Denne rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket ved inspeksjonen hos Suldal Smolt AS den

Transkript

1 Deres ref.: Vår ref.: 2011/10489 Arkivnr.: Vår dato: Inspeksjon ved Suldal Smolt AS Dato for inspeksjonen: Rapportnummer: I.FMRO Saksnummer: 2011/10489 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten: Bård Sindre Skarshaug Fra Fylkesmannen i Rogaland: Cathrine Stabel Henriksen Resultater fra inspeksjonen: Denne rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket ved inspeksjonen hos Suldal Smolt AS den Fylkesmannen i Rogaland avdekket 3 avvik og 3 anmerkninger under inspeksjonen. Virksomheten mangler rutine for behandling av slam. Virksomheten har mangelfull internkontroll når det gjelder ytre miljø. Årlig produksjon av settefisk devierer fra omsøkt produksjon. Virksomheten har ikke lager for farlig avfall. Ukjent avløp for sluk i laboratorium/vaskerom. Åpen ensilasje tank. Avvikene og anmerkningene er nærmere beskrevet fra side 4 og utover i rapporten. Oppfølgingen etter inspeksjonen er nærmere beskrevet i følgebrevet til denne rapporten. Rapport godkjent: Marit Sundsvik Bendixen Ass. Fylkesmiljøvernsjef Cathrine Stabel Henriksen overingeniør

2 1. Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr.: Besøksadresse: Hamra, 4234 Jelsa Bransjenr. (NACE-kode): Produksjon av yngel og settefisk i hav- og kystbasert akvakultur Kontrollert anlegg Navn: Lovraeidet Besøksadresse: Hamra, 4234 Jelsa Postadresse: Hamra, 4234 Jelsa Kommune: Suldal Sist kontrollert: Eies av: Bård Sindre Skarshaug Telefon: E-post: bss@skarshauginvest.no Anleggsaktivitet: Akvakultur, land Risikoklasse: 3 Tillatelse gitt: Tillatelse sist oppdatert: - 2. Bakgrunn for inspeksjonen Denne inspeksjonen ble gjennomført for å kontrollere om gjeldende krav fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven overholdes. Inspeksjonen er en del av oppfølgingen etter forrige kontroll ( ). Vi varslet kontrollen per brev den Inspeksjonen omfattet gjennomgang av dokumenter, intervju av daglig leder og driftsleder, og befaring på lokaliteten. Inspeksjonstema: internkontroll risikovurdering utslippskontroll farlig avfall tillatelse vedlikehold substitusjon Rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket under inspeksjonen og gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus. Definisjoner: Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov. Anmerkning: Et forhold som tilsynsetatene mener er nødvendig å påpeke for å ivareta ytre miljø, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik.

3 3. Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for inspeksjonen var: oversiktskart over oppdrettsanlegget som viser hvor anlegget sine ulike utstyrsinstallasjoner er, bl.a. tanker (diesel, ensilasje, slam, etc.) skisse av renseanlegget som viser prøvepunkt før/etter rensing, og rutine for prøvetakningen analyserapporter av avløpet (oktober 2011 mars 2012, samt én prøve fra april 2008) avtale med konsulentselskap som skal utføre en resipientundersøkelse av anleggets resipient i april 2012 dokumentasjon på levert fisk i 2011, samt kjøpt yngel høst 2011 oversikt over nåværende kjemikaliebeholdning daglig sjekkliste, og et skjema for månedlig tilstandskontroll, av utslippsrelatert utstyr kort historikk for lokaliteten kvitteringer for deleinnkjøp til reparasjon av renseanlegget deklarasjonsskjema for levert farlig avfall (spillolje, formalin, maursyre, maling) virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige driften og til forhold av betydning for helse/miljø/sikkerhet (bl.a. risikoanalyse, rutine for avfallshåndtering, opplæringsplan, avvikshåndtering) 4. Regelverk De viktigste HMS-kravene for den bransje virksomheten tilhører er sammenstilt og ligger tilgjengelig på internett, Hjemlene for de avvik som gis etter denne inspeksjonen ligger i følgende regelverk: Lov om forurensninger og om avfall (forurensningsloven), av 13. mars 1981, med senere endringer. Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven), av 1. september 1977 med senere endringer Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), av , med senere endringer. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), av 1. juni Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), Kapittel 11, av 1. juni Utslippstillatelse med senere endring: Utslippstillatelse for Suldal Smolt AS datert Offentlighet i forvaltningen Denne rapporten vil være tilgjengelig for offentligheten via Fylkesmannen i offentlig elektronisk postjournal på jf. offentleglova. Kopi av rapporten sendes også til: Suldal kommune Skarshaug Invest AS

