Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter 22.07.11."

Transkript

1 IS-1946 Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter Oppsummering av spørreskjema til kommunene

2

3 Forord Mange av de som ble rammet av angrepene 22. juli vil ha behov for psykososial behandling i helsetjenesten over lang tid. For å forsikre oss om at de rammede får det tilbudet og den oppfølgingen de trenger, har Helsedirektoratet sendt ut et spørreskjema til landets kommuner. I dette spørreskjemaet har kommunene svart på deres egen vurdering av hvor mange som er rammet og som er i behov av videre oppfølging. Helsedirektoratet ønsker å bistå helsetjenesten i å yte så god oppfølging som mulig. Rapporten viser at de fleste kommuner forteller at de har kontroll på oppfølgingen av de rammede. Det er vi glade for. Og vi er imponert over den innsatsen norske kommuner har hatt og fremdeles har overfor de som er rammet av angrepene. Noen få kommuner oppgir likevel at de har manglende kompetanse, manglende kapasitet, at det er svikt i oppfølgingen eller at tilbudet til de rammede etter 22. juli vil gå ut over det ordinære behandlingstilbudet. Noen kommuner har ikke svart på spørreskjemaet. Vi vil be det enkelte fylkesmannsembete om særskilt å følge opp de kommuner som forteller om slike utfordringer. Omtrent halvparten av kommunene har valgt ikke å bruke vårt kartleggingsskjema. Når vi har anbefalt dette brukt på ulike tidspunkt, er det fordi vi vet at ulike symptomer kan ramme på ulik tid etter en slik hendelse. Vi vil fremdeles tilråde bruk av skjemaet med denne begrunnelsen. For de kommuner som velger en annen løsning, vil vi fremdeles anbefale at de fortsetter med jevnlig oppfølging. I denne rapporten oppgis det ikke hvilke kommuner som har særskilte utfordringer. Det vil vi heller ikke gjøre, da dette lett kan bidra til også å identifisere enkeltpersoner som er rammet. Vi vil tilslutt takke landets fylkesmenn og kommuner for å ha bidratt med de verdifulle tilbakemeldingene som gjør oss i stand til å danne oss et større bilde av oppfølgingen. Oslo 31. oktober 2011 Bjørn Guldvog Assisterende direktør 1

4 Innhold: 1.1 Sammendrag Bakgrunn Formål Innhold og oppbygging av rapporten Metode og svarprosent Oppsummering av spørsmålene på nasjonalt nivå Tilbud om oppfølging i kommunene Kontaktpersoner i kommunene: Flytting mellom kommuner I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Oppfølging av rammede med innvandrerbakgrunn Bruken av Kartleggingsskjemaet Rammede i spesialisthelsetjenesten Svikt i oppfølgingen Kommunenes bruk av internett som kommunikasjonskanal Kommunenes vurdering av egen kapasitet, kompetanse og ressurser Kommunenes forankring av oppfølgingsarbeidet Andre kommentarer til Helsedirektoratet Sammendrag Helsedirektoratet har gjennom faglige råd og veiledning til helsetjenesten søkt å bidra til å sikre at rammede etter terroranslagene 22. juli i år får nødvendig oppfølging. På bakgrunn av dette har Helsedirektoratet utarbeidet et spørreskjema til kommunene som omhandler kommunens helsemessige og psykososiale oppfølging av rammede etter Spørreskjemaet besto av 19 åpne spørsmål, som ble sendt til alle landets fylkesmenn. Disse distribuerte spørreskjemaet videre til relevante kommuner som har innbyggere som er berørt av hendelsene 22. juli. Til sammen har 150 kommuner svart, inkludert 12 bydeler. Svarprosenten blant rammede kommuner er på rundt 90. Denne rapporten gir kommunenes vurdering av det helsemessige og psykososiale oppfølgingsarbeidet. Kommunene svarer ut fra sitt ståsted, noe som ikke nødvendigvis sammenfaller med hvordan de rammede selv, eller andre aktører, opplever oppfølgingsarbeidet. Helsedirektoratet ønsker å finne ut hva andre aktører mener om dette oppfølgingsarbeidet på annen måte. ANTALL RAMMEDE OG KONTAKTPERSONER Rapporten viser at rundt 1700 har fått, eller får oppfølging i kommunene. Dette må anses som et grovt anslag, da det i denne rapporten er variasjoner i hvem kommunene har telt med i det oppgitte antallet rammede som får hjelp; ungdommer som var på Utøya og deres familier, etterlatte etter Utøya, rammede familier og 2

