERKSTED - I 2018 var følgende tema satt på dagsorden: Regionreformen og oppgavemeldingen innledning ved fylkesråd for samferdsel Ivar B. Prestbakmo Politisk verksted: «Nord-Troms der kontraster møtes» - innledning ved Roger Ingebrigtsen, daglig leder Agenda Nord-Norge. Mulighetsrommet for Nord-Troms i Oppgavemeldinga - hvordan nå fram med politisk budskap? Vurderinger: 2 42

43 I løpet av det siste året har det vært gjort flere politiske vedtak på nasjonalt nivå som har innvirkning på hvordan vi skal «rigge oss» i framtidens Nord-Troms. Blant annet; Ny kommunelov - vedtatt i Stortinget juni 2018 Meld. St. nr 6 Oppgaver til nye regioner, lagt fram oktober 2019 Vedtak i Stortinget - sammenslåing av Troms og Finnmark fylke Sammenslåing av Fylkesmannsembetene i Troms og Finnmark fra I tillegg er prosessen med endring av regionrådsstruktur startet i Troms. Sør-Troms og Ofoten regionråd slås sammen til «Hålogalandsrådet interkommunalt politisk råd» (foreløpig arbeidstittel), med virkning fra Salangen kommune har sagt opp sitt eierskap i Sør-Troms Regionråd og vil gå inn i Midt-Troms Regionråd fra I tillegg får vi nye Senja kommune fra Det betyr at Troms vil bestå av 21 kommuner fra 2020 mot 24 i dag. I dette bildet er det naturlig at regionrådsstruktur settes på dagsorden i alle deler av det nye fylket. Nord-Troms Regionråd har hatt et drøftingsmøte med Tromsøområdets regionråd 22. februar for å drøfte regionrådenes rolle og behov for endring av regionrådsstruktur i det nye fylket. Det er også avtalt et lignende møte med Vest-Finnmark regionråd 3. april. Det er viktig å forankre dette arbeidet bredt lokalpolitisk i Nord-Troms. Det er derfor en god anledning å sette dette tema på dagsorden i representantskapsmøte i år, det vil si drøfte regionrådets rolle og behov for endring med ståsted Nord- Troms. Som innledning for drøftingene i representantskapet foreslås det å be KS om å orientere om ny Kommunelov og hva dette betyr for samarbeidet i Nord-Troms. Klipp fra lovteksten vedrørende interkommunalt samarbeid: Kapittel 17. Interkommunalt samarbeid 17-1 Interkommunalt samarbeid Kommuner og fylkeskommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid. Et interkommunalt samarbeid skal foregå gjennom et interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak, en forening eller på en annen måte som det er rettslig adgang til. Om samarbeidet omfattes av reglene om offentlige anskaffelser vurderes ut fra reglene om offentlige anskaffelser. Kapittel 18. Interkommunalt politisk råd 18-1 Interkommunalt politisk råd 3 43

44 To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan sammen opprette et interkommunalt politisk råd. Rådet kan behandle saker som går på tvers av kommune- eller fylkesgrensene. Kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette et slikt råd. Et interkommunalt politisk råd kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Rådet kan likevel gis myndighet til å treffe slike vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger. Rådets navn skal inneholde ordene interkommunalt politisk råd. De øvrige kapitlene i denne loven gjelder på tilsvarende måte så langt de passer for interkommunale politiske råd. Kapittel 19. Kommunalt oppgavefellesskap 19-1 Kommunalt oppgavefellesskap To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan sammen opprette et kommunalt oppgavefellesskap for å løse felles oppgaver. Kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette et oppgavefellesskap. Et oppgavefellesskap kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Oppgavefellesskapet kan likevel gis myndighet til å treffe denne typen vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger. Oppgavefellesskapets navn skal inneholde ordene kommunalt oppgavefellesskap. De øvrige kapitlene i denne loven gjelder på tilsvarende måte så langt de passer for oppgavefellesskap. En annen viktig drivkraft som påvirker regionrådsstrukturen er det nye store fylket og det nye fylkesmannsembete. Fylkesmannen i Troms og Finnmark har uttalt at de ønsker å forsterke kommunedialogen. I den sammenhengen har fylkesmannen fått utarbeidet rapporter fra NIVI analyse; «Gode grep for Troms» (tilsvarende rapport for nabofylket; «Gode grep for Finnmark»). Formålet har vært å kartlegge kommunenes hovedutfordringer og veivalg i den videre forvaltningsutvikling, sett fra ordførere og rådmenn i utvalgte kommuner. Utvalget dekker et utvalg av fylkets minste og mest sårbare kommuner (alle Nord-Troms kommunene har deltatt i utvalget). Kartleggingen blant 24 ordførere og rådmenn i 14 kommuner i Troms viser at kommunene står overfor store utfordringer som foreløpig ikke løst gjennom kommunereformen. Halvparten av kommunene vil ha under 3000 innbyggere. Basert på kartleggingen blir det pekt på tre underliggende utfordringer i de utvalgte kommunene: 1. Negativ demografisk trend med langsiktig stillstand eller fallende folketall, tap av ungdom, flere eldre og en mer kostnadskrevende befolkningsprofil 2. Ensidig og sårbart næringsliv, med behov for flere kompetansearbeidsplasser og bedre tilrettelegging for lokal næringsutvikling 3. Svakheter i samfunnets grunnleggende infrastruktur, med flere eksempler på flaksehalser og mangler som kan være avgjørende for den lokale næringsutvikling I tillegg til de underliggende utfordringene, peker informantene på tre andre samfunnsmessige utfordringer: 1. Svak politisk påvirkningskraft overfor pågående sentraliseringskrefter 2. Manglende lokal innovasjonskultur 4 44

45 3. Kommuner uten bærekraft i lys av utfordringsbildet Manglende bærekraft i kommunene dreier seg om tre typer sårbarhet: 1. Mangel på fagkompetanse og kapasitet for å løse lovpålagte velferdsoppgaver og plan- og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet, både eksisterende og nye oppgaver (faglig bærekraft) 2. Økte kostnader i kombinasjon med strammere økonomiske rammer (økonomisk bærekraft) 3. Manglende politisk stabilitet og styringsevne, der rekruttering til lokalpolitikken framstilles som stadig vanskeligere, samtidig som lokalpolitikernes styringskompetanse trekkes i tvil (politisk bærekraft). I rapporten redegjøres det for en to-sporet reformstrategi, som kan innebære forsterket innsats for både nye kommunesammenslutninger og etablering av en sterkere samarbeidsstruktur i det nye fylket. Fra NIVI Analyse foreligger en konkretisering av syv regionale tyngdepunkt og 12 faste kommuneblokker i Troms og Finnmark. De regionale tyngdepunktene har som formål å forsterke samarbeidet om regionale utviklingsoppgaver, mens kommuneblokkene etableres for å forsterke samarbeidet om lovpålagte velferdstjenester. NIVI mener etablering av regionale tyngdepunkt og kommuneblokker bør etableres fra senest og legges til grunn for den videre forvaltningsutvikling. I tillegg til ny kommunelov gir den nevnte rapporten «gode grep i Troms» et godt utgangspunkt for å drøfte kommunens og regionrådets rolle som samfunnsutvikler, og gode grep for interkommunalt samarbeid framover. Forslag til vedtak: Program for møte i representantskapet i Nord-Troms Regionråd tirsdag 30. april 2019 på Storslett, Halti kulturscene Kl 1100 Årsmøtesaker Kl 1200 Lunsj Kl 1230 Ny kommunelov hva betyr dette for samarbeidet i Nord-Troms? Innledning ved representant fra KS Kl 1300 Utfordringer og gode grep for samfunnsutviklingen i Nord-Troms. Innledning ved Jan-Peder Andreassen, fagdirektør, fylkesmannen i Troms og Finnmark Kl 1345 Kaffepause Kl 1400 Drøfting: Hva vil være den beste løsningen for samfunnsutviklingen i Nord-Troms? Skal vi se mot Tromsø? Skal vi se mot Alta? Fortsatt Nord- Troms 6? kl 1500 Avslutning Forslag til endringer fremmet i møte: Innlegg fra KS om kommunelov tas ut av programmet. Det foreslås å forespørre Moa Bjørnson fra Træna om å holde innlegg med fokus på lokalsamfunnsutvikling Eirik 5 45

46 L. Mevik følger opp saken. For å sikre tilstrekkelig med tid utvides repskapsmøte til kl Vedtak: forslag til vedtak med endringer foreslått i møte ble enst vedtatt. Sak 18/19 Høring: ny struktur for yrkesfagene i Troms Saksdokumenter: Vedtak regionrådet sak 64/18 Ny struktur for yrkesfaga i Troms ( ) Notat fra drøftingsmøte ny struktur for yrkesfag i Troms Saksopplysninger: Fra høsten 2020 endres den yrkesfaglige tilbudsstrukturen i videregående skole i Norge. Begrunnelsen fra regjeringen for å iverksette denne strukturendringen er i hovedsak at Norge mangler over fagarbeidere i Næringslivet får ikke arbeidstakere med den nødvendige kompetanse og mange bedrifter mangler faglært arbeidskraft. Med ny struktur for yrkesfagutdanningen vil regjeringen bidra til at landet får nok fagarbeidere i framtiden, med den kompetansen som arbeidslivet trenger. Prosessen for utarbeidelse av ny tilbudsstruktur for yrkesfag i Troms er under planlegging. Høringen starter 15.mars og behandles i Fylkestinget i juni. Strukturen innebærer blant annet nye utdanningsprogram med mer spesialisering: Design og tradisjonshandverk IKT og medieproduksjon Salg, service og reiseliv Frisør, blomster og interiørdesign Med flere nye fagtilbud vil utfordringen for Nord-Troms bli å fylle opp klasser med tilstrekkelig antall elever. Fagtilbudene som tilbys for våre ungdommer i regionen er viktig for arbeidslivet. Vi har behov for fagarbeidere innen kommunal sektor, og næringslivet opplever vi for tiden stor vekst og et økende behov for fagarbeidere. Ved Nord-Troms videregående skole er det gjort erfaringer med vekslingsmodellen innen helse- og omsorgsfag med meget gode resultater. I prosessen mot ny struktur for yrkesfagene bør det gjøres vurderinger om denne modellen kan ha overføringsverdi for andre fag. 6 46

47 Nord-Troms Regionråd og RUST Regional ungdomssatsing i Nord-Troms inviterte næringslivet i Nord-Troms til drøftingsmøte 14. februar 2019 tema for møtet: framtida for videregående utdanning i regionen. Møtet konkluderte med: Regionrådet og Arena Nord-Troms utarbeider en felles høringsuttalelse fra Nord-Troms, når saken legges til høring 15. mars Orientering i møte fra saksordfører: Denne saken er ikke kommet til høring enda. Innspill fra rådsordfører: Videregående skole i Troms og Finnmark saken drøftes i fellesnemda og AU. Viktig å følge prosessen tett. Ønske om å beholde den desentraliserte modellen for videregående skoler i Troms i det nye fylket. Finnmark har fritt skolevalg i dag. Vi burde gitt en uttalelse i denne saken. Saken drøftes videre under studietur til Sogndal. Vedtak: Saksordfører Øyvind Evanger følger opp saken videre. Sak 19/19 Havneprosjektet videreføring fase II Saksdokumenter: Rapport fra fase I: «Havnesamarbeidsprosjekt: Mer gods på sjø i Nord- Troms» Saksopplysninger: I 2018 gjennomførte de seks kommunene tilknyttet Nord-Troms Regionråd første fase av et havnesamarbeidsprosjekt støttet av Kystverket. Bakgrunnen for prosjektet var at kommunene hadde utviklet et godt samarbeid gjennom Regionrådet, - på flere områder, men ikke innenfor havneaktiviteter. Kommunene hadde en ambisjon om en koordinert satsing i forhold til sjøtransport og havner, og å øke fokus på sjøtransport, havneutvikling og samarbeid mellom havnene i de respektive kommunene. Det lå også implisitt i søknaden at det i Norge finnes mange slike små kommuner der det kan være muligheter for å utvikle havnesamarbeid for å bidra til at mer gods kommer over på sjø. Overføringseffektene fra dette prosjektet kunne derfor være viktige for utviklingen i andre deler av landet. 7 47

48 I november 2018 ble det levert sluttrapport til Kystverket for prosjektets fase 1. Sluttrapporteringen besto av Kystverkets standardrapport og en Prosjektrapport som var mer utfyllende. Den konkluderte med følgende (Kapittel 11, Anbefalinger og fremdrift): «Selv om prosjektperioden har vært kort, har prosjektet gitt et positivt utgangspunkt for å vurdere videre samarbeid mellom havnene, -med fokus på økt sjøtransport og gode havneløsninger. Prosjektarbeidet bør videreføres. Det vil være naturlig å søke Kystverket om støtte til videre prosjektarbeid, og trekke Kystverket nærmere inn i videreføringen av arbeidet. De fleste havnene er i utgangspunktet relativt små med begrenset sjøtransport. Sammen håndterte de imidlertid i 2017 et volum på størrelse med en middels stor norsk havn. «Nord-Troms havn» hadde i 2017 større godsmengder over kai enn f.eks. mellomstore havner som Harstad, Alta, Stokmarknes, Bergneset, Bodø, Lødingen og Svolvær. På sikt kan det være rom for ytterligere økning av havneaktiviteten i regionen. Her kan havnesamarbeid være et viktig virkemiddel. Det videre prosjektarbeidet bør fokusere på å bringe samarbeidet videre. F.eks.: Skape en arena for havnene der de kan møtes og utvikle havnene videre Nærmere vurdering av markedsmulighetene, bl.a. med utgangspunkt i Nord- Troms regionråds godsstrømsanalyse (januar 2019) Fokus på faglig utvikling Utvikle kaioversikten for et utvalg av kaiene (mest sannsynlig de som kommunene selv eier). Kaioversikten bør utvikles slik at den er egnet for kommunene og for potensielle brukere av kai, innseiling og tilknyttet logistikk. Synliggjøre mulighetene og markedsføre disse, f.eks. gjennom trykt materiell, nettsider, media, konferanser mv. Utvikle en strategi og/eller en forretningsplan for havnesamarbeid og videre utvikling, og forankre dette i kommunene Nærmere dialog med Kystverket vedrørende havnerelaterte forhold som sorterer under etaten Vurdere muligheten for fellesfunksjoner Gjennomføre konkrete samarbeidstiltak. F.eks.: utarbeide en enhetlig struktur for regulativer/regelverk. Noe av dette kan løses i en fase 2, mens andre ting (f.eks. strategiutvikling) kan kreve ytterligere arbeid.» 8 48

49 Videreføringen av prosjektets fase 2 tar utgangspunkt i anbefalingene fra fase 1 og den kunnskap og de erfaringer en har opparbeidet gjennom tidligere prosjektarbeid støttet av Kystverket. Prosjektet har som målsetting å styrke sjøtransportens konkurranseevne gjennom bl.a. økt samarbeid, forbedret transportkvalitet og lavere kostnader for brukerne. Skjervøy kommune vil være prosjektets eier og prosjektleder. De fem andre kommunene i Nord-Troms Regionråd vil være involvert i prosjektet. Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd støtter anbefalingene gitt i fase I av havneprosjektet, og tiltrer forslaget om å søke midler fra Kystverket til gjennomføring av prosjektfase II. Vedtak: forslag til vedtak ble enst vedtatt. ORIENTERINGSSAKER: Orientering fra regionrådsleder: Finansiering av Nord-Troms Studiesenter, orientering om prosess Møte med fylkesråd Sigrid Ina Simonsen, 1. mars 2019 Møte med rektor Anne Husebekk, UiT, adm UiT, fylkesråd for utdanning og fylkesråd for næring og kultur, 15. mars 2019 Mål om møte med Statsråden for forskning og utdanning 30. april 2019, sette fokus den uavklarte rollen for studiesentrene i utdanningssystemet Stilles nytt spørsmål i Stortinget om Studiesentrenes rolle i utdanningssystemet I tillegg bør vi ta med oss det samiske perspektivet samisk kompetanseheving Info fra Øyvind: det arbeides også med omorganisering av dagens KARRIstruktur, evt endring av oppgaver og fokus. Denne saken sjekkes ut videre i forhold til å vurdere koblinger. Ref: Fylkesrådssak 225/18 Drivkraft Nord-Troms, orientering om oppstart Prosjektleder tilsatt, oppstart 1. juni Konstituerende møte i styringsgruppa 8. april i Tromsø Oppstartsamling Drivkraft Troms i regi av fylkeskommunen 23. mai i Tromsø 9 49

