Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter
|
|
- Siri Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 IS-1946 Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter Oppsummering av spørreskjema til kommunene
2
3 Forord Mange av de som ble rammet av angrepene 22. juli vil ha behov for psykososial behandling i helsetjenesten over lang tid. For å forsikre oss om at de rammede får det tilbudet og den oppfølgingen de trenger, har Helsedirektoratet sendt ut et spørreskjema til landets kommuner. I dette spørreskjemaet har kommunene svart på deres egen vurdering av hvor mange som er rammet og som er i behov av videre oppfølging. Helsedirektoratet ønsker å bistå helsetjenesten i å yte så god oppfølging som mulig. Rapporten viser at de fleste kommuner forteller at de har kontroll på oppfølgingen av de rammede. Det er vi glade for. Og vi er imponert over den innsatsen norske kommuner har hatt og fremdeles har overfor de som er rammet av angrepene. Noen få kommuner oppgir likevel at de har manglende kompetanse, manglende kapasitet, at det er svikt i oppfølgingen eller at tilbudet til de rammede etter 22. juli vil gå ut over det ordinære behandlingstilbudet. Noen kommuner har ikke svart på spørreskjemaet. Vi vil be det enkelte fylkesmannsembete om særskilt å følge opp de kommuner som forteller om slike utfordringer. Omtrent halvparten av kommunene har valgt ikke å bruke vårt kartleggingsskjema. Når vi har anbefalt dette brukt på ulike tidspunkt, er det fordi vi vet at ulike symptomer kan ramme på ulik tid etter en slik hendelse. Vi vil fremdeles tilråde bruk av skjemaet med denne begrunnelsen. For de kommuner som velger en annen løsning, vil vi fremdeles anbefale at de fortsetter med jevnlig oppfølging. I denne rapporten oppgis det ikke hvilke kommuner som har særskilte utfordringer. Det vil vi heller ikke gjøre, da dette lett kan bidra til også å identifisere enkeltpersoner som er rammet. Vi vil tilslutt takke landets fylkesmenn og kommuner for å ha bidratt med de verdifulle tilbakemeldingene som gjør oss i stand til å danne oss et større bilde av oppfølgingen. Oslo 31. oktober 2011 Bjørn Guldvog Assisterende direktør 1
4 Innhold: 1.1 Sammendrag Bakgrunn Formål Innhold og oppbygging av rapporten Metode og svarprosent Oppsummering av spørsmålene på nasjonalt nivå Tilbud om oppfølging i kommunene Kontaktpersoner i kommunene: Flytting mellom kommuner I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Oppfølging av rammede med innvandrerbakgrunn Bruken av Kartleggingsskjemaet Rammede i spesialisthelsetjenesten Svikt i oppfølgingen Kommunenes bruk av internett som kommunikasjonskanal Kommunenes vurdering av egen kapasitet, kompetanse og ressurser Kommunenes forankring av oppfølgingsarbeidet Andre kommentarer til Helsedirektoratet Sammendrag Helsedirektoratet har gjennom faglige råd og veiledning til helsetjenesten søkt å bidra til å sikre at rammede etter terroranslagene 22. juli i år får nødvendig oppfølging. På bakgrunn av dette har Helsedirektoratet utarbeidet et spørreskjema til kommunene som omhandler kommunens helsemessige og psykososiale oppfølging av rammede etter Spørreskjemaet besto av 19 åpne spørsmål, som ble sendt til alle landets fylkesmenn. Disse distribuerte spørreskjemaet videre til relevante kommuner som har innbyggere som er berørt av hendelsene 22. juli. Til sammen har 150 kommuner svart, inkludert 12 bydeler. Svarprosenten blant rammede kommuner er på rundt 90. Denne rapporten gir kommunenes vurdering av det helsemessige og psykososiale oppfølgingsarbeidet. Kommunene svarer ut fra sitt ståsted, noe som ikke nødvendigvis sammenfaller med hvordan de rammede selv, eller andre aktører, opplever oppfølgingsarbeidet. Helsedirektoratet ønsker å finne ut hva andre aktører mener om dette oppfølgingsarbeidet på annen måte. ANTALL RAMMEDE OG KONTAKTPERSONER Rapporten viser at rundt 1700 har fått, eller får oppfølging i kommunene. Dette må anses som et grovt anslag, da det i denne rapporten er variasjoner i hvem kommunene har telt med i det oppgitte antallet rammede som får hjelp; ungdommer som var på Utøya og deres familier, etterlatte etter Utøya, rammede familier og 2
5 etterlatte etter bomben i Regjeringskvartalet, venner, hjelpepersonell, helsepersonell, frivillige, vitner, innsatspersonell og kommuneansatte. Hovedinntrykket fra tilbakemeldingene er at oppfølgingen i kommunene stort sett har fungert godt. Det har vært et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Kommunene har prioritert dette arbeidet. I denne rapporten oppsummerer fylkesmennene at alle rammede synes å ha kontaktperson eller har fått tilbud om kontaktperson dersom de har ønsket det. Kommunene oppgir at 3,6 prosent (61 personer av 1700) selv ikke har ønsket kontaktperson. FLYTTING OG RAMMEDE MED INNVANDRERBAKGRUNN Det er rapportert om 116 personer som har flyttet fra sine hjemstedskommuner (primært studenter). Kommunene melder om god overlapp og dialog mellom kommunene i disse registrerte tilfellene. Under ti personer har ifølge rapporten flyttet utenlands. Det er større variasjon mellom kommunene i hvordan disse er fulgt opp. Halvparten av alle fylker (9 fylker) har kommuner som har rammede med innvandrerbakgrunn. I