Cathrine Stabel Eltervåg (kontrollansvarlig)

Transkript

1 Deres ref.: Vår dato: Vår ref.:2014/1359 Arkivnr.: Inspeksjon ved Sterling White Halibut AS Dato for inspeksjonen: Rapportnummer: I.FMRO Saksnummer: 2014/1359 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten: Trond Sandvik Ole Johan Østebø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Stig Sandring Cathrine Stabel Eltervåg (kontrollansvarlig) Resultater fra inspeksjonen: Denne rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket ved inspeksjonen på lokaliteten Imslandsjøen den Fylkesmannen i Rogaland avdekket 3 avvik under inspeksjonen. Disse er: Virksomhetens rutine for håndtering av farlig avfall er mangelfull Virksomheten mangler dokumentert rutine for substitusjon av kjemikalium og legemidler Virksomhetens rutine for prøvetaking avviker fra tillatelsen Det ble gitt 3 anmerkninger etter kontrollen. Disse er: Virksomheten har mangelfull internkontroll når det gjelder ytre miljø Virksomheten har ikke kunnskap om avløpsledningens nøyaktige posisjon Virksomheten bruker et annet navn på lokaliteten Imslandssjøen enn det som står i offentlige dokument Avvikene og anmerkningen er nærmere beskrevet fra side 4 og utover i rapporten. Oppfølgingen etter inspeksjonen er nærmere beskrevet i følgebrevet til denne rapporten. Rapport godkjent: Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Cathrine Stabel Eltervåg overingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent av Fylkesmannen i Rogaland og krever derfor ikke signatur.

2 1. Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr.: Besøksadresse: Hundsnes, 4130 Hjelmeland Bransjenr. (NACE-kode): Produksjon av matfisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i hav- og kystbasert akvakultur Kontrollert anlegg Navn: Imslandsjøen Besøksadresse: Imslandsjøen, 5583 Vikedal Postadresse: Hundsnes, 4130 Hjelmeland Kommune: Vindafjord Sist kontrollert: Eies av: Marine Harvest AS Telefon: E-post: trond.sandvik@marineharvest.com Anleggsaktivitet: Akvakultur, land Risikoklasse: 4 Tillatelse gitt: Tillatelse sist oppdatert: 2. Bakgrunn for inspeksjonen Denne inspeksjonen ble gjennomført for å kontrollere om gjeldende krav fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven overholdes. Inspeksjonen er en del av Fylkesmannen i Rogalands risikobaserte industritilsyn i år. Vi varslet kontrollen per brev den Inspeksjonen omfattet gjennomgang av dokumenter, intervju av produksjonsleder og driftsleder, og befaring på lokaliteten. Inspeksjonstema: internkontroll risikovurdering utslippskontroll farlig avfall tillatelse vedlikehold Rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket under inspeksjonen og gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus. Definisjoner: Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov. Anmerkning: Et forhold som tilsynsetatene mener er nødvendig å påpeke for å ivareta ytre miljø, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik.

3 3. Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for inspeksjonen var: Kort historikk fra lokaliteten MOM-C undersøkelse fra 2009 Oversiktskart over oppdrettsanlegget som viser hvor anleggets ulike utstyrsinstallasjoner er plassert Internkontroll vedrørende ytre miljø Oversikt over kjemikalie- og medisin forbruk Vedlikeholdsplan for ettersyn av utslippsrelatert utstyr Prosedyre for uttak av vannprøver Liste over kjemikalier godkjent for bruk ved Marine Harvest AS sine lokaliteter 4. Regelverk De viktigste HMS-kravene for den bransje virksomheten tilhører er sammenstilt og ligger tilgjengelig på internett, Hjemlene for de avvik som gis etter denne inspeksjonen ligger i følgende regelverk: Lov om forurensninger og om avfall (forurensningsloven), av 13. mars 1981, med senere endringer. Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven), av 1. september 1977 med senere endringer Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), av , med senere endringer. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), av 1. juni Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), Kapittel 11, av 1. juni Utslippstillatelse: Utslippsløyve for landbasert oppdrettsanlegg datert Offentlighet i forvaltningen Denne rapporten vil være tilgjengelig for offentligheten via Fylkesmannen i offentlig elektronisk postjournal på jf. offentlighetsloven. Kopi av rapporten sendes også til: Vindafjord kommune