50 Samarbeidsavtale med Sametinget Har hatt møte med Aili Keskitalo, etterspurt framdrift. Det er sametingsråd Silje Muotka som skal følge opp saken. Program studietur Sogndal Vi har mottatt følgende forslag fra Distriktssenteret ved Roar Werner Vangsnes: den 7. mai er planen a. at vi brukar litt formell tid på campus Fosshaugane der vi har kontor, og eg tenkjer 2 2 ½ time med kunnskapslevering begge vegar. I tillegg til kunnskap frå oss, trur eg det kan vera OK å høyre litt om Nye Sogndal som formar seg, litt frå politisk leiing i Sogn og regionsamarbeidet. Som du vil sjå er det mange aktørar som koplast på. Vi må nok ta eit utval på kven vi skal invitere. Dersom fylkeskommunen blir med frå Troms er det aktuelt å ha med fylkeskommunen frå Sogn og Fjordane. b. Etterpå er mitt forslag pr. i dag at vi køyrer til bygda Fjærland lengst nord i kommunen der det er mykje å bruke tida på nokre timar. c. vi avsluttar dagen med formell og samstundes ein sosial og ein uforgløymeleg kveld på Henjatunet. Eg tenkjer at det her kan passa at nokre vert invitert av dykk Den 8. mai er mitt forslag at; a. vi reiser til det indre fjordbassenget med kommunane Lærdal og Aurland som mål for dagen. b. Brukar første del av dagen i Lærdal der også regionrådsleiaren held til Jan Geri Solheim c. så går turen vidare til den vesle bygda Undredal i Aurland kommune, før vi snur nasen attende og brukar litt tid i Flåm d. Heimturen dersom vegen er open tenkte eg vi kunne ta over fjellet som er ein av dei nasjonale turistvegane e. debriefing og oppsummering på Sognefjord Hotel. Eg blir med som guide og kjentmann begge dagane. Eg vil snakka med reiselivsdirektør Ståle Brandshaug om han har tid til å bli med ein tur til Fjærland. Då kan han snakka litt om arbeidet med Visit Sognefjord og korleis dei som eit relativt stort reisemålsselskap arbeider på ulike frontar. Praktiske avklaringer: det legges opp til samkjøring til Tromsø. Vi leier minibuss i Sogndal for felles kjøring. Dan-Håvard sjekker ut gaver vi må ha med til vertskap og de vi skal besøke. Saker til fellesmøte med Vest-Finnmark regionråd Avtalt møte 3. april i Hammerfest måtte avlyses grunnet flere møtekollisjoner Aktuelt å planlegge møte juni i Lakselv? (neste gang Vest-Finnmark har møte) dette er vanskelig, kolliderer med fylkesting i Troms Enighet i møtet om at rådsordfører kontakter leder av Vest-Finnmark regionråd for å finne mulige alternative datoer 10 50

51 Orientering fra (saksordfører Ørjan Albrigtsen - forfall) rådsordfører Politisk jobbing med strategier for transportinfrastruktur Nord-Troms Transportkomite på fylket bedt om tid til å presentere rapporten fått lite tid Fagdag transportkomiteen i mai rapporten skal presenteres Orientering fra saksordfører/leder i styringsgruppa Nord-Troms konferansen Eirik L. Mevik: o Status i arbeidet. Utfordring med kapasitet hos leder av styringsgruppa o Behov for en administrativ kapasitet for å jobbe med saken. Det er avsatt ca på fond i regionrådet til konferansen o Tips: koble reiseliv og lokal mat o Dan-Håvard og Eirik følger opp saken finansiering, prosjektskisse det må settes trykk på arbeidet for å komme i mål DRØFTINGSSAKER: Hvordan skal vi jobbe med disse sakene? o Samerettsutvalget II kommentarer i møtet: det pågår et arbeid i forhold til Fjelloven o Særskatt på havbruk NOU innen (utvalget ser på tre forslag; grunnrenteskatt, produksjonsavgift eller kombinasjon av disse to) kommentarer i møtet: ser ikke ut til å bli flertall for dette forslaget med grunnrenteskatt. Vi må likevel følge med den videre prosessen i denne saken o Særskatt på fiskeriene Eidesen-utvalget peker på ressursskatt og kvotefleksibilitet i en sammenheng. Kommer Stortingsmelding i 2019 kommentarer i møtet: generelt er det viktig at inntektene blir igjen i distriktene hvor aktiviteten foregår o Ekspertutvalget for beskatning av vannkraft melding ferdig 1. oktober 2019 ÅPEN POST - AKTUELLE SAKER: Oppsummering etter møte med Tromsø-områdets regionråd Laga et notat etter møtet; oppsummert: Ordførerne drøfter saken politisk i egen kommunen 11 51

52 Kvænangen har drøfta saken i k-styret. Storfjord har satt saken på dagsorden i formannskapet begynnelsen av april Kommuneblokk-møte Nord-Troms og nabokommuner i Finnmark, Alta 4. juni Det vil komme en invitasjon fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark til et slikt møte Møtet hevet kl 1055 Rett protokollutskrift bevitnes Berit Fjellberg referent 12 52

53 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: Skype TIDSPUNKT: 1.april 2019 kl 0900 DELTAKERE: Ordførere: Sekretariat: Svein O. Leiros, Kåfjord Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Berit Fjellberg, daglig leder Det ble innkalt til møte i regionrådet på kort varsel for å avklare hvordan regionrådet skal forholde seg til møteinvitasjon fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Møtene er et ledd i fylkesmannens satsing for å utvikle og forsterke kommunedialogen. Kommunene i Troms og Finnmark er delt inn i seks regionale grupper. Kommunene i Nord-Troms Regionråd er fordelt på de ulike møter; Storfjord og Lyngen er invitert til Tromsø sammen med kommunene i Tromsø-områdets regionråd, mens de andre 4 kommunene er invitert til Alta sammen med grensekommunene i Finnmark (Kautokeino, Alta, Loppa og Hasvik). Sak 20/19 Regionale kommunemøter i regi av Fylkesmannen i Troms og Finnmark Saksdokumenter: Invitasjon til møter for formannskap og administrativ ledelse i kommunene i Troms og Finnmark Følgende enstemmige vedtak ble gjort: 1. Nord-Troms Regionråd ønsker et eget møte i Nord-Troms for de 6 kommunene som tilhører regionrådet. Dersom det er ønskelig kan gjerne kommunene tilsluttet Tromsø-områdets regionråd inviteres til samme møte. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 53

54 2. Forslag til møtested: Olderdalen. Møtetid (tilpasset fergeruter) kl Møtet hevet kl 0930 Rett protokollutskrift bevitnes Berit Fjellberg referent 2 54

55 55

56 56

57 Til Nord-Troms regionråd v/ saksordfører Eirik L. Mevik Hardanger ungdomsråd UTTALELSE OM RESPONSTID PÅ AMBULANSE FRA NORD-TROMS UNGDOMSRÅD Nord-Troms ungdomsråd har mottatt henvendelse fra Hardanger ungdomsråd i saken om responstid for ambulanser. Nord-Troms ungdomsråd mener engasjementet fra Hardanger ungdomsråd er svært viktig og ønsker å støtte deres uttalelser, og sette fokus på dette i Nord-Troms. Tiden fra en alvorlig hendelse inntreffer til en pasient får nødvendig helsehjelp er avgjørende for unødvendig død, tap av leveår og livskvalitet, funksjonsnivå og lidelser. Derfor er kort responstid for ambulansene viktig for alle som bor, arbeider, vokser opp og lever i distriktene. Den veiledende responstidene for akuttoppdrag er 25 minutter i 90 prosent av hendelsene for grisgrendte strøk (færre enn innbyggere). Dette er ikke et forskriftsfestet krav. I tillegg vil innsparinger hos helseforetak true antallet ambulanser i distriktene, samtidig som det blir flere oppdrag pga. flere hjemmeboende eldre, økt turisme til fjells, på land og vann, samt økende trafikk på veiene. Det er variasjoner mellom fylkene, men ingen fylker oppnår veiledende responstid. Tall fra april 2018 viser at responstiden er 24,8 min. i Lyngen, 31 min. i Storfjord, 26 min. i Kåfjord, 26,4 min. i Nordreisa 24,1 min. i Kvænangen og hele 63,8 min. i Skjervøy ( Tallene er gjennomsnittet for hver kommune og viser ikke at vil være store forskjeller på responstid for de som bor langt unna ambulansestasjonen, sammenlignet med de som har kort avstand i samme kommune. Vi ber regionrådet og ordførerne om å løfte saken til sentrale mynigheter. Hilsen Nord-Troms ungdomsråd RUST Regional ungdomssatsing i Nord-Troms Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf.: E-post: rust@ntroms.no 57

58 Skisse til modell- samarbeid med Ungt Entreprenørskap Troms Ungt entreprenørskap (UE) Troms er en ideell organisasjon. Vi arbeider for å utvikle barn og unges innovasjon og entreprenørskaps kompetanse. UE kurser lærere, følger opp og gjennomfører deler av programmene ute i skolen, i samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv. Vi har et samarbeid med Nord-Troms, gjennom satsinga «Nærings og utviklingsplan for Nord-Troms» med HoppIdè del A (grunnskole) der UE sine program for grunnskole har vært benyttet og B (videregående) der vi har støttet opp under satsninga på VGS som har vært ledet av Halti Næringshage. Denne satsinga er over fra høsten Mange skoler på tvers av kommunene i Nord Troms har erfaring med hva våre programmer innebærer. Det er skapt et grunnlag for å jobbe regelmessig med entreprenørskap i skolen i Nord Troms, som vi er opptatt av å bygge videre på. Vi opplever at Nord Troms gjennom sine satsninger har et sterkt og kontinuerlig fokus på entreprenørskap hos de unge. Den nye satsningen Drivkraft Nord- Troms forsterker dette gjennom sin Drivkraft Ungdom, der man har et overordnet fokus på entreprenørskap. På samme tid står vi ovenfor nye lærerplaner. Man skal legge mer til rette for tverrfaglig læring, entreprenørskap og dybdelæring, som programmene til Ungt Entreprenørskap er et godt eksempel på. Vi får tilbakemelding på at våre entreprenørielle metoder (SMART, Innovasjonscamp, Elevbedrift og Ungdomsbedrift) svarer godt opp ift. fagfornyelsen. De unge blir gitt en realistisk læringsarena hvor de kan prøve ut teori i praksis, og dermed høste verdifull erfaring. Vi ønsker å jobbe videre med satsningen slik at den enkelte kommune, rektor, skole og lærer har muligheten til å bruke UE sin metodikk i undervisningen for å svare opp til nye lærerplanmål. I stedet for, ikke i tillegg til! UE Troms ønsker en videre helhetlig satsing i Nord-Troms mellom næring, utdanning og Ungt Entreprenørskap. UE har i samarbeid med næringsliv og kommunene egne satsinger Midt-Troms og Tromsø-området, og er i ferd med å få på plass en løsning for Sør-Troms. Vi opplever en økende etterspørsel etter programmene våre både i Videregående Skole og i grunnskolen ellers i fylket. Prosjektmedarbeider har vært ansatt i Skjervøy kommune under Hopp Ide. Det har vært en avtale med UE Troms om kompetansenettverk og bruk av program. Ved en videreføring av prosjektet bør en vurdere en løsning hvor ansettelsesforholdet ligger hos UE Troms, men lokalisert i Nord Troms. Samarbeidet har en varighet på 2 år, med oppstart august/ september Prosjektmedarbeider ansettes hos Ungt Entreprenørskap Troms etter oppdrag fra Nord-Troms. Det vil være hovedfokus på tidlig innsats og grunnskoleelever, i tillegg til utvalgte aktiviteter som gjelder videregående skole. Vi ønsker at aktører som sjømatnæringa, energi og andre fremtidsrettede, lokale næringer bidrar til å få unge til å tenke nytt og til å skape verdier i egen region. 58

59 Kommuner og næringsliv er med på å utforme retning for arbeidet i gjennomføring av programmene i progresjonsmodellen til Ungt Entreprenørskap Troms, med hovedvekt på programmene Innovasjonscamp, SMART og Elevbedrift. Våre Familier Vårt lokalsamfunn SMART Innovasjo ns- camp Elevbedrift Økonomi ogkarriere valg Ungdoms bedrift Sjef i Eget Liv Student -bedrift Som et utgangspunkt til skisse har vi lagt til grunn en 100% stilling. Dette kan endres, og avhenger av hvor mye støtte man får fra kommune, fylke og næringsliv. 100% Skisse Finansiering per år stilling Troms fylkeskommune Kommunene Næringsliv i Nord-Troms Egenandel UE Troms Totale prosjektutgifter pr. år Ønsker kontorplass hos en av VGS i regionen/ annet kompetansemiljø. Budsjett % Lønn og personalkostnader prosjektmedarbeider 100 % stilling Administrative kostnader Reisekostnader/kurs/samling Prosjektledelse, tiltak, materiell UE Troms Totale prosjektutgifter pr. år Kostnadsfordeling mellom kommunene: Kommuner i Nord-Troms Befolkningstall Fordeling Kvænangen 1202 kr ,41 Nordreisa 4909 kr ,34 Skjervøy 2917 kr ,33 Kåfjord 2097 kr ,23 Storfjord 1841 kr ,18 Lyngen 2847 kr ,51 Totalt kr ,00 Per innbygger (60%) kr ,00 Fast (40%) kr ,00 kr ,00 Totalt fra kommunene kr ,00 59

60 Vi ønsker innspill på om stillingen bør deles på to og lokaliseres to steder i Nord-Troms. Et ønske fra skolesektoren i regionen om et slikt prosjekt er en nøkkel ift videre satsning. Prosjektgruppe med involverte partnere, etableres. 2 prosjektgruppemøter årlig. Samarbeidsavtaler mellom UE Troms og den enkelte partner i prosjektet. Rapport med aktivitet/måloppnåelse foreligger fra UE i desember, samt prosjektrapport som utarbeides årlig i juni. Aktivitetene er i tråd med UE Troms sin Strategiplan og inngår som en utvidet del av Handlingsplan 2019/2020. Konkrete aktiviteter og bidrag fra samarbeidspartnere, vil inngå i en årsplan per skoleår. Innsalg og gjennomføring hos den enkelte skole vil variere noe, basert på ønske fra rektor og lærer. UE Troms vil først legge fokus på våre hovedprogram som er SMART og elevbedrift, i tillegg til ungdomsbedrift på VGS. Prosjektleder ønsker og trenger tett dialog med skoleeier, rektor og lærere underveis i prosjektet. Ved eventuell sammenslåing av UE Troms og Finnmark anses dette som et regionalt prosjekt som driftes videre over samme lest. Tromsø Liv Brandvoll Daglig leder UE Troms 60

61 Til regionrådet MELDING OM VEDTAK I RÅDMANNSUTVALGET EMNE: Møte nr STED: Nordreisa TIDSPUNKT: Kl /19 HOPPIDE GRUNNSKOLE Vedlegg: Videre satsing i Nord-Troms på entreprenørskap i skolen E-post - entreprenørskap Hoppidè grunnskole er i avslutningsfase styringsgruppa i prosjektet vil ha fokus på gjennomføring av tiltak som gjenstår i prosjektplanen. UE har deltatt på møte med oppvekstledere 29. mars UE ønsker å få til en videreføring. Dette er ikke forankret i regionrådet eller rådmannsutvalget. Det er behov for å klargjøre roller, hvem skal gjøre hva? Saken må settes på dagsorden i regionrådsmøte 28. mai. Drøftes i RU. Drøfting i møtet: Tilbakemelding fra oppvekstledere i kommunene (Nordreisa har ikke svart) er negative til skissert avtale fra UE. Det er ikke ønskelig å søke midler til nytt prosjekt, men jobbe med entreprenørskap slik det ligger til rette for i skolens læreplaner. RU tilslutter seg nettverkets vurdering. Saken videresendes til Regionrådet, kopi til oppvekstnettverket Lise Jakobsen Sekretær RU Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 61

62 Veileder for politisk ungdomsmedvirkning i Nord-Troms Bakgrunn: Stortinget vedtok ny lov om kommuner og fylkeskommuner 11. juni Loven vil tre i kraft i løpet av I ny kommunelov 5-12 er det fastsatt at kommuner og fylkeskommuner skal opprette eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Ungdomsråd er et råd som representerer ungdoms interesser uavhengig av partipolitikk og organisasjonstilhørighet. Ungdomsråd er et organ for å fremme saker overfor politikerne og beslutningstakere, og et lokalt hørings- og innflytelsesorgan. Ungdomsråd er ikke en arrangørkomite for aktivitet og fest for andre ungdommer, men kan være initiativtakere til arrangement som fremmer ungdomsmedvirkning og ungdommers synlighet og interesser i kommunene. Kommunene i Nord-Troms har hatt ungdomsråd i 20 år og er kjempegode på ungdomsmedvirkning. I tillegg til velfungerende kommunale ungdomsråd, har vi et godt etablert regionalt ungdomsråd (RUST) som eies og organiseres av Nord-Troms regionråd. Vi har også et fagråd for de med administrativt ansvar for kommunale ungdomsråd. For å sikre politiske medvirkning og innflytelse har ordførerne et spesielt ansvar for ungdomsrådene, samt at hvert Formannskap har utpekt en politisk rådgiver skal involvere og støtte ungdomsrådet i det politiske arbeidet. Fagrådet og de politiske rådgiverne har deltatt i arbeidet med denne felles veilederen. Selv om alle seks kommuner i Nord-Troms oppfyller kravet i den nye kommuneloven, er det nå en gylden anledningen til å utvikle ungdomsdemokratiet i regionen ytterligere. RUST - Regional ungdomssatsing i Nord-Troms ønsker at ungdom være deltakere i samfunnsutvikling og involveres der beslutninger tas. Vi skal gå fra «saker som angår dem» til en reell stemme fordi alle saker angår ungdom og framtida. Ungdomsrådene skal jobbe mer politisk og bli bedre på å fremme saker til kommunestyret og til ungdommens fylkesting. Ungdomsrådenes tydelige bidrag til hverdagen for ungdom i egen kommune skal gjøre ungdomsrådet mer attraktivt. Økt involvering av ungdom skal bidra til større innflytelse, kunnskap og deltakelse i politikk og til utvikling av demokratiet. RUST Regional ungdomssatsing i Nord-Troms har utarbeidet en veileder som skal være retningsgivende for politisk ungdomsmedvirkning i kommunene. Den er et supplement til vedtekter, retningslinjer og organisering som hver kommune har for ungdomsrådet. Det vises også til BLDs Veileder i arbeidet med ungdomsråd. En håndbok for sekretærer og koordinatorer. RUST Regional ungdomssatsing i Nord-Troms Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf.: E-post: rust@ntroms.no 62