5 etterlatte etter bomben i Regjeringskvartalet, venner, hjelpepersonell, helsepersonell, frivillige, vitner, innsatspersonell og kommuneansatte. Hovedinntrykket fra tilbakemeldingene er at oppfølgingen i kommunene stort sett har fungert godt. Det har vært et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Kommunene har prioritert dette arbeidet. I denne rapporten oppsummerer fylkesmennene at alle rammede synes å ha kontaktperson eller har fått tilbud om kontaktperson dersom de har ønsket det. Kommunene oppgir at 3,6 prosent (61 personer av 1700) selv ikke har ønsket kontaktperson. FLYTTING OG RAMMEDE MED INNVANDRERBAKGRUNN Det er rapportert om 116 personer som har flyttet fra sine hjemstedskommuner (primært studenter). Kommunene melder om god overlapp og dialog mellom kommunene i disse registrerte tilfellene. Under ti personer har ifølge rapporten flyttet utenlands. Det er større variasjon mellom kommunene i hvordan disse er fulgt opp. Halvparten av alle fylker (9 fylker) har kommuner som har rammede med innvandrerbakgrunn. I følge denne rapporteringen har alle med innvandrerbakgrunn fått tilbud om tilpasset oppfølging. Enkelte kommuner melder imidlertid at det ikke har vært behov for tilpasset oppfølging. KARTLEGGINGSSKJEMA Etter hendelsen fikk Nasjonalt kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) i oppdrag fra Helsedirektoratet å utvikle et kartleggingsskjema og veiledningsmateriell for å understøtte oppfølgingsarbeidet i kommunene. Hver enkelt av de rammede skal ha fått tilbud om å fylle ut skjemaet, sammen med sin kontaktperson i kommunen, eller sammen med annet helsepersonell der kontaktpersonen selv ikke var helsepersonell. Kartleggingsskjemaet er spesifikt utviklet til bruk i oppfølgingen av alle overlevende etter tragedien på Utøya, men videreutviklet til flere grupper rammede som frivillige og innsatspersonell. Det foreløpige tallet på overlevende etter tragedien på Utøya er 531. Dette tallet vil ikke kunne bekreftes endelig før politiet er ferdig med sitt arbeid. Denne rapporteringen viser at anslagsvis 350 rammede er ferdig med den første kartleggingen. Ut fra denne rapporteringen har vi ikke informasjon om hvor stor andel av de direkte berørte som har blitt kartlagt. Totalt er det 69 kommuner som har oppgitt at de er ferdig med å kartlegge noen rammede i kommunen. Det er derfor 46 prosent av de 150 rammede kommunene som har brukt kartleggingsskjemaet. Den vanligste kommentaren til dette tallet fra kommunene er at de ikke vet om kartleggingsskjemaet blir benyttet. De vanligste svarene til hvorfor ikke kartleggingsskjemaet ikke benyttes er at de rammede selv ikke ønsker det, og at kommunene vurderer det som ikke aktuelt eller behov for slik kartlegging. 3

6 SVIKT Til sammen tyve prosent av kommunene (30 av 150) har fanget opp svikt i oppfølgingen av de rammede. I de kommunene hvor det er blitt fanget opp svikt ser det ut som de følger godt opp og håndterer dette på en god måte. Flere kommuner beskriver også at de har etablert et system for å fange opp eventuell fremtidige svikt. Eksempler på innrapportert svikt er: utilstrekkelig tilbud /vanskelig å få hjelp, problem med å henvise til spesialist, problem med å fange opp de rammede, sviktende oppfølging ved skoler. KAPASITET, KOMPETANSE OG RESSURSER Rapporten viser at det store flertallet av kommunene (85-95%) vurderer egen kapasitet, kompetanse og ressurser som god eller tilfredsstillende. Hovedinntrykket er at kommunene har prioritert dette arbeidet, men at det i flere tilfeller har gått ut over ordinær drift, spesielt innen psykisk helsearbeid i kommunene. Kommunene har gitt positive tilbakemeldinger når det gjelder egen kompetanse, og de melder i stor grad at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og mellom instanser i kommunen har vært organisert på en god måte. Dette arbeidet har krevd mye ressurser. Noen kommuner har savnet kompetanse på enkelte områder. FORANKRING Det er svært ulik forankring av dette arbeidet i de ulike kommunene, avhengig av størrelsen, organiseringen og kompetansen til kommunen. Arbeidet har vært forankret hos kommuneoverlege/ bydelsoverlege, leder i kriseteam, rådmann, fastlege, enhet for helsetjenesten i kommunen, avdeling for psykisk helsearbeid i kommunen eller kommunens toppledelse. Flere har forankret arbeidet flere steder, og noen skriver at de har endret forankring etter akuttfasen. Noen har også skilt mellom faglig og administrativ forankring. ANDRE TILBAKEMELDINGER TIL HELSEDIREKTORATET Spørreskjemaets siste spørsmål var: Har dere andre kommentarer eller tilbakemeldinger til Helsedirektoratet om oppfølgingsarbeidet? I alt 46 prosent av kommunene (69 kommuner) valgte å gi en kommentar på dette spørsmålet. Det er innrapportert ca. like mange positive kommentarer som negative kommentarer om måten Helsedirektoratet har håndtert denne krisen, rundt 20 positive kommentarer og 20 negative kommentarer. Positive tilbakemeldinger inkluderer: Informasjon og Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer ble raskt distribuert Ros for Veilederen, informasjonsmateriell og kurstilbudet Det er positivt at det stilles krav til kommunen Oppfølgingen fra Helsedirektoratet har vært god 4