4 6. Avvik Vi fant følgende avvik under inspeksjonen: Avvik 1: Virksomhetens rutine for håndtering av farlig avfall er mangelfull Avvik fra: Internkontrollforskriften 5 andre ledd punkt 7, jf. avfallsforskriften 11-4, 11-5, 11-8 og 11-12, samt tillatelsen sitt punkt 4.3 om annet avfall Det oppstår lite farlig avfall ved virksomheten, likevel stilles det krav om faste rutiner for hvordan avfallet oppbevares og håndteres. Farlig avfall fraktes til den nærliggende lokaliteten Helland i Suldal kommune og lagres under tak i kasser etter avfallstype (for eksempel separat lagring for spillolje, elektrisk avfall og batterier). Avfall fra lokalitetene Helland og Imslandsjøen leveres samlet til Veglo Miljøservice AS. Farlig avfall har blitt levert to ganger, i 2007 og Sterling White Halibut AS har ingen rutine for håndtering av farlig avfall. Ansatte ved lokaliteten var ikke kjent med leveringsplikten for farlig avfall. For farlig avfall er det plikt til å levere minimum 1 gang årlig dersom mengden avfall overstiger 1 kg. Lageret av farlig avfall på Helland oversteg grensen på 1 kg. Farlig avfall må leveres til godkjent mottak, og ved levering skal et deklarasjonsskjema fylles ut per avfallstype. Kvitteringene for deklarasjon skal oppbevares på lokaliteten i minimum 3 år. Ordningen med felles levering av farlig avfall for lokalitetene Helland og Imslandsjøen er i orden, så fremt det ved Imsland legges til rette for et mellomlager der farlig avfall oppbevares før det fraktes til Helland. Lagringsplassen må merkes. Avfallet skal fraktes til Helland så snart som mulig. For å rette opp avviket må virksomheten lage en rutine/prosedyre for håndtering av farlig avfall. Rutinen må inneholde informasjon om hvilke typer farlig avfall som oppstår ved lokaliteten, hvor farlig avfall skal lagres, hvor ofte det skal leveres og til hvilket mottak, samt hvem på lokaliteten som er ansvarlig for at avfallet blir deklarert ved levering. Rutinen, samt kvitteringer for at lagret farlig avfall er levert og deklarert, skal sendes Fylkesmannen innen Avvik 2: Virksomheten mangler dokumentert rutine for substitusjon av kjemikalium og legemidler Avvik fra: Internkontrollforskriften 5 andre ledd punkt 7 Virksomheten har ikke en rutine for substitusjon. Kjemikalier som er i bruk på lokaliteten styres sentralt fra Marine Harvest AS ved at lokaliteten mottar en liste over hvilke kjemikalium som kan brukes til desinfisering og vask. Av listen går det ikke frem at kjemikaliene er vurdert ut fra deres påvirkning på ytre miljø. Om en slik vurdering likevel gjennomføres sentralt er usikkert.

5 Virksomheten skal risikovurdere sine kjemikalier, inkludert legemidler, med tanke på substitusjon til mer miljøvennlige/mindre helseskadelige alternativ. De kjemikaliene som har høyest risiko bør vurderes til substitusjon oftere enn mer miljøvennlige alternativ. En slik rutine skal være skriftlig. For at Fylkesmannen skal kunne rette avviket må Sterling White Halibut AS lage en skriftlig rutine for substitusjon. I rutinen skal det fremgår hvor ofte substitusjonsvurdering skal gjøres, hvem som skal delta, og hvilke kriterier man vurderer etter. Det må også gjennomføres en substitusjonsvurdering av de kjemikalier/legemidler som per dags dato er i bruk på lokaliteten. Dersom en slik vurdering gjennomføres sentralt av Marine Harvest AS må dette synliggjøres for de ansatte ved den enkelte lokalitet. Rutinen og substitusjonsvurderingen skal sendes Fylkesmannen innen Avvik 3: Virksomhetens rutine for prøvetaking avviker fra tillatelsen Avvik fra: Tillatelsens punkt 1.4 om utforming av måle-/renseanlegg Det fremgår i tillatelsens punkt 1.4 om utforming av måle-/renseanlegg at prøvetaking av avløpsvann skal være automatisk og mengdeproporsjonal, og at systemet skal være montert og drevet slik at en får representative prøver av avløpsvannet. Videre heter det at vannmengden skal måles og registreres ved prøveuttak. Frem til nå har prøvetakingen foregått tidsproporsjonalt og ikke mengdeproporsjonalt slik det er krav om. Det blir heller ikke foretatt målinger av vannmengden gjennom anlegget ved prøveuttak. Mengdeproporsjonal prøvetaking betyr at prøvetakingen utføres på en slik måte at prøvevolumet er proporsjonalt med vannføringen i løpet av prøvetakingsperioden. Ved lokaliteten Imslandsjøen gjennomføres prøvetakningen månedlig, og i henhold til lokalitetens rutine for prøvetakning skal uttaket av prøver skje midt på dagen, prøvevolumet skal være 1 liter, og prøven skal umiddelbart sendes til akkreditert laboratorium for analyse. En vannmengdeproporsjonal blandprøve kan enten tas med faste mellomrom og med ulike prøvevolum som er proporsjonale med vannføringen på prøvetakingstidspunktet, eller som stikkprøver med like volumer tatt for hver gang en bestemt mengde avløpsvann har passert prøvetakingspunktet. Hver stikkprøve skal ha et volum på over 50 ml. Stikkprøver med et volum på 200 ml til 300 ml anbefales for å få representative prøver. For videre veiledning om prøvetaking av avløpsvann, se blant annet NS-ISO :2001 Vannundersøkelse prøvetaking del 10: veiledning i prøvetaking av avløpsvann. For å lukke avviket må virksomheten endre rutinene for prøvetaking slik at de samsvarer med krav stilt i tillatelsen. Dersom virksomheten ønsker å endre prøvetakingsmetode, må det søkes Fylkesmannen om en endring av tillatelsen. Søknaden må begrunnes. Frist for retting er

6 7. Anmerkninger Følgende forhold ble anmerket under inspeksjonen: Anmerkning 1: Virksomheten har mangelfull internkontroll når det gjelder ytre miljø Risikovurderingen som er utarbeidet på lokaliteten er lokalitetsspesifikk. Utgangspunktet for risikovurderingen er en mal laget av Marine Harvest AS. Malen tilpasses lokaliteten ved at de kan legge inn egne risikotema, egne oppfølgingsbehov og egne risikoverdier. Risikovurderingen revideres en gang i året. Under den årlige revideringen deltar alle ansatte ved lokaliteten. Det er derfor tydelig at virksomheten er bevisst på risikovurdering, men risikovurderingen har likevel mangler, blant annet ved at det ikke er laget en handlingsplan for oppfølging av de ulike risikoene og ved at det ikke fremgår av risikovurderingen ved hvilke risikoverdier virksomheten anser der som nødvendig å sette i verk tiltak. Etter at uønskede hendelser er kartlagt og analysert i forhold til sannsynlighet og konsekvens, plasseres hendelsene inn i et risikodiagram. Produktet av sannsynlighet og konsekvens er utgangspunkt for gradering av risiko, og gir en god pekepinn på hvor risikoreduserende tiltak bør iverksettes. Dersom bedriften antar at en gitt uønsket hendelse vil ha en konsekvens som medfører brudd på utslippsrammen, må konsekvensen vurderes som alvorlig. Alvorlighetsgraden må sees i sammenheng med krav i tillatelsen. Sett i forhold til de akseptverdier virksomheten har satt, vil enkelte hendelser ha en risiko som er så høy at det må/bør iverksettes tiltak. Hendelser med høy risikoverdi bør altså prioriteres. Etter at hendelsene er risikovurdert og prioritert, skal det utarbeides en handlingsplan. Handlingsplanen skal angi hvilke risikoreduserende tiltak som skal igangsettes, hvem som er ansvarlig, og det skal settes en frist for når tiltaket skal være utført. Virksomheten har ikke en skriftlig prosedyre for gjennomføring av risikovurdering. Under kontrollen kom det likevel frem at virksomheten har en fast prosedyre for hvordan risikovurderingen skal utarbeides, men denne er erfaringsbasert og muntlig, ikke skriftlig. For å synliggjøre prosessen rundt revidering og utarbeidelse av risikovurderingen, bør det som et minimum skrives referat fra møtene der dette er tema. Ved lokaliteten Imslandsjøen er det utarbeidet miljømål. Det er ikke rutine for revidering av miljømålene. Videre er ikke risikotemaene i risikovurderingen knyttet opp mot miljømålene. Måloppnåelse bør revideres årlig, og kan gjøres som en del av arbeidet med revidering av risikovurderingen. Anmerkning 2: Virksomheten har ikke kunnskap om avløpsledningens nøyaktige posisjon Under kontrollen kom det frem at virksomheten ikke er kjent med den nøyaktige posisjonen for hvor avløpsledningen munner ut. En fastsatt GPS-posisjon for lokalitetens utslipp har verdi både for lokalitetens egen og myndighetenes oppfølging av lokalitetens påvirkning på resipienten. Neste gang det utføres dykkerkontroll av avløpsledningen bør derfor virksomheten sørge for at posisjonen til avløpsledningen/utslippet blir registrert.

7 Anmerkning 3: Virksomheten bruker et annet navn på lokaliteten Imslandssjøen enn det som står i offentlige dokument I offentlige dokument, for eksempel i akvakulturregisteret og i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen, brukes navnet Imslandsjøen som navn på lokaliteten. I virksomhetens egne dokument blir lokaliteten omtalt som Imsland. Under tilsynet ble dette tatt opp, og virksomheten forklarte det med at Imslandsjøen er adressen, mens Imsland er navnet på lokaliteten. Det å ha to navn i bruk samtidig skaper forvirring, og Fylkesmannen anbefaler derfor virksomheten å endre navn på lokaliteten dersom det er Imsland som skal brukes. Om virksomheten ikke ønsker å endre navn, må Imslandsjøen brukes som lokalitetsnavn også i interne dokument. 8. Andre Forhold Parameter for prøvetakning av avløpsvann Ved Imslandsjøen er det i tillatelsen vilkår om prøvetakning av avløpsvann. For å måle belastningen produksjonen ved lokaliteten har på resipienten, er suspendert stoff (SS) valgt som måleparameter. Fylkesmannen valgte SS som parameter på bakgrunn av anbefalinger i en instruks fra Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet) om å kreve 20 % reduksjon av SS til resipienten ved en produksjon tilsvarende full utnytting av lokalitetens konsesjon. Denne praksisen er i tråd med rensekrav for kommunale avløpsanlegg til mindre følsomme områder ved et biokjemisk oksygenforbruk (BOF-5) tilsvarende 1000 pe eller mer. Erfaringer fra prøvetakingen ved Imslandsjøen har vist at SS gir svært varierende og upålitelige målinger. Driftsleder ved lokaliteten forteller at laboratoriet som analyserer prøvene har gitt beskjed om at SS er en vanskelig parameter å måle på ved lave konsentrasjoner. På grunn av den store vanngjennomstrømmingen ved settefiskanlegg, er konsentrasjonen av SS hovedsakelig lav. Som følge av ustabiliteten i analyseresultatene, har lokaliteten fått hjelp fra fôrprodusenten Skretting til å beregne årlig utslipp av SS. Fylkesmannen er av den oppfatning at SS muligens ikke er godt nok egnet som parameter for å måle belastningen lokalitetens produksjon har på resipienten. En eventuell endring av måleparameter vil bli tatt opp som en egen sak.