63 LOVVERK OG STRATEGIER FOR UNGDOMSMEDVIRKNING Lov om kommuner og fylkeskommuner: «5-12. Eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Flertallet av medlemmene i eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år. Ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for ungdom skal ha en valgperiode på inntil to år. Medlemmene i ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for ungdom skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år. Rådene eller annet medvirkningsorgan for ungdom er rådgivende organer for kommunen eller fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom. Departementet gir forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene eller annet medvirkningsorgan for ungdom.» Strategi for unge i Troms for perioden fra 2018 til 2028, vedtatt på Fylkestinget i Troms : «Strategien inneholder følgende mål, med tilhørende strategier: Samfunnsdeltakelse: Unge i Troms har rett til å bli hørt, si sin mening og skal forstå og medvirke i demokratiske prosesser. (FN barnekonvensjon, artikkel 12) Livsmestring: Unge i Troms skal forstå og kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Medbestemmelse: Unge i Troms skal ha et større eierskap til de beslutninger som tas. Valgfrihet: Unge skal ha mulighet til å ta selvstendige og ansvarlige valg. Til disse målene er det vedtatt tilhørende strategier.» 2 63

64 GODE VIRKEMIDLER FOR REELL MEDVIRKNING I NORD-TROMS: Barne- og unges kommunestyre: En viktig første arena for å bli kjent med det politiske systemet, øve seg på talerstol og som rekruttering til ungdomsråd i 6. klasse. Erfaringen vår viser at ungdomsråd sikrer reell medvirkning i større grad enn barne- og unges kommunestyre som arrangeres 1 gang pr. år med f.eks. kun ordfører tilstede. Temadag om Barnekonvensjonen for 6. klasse: Ungdomsrådet kan arrangere temadag med fokus på barn- og unges rettigheter samtidig som de promoterer rådet og rekrutterer nye representanter. Ungdomskonferanse 7. klasse: Aktuelle tema med bidrag fra andre helsesøster, ungdomskontakt, natteravn, politi, frivillige lag og foreninger osv. Representanter i kommunale ungdomsråd: 7-8 representanter, 3-5 vararepresentanter. Representanter i ungdomsråd bør ha tett forankring til elevråd og skole. Leder av elevråd bør sitte i ungdomsrådet. Representanter i utvalg: Ungdomsrådet bør være representert i alle politiske utvalg og involveres der beslutninger tas. Valg: Valg gjennomføres på høsten etter skolestart eller på vår før skoleslutt. Representanter velges for ett-to år. Møtestruktur: Ungdomsrådet bør ha minimum 6-7 møter pr. år. Møteplanen må tilpasses kommunestyrets møter slik at aktuelle saker kan drøftes i ungdomsrådet før politisk behandling. Sekretær: Ungdomsrådet skal ha fast sekretærressurs. Politiske rådgiver: Ungdomsrådet skal ha en politisk rådgiver, valgt fra Formannskapet, som skal sørge for at ungdomsrådet involveres tidlig i aktuelle saker, holder kontinuitet over tid, støtter og knytter sammen ungdomsråd og kommunestyre. Politiske rådgiver skal bidra til at ungdomsrådets representant møter forberedt til kommunestyremøter. «Ung-merke» i saksbehandling: RUST lager et merke/logo som skal bevisstgjøre saksbehandlere og politikere om å vurdere konsekvenser for barn og unge og innhente uttalelser fra ungdomsrådet. Erfaringer viser at saker som har betydning for ungdom ofte passerer uten at ungdomsrådene får mulighet til å uttale seg. 3 64

65 Ungdomsrådene opplever at de ofte «kommer for sent inn» og blir ikke gitt anledning til å drøfte saker i rådet. Ung-merket lages som button som deles ut til alle politikere etter valget 2019, og som logo i saksutredninger. Budsjett: Ungdomsrådet skal være en egen budsjettpost og ungdomsrådet skal få opplæring i økonomi. Ungdomsrådet skal tildeles midler til å gjennomføre tiltak i egen kommune rette mot ungdom, delta på relevante kurs og konferanser. Møtegodtgjørelser skal ikke dekkes av ungdomsrådets eget budsjett, men fra samme ordning som andre politiske organ. Ungdomsmedvirkning som samfunnsfag: Deltakelse i elevråd og ungdomsråd integreres i lokale læreplaner og godkjennes som kompetanse i samfunnsfag. I dag er lærernes holdninger til deltakelse og skolefravær avgjørende for om ungdom engasjerer seg. Det må jobbes for å tilrettelegge for at elever kan delta politisk. OPPLÆRING Intro-kurs: Sekretær, politisk rådgiver og ordføreren har ansvar for å gjennomføre et intro-kurs med ungdomsrådet i samarbeid med RUST. Innholdet i kurset samkjøres og tilpasses den regionale opplæringen slik at de to leddene i skoleringen utfyller hverandre. RUST-konferansen: Årlig felles opplæring og skolering av ungdomsrådene i Nord- Troms. Hvordan skrive saksfremlegg? Saksfremlegget er et beslutningsgrunnlag for å fatte vedtak og må inneholde nok og riktig informasjon. Kort tittel/overskrift Ingress: 1-5 linjer som innledning Bakgrunn for saken Hensyn og krav Alternative løsninger Vurdering og forslag til vedtak Vedlegg til saken Hvordan skrive høringssvar? Departement, kommuner og politikere ønsker best mulig grunnlag for å ta en beslutning. Høringsrunder gjennomføres for å gjøre et forslag bedre. Ved å skrive høringssvar kan en påvirke utfallet i en sak og samtidig markere ungdomsrådet. Les forslaget grundig og velg ett hovedbudskap og evt. noen underbudskap 4 65

66 Bruk en klargjørende overskrift og vær saklig og løsningsorientert Hvem skriver dere på vegne av? Kan budskapet ha betydning for flere? Støtt det du er enig i Hold svarfristen!

67 Til regionrådet (ordførere) og RUST som innkalling Sendes varaordførere, rådmenn, leder og nestleder i representantskapet til orientering Dato: MØTE I NORD-TROMS REGIONRÅD DA Det vises til utsendte innkalling til møte; Tid: Tirsdag 28. mai kl Felles møte og parallelle møter i regionrådet og RUST Sted: Grendehuset, Kvænangsbotn Saksliste og saksdokumenter finnes vedlagt. Eventuelt forfall bes meldt sekretariatet snarest. Vel møtt! (sign.) Svein O. Leiros rådsordfører Berit Fjellberg daglig leder Kopi: Revisor Media Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 67

68 EMNE: Møte nr STED: Kvænangen TIDSPUNKT: 28. mai 2019 PROGRAM: Kl 1030 Fellesmøte RUST og regionrådet inkl lunsj Korte innledninger og drøfting: Ungdomsmedvirkning i Nord-Troms hvordan kan vi bli enda bedre? Felles struktur for ungdomsråd Gode grep Kl 1200 Parallelle møter RUST og regionråd (egne sakslister) Kl 1300 Orientering fra Omstillingsprosjektet i Kvænangen og omvisning ved Kvænangen Kraftverk kl 1430 Hjemtur SAKSLISTE REGIONRÅDSMØTE kl VEDTAKSSAKER: Saksutredning Sak 21/19 Godkjenning av protokoll og saksutredning RR møte doc Protokoll fra møte NTRR docx Sak 22/19 Drift og layout nordtromsportalen.no Protokoll fra skypemøte NTRR 01. avtale om drift av nettportal p Sak 23/19 Regnskap og rapport fra Infrastrukturprosjektet msportalen.no/plan er-ograpporter n o.html Sak 24/19 Sak 25/19 Uttalelse responstid på ambulanse (sak oversendt fra RUST) Forslag til videreføring av prosjekt HoppIdè grunnskole Prosjektregnskap infrastruktur.pdf fra RUST Uttalelse - Responstid ambulan fra UE Videre satsning i Nord Trom Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 68

69 Sak 26/19 Godkjenning av veileder for politisk ungdomsmedvirkning i Nord-Troms (behandles i fellesmøte med RUST) Melding om vedtak RU - Entreprenørska Veileder for ungdomsråd i Nord- ORIENTERINGSSAK: Oppstart Havneprosjektet del II, ved Ørjan Albrigtsen o Det er signert avtale med Transportutvikling AS som skal være prosessleder/ faglig bistand i prosjektet «Styrket samarbeid mellom havnene i Nord-Troms». o Oppstartsmøte med Transportutvikling blir i mai-måned. Det planlegges møte i prosjektgruppa i juni. Videre er det aktuelt med studietur i september/ oktober. Dette fastsettes nærmere i første møtet med Transportutvikling. o Prosjektperioden blir medio mai til medio november. o Prosjektet får tilskudd fra Kystverket. o Alle kommuner har bekreftet at de skal delta i prosjektet. Det er regionrådet som står bak søknaden og som har gjort vedtak om videre deltakelse. Skjervøy kommune er ansvarlig vertskommune for prosjektet. SAKER I ARBEID ORIENTERING OG DRØFTING: Oppsummering etter representantskapsmøte 30. april, ved Ørjan Albrigtsen Finansiering studiesenteret møte statsråd 30. april, ved Svein Leiros Oppsummering studietur Sogndal mai, ved Svein Leiros Politisk jobbing infrastrukturrapport møte samferdselskomiteen Troms fylke ultimo mai, ved Ørjan Albrigtsen Drivkraft Nord-Troms oppstart 1. juni. Hvordan jobbe med forankring? Ved Svein Leiros Kommunemøte i Alta 4. juni, Fylkesmannens initiativ, ved Svein Leiros Møte med Vest-Finnmark regionråd/nabokommuner? ved Svein Leiros Seminar 14. juni fra kompetanseløft til campus Nord-Troms, ved Berit Fjellberg Nord-Troms konferansen 29. august, ved Eirik L. Mevik Samarbeidsavtale Sametinget, ved Svein Leiros Åpen post (dagsaktuelle saker) Svein O. Leiros Rådsordfører Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 69

70 Nord-Troms Regionråd DA møte VEDTAKSSAKER: Sak 21/19 Godkjenning av protokoll fra møte og Saksdokumenter: Protokoller fra møter Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra møte 26. mars og 1. april Sak 22/19 Drift og layout nordtromsportalen.no Saksdokumenter: Avtale om drift av felles nettportal av Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Som ett av tiltakene i Omdømmeprosjektet ble det etablert en felles nettportal for å profilere Nord-Troms med følgende menyvalg; Nettportalen skulle være et supplement til kommunenes egne hjemmesider, og et virkemiddel for å skape interesse for regionen. Det ble inngått en avtale mellom kommune om drift fra 2014 for å sikre vedlikehold, oppdatering og videreutvikling av design, tekst og bilder i portalen. Rådmannsutvalget (RU) skulle utgjøre styre og Kvænangen kommune skulle ha ansvar for drift (vertskommunemodell). Etter avslutning av Omdømmeprosjektet ble ikke driften av siden fulgt opp. Saken har vært på sakskartet gjentatte ganger i rådmannsutvalget. Vurderinger: Det er ressursskrevene og vedlikeholde og utvikle en hjemmeside. Det ble gjort et godt arbeid i Omdømmeprosjektet, men når dette arbeidet ikke er blitt fulgt opp, 70 1

71 Nord-Troms Regionråd DA møte sitter vi igjen med en hjemmeside som er utdatert og kan inneholde feil informasjon. Dette er ikke gunstig for profileringen av regionen. Etter godkjenning fra RU og regionrådet, startet administrasjonen for noen år siden å bruke portalen til å legge ut saksprotokoller, rapporter mm. I tillegg ble teksten på siden gjennomgått og noen korrigeringer foretatt. Pr i dag «fungerer siden dårlig», lite hensiktsmessig meny/dårlig oversikt det er også mye informasjon som bør oppdateres. Regionrådet har behov for en tidsriktig hjemmeside for å legge ut informasjon om virksomheten, prosjekter og satsinger som også snakker med sosiale medier. I og med at «lite har skjedd» med nordtromsportalen siden prosjektslutt Omdømme, ser vi det som hensiktsmessig å bruke denne plattformen for den «nye portalen for regionrådet». Forslag til vedtak: 1. Regionrådet overtar drifta av Det avsettes midler til vedlikehold og drift på regionrådets budsjett fra Det brukes eksisterende midler på budsjett for inneværende år til ny layout (inntil kr ). «Ny hjemmeside» har som mål å ivareta informasjonsbehov i regionrådsregi. 3. Eksisterende info (utarbeidet i Omdømmeprosjektet) på hjemmesiden gjøres tilgjengelig for kommunene tidlig høst Ny side publiseres på konstituerende møte i regionrådet 5. november Sak 23/19 Regnskap og rapport fra Infrastrukturprosjektet Saksdokumenter: Rapporter på o Kunnskapsgrunnlag status og strategier transportinfrastruktur o Kortversjon - status og strategier transportinfrastruktur Nord-Troms Prosjektregnskap Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Regionrådet har avsluttet prosjektet «Regional plan for infrastruktur i Nord-Troms». Målet for prosjektet var: «Utarbeide et samlet kunnskapsgrunnlag med et helhetlig bilde av dagens infrastruktur og næringstransporter i Nord-Troms. Resultatet skal være en statusrapport for dagens næringsliv 71 2

72 Nord-Troms Regionråd DA møte og en synliggjøring av hvordan næringslivet i regionen vil utvikle seg de neste 10 årene. På bakgrunn av dette skal det utarbeides anbefalinger og tiltak for å bedre infrastrukturen og fremkommelighet for personer og gods i Nord-Troms.» Til å utarbeide kunnskapsgrunnlaget ble Transportutvikling AS antatt som leverandør av oppdraget. Styringsgruppa har vært ledet av saksordfører Ørjan Albrigtsen ble juni Øvrige medlemmer: Stig Kjærvik, Lyngen kommune, Håvard Høgstad, Arnøy Laks AS, Karin Karlsen, Kåfjord kommune og Sigleif Pedersen, Avfallsservice AS. Rapport: Rapporten med statusbilde og framtidsbilde danner grunnlaget for samskapt politikkutvikling for større politisk gjennomslagskraft. I tillegg vil kunnskapsgrunnlaget bli brukt i utarbeidelse av ulike kommunale og regionale planer. Underveis i arbeidet har det vært avholdt innspillmøter hvor lokalpolitikere og næringsliv har deltatt. Vedtatte strategier for videre arbeid: 1. Synliggjøre regionens fordeler og verdiskapning 2. Fokus på sammenhengende korridorer og fjerne flaskehalser 3. Fokus på fylkesvei og fylkesveiferger 4. Løfte fram havnene 5. Styrke kollektivtilbudet 6. Etablere separate strategier og prosjekter Budsjett/finansieringsplan Kostnader Prosjektledelse/koordinering* Kjøp av tjenester Regnskap / revisjon Reiseutgifter SUM KOSTNADER Finansiering %-fordeling Regionrådets egeninnsats ,7 Tilskudd fra kommune Troms fylkeskommune Næringsliv Nord-Troms ,3 SUM

73 Nord-Troms Regionråd DA møte Vurderinger: Regionrådet fikk overlevert rapporten i januar 2019 fra styringsgruppa. Denne ble tatt til orientering. Resultatet av arbeidet ble presentert på et eget seminar i Olderdalen 14. februar i år med over 50 deltakere. Det er også laget en plan for videre politisk jobbing med utgangpunkt i rapportene og de valgte strategier. Som det går fram av det vedlagte regnskapet er det et lite underforbruk på ca kr i forhold til budsjett. Dette utgjør under 1 % av totalbudsjettet. Prosjektregnskap: Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd godkjenner rapportering og sluttregnskap fra prosjektet regionale strategier for infrastruktur i Nord-Troms. 73 4