7 Negative tilbakemeldinger inkluderer: Kritikk om hvorfor denne gruppa skal prioriteres over andre For mye detaljstyring, rapporteringskrav og byråkrati Kritikk av kartleggingsskjemaet Vanskelig å følge opp de forventningene som er skapt nasjonalt om hjelpen de rammede skal kunne motta i kommunene (psykologhjelp, traumebehandling) Kritikk av at alle skal ha en kontaktperson (rollen til kontaktpersonen, hvem er rammet) For usystematisk informasjonsflyt - vanskelig å vite hva som er føringer, råd og veiledning Noen kommuner formidler ønsker: Mer opplæring og kompetansepåfyll At alle andre som opplever tilsvarende hendelse får tilsvarende oppfølging Det er også noen kommentarer til spørreskjemaet og den foreliggende rapporten: Manglende definisjon av rammede Hva skal rapporten brukes til? Hvordan får kommunene glede av rapporten? For kort tidsfrist for rapporteringen 1.2 Bakgrunn Helsedirektoratet har gjennom faglige råd og veiledning til helsetjenesten søkt å bidra til- og sikre at rammede etter terroranslagene 22. juli i år får nødvendig tilbud om oppfølging. Dette gjelder overlevende, hjelpere, pårørende og etterlatte etter hendelsene i Oslo sentrum, og på Utøya. På bakgrunn av dette har Helsedirektoratet utarbeidet et spørreskjema til kommunene som omhandler kommunens helsemessige og psykososiale oppfølging av rammede etter Spørreskjemaet ble sendt ut til relevante kommuner via fylkesmennene den 20. september. I tillegg ble et eget innrapporteringsskjema ettersendt. Landets fylkesmenn ble bedt om å rapportere til Helsedirektoratet samlet for sine kommuner, innen utgangen av september. Fylkesmennene ble også bedt om å kode kommunene av hensyn til personvern. Denne spørreundersøkelsen kan gi nyttig informasjon som kan brukes til den videre oppfølgingen av kommunene i de respektive fylkene. Rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen på et nasjonalt nivå. Det er imidlertid viktig å presisere at rapporten reflekterer kommunenes vurdering av det psykososiale oppfølgingsarbeidet. Kommunenes vurdering og derav rapportering er ikke nødvendigvis sammenfallende med hvordan andre aktører som de rammede selv oppfatter oppfølgingsarbeidet etter Helsedirektoratet ønsker å finne ut hva andre aktører mener om oppfølgingsarbeidet på andre måter. 5

8 1.3 Formål Et av undersøkelsens formål er å avdekke svikt og mangler i oppfølgingen av rammede i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Denne informasjonen kan brukes i hvert enkelt fylke. Resultatene oppsummeres på et nasjonalt nivå, og man vil derfor kun fokusere på hvilke svikt og mangler som har forekommet, og ikke hvor dette har skjedd. Et annet formål har vært å kartlegge hvor mange rammede som får hjelp i hver kommune, noe som kan være nyttig informasjon for fylkesmennene for den videre oppfølgingen. Det er imidlertid viktig å presisere at det i innrapporteringen fra kommunene har vært opp til kommunene selv å definere rammede med behov for hjelp. Hvem kommunene har telt opp vil derfor variere noe fra kommune til kommune. Noen kommuner kan ha telt opp alle som har fått et tilbud, mens andre kan ha vært strengere i sin definisjon av rammede. Kommunene har også vurdert egen kapasitet og kompetanse i sin innrapportering. Dette kan være viktig innspill for Fylkesmennenes videre arbeid med å understøtte kommunene i deres oppfølging av rammede etter Denne informasjonen kan særlig være relevant for gjennomføringen av oppdraget som er gitt de Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) med å tilby kommunene faglig bistand til bruk av kartleggingsverktøyet, samt bistå relevante aktører i implementeringen av veilederen for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. I dette notatet oppsummeres kommunenes svar på alle spørsmålene på et nasjonalt nivå for å gi et oversiktsbilde av hvordan den psykososiale oppfølgingen etter fungerer ute i kommunene og hvilke områder som må vies spesiell oppmerksomhet i fortsettelsen. 1.4 Innhold og oppbygging av rapporten Rapporten oppsummerer svarene på et nasjonalt nivå. I tillegg har enkelte fylkesmenn gitt sin oppsummering eller vurdering av situasjonen i fylket. Disse er også tatt med i oppsummeringen. Rapporten innholder først et kapittel om metode og svarprosent. Deretter følger et kapittel med oppsummering av alle spørsmålene på nasjonalt nivå. Noen emner kan derfor gå igjen, da kommunene har valgt å beskrive det samme under flere spørsmål. Vi oppsummerer de ulike tilbakemeldingene som kommunene gir på en mest mulig balansert måte, slik at både positive og negative tilbakemeldinger kommer frem. Noen kommuner beskriver også ros av det samme som andre kommuner kritiserer. Det er viktig å være klar over at dette er en kvalitativ spørreundersøkelse med åpne spørsmål. Det finnes derfor få kvantifiserbare tall, og det har vært opp til hver enkelt kommune hvordan de velger å svare, og på hvilket nivå de svarer. Vi har likevel oppgitt en del tall. Det hefter noe usikkerhet rundt disse tallene, og de må derfor tolkes med forsiktighet. Spørreskjemaet finnes i vedlegg 1. 6

