Selskapskontroll Hordaland fylkeskommune Sunnhordland Lufthavn AS

Transkript

1 Selskapskontroll Hordaland fylkeskommune Sunnhordland Lufthavn AS Audit & Advisory November 2012

2 Samandrag Sunnhordland Lufthavn AS sitt føremål er å planleggje, finansiere, opparbeide og drive lufthamn på Stord. Selskapet blei stifta og er 79 % eigd av Stord kommune og 21 % eigd av Hordaland fylkeskommune. Denne selskapskontrollen er bestilt av kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune, og føremålet med selskapskontrollen har vore å undersøke og vurdere Hordaland fylkeskommune si eigarstyring av selskapet. Vidare har vi undersøkt om selskapet har etablert system og rutinar for å sikre at dei driv i samsvar med vedtekter, politiske vedtak og aksjelova. Selskapskontrollen viser at Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eigarskapsmelding og selskapsspesifikk eigarstrategi for Sunnhordland Lufthavn, men at fylkeskommunen likevel i større grad bør synleggjere føremålet med eigarskapen. Revisjonen meiner vidare at det ikkje er tydeleg korleis Hordaland fylkeskommune vil leggje til grunn KS sine tilrådingar for eigarstyring. Mellom anna har ikkje fylkeskommunen utarbeidd prinsipp eller rutinar for utøvinga av eigarstyring av selskap. Revisjonen meiner gjennomføring og referatføring av eigarmøte, samansetning av styre og kjønnsbalanse er område som bør bli handsama anten i rutinar for eigarskapsstyring eller i eigarskapsmeldinga. Selskapskontrollen viser at vedtektene for Sunnhordland Lufthavn AS er i samsvar med føremålet og føresetnader i politiske vedtak frå eigarane, og at selskapet utøver drifta i samsvar med gjeldande vedtekter. Rapportering frå selskapet gjev Hordaland fylkeskommune moglegheit til å kontrollere at selskapet si drift er i samsvar med vedtekter og eigarane sine føringar. Selskapskontrollen viser også at rolle- og ansvarsfordelinga mellom administrasjonen og styret, og mellom selskapet og eigarane blir opplevd som tydeleg av partane. Eigarane har sett saman eit profesjonelt og kompetent styre i samsvar med KS sine tilrådingar. Selskapet har etter revisjonen si vurdering etablert system og rutinar som bidrar til å sikre at avvik frå regelverk blir meldt og følgt opp på ein tilfredsstillande måte. Selskapet blei i 2010 løyvd eit statleg tilskott på inntil 12 millionar kroner årleg til drift av flyplassen gjennom Nasjonal Transportplan (NTP). Det går fram av avtalen mellom selskapet og Samferdselsdepartementet at driftstilskottet ikkje kan nyttast til kjøp av flytenester. Selskapskontrollen viser at selskapet har etablert rutinar som bidrar til å sikre at krav i avtalen blir etterlevd. Sunnhordland Lufthavn har over fleire år hatt eit økonomisk underskot og har vore avhengig av kapitaltilførsel frå eigarane. Selskapskontrollen viser at aksjekapitalutvidingar som hovudregel har blitt handsama av generalforsamlinga, med unnatak av aksjekapitalutvidinga som eigarane vedtok i juni Revisjonen meiner at aksjekapitalutvidninga skulle ha vore handsama i generalforsamlinga i samsvar med aksjelova 10-1 første ledd. Stord kommune inngjekk i 2010 ein leigeavtale med Sunnhordland Lufthavn med årleg leige på kr for leige av flyplassanlegget (per 2012). Denne leigeavtalen er ikkje handsama i generalforsamlinga. Revisjonen meiner at det er mykje som kan tale for at denne avtalen fell inn under 3-8 i aksjelova som gjeld avtalar mellom aksjeselskap og aksjeeigar, og at avtalen dermed burde ha vore handsama i generalforsamlinga. Uansett meiner revisjonen at selskapet burde ha gjort ei konkret vurdering av om avtalen fell innanfor

3 Innhald 1. Føremål og problemstillingar Bakgrunn Føremål og problemstillingar Metode Metode Dokumentanalyse Intervju Verifisering og høyring Kontrollkriterium Innleiing Vedtekter for selskapet Aksjelova Nasjonal Transportplan og avtale mellom Sunnhordland Lufthavn AS og Samferdselsdepartementet Kommunens Sentralforbund sine retningsliner for eigarstyring Kommunale og fylkeskommunale vedtak Data Om selskapet Sunnhordland Lufthavn AS Organisering Styret i Sunnhordland Lufthavn AS Ansvarsforhold og samhandling mellom administrasjonen og selskapet sitt styre Selskapet si drift og økonomi System og rutinar i selskapet Økonomistyring Kvalitets- og sikkerheitsstyring Avvikssystem Etiske retningliner Rutinar for bruk av NTP-midlar Eigarstyring av selskapet Føringar og eigarstrategi Generalforsamling og eigarmøte Samhandling mellom selskapet og eigarar Utøving av eigarstyring Rapportering til eigarane Kapitaltilførsel til selskapet Vurdering Utøver Hordaland fylkeskommune kontroll med Sunnhordland Lufthavn i tråd med politiske vedtak og etablerte normer for god eigarstyring og selskapsleiing? Eigarskapsmelding og eigarstrategi Utøving av eigarstyring Er det tilstrekkeleg grad av samhandling mellom Hordaland fylkeskommune og Stord kommune (hovudaksjonær i selskapet) når det kjem til styringa av selskapet? Er vedtektene for selskapet i samsvar med føremålet og politiske vedtak? Korleis sikrar Hordaland fylkeskommune at selskapet driv i samsvar med gjeldande vedtekter, kommunale vedtak og andre føringar frå eigar?

4 5.5 Har selskapet etablert system og rutinar for å sikre at selskapet driv i samsvar med aksjelova og anna sentralt regelverk? Har selskapet ei tydeleg rolle- og ansvarsfordeling mellom eigar, styret og selskapet si daglege leiing? Har selskapet eit system for å kartleggje og setje i verk tiltak for å sikre at krav i regelverket blir overhaldne? Statleg støtte Kapitaltilførslar frå eigarane Leigeavtale Forslag til tiltak Vedlegg 1: Fylkesrådmannen sine kommentarar til rapporten Vedlegg 2: Kommentarar frå selskapet ved styret og dagleg leiar Vedlegg 3: Oversikt over sentrale dokument og litteratur

5 5

6 1. Føremål og problemstillingar 1.1 Bakgrunn Deloitte har med utgangspunkt i bestilling frå kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune, , sak 16/12, gjennomført ein selskapskontroll av Sunnhordland Lufthavn AS. 1.2 Føremål og problemstillingar Føremålet med selskapskontrollen har vore å undersøke og vurdere Hordaland fylkeskommune si eigarstyring av Sunnhordland Lufthavn. Vidare har det vore eit føremål å undersøke om Sunnhordland Lufthavn har etablert system og rutinar for å sikre at selskapet driv i samsvar med vedtekter, politiske vedtak og aksjelova. Følgjande problemstillingar er undersøkte: 1) Utøver Hordaland fylkeskommune kontroll med Sunnhordland Lufthavn i tråd med politiske vedtak og etablerte normer for god eigarstyring og selskapsleiing? 2) Er det tilstrekkeleg grad av samhandling mellom Hordaland fylkeskommune og Stord kommune (hovudaksjonær i selskapet) når det kjem til styringa av selskapet? 3) Er vedtektene for selskapet i samsvar med føremålet og politiske vedtak? 4) Korleis sikrar Hordaland fylkeskommune at selskapet driv i samsvar med gjeldande vedtekter, kommunale vedtak og andre føringar frå eigar? 5) Har selskapet etablert system og rutinar for å sikre at selskapet driv i samsvar med aksjelova? a. Har selskapet ei tydeleg rolle- og ansvarsfordeling mellom eigar, styret og selskapet si daglege leiing? b. Har selskapet eit system for å kartleggje og setje i verk tiltak for å sikre at krav i regelverket blir overhaldne? Revisjonen har i selskapskontrollen av Sunnhordland Lufthavn undersøkt selskapet sine overordna system og rutinar for å vurdere om dette fungerer tilfredsstillande. Gjennom selskapskontrollen har revisjonen hatt eit spesielt fokus på korleis fylkeskommunen som eigar følgjer opp økonomien i selskapet, mellom anna knytt til kapitaltilførsel til selskapet. 6

7 2. Metode 2.1 Metode Prosjektet er gjennomført i samsvar med RSK 001, standard for forvaltningsrevisjon, og rettleiarar for gjennomføring av selskapskontroll Dokumentanalyse Innsamla dokumentasjon og kjeldemateriale i form av lover, fylkeskommunale vedtak, relevant selskapsinformasjon, og dokumentasjon på etterleving av interne rutinar og regelverk m.m. er analysert. Innsamla kjeldemateriale er vurdert i forhold til kontrollkriteria Intervju Vi har intervjua representantar frå administrasjonen i selskapet og eigarrepresentant for Hordaland fylkeskommune, samt styreleiar og styrerepresentant for Hordaland fylkeskommune. I tillegg har vi intervjua tilsette i Hordaland fylkeskommune med særskilt ansvar/arbeidsoppgåver knytt til oppfølging av selskapet. Til saman har vi intervjua 6 personar Verifisering og høyring Oppsummering av intervjua er sendt til dei som er intervjua for verifisering. Det er berre informasjon frå verifiserte intervjureferat som er nytta i rapporten. Datadelen av rapporten er verifisert av dagleg leiar i selskapet. Delen knytt til Hordaland fylkeskommune si eigarstyring er verifisert av administrasjonen i Hordaland fylkeskommune. Høyringsutkast av rapporten med revisjonen sine vurderingar og forslag til tiltak er sendt til selskapet ved dagleg leiar, styret, fylkesrådmann og fylkesordførar for uttale. Uttale frå selskapet ved dagleg leiar og styret og uttale frå fylkesrådmann ligg som vedlegg til rapporten. 1 Selskapskontroll - fra a å. (Praktisk veileder), Utarbeidd av NKRF 2010 og Kontrollutvalgsboka. Kommunal- og regionaldepartementet

8 3. Kontrollkriterium 3.1 Innleiing Innsamla data er vurdert opp mot kontrollkriterium i form av lover, regelverk og andre relevante politiske vedtak og retningsliner. 3.2 Vedtekter for selskapet Vedtektene for selskapet er sist oppdatert Av 3 i vedtektene for Sunnhordland Lufthavn AS går selskapet sitt føremål fram: «Selskapet sitt føremål er å planleggje, finansiere, opparbeide og drive lufthamn på Stord og i samband med dette å delta i andre selskap med liknande verksemd.» 2 Av 5 går det fram at selskapet sitt styre skal ha fem representantar. Av 8 går det fram at generalforsamlinga skal handsame: Fastsetting av sluttrekneskap og balanse, Handsaming av overskot / dekking av underskot, Val av styret, Andre saker som i samsvar med aksjelova hører til under generalforsamlinga. Vedtektene viser elles til den kvar tid gjeldande aksjelovgjevinga. 3.3 Aksjelova I følgje aksjelova første ledd representerer aksjeeigarane øvste mynde i selskapet gjennom generalforsamlinga. Kvar aksje gjev ei stemme dersom ikkje anna følgjer av lov eller vedtekter (jf 5-3). Innan seks månader etter utgangen av kvart rekneskapsår skal selskapet ha gjennomført ordinær generalforsamling ( 5-5, første ledd). På den ordinære generalforsamlinga skal følgjande saker handsamast og avgjerast ( 5-5, andre ledd): Godkjenning av årsrekneskap og årsmelding, under dette utdeling av utbytte Andre saker som etter lova eller vedtektene høyrer inn under generalforsamlinga. Årsrekneskap, årsmelding og revisjonsmelding skal seinast ei veke før generalforsamling sendast til kvar aksjeeigar med kjent adresse (jf 5-5, tredje ledd). Forvaltninga av selskapet høyrer til under styret, og medlemmane blir valt av generalforsamlinga (jf 6-3). Styret skal syte for forsvarleg organisering av verksemda (jf 6-12) og styret skal føre tilsyn med den daglege leiinga av selskapet og selskapet sine andre verksemder (jf 6-13). 2 Vedtekter for Sunnhordland Lufthavn AS, LOV : Lov om aksjeselskap. 8

9 Styremedlemmer tenestegjer i to år. I vedtektene kan tenestetida settast kortare eller lenger, men ikkje meir enn fire år (jf 6-6). Selskapet skal til ei kvar tid ha ein eigenkapital som er forsvarleg ut frå risikoen ved og omfanget av verksemda i selskapet (jf 3-4). Av 3-5 første ledd går selskapet si handleplikt ved tap av eigenkapital fram: «Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette.» Av 10-1 første ledd går det fram at vedtak om å auke aksjekapitalen ved nyteikning av aksjar skal treffast av generalforsamlinga: «Beslutning om å forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer treffes av generalforsamlingen hvis ikke noe annet er bestemt i denne loven. Slik beslutning kan ikke treffes før selskapet er registrert. Bare aksjeeierne eller bestemte navngitte personer kan innbys til å tegne nye aksjer.» 3-8 første og andre ledd omhandlar avtaler mellom selskapet og aksjeeigarar: «(1) En avtale mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder er ikke bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tidel av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen. Dette gjelder ikke: 1. avtale inngått i samsvar med reglene i 2-4, jf 2-6, og 10-2, 2. avtale om lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtale som nevnt i 6-10, 3. avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering, 4. avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler, 5. avtale der selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør mindre enn kroner, og som er godkjent av styret. (2) Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i 2-6. Redegjørelsen skal inneholde en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, og den skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret.» Av 3-8 andre ledd går det fram at reglane i 2-6 skal andvendast. Av 2-6 første ledd går følgjande fram: (1) Skal selskapet overta eiendeler eller bli part i en avtale som nevnt i 2-4, skal det utarbeides en redegjørelse som minst inneholder 1. en beskrivelse av hvert innskudd, erverv eller avtale. Hvis en bestående virksomhet skal overtas, skal årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for virksomheten for de tre siste år tas inn i eller vedlegges redegjørelsen. Det skal gis opplysning om resultatet av driften i tiden etter den seneste balansedagen. Foreligger ikke årsregnskap for virksomheten, skal det gis opplysning om resultatet av driften i de tre siste år; 2. opplysning om de prinsipper som er fulgt ved vurderingen av de eiendeler selskapet skal overta; 9

10 3. opplysning om de forhold som kan være av betydning for bedømmelsen av en avtale eller bestemmelse om at selskapet skal overta eiendeler eller bli part i en avtale; 4. erklæring om at de eiendeler selskapet skal overta, har en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget, herunder pålydende av de aksjer som skal utstedes som vederlag, med tillegg av eventuell overkurs. Verdsetting av immaterielle eiendeler som skal overtas som aksjeinnskudd, skal særskilt begrunnes.» 3.4 Nasjonal Transportplan og avtale mellom Sunnhordland Lufthavn AS og Samferdselsdepartementet Av Nasjonal Transportplan (NTP) går det fram følgjande om statleg støtte til Sunnhordland Lufthavn 4 : «Ut fra Stord lufthavn trafikale betydning er departementet innstilt på å sikre framtidig grunnlag for videre drift med årlig statlig tilskudd opp mot 12 mill. kroner for å kompensere tilnærmet differansen mellom årlige driftsinntekter og driftsutgifter inkl. avskrivninger etter nærmere avtale mellom staten og lufthavnselskapet. Avtalen må være i samsvar med reglene om offentlig støtte i EØS-avtalen, og må bl.a. spesifisere de tjenestene som skal ytes. Det må videre foretas en avgrensning mot tjenester som ikke omfattes av avtalen. Driften av AFIS-tjenester har ikke et økonomisk formål, og støtte til slike tjenester faller derfor utenfor reglene om offentlig støtte i EØS-avtalen. Departementet legger for øvrig til grunn at investeringsstøtte blir gitt etter søknad, og til formål som er i samsvar med reglene i EØS-avtalen.» 5 Det blei inngått ein avtale mellom Sunnhordland Lufthavn og Samferdselsdepartementet om statleg støtte i februar Av avtala går det fram følgjande om bruk av midlane: «Operatøren påtar seg med dette ansvar for å drive Stord lufthamn, Sørstokken («lufthavnen») mot en kompensasjon, begrenset oppad til 12 millioner kroner årlig ( ). Driften omfatter alle tjenester som er nødvendige for å drive lufthavnen i tråd med luftfartsloven, tilhørende forskrifter, konsesjonen for lufthavnen og andre offentlige tillatelser. Unntak gjelder likevel for de tjenestene som er nevnt i de følgende tre avsnittene. ( ) Ansvaret omfatter ikke drift av de flyrutene som går til og fra lufthavnen. Operatøren skal påse at de midlene som utbetales i henhold til denne avtalen ikke benyttes til dekning av drift av flyruter». 6 Vidare går det fram at: «Operatøren skal sørge for at de kostnadene og inntektene som er knyttet til henholdsvis kontraktstjenestene og de øvrige tjenestene som operatøren yter fremgår atskilt i selskapets regnskap.» 7 Av avtala går det i tillegg fram at selskapet ikkje har høve til å motta offentleg støtte frå andre kjelder enn Samferdselsdepartementet til dekning av kostnader forbundet med yting av dei tenestene avtalen gjeld for St.meld. nr. 16 ( ): Nasjonal Transportplan , s Avtale om kompensasjon av kostnader til drift av Stord lufthamn, Sørstokken s Avtale om kompensasjon av kostnader til drift av Stord lufthamn, Sørstokken s Avtale om kompensasjon av kostnader til drift av Stord lufthamn, Sørstokken s

11 3.5 Kommunens Sentralforbund sine retningsliner for eigarstyring Kommunens Sentralforbund (KS) sitt eigarforum har utarbeidd eit sett med tilrådingar 9 for korleis kommunale/fylkeskommunale eigarskap bør forvaltast og kva system og rutinar kommunar og fylkeskommunar bør etablere. I den sist oppdaterte versjonen (2011) omtalar KS nitten tema med tilhøyrande tilrådingar. Under presenterer vi sju av tilrådingane som vi har undersøkt i samband med denne selskapskontrollen. Av KS sine tilrådingar går det fram at kommunen bør utarbeide eigarskapsmelding der det mellom anna bør gå fram politiske (prinsipp for eigarstyring) og juridiske styringsgrunnlag knytt til dei ulike selskaps- og samarbeidsformene, og føremålsdiskusjon og selskapsstrategi knytt til dei ulike selskapa, herunder vedtektsrevisjon. Det går vidare fram at ei eigarskapsmelding vil sikre naudsynte styringssignal til selskapa og tydeleggjere lokalpolitikarane sitt ansvar. Eigarskapsmeldinga kan også innehalde eit eige punkt om selskapa sitt samfunnsansvar, t.d. politiske målsettingar knytt til miljø, likestilling, openheit, etikk osv. KS tilrår at eigarskapsmeldinga blir gjennomgått og eventuelt revidert kvart år i kommunestyret. 10 Det går også fram av KS sine tilrådingar at kommunen bør utarbeide og revidere selskapsstrategi og vedtekter. KS peiker på at selskapet si verksemd skal gjerast tydeleg i vedtektene og selskapet bør ha klare mål og strategiar for si verksemd. Eigar skal ha eit bevisst forhold til ein eventuell forventa avkastning. Av KS sine tilrådingar går det vidare fram at ein grunnleggjande føresetnad for ei strategisk drift av selskapa er ein klar og presis eigarstrategi for selskapa der eigar sine forventningar til selskapet er formulert. Dette vil også vere ein føresetnad for gjennomføring av selskapskontroll. Det er anbefalt at eigar klargjer sine forventningar til styret og selskapet gjennom selskapsstrategiane. Selskapsstrategiane bør som del av eigarmeldinga bli revidert jamleg. 11 KS sine tilrådingar omhandlar også samansetting og funksjon av eigarorgan. For aksjeselskap anbefaler KS at kommunestyret oppnemner politisk leiing som eigarrepresentantar i selskapet sitt eigarorgan. Eigarutøvinga skal speile kommunestyret si samla avgjersle eller fleirtalsavgjersle. Det er sentralt at det blir oppretta ein føreseieleg og klar kommunikasjon mellom eigarorgan og kommunestyret i forkant av generalforsamlingar. 12 KS tilrår også at det blir gjennomført eigarmøte. Generalforsamling er det formelle eigarmøtet, men det kan også bli kalla inn til eigarmøte i tillegg til generalforsamlingar. KS tilrår at styret bør leggje til rette for at flest mogleg av eigarorganet sine medlemmar kan delta i generalforsamling og at dette blir ein effektiv møteplass for aksjeeigarane og styret. Tilrådinga om gjennomføring av eigarmøte er ei presisering av loven. Styreleiar og dagleg leiar har plikt til å delta på generalforsamlinga i aksjeselskap. Revisor har rett til å vere tilstades og nokre gonger plikt når det er saker på dagsorden som gjer dette naudsynt. I tillegg til generalforsamling kan det bli gjennomført andre eigarmøte, til dømes for å drøfte ei sak utan at det blir gjort formelle vedtak. 9 Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak (februar 2011) 10 Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak (februar 2011), s Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak (februar 2011), s Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak (februar 2011), s

12 Det er opp til eigarane sjølv å vurdere behovet for, og korleis slike eigarmøte skal bli gjennomført. 13 KS sine tilrådingar omhandlar også eigar sine krav til profesjonelle styre i kommunal sektor. Av tilrådingane går det fram at det er eigar sitt ansvar å setje saman styret og gje styret dei naudsynte styringsrammene for å utøve sitt virke som eit profesjonelt organ. Eit profesjonelt styre som kollegium består av personar med eigna personlege eigenskapar som utfyller kvarandre kompetansemessig. Eit styre skal ha generalist- og fagspesifikk kompetanse. Føremålet for dei kommunale selskapa er ulikt, frå t.d. finansielt, politisk eller meir samfunnsnyttig motivert eigarskap. Det inneber at kompetanse bør sjåast i lys av selskapet sitt føremål. Eit profesjonelt samansett styre har kompetanse som er naudsynt for å oppfylle eigar sine forventningar. 14 KS har også kome med anbefalingar til kva kompetanse styremedlemmar bør ha: Kunnskap om aksjelova, IKS-lova, kommunelova, andre relevante lover, forskrifter og avtalar som har betyding for selskapet si drift, Kunnskap om selskapet sitt føremål, vedtekter, organisasjon og historie, Kompetanse om private og kommunale rekneskapsprinsipp, evne til å lese økonomiske utviklingstrekk og foreta naudsynte grep når naudsynt, Kompetanse på offentleg forvaltning og de politiske og samfunnsmessige utfordringane til ei kvar tid. Spesialistkompetanse og erfaring på eit eller fleire område som t.d. juss, økonomi, marknadsføring, forvaltning, kommunalkunnskap, teknikk, HMT, leiing eller organisasjon, Ha kunnskap om trendar og utviklingstrekk innafor bransjen, Ha kunnskap om konkurrerande verksemder. 15 KS sin tilrådingar omhandlar også kjønnsrepresentasjon i styre. KS tilrår at reglane i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret i statsaksjeselskap gjeld tilsvarande for aksjeselskap der kommunar og fylkeskommunar til saman eig minst to tredeler av aksjane i selskapet. For statsaksjeselskap med fem styremedlemmar er det krav om 40 % kjønnsrepresentasjon. KS føreslår at eigarorgan uavhengig av organisasjonsform søker å få til ein balansert kjønnsrepresentasjon i styre for å betre utnytte eksisterande kompetanse i regionen/kommune/fylkeskommunen Kommunale og fylkeskommunale vedtak Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eigarskapsmelding i og Stord kommune har utarbeidd revidert eigarskapsmelding for Innhaldet i desse dokumenta går fram under punkt i rapporten sin datadel (kapittel 4). Det blei fatta følgjande vedtak i fylkesutvalet om etiske retningsliner i selskap der fylkeskommunen har eigarskap: «Fylkesutvalet oppmodar selskap der Hordaland fylkeskommune har eigarinteresse om å innføra etiske retningsliner for selskapet si verksemd.» 13 Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak (februar 2011), s Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak (februar 2011), s Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak (februar 2011), s Eigarskapsmelding. Hordaland fylkeskommune, handsama i fylkestinget , s Hordaland fylkeskommune la fram ei revidert eiarskapsmelding for fylkestinget

13 Fylkestinget gjorde i sak 2/08 Rapport etter selskapskontroll fylkeskommunen skal: vedtak om at «Leggja KS si tilråding om eigarskap til grunn for det vidare arbeidet med strategiar for og forvalting av fylkeskommunen sitt eigarskap.» 18 Kontroll av Hordaland fylkeskommune si eigarskapsforvaltning. 13

14 4. Data 4.1 Om selskapet Sunnhordland Lufthavn AS Sunnhordland Lufthavn AS blei stifta og er plassert på Sagvåg i Stord kommune. I starten var selskapet heileigd av Stord kommune. I 1992 gjekk Hordaland fylkeskommune inn som medeigar. Bakgrunnen for at Hordaland fylkeskommune gjekk inn som medeigar var at fylkeskommunen gav selskapet ein fylkeskommunal garanti ved gjeldssanering av lufthamna i I intervju blir det opplyst at denne garantien etter ynske frå Stord kommune blei omgjort til eigardelar og at Hordaland fylkeskommune dermed blei medeigar og fekk ein representant i styret. I dag eig Stord kommune 79 % og Hordaland fylkeskommune 21 % av selskapet Organisering Sunnhordland Lufthavn AS har 17 tilsette. Den administrative leiinga i selskapet består av dagleg leiar (90 % stilling) og ein person som er ansvarleg for kvalitet- og sikkerheitsstyring (100 %). Dagleg leiar har vore tilsett i selskapet frå Selskapet har fem tilsette i brann- og redningstenesta, tre tilsette som saman med dagleg leiar tek hand om lufttrafikktenesta, seks tilsette på trafikkavdelinga som tek seg av billettsal og innsjekk av passasjerar og bagasje og ein tilsett som arbeidar med reinhald. Dei tilsette i lufthamnselskapet utfører sjølv sikkerheitskontrollen (security) på Stord lufthamn. Selskapet leiger i tillegg ei stilling i brann- og havaritenesta frå det kommunale brannvernet i Stord kommune. Sunnhordland Lufthavn AS kjøper teknisk vedlikehald av flynavigasjonsutstyr samt meteorologisk utstyr frå Avinor på Bergen lufthavn, Flesland. Frå Stord lufthamn, Sørstokken går det ti rundturar mellom Stord og Oslo per veke, og flyselskapet Danish Air Transport (DAT) er operatør for denne ruta. I tillegg blir lufthamna nytta til treningsflyging av fly og helikopter, og nytta av ambulansefly og redningshelikopter i samband med sjuketransportar og redningsaksjonar. Dei tilsette i selskapet har ofte fleire fagområde eller oppgåver som vedkommande er ansvarleg for. Dette sikrar at alle tilsette har tilstrekkeleg med arbeidsoppgåver til å fylle arbeidstida, sjølv med få flygingar. Samstundes blir dette vurdert å vere kostnadseffektivt ved at selskapet unngår å måtte kjøpe dei aktuelle tenestene. Til dømes er brannmannskapet også ansvarleg for brøyting av banen, sikkerheitstenester, fylling av bensin og av-ising av fly. Det blir stilt kompetansekrav til lufthamntilsette gjennom gjeldande regelverk for luftfart. Å ha eige mannskap for alle oppgåvene krev i følgje leiinga kontinuerleg oppdatering av kompetanse, og kursutgifter er derfor ein betydeleg utgiftspost for selskapet. Det blir opplyst i intervju at alle tilsette i selskapet har ein tydeleg stillingsinstruks, då dette er pålagt av luftfartsregelverket. Vidare opplever dei som er intervjua at det er ei avklart rolle- og ansvarsfordeling mellom dei tilsette i selskapet i forhold til oppgåvene dei skal utføre. Det blir opplyst at selskapet har jamlege leiarmøte med rapportering frå dei ulike driftsområda i selskapet og for helse, miljø og tryggleiksarbeidet (HMT). Selskapet har få tilsette, så leiargruppa er dagleg orientert om kva som skjer i drifta. 19 Søknad om bokprosjekt for Sunnhordland Lufthavn. Fylkesutvalet, Hordaland fylkeskommune,

15 4.1.2 Styret i Sunnhordland Lufthavn AS Selskapet sitt styre har fem representantar. Stord kommune vel tre av representantane, medan Hordaland fylkeskommune og dei tilsette vel ein representant kvar. I 2010 vedtok eigarane å bytte ut heile styret på ei ekstraordinær generalforsamling 29. november I vedtaket frå fylkestinget heiter det: «Hordaland fylkeskommune føreset at det vert kalla inn til ekstraordinær generalforsamling med agenda val. Representantar for eigarane, Hordaland fylkeskommune og Stord kommune, skal fram til ekstraordinær generalforsamling evaluere styret i Sunnhordland Lufthavn AS sitt arbeid og fungere som valkomité» Av intervju går det fram at ved val av nytt styre la eigarane vekt på å få inn styrerepresentantar med luftfartskompetanse, og anna relevant kompetanse og erfaring knytt til drifta av selskapet. Ny styreleiar er tidlegare lufthamnsjef på Flesland, og i tillegg har ein av styrerepresentantane erfaring frå SAS. Ein av styrerepresentantane har tidlegare vore olje- og energiminister og leiar for fleire komitear på Stortinget. Hordaland fylkeskommune sin styrerepresentant er utdanna siviløkonom og er ein aktiv politikar frå fylkestinget. Ein av styrerepresentantane representerer dei tilsette i selskapet. Det at styret består av fleire personar med luftfartskompetanse blir av fleire trekt fram som ein klar styrke, og både administrasjonen i selskapet og eigarane gjev uttrykk for å vere svært godt nøgd med det nye styret. Dei som er intervjua meiner det er ei god styresamansetting og at kompetansen til styret medverkar positivt til drifta av selskapet. Kjønnsfordelinga i styret er 80 % (4) menn og 20 % kvinner (1) Ansvarsforhold og samhandling mellom administrasjonen og selskapet sitt styre Både frå administrasjonen og styret i selskapet blir det gjeve uttrykk for at det er ei tydeleg rolleog ansvarsfordeling og at det er eit tett og godt samarbeid mellom dei. Partane gjev vidare uttrykk for at det er ein avklart grenseoppgang mellom administrasjonen og styret sine oppgåver. Administrasjonen opplever at styret i dag har tatt ein meir aktiv rolle med omsyn til å støtte dagleg leiar i arbeidet med å representere selskapet utåt, både i forhold til media og i forhold til eigarane (til dømes orienteringar i kommunestyret/fylkestinget m.m.). Dette blir opplevd som positivt og nyttig for selskapet. I styremøta blir det rapportert fast på økonomi og helse miljø og tryggleik (HMT). Det blir utarbeidd skriftlege rapportar om dette kvar månad. Selskapet har faste måltal som det blir rapportert på, t.d. tal på hendingar, tal på øvingar som er gjennomført og eventuelle ulykker. Styret opplever å bli tilstrekkeleg informert om relevante forhold i selskapet Selskapet si drift og økonomi Aksjekapitalen i selskapet er på kr. Av tabell 1 under går selskapet sine nøkkeltal for perioden fram. Tabell 1 Nøkkeltal for selskapet (tal i heile tusen) 20 : NØKKELTAL Sum inntekter Eigenkapital Driftsresultat Oversikta viser at inntektene til selskapet auka vesentleg frå 2009 til Dette fell saman med at selskapet i 2010 fekk ei løyving på inntil 12 millionar kroner årleg i statleg støtte. Samstundes har selskapet gått med underskot kvart år og eigenkapitalen i 2011 var negativ. 20 Nøkkeltal henta frå 15

16 Dei som er intervjua meiner Sunnhordland Lufthavn er eit veldrive selskap med kostnadseffektiv drift. Det blir kommentert at lufthamna blir drive meir kostnadseffektivt enn mange statlege lufthamner, mellom anna på grunn av stor fleksibilitet i bruken av personell. Det blir opplyst at når det nye styret starta sitt arbeid i 2010, så oppfatta dei at styret si viktigaste oppgåve var å avklare om det var vidare driftsgrunnlag for selskapet. Det blei gjort ein kritisk gjennomgang av selskapet sin driftssituasjon og selskapet sine utgifter. Styret har mellom anna samanlikna Sunnhordland Lufthavn si drift med drifta av andre lufthamner, utan å finne noko område der selskapet heilt klårt kan drive betre og/eller meir effektivt. Trass i at drifta blir oppfatta som effektiv, har Sunnhordland Lufthavn over fleire år gått med økonomisk underskot og har vore avhengig av kapitaltilførsel frå eigarane (sjå pkt 4.4 for oversikt over kapitaltilførsel dei siste 5 år). Av intervju går det fram at selskapet sin økonomi i stor grad er avhengig av flytrafikken ved lufthamna, som igjen er avhengig av aktiviteten i næringslivet på Stord. Selskapet garanterer for ei minsteinntekt for DAT sine flygningar. Dersom billettinntektene ikkje dekker denne summen, må selskapet kompensere DAT for dette. Varierande passasjertal har ført til behov for jamleg kapitaltilførsel frå eigarane. I intervju blir det opplyst at selskapet har høgt fokus på å ha dialog med industribedriftene på Stord for å få oversikt over aktiviteten deira og for å marknadsføre selskapet. Selskapet er sårbart for både endringar i pris og svigningar i etterspurnad, og styret har fokus på trafikktala månadleg. Av tabell 2 under går det fram at det i 2011 reiste totalt passasjerar over Stord lufthavn, og at dei fleste av desse nytta seg av DAT si Oslorute. Det har vore ei passasjerauke frå 2009 til Årsaka til at passasjertalet var lågt i 2008 var mellom anna at Coast Air som var operatør for flytenestene gjekk konkurs, og det var fleire månader med stopp i flygningane, før DAT overtok ruta. Det blir opplyst at lufthamna med dagens bemanning har kapasitet til å ta i mot fleire fly innanfor opningstida enn det dei gjer i dag. Tabell 2 Passasjertal for selskapet: Sunnhordland Lufthavn Tal på passasjerar Det blir opplyst at det er positive utsikter for flytrafikken, basert på forventa aktivitet i næringslivet i kommunen i tida framover. Det har vore ein periode med mindre trafikkgrunnlag, noko som skuldast lav aktivitet ved Kværner Stord sitt verft, men selskapet har fått opplyst at det er forventa at aktiviteten vil auke ettersom Kværner Stord er tildelt fleire nye kontraktar. Selskapet blei i 2010 løyvd eit statleg tilskott på inntil 12 millionar kroner årleg til drift av flyplassen gjennom Nasjonal Transportplan (NTP). Det går fram av avtalen mellom selskapet og Samferdselsdepartementet at driftstilskottet ikkje kan nyttast til kjøp av flytenester. I tillegg mottar selskapet 5,8 millionar kroner i statleg støtte til lufttrafikktenesta (AFIS-støtte). Denne støtta er gjeve på vilkår av at lufthamna har fast rutetrafikk. Samla årleg støtte frå staten er på 17,8 millionar kroner per I intervju blir det opplyst at selskapet er garantert statleg støtte i heile NTP perioden (fram til 2019). Til tross for forventa vekst i trafikkgrunnlaget og at selskapet mottek statleg støtte, blir det anslått at selskapet vil kunne ha behov for omkring 0-3 millionar kroner årleg i kapitaltilførsel frå eigarane i tida framover. Av intervju går det fram at Oslo-ruta i løpet av vinteren 2013 skal lysast ut på anbod. Konkurranseutsettinga av flyruta vil i følgje administrasjonen gje selskapet ein klar fordel ved at ein får oversikt over kostnadene til flykjøp for dei neste fire åra. Det blir i tillegg opplyst at konkurranse om flygningane kan bidra til å redusere selskapet sine kostnader. Av intervju går det fram at konkurranseutsettinga i tillegg kan medføre ei opning for at det statlege tilskottet på inntil 12 millionar kroner kan nyttast til kjøp av flytenester, men dette er framleis uavklart. 16

17 Selskapet opplyser om at dei har sett i verk ei rekkje tiltak for å redusere sine kostnader samt auke sine inntekter. Av brev til eigarane av 24. september 2012 går det fram at selskapet mellom anna har auka inntektene med kr pr. år ved å overta beteninga av DAT sin rutetelefon, og at selskapet vil intensivere marknadsføringsarbeidet framover. 4.2 System og rutinar i selskapet Økonomistyring Sunnhordland Lufthavn AS kjøper rekneskapstenester frå eit eksternt firma. Det eksterne firmaet har mellom anna ansvar for bokføring, lønn, fakturering og budsjettering. Budsjetteringa blir gjort i samarbeid med dagleg leiar i Sunnhordland Lufthavn. Her blir det tatt utgangspunkt i forventa trafikk og driftsutgifter. Det blir i intervju opplyst at det er utfordrande å gjere berekningar av flyog passasjerelaterte inntekter då det er mange forhold som spelar inn. Dette kan til dømes vere endringar i oppstartdato når det gjeld aktivitet på verftet (Kværner Stord). Det er også utfordrande å berekne varierande sommartrafikk. Styret har dei to siste åra vedtatt å fly eit redusert flyprogram i fellesferien. Dagleg leiar gjer korreksjonar i budsjetta undervegs dersom han ser at det er avvik, og endringane blir rapportert til styret. Når det gjeld fakturering skjer dette elektronisk. Fakturaer blir skanna og kontert elektronisk, og går direkte til rekneskapsførar Kvalitets- og sikkerheitsstyring Stord lufthavn har teknisk- /operativ godkjenning for heildøgnsflyging under instrumenttilhøve. Lufthamna har fått ny konsesjon gjeldande fram til 1. juli 2013, samt ny teknisk-/operativ godkjenning gjeldande til 1. november For alle driftsområda/fagområda er selskapet forplikta til å etablere eit internt regelverk (handbøker, instruksar, prosedyrar etc.). Lokalt regelverk for dei ulike fagområda ligg tilgjengeleg på lokalt nett og blir med jamne mellomrom revidert av tilsynsmyndigheiter. Hovuddelen av lokalt regelverk er styrt av forskrifter med basis i felles føresenger for luftfart i heile Europa. Alle tilsette har fått opplæring i regelverket for sitt område og veit kor dette er tilgjengeleg. Eventuelle brot på internt regelverk blir registrert i avvikssystemet. Av selskapet sitt kvalitets- og sikkerheitsstyringssystem 21 går det fram at selskapet skal etablere årlege mål for flytryggleik, HMT og drift. Måla skal kommuniserast til tilsette i faste møte, til styret og blir rapportert i «ledelsens gjennomgang» 22. Føremålet med denne gjennomgangen er mellom anna å følgje opp kvalitets- og tryggleiksmål, vurdere oppfølging av korrigerande tiltak, arbeide kontinuerleg for å auke tryggleiken knytt til selskapet si verksemd og syte for at gjeldande krav til godkjenning, drift, vedlikehald, HMS og ytre miljø blir etterlevd. Selskapet gjennomfører også interne revisjonar og resultatet av desse blir handsama i dokumentet. Styret får «ledelsens gjennomgang» ein gong årleg. Først blir denne handsama i flytryggingskomiteen og deretter i styret før den blir sendt til Luftfartstilsynet. Lufthamna er pålagt å ha ein flytryggingskomité. Denne består av lufthamnsjef, fagområdeansvarlege i selskapet, flygesjefen i DAT (rutefly) og representantar frå Bergen Aero Klubb, FNT (flynavigasjon) Avinor Flesland og Stord Flyklubb. Flytryggingskomiteen har møte to-tre gonger i året, der tema er sikkerheit. Av selskapet si årsmelding for 2011 går det fram at flytryggleiken har og skal ha høgaste prioritet i selskapet. Det er dei seinare åra utført fleire store sikkerheitstiltak på lufthamna. Sikkerheitstiltaka er finansierte gjennom lån frå eigarane av selskapet. Det blir dagleg gjennomført ei rekkje inspeksjonar og kontrollar, til dømes i tårnet og på rullebane før første fly blir tatt imot. Inspeksjonane og kontrollane som skal gjennomførast er lagt inn i selskapet sitt elektroniske kvalitetssystem, og inspeksjonar som ikkje er gjort i tide blir automatisk registrert og meldt frå om (registrert som missed inspections). I systemet har det vore periodar med for mange «missed inspections». Av intervju går det fram at dette skuldast fleire forhold. Til 21 Kvalitets- og sikkerheitssystem for Sunnhordland Lufthavn AS. Lokalt regelverk, utgåve 2, sist revidert: Revisjonen har mottatt leiinga sin gjennomgang for

18 dømes kan ein gløyme å kvittere ut inspeksjonen i systemet i tide etter at den er gjennomført. I tillegg fører tekniske problem og straumavbrot til at ein ikkje får kvittert ut inspeksjonen i tide, og då blir det automatisk generert missed inspection. I intervju blir det opplyst at det jamleg blir gjennomført revisjonar og tilsyn av Sunnhordland Lufthavn av blant anna Luftfartstilsynet og flyselskap. Det blir opplyst at selskapet har høgt fokus på å følgje opp og lukke dei avvika som eventuelt blir avdekka i revisjonar/tilsyn. Revisjonen får opplyst at alle avvik per i dag er lukka med unnatak av to. Dei to avvika som står att handlar om å gjerde inn større delar av arealet på grunn av fare for hjort, og å flytte eit brannskap Avvikssystem Avvikssystemet selskapet nyttar er eit databasert system utarbeidd for lufthamndrift (Opscom). Systemet fungerer godt og er i stadig utvikling. I avvikssystemet blir det lagt inn ei skildring av avviket, kategorisering av avviket, årsak og konsekvens av avviket og eventuelt ei risikovurdering i tillegg til eventuelle forbetringsforslag. Meldinga blir automatisk sendt til fagansvarleg, kvalitetssjef og lufthamnsjef som vurderer korleis avviket skal følgjast opp. Avviksmeldinga blir først lukka når tiltak er sett i verk og avviket er retta opp i. Det blir påpeikt at det er viktig at den som rapporterer inn avviket blir orientert om oppfølginga. Varsling- og rapporteringspliktige hendingar og avvik meldast inn til Luftfartstilsynet (gjennom Altinn). Avvikssystemet blir nytta av dei tilsette, men det blir opplyst at det nok er noko underrapportering. Avvik og viktigheita av å nytte systemet er tema på alle avdelingsmøta og selskapet prøver å ha kontinuerleg fokus på dette Etiske retningliner Selskapet har utarbeidd eit utkast for etiske retningsliner for selskapet etter ynskje frå Stord kommune, men utkastet er førebels ikkje handsama av styret Rutinar for bruk av NTP-midlar I intervju blir det opplyst at dagleg leiar har jamlege møte med revisor og rekneskapsførar, og har høgt fokus på å sikre at dei statlege midlane selskapet mottar gjennom NTP blir brukt i samsvar med avtalen og at dei ikkje blir nytta til kjøp av flytenester. Det blir kvart år (frå og med 2010) utarbeidd eit prosjektrekneskap som dokumenterer korleis dei statlege midlane har vore nytta. Kostnader i samband med tenester som er oppgjeve som unntatt avtala og som selskapet ikkje kan nytte dei statlege midlane til (t.d. kjøp av flytenester), blir ført som frådrag i prosjektrekneskapen. Selskapet sin eksterne revisor utfører ein kontroll av prosjektrekneskapen, og revisorbekrefta rekneskap blir deretter sendt til Samferdselsdepartementet for godkjenning. Det blir opplyst i intervju at Samferdselsdepartementet har godkjent prosjektrekneskapane for 2010 og Eigarstyring av selskapet Hordaland fylkeskommune si eigarstyring av selskapet skjer i hovudsak gjennom fylkeskommunen sin eigarstrategi og gjennom deltaking på generalforsamling og i eigarmøte Føringar og eigarstrategi Av Hordaland fylkeskommune si eigarskapsmelding frå 2008 går det fram følgjande om fylkeskommunen sitt generelle føremål med eigarskap i selskap: «Føremålet for eigarskap innanfor privat sektor er å utvikla selskap som skapar langsiktige verdiar for eigarane. Innanfor offentleg sektor er føremålet i mange tilfelle noko vidare. I tillegg til finansiell avkastning må ein for offentleg eigde selskap også ta med den samfunnsmessige 18

19 verdiskapinga. Slike selskap er i grenseland mellom bedriftsøkonomisk verdiskaping og verdiskaping målt etter andre og utvida kriterium.» Hordaland fylkeskommune har delt inn områda der fylkeskommunen har eigarskap i selskap på følgjande måte: samferdsel, kultur, næring og nyskaping, regional utvikling, energi, eigedom og arbeidstreningsverksemder. For kvart område er det vedtatt ein eigarstrategi og eigarmål, men det finst ingen oversikt over kva selskap som høyrer til under kvart av områda. Det går vidare fram av eigarmeldinga kva som er fylkeskommunen sin selskapsspesifikke eigarstrategi for Sunnhordland Lufthavn AS: «For å sikre opparbeiding og utbygging av lufthamna på Stord har fylkeskommunal medverknad vore viktig. Ut frå ansvaret for næringsutvikling og fylkeskommunen si regionale rolle er fylkeskommunen aksjonær i selskapet.» 23 Denne strategien er uendra i eigarskapsmeldinga som blei lagt fram for fylkestinget I Hordaland fylkeskommune si eigarskapsmelding frå 2008 blir sentrale omgrep frå KS sine tilrådingar nemnt; eigarskapsmelding, selskapsstrategi, eigarorgan, eigarmøte, valnemnd og kompetansevurdering. Det går ikkje fram av meldinga kva fylkeskommunen legg i desse omgrepa og kva rutinar fylkeskommunen vil ha for desse områda. Føremålet med eigarskapen blir stadfesta i intervju der det blir presisert at intensjonen med fylkeskommunen sin eigarskap i Sunnhordland Lufthavn er å støtte næringslivet på Stord, der flyplassen er ein viktig aktør. Fram til i dag har vurderinga til fylkeskommunen vore at så lenge Stord kommune meiner det er behov for lufthamn i kommunen, vil fylkeskommunen vere med på å støtte dette som aksjonær og med naudsynte kapitalutvidingar. Det blir samtidig presisert at denne haldninga kan endre seg. I intervju blir det kommentert at Hordaland fylkeskommune sine målsettingar og strategiar knytt til eigarskapen kunne ha vore tydelegare. Samstundes opplever styret at mandatet til styret er klart, i forhold til at flyplassen skal bli drive godt økonomisk og i samhøve med regelverket. Av Stord kommune si eigarskapsmelding for går det fram følgjande om kommunen sin selskapsspesifikke eigarstrategi for Sunnhordland Lufthavn AS: «Føremålet med eigarskapet i Sunnhordland Lufthavn AS, er å gje publikum sikre, miljøvennlege og gode reisetilbod. Reisetilboda skal særleg ta sikte på å tilpasse seg næringslivet sine behov for reisetilbod. Dette bør skje både gjennom vidareutvikling av eksisterande tenester og utvikling av nye tenester som støttar opp under lufthavn- og flysikringsverksemda. Selskapet skal utføre sine oppgåver på en god og kostnadseffektiv måte og ikkje vera avhengig av ytterlegare økonomisk bistand frå eigarane sine. Vidare skal selskapet gje eigarane god verdiutvikling over tid.» 24 Av intervju går det fram at intensjonen ved Stord kommune sin eigarskap i Sunnhordland Lufthavn først og fremst er at selskapet er ein viktig aktør for næringslivet/industrien på Stord. Dei som er intervjua opplever at vedtektene for selskapet er tilstrekkeleg oppdaterte og relevante. Alle som er intervjua opplever også at selskapet driv i samsvar med vedtektene, intensjonen bak opprettinga av selskapet og føringar frå eigarane. Fleire av dei som er intervjua meiner det er naturleg at Stord kommune, som fleirtalsaksjonær, legg hovudføringane for eigarstyringa. Frå selskapet si side blir det vist til at Hordaland fylkeskommune har vore flinke til å følgje opp når Stord kommune går inn for kapitaltilførsel. Frå Stord kommune og styret i selskapet har det vore ytra ønske om at fylkeskommunen aukar sin 23 Eigarskapsmelding. Hordaland fylkeskommune, handsama i fylkestinget , s «Eigarskap og selskapsstyring i Stord kommune». Revidert eigarskapsmelding , s

20 eigardel, men dette har ikkje vore eit ønske for fylkeskommunen. Samtidig peikar mange på at det er svært viktig at fylkeskommunen er medeigar i selskapet, for å sikre regional forankring og for å understreke selskapet si regionale betyding overfor mellom anna statlege aktørar Generalforsamling og eigarmøte Dialogen mellom Stord kommune og Hordaland fylkeskommune skjer i hovudsak i eigarmøte og i selskapet si generalforsamling. Utover dette har partane dialog ved behov. Det blir gjennomført eigarmøte i selskapet etter behov, og det har vore vanleg med 2-3 møte i året dei siste åra. Det blir alltid gjennomført eigarmøte i forkant av selskapet si generalforsamling. Selskapet sin økonomiske situasjon og behov for kapitaltilførsel har ofte vore tema i eigarmøta, i tillegg er det fokus på overordna strategiar for selskapet. På eigarmøta deltek vanlegvis styreleiar, dagleg leiar, eigarrepresentantane i Stord kommune og Hordaland fylkeskommune (ordførar og fylkesordførar) og rådmennene i kommunen/fylkeskommunen. Det er i hovudsak styret som tar initiativ til eigarmøte, men ved behov kan også eigarane ta initiativ til eigarmøte. Det har ikkje vore praksis å skrive referat frå eigarmøta. Det blir opplyst at representantar frå Stord kommune og Hordaland fylkeskommune har skrive referat til internt bruk ved behov. Det blir opplyst at det ikkje blir fatta formelle vedtak i eigarmøta Samhandling mellom selskapet og eigarar Både frå selskapet og frå eigarane blir det gjeve uttrykk for at rolle- og ansvarsfordelinga mellom selskapet og eigarane i dag er tilstrekkeleg avklart. Det blir i intervju gjeve uttrykk for at det er open dialog og eit godt samarbeidsforhold mellom partane. Det blir i undersøkinga vist til at det tidlegare var utfordringar knytt til forholdet mellom selskapet og eigarane. Utfordringane har i hovudsak vore knytt til økonomiske forhold og selskapet sitt behov for tilførsel av kapital. Styret for selskapet blei skifta ut i Frå selskapet blir det opplyst at dette skjedde mellom anna på bakgrunn av at styret hadde sett i gang arbeid med å oppgradere lufthamna utan at finansiering var på plass. Oppgraderinga blei gjort som følgje av pålegg frå Luftfartstilsynet, og måtte gjennomførast innan ein fastsett frist for at flyplassen skulle få naudsynte godkjenningar, og unngå å bli stengt. Då selskapet ikkje fekk tilsegn om lån frå låneinstitusjonar til å dekke arbeidet som var sett i gang, søkte selskapet eigarane om ein garanti for eit lån på 12 millionar kroner. Frå selskapet si side blir det gitt uttrykk for at det har vore knytt stor grad av usikkerheit til om eigarane, og spesielt hovudaksjonær har ønska å støtte framtidig drift av selskapet. Samtidig blir det peika på at det har vore gjeve utydelege signal frå selskapet om behovet for tilførsel av kapital etter at lufthamna fekk statlege løyvingar. Fleire viser til at det kanskje var ei forventning blant eigarane om at selskapet ikkje ville trenge kapitaltilførsel etter at det fekk statleg tilskot, og at heller ikkje selskapet har vore tydeleg på dette. I dag opplever imidlertid partane at desse forholda i større grad er avklarte Utøving av eigarstyring Ansvaret for utøvinga av fylkeskommunen si eigarstyring ligg til fylkesrådmannen. Det er økonomiavdelinga som har det daglege ansvaret. Det føreligg ingen rutinar for utøving av eigarstyring generelt, eller for Sunnhordland Lufthavn AS spesielt, utover det som kjem fram i eigarskapsmeldinga. Av intervju går det fram at sjølv om fylkeskommunen har ein låg eigardel i selskapet, er det få selskap som fylkeskommunen har hatt så tett oppfølging av som Sunnhordland Lufthavn. Dette skuldast det stadige behovet for tilførsel av kapital til selskapet, noko som har kravd betydeleg møteverksemd og oppfølging frå eigarane. Det blir i undersøkinga presisert at fylkeskommunen er bevisst på sin rolle som mindretalsaksjonær. Hordaland fylkeskommune si tilnærming har vore at det er Stord kommune som har hovudansvaret for eigarstyringa, og dersom Stord kommune 20