74 Nord-Troms Regionråd DA møte Sak 24/19 Uttalelse responstid på ambulanse (sak oversendt fra RUST) Saksdokumenter: Uttalelse fra Nord-Troms ungdomsråd om responstid på ambulanse Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Nord-Troms ungdomsråd har mottatt en henvendelse fra Hardanger ungdomsråd vedrørende responstid for ambulanser. Nord-Troms ungdomsråd har sendt følgende henvendelse til regionrådet: «Tiden fra en alvorlig hendelse inntreffer til en pasient får nødvendig helsehjelp er avgjørende for unødvendig død, tap av leveår og livskvalitet, funksjonsnivå og lidelser. Derfor er kort responstid for ambulansene viktig for alle som bor, arbeider, vokser opp og lever i distriktene. Den veiledende responstidene for akuttoppdrag er 25 minutter i 90 prosent av hendelsene for grisgrendte strøk (færre enn innbyggere). Dette er ikke et forskriftsfestet krav. I tillegg vil innsparinger hos helseforetak true antallet ambulanser i distriktene, samtidig som det blir flere oppdrag pga. flere hjemmeboende eldre, økt turisme til fjells, på land og vann, samt økende trafikk på veiene. Det er variasjoner mellom fylkene, men ingen fylker oppnår veiledende responstid. Tall fra april 2018 viser at responstiden er 24,8 min. i Lyngen, 31 min. i Storfjord, 26 min. i Kåfjord, 26,4 min. i Nordreisa 24,1 min. i Kvænangen og hele 63,8 min. i Skjervøy ( ) Tallene er gjennomsnittet for hver kommune og viser ikke at vil være store forskjeller på responstid for de som bor langt unna ambulansestasjonen, sammenlignet med de som har kort avstand i samme kommune. Vi ber regionrådet og ordførerne om å løfte saken til sentrale myndigheter.» Nord-Troms Regionråd har tidligere gitt uttalelse om ambulanseberedskap; «Nord-Troms Regionråd frykter for liv og helse dersom ambulanseberedskapen reduseres. Nord-Troms er i en sårbar situasjon med lange avstander og utfordringer med ras og vinterstengte veier, og vil være ekstra utsatt om beredskapsnivået reduseres. Vi har allerede i dag en situasjon som er skjør ved at beredskapen svekkes når én ambulanse kjører fra et distrikt med en pasient til sykehus. Vi har behov for en tilstedeværende ambulansetjeneste i hele regionen.» Det har også vært flere medieoppslag den siste tiden om responstiden i distriktskommuner, hvor man ikke innfrir kravene i henhold til veiledende kvalitetsindikator. Saken er også satt på dagsorden i flere politiske parti, og det kan være aktuelt å fremme forslag i Stortinget om forskriftsfesting av responstider for norske ambulanser. 74 5

75 Nord-Troms Regionråd DA møte Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd sender en uttalelse vedrørende responstid for ambulanse. Saksordfører Øyvind Evanger utarbeider forslag til uttalelse som sendes til godkjenning før den oversendes Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Sak 25/19 Forslag til videreføring av prosjekt HoppIdè grunnskole Saksdokumenter: Fra UE: skisse til modell-samarbeid med Ungt Entreprenørskap Troms Fra Rådmannsutvalget: melding om vedtak i sak 29/19 fra møte Hoppide grunnskole Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Forskning viser at entreprenørskap i skolen bidrar til å styrke unge menneskers kjennskap til behov og muligheter i lokalmiljøet og øker sannsynligheten for at de bosetter seg på hjemstedet. Det vises også til at elever som deltar i elevbedrifter/ungdomsbedrifter har minst dobbelt så stor sannsynlighet for å etablere egen virksomhet enn resten av befolkningen. Gjennom kartlegginger i Omdømmeprosjektet fikk vi kunnskap om at unge har mangelfull kjennskap til eget lokalsamfunn. Satsing på entreprenørskap i skolene er et viktig virkemiddel for å øke kunnskap om lokale muligheter og dermed oppnå økt stolthet og forsterke regional identitet. Gjennom entreprenørskap og elevbedrift som tema i skolen, kombinert med tett samarbeid med lokalt næringsliv, ønsker vi å gi unge gode vilkår for gründersatsing. Dette var noe av bakteppe for den helhetlige entreprenørskapssatsingen HoppIdè (3 delprosjekt grunnskole, videregående skole og unge gründere) som var prioriterte tiltak i Nærings- og utviklingsplanen for Nord-Troms Målsettinger: Hovedmål: Aktivitetsmål: Styrke framtidig næringsutvikling ved å bli kjent med og se mulighter i egen region. Tiltakene i planen skal bidra til kompetanseutvikling, øke bolyst og stimulere til entreprenørskap og gründerutvikling. Tiltakene (opplæringa) skal bidra til tro på egne skapende krefter og evne til å se og bruke disse i framtidig gründervirksomhet og i arbeidslivet som gode arbeidstakere. 6 75

76 Nord-Troms Regionråd DA møte Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Det skal utarbeides en felles plan for grunnskolene i Nord- Troms for pedagogisk entreprenørskap og elevaktiv læring som vedtas av alle kommuner. Barn og unge skal ha kunnskap om og være bevisst på regionens stedskvaliter som fortrinn i framtidig utvikling og entreprenørskap. Entreprenørskap skal inngå i lokale læreplaner og implementeres i grunnskolene i regionen Nærings- og arbeidsliv og skole skal sammen være proaktiv, og gjennom satsing på entreprenørskap, gi barn og ungdom kompetanse og motivasjon til å etablere og videreutvikle bedrifter i Nord-Troms Organisering: Prosjekteier: Styringsgruppe: Prosjektledelse: Nord-Troms Regionråd DA Representanter fra rådmannsutvalget, næringsutviklere, skoleledere, nærings- og arbeidsliv. Vertskommuneansvar: Skjervøy. Prosjektansvar: Regionkontoret for Nord-Troms ved Ulla Laberg Det har vært ansatt egen prosjektleder i 50% stilling med kontorsted Kvænangen. Prosjektet (regionrådet) har hatt en samarbeidsavtale med UE (ungt entreprenørskap) Troms gjennom hele prosjektperioden. Dette for å bruke UE sine programmer for grunnskolen, kursing av lærere mm. Hoppidè grunnskole er i avslutningsfasen. Prosjektet er forlenget til sommeren 2019, grunnet gjenstående midler på budsjettet. Det medfører muligheter for å sluttføre prosjektet ved skoleslutt. Styringsgruppa i prosjektet er enige om at gjennomføring av tiltak som gjenstår skal fokuseres i siste del av perioden. Vurderinger: UE Troms har kommet med et forslag om å forlenge prosjektsatsingen med 2 år. Forslaget innebærer et samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, næringsliv og UE. Om en slik videreføring skal være aktuell må arbeidet ha en god forankring hos oppvekstlederne i den enkelte kommune, de må være «eiere» i prosjektet. Forslaget til videreføring har vært drøftet i møte med oppvekstledere i kommunene (Nordreisa hadde forfall). Oppvekstlederne er negative til skissert 7 76

77 Nord-Troms Regionråd DA møte avtaleforslag fra UE. Det er ikke ønskelig å søke midler til nytt prosjekt, men jobbe med entreprenørskap slik det ligger til rette for i skolens læreplaner. Rådmannsutvalget har meldt at de slutter seg til oppvekstledernes vurdering, ref møte i rådmannsutvalget 30. april. Forslag til vedtak: Med bakgrunn i tilrådning fra oppvekstlederne og rådmannsutvalget i Nord-Troms, ønsker ikke Nord-Troms Regionråd å delta i en forlengelse av prosjekt HoppIdè grunnskole. Sak 26/19 Godkjenning av veileder for politisk ungdomsmedvirkning i Nord- Troms (behandles i fellesmøte med RUST) Saksdokumenter: Forslag til veileder for politisk ungdomsmedvirkning i Nord-Troms Saksbehandler: Lise Jakobsen/Berit Fjellberg Saksopplysninger: Stortinget vedtok ny lov om kommuner og fylkeskommuner 11. juni Loven vil tre i kraft i løpet av I ny kommunelov 5-12 er det fastsatt at kommuner og fylkeskommuner skal opprette eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Kommunene i Nord-Troms har hatt ungdomsråd i 20 år. I tillegg til velfungerende kommunale ungdomsråd, har vi et godt etablert regionalt ungdomsråd (RUST) som eies og organiseres av Nord-Troms regionråd. Vi har også et fagråd for de med administrativt ansvar for kommunale ungdomsråd. For å sikre politiske medvirkning og innflytelse har ordførerne et spesielt ansvar for ungdomsrådene, samt at hvert Formannskap har utpekt en politisk rådgiver skal involvere og støtte ungdomsrådet i det politiske arbeidet. Vurderinger: Selv om alle seks kommuner i Nord-Troms oppfyller kravet i den nye kommuneloven, er det nå en gylden anledningen til å utvikle ungdomsdemokratiet i regionen ytterligere. RUST - Regional ungdomssatsing i Nord-Troms ønsker at ungdom være deltakere i samfunnsutvikling og involveres der beslutninger tas. Vi skal gå fra «saker som angår dem» til en reell stemme fordi alle saker angår ungdom og framtida. Ungdomsrådene skal jobbe mer politisk og bli bedre på å 77 8

78 Nord-Troms Regionråd DA møte fremme saker til kommunestyret og til ungdommens fylkesting. Ungdomsrådenes tydelige bidrag til hverdagen for ungdom i egen kommune skal gjøre ungdomsrådet mer attraktivt. Økt involvering av ungdom skal bidra til større innflytelse, kunnskap og deltakelse i politikk og til utvikling av demokratiet. RUST Regional ungdomssatsing i Nord-Troms har utarbeidet en veileder som skal være retningsgivende for politisk ungdomsmedvirkning i kommunene. Den er et supplement til vedtekter, retningslinjer og organisering som hver kommune har for ungdomsrådet. Fagrådet og de politiske rådgiverne har deltatt i arbeidet med denne felles veilederen. Forslag til vedtak: 1. Nord-Troms Regionråd og Nord-Troms ungdomsråd godkjenner det fremlagte forslaget til veileder for politisk ungdomsmedvirkning i Nord-Troms. 2. Veilederen for politisk ungdomsmedvirkning oversendes kommunestyrene i eierkommunene til behandling. 78 9

79 79

80 Fra: Berit Fjellberg Sendt: Til: Eirik Losnegaard Mevik; Knut Jentoft; Svein Oddvar Leiros; Ørjan Albrigtsen; Øyvind Evanger Kopi: Lise Jakobsen; Kristin Vatnelid Johansen; Kaj A. Båtnes Daniel Vollstad Johnsen; Ingvild Pedersen Kjetil Nielsen Skog Hanne Braathen; Irene Toresen; Line van Gemert; Ludvig Rognli; Olaug Bergset; Ronald Jenssen; Kvænangen Postmottak; Post Kafjord; Lyngen kommune Nordreisa Kommune; Post Skjervoy; Post Storfjord; Anne-Marie Gaino; Bjørn Ellefsæter; Cissel Samuelsen; Olaug Bergset; Einar Pedersen; Stig Aspås Kjærvik; Trond-Roger Larsen Emne: Ettersending - Saksdokumenter møte i regionrådet Vedlegg: Svar - Forespørsel fra Nord-Troms Regionråd DA vedrørende Troms fylkeskommunes asfaltplan 2019 (1).pdf;Dekkeleggingsprogram Troms 2019 (1).pdf;Dekkeleggingsprogram Troms 2018 (1).pdf;Dekkeleggingsprogram Troms 2017 (1).pdf Ettersending referatsak til regionrådsmøte 28. mai Det vises til vedlagte svar fra Troms fylkeskommune vedr asfaltplan. Mvh Berit Fjellberg From: Berit Fjellberg Sent: Monday, May 20, :54 PM To: Dan Håvard Johnsen <Dan.Havard.Johnsen@lyngen.kommune.no>; Eirik Losnegaard Mevik <Eirik.Mevik@kvanangen.kommune.no>; Knut Jentoft <Knut.Jentoft@storfjord.kommune.no>; Svein Oddvar Leiros <svein.leiros@kafjord.kommune.no>; Ørjan Albrigtsen <orjan@skjervoy.kommune.no>; Øyvind Evanger <Oyvind.Evanger@nordreisa.kommune.no> Cc: Lise Jakobsen <Lise.Jakobsen@ntroms.no>; Kristin Vatnelid Johansen <kristin@ntss.no>; Kaj A. Båtnes (kaj.baatnes@nordtroms.net) <kaj.baatnes@nordtroms.net>; Daniel Vollstad Johnsen <daniel@ntss.no>; Ingvild Pedersen (post@iprevisjon.no) <post@iprevisjon.no>; Kjetil Nielsen Skog (kjetil.nielsen.skog@finord.no) <kjetil.nielsen.skog@finord.no>; nyhet@framtidinord.no; Hanne Braathen <Hanne.Braathen@storfjord.kommune.no>; Irene Toresen <Irene.Toresen@skjervoy.kommune.no>; Line van Gemert <Line.van.Gemert@lyngen.kommune.no>; Ludvig Rognli <ludvig.rognli@live.no>; Olaug Bergset <olaug.bergset@tromsfylke.no>; Ronald Jenssen <Ronald.Jenssen@kvanangen.kommune.no>; Kvænangen kommune (postmottak@kvanangen.kommune.no) <postmottak@kvanangen.kommune.no>; Kåfjord kommune (postmottak@kafjord.kommune.no) <postmottak@kafjord.kommune.no>; Lyngen kommune (post@lyngen.kommune.no) <post@lyngen.kommune.no>; Nordreisa kommune (postmottak@nordreisa.kommune.no) <postmottak@nordreisa.kommune.no>; Skjervøy kommune (post@skjervoy.kommune.no) <post@skjervoy.kommune.no>; Storfjord kommune (post@storfjord.kommune.no) <post@storfjord.kommune.no>; Anne Marie Gaino (Anne Marie.Gaino@nordreisa.kommune.no) <Anne Marie.Gaino@nordreisa.kommune.no>; Bjorn.Ellefsater@kvanangen.kommune.no; cissel.samuelsen@skjervoy.kommune.no; Olaug Bergset <olaug.bergset@tromsfylke.no>; Einar Pedersen (einar.pedersen@kafjord.kommune.no) <einar.pedersen@kafjord.kommune.no>; Stig Kjærvik <stig.kjaervik@lyngen.kommune.no>; Trond Roger Larsen <Trond Roger.Larsen@storfjord.kommune.no> Subject: Saksdokumenter møte i regionrådet Hei! Det vises til vedlagte saksliste og dokumenter til møte i regionrådet 28. mai i Kvænangsbotn. Det blir også fellesmøte med RUST samme dag. Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER 80

81 Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web / 81

82 Fylkesrådet Nord-Troms Regionråd DA Hovedvegen STORSLETT Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 19/ Jan Egil Vassdokken Q13 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 33656/ Svar - Forespørsel fra Nord-Troms Regionråd DA vedrørende Troms fylkeskommunes asfaltplan 2019 Viser til deres brev datert I brevet stilles 3 konkrete spørsmål, der jeg har følgende savr; 1. Det medfører riktighet at dekkeleggingsprogrammet for det enkelte år utarbeides på bakgrunn av faglig innspill fra Statens vegvesen. Vedlagt følger dekkeleggingsprogrammene for årene Statens vegvesen sitt grunnlag for vurdering av enkeltstrekninger i forhold til prioritering i dekkeleggingsprogrammet baserer seg bl.a. på dekketilstand(basert på fortløpende registreringer), trafikkmengde og vegens betydning for næringstransport (sett i et regionalt perspektiv). Dette er faglige vurderinger, basert på objektive kriterier, som gjøres av Statens vegvesen, og fylkesrådet har ikke fastsatt noen egne rutiner for disse vurderingene. 3. Fylkesrådets prioriteringer i dekkeleggingsprogrammet er sammenfallende med de faglige råd vi får fra Statens vegvesen. Vedlagt følger de fra SVV oversendte dekkeleggingsoversiktene for siste tre år, noen strekninger ble i tillegg lagt til i 2017 og 2018, som følge av tilleggsbevilgning etter regnskapsoverskudd foregående år. Med vennlig hilsen Ivar B. Prestbakmo fylkesråd for samferdsel og miljø Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Vedlegg: Dekkeleggingsprogram for Troms 2017, 2018 og 2019 Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse 82

83 Kommune Vegnr Lengde i meter Stedsnavn Merknad Harstad Fv Ervik V - Høgda Kan bli redusert eller utgå Harstad Fv Mikjelneset - HARSTAD/KVÆFJORD Kan bli redusert inntil 30% Kvæfjord Fv Bremnes - Bremnes Opsjon i kontrakt Kvæfjord Fv Aun - Aun Opsjon i kontrakt Harstad Fv Stangnes X fv Stangnes Kvæfjord Fv Lampedalen N - Rudda Harstad Fv SAMAMOA X867 - Åsegarden Opsjon i kontrakt Lavangen Fv TENNEVOLL XF141 - Tennevoll XFv141 V Salangen Fv MEDBY X84 - SALANGSVERKET Sørreisa Fv Slettnes - Skøelv XF211 Lenvik Fv Finnfjordbotn X855 - Finnsnes Lenvik Fv Høgli Ø - Høgli Ø Målselv Fv Andselvlia - Andsvatn Midtre Sørreisa Fv Djupvåg - Sørreisa kirke Kan bli redusert eller utgå Torsken Fv Torsken/Berg N - Øvre Svanvatnet Målselv Fv Rundhaug Ø - Nordmoen Storfjord Fv Fagermo N - ØVERGÅRD XE6 Lyngen Fv Tyttebærvika - Tyttebærvika Ø Lyngen Fv Kviteberg - Urda Bardu Fv Skogstad - Kollen Bardu Fv X Polar Zoo - Fossheim Kan bli redusert inntill 30% Dyrøy Fv BRØSTADBOTN XKV - Bergan S Opsjon i kontrakt Dyrøy Fv Søre Sæter - Rydningen Opsjon i kontrakt Lenvik Fv Sarnes - Storelvnes Lenvik Fv Ørnfjordtunnelen - Ørnfjordtunnelen Lenvik Fv Fjellsendtunnelen - Fjellsendtunnelen Karlsøy Fv SKÅNINGSBUKT X863 - Kvalshausen Karlsøy Fv SKÅNINGSBUKT X863 - Kvalshausen Karlsøy Fv Kvalshausen - Langneset Karlsøy Fv Kvalshausen - Langneset Karlsøy Fv Stigen - Vannøyklubben S 83

84 Skjervøy Fv LANGFJORDBTN X fv AKKARVIK Omlegging til grusveg, 8840 meter Skånland Fv Nordl. Grense - Seljevoll Kan bli redusert inntil 30% Skånland Fv Tennevika - Sandstrand Opsjon i kontrakt Skånland Fv Skjelloran - Skjettnesset Skånland Fv Furruheimen - Annamo Omfang kan endres Bardu Fv SETERMOEN XE6 - Setermoen Ø Ibestad Fv Ura Salangen Fv Fagertun Ø - Fagertun Ø Kan bli redusert inntil 50% Lenvik Fv Engerud Ø - Engerud Ø Målselv Fv Buktamo - Buktamo N Balsfjord Fv XF288 - Aspemoen Balsfjord Fv Aspemoen - Malangseidet Opsjon i kontrakt Tromsø Fv Skavberget N - X54 (Tisnes) Tromsø Fv Uteng - Uteng N Lenvik Fv Islandsbotn X fv Vedneset Tranøy Fv Styrmannshaugen - X fv. 228 Tranøy Fv Preikestolen - Finnset Lenvik Fv SILSAND X86 - Silsand Lenvik Fv Vika - Idrettsplassen Lenvik Fv Hestøybogen - Skjellelva S Lenvik Fv Grunnvåg - Grunnvågseidet Tromsø Fv RK KV.SL X KOBBEVN - Storelva X Tromsø Fv Vikaneset - Henrikvik X fv57 Tromsø Fv Langnestunnelen - Langnestunnelen Tromsø Fv RK KVALØYSLETTA X863 - RK KVALØYSLETTA Tromsø Fv Strand - Strand Karlsøy Fv Skulgam - Hessfjord X fv. 302 Delparseller på til sammen 6000 meter Skjervøy Fv Skattørbrua Storfjord Fv OTEREN XE6 - Mælneset Det er usikkerhet tilknyttet til hvilke opsjoner som blir realisert. Det tas også forbehold om enkelte strekninger som kan utgå, på grunn av ev. kostnadsøkninger på andre strekninger. 84

85 Kommune Kat Nr Lengde Sted fra-til Opsjon Harstad Fv Kasfjord - Auna x Kvæfjord Fv Elda Harstad Fv Aunfjellet x Kvæfjord Fv Straumen Tromsø Fv RK Tomasjord-RK Tomasjord N Tromsø Fv RITØ RK N - Isrenna S Harstad Fv Åsegarden - Sollia Kvæfjord Fv Gårda Salangen Fv Medby Berg Fv Svanelvdalen - Øvre Svanvatn Deler Lenvik Fv Islandsbotn Sørreisa Fv Sørreisa N - Djupvåg Balsfjord Fv Eijabakken - Stormyra x Tromsø Fv Fagernes - Breivikeidet x Lyngen Fv Indre Berg - Urda Gratangen Fv Åkernes - Årstein x Tranøy Fv Lillevassmyr X Tranøy kommunehus x Karlsøy Fv SKÅNINGSBUKT X863 - Vannøyklubben S x Skjervøy Fv Langfjord - Akkarvik x Skånland Fv Tennevik - Balteskar x Skånland Fv Skoddebergvann x Bardu Fv SETERMOEN XE6 - Setermoen Ø Harstad Fv Stangnes X fv13 - Stangnes RK Salangen Fv Fagertun Lenvik Fv Høllanes X Fv261 - Finnfjordeidet Balsfjord Fv Skogstad - XSkjæret X859 Tranøy Fv Gjøvik V - Gjørvik V x Tromsø Fv Sandnessundbru Ø - Åsland Deler Tromsø Fv KVALØYSLETTA X862 - Slettaelva Nordreisa Fv RK Storslett - Storslett Deler Skjerøy Fv XRavelseidet - Skjervøy sentrum x Nordreisa Fv XRavelseidet - Hamneidet Harstad Fv Samamoa X83 - Ervik Storfjord Fv Otern - Furuflaten x 85

86 Kat St Nr FraHp FraM TilHp TilM Kjf Lengde Sted fra-til Vegavdeling Troms F V Andsvatn - Sørfossbogen F V Nordstraumen S - Sørreisa X84 F V Orjjes-Ráisa/Sørreisa X84 F V X86-Finnfjorbotn F v Finnfjordbotn X855 F V RK Finnsnes F V Finnfjordbotn - Finnsnes Sentrum F V Gisund Bru Ø - SILSAND X861 F V SILSAND X861 - Silsand V F V Svanelvdalen - Svanelvdalen F V Karlstad F V Engerud F V Finnfjordeidet-XFv86 F V Gibostad - Gibostad F v XFv277 Husøy - XFv261 Stønnesbotn F V TØMMERELV XE6 - Tømmerelv XE6 V F V Tømmerelv XE6 V - Tømmerelv V F V Tømmerelv V - Tømmerelv V F V Tømmerelv V - Storsteinnes Ø F V Storsteinnes Ø - Storsteinnes F V Storsteinnes - Storsteinnes F V Hemmingsjord S - FINNFJORDBOTN X855 F V Skjelnan - Skjelnan F V RITØ RK N - Isrenna S F V Isrenna N - XKV NORDØYAVN F V Elvelund S - Elvelund S F V Elvelund S F V Elvelund S - Håkøybotn F V Tromsøbrua F V Elvegata F V Terjevika rk - RK Terjevika XE8 F V RK FLYPLASS X862 ARM - RK LANGNES XSKOGNE F V RK Hansjordnesbukta F V Mellomtunnelen F v Skjærvøy Xarm - Skjærvøy Xarm F v Fortau Skjærvøy Xarm - Skjærvøy Xarm Vegavdeling Midtre-Hålogaland F V Bergseng bru - Straumen F V Busletta - Tennevoll F V Tennevoll - Hesjevik F V Stangnes F V Gåra - Borkenes F V Fagertun F V Skodbergvatnet Strekninger med opsjon F v Flåten - Rassikringst N F v Botnhamn FK - XFv277 Husøy F v XFv277 Husøy - XFv261 Stønnesbotn F V Kroken S - Skjelnan S 86

87 \DQVO KÅFJORD KOMMUNE GAIVUONA SUOHKAN Postboks OLDERDALEN Kartverket Deres ref.: Vår ref.: Sak/dok.: Ark.: 06/ Dato: Melding om vedtak i sak 2019/36 stedsnavn i olderdalområdet Kartverket har gjort vedtak om 49 stedsnavn i Kåfjord kommune fordelt på 30 nordsamiske, 14 norske og 5 kvenske navn. Se det vedlagte navnesaksskjemaet for flere opplysninger. Løpernummer Vedtak Navn på Merknader (se navnesaksskjema) 1 Stéllogohpi Søkk 3 Heasttageadgi Stein Sidenavn til Badjeolbmåidgeadgi, paralllellnavn til 3a 3 Badjeolbma idgeadgi Stein Sidenavn til Heasttageadgi, parallellnavn til 3a 3a Hestesteinen Stei n Parallellnavn til 3 5a Stéluba vttit Berg Hovednavn Stélut Berg Undernavn Stålubåvttit til Stineellesullot Holmer Adjatmohkki Lon Boazogurra Skar Doanttåvåggi Dal l H... Kartverket Besøksadresse: Kartverksveien 21 Hønefoss Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: Womanlsasjonsnummer:

88 9a Helvetinvankka Dal Kvensk parallellnavn til 9b, 9c 9b Helvetesdalen Dal Norsk parallellnavn til 9a, 9c 9c Helvehavåggi Dal Hovednavn Nordsamisk parallellnavn til 9a, 9b. 9c Skårfavåggi Dal Undernavn til Helvehava ggi 9c Doanttåva'ggi Dal Undernavn til Helvehavéggi 10 Jovnnavåhjohka Elv 11 Våggedearbmi Bakke Nordsamisk parallellnavn til 11a 11a Dalbakken Bakke Norsk parallellnavn til Skévhlegeadgi Stein Nordsamisk parallellnavn til 12a 12a Måsesteinen Stein Norsk parallellnavn til Stuorrajeaggi Myr Nordsamisk parallellnavn og 13b til 13a 13a Stormyra Myr Norsk parallellnavn til 13 og 13b 13b Isojänkkä Myr Kvensk parallellnavn til 13 og 13a 14 Darfejeaggi Myr Nordsamisk parallellnavn til 14a og 14b 14a Torvmyra Myr Norsk parallellnavn til 14 og 14b 14b Turvetjänkkä Myr Kvensk parallellnavn til 14 og 14a 15 Guhkeslåddu Tjern Nordsamisk parallellnavn til 15a 15a Langtjønna Tjern Norsk parallellnavn til Badjeolbmåidgieddi Mo Sidenavn til Bårtnagieddi. Nordsamisk parallellnavn til 17b 88

89 17a Bértnagieddi M0 Sidenavn til Badjeolbma idgieddi Nordsamisk parallellnavn til 17b 17b Fjellfinnvollen M0 Norsk parallellnavn til 17 og 17a 18 Jalgesba lggis Sti Nordsamisk parallellnavn til 18a 18a Slettveien Sti Norsk parallellnavn til Gårdeduolban Mo 20 Bå rtnasavvon Lon 21 Bé rtnajeaggi Myr Nordsamisk parallellnavn til 21a 21a Ba rtnamyra Myr Norsk parallellnavn til Bårtnajuovva Ur Nordsamisk parallellnavn til 22a 22a Ba rtnaura Ur Norsk parallellnavn til Bårtnajohka Bekk 24 Bajit Ridajohka Bekk Nordsamisk parallellnavn til 24a 24a Øvre Riddajokka Bekk Norsk parallellnavn til Vuolit Ridajohka Bekk Nordsamisk parallellnavn til 25a 25a Nedre Riddajokka Bekk Norsk parallellnavn til Uhcavåkka'å Dal Nordsamisk parallellnavn og 26b til 26a 26a Lilledalen Dal Norsk parallellnavn til 26 og 26b 26b Pikkuvankka Dal Kvensk parallellnavn til 26 og 26a 27 Rea i Strand i sjø 28 Hevosrutu Li 89

90 Bakgrunn for saka Kåfjord kommune oppretta navnesak forå få fastsatt skrivemåten til en del stedsnavn i olderdalområdet i kommunen. Sametingets stedsnavntjeneste ga foreløpige tilrådinger om skrivemåte i brev av , Stedsnavntjenesten for norske navn i Språkrådet ga tilrådinger , og Kvensk stedsnavntjeneste ga sine foreløpige tilrådinger Kåfjord kommune informerte i brev av at saka hadde vært på høring og at det ikke hadde kommet inn noen høringssvar innafor fristen Kvensk stedsnavntjeneste ga endelige tilrådinger , og Sametinget ga sine endelige tilrådinger Kåfjord kommune informerte i brev av om at navnet på to daler var blandet sammen da saka først blei sendt ut på høring, og Kartverket blei bedt om å være oppmerksom på dette. Stedsnavntjenestene ga også seinere flere tilrådinger og presiseringer om noen uavklarte navn se tilrådingsdatoer for hvert navn på navnesaksskjemaet. Høringsuttalelser og tilrådinger Det kom ikke inn noen høringsuttalelser etter at kommunen hadde kunngjort saka. Tilrådingene er gitt i samsvar med hovedregelen i lov om stadnamn, 4, første ledd, som sier at skrivemåten skal ta utgangspunkt i den nedarva lokale uttalen til navna og følge gjeldende rettskrivingsprinsipp i de respektive språka. Kartverkets vurderinger Kartverket har lagt til grunn de tilrådde skrivemåtene for vedtaka. Noen navn kunne ikke vedtas, dvs. løpenummer 2, 4, 5 og 16 på navnesaksskjemaet, ettersom det ikke har latt seg gjøre å finne fram til stedet som navna er knyttet til. Disse navna må regnes som historiske siden folk i dag ikke kjenner til stedet som navna har vist til. Kunngjøring Kommunen skal sørge for at vedtaka gjøres kjent for de partene som har klagerett etter 10 første ledd i loven, og som ikke er adressater i dette brevet. Bruk av vedtatte skrivemåter Vi minner om reglene i stedsnavnloven om plikten til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. 9, spesielt første setning, som har denne ordlyden: "Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd. Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune samt selskaper som det offentlige eier fullt ut.» Når det samme navnet er brukt om ulike navneobjekter på samme sted, skal skrivemåten i primærfunksjonen som hovedregel være retningsgivende for skrivemåten i de andre funksjonene. 90

91 Klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklages av dem som etter 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn. Klagefristen er tre uker fra meldinga om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne meldinga skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort første gang. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumentene, som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er anledning til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. En eventuell klage skal sendes til Statens kartverk med kopi til kommunen. Klagen skal grunngis, og grunngivingen må behandle alle navn eller navneledd klagen gjelder. Når man tar opp en klagesak, gjelder de samme saksbehandlingsreglene som for navnesaker ellers. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender Kartverket saken videre til ei særskilt klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet. Vennlig hilsen Steinar Vaadal Aud-Kirsti Pedersen Fylkeskartsjef stedsnavnansvarlig Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Navnesaksskjema Lov om stadnamn: htt s: lovdata.no dokument NL lov Forskrift om stadnamn: htt s: lovdata.no dokument NL lov Mottaker: KÅFJORD KOMMUNE GAIVUONA SUOHKAN Inger Marie Åsli, KÅFJORD KOMMUNE GAIVUONA SUOHKAN Kopi Språkrådet Pål Kristian Eriksen, Språkrådet SAMEDIGGI / SAMETINGET Ardis Ronte Eriksen, SAMEDIGGI / SAMETINGET 91

92 STATENSKARTVERK NAVNESAK nr: 2019/36 xommuuslnrognavn): 1940 GAlvuoruA/KAHonn SE BREV: Nr Koordlnat Oppgi datum og system N: ø: Oblekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kil Oppgi språk Skrivem item I offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 DnI=Den norske los Foreløpig tilråding fra navne-konsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde =eier/fester K=kommunen L=Iokale org.sjaner Endellg tilråding fra navnekansulen tene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader] Begrunnelse (L=Iov om stadnamn, F=forskriftene) E v. henvisning tilfølgeskriv K V = Kartverket SNT = Stedsnavntjenesten Søkk Stållugohpi Nordsamisk Stållogohpi Stållogohpi Stållogohpi 2 Stein Stålugeadgi Nordsamisk Stålugeadgi eller Sta'lugeargi Sta lugeadgi eller Sta lugeargi KV: Eksakt plasseringa av denne steinen er ikke kjent. -Navnet blei først lagt inn i SSR på anvist sted, men seinere er det blitt klassifisert som historisk ettersom nøyaktig beliggenhet ikke er kjent. Samisk språksenter bar registrert stedsnavnct og følgende om stedet: Stein oppi Dålvvesvåggi. Qvigstad (1934): De lappiske stedsnavn i Troms fylke (5.33): Lenger opp i dalen (dvs. Vinterdalen) er Stalogædge (stallosteinen) 0g Hæsta-gæå'ge (hestesteinen). Side 1 (msmozooc) 92

93 STATENSKARTVERK NA VNESAK nr: Nr Koordinat Objekttype Oppgi datum Oppgi ev. og system gnr, bnr, N= adr.kode, Ø: gatekode Stein a stein Skar 2019/36 K o M M u N E (nrognavn): Ev. skrivemåte- $krlvemåte(r) i alternativ ofientllg bruk Oppgi ki/ Oppgi kilder Oppgi språk N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 DnI=Den norske Ios Heastageadgi Hestesteinen Badjeolbmégead gi Nordsamisk Norsk Hestesteinen Stålloriehppi Nordsamisk 1940 GAIvuo rna/kahord Foreløpig tilråding Høringsuttalelser fra navne konsulentene Oppgi kilde Heasttageadgi eller Heasttageargi Badjeolbmågea dgi eller Badjeolbmågea rgi (sidenavn) Ståluriehppi Eaeier/fester K=kommunen L=Iokale org.sjaner Side 2 Endellg tilråding Vedtak S E B R E V : fra navne Vedtaksinstans er konsulentane Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskammunen Heasttageadgi Heasttageadgi eller Heasttagear Badjeolbméidgeadg gi i Badjeolbméi (sidenavn) dgeadgi eller Badjeolbmåi dgeargi (sidenavn etter kommunens ønske) ( ) Hestesteine Hestesteinen n Merknader] Begrunnelse (L=Iov om stadnamn, F=forskriftene) E v. henvisning til følgeskriv KV = K artverket SNT = Stedsnavntjenesten KV: Parallellnavn til lpnr 3 KV: Ikke vedtak ettersom beliggenhet ikke er k'ent. (msmozpoc) ( ) Ståluriehppi - 93