9 1.5 Metode og svarprosent Spørreskjemaet besto av i alt 19 åpne spørsmål, som ble sendt ut til alle landets fylkesmenn, som så distribuerte det videre til relevante kommuner. Av 18 fylkesmannsembeter, valgte ti å sende skjemaet kun til rammede kommuner, mens åtte sendte skjemaet til samtlige kommuner i fylket. Hovedgrunnen for å sende skjemaet til alle kommunene, var ønske om å sikre at alle kommuner med rammede ble fanget opp. Spørreskjemaet ble sendt til i alt 256 av Norges 430 kommuner. Til sammen 205 kommuner svarte. Av disse svarte 139 berørte kommuner. En av de 139 berørte kommunene har oppgitt svar for 12 bydeler. Det foreligger derfor svar fra tilsammen150 berørte kommuner og bydeler. Heretter omtales kommuner/ bydeler under fellesbetegnelsen kommuner, og vi oppgir 150 som det totale antall berørte kommuner. En berørt kommune defineres her som en kommune som har oppgitt at en eller flere har fått tilbud i kommunen etter I tilegg rapporterte fylkesmennene om mellom ti og femten berørte kommuner som ikke har svart. Ut fra dette kan vi anslå at totalt rammede kommuner ligger rundt 165. Svarprosenten blant de rammede kommunene ligger derfor sannsynligvis rundt 90 prosent. Rapporteringen viser at alle fylker har rammede kommuner, men at det er regionale forskjeller på hvor mange rammede kommuner det er per fylke. Det kan være flere grunner til at enkelte kommuner ikke har svart. Den vanligste årsaken som nevnes er at stort arbeidsomfang og tidspress i kommunene kan ha gjort at enkelte kommuner ikke har hatt mulighet til å besvare skjemaet innen tidsfristen. Tilsvarende tilbakemelding fra fylkesmennene er at stort arbeidsomfang og kort tidsfrist har gitt begrenset mulighet til å følge opp de kommunene som ikke svarer. Vi har ingen informasjon om hvem i de ulike kommunene som har hatt ansvar for å fylle ut denne rapporteringen, eller hvordan rapporteringen er kvalitetssikret. Tabell 1. Antall kommuner som mottok spørreskjemaet, besvarte spørreskjemaet, samt anslag over antall rammede kommuner og svarprosent blant rammede kommuner. Antall kommuner som mottok spørre skjema Antall kommuner som besvarte spørre-skjema Antall rammede kommuner som svarte (inkludert kommuner og rammede) Anslag over totalt antall rammede kommuner 267 kommuner 195 kommuner 150 kommuner 165 kommuner 7