4 6. Avvik Vi fant følgende avvik under inspeksjonen: Avvik 1: Virksomheten mangler rutine for behandling av slam. Avvik fra: Tillatelsens punkt 4.4 om slamfjerning. Virksomheten må lage en skriftlig rutine for behandling av slam. Denne skal inneholde opplysninger om hvor ofte slammet skal leveres og til hvilket mottak, forventet årlig slammengde, og hvem på anlegget som er ansvarlig for at rutinen blir fulgt. Rutinen bør revideres jevnlig. Hvor ofte en slik revisjon skal forekomme, bør fremgå av rutinen. Kvitteringer for levert slam skal oppbevares på anlegget i minimum 2 år. Årsrapporten som sendes Fylkesmannen skal inneholde opplysninger om faktisk årlig slammengde og disponeringsmetode. Virksomheten må snarest, og senest innen lage en skriftlig rutine for behandling av slam, og sende den til Fylkesmannen. Avvik 2: Virksomheten har mangelfull internkontroll når det gjelder ytre miljø. Avvik fra: Internkontrollforskriften 5, 2.ledd, punkt 4, 6 Suldal Smolt AS har nylig kjøpt et databasert internkontrollsystem av Salmon Group. Dette ble installert på anlegget dagen før kontrollen ( ), og verken ledelsen eller ansatte hadde hatt tid til å sette seg inn i innholdet eller bruken av det. En konsekvens av dette var at internkontrollsystemet fremstod som svært generelt. Lokale forhold som resipient, anleggsutforming og aktivitet, var ikke tatt hensyn til i utarbeidingen av systemet. Internkontrollsystemet er altså ikke lokalitetsspesifikt. Under følger utfyllende kommentarer til manglene ved internkontrollsystemet, og hvordan disse kan utbedres. Miljømål: Suldal Smolt AS skal ha vurdert hva som er akseptabel forurensning og påvirkning av resipienten for drift av anlegget. Ut i fra dette skal virksomheten sette miljømål som sikrer at driften ikke medfører unødig forurensning av det ytre miljø. Disse målene skal være knyttet til lokaliteten (Lovraeidet) og de skal være konkrete og dokumenterte slik at det er mulig å evaluere måloppnåelse. Slike miljømål er ikke utarbeidet for Lovraeidet.

5 Risikovurdering: I henhold til Internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 6) skal virksomheter kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. For at risikovurderingen skal være hensiktsmessig, bør den inneholde følgende elementer (sortert etter de tre ulike fasene av en risikovurdering): 1) Planlegging o Formål en beskrivelse av hva som er målet med risikoanalysen. o En beskrivelse/avgrensning av analyseobjektet som kan være en geografisk avgrenset del av anlegget, en prosess eller et enkelt fysisk objekt. o Deltakere - viktig med deltakelse fra ansatte som kjenner anlegget. 2) Gjennomføring o Identifisere uønskede hendelser hva som kan gå galt og hvorfor (dvs. årsaksbeskrivelse(r)). o Vurdere sannsynlighet og konsekvens for den enkelte hendelse både sannsynlighets- og konsekvensskalaen skal beskrives. 3) Bruk o Presentasjon av analyseresultatene for ledelsen, beslutninger om hvordan resultatene skal brukes, sette av midler til eventuelle tiltak. o Utarbeide handlingsplan der ansvar for gjennomføring av risikoreduserende tiltak plasseres, med tidsfrist for gjennomføring. Suldal Smolt AS har utført risikoanalyse for områdene vanninntak, utekar, vekstavdeling, sortering og vaksinering, pumper og elektrisk anlegg, kjemikalier, medisin og petroleumsprodukter, og levering av smolt. Fylkesmannen vurderer det slik at risikoanalysen for ytre miljø har vesentlige mangler. Mangler mål Analysen mangler et formulert mål. Virksomheten må vite hvorfor de gjennomfører risikoanalysen. Uønskede hendelser er for lite konkrete Bedriften har identifisert en rekke ulike farer, men de fleste av disse farene er ikke beskrevet godt nok i forhold til årsak. Eksempelvis må det vises til hva som kan føre til uønskede hendelser som kjemikalie utslipp i vannkilde/nedslagsfelt eller massedød. Kvaliteten på risikoanalysen er avhengig av gode årsaksbeskrivelser. Som tabell 1 viser, kan en uønsket hendelse ha mange forskjellige årsaker. Når ulike årsaker skisseres bør virksomheten legge seg på et detaljeringsnivå som er rimelig ut fra hvor sannsynlig den enkelte årsak er. Det er ikke nødvendig å ta med årsaker som er svært lite sannsynlige. Suldal Smolt AS har i forbindelse med kontrollen fått avvik for mangelfullt system for vedlikehold av utslippsrelatert utstyr, jf. avvik 4. Nedenfor (tabell 1) har Fylkesmannen forsøkt å sette opp et eksempel på hvordan manglende/åpen ventil i oppsamlingsbassengene for dieseltanker kunne vært fanget opp som del av en risikoanalyse.

6 Tabell 1: Eksempel på risikoanalyse Uønsket hendelse Årsaker Antatte konsekvenser Konsekvenskode* Utslipp fra Uaktsom Utslipp av begrenset B 2 dieseltank påfylling. mengde diesel. Sannsynlighet* 4 Kommentarer/tiltak Utarbeide påfyllingsinstruks. Tanken sprekker pga. manglende ettersyn /vedlikehold. Diesel renner ut i oppsamlingsbasseng. B C 2 3 Måle tykkelsen på tank. Utarbeide sjekkliste for ettersyn av utstyr. Manglende ventil i oppsamlingsbasseng. Evt. diesel i oppsamlingsbasseng renner ut i grunn/sjø. B C 3 3 Erstatte ventil. Utarbeide sjekkliste for ettersyn av utstyr. Påkjørsel. Stort utslipp av diesel, mulig eksplosjon og brann. A B C 4 1 Sette opp skilt. * Konsekvenskode: A: skader på mennesker, B: skader på miljøet, C: økonomiske/materielle verdier (virksomheten trenger ikke å bruke det samme kodesystemet, men kan utarbeide sitt eget). Når man gjennomfører en risikoanalyse, er det dagens situasjon man legger til grunn i vurderingen av sannsynlighet og konsekvens for en gitt uønsket hendelse. Etter at uønskede hendelser er kartlagt og analysert i forhold til sannsynlighet og konsekvens, plasseres hendelsene inn i et risikodiagram. Produktet av sannsynlighet og konsekvens er utgangspunkt for gradering av risiko, og gir en god pekepinn på hvor risikoreduserende tiltak bør iverksettes. Dersom bedriften antar at en gitt uønsket hendelse vil ha en konsekvens som medfører brudd på utslippsrammen, må konsekvensen vurderes som alvorlig. Alvorlighetsgraden må sees i sammenheng med krav i tillatelsen. Sett i forhold til de akseptverdier virksomheten har satt, vil enkelte hendelser ha en risiko som er så høy at det må/bør iverksettes tiltak. Hendelser med høy risikoverdi bør altså prioriteres. Etter at hendelsene er risikovurdert og prioritert, skal det utarbeides en handlingsplan. Handlingsplanen skal angi hvilke risikoreduserende tiltak som skal igangsettes, hvem som er ansvarlig, og det skal settes en frist for når tiltaket skal være utført (se eksempel på handlingsplan i tabell 2). Tabell 2: Eksempel på handlingsplan Prioritering Hendelse Tiltak Antatt kostnad Tidsfrist Ansvar 1 Utslepp fra Erstatte ventil i O. Normann dieseltank oppsamlingsbasseng. 2 Utslepp fra Utarbeide sjekkliste O. Normann dieseltank for ettersyn av utstyr. 3 Utslepp fra dieseltank Utarbeide påfyllingsinstruks for tankbilsjåfører O. Normann

7 Kjemikaliebruk (substitusjon) er ikke vurdert Under tilsynet kom det frem at virksomheten ikke har foretatt en skriftlig systematisk vurdering av om de enkelte produktene på grunn av sitt innhold av kjemiske stoffer kan medføre risiko for skade ved produksjon, vanlig bruk eller når stoffet ender som avfall, og av den grunn bør byttes ut med et alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. I bedriftens risikoanalyse er feil dosering, feil bruk, uhell, feil innhold i beholder tatt med som en hendelse (kan medføre utslipp til fauna og skade på dyr, fugler, planter fisk, mennesker). Hendelsen er gitt en sannsynlighet på 1 og en konsekvens på 4, og er plassert på rødt område i matrisen, noe som indikerer at bedriften anser risikoen som for høy. På tross av høy risiko er det ikke skissert risikoreduserende tiltak for dette forholdet. Dersom bedriften hadde gjennomført en grundigere risikovurdering, inkludert en gjennomgang av bedriftens miljøskadelige produkter, med eventuelle utskiftninger av de mest miljøskadelige stoffene, ville risikoen for utslipp av kjemikalier reduseres. Dette ville samtidig svare opp for substitusjonsplikten (plikten til å vurdere om helse- og miljøfarlige produkter kan byttes ut med mindre helse- og miljøfarlige produkter), jf. produktkontrolloven 3a. Virksomheten må snarest, og senest innen , oppdatere internkontrollsystemet sitt i forhold til kommentarene ovenfor. Den oppdaterte rutinen må innen samme frist sendes Fylkesmannen. Avvik 3: Årlig produksjon av settefisk devierer fra omsøkt produksjon. Avvik fra: Tillatelsens ramme for utslipp til resipienten. Suldal Smolt AS tar en pause i produksjonen etter 15. mai 2012, når de har levert fisken som står i anlegget. De vil bruke pausen til å få på plass utstyr for desinfisering av inntaksvannet, samt at de vil revurdere produksjonen på lokaliteten. De har bl.a. sett på muligheten for å starte med produksjon av ørret. Suldal Smolt AS har oversendt kvitteringer for levert fisk i 2011 ( stk settefisk). Fylkesmannen har også mottatt kvittering for yngel kjøpt inn til anlegget høsten 2011 ( stk, vekt ikke oppgitt). Suldal Smolt AS har ikke vurdert å ta inn rogn i stedet for yngel. De kjøper yngelen fra Møre Edelfisk AS. Ut i fra opplysninger gitt av virksomheten, mener Fylkesmannen at Suldal Smolt produserer mer enn hva de har anledning til i henhold til tillatelsen. Det produseres laks, ikke regnbueørret, noe som også er i strid med tillatelsen. Suldal Smolt AS må snarest, og senest innen , sende en detaljert beskrivelse av forventet produksjon (art, mengde, størrelse, inntak av yngel/rogn) til Fylkesmannen. Ønsker virksomheten å fortsette med den produksjonen som er på anlegget per i dag, må det søkes Fylkesmannen om en endring av tillatelsen.

8 7. Anmerkninger Følgende forhold ble anmerket under inspeksjonen: Anmerkning 1: Virksomheten har ikke lager for farlig avfall. Det er laget system for oppbevaring av maling, spraybokser, batterier o.l. mens dette er i bruk, men virksomheten mangler oppbevaring for disse når det blir avfall. Suldal Smolt AS bør ha et mellomlager for farlig avfall på lokaliteten, i påvente av at det leveres til lovlig mottak. Et slikt lager bør være merket, låst, og ha oppsamlingsmulighet i tilfelle lekkasje. Anmerkning 2: Ukjent avløp for sluk i laboratorium/vaskerom. På lokaliteten er det et laboratorium/vaskerom. Dette brukes i dag kun ved veterinærbesøk. I midten av rommet er det en sluk. Det er ikke kjent hvor sluken har avløp til. Avløp fra dette rommet kan inneholde legemidler og blod fra fisk, som er en potensiell smittefare. Suldal Smolt AS bør kunne dokumentere hvor denne sluken har avløp til. Anmerkning 3: Åpen ensilasje tank. En av virksomhetens to ensilasjetanker stod åpen da Fylkesmannen var på besøk. Virksomheten bør snarest sørge for at denne lukkes. Videre bør det innarbeides i den daglige rutinen at disse tankene etterses hver dag. 8. Andre Forhold Nasjonal laksefjord Lokaliteten Lovraeidet ligger i Lovrafjorden, en sidearm av Sandsfjorden, som er en nasjonal laksefjord. Sandsfjorden ble opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Suldalslågen, og skal fungere som en sikringssone for verdifulle ville bestander av laksefisk. Det er derfor særlig viktig at man unngår spredning av smitte, rømming og unødig forurensning til denne fjorden. Under Fylkesmannens kontroll med Suldal Smolt AS ble det avdekket at virksomheten ikke har satt inn særskilte tiltak for å hindre forurensning av ytre miljø, på tross av at anlegget er lokalisert i en nasjonal laksefjord. Nasjonal laksefjord er heller ikke et tema i virksomhetens internkontroll. Fylkesmannen er av den oppfattning av at resipienten alltid må være i fokus i virksomhetens daglige drift, og spesielt gjelder det Lovraeidet ettersom resipienten er en nasjonal laksefjord. Internrevisjon Suldal Smolt AS har ikke innarbeidet rutine for internrevisjon. Virksomheten har liten oversikt over tilstanden på utslippsrelatert utstyr, og det er heller ikke rutine for når interne systemer (for eksempel risikovurdering, avfallsplan, beredskapsplan) skal revideres. Suldal

9 Smolt AS har ryddet på anlegget siden sist Fylkesmannen var på kontroll, men mangler fortsatt oversikt over viktig dokumentasjon (kvitteringer, deklarasjonsskjema, rapporter, tillatelser) og hvilke rutiner det er for daglig drift. Fylkesmannen anbefaler at virksomheten gjennomfører en årlig internrevisjon, der tilstandsrapportering av utslippsrelatert utstyr og revidering av risikovurderingen er viktige momenter. Virksomheten kan også benytte en slik anledning til kompetanseheving av ansatte.