94 STATENSKARTVERK NAVNESAK nr: 2019/36 KOMMUNE (nrognavn): 5 E B R E v : 1940 GAIvuo rna/kahord Nr Koordinat Objekttype Ev. skrivemåte- Skrivemåtelr)! Foreløpig tilråding Høringsuttalelser Endelig tilråding Vedtak Merknader] Begrunnelse Oppgi datum Oppgi ev. nltematlv offentlig bruk fra navne-konsulentene Oppgi kilde fra navne- Vedtaksinstans er (L=Iov om stadnamn, F=forskriftene) og system gnr, bnr, Oppgi kil Oppgi kilder =eier/fester konsulentene Kartverket om ikke annet Ev. henvisning tllfø/geskriv N= adr.kode, Ø= gatekade Oppgi språk N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 K=kammunen L=Iokale org.:joner er oppgitt K=kammunen KV = Kartverket 5NT= Stedsnavntjenesten Dnl=Den norske las Fk=fylkeskommunen 5 fjell Stålloöoh kka Stålut Stélut - KV: Ikke vedtak om Ståluäohkka ettersom Sta luéohkka Ståluöohkka nøyaktig plassering ikke Nordsamisk Stålubåvttit Sl'l 1, H'I er kjent i dag. ( a Steiner/ 0 berg ) Stålut Stålubåvttit (hovednavn) Stålubåvttit Stålut ( (undernavn) Holme Stineellesullo Stineellesullot ) Stineellesull Stineellesullot t/ Stine Ellesullo ot ( ) Nordsamisk Side 3 (msmomoc; 94

95 STATENSKARTVERK NA VNESAK nr: 2019/36 KOMMUNE (nrognavn): 1940 GÅIVUOTNA/KÅFJORD SE BREV: Nr Koardlnat Objekttype Oppgi datum Oppgi ev. og system gnr, bnr, N= adr.kode, Ø= gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kil Oppgi språk Skrivem åte") I offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 DnI=Den norske Ios Foreløpig tilråding fra navne-konsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=Iokale arg.sjoner Endelig tilråding fra navnekonsulentane Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader] Begrunnelse (L=Iov om stadnamn, F=forskrlftene) Ev. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT = Stedsnavntjenesten Lon Ådjåtmohkki Nordsamisk Åjamohkki Åjamohkki Ådjatmohkk i ( ) Ådjatmohkki Sa: Vi har Åjamohkki på band som jeg tror skriver seg fra forarbeidet til økonomisk kartverk. I Schytte Blix sine opptegnelser finner man Ådjagat Olderdalen jakt og fiske bruker Ådjatmohkki om dette stedet. Jeg har en gang snakka Se link h ' o'f no his to.. _ stedsnavnz Åjamohkki er vel av de navnene som har endret seg etterhvert. Med språk-senterets informasjon og OJF bruk av navnet, kan Ådjatmohkki tilrås som alternativ til Åjamohkki, ettersom det er slik at det navnet er mest brukt av befolknin en i da. Side 4 WASKJBOZDOC) 95

96 STATENSKARTVERK NAVNESAK nr: Nr Koordlnat Objekttype Ev.skrlvemåte- Oppgidatum Oppgiev. alternativ og system gnr, bnr, Oppgi kil N= adr.kode, Ø: gatekode Oppgi språk Skar Boazogurra o Basjegurra Nordsamisk Dal Doantavåggi Nordsamisk 9a Dal Kvensk gb Dal Norsk c Dal Nordsamisk Elv Jovnnavahjoh ka Nordsamisk Bakke Våggedearbm i 2019/36 KOMMUNE (nrognavn): 1940 GÅIVUOTNA/KAFIORD Nordsamisk Skrivemåtelrli Foreløpig tilråding Høringsuttalelser qffentllg bruk fra navne-konsulentene Oppgi kilde Oppgi kilder =eier/fester N5=øk. kartverk K=kommunen N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los Boazogurra Doanttåvåggi Helvetinvankk a Jovnnavåhjohk a Våggedearbmi =Iokale arg.sjoner Side 5 S E a u E v : Endelig tilråding Vedtak Merknader] Begrunnelse fra navne- Vedtaksinstans er (L=Iov om stadnamn, F=forskrä'tene) konsulentene Kartverket om ikke annet E v. henvisning til følgeskriv er oppgitt KV = Kartverket K=kommunen SNT = Stedsnavntjenesten Fk=fylkeskommunen Boazogurra Boazogurra Doanttåvägg Doanttåvåggi i ( O 19) Helvetinvan Helvetinvankka kka ( ) Helvetesdal Helvetesdalen en ( ) Helvehavåg Helvehavåggi gi (hovednavn) Skårfavåggi, Skårfavåggi Doanttåvågg (undernavn) i Doanttåvåggi (15.1.2o19) (undernavn) Våggedearb Våggedearbmi mi (NASIUB02.DOC) Jovnnavåhjo Jovnnavåhjohk hka a 96

97 STATENSKARTVERK NA VNESA K n r: 2019/36 KOMMUNE (nrognavn): SE BREV: 1940 GÅIVUOTNA/KÅFJORD Nr Koordlnat Objekttype Ev. skrivemåte- Skrivemåtelr) i Foreløpig tilråding Høringsuttalelser Endellg tilråding Vedtak Merknader] Begrunnelse Oppgi datum og system Oppgi ev. gnr, bnr, alternativ Oppgi kil ofientllg bruk Oppgi kilder fra navne-konsulentene Oppgi kilde =eier/fester fra navnekonsulentane Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet (L=lav om stadnamn, F=forskriftene) E v. henvisning til følgeskriv N: ø: adr.kode, gatekode Oppgi språk N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 =kommunen =Iokale org.sjoner er oppgitt K =kommunen KV = Kartverket SNT = Stedsnavn tjenesten DnI=Den norske Ios Fk=fylkeskommunen Bakke Norsk Dalbakken Dalbakken Dalbakken 6 ( ) Stein Skåvlegeadgi Skåvhlegeadgi Skåvhlegead gi Skåvhlegeadgi Nordsamisk eller eller Skåvhlegeargi Skåvhlegear gi ( Stein Norsk Måsesteinen ) Måsesteinen ( ) Måsesteinen 13 13a 13b Myr Myr Myr Myr Stuorrajeaggi Norsk Kvensk Darfejeaggi Stormyra Stuorajeaggi Isojänkkä Darfejeaggi Stuorajeaggi ( ) Stormyra ( ) Isojänkkä ( ) Darfejeaggi ( Stuorajeaggi Stormyra Isoj änkkä Darfejeaggi 14a Myr Nordsamisk Norsk Torvmyra ) Torvmyra (19.3.2o18) Torvmyra Side 6 (NASIUBOZDOC) 97

98 STATENSKARTVERK NAVNESAK nr: 2019/36 Ko M M U N E (nrognavn): s E B R E v : 1940 GAIVUOTNA/KAFJORD Nr Koordlnat Oppgi datum Oblekttvpe Oppgi ev. Ev. skrivemåte- Skrlvemfitem i alternativ offentlig bruk Foreløpig tilråding fra navne-konsulentene Høringsuttalelser Endelig tilråding Oppgi kilde fra navne- Vedtak Merknader] Begrunnelse Vedtaksinstans er (L=Iov om stadnamn, F=forskriftene) og system gnr, bnr, Oppgi kil Oppgi kilder E=eier/fester kansulentene Kartverket om ikke annet Ev. henvisning til følgeskriv N: adr.kode, N5=øk. kartverk K=kommunen er oppgitt KV = Kartverket ø: gatekode Oppgi språk N50=Norge 1:50000 =Iakale org.sjoner K=kommunen SNT= Stedsnavnq'enesten DnI=Den norske Ios Fk=fylkeskommunen 14b O Myr Kvensk Turvetj änkkä Turvetjänkk ä Turvetj änkkä ( Tj ern Guhkeslåddu Nordsamisk Guhkeslåddu Guhkeslådd u ( Guhkeslåddu 15a Tj ern Myr Suoidnejeaggi Nordsamisk Langtjønna Suoidnejeaggi ) Langtjønna ( ) Suoidnejeag gi ( Langtjønna KV: Lokalisering? 17 17a Badjeolbmåig iettit N ordsamisk Nordsamisk Badjeolbmågie ddi eller Badjeolbmåidg ieddi ) Badjeolbmåi dgieddi ( ) Badj eolbmåidgi eddi (sidenavn 17a) Bårtnagieddi til (sidenavn til 17) 17b Norsk Fjellfinnvollen Fj ellfinnvoll en ( ) Fjellfinnvollen Side 7 (amozpoc) 98

99 STATENS KARWERK NAVNESAK nr /36 KOMMUNE(nrognaVII): 1940 GAlvuoruA/KAFJDRD SE BREV: Nr Koordlnut Objekttype Ev.skrlvemåte- Skrlvemdtelr)! Foreløpig tilråding Høringsuttalelser Oppgidatum Oppgiev. alternativ offentlig bruk fra navne-konsulentene Oppgikilde Endellg tilråding fra navne- Vedtak Vedtaksinstans er Merknader/ Begrunnelse (L=Iov om stadnamn, F=forskriftene) og system gnr, bnr, Oppgi kil Oppgi kilder E=eier/fester N= adr.kode, N5=øk. kartverk K=kammunen Ø= gatekode Oppgi språk N50=Norge 1:50000 L=lokale org.sjoner kansulentene Kartverket om ikke annet er oppgitt =kommunen Ev. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket 5NT = Stedsnavntjenesten Dnl=Den norske Ios Fk=fylkeskommunen Sti Jalgesbålggis Jalgesbålggis Nordsamisk Jalgesbålggi 5 ( ) Jalgesbålggis 18a Sti Sletteveien Slettveien Slettveien 1 ( ) Mo Gårduolban Gårdeguolban Gårdeduolban Nordsamisk Gårdeduolb an ( Gårdeduolban ) Lon Bårdnasavva Savvon Bårtnasavvun n Bårtnasavvo 11 ( Bårtnasavvon Nordsamisk Myr Bårdnajeaggi Bårtnajeaggi Nordsamisk ) Bårtnajeagg 1 ( ) Bårtnaj eaggi 21a Myr Norsk Bardnamyra 3 Bartnamyra (19.3.2o18) Bartnamyra Side 8 (NASIUBOÅDOC) 99

100 STATENSKARTVERK NAVNESAK nr: 2019/36 xomuuuslnrognavn): 1940 GAlvuoTNA/KAHORD SE BREV: Nr Koordlnat Oppgi datum og system N: ø: Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kil Oppgi språk Skrivemåtelr) ofientlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske Ios I Foreløpig tilråding fra navne-konsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen =Iokale org.sjoner Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskammunen Merknader] Begrunnelse (L=Iov om stadnamn, F=forskrlftene) E v. henvisning tilfø/geskriv KV = Kartverket SNT = Stedsnavntjenesten Bårdnajuowa Nordsamisk Bårtnajuovva Bårtnajuovv a ( ) Bårtnajuovva a Ur Bekk Bekk Bekk Bekk Norsk Bårdnaj ohka Nordsamisk Bajit Ridajohka Nordsamisk Norsk Vuolit Ridajohka Nordsamisk Øvre Ridajohka Bårtnajohka Bajit Ridajohka Vuolit Ridajohka Bartnaura ( ) BårtnajohkaBårtnaj ( ) Bajit Ridajohka ( ) Øvre Riddajokka ( ) Vuolit Ridajohka ( ) Bartnaura ohka Bajit Ridajohka Øvre Riddaj okka Vuolit Ridajohka 25a Bekk Dal N orsk Uhcavékké Nordsamisk Nedre Riddajohka Uhcavåkkåå Nedre Riddajokka ( ) Uhcavåkkåå ( ) Nedre Riddaj okka Uhcavåkkåå Side 9 (NASKJBOZDOC) 100

101 STATENSKARTVERK NAVNESAK nr: Nr 26 a b Koordinat Oppgi datum og system N: ø: Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekade Dal Dal Strand i SJØ Skog 2019/36 Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kil Oppgi språk Norsk Kvensk Nordsamisk Kvensk Skrivemåtelr) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske Ios Lilledalen Raååi KOMMUNE (nrognavn): 1940 GAIvuorNA/KAFJoao Foreløpig tilråding fra navne-kansulentene Pikkuvankka Reaåäi Hevosrutu Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale arg.sjoner Side 10 Endelig tilråding fra navnekonsulentene Lilledalen ( ) Pikkuvankk a ( ) Reaäåi ( ) Hevosrutu ( ) s E B R E v : Vedtak Merknader] Begrunnelse Vedtaksinstans er (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Kartverket om ikke annet Ev. henvisning til følgeskriv er oppgitt KV = Kartverket =kommunen SN T = Stedsnavn tjenesten Fk=fylkeskommunen Lilledalen Pikkuvankka Rea i KV: Lokalisering justert Hevosrutu (msmozooq 101

102 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2019/30-6 Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 29/19 Formannskap Delegerte saker Formannskap april-mai 2019 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak ephorte Seleksjon: Utvalg: 15 - Delegert Formannskap, Utvalgssaksår: 2019 Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel Status Saksbehandler FS-DEL 2612/ /19 DS Svar - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Oppsett av grillhus og badstu på GBnr 5/3 J John Johansen Bjørn Langgård Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av grillhytte med bebygd areal (BYA) på 9,2m2 og badstue med bebygd areal (BYA) på 10,4m2. Byggene plasseres i umiddelbar nærhet av hverandre. Platting på terrengnivå kan etableres i forbindelse med tiltaket. Det skal ikke installeres vann- eller avløpsanlegg. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. FS-DEL 2694/ /19 DS Søknad om kjøp av festetomt gnr. 29 bnr. 44 fnr. 4. J Kåre Å. Pedersen Vedtak 102

103 1. Eiendommen gnr. 29 bnr. 44 fnr. 4 selges til Oksana Senavaite og Linas Senavaitis for kr ,00 2. Tinglysingsgebyr og dokumentavgift til staten, betales av kjøper. 3. Kjøpesum og samtlige gebyrer skal være betalt før innløsing og overdragelse. 4. Dersom kjøpesum og gebyr ikke er betalt innen ansees saken som bortfalt. FS-DEL 2721/ /19 DS Ferdigattest for garasje J John Johansen Knut Ivar Bergheim Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra tiltakshaver for oppføring av garasje over 2 plan, med bebygd areal (BYA) 42m2, og bruksareal (BRA) på 56m2 på gnr 19, bnr 61 i Seljevegen 4. FS-DEL 3093/ /19 DS Avslag på byggesøknad - Redskapshus på GBnr 35/139 J John Johansen Tom Gunnar Isaksen Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 28-1, avslås søknad om tillatelse til bygging av nytt redskapshus på 90m2 på gnr 35, bnr 139. FS-DEL 3255/ /19 DS Avslag på søknad om ferdigattest gnr 33. bnr 24 J John Johansen Nils Trygve Skogheim Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven avslås søknad om ferdigattest for tilbygg til bolig inneholdende blant annet våtrom og garasje, på gnr 33, bnr 24 FS-DEL 3467/ /19 DS Avslag på byggesøknad for oppføring av tank ved Djupvik havn J John Johansen Akva Ren AS Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 21-4 avslås søknad om tillatelse til oppføring av lagertank med diameter på 9,2m og høyde 9,0m på gnr 1, bnr 53 og bnr 81. FS-DEL 2561/ /19 DS Svar på søknad om Serveringsbevilling J Greta Larsen Vedtak 1. Fosslis mat hantverks siida ved Eva M. Fossli innvilges serveringsbevilling, som omsøkt i hht. plantegning, det forutsettes av plantegning stemmer med slik lokalet er pr. i dag. 2. Daglig leder godkjennes Eva Maria Fossli, etablererprøven avlagt og bestått. 3. Bevillingsinnehaver har et formelt ansvar for at de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter blir fulgt. 4. Det forutsettes at bygget er godkjent. FS-DEL 3505/ /19 DS Svar - Søknad om rammetillatelse ombygging og mindre fasadeendring -Prix Manndalen J John Johansen Vedtak: Tillatelse: I medhold av plan- og bygningsloven 21-4 godkjennes søknad om rammetillatelse for innvendig ombygging og fasadeendring på forretningsbygning i Sentrumsvegen 4 på Løkvoll. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og erklæring om ansvarsrett. FS-DEL 3614/ /19 DS Byggetillatelse for tilbygg til bolig på gnr 33, bnr 24 J John Johansen Nils Trygve Skogheim VEDTAK: 103

104 Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008, 20-1 og 21-4, godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av tilbygg til bolig. Tilbygget er på ett plan, og skal føres opp på vest sørvestsiden av eksisterende bolig, og inneholder rom til beboelse, og en garasje under 50m2. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente erklæringer om ansvarsretter. FS-DEL 3644/ /19 DS Ferdigattest tilbygg til bolig på gnr 33, bnr 24 J John Johansen Nils Trygve Skogheim Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker på tilbygg til bolig. Tilbygget inneholder utvidelse av boligdel og ny garasje. FS-DEL 3713/ /19 DS Svar - Søknad om tillatelse til tiltak J John Johansen Kåfjord kommune VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av garasje med bebygd areal (BYA) på 103m2 på ett plan. Bruksareal (BRA) var ikke oppgitt, men anslås til 92m2. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og erklæringer om ansvarsrett. FS-DEL 4040/ /19 DS Byggetillatelse for tilbygg på bolighus GBnr 30/95 J John Johansen Kenneth Skogheim VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om rivning av eksisterende tilbygg og oppføring av nytt tilbygg i to etasjer med samlet bruksareal (BRA) på 55m2, og bebygd areal (BYA) beregnet til 46m2. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 4086/ /19 DS Kulturmidler 2019 F Kjersti Hovland Rennestraum Vedtak 1. Tildeling skjer i henhold til vedlagt skjema 2. Tildeling skjer i henhold til vedlagt tildelingskriterier 3. Beløpene belastes budsjettpost og Fordeling kulturmidler 2019 LHL Kåfjord 3 poeng 5350,- Manndalen husflidslag 6 poeng ,- Olderdalen husflidslag 4 poeng 7100,- Indre Kåfjord pensjonistforening 2 poeng 3550,- Birtavarre Røde Kors Omsorg 4 poeng 7100,- Ytre Kåfjord pensjonistforening 2 poeng 3550,- Astma- og allergiforbundet i Nord-Troms storlag, Kåfjord 2 poeng 3550,- Birtavarre Husflidslag 5 poeng 8900,- 104