10 1.6 Oppsummering av spørsmålene på nasjonalt nivå Tilbud om oppfølging i kommunene I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 1: Hvor mange rammede i kommunen har fått tilbud i kommunen etter 22./7? Helsedirektoratet ønsket i rapporteringen å få bedre oversikt over hvor mange som har fått hjelp. I følge denne rapporteringen er et grovt anslag på personer som har fått/ får oppfølging i kommunene Da dette var et åpent spørsmål, varierte det hvordan kommunene har svart på dette spørsmålet. Noen kommuner har spesifisert hvem som blir fulgt opp, mens andre ikke har det. Det er variasjon mellom hvem kommunene har telt som rammede, hvilket også gjenspeiler seg i svarene. Det er følgelig usikkert hvilke kommuner som har inkludert direkte rammede, indirekte rammede eller også venner, familie og andre grupper som nevnes under. Denne rapporten vil derfor ikke kunne gi et nøyaktig svar på antall rammede da dette krever en mer langsiktig kartlegging med lukkede kategorier, hvor kommunene spesifiserer hvem som har fått hjelp. I rapporten inkluderer rammede alle som har fått tilbud i kommunene etter I begrepet rammede inkluderer kommunene noen av følgende grupper: Ungdom som var på Utøya og deres familier Etterlatte etter Utøya Rammede og etterlatte etter terroranslaget i regjeringskvartalet, Venner Hjelpepersonell Helsepersonell Frivillige Vitner Innsatspersonell Kommuneansatte I de tilfellene hvor kommunene har skrevet; to rammede pluss familie, har vi valgt å regne fire rammede familiemedlemmer per rammet. I de tilfellene hvor kommuner for eksempel har svart at et antall rammede er fulgt opp, og kommentert at de var på Utøya, men ikke oppgitt at familie rundt har fått tilbud, har vi ikke regnet med at familie har fått tilbud om hjelp. I svarene til spørsmålet om hvor mange rammede som har fått tilbud, ble det også gitt en rekke kommentarer om oppfølgingstilbudene. Oppfølgingstilbudene oppsummert i rapporten inkluderer: Individuell oppfølging Foreldre-, ungdoms- og søskengrupper Hjemmebesøk 8

11 Individuelle samtaler Døgntilbud Henvisning videre i hjelpeapparatet Fellessamlinger Kontaktpersoner i kommunene: I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 2: Har alle de rammede i kommunen kontaktperson(er)? Spørsmål 3: Hvor mange av de rammede har fått tilbud om kontaktperson, men takket nei? I denne rapporten oppsummerer fylkesmennene at alle rammede synes å ha kontaktperson, eller at de har fått tilbud om det. Tilbakemeldingene fra fylkesmennene varierer mellom at de som har ønsket kontaktperson får det, og at alle synes å ha tilbud om kontaktperson. I den grad de rammede ikke har kontaktperson, skyldes dette hovedsakelig at de ikke selv har ønsket kontaktperson. Kommunene oppgir at 3,6 prosent (61 personer av 1700) selv ikke har ønsket kontaktperson. Kontaktpersonenes organisatoriske tilhørighet i kommunene viser seg imidlertid å være forskjellig mellom kommunene. Hvem som er kontaktpersonen varierer fra: Psykiatriske team Kommuneoverlegen Fastlegen Psykolog Helseavdelingen Kommunalt ansatte Spesialisthelsetjenesten Helsesøster eller ansatte ved skole/ studiested Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) Flytting mellom kommuner I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 4: Hvor mange av de rammede har flyttet fra deres kommune til en annen? Spørsmål 5: Ved flytting: Har kommunen sikret tilstrekkelig overlapp i alle tilfellene, slik at oppfølgingen også ivaretas i den nye kommunen? Mange rammede er fra i høst studenter/ elever i andre kommuner enn hjemstedskommunen, eller har av andre grunner flyttet fra sin primærkommune. 9

12 Helsedirektoratet ønsket et estimat over hvor mange av de rammede som har flyttet fra sin kommune til en annen. I tilegg ble det spurt om kommunen sikret tilstrekkelig overlapp i disse tilfellene. Fylkesmennene har rapportert inn at 116 personer har flyttet fra sine hjemstedskommuner. Dette gjelder primært studenter. Det er store regionale forskjeller på hvor mange utflyttere som er rapportert per fylke, alt fra en til tjue. Noen få kommuner i enkelte fylker utpeker seg imidlertid når det gjelder elever som har flyttet til andre kommuner i forbindelse med skolestart. Hovedinntrykket fra fylkesmennenes rapportering er at kommunene har sørget for god overlapp mellom kommunene hos de registrerte utflytterne. Flere kommuner melder at rammede har beholdt sin kontaktperson i hjemstedskommunen etter flytting. Et par kommuner melder om kontaktperson i begge kommuner. Rapporten viser også at tre kommuner melder bekymring for om oppfølgingen etter flytting er god nok. Det rapporteres også om to enkelttilfeller hvor personene som har flyttet ikke har ønsket oppfølging utover det som er gitt fra kriseteamet i akuttfasen. Rapporten viser også at enkeltpersoner har fått bistand fra AUF med hensyn til flytting til en ny kommune. En kommune skriver at studentene utenbys har selv eller via AUF eller foreldre sørget for oppfølging i studiebyen. Under ti personer har ifølge rapporten flyttet utenlands. Det kan se ut som om det er varierende hvordan disse er fulgt opp. Av de som har utdypet dette melder en kommune om å ha sikret overlapp og sørget for psykologhjelp på et annet kontinent, mens en annen skriver: [ ] flyttet til utlandet og kontakten har opphørt Oppfølging av rammede med innvandrerbakgrunn I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 6: Har kommunen tilbudt tilpasset oppfølging av evt. rammede med innvandrerbakgrunn? Etniske- og religiøse minoritetsgrupper som er direkte eller indirekte berørt av tragedien kan trenge tilpasset helsemessig oppfølging og ivaretakelse av sine behov. Språk- og andre kommunikasjonsbarrierer, faren for retraumatisering og terroristens motiver for ugjerningene 22. juli, gjør at disse gruppene vies ekstra oppmerksomhet. Ni av fylkene har rammede med innvandrerbakgrunn. I følge denne rapporteringen har alle med innvandrerbakgrunn fått tilbud om tilpasset oppfølging som tolketjenester, og i et tilfelle flerspråklig psykolog. I to tilfeller har rammede takket nei til tilpasset oppfølging. Kommunene melder også om tilfeller der det ikke har vært nødvendig med tilpasset oppfølging. En kommune melder i tillegg om oppfølging av mindreårige som ikke er rammet, men som er fulgt opp på grunnlag av reaktiverte traumer som følge av hendelsen. 10

13 1.6.5 Bruken av Kartleggingsskjemaet I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 7: Kartleggingsskjemaet: Hvor mange er ferdig med den første kartleggingen? Spørsmål 8: Kartleggingsskjemaet: Hvor mange av de rammede har ikke brukt kartleggingsskjemaet/ gjennomført kartleggingen? Spørsmål 9: Hvis kartleggingsskjemaet ikke er brukt, hva er i så fall årsaken til dette? Etter hendelsen ble det utviklet et kartleggingsskjema i tillegg til veiledningsmateriell for å understøtte det helsemessige og psykososiale oppfølgingsarbeidet i kommunene. Kartleggingsskjemaet er ment å bidra til å avdekke behov for, om og når det er nødvendig å få mer hjelp i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. Skjemaet ble sendt til de regionale helseforetakene og til fylkesmennene som igjen tok det videre til sine respektive kommuner. Hver enkelt av de rammede skal ha fått tilbud om å fylle ut skjemaet sammen med sin kontaktperson i kommunen eller sammen med annet helsepersonell dersom kontaktpersonen ikke selv var helsepersonell. Kartleggingen er frivillig, men det er planlagt at alle skal få tilbud om å gjennomføre den minimum tre ganger under det første året: Første gang rundt fem seks uker etter hendelsen, andre gang etter tre måneder og deretter etter ett år. Kartleggingsskjemaet ble utviklet til bruk i oppfølgingen av alle overlevende etter tragedien på Utøya, men senere tilpasset også andre rammede. Det foreløpig oppgitte antallet overlevende etter tragedien på Utøya er 531. I følge denne rapporteringen kan vi anslå at rundt 350 rammede er ferdig med den første kartleggingen. Dette tallet tar utgangspunkt i det antallet rammede som er ferdig med den første kartleggingen. Der kommunene har skrevet at alle er ferdig med den første kartleggingen, har vi regnet svaret ut fra det antallet kommunen har oppgitt at har fått tilbud i kommunen, ut fra den metoden som er beskrevet i kapittel Det vil derfor være en del andre grupper rammede inkudert i tallet 350, og ikke bare de som har vært på Utøya. Ut fra denne rapporteringen kan vi ikke oppgi hvor stor andel av de som var på Utøya som er ferdig med den første kartleggingen, siden vi ikke har opplysninger om dette. Andelen som har brukt kartleggingsskjemaet av de totalt antall rammede (1700), i følge denne rapporten, er 21 prosent. Totalt 69 kommuner har oppgitt at de er ferdig med å kartlegge noen eller alle 11

14 rammede i kommunen. Dette utgjør 46 prosent av de 150 rammede kommunene. Tilsammen 81 kommuner har rapportert at de ikke har kartlagt noen rammede. Ut fra denne rapporteringen kan vi ikke oppgi hvor stor andel av de direkte rammede som er ferdig med den første kartleggingen, siden vi ikke har opplysninger om dette. Tabell 2. Antallet og andel rammede som har brukt kartleggingsskjemaet og antall og andel kommuner som har brukt kartleggingsskjemaet Anslag over antall rammede rapportert at er ferdig med første kartleggingen Totalt antall rammede i denne rapportering en Prosentandel av de rammede som er ferdig med den første kartleggingen Antall kommuner som har brukt kartleggingsskjemaet i den første kartleggingen Prosentandel kommuner som har brukt kartleggingsskjemaet av totalt antall rammede kommuner (150) % % Kommunenes kommentarer til bruken av kartleggingsskjemaet Femten kommuner oppgir at de ikke vet, eller ikke har informasjon, om hvor mange som er ferdig med den første kartleggingen. Fem kommuner sier at det mangler rapporteringssystem fra fastlegene. Det nevnes at psykiatrisk sykepleier og psykologer også fyller ut skjemaet, og at det også der mangler rapporteringssystem. Til sammen ni kommuner skriver at de ikke har brukt skjemaet, uten å utdype dette nærmere. Årsaken til at kartleggingsskjemaet ikke har blitt brukt. Det vanligste svaret på hvorfor ikke skjemaet har blitt brukt, er at de rammede ikke har ønsket å bruke skjemaet. Det var også en god del kommuner som svarte at skjemaet ikke var aktuelt, eller at kommunen mente det ikke var behov for et slikt kartleggingsskjema. Andre beskrev at skjemaet ikke var benyttet i kommunen fordi de rammede ble fulgt opp av spesialisthelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten eller psykolog med andre relevante verktøy. Til sammen 32 kommuner har hatt rammede som selv ikke ønsket å benytte kartleggingsskjemaet. I noen kommentarer kommer det frem ulike årsaker til dette, blant annet at de rammede ikke ønsker oppfølging i kommunen, at de opplevde kartleggingsskjemaet som for omfattende, eller at de ikke ønsket individuell oppfølging. Fra 27 kommuner får vi tilbakemeldinger om at det ikke var behov for å bruke kartleggingsskjemaet, eller at skjemaet ikke var aktuelt. Åtte av disse kommunene beskrev at skjemaet ikke var relevant eller hensiktsmessig å bruke. Fire kommuner 12

15 beskrev at de hadde egne kartleggingsskjema, som de syntes fungerte godt. Fem kommuner ga tilbakemelding om at skjemaet bare var relevant for de som hadde vært på Utøya, og ikke for andre rammede. Til sammen tolv kommuner beskrev at de rammede var fulgt opp av spesialisthelsetjenesten som grunn til at skjemaet ikke var brukt. En kommune gav tilbakemelding om at spesialisthelsetjenesten hadde egne prosedyrer som de anså som tilstrekkelige. I alt ti kommuner beskrev at de ikke var ferdig med kartleggingen eller at de av ulike grunner ikke var kommet i gang med kartleggingen enda. I alt ti kommuner beskrev ulike årsaker til at de ikke hadde fått brukt kartleggingsskjemaet enda. Noen eksempler på disse er: En kommune hadde ikke mottatt skjemaet før nylig En kommune hadde glippet på grunn av ferieavvikling En kommune skulle avklare hvem som skulle ha ansvaret for dette Et par kommuner holdt på med å fylle ut kartleggingsskjemaene. Tre kommuner hadde konkrete avtaler med en del rammede om når de skulle gå gjennom kartleggingsskjemaet. Fem kommuner ga tilbakemelding om at de ikke hadde hatt tilgang på skjemaet, eller ikke var kjent med skjemaet. Det var også tre tilbakemeldinger om at kartleggingsskjemaet var brukt som hjelp i samtaler, selv om det ikke var brukt som kartleggingsverktøy Rammede i spesialisthelsetjenesten I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 10: Hvor mange rammede i kommunen følges opp i spesialisthelsetjenesten? I følge rapporten fra fylkesmennene følges minst 355 opp i spesialisthelsetjenesten etter 22/7. Dette tallet må anses som et estimat da flere kommuner melder at de ikke har endelig oversikt over dette. Det er også flere kommuner som bruker formuleringer som alle og flere uten å oppgi eksakt tall Svikt i oppfølgingen I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende to spørsmål: Spørsmål 11. Har dere fanget opp svikt i oppfølgingen i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten? Spørsmål 12. Hvis svaret er ja i spørsmål 11. Hva er årsaken, og hvordan har kommunen håndtert dette? Til sammen tjue prosent av kommunene (30 av 150 kommuner) har rapportert eller beskrevet at de har fanget opp svikt i oppfølgingen. Det store flertallet av kommuner 13

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

LEVE Verdensdagen 10. september 2012

LEVE Verdensdagen 10. september 2012 LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2014/466-41/G01 Elfrid Boine 20.11.2014

Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2014/466-41/G01 Elfrid Boine 20.11.2014 Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2014/466-41/G01 Elfrid Boine 20.11.2014 Til: Anne Toril Eriksen Balto, Lisbeth Faltin, Arnulf Soleng, Randi Johansen Paltto Formannskapet, Kommunestyret Rapport

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Akuttmedisinsk kjede i psykisk helsevern ansvar for samarbeid og ledelse av mellomrom OM Å HJELPE MENNESKER I KRISE

Akuttmedisinsk kjede i psykisk helsevern ansvar for samarbeid og ledelse av mellomrom OM Å HJELPE MENNESKER I KRISE Krise når, hva, hvordan Akuttmedisinsk kjede i psykisk helsevern ansvar for samarbeid og ledelse av mellomrom OM Å HJELPE MENNESKER I KRISE Hege Raastad Basmo, kommuneoverlege, Hamar kommune Liv Jerven,

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Kartlegging av tilbudet til traumatiserte ofre for

Kartlegging av tilbudet til traumatiserte ofre for Kartlegging av tilbudet til traumatiserte ofre for vold, overgrep, ulykker og katastrofer, flyktninger og torturofre November 2006 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no

Detaljer

Plan for psykososialt krisearbeid

Plan for psykososialt krisearbeid FREDRIKSTAD KOMMUNE SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Saksnr.: 2010/2098 Dokumentnr.: Løpenr.: Dato: 25.01.2013 Gradering: Klassering: O35 Plan for psykososialt krisearbeid Godkjent i psykososialt kriseteam

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Oppstart: Kriseteam etablerte seg i løpet av kvelden 22. juli 2011 da omfanget av hendelsen økte og det kan bli nødvendig å utføre oppgaver.

Oppstart: Kriseteam etablerte seg i løpet av kvelden 22. juli 2011 da omfanget av hendelsen økte og det kan bli nødvendig å utføre oppgaver. Kriseoppfølging etter 22. juli 2011 Fylkesmannen 181111 Erfaringer fra. Mandat kriseteam: Gi hjelp til kriserammede mennesker. Koordinere hjelpetiltak fra fagpersoner og instanser. Rådgivning til de som

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 15/56824 Arkivkode: Dato: 30. oktober 2015 Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Detaljer

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste

Detaljer

HANDLINGSPLAN STØTTEGRUPPEN 22.JULI AVDELING VESTFOLD (heretter kalt Avd. Vestfold)

HANDLINGSPLAN STØTTEGRUPPEN 22.JULI AVDELING VESTFOLD (heretter kalt Avd. Vestfold) HANDLINGSPLAN STØTTEGRUPPEN 22.JULI AVDELING VESTFOLD (heretter kalt Avd. Vestfold) Formål: På bakgrunn av Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli hendelsens handlingsplan og dennes pålagte krav til

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune

Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling. Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune Felles innsats mot mobbing i skolen - tverrfaglig kompetanseutvikling Pilotprosjekt for skolenes ressursteam i Askøy kommune 2013-2014 Bakgrunn Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest -psykisk

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege Revidert av: Mona S. Søndenå/kriseteamet Tot. ant. sider: 1 av 3 FORMÅL: Sikre et hjelpetilbud som kan gi psykososial førstehjelp til personer som er eksponert for traumatiske opplevelser i forbindelse

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013 Kriseteamskulen fordjupningsdag 4 Organisering av det kommunale psykososiale kriseteamet psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest Basert på grønn veileder, TENTS retningslinjer, og med innspill frå kollegaer

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Samlet årsmelding for lokallagene.

Samlet årsmelding for lokallagene. 30.09.11. Samlet årsmelding for lokallagene. Alle lokallagene ble bedt om å fylle ut et skjema der aktiviteten i 2010 ble rapportert. Dette kom i tillegg til den skriftlige rapporten som sammen med regnskapet

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010

Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010 Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010 En undersøkelse av kommunenes erfaring med og oppfatning av Fylkesmannen Resultater i prosent og antall svar Under presenteres resultatene for

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene Fra: Kjell Dalløkken [mailto:kjell.dallokken@tynset.kommune.no] Sendt: 3. januar 2013 10:52 Til: Postmottak KD Kopi: Stein Halvorsen; Erling Straalberg Emne: SVAR HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

4) Hvor mange ansatte hadde NAV-kontoret i 2012? Vi tenker her på antall ansatte og ikke antall stillinger.

4) Hvor mange ansatte hadde NAV-kontoret i 2012? Vi tenker her på antall ansatte og ikke antall stillinger. NAV-kontorets arbeid med utsatt ungdom (2012) Denne spørreundersøkelsen tar for seg NAV-kontorets arbeid med utsatt ungdom i 2012, og samordning med andre aktører som jobber med samme gruppe. Utsatt ungdom

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

DET TVERRFAGLIGE MØTET DET TVERRFAGLIGE MØTET

DET TVERRFAGLIGE MØTET DET TVERRFAGLIGE MØTET DET TVERRFAGLIGE MØTET HÅNDBOK FOR 2014-2015 MAL FOR GJENNOMFØRING AV MØTENE Personsaker Kort presentasjon (det forutsettes at case-beskrivelsen er kjent for alle deltakerne) De faste deltakerne fra hjelpetjenestene

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på Utøya 22.07.2011

Råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på Utøya 22.07.2011 Råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på Utøya 22.07.2011 Dette notatet er rettet mot personer i kommunale tjenester som gir oppfølging til personer som overlevde skytingen på Utøya, til etterlatte

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Helse og Velferdskontor Heimdal 71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Foto: Geir Hageskal Børnefattigdom-København desember 2015. Ingunn Egtvedt og Line Fischer Østlyng Oversikt Målene

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Innledning Rapporten viser ordninger til språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder, inklusive bevilgede

Detaljer