følge denne rapporteringen har alle med innvandrerbakgrunn fått tilbud om tilpasset oppfølging. Enkelte kommuner melder imidlertid at det ikke har vært behov for tilpasset oppfølging. KARTLEGGINGSSKJEMA Etter hendelsen fikk Nasjonalt kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) i oppdrag fra Helsedirektoratet å utvikle et kartleggingsskjema og veiledningsmateriell for å understøtte oppfølgingsarbeidet i kommunene. Hver enkelt av de rammede skal ha fått tilbud om å fylle ut skjemaet, sammen med sin kontaktperson i kommunen, eller sammen med annet helsepersonell der kontaktpersonen selv ikke var helsepersonell. Kartleggingsskjemaet er spesifikt utviklet til bruk i oppfølgingen av alle overlevende etter tragedien på Utøya, men videreutviklet til flere grupper rammede som frivillige og innsatspersonell. Det foreløpige tallet på overlevende etter tragedien på Utøya er 531. Dette tallet vil ikke kunne bekreftes endelig før politiet er ferdig med sitt arbeid. Denne rapporteringen viser at anslagsvis 350 rammede er ferdig med den første kartleggingen. Ut fra denne rapporteringen har vi ikke informasjon om hvor stor andel av de direkte berørte som har blitt kartlagt. Totalt er det 69 kommuner som har oppgitt at de er ferdig med å kartlegge noen rammede i kommunen. Det er derfor 46 prosent av de 150 rammede kommunene som har brukt kartleggingsskjemaet. Den vanligste kommentaren til dette tallet fra kommunene er at de ikke vet om kartleggingsskjemaet blir benyttet. De vanligste svarene til hvorfor ikke kartleggingsskjemaet ikke benyttes er at de rammede selv ikke ønsker det, og at kommunene vurderer det som ikke aktuelt eller behov for slik kartlegging. 3
6 SVIKT Til sammen tyve prosent av kommunene (30 av 150) har fanget opp svikt i oppfølgingen av de rammede. I de kommunene hvor det er blitt fanget opp svikt ser det ut som de følger godt opp og håndterer dette på en god måte. Flere kommuner beskriver også at de har etablert et system for å fange opp eventuell fremtidige svikt. Eksempler på innrapportert svikt er: utilstrekkelig tilbud /vanskelig å få hjelp, problem med å henvise til spesialist, problem med å fange opp de rammede, sviktende oppfølging ved skoler. KAPASITET, KOMPETANSE OG RESSURSER Rapporten viser at det store flertallet av kommunene (85-95%) vurderer egen kapasitet, kompetanse og ressurser som god eller tilfredsstillende. Hovedinntrykket er at kommunene har prioritert dette arbeidet, men at det i flere tilfeller har gått ut over ordinær drift, spesielt innen psykisk helsearbeid i kommunene. Kommunene har gitt positive tilbakemeldinger når det gjelder egen kompetanse, og de melder i stor grad at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og mellom instanser i kommunen har vært organisert på en god måte. Dette arbeidet har krevd mye ressurser. Noen kommuner har savnet kompetanse på enkelte områder. FORANKRING Det er svært ulik forankring av dette arbeidet i de ulike kommunene, avhengig av størrelsen, organiseringen og kompetansen til kommunen. Arbeidet har vært forankret hos kommuneoverlege/ bydelsoverlege, leder i kriseteam, rådmann, fastlege, enhet for helsetjenesten i kommunen, avdeling for psykisk helsearbeid i kommunen eller kommunens toppledelse. Flere har forankret arbeidet flere steder, og noen skriver at de har endret forankring etter akuttfasen. Noen har også skilt mellom faglig og administrativ forankring. ANDRE TILBAKEMELDINGER TIL HELSEDIREKTORATET Spørreskjemaets siste spørsmål var: Har dere andre kommentarer eller tilbakemeldinger til Helsedirektoratet om oppfølgingsarbeidet? I alt 46 prosent av kommunene (69 kommuner) valgte å gi en kommentar på dette spørsmålet. Det er innrapportert ca. like mange positive kommentarer som negative kommentarer om måten Helsedirektoratet har håndtert denne krisen, rundt 20 positive kommentarer og 20 negative kommentarer. Positive tilbakemeldinger inkluderer: Informasjon og Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer ble raskt distribuert Ros for Veilederen, informasjonsmateriell og kurstilbudet Det er positivt at det stilles krav til kommunen Oppfølgingen fra Helsedirektoratet har vært god 4
7 Negative tilbakemeldinger inkluderer: Kritikk om hvorfor denne gruppa skal prioriteres over andre For mye detaljstyring, rapporteringskrav og byråkrati Kritikk av kartleggingsskjemaet Vanskelig å følge opp de forventningene som er skapt nasjonalt om hjelpen de rammede skal kunne motta i kommunene (psykologhjelp, traumebehandling) Kritikk av at alle skal ha en kontaktperson (rollen til kontaktpersonen, hvem er rammet) For usystematisk informasjonsflyt - vanskelig å vite hva som er føringer, råd og veiledning Noen kommuner formidler ønsker: Mer opplæring og kompetansepåfyll At alle andre som opplever tilsvarende hendelse får tilsvarende oppfølging Det er også noen kommentarer til spørreskjemaet og den foreliggende rapporten: Manglende definisjon av rammede Hva skal rapporten brukes til? Hvordan får kommunene glede av rapporten? For kort tidsfrist for rapporteringen 1.2 Bakgrunn Helsedirektoratet har gjennom faglige råd og veiledning til helsetjenesten søkt å bidra til- og sikre at rammede etter terroranslagene 22. juli i år får nødvendig tilbud