Statusrapport Nasjonal IKT

Transkript

1 Statusrapport Nasjonal IKT Vedlegg 03a Styringsgruppen (S) Nasjonal IKT 10/02/2012 1

2 STRINSRUPPEN 10/02/12 VEDLE 3a STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 5.12 Elin-h Avg.: Ress.: Frem.: Ekst. Av: Utarbeide teknisk løsningsbeskrivelse for sykehussystemene, kostnadsplan for fase 2 i ELIN-h, søknad om prosjektstøtte fase 2, samt intensjonsavtaler for leverandører og piloter om deltakelse i prosjektet. Prosjektet har arkitektressurser til gjennomføring av kartleggingsarbeid og løsningsforlag fra Vest og Midt. Prosjektet har kommet i gang med arbeidet i fase 1. (ca 6 mnd forsinket). Usikkerhet knyttet til arkitektressurser og kapasitet i forhold til Nord og Sør Øst Folkeregisteret i Norsk Helsenett Avg. : Ress.: Frem.: Ekst.av.: CC2 Når piloteringsplaner er etablert og godkjent D3 Når ny tjeneste for vask er i pilot Omfang og innhold er omforent. Det er nok tilgjengelige ressurser. Tjenesten er ferdig utviklet og ligger i produksjon. Hemit og Helse Vest-IKT har begynt å teste tjenesten 15.6 Felles Hjelpenummer Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av: C2 Når piloteringsplaner er etablert og godkjent Omfang og innhold er omforent. Det er nok tilgjengelige ressurser. Tjenesten er ferdig utviklet og ligger i produksjon. Prosjektet venter på at tjenesten skal bli testet eksternt FEST som grunnlag for elektronisk forskrivning Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av: Samordne varer i varefil til et reellt nivå. Løsningsbeskrivelse for import av hele preparater (lokale kjedevarer fra sykehusapotekene). Risiko til å utføre oppgaver av prosjektteam er nå redusert. EPJleverandørene er ikke klare til å ta i bruk FEST ved prosjektets ferdigstillelse og valgt meldingsformat. Utfordringen med å erstatte LMR med FEST er fortsatt stor, men det er utformet plan for når FEST overtar ansvaret for legemiddel-id er.

3 STRINSRUPPEN 10/02/12 VEDLE 3a STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 32.1 Talegjenkjenning nynorsk Avg.: Ress.: Frem.: Leveranse av ordbøker Testing av ordbøker Forsøksdrift jentatte brutte løfter fra Max Manus underleverandør Nuance om levering av nynorsk ordbok har forsinket prosjektet med opptil 3 mnd. Det er nå ikke sