Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Henriette Givskud Arkivnr.: Telefon: Saksnr.: 2010/5155 Trovåg Laks AS, Vindafjord kommune - Kontrollrapport Rapportnr: Type kontroll: I. FMRO Inspeksjon Informasjon om virksomheten: Navn: Bremnes Seashore AS, avd. settefisk Trovåg Postadresse: 5430 Bremnes Utslippstillatelse: Risikoklasse: 4 Kontrolldato: Tilstede under kontrollen: Fra virksomheten: Øyvind Haraldseid Ragnhild Kringeland Organisasjonsnr.: Besøksadresse: Trovåg Bransjenr. (NACE-kode): Kommune/kommunenr.: Vindafjord/1160 Tidspunkt for forrige kontroll: Ingen tidligere kontroll Fra Fylkesmannen i Rogaland og Klif: Kirsten Allred Henriette Givskud Bent Bolstad Rapportens innhold Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen. Hovedtema for kontrollen var: 1. Risikovurdering ytre miljø. 2. Forebyggende vedlikehold av utslippsrelatert utstyr. 3. Utslippskontroll og overvåking. 4. Avviksbehandling. 1

2 Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket 4 avvik under kontrollen. Disse er: 1. Virksomheten har mangelfull internkontroll når det gjelder ytre miljø. 2. Virksomheten har mangelfull rutine for håndtering av farlig avfall. 3. Virksomhetens kontroll med utslippene er mangelfull. 4. Virksomheten har mangelfulle rutiner for vedlikehold av utslippsrelatert utstyr. Det ble gitt 1 anmerkning etter kontrollen. Denne er: 1. Ledelsens involvering i internkontrollarbeidet for ytre miljø er mangelfull. Avvikene og anmerkningene er beskrevet på sidene 3-8. Oppfølging etter kontrollen Se følgebrevet til denne rapporten. Rapport godkjent (dato): Marit Sundsvik Bendixen Henriette Givskud ass. fylkesmiljøvernsjef overingeniør 2

3 Bakgrunn I forbindelse med tilsynsaksjon innenfor fagområde akvakultur er Rogaland et av tre fylker som deltok på regional aksjon våren/sommeren Aksjonene gjennomføres i regi av Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif (tidligere SFT), og hensikten er å bidra til at virksomhetene med sin internkontroll sørger for at anleggene ikke medfører uakseptabel forurensning av resipient og fjordsystem. Aksjonen omfattet tre fylker, Rogaland, Nord- Trøndelag og Nordland. Innenfor hvert fylke ble tre anlegg kontrollert. Forurensningsmyndighetene kontrollerte settefiskanlegg i Rogaland, og matfiskanlegg i Nord-Trøndelag og Nordland. Denne rapporten er skrevet etter kontrollen ved Trovåg Laks AS, lokalitet Trovåg, 10. juni Definisjoner Avvik defineres som overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen (for eksempel overtredelse av krav i forurensningsloven, forskrifter hjemlet i forurensningsloven eller krav og vilkår fastsatt i utslippstillatelser eller dispensasjoner). Anmerkning defineres som et forhold som tilsynsetatene mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse, miljø og sikkerhet, og som ikke omfattes av definisjonen for avvik. Regelverk De viktigste HMS-kravene for den bransje virksomheten tilhører er sammenstilt og ligger tilgjengelig på internett, Hjemlene for de avvik som gis etter denne kontrollaksjonen ligger i følgende regelverk: Lov om forurensninger og om avfall (forurensningsloven), av 13. mars 1981, med senere endringer. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), av , med senere endringer. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), av 1. juni Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), Kapittel 11, av 1. juni Utslippstillatelse: Utslippstillatelse for Trovåg Laks AS datert Resultater fra kontrollen Det ble gitt 4 avvik etter kontrollen. Disse er beskrevet nedenfor: Avvik 1: Virksomheten har mangelfull internkontroll når det gjelder ytre miljø. Avvik fra: Internkontrollforskriften 5, 2.ledd, punkt 6. 3

4 Kommentarer Miljømål: I henhold til Internkontrollforskriften 5, 2. ledd, punkt 4), har virksomheten utarbeidet miljømål for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet på anlegget. Målene for ytre miljø er relativt konkrete og målbare, det går imidlertid ikke frem om de også omfatter produksjon av settefisk i tillegg til produksjon av matfisk. Under tilsynet kom det i tillegg frem at virksomheten ikke har hatt en systematisk evaluering av disse målene med hensyn på resultatoppnåelse. Risikovurdering: I henhold til Internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 6), skal virksomheter kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Trovåg Laks AS har utført risikoanalyse for områdene personer, miljø, fiskevelferd, materiell/økonomiske verdier (dokument ID: D01169 og D01174). Fylkesmannen vurderer det slik at risikoanalysen for ytre miljø har enkelte mangler. Mangler mål Selve analysen bør være påført et formulert mål, inkludert hvorfor det gjennomføres en risikoanalyse. Uønskede hendelser er for lite konkrete Bedriften har identifisert ulike uønskede hendelser, men de fleste av disse farene er ikke beskrevet godt nok i forhold til årsak. Eksempelvis må det vises til hva som kan føre til den uønskede hendelsen utslipp av diesel/olje og utslipp av kjemikalier. Kvaliteten på risikoanalysen er avhengig av gode årsaksbeskrivelser. Som tabell 1 viser, kan en uønsket hendelse ha mange forskjellige årsaker. Når ulike årsaker skisseres bør virksomheten legge seg på et detaljeringsnivå som er rimelig ut fra hvor sannsynlig den enkelte årsak er. Det er ikke nødvendig å ta med årsaker som er svært lite sannsynlige. Trovåg Laks AS har i forbindelse med kontrollen fått avvik for mangelfullt system for vedlikehold av utslippsrelatert utstyr, jf. avvik 4. Nedenfor har Fylkesmannen forsøkt å sette opp et eksempel på hvordan mangelfullt tilsyn av dieseltanker kunne vært fanget opp som del av en risikoanalyse. 4

5 Tabell 1: Eksempel på risikoanalyse Uønsket hendelse Årsaker Antatte konsekvenser Konsekvenskode* Utslipp fra Uaktsom Utslipp av begrenset B 2 dieseltank påfylling. mengde diesel. Sannsynlighet* 4 Kommentarer/tiltak Utarbeide påfyllingsinstruks. Tanken sprekker pga. manglende ettersyn /vedlikehold. Diesel renner ut til grunn/sluk/overløp til sjø *Konsekvenskode: A: skader på mennesker, B: skader på miljøet, C: økonomiske/materielle verdier. B C 2 3 Måle tykkelsen på tank. Utarbeide sjekkliste for ettersyn av utstyr. Mangler handlingsplan Når man gjennomfører en risikoanalyse, er det dagens situasjon man legger til grunn i vurderingen av sannsynlighet og konsekvens for en gitt uønsket hendelse. Trovåg Laks AS har i sin risikoanalyse beskrevet en rekke tiltak. Tiltakene som er beskrevet er rutiner som allerede praktiseres. Fylkesmannen mener derfor at dette er forhold som heller bør tas med under beskrivelsen av analyseobjektet, altså i planleggingsfasen. Etter at uønskede hendelser er kartlagt og analysert i forhold til sannsynlighet og konsekvens, plasseres hendelsene inn i et risikodiagram. Produktet av sannsynlighet og konsekvens er utgangspunkt for gradering av risiko, og gir en god pekepinn på hvor risikoreduserende tiltak bør iverksettes. Dermed kan virksomheten utarbeide handlingsplaner der den ansvarlige for gjennomføring av risikoreduserende tiltak blir angitt med navn, og det settes en tidsfrist for gjennomføring. Avvik 2. Virksomheten har mangelfull rutine for håndtering av farlig avfall. Avvik fra: Avfallsforskriften 11-8 og 11-12, jf. Internkontrollforskriften 5, 2.ledd, punkt 6. Kommentarer: Krav til håndtering av farlig avfall står beskrevet i avfallsforskriften kapittel 11. Det er spesielt 11-5, 11-8 og som er aktuelle for Trovåg Laks AS som avfallsprodusent. Under tilsynet kom det frem at det oppstår farlig avfall ved virksomheten. Fylkesmannen merket seg imidlertid at det ikke er utarbeidet faste rutiner for hvordan dette oppbevares og håndteres. Eksempelvis ble det observert et gammel, korrodert (rustet) oljefat stående på en palle ute i anleggsområdet under befaring på anlegget. I henhold til avfallsforskriften 11-8 skal farlig avfall som oppstår ved virksomheten leveres til lovlig mottak, dvs. et mottak med tillatelse fra Fylkesmannen, Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet, tidligere Sft), eller et kommunalt mottak som tar i mot farlig avfall fra næringsvirksomheter. Farlig avfall skal minimum leveres en gang per år, leveringsplikten inntrer når den totale mengden farlig avfall overstiger 1 kg. Ved innlevering/henting skal det fylles ut et skjema (deklarasjonsskjema for farlig avfall). Det farlige avfallet skal registreres på den virksomheten hvor avfallet har oppstått (avfallsprodusenten). 5

6 For å sikre at disse kravene overholdes skal virksomheten ha interne rutiner som i det minste beskriver hvor avfallet skal lagres, hvor ofte det skal leveres og til hvilken avfallsaktør, samt hvem som er ansvarlig for at det farlige avfallet blir deklarert når det leveres/hentes. Som et første ledd i en slik rutine må virksomheten skaffe seg oversikt over hvilke typer farlig avfall som oppstår på bedriften. Når farlig avfall deklareres og leveres til lovlig mottak, blir informasjon om avfallsprodusenten lagt inn i en nasjonal database (Norbas) for farlig avfall. Ut fra databasen har virksomheten kun levert 35 kg medisinavfall som farlig avfall i 2009, mot 106 kg farlig avfall i 2008 (inkludert drivstoff, fyringsolje og bekjempningsmidler). Avvik 3: Virksomhetens kontroll med utslippene er mangelfull. Avvik fra: Tillatelsens punkt 1.4 Utforming av anlegg/rensing. Kommentarer: Det går frem av tillatelsen at prøvetaking av renset avløpsvann skal være automatisk og mengdeproporsjonal, og at systemet skal være montert og drevet slik at en får representative prøver av avløpsvannet. Frem til nå har prøvetakingen foregått tidsproporsjonalt, og ikke mengdeproporsjonalt som det er krav om. Mengdeproporsjonal prøvetaking betyr at prøvetakingen utføres slik at prøvevolumet er proporsjonalt med vannføringen i løpet av prøvetakingsperioden. En vannmengdeproporsjonal blandprøve kan enten tas med faste mellomrom og med ulikt prøvevolum som er proporsjonalt med vannføringen på prøvetakingstidspunktet, eller som stikkprøver med like volumer tatt for hver gang en bestemt mengde avløpsvann har passert prøvetakingspunktet. Det er utarbeidet flere veiledere for prøvetaking av avløpsvann. For eksempel kan NS-ISO ( Vannundersøkelse Prøvetaking, del 10: Veiledning i prøvetaking av avløpsvann ) være et nyttig redskap i dette arbeidet. Fylkesmannen ønsker videre å presisere at rutiner for prøvetaking, oppbevaring og konservering av renset avløpsvann bør være dokumenterte. Renseeffekten skal i tillegg beregnes etter hver prøvetaking, slik at virksomheten til enhver tid vet om renseeffekten er i henhold til krav i tillatelsen. Under tilsynet kom det også frem at virksomheten ikke har noen form for overvåkings- eller alarmsystem dersom det skulle skje et ukontrollert utslipp av avløpsvann gjennom overløp. Det innebærer at avløpsvann kan gå urenset ut i resipient uten av virksomheten vet dette, eller har kontroll med dette. Avvik 4: Virksomheten har mangelfulle rutiner for vedlikehold av utslippsrelatert utstyr. Avvik fra: Internkontrollforskriften 5, 2. ledd, punkt 7. 6

7 Kommentarer: Virksomheten har etablert rutiner for jevnlig vedlikehold av anleggets rensestasjon. Når det gjelder annet utslippsrelatert utstyr som ensilasjetanker og dødfiskkvern er det ikke etablert systematiske rutiner for vedlikehold av disse, heller ikke for kalibrering og vedlikehold av vannprøvetakeren. Når det gjelder dieseltanken kom det frem under tilsynet at denne var gammel, i tillegg var den delvis nedgravd. Det ble også opplyst at det ikke var foretatt en tilstandsvurdering av tanken siden den var innkjøpt og tatt i bruk. Virksomheten har ikke utarbeidet rutiner for påfylling av diesel. Dersom det skulle forekomme spill/søl/lekkasje under påfylling vil dette renne ned i sluken nedenfor, og videre i overløp til sjø. Anmerkninger Det ble gitt 1 anmerkning etter kontrollen. Denne er beskrevet nedenfor: Anmerkning 1: Ledelsens involvering i internkontrollarbeidet for ytre miljø er mangelfull. Kommentarer: I tilsendt referat fra ledelsesmøte 10.mars 2010 er tema ytre miljø lite synliggjort. Fylkesmannen er av den oppfatning at ytre miljø bør være et fast tema på hvert ledermøte på lik linje som økonomi, personal, fiskevelferd og produksjon. For eksempel bør sentrale krav i den enkelte tillatelse etterspørres fra ledelsens side (for eksempel renseeffekt), og vurderes opp mot virksomhetens mål i forhold til ytre miljø. I tillegg bør hvert anlegg levere en statusrapport til ledelsen før hvert ledelsesmøte, slik at evt. problemer blir gjennomgått og diskutert, og man kan utveksle erfaringer på tvers av lokaliteter og fylker. Andre forhold Miljøovervåking: Utslipp fra landbasert industri (settefiskproduksjon) er hovedsakelig punktutslipp. Av den grunn benyttes i større grad MOM-C-undersøkelser i kombinasjon med strandsoneundersøkelse for å overvåke resipienten. MOM-C-undersøkelsen skal undersøke bunnprøver fra 3 stasjoner i økende avstand fra utslippspunktet (nærsone, overgangssone og fjernsone). Som et minimum bør følgende parametre undersøkes: Fauna, kjemiske parametre, partikkelstørrelse, oksygeninnhold, saltholdighet og temperatur. For ytterligere informasjon se Norsk Standard, NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, og SFT veileder TA Resipientundersøkelser i fjorder og kystfarvann. Når det gjelder strandsoneundersøkelser så fremkommer det av SFT veilederen TA-1890 Resipientundersøkelser i fjorder og kystfarvann kapittel, kapittel 4.3, Undersøkelse på littoral hardbunn, at flere stasjoner innenfor det antatte influensområdet må undersøkes ved bruk av kvantitative ruteanalyser med diversitetsindekser. Dette må i tillegg sammenliknes med en eller flere referansestasjoner utenfor influensområdet. 7

8 Det vil være viktig at man benytter samme prøvestasjoner ved hver undersøkelse, slik at man kan vurdere utviklingen i resipienten. Undersøkelsen bør inneholde statistiske sammenlikninger i form av grafer/tabeller og lignende, slik at utviklingen kan vurderes. 8