om oppfølging. Dette gjelder overlevende, hjelpere, pårørende og etterlatte etter hendelsene i Oslo sentrum, og på Utøya. På bakgrunn av dette har Helsedirektoratet utarbeidet et spørreskjema til kommunene som omhandler kommunens helsemessige og psykososiale oppfølging av rammede etter Spørreskjemaet ble sendt ut til relevante kommuner via fylkesmennene den 20. september. I tillegg ble et eget innrapporteringsskjema ettersendt. Landets fylkesmenn ble bedt om å rapportere til Helsedirektoratet samlet for sine kommuner, innen utgangen av september. Fylkesmennene ble også bedt om å kode kommunene av hensyn til personvern. Denne spørreundersøkelsen kan gi nyttig informasjon som kan brukes til den videre oppfølgingen av kommunene i de respektive fylkene. Rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen på et nasjonalt nivå. Det er imidlertid viktig å presisere at rapporten reflekterer kommunenes vurdering av det psykososiale oppfølgingsarbeidet. Kommunenes vurdering og derav rapportering er ikke nødvendigvis sammenfallende med hvordan andre aktører som de rammede selv oppfatter oppfølgingsarbeidet etter Helsedirektoratet ønsker å finne ut hva andre aktører mener om oppfølgingsarbeidet på andre måter. 5
8 1.3 Formål Et av undersøkelsens formål er å avdekke svikt og mangler i oppfølgingen av rammede i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Denne informasjonen kan brukes i hvert enkelt fylke. Resultatene oppsummeres på et nasjonalt nivå, og man vil derfor kun fokusere på hvilke svikt og mangler som har forekommet, og ikke hvor dette har skjedd. Et annet formål har vært å kartlegge hvor mange rammede som får hjelp i hver kommune, noe som kan være nyttig informasjon for fylkesmennene for den videre oppfølgingen. Det er imidlertid viktig å presisere at det i innrapporteringen fra kommunene har vært opp til kommunene selv å definere rammede med behov for hjelp. Hvem kommunene har telt opp vil derfor variere noe fra kommune til kommune. Noen kommuner kan ha telt opp alle som har fått et tilbud, mens andre kan ha vært strengere i sin definisjon av rammede. Kommunene har også vurdert egen kapasitet og kompetanse i sin innrapportering. Dette kan være viktig innspill for Fylkesmennenes videre arbeid med å understøtte kommunene i deres oppfølging av rammede etter Denne informasjonen kan særlig være relevant for gjennomføringen av oppdraget som er gitt de Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) med å tilby kommunene faglig bistand til bruk av kartleggingsverktøyet, samt bistå relevante aktører i implementeringen av veilederen for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. I dette notatet oppsummeres kommunenes svar på alle spørsmålene på et nasjonalt nivå for å gi et oversiktsbilde av hvordan den psykososiale oppfølgingen etter fungerer ute i kommunene og hvilke områder som må vies spesiell oppmerksomhet i fortsettelsen. 1.4 Innhold og oppbygging av rapporten Rapporten oppsummerer svarene på et nasjonalt nivå. I tillegg har enkelte fylkesmenn gitt sin oppsummering eller vurdering av situasjonen i fylket. Disse er også tatt med i oppsummeringen. Rapporten innholder først et kapittel om metode og svarprosent. Deretter følger et kapittel med oppsummering av alle spørsmålene på nasjonalt nivå. Noen emner kan derfor gå igjen, da kommunene har valgt å beskrive det samme under flere spørsmål. Vi oppsummerer de ulike tilbakemeldingene som kommunene gir på en mest mulig balansert måte, slik at både positive og negative tilbakemeldinger kommer frem. Noen kommuner beskriver også ros av det samme som andre kommuner kritiserer. Det er viktig å være klar over at dette er en kvalitativ spørreundersøkelse med åpne spørsmål. Det finnes derfor få kvantifiserbare tall, og det har vært opp til hver enkelt kommune hvordan de velger å svare, og på hvilket nivå de svarer. Vi har likevel oppgitt en del tall. Det hefter noe usikkerhet rundt disse tallene, og de må derfor tolkes med forsiktighet. Spørreskjemaet finnes i vedlegg 1. 6
9 1.5 Metode og svarprosent Spørreskjemaet besto av i alt 19 åpne spørsmål, som ble sendt ut til alle landets fylkesmenn, som så distribuerte det videre til relevante kommuner. Av 18 fylkesmannsembeter, valgte ti å sende skjemaet kun til rammede kommuner, mens åtte sendte skjemaet til samtlige kommuner i fylket. Hovedgrunnen for å sende skjemaet til alle kommunene, var ønske om å sikre at alle kommuner med rammede ble fanget opp. Spørreskjemaet ble sendt til i alt 256 av Norges 430 kommuner. Til sammen 205 kommuner svarte. Av disse svarte 139 berørte kommuner. En av de 139 berørte kommunene har oppgitt svar for 12 bydeler. Det foreligger derfor svar fra tilsammen150 berørte kommuner og bydeler. Heretter omtales kommuner/ bydeler under fellesbetegnelsen kommuner, og vi oppgir 150 som det totale antall berørte kommuner. En berørt kommune defineres her som en kommune som har oppgitt at en eller flere har fått tilbud i kommunen etter I tilegg rapporterte fylkesmennene om mellom ti og femten berørte kommuner som ikke har svart. Ut fra dette kan vi anslå at totalt rammede kommuner ligger rundt 165. Svarprosenten blant de rammede kommunene ligger derfor sannsynligvis rundt 90 prosent. Rapporteringen viser at alle fylker har rammede kommuner, men at det er regionale forskjeller på hvor mange rammede kommuner det er per fylke. Det kan være flere grunner til at enkelte kommuner ikke har svart. Den vanligste årsaken som nevnes er at stort arbeidsomfang og tidspress i kommunene kan ha gjort at enkelte kommuner ikke har hatt mulighet til å besvare skjemaet innen tidsfristen. Tilsvarende tilbakemelding fra fylkesmennene er at stort arbeidsomfang og kort tidsfrist har gitt begrenset mulighet til å følge opp de kommunene som ikke svarer. Vi har ingen informasjon om hvem i de ulike kommunene som har hatt ansvar for å fylle ut denne rapporteringen, eller hvordan rapporteringen er kvalitetssikret. Tabell 1. Antall kommuner som mottok spørreskjemaet, besvarte spørreskjemaet, samt anslag over antall rammede kommuner og svarprosent blant rammede kommuner. Antall kommuner som mottok spørre skjema Antall kommuner som besvarte spørre-skjema Antall rammede kommuner som svarte (inkludert kommuner og rammede) Anslag over totalt antall rammede kommuner 267 kommuner 195 kommuner 150 kommuner 165 kommuner 7
10 1.6 Oppsummering av spørsmålene på nasjonalt nivå Tilbud om oppfølging i kommunene I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 1: Hvor mange rammede i kommunen har fått tilbud i kommunen etter 22./7? Helsedirektoratet ønsket i rapporteringen å få bedre oversikt over hvor mange som har fått hjelp. I følge denne rapporteringen er et grovt anslag på personer som har fått/ får oppfølging i kommunene Da dette var et åpent spørsmål, varierte det hvordan kommunene har svart på dette spørsmålet. Noen kommuner har spesifisert hvem som blir fulgt opp, mens andre ikke har det. Det er variasjon mellom hvem kommunene har telt som rammede, hvilket også gjenspeiler seg i svarene. Det er følgelig usikkert hvilke kommuner som har inkludert direkte rammede, indirekte rammede eller også venner, familie og andre grupper som nevnes under. Denne rapporten vil derfor ikke kunne gi et nøyaktig svar på antall rammede da dette krever en mer langsiktig kartlegging med lukkede kategorier, hvor kommunene spesifiserer hvem som har fått hjelp. I rapporten inkluderer rammede alle som har fått tilbud i kommunene etter I begrepet rammede inkluderer kommunene noen av følgende grupper: Ungdom som var på Utøya og deres familier Etterlatte etter Utøya Rammede og etterlatte etter terroranslaget i regjeringskvartalet, Venner Hjelpepersonell Helsepersonell Frivillige Vitner Innsatspersonell Kommuneansatte I de tilfellene hvor kommunene har skrevet; to rammede pluss familie, har vi valgt å regne fire rammede familiemedlemmer per rammet. I de tilfellene hvor kommuner for eksempel har svart at et antall rammede er fulgt opp, og kommentert at de var på Utøya, men ikke oppgitt at familie rundt har fått tilbud, har vi ikke regnet med at familie har fått tilbud om hjelp. I svarene til spørsmålet om hvor mange rammede som har fått tilbud, ble det også gitt en rekke kommentarer om oppfølgingstilbudene. Oppfølgingstilbudene oppsummert i rapporten inkluderer: Individuell oppfølging Foreldre-, ungdoms- og søskengrupper Hjemmebesøk 8
11 Individuelle samtaler Døgntilbud Henvisning videre i hjelpeapparatet Fellessamlinger Kontaktpersoner i kommunene: I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 2: Har alle de rammede i kommunen kontaktperson(er)? Spørsmål 3: Hvor mange av de rammede har fått tilbud om kontaktperson, men takket nei? I denne rapporten oppsummerer fylkesmennene at alle rammede synes å ha kontaktperson, eller at de har fått tilbud om det. Tilbakemeldingene fra fylkesmennene varierer mellom at de som har ønsket kontaktperson får det, og at alle synes å ha tilbud om kontaktperson. I den grad de rammede ikke har kontaktperson, skyldes dette hovedsakelig at de ikke selv har ønsket kontaktperson. Kommunene oppgir at 3,6 prosent (61 personer av 1700) selv ikke har ønsket kontaktperson. Kontaktpersonenes organisatoriske tilhørighet i kommunene viser seg imidlertid å være forskjellig mellom kommunene. Hvem som er kontaktpersonen varierer fra: Psykiatriske team Kommuneoverlegen Fastlegen Psykolog Helseavdelingen Kommunalt ansatte Spesialisthelsetjenesten Helsesøster eller ansatte ved skole/ studiested Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) Flytting mellom kommuner I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 4: Hvor mange av de rammede har flyttet fra deres kommune til en annen? Spørsmål 5: Ved flytting: Har kommunen sikret tilstrekkelig overlapp i alle tilfellene, slik at oppfølgingen også ivaretas i den nye kommunen? Mange rammede er fra i høst studenter/ elever i andre kommuner enn hjemstedskommunen, eller har av andre grunner flyttet fra sin primærkommune. 9
12 Helsedirektoratet ønsket et estimat over hvor mange av de rammede som har flyttet fra sin kommune til en annen. I tilegg ble det spurt om kommunen sikret tilstrekkelig overlapp i disse tilfellene. Fylkesmennene har rapportert inn at 116 personer har flyttet fra sine hjemstedskommuner. Dette gjelder primært studenter. Det er store regionale forskjeller på hvor mange utflyttere som er rapportert per fylke, alt fra en til tjue. Noen få kommuner i enkelte fylker utpeker seg imidlertid når det gjelder elever som har flyttet til andre kommuner i forbindelse med skolestart. Hovedinntrykket fra fylkesmennenes rapportering er at kommunene har sørget for god overlapp mellom kommunene hos de registrerte utflytterne. Flere kommuner melder at rammede har beholdt sin kontaktperson i hjemstedskommunen etter flytting. Et par kommuner melder om kontaktperson i begge kommuner. Rapporten viser også at tre kommuner melder bekymring for om oppfølgingen etter flytting er god nok. Det rapporteres også om to enkelttilfeller hvor personene som har flyttet ikke har ønsket oppfølging utover det som er gitt fra kriseteamet i akuttfasen. Rapporten viser også at enkeltpersoner har fått bistand fra AUF med hensyn til flytting til en ny kommune. En kommune skriver at studentene utenbys har selv eller via AUF eller foreldre sørget for oppfølging i studiebyen. Under ti personer har ifølge rapporten flyttet utenlands. Det kan se ut som om det er varierende hvordan disse er fulgt opp. Av de som har utdypet dette melder en kommune om å ha sikret overlapp og sørget for psykologhjelp på et annet kontinent, mens en annen skriver: [ ] flyttet til utlandet og kontakten har opphørt Oppfølging av rammede med innvandrerbakgrunn I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 6: Har kommunen tilbudt tilpasset oppfølging av evt. rammede med innvandrerbakgrunn? Etniske- og religiøse minoritetsgrupper som er direkte eller indirekte berørt av tragedien kan trenge tilpasset helsemessig oppfølging og ivaretakelse av sine behov. Språk- og andre kommunikasjonsbarrierer, faren for retraumatisering og terroristens motiver for ugjerningene 22. juli, gjør at disse gruppene vies ekstra oppmerksomhet. Ni av fylkene har rammede med innvandrerbakgrunn. I følge denne rapporteringen har alle med innvandrerbakgrunn fått tilbud om tilpasset oppfølging som tolketjenester, og i et tilfelle flerspråklig psykolog. I to tilfeller har rammede takket nei til tilpasset oppfølging. Kommunene melder også om tilfeller der det ikke har vært nødvendig med tilpasset oppfølging. En kommune melder i tillegg om oppfølging av mindreårige som ikke er rammet, men som er fulgt opp på grunnlag av reaktiverte traumer som følge av hendelsen. 10
13 1.6.5 Bruken av Kartleggingsskjemaet I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 7: Kartleggingsskjemaet: Hvor mange er ferdig med den første kartleggingen? Spørsmål 8: Kartleggingsskjemaet: Hvor mange av de rammede har ikke brukt kartleggingsskjemaet/ gjennomført kartleggingen? Spørsmål 9: Hvis kartleggingsskjemaet ikke er brukt, hva er i så fall årsaken til dette? Etter hendelsen ble det utviklet et kartleggingsskjema i tillegg til veiledningsmateriell for å understøtte det helsemessige og psykososiale oppfølgingsarbeidet i kommunene. Kartleggingsskjemaet er ment å bidra til å avdekke behov for, om og når det er nødvendig å få mer hjelp i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. Skjemaet ble sendt til de regionale helseforetakene og til fylkesmennene som igjen tok det videre til sine respektive kommuner. Hver enkelt av de rammede skal ha fått tilbud om å fylle ut skjemaet sammen med sin kontaktperson i kommunen eller sammen med annet helsepersonell dersom kontaktpersonen ikke selv var helsepersonell. Kartleggingen er frivillig, men det er planlagt at alle skal få tilbud om å gjennomføre den minimum tre ganger under det første året: Første gang rundt fem seks uker etter hendelsen, andre gang etter tre måneder og deretter etter ett år. Kartleggingsskjemaet ble utviklet til bruk i oppfølgingen av alle overlevende etter tragedien på Utøya, men senere tilpasset også andre rammede. Det foreløpig oppgitte antallet overlevende etter tragedien på Utøya er 531. I følge denne rapporteringen kan vi anslå at rundt 350 rammede er ferdig med den første kartleggingen. Dette tallet tar utgangspunkt i det antallet rammede som er ferdig med den første kartleggingen. Der kommunene har skrevet at alle er ferdig med den første kartleggingen, har vi regnet svaret ut fra det antallet kommunen har oppgitt at har fått tilbud i kommunen, ut fra den metoden som er beskrevet i kapittel Det vil derfor være en del andre grupper rammede inkudert i tallet 350, og ikke bare de som har vært på Utøya. Ut fra denne rapporteringen kan vi ikke oppgi hvor stor andel av de som var på Utøya som er ferdig med den første kartleggingen, siden vi ikke har opplysninger om dette. Andelen som har brukt kartleggingsskjemaet av de totalt antall rammede (1700), i følge denne rapporten, er 21 prosent. Totalt 69 kommuner har oppgitt at de er ferdig med å kartlegge noen eller alle 11
14 rammede i kommunen. Dette utgjør 46 prosent av de 150 rammede kommunene. Tilsammen 81 kommuner har rapportert at de ikke har kartlagt noen rammede. Ut fra denne rapporteringen kan vi ikke oppgi hvor stor andel av de direkte rammede som er ferdig med den første kartleggingen, siden vi ikke har opplysninger om dette. Tabell 2. Antallet og andel rammede som har brukt kartleggingsskjemaet og antall og andel kommuner som har brukt kartleggingsskjemaet Anslag over antall rammede rapportert at er ferdig med første kartleggingen Totalt antall rammede i denne rapportering en Prosentandel av de rammede som er ferdig med den første kartleggingen Antall kommuner som har brukt kartleggingsskjemaet i den første kartleggingen Prosentandel kommuner som har brukt kartleggingsskjemaet av totalt antall rammede kommuner (150) % % Kommunenes kommentarer til bruken av kartleggingsskjemaet Femten kommuner oppgir at de ikke vet, eller ikke har informasjon, om hvor mange som er ferdig med den første kartleggingen. Fem kommuner sier at det mangler rapporteringssystem fra fastlegene. Det nevnes at psykiatrisk sykepleier og psykologer også fyller ut skjemaet, og at det også der mangler rapporteringssystem. Til sammen ni kommuner skriver at de ikke har brukt skjemaet, uten å utdype dette nærmere. Årsaken til at kartleggingsskjemaet ikke har blitt brukt. Det vanligste svaret på hvorfor ikke skjemaet har blitt brukt, er at de rammede ikke har ønsket å bruke skjemaet. Det var også en god del kommuner som svarte at skjemaet ikke var aktuelt, eller at kommunen mente det ikke var behov for et slikt kartleggingsskjema. Andre beskrev at skjemaet ikke var benyttet i kommunen fordi de rammede ble fulgt opp av spesialisthelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten eller psykolog med andre relevante verktøy. Til sammen 32 kommuner har hatt rammede som selv ikke ønsket å benytte kartleggingsskjemaet. I noen kommentarer kommer det frem ulike årsaker til dette, blant annet at de rammede ikke ønsker oppfølging i kommunen, at de opplevde kartleggingsskjemaet som for omfattende, eller at de ikke ønsket individuell oppfølging. Fra 27 kommuner får vi tilbakemeldinger om at det ikke var behov for å bruke kartleggingsskjemaet, eller at skjemaet ikke var aktuelt. Åtte av disse kommunene beskrev at skjemaet ikke var relevant eller hensiktsmessig å bruke. Fire kommuner 12
15 beskrev at de hadde egne kartleggingsskjema, som de syntes fungerte godt. Fem kommuner ga tilbakemelding om at skjemaet bare var relevant for de som hadde vært på Utøya, og ikke for andre rammede. Til sammen tolv kommuner beskrev at de rammede var fulgt opp av spesialisthelsetjenesten som grunn til at skjemaet ikke var brukt. En kommune gav tilbakemelding om at spesialisthelsetjenesten hadde egne prosedyrer som de anså som tilstrekkelige. I alt ti kommuner beskrev at de ikke var ferdig med kartleggingen eller at de av ulike grunner ikke var kommet i gang med kartleggingen enda. I alt ti kommuner beskrev ulike årsaker til at de ikke hadde fått brukt kartleggingsskjemaet enda. Noen eksempler på disse er: En kommune hadde ikke mottatt skjemaet før nylig En kommune hadde glippet på grunn av ferieavvikling En kommune skulle avklare hvem som skulle ha ansvaret for dette Et par kommuner holdt på med å fylle ut kartleggingsskjemaene. Tre kommuner hadde konkrete avtaler med en del rammede om når de skulle gå gjennom kartleggingsskjemaet. Fem kommuner ga tilbakemelding om at de ikke hadde hatt tilgang på skjemaet, eller ikke var kjent med skjemaet. Det var også tre tilbakemeldinger om at kartleggingsskjemaet var brukt som hjelp i samtaler, selv om det ikke var brukt som kartleggingsverktøy Rammede i spesialisthelsetjenesten I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende spørsmål: Spørsmål 10: Hvor mange rammede i kommunen følges opp i spesialisthelsetjenesten? I følge rapporten fra fylkesmennene følges minst 355 opp i spesialisthelsetjenesten etter 22/7. Dette tallet må anses som et estimat da flere kommuner melder at de ikke har endelig oversikt over dette. Det er også flere kommuner som bruker formuleringer som alle og flere uten å oppgi eksakt tall Svikt i oppfølgingen I spørreskjemaet blir kommunene stilt følgende to spørsmål: Spørsmål 11. Har dere fanget opp svikt i oppfølgingen i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten? Spørsmål 12. Hvis svaret er ja i spørsmål 11. Hva er årsaken, og hvordan har kommunen håndtert dette? Til sammen tjue prosent av kommunene (30 av 150 kommuner) har rapportert eller beskrevet at de har fanget opp svikt i oppfølgingen. Det store flertallet av kommuner 13
Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter
Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter 22.07.11 Kommune/Bydel: i 1- lqilhvhajl-k ia^^mu^l VW 2 i Med rammede mener vi: Ungdommer som var på Utøya (inkluderer også ungdommer som oppholdt
DetaljerPsykososial beredskap i kommunene
1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial
DetaljerFriskere liv med forebygging
Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....
DetaljerLEVE Verdensdagen 10. september 2012
LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og
DetaljerFørst noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for:
Spørreundersøkelse til pårørende av barn under 16 år som har mottatt kommunale tjenester for utfordringer knyttet til psykisk helse, rus, vold, overgrep eller traumer. Pårørende som fyller ut skjema må
Detaljer84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning
84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen
DetaljerDei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter
1 Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter Oppstartseminar Nettverk for kriseteam i Møre og Romsdal Quality Hotel Alexandra i Molde Knut Hermstad Dr.art, fag- og prosjektkoordinator
Detaljer22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)
Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli
DetaljerBruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program
DetaljerVeiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende
DetaljerLikeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet
Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Rett til helse- og omsorgstjenester En person som søker
DetaljerLikeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere
Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester
DetaljerSpørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.
Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Fylkesmannen ønsker med denne kartleggingen spesielt å følge med at kommunen ivaretar sitt ansvar for å lede og etterspørre det helsefremmende-
DetaljerBarn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten. Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl
Barn som pårørende en naturlig del av helsetjenesten Leder BarnsBeste Siri Gjesdahl Lovbestemmelser Helsepersonell 10 a pasientens barn og søsken 10 b barn og søsken som er etterlatte 25 tredje ledd samarbeidende
DetaljerÅrsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt
Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning
DetaljerEvaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen
Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten
DetaljerSAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN
SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med
DetaljerPårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC
Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerBufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter
DetaljerPSYKOSOSIALT KRISETEAM. Rutinebeskrivelse. Revidert
PSYKOSOSIALT KRISETEAM Rutinebeskrivelse Revidert 14.01.19 Forankring Etableringa av det kommunale psykososiale kriseteamet er forankret i Klæbu kommunes plan for kommunal kriseledelse vedtatt av kommunestyret
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerMØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerMestring, samhørighet og håp
Mestring, samhørighet og håp Aust-Agder 28 september 2016 Aslak Brekke RVTS Sør Målsetning med veilederen Målsetningen med veilederen er å bidra til å sikre en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program for en aktiv og
DetaljerPsykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger
Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst
DetaljerMidt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015
Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse
DetaljerPLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE
PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerBARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge
DetaljerAnalyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerNordreisa Familiesenter
Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt
DetaljerSkole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.
Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerÅrsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt
Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerGÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget
DetaljerSamarbeidsavtalene om folkehelsearbeid
Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Bakgrunn Nordland fylkeskommune starter høsten 0 prosessen med å revidere samarbeidsavtalene med kommunene om folkehelsearbeidet. I den anledning gjennomførte Folkehelseavdelingen
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune
1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerHar lovgivningen vært en suksess?
Har lovgivningen vært en suksess? Barn som pårørende - Resultater fra en mul3senterstudie Kre6konferanse Stor3nget 23.03.17. Siri Gjesdahl Leder BarnsBeste Barn som pårørende i helselovene Lov om helsepersonell
DetaljerFylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler
Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerKommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?
lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang
DetaljerPsykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15
Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste
DetaljerDagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Mo i Rana 21.3.19 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 V E L K O M M E N A G E N
DetaljerHelsetjenester til flyktninger og asylsøkere
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
DetaljerVår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2014/466-41/G01 Elfrid Boine 20.11.2014
Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2014/466-41/G01 Elfrid Boine 20.11.2014 Til: Anne Toril Eriksen Balto, Lisbeth Faltin, Arnulf Soleng, Randi Johansen Paltto Formannskapet, Kommunestyret Rapport
DetaljerOslo kommune Kommunerevisjonen
Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.01.2013 Deres ref.: Vår ref. (saksnr.): Saksbeh.: Arkivkode 201200934-6 Cecilie Karlsen 126.2.2 Revisjonsref.: Tlf.: 473 93 715 KOMMUNEREVISJONENS
DetaljerKommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?
Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre
DetaljerVeteranplan. for Tønsberg kommune
Veteranplan for Tønsberg kommune Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Planens innhold... 3 Anerkjennelse... 3 Ivaretakelse... 3 Oppfølging... 4 Nyttige linker... 5 Innledning Veteranplanen er utarbeidet
DetaljerPsykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.
Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012
DetaljerVeiledende materiell en introduksjon
Veiledende materiell en introduksjon Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Ingeborg Lunde RVTS øst og Anita Johanna Tørmoen NSSF Handlingsplanen for forebygging av
DetaljerBarneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014
Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9
Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2015 Forord Denne rapporten
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerSamlet årsmelding for lokallagene.
30.09.11. Samlet årsmelding for lokallagene. Alle lokallagene ble bedt om å fylle ut et skjema der aktiviteten i 2010 ble rapportert. Dette kom i tillegg til den skriftlige rapporten som sammen med regnskapet
DetaljerFylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester for barn og unge i kommunene i Aust-Agder 2015
Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/1882 (nytt nr. i 2016) 28.12.2015 Fylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester
Detaljer1 Bakgrunn. 2 Metode og respondenter
Kartlegging av saker om seksuell trakassering eller overgrep i Den norske kirke i årene 2016 og 2017 Forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep, grenseoverskridende adferd og seksuell trakassering i Den
DetaljerÅrsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt
Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3
DetaljerRusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll
Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll Hovedutvalget for helse- og omsorg 20.11.2018 side 1 Ungdata 2018 - Oppsummering Oppløftende Gode relasjoner til foreldre og venner De fleste er fornøyd
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerSkolelederes ytringsfrihet
Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerPsykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover
Psykologer i Vestfoldkommunene Muligheter fremover Antall Kommune Voksne Barn og unge Svelvik 1 2 Holmestrand/Re 1 Re 1 0,5 Horten 2 2 Tønsberg 2 2 Nøtterøy 1 Sandefjord 2 2 Larvik 2 1 Sum 11 10,5 Oppgaven
DetaljerEldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg
Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging
DetaljerPLAN FOR OMSORGSARBEID I FORBINDELSE MED ULYKKER / KRISER I TYSFJORD KOMMUNE
Tysfjord kommune PLAN FOR OMSORGSARBEID I FORBINDELSE MED ULYKKER / KRISER I TYSFJORD KOMMUNE Innhold: 1. Omsorgsgruppen... 2 2. Varslingsrutiner... 2 3. Omsorgsgruppens sammensetning :... 3 4. Omsorgsgruppens
DetaljerSaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet
Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig
DetaljerTIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner
Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerOm å delta i forskningen etter 22. juli
Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse
DetaljerBarneblikk-satsingen Ålesund
Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerVedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II
de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har
DetaljerSPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013
SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har
DetaljerPLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
DetaljerBarn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere
B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9
Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2017 Forord Innledning Lov
DetaljerHva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Nå. Hva skjer med ROS fremover? Planleggingsfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene?
ROS Rusforum 2016 Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Planleggingsfasen Oppstartfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene? Nå. Midtfasen Hva skjer med ROS fremover? Tjuvtitt ROS er et arbeidende
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerNasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse
Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR SORG & KRISEHÅNDTERING I BEIARN KOMMUNE PSYKOSOSIAL KRISEGRUPPE
BEREDSKAPSPLAN FOR SORG & KRISEHÅNDTERING I BEIARN KOMMUNE PSYKOSOSIAL KRISEGRUPPE Opprinnelig plan 2009 Redigert Juni 2017 Redigert juni 2012 Redigert Mai 2018 Redigert april 2016 Redigert februar 2019
DetaljerOPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER
OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den
DetaljerIndividuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?
Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer
DetaljerKjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.
Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk
DetaljerPlan for psykososialt krisearbeid
FREDRIKSTAD KOMMUNE SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Saksnr.: 2010/2098 Dokumentnr.: Løpenr.: Dato: 25.01.2013 Gradering: Klassering: O35 Plan for psykososialt krisearbeid Godkjent i psykososialt kriseteam
DetaljerÅrsrapport 2017 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt
Årsrapport 2017 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3
DetaljerOfot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.
Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få
DetaljerTraumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord
Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt
DetaljerHANDLINGSPLAN STØTTEGRUPPEN 22.JULI AVDELING VESTFOLD (heretter kalt Avd. Vestfold)
HANDLINGSPLAN STØTTEGRUPPEN 22.JULI AVDELING VESTFOLD (heretter kalt Avd. Vestfold) Formål: På bakgrunn av Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli hendelsens handlingsplan og dennes pålagte krav til
DetaljerHurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016
Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
Detaljer