105 Djupvik Nordmannvik bygdehus, forening 3 poeng 5350,- Kultursenteret ,- Birtavarre samfunnshus ,- Djupvik Nordmannvik bygdehus ,- Vurdering 105

106 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2019/10-10 Arkiv: 223 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 30/19 Formannskap Søknad om støtte til busstur Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad Rådmannens innstilling Legges fram uten innstilling. Saksopplysninger Birtavarre Røde Kors Omsorg søker om støtte til busstur, se vedlagte søknad. Vurdering 106

107 BIRTAVARRE RØDE KORS OMSORG Birtavarre Røde Kors Omsorg Nyvollveien BIRTAVARRE Kåfjord Formannskap Postboks OLDERDALEN Birtavarre den S KNAD OM ST TTE TIL BUSSTUR I forbindelse med fredagsmiddagene bruker vi og ha en avsluttende busstur før sommeren med eldre og enslige hjemmeboende. lår er det bestemt at turen går til Sommarøy. Det er 44 påmeldte og 6 reiseleder/hjelpere. Totalt 50 passasjerer. Turen skal gjennomføres lden forbindelse søker vi om støtte på Kr ,- fra Kåfjord Kommune. Beløpet kan betales til Birtavarre Røde Kors kto og merkes busstur. Kostnadoverslag Leie av buss med sjåfør Kaffe, vafler, og annen drikke Lunsj Sommarøy 50 pers. x reiseledere a 10 timer x Kr Sum utgifter Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr Kr ,- Finansering Egenandeler for alle: 50 stk. a kr. 100,- Tilskudd fra Kåfjord Kommune Birtavarre R de Kors andel Til sammen Kr ,- Kr ,- Kr Kr ,- Håper på et positivt svar fra Dem. Hilsen Bernt Magnar Eriksen Leder: Birtavarre Røde Kors Omsorg Se gjerne en liten orientering bak. Birtavarre Røde Kors Omsorg Besøksadresse: Birtavarre Røde Kors Nyvollveien 9147 BIRTAVARRE Telefon: Mailadresse: brkomsorg@yahoo.com 107

108 BIRTAVARRE RØDE KORS OMSORG Orientering Fredagsmiddager I en årrekke har det vært samarbeid mellom Kåfjord Kommune, Birtavarre Røde Kors Omsorg og Kåfjord Frivilligsentral ang. fredagsmiddager for eldre, syke og ensomme i kommunen. Et godt sammarbeid som resulterer i at disse gruppene får et tilbud utenom den vanlige hverdagen. De får et bedre sosialt liv, kommer seg ut og treffer andre med mennesker og et høydepunkt der de kan pynte seg til et sammenkomst (fest). Annen hver fredag kommer gjestene fra hele kommunen til et pyntet hus som er full av liv. På Rødekorshuset i Birtavarre er det aktiviteter med allsang ledet av Liv Rundberg eller Magit Nilsen. Det serveres kaffe og vafler. Før middagen og desserten er det bordtrim. Det selges ogsså lodd som trekkes ved avsluttningen av dagen. Dette er et populært tiltak som kan ses på gjestene, de pynter seg til fest og en kan se fornøydhet i ansiktsutrykkene. De venter på at det blir ringt ut invitasjon og hvis invitasjonen uteblir ringer de selv og spør. Vi henter og bringer. Vi ser at disse fredagsmiddagene er så positive at de faktisk gir glede, livslyst og ikke minst fyller mangel av det sosiale liv for våre eldre, enslige og syke innbyggere i hele Kåfjord. Gjennomsnitt servering er mellom gjester. Disse fredagene betaler gjesten for bespisning. Fredagsmiddagene er satt opp etter prinsippet selvkost. Middagsserveringene har en pause Juni-August hvert år. Hvert år arrangeres ved sommerslutt endags busstur for middagsgjestene og i år går turen til Sommarøy der det blir underholdning og bespisning. Vi stopper hyppig for kaffe -og vaffelpauser og annet nødvendig gjøremål. På disse bussturene er det alltid flere hjelpere med. Gebursda sfeirin er Røde Kors Omsorg driver også med gebursdagsfeiringer siste mandag i hver måned på sykehjemmet. Unntagen i ferietiden Juni-August. Her har vi en avtale med sykehjemmet der de holder bløtkaker og Røde Kors Omsork kjøper gaver til bursdagsbarnet som er beboer på sykehjemmet. Her er det også forskjellige aktiviteter. Besgkstienesten Røde Kors Omsorg driver med besøkstjeneste der vi besøker hjemmeboende eldre og enslige som ønsker dette. Vi har også i det siste fått i stand et samarbeide mellom hjemmehjelpen i Kåfjord og Birtavarre Røde Kors Omsorg slik at de kan orientere sine brukere om mulig besøk av besøkstjenesten. Birtavarre Røde Kors Omsorg er en aktiv gruppe som arbeider for å gjøre livet mer inkluderende og sosialt for eldre, syke og enslige i Kåfjord Kommune. Våre aktiviteter er blitt kopiert til andre Røde Kors foreninger og omtalt sentralt i Røde Kors. Bernt M. Eriksen Birtavarre Røde Kors Omsorg Besøksadresse: Birtavarre Røde Kors Nyvollveien 9147 BIRTAVARRE Telefon: Mailadresse: brkomsorg@yahoo.com 108

109 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: C00 Saksbehandler: Kjersti Hovland Rennestraum Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 31/19 Formannskap Søknad om støtte til Lyngenfjord Skyrun- forespørsel om inngåelse av sponsoravtale Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Sponsoravtale del 1 2 Sponsoravtale del 2 3 Sponsoravtale del 3 4 Søknad Rådmannens innstilling Saksopplysninger/ vurdering Kåfjord kommune v/ ordfører og kulturkonsulent fikk besøk av en representant fra sponsorgruppa til Lyngenfjord Skyrun (LS) Formålet med besøket var å forespørre om Kåfjord kommune ønsker være hovedsponsor for kommende arrangement, juli Arrangementet Lyngenfjord Skyrun består av fjelløpet Storhaugen Vertical Kilometer og idrettsdager- og aktivitetsdager for barn i Djupvik. Fjelløpet er godkjent idrettsarrangement i regi av Ytre Kåfjord Idrettslag (YKIL). Budsjettrammen er på mellom kroner og kroner, hvorav 1/3 er forutsatt finansiert med sponsormidler. Resten finansieres med startkontingent, salg og billettinntekter. Representanter fra YKIL og Djupvik Nordmannvik bygdehus jobber dugnad under selve arrangementet som eksempelvis vakter, premieutdelere og som kioskansvarlig. 109

110 LS har i sin sponsoravtale utviklet ulike kriterier for ulik profilering av sponsorer, i form av ulike sponsor-klasser etter hvor mye sponsorene støtter. Tilbake får sponsorene gitt profilering som nevnt i sponsoravtalen. Saken legges frem til vurdering om støtte/ inngåelse av sponsoravtale i formannskapet. 110

111 111

112 112

113 113

114 Lyngenfjord Skyrun Djupvik Nordmannvik Bygdehus 9146 Olderdalen Tlf.: Kåfjord kommune SØKNAD OM SPONSORMIDLER 2019 Lyngenfjord Skyrun v/djupvik Nordmannvik Bygdehus søker med dette om sponsormidler til gjennomføring av årets arrangement; Storhaugen Vertical Kilometer og idretts- og aktivitetsdager for barn i Djupvik. Lyngenfjord Skyrun arrangeres i Djupvik juli Fjelløpet er et godkjent idrettsarrangement i regi av Ytre Kåfjord Idrettslag. Løpet er for alle med følgende klasser: 1. Storhaugen VK 1090 meter stigning / 5,0km med nedstigningsalt. = 10km totalt 2. Dalberget halv VK 450 meter stigning = 3 kilometer 3. Mini Sky Run (barn) = 1,2 kilometer Lyngenfjord Skyrun er et stort løft for et lite bygdesamfunn og ble arrangert første gang i Dagen før løpet arrangeres aktiviteter for barn. I start og målområdet er det laget en barnepark Barnas skypark hvor det er flere forskjellige aktiviteter for barn og som har blitt svært populært blant de unge. Arrangementet er avhengig av sponsorstøtte for å kunne bli gjennomført, men gir samtidig god profilering av virksomheter som vil bidra. Etter vår oppfatning vil dette være et tiltak som burde ha stor verdi for andre, ikke bare kommunalt, men også regionalt. Derfor håper vi at Kåfjord kommune kan bli med som sponsor for prosjektet. Prosjektet har en samlet budsjettramme på mellom kroner og kroner, hvorav ca. 1/3 er forutsatt finansiert med sponsormidler. Resten finansieres med startkontingent, salg og billettinntekter. Eventuelt overskudd av Lyngenfjord Skyrun går i sin helhet til drift og vedlikehold av Djupvik Nordmannvik bygdehus. Bygdehuset er en sentral arena for aktiviteter, ikke minst innen barne- og ungdomsarbeid, og er også sentralt utgangspunkt for angjeldende arrangement Lyngenfjord Skyrun. 114

115 Nærmere informasjon om arrangementet finnes under: Lyngenfjord-skyrun.com. Eller kontakt: Liv-Merete Jensen tlf Det håpes på positiv støtte og bidrag fra Kåfjord kommune. Vennlig hilsen For Lyngenfjord Skyrun Liv-Merete Jensen (sign) 115

116 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: P30 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/19 Hovedutvalg miljo, drift og utvikling /19 Formannskap Utlegging av flytebrygge Løkvoll fiskerihavn Rådmannens innstilling 1. Hovedutvalg for drift, miljø og utvikling ber om at det bevilges kr ,- til utlegging av flytekai m/utliggere for næringsplasser, Løkvoll fiskerihavn. 2. Utgiftene utgiftsføres på ansvar Tiltaket finansieres ved regulering av kapitalbudsjettet 2019, avsnitt andre investeringer, posten industriområde Skardalen reduseres fra 1,4 mill til 1,2 mill. Saksopplysninger Saken forutsettes kjent da reglement, drift og møblering har vært lagt til behandling flere ganger, nå sist i HDMU-sak 13/19. Følgende informasjon ble da gitt; «Løkvoll fiskerihavn har nå tilsammen 21 plasser, det er p.t 4 plasser ledig her. Disse holdes av for båter som skal flyttes fra privat kaianlegg til kommunalt kaianlegg. Utvidelse av en flytekai til er underplanlegging, som legges ut i første omgang til 10 næringsplasser, her skal flytebrygge legges ut hvor Manndalen båtforening tidligere hadde sin flytekai. Denne forventes å være på plass i mai/juni.» Vurdering Kåfjord kommune legger ut en flytebrygge der hvor Manndalen båtforening tidligere hadde en flytebrygge. Flytebrygga som legges har en lengde på 12 x 3 m, og 10 utliggere i en lengde på 7 m. 6 av utliggerne har platting (kan gås på). I tillegg til dette kommer frakt, fortøyning samt utgifter til dykker. Gangbru overtas vederlagsfritt fra Manndalen båtforening. 116

117 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2019/134-4 Arkiv: 35/139 Saksbehandler: John Johansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 33/19 Formannskap Klage på avslag på byggesøknad på gnr 35, bnr 139 Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven Vedlegg 1 Avslag på byggesøknad - Redskapshus på GBnr 35/139 2 Anke på avslag Rådmannens innstilling 1. Vedtaket i delegert formannskaps sak 24/19 om avslag på byggesøknad for oppføring av redskapshus på gnr 35, bnr 139, opprettholdes. Saksopplysninger Det vises til opprinnelig byggesøknad innkommet til kommunen den 9. april 2019, og avslag på byggesøknad i delegert vedtak fra kommunen datert 24. april Det er kommet klage på kommunens vedtak den 6. mai Klagen er kommet inn innenfor klagefristen. Byggetillatelsen ble avslått med hjemmel i plan- og bygningsloven Søknaden hadde flere mangler. Noen av disse er nevnt i avslaget. Aktsomhetsgrensa for både snø- og steinskred, og jord- og flomskred her går helt ned til Manndalselva, rundt 100m forbi det planlagte tiltaket. Se kartskisser nedenfor. Faresonekart for skred. Rødt punkt markerer tiltakets plassering. 117

118 I en skredfareundersøkelse fra 2018 er 1000-års skredgrensa funnet å gå til elva. Denne undersøkelsen omfatter ikke det aktuelle område, men det undersøkte området ender kun ca. 30m sør for det omsøkte bygget. Faregrensen i rapporten sammenfaller klart med aktsomhetsgrensa på stedet. Det kunne også har vært nevnt i avslaget at grunnforholdene må avklares før en byggetillatelse kan gis. Dette faller under samme hjemmel i plan- og bygningsloven. Aktsomhetskart for snø- og steinskred. Tiltak ved rødt punkt. Klage I klagen hevdes det at det omsøkte redskapshuset på 90m 2 faller inn under sikkerhetsklasse S1, og derfor kan tillates bygd. Se for øvrig vedlagt klage. I ettertid er det kommet ny byggesøknad på samme sted, men nå 15,0m fra fylkesveien (13,0m i opprinnelig søknad). Etter byggeteknisk forskrift (TEK17) kan bygg i sikkerhetsklasse S1 føres opp inntil 100-års skredgrensa. Dette gjelder f.eks. tilbygg og mindre frittstående bygg som garasjer, uthus og naust. Blant annet i byggesaksforskriften (SAK10) 4-1 er mindre bygg benevnt som inntil 50m 2. Her er omsøkt bygg betydelig større. Vurdering Det er ikke kartlagt hvor 100-års skredgrensa går i dette området, og det er derfor ikke mulig å ta stilling til hvor et bygg i sikkerhetsklasse S1 eventuelt kunne plasseres. Bygget som er omsøkt vurderes å falle under bygg i sikkerhetsklasse S2. Dersom man skal kunne komme videre med en byggesak på dette stedet, må det gjennomføres en ny rasfarevurdering, og også vurdering av grunnforhold, hvor det fastslå at det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, jf. pbl Aktsomhetskart for jord- og flomskred. Tiltak ved rødt punkt. Slik situasjonen er nå kan det ikke gis byggetillatelse før vi har dokumentasjon på at 1000-års skredgrensa går ovenfor der bygget er omsøkt plassert, eller det er gjennomført nødvendige sikringstiltak. I tillegg til skredfare, vil grunnforholdene også måtte avklares. Bygget er søkt plassert nedenfor marin grense, og i et forholdsvis bratt hellende terreng. NVE gjennomførte en kvikkleirekartlegging i Kåfjord kommune i Det ble foretatt en rekke grunnboringer gjennom hele kommunen. Da NVE overleverte rapporten etter kvikkleirekartleggingen ble det presisert at selv om det ikke ble funnet kvikkleire i et borehull, kunne vi ikke tolke det slik at området derved kunne ansees som «trygg grunn». Gjennom to konkrete saker har Kåfjord 118

119 kommune i ettertid stilt spørsmål med hvordan man skal tolke dette. I den ene saken gjaldt det 3 tomter hvor det var boret på grensen til en av tomtene, og alle tomtene har alt sitt areal innenfor 100m fra borepunktet. Det ble ikke funnet kvikkleire i dette borehullet. I den andre saken var det søkt om å fradele en tomt ca. 50m fra et annet borehull hvor det heller ikke var funnet kvikkleire (sist nevnte borepunkt ligger ca. 500m sør for omsøkt tiltak i denne saken). I begge sakene mener NVE at det likevel må gjennomføres geoteknisk vurdering. I skriv fra NVE datert sier de blant annet dette: «For ny bebyggelse i aktsomhetsområder (under marin grense) må de omsøkte byggetiltakene vurderes konkret. Grunnforhold kan variere over korte avstander, eksiterende boringer i forbindelse med den regionale kartleggingen vil derfor ikke kunne friskmelde områder for ny bebyggelse uten at det er utført en vurdering eller ved behov utredning av geoteknikker.» Kåfjord kommune har ikke geoteknisk kompetanse til å gjøre slike vurderinger, og vi er derfor avhengig av ekstern kompetanse. Omsøkt redskapshus ligger ca. 240m nord for nærmeste borehull i kvikkleirekartleggingen. Det ble ikke funnet kvikkleire her, men ut fra de ovenfor nevnte tilbakemeldingene fra NVE vil grunnforholdene her måtte vurderes av firma med geoteknisk kompetanse. Samlet vurdering av forholdene tilsier at det må innstilles på at vedtaket om avslag på byggesøknaden etter pbl opprettholdes. 119

120 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Drift og utvikling Tom Gunnar Isaksen Samuelsberg 9144 Samuelsberg Delegert vedtak Delegert Formannskap - nr. 24/19 Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2019/ / Avslag på byggesøknad - redskapshus på gnr 35, bnr 139 Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningsloven 2008 (Pbl. 2008) 20-1 og 20-2 Byggested: Gáiskeriidi Gnr /Bnr: 35/139 Tiltakshaver: Tom Gunnar Isaksen Adresse: 9144 Samuelsberg Tiltakets art: Nytt bygg over 70m 2 Bruksareal: 90m 2 Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 28-1, avslås søknad om tillatelse til bygging av nytt redskapshus på 90m 2 på gnr 35, bnr 139. Saksutredning / Begrunnelse for vedtaket Søknaden: Det er søkt om å få bygge nytt redskapshus på 90m 2, 13,0 m øst for fylkesvei 332 på gnr 35, bnr 139. Søknaden har betydelige mangler. Det var ikke lagt ved målsatte plan og fasadetegninger. Tillatelse fra Vegvesenet til ny avkjøring eller økt bruk av eksisterende avkjøring fra fylkesvei, var ikke lagt ved, heller ikke tillatelse fra Vegvesenet til å bygge nærmere fylkesveien enn 15,0m.Ved oppføring av bygg over 70m 2 kan det ikke søkes om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett. Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

121 Manglene ved søknaden kan rettes. I dette tilfellet vil det på grunn av skredfare uansett ikke kunne gis byggetillatelse som omsøkt i dette området. Begrunnelse: I dette området går aktsomhetsgrensen for snøog steinskred, og jord- og flomskred helt ned til elva forbi hele eiendommen. Ved skredfarekartlegging i 2018 er kun den sørligste halvparten av gnr 35, bnr 139 innenfor det undersøkte området. Resultatet er imidlertid sammenfallende med aktsomhetsgrensene, og viser at 1000-års skredfaregrensa går helt ned til elva her. Se kartutsnitt fra skredfarekartlegginga til høyre. Etter plan- og bygningsloven 28-1, jf. byggeteknisk forskrift (TEK17) 7-3, kan grunn bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge at natureller miljøforhold. Her betyr det at kommunen ikke har anledning til å gi byggetillatelse som omsøkt. Klageadgang: Vedtaket kan påklages Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringene som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget innen fristens utløp, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til forvaltningsloven 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. 121 Side 2 av 2

122 Dearvvuođaiguin/Med hilsen John Johansen avd.ing. Tlf.: Dát reive lea elektrovnnalaččat dohkkehuvvon ja sáddejuvvo vuolláičállaga haga / Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2019/ Side 3 av 3

123 Fra: tom-gunnar isaksen Sendt: Til: John Johansen Kopi: Emne: anke redskapshus. Vedlegg: Tom-Gunnar Isaksen 9144 Samuelsberg Kåfjord kommune V/ Byggesaksbehandler 9146 Olderdalen Klage på avslag av søknad om bygging av Redskapshus. Min ref. 2019/134-2 Min søknad om bygging av redskapshus avslås med begrunnelse i skredfare, jmf. Nye aktsomhetskart for området. I følge aktsomhetskartene skal det angivelig være fare for 1/1000 års skred. Omsøkte bygning/redskapshuset er en bygning med minimal personopphold. I følge byggeteknisk forskrift (TEK10) 7-3, der sikkerhetskravene er skildret og tolket i rettledningen til forskriften ( Inngår slike bygninger i sikkerhetsklasse S1. Sikkerhetsklasse S1 er bygninger der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan være byggverk der personer ikke normalt oppholder seg. Garasjer, uthus, båtnaust, mindre brygger, lagerbygninger med lite personopphold er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. Jeg har registrert at det i nyere tid er oppført flere garasjebygg i samme aktsomhetsområde i nyere tid, senest har Statens vegvesen oppført garasje for Nils Olaf Nilsen. Ber med dette om tillatelse til oppføring av redskapshuset slik omsøkt. Ser også at det bygges et stort tilbygg på hytte på Nordnes hvor det er rødt for rasfare. (Carina Isaksen og Glenn Pedersen.) Dette bygget skal brukes til boligformål, det jeg søker om er ett redskapshus hvor ingen skal bo. Hvis ikke det blir gitt byggetilatelse på grunn av rasfare her så håper jeg dere har noen som kan hjelpe meg og søke om flytting av huset siden det da er for farlig til og bo her. Bygget vil bli 15 meter fra vei. Byggansvarlig blir firma Geir Arne Evanger 9144 Samuelsberg. Målsatte tegninger vil komme til dere i løpet av en uke. Det vil ikke bli økt bruk av avkjøring men søker utvidet bruk fra statens vegvesen så alt er i orden der. Med vennlig hilsen Tom-Gunnar Isaksen 123

124 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2019/42-6 Arkiv: K24 Saksbehandler: John Johansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 34/19 Formannskap Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan "Myra" Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad 2 Kart Plan- og bygningsloven Forurensningslov og forskrift Rådmannens innstilling 1. Det gis dispensasjon fra reguleringsplan «Myra», jf. pbl. 19-2, slik at det kan etableres felles avløpsanlegg med 2 stk. 12m 3 slamavskillere og felles avløp fra disse til sjø. 2. Anlegget skal legges i henhold til forskrift, og utslippspunktet skal være minimum 2,0m under laveste lavvann. 3. Utslippsledning skal være nedgravd og ikke synlig over sjø selv ved laveste lavvann. Saksopplysninger Traktor &Maskin v/anna Thomassen, søker på vegne av grunneierne om dispensasjon fra reguleringsplan «Myra hyttefelt» i Djupvik, slik at det kan etableres avløpsanlegg med 2 slamavskillere hver på 12m 3, og med utslipp til sjø hvor utslippspunktet er minimum 2,0m under laveste lavvann. Se vedlagt søknad og kartutsnitt. I følge reguleringsplan kan det maksimalt etableres 8 hytter innenfor det regulerte området. Videre skal det ifølge planen være felles avløpsanlegg med slamavskilling og infiltrasjon i grunnen like ovenfor strandsonen. 124

125 Vurdering Det har vist seg at grunnforholdene nedenfor der slamavskillerne var planlagt i reguleringsplan, er av slik beskaffenhet at infiltrasjonsanlegg neppe vil fungere tilfredsstillende over tid, selv ved betydelig utskifting av masser. Jf. forurensningsforskriften 12-2 er det kommunen som er forurensningsmyndighet for anlegg som dette. Videre sier bokstav a: «utslipp til sjø og ferskvann lokaliseres minst 2 m under laveste vannstand». Avløpsløsningen det søkes dispensasjon for fra reguleringsplan, fyller kravene i forurensningsforskriften. Forutsatt at anlegget etableres forskriftsmessig, vurderes den omsøkte avløpsløsningen som et bedre alternativ enn den som fremgår av reguleringsplan. Omsøkt dispensasjon vurderes slik at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse (pbl 1-1) blir vesentlig tilsidesatt. Her vil i tillegg fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Kravene for å kunne gi dispensasjon jf. pbl 19-2 ansees som oppfylt. 125

126 PF/LDH 5/3 Kåfjord Kommune Drift V/Stine Pedersen Olderdalen Søknad om endring av reguleringsplan for Myra hyttefelt Djupvik. Da grunnforhold er dårlig egnet for å få til en god rensegrad av avløpsvann fra Slamavskillere ber vi dermed om å få endret utløpet lagt til sjø. Det blir søkt om å få lagt ned Zstk slamavskillere hver på 12m3 med felles utløp til sjø 2m under laveste vannstand. Ansvarlig søker Ansvarlig eier Øy flag W (Swan? fl Fm" Mmm Mmt 0. WV 126

127 Søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser kapittel 13 i forurensningsforskriften Søknadsskjemaet gjelder utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg over 50 pe, men mindre enn 2000 pc til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning, eller mindre enn pe til sjø. Skjemaet gjelder ikke påkobling til offentlig avløpsnett. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker å søke om utslippstillatelse for utslipp mindre enn 50 pe. Se også veilednin til søknad om utsli etter ka ittel 12 å Mil'økommune.no. Behandling av søknad Søknad med alle nødvendige opplysninger vil bli behandlet av kommunen. Søknad i samsvar med standardkravene i kapittel 13 behandles innen seks uker. Søknad om unntak fra standardkravene i kapittel 13 behandles uten ubegrunnet opphold, men behandlingen kan ta mer enn seks uker. For prosjektering og utførelse av avløpsanlegget gjelder bestemmelsene i plan- og bygningslovens 20-1 om tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene, og 23-1 om ansvar i byggesaker. Søker må innhente byggetillatelse etter plan- og bygningsloven, og kan først starte bygging av anlegget når det foreligger en tillatelse fra kommunen. Utfylling av søknad Les Veiledning til søker" før du starter utfylling av søknaden. 1. Ansvarli søker * Navn:Traktor & Maskin Telefon (dagtid): Sigbjørn Thomassen Å? ' / I Adresse: Postnr, poststed: Olderdalsveien O'derda'e" E-post: sigbj om@nordtroms.net *Hvis ansvarlig søker ikke er den samme som ansvarlig eier skal dette angis. Ansvarlig eier tilsvarer tiltakshaver i plan- og byggesaker. 2. Søknaden "elder x Nytt utslipp Spesifiser:2 stk 12m3 slammavskillere med avløp til sjø. [:I Vesentlig økning av utslipp 3. Eiendomo b ested: Gnr: Bnr: Adresse: Spåkenesveien Dj upvik Planstatus: Samsvar med endeli e laner etter lan o b in sloven: E] 'a [:I nei Hvis nei, foreligger samtykke fra kommunens planmyndighet: E] ja, dato:... [l nei 4. Utsli ssted: Type: E] Innsjø I:I Bekk eller elv [:l Elvemunning x Sjø D Stedegne løsmasser [] Annet:

128 Navn på lokalitet: Myra hyttefelt Koordinater på utslippssted: O i kartdatum (WGS 84, ESO 50, NGO 48, annet: D under laveste vannstand: m I:] ikke relevant Utslippets størrelse i antall personekvivalenter: pc 5. Rense rad: I:] Rensegrad jamfør l3-7, følsomt eller normalt område: Kommunalt avløpsvann: [] 90 % reduksjon av fosfor xl l Rensegradjamfør 13-8, mindre følsomt område: Kommunalt avløpsvann, utslipp til sjø: A x 20 % reduksjon av suspendert stoff eller b) I:] 100 mg suspendert stoff/liter i restkonsentrasjon I:I Det søkes unntak fra 13-7 til 13-8, spesifiser i vedlegg B. Type renseanlegg: Tille for minirenseanle XE] Slamavskiller CE-merke (EN ): [l ja x nei I:I Infiltrasjonsanlegg [l Sandfilteranlegg l I Biologisk renseanlegg [l Kjemisk renseanlegg I:I Kjemisk/biologisk renseanlegg E] Konstruert våtmark [l Annen løsning, spesifiser: Anleggets dimensjonerte størrelse i antall personekvivalenter: pe 128

129 B. C. Obli atoriske vedle til søknaden Navn på nøytral fagkyndig (person/firma) som har bistått med valg av rensemetode og/eller dokumentasjon av rensegrad Begrunnelse for ønske om unntak fra til 13-16, 0g relevant dokumentasjon Beskrivelse av anlegg inkludert leverandør, modell, materiale og så videre, og dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives. Kravet gjelder ikke for infiltrasjonsanlegg. Dja Elia xl:] ikke relevant D J'a [:l ikke relevant D. Godkjenningsbevis for minirenseanlegg Beskrivelse av anlegg og dokumentasjon av rensegrad se NB! Gjelder bare for infiltrasjonsanlegg som ikke gjennomfører årlig prøvetaking. II] ia XE] ikke relevant E) ia XD ikke relevant E. F. G. H. Plassering av avløpsanlegg, utslippssted, eiendomsgrenser og veiadkomst på kart i målestokk 1:5000 eller større Liste over eiendommer tilknyttet avløpsanlegget med gnr., bnr. og adresse, hvis det er flere enn én eiendom. Oversikt over interesser som blir berørt Beskrivelse av tiltak for å motvirke interessekonflikter ivareta helse og miljø Oversikt over hvem som er varslet og kopi av nabovarselet og tiltak for å xl:] ja XEI ja E] ikke relevant Elia xl:] ja [l ikke relevant Eventuelle mottatte klager eller protester D 1'61 El ikke relevant 7. Eventuelle merknader fra søker Plassering av slamavskillere Slik det går frem på kart vil nok ikke plassering av slamavskillere Kordinater på disse vil bli målt ut ved nedlegging. bli helt nøyaktig. 8. Underskrift o erklærin Jeg forplikter meg til å følge bestemmelsene i forurensningsforskriften og enkeltvedtak i henhold til forurensnin sforskriften. Som ansvarli eier er 'e ansvarli for forskrifismessi drifto vedlikehold. Dato: - Underskrifl ansvarli eier: G'entas med blokkbokstaver: 07 b 'O W W %O NNA Maid? 129

130 9. Kommunens merknader 130

131 LYNGEN PLAST Side 1 av 2 a LYNGEN P LA 5 T OSS PRODUKTER DOKUMENTASJON NYHETER KONTAKT ENGlNEERlNG OLlE OG GASS Petroleumstanker for ABC-ker VA-Tanker Spesialtanker Rør Kummer a'?" Slamavskillere «ääääwmneæ.,. ' Lyngen slamavskillere benyttes til aviøpsvann fra hytter, boliger, boligfelt, skoler, forretninger, industri m.v. Avløpsvannet kan lnfiltrers i grunnen eller slippa ut I sjø (godkjent ræiplent). Våre slamavskillere er konstruert med henblikk pa lengst mulig gjennom-stmmnlngsb'd på IE. avløps-vannet. Slamavsklllerne er tstet av SP Sveriges Provnlngs- och Forsknlngsinsfitut med Samletanker Vanntanker, brønner og Cistemer meget gode raunater. Slamavskilleme er godkjent iht NS-EN A-l. TEKNISK TABELL Type Volum Vekt Dlam. Lengde Dlam.' Høyde' m3 kg cm cm mm mm LYNGEN 10 1,0 BO /60 LYNGEN 20 BC 2, /98 LYNGEN 30 AB 3, /138 LYNGEN 40 A1 4, /138 LYNGEN 40 XL 4, /98 LYNGEN 70 AZ 7, /138 LYNGEN 95 A3 9, /138 - '. Wam ung ~ usa?", V s '«"1'48/138. ' ' LYNGEN 155 AS 15, /173 LYNGEN 200 A6 20, /173 LYNGEN 250 A7 25, /173 LYNGEN 300 A8 30, /173 LYNGEN 350 AB 35, /173 LYNGEN 400 AB 40, /173 Gjelder Inn-lutløp. Forhøyningsrlnger ieveres på forespørsel. Maks overfylllno på våre tanker er 2.0 rn. Høyere overfylllng må oppgis I forespørsel. - ln II ' nvi I - FT mln vf l mv 'II,,. [i Slamavskiller 50 m3: ' Tllbake Utskrift B kanlak:

132 Tabell 6 - Slamavskiller (m3) for boliger og helårs fritidshus med høy sanitær standard (Klasse A = Oppholdstid 18 timer) Antall enheter Tømming 1 gang hvert 2. år Tømming 1 gang hvert år (personer) tilknyttet Tradisjonell (m ) VPI-Baga (m ) Tradisjonell (m3) VPl-Baga (m ) 1 (Spe) (10pe) (15pe) 9, Mfijégmw'. ' i : >129; -» 35» f 9:5 9 5 (25pe) (30pe) ,5 9 7 (35pe) (40pe) (45pe) 21, (50pe) Tabell 7 - Slamavskiller (m3) for hytter og fritidshus (maks bruksdøgn pr år: 90) Antall enheter Tømming 1 gang hvert 2. år Tømming 1 gang Med 4. år (personer) tilknyttet Tradisjonell (m3) VPI-Baga (m3) Tradisjonell (m') VPI-Baga (m') 1 (5pe) (10pe) (15pe) (20pe) (25pe) (30pe) 9, (35pe) (40pe) (45pe) (50pe) Tabell 8 -Slamavskiller (m3) for hytter og fritidshus uten klosettavløp tilknyttet (gråvann) - Antall enheter Tømming 1 gang hvert 2. år Tømming 1 gang hvert 4. år (personer) tilknyttet Tradisjonell (m3) VPI-Baga (m3) Tradisjonell (m ) VPl-Baga (m') 1 (Spe) (10pe) (15pe) (20pe) (25pe) (30pe) (35pe) (40pe) (45pe) (50pe)

133 N N 774M i-.. l!. ~ Minimum Myr M ("lokk /16 C! % (: kl.].éf 42 5:".,." ;. - ' ' Å.4 ',.-.,.. i -- _ <- N 4 ' ' ',1/116 _.....» \\ =.» 05.1n17 \\ L. ' ', )» ' Em &.. "*. ' [),] 7 N $33 åå?,," \m *.. /,. ' f R77» 179,.1/118. \e/érmew Å.); Lf [b,» - N,-.. /I '\\... '----- «" « x.- aj/op! 40m... 'K/QXH-xxx *--...x Åm Mia 7'6 l/wfäd/ \ \\ \T/ " \\_\ E71400 E7 500 \'\ '\$_ -\ x \\\\\\ ~\L ix7 \ - _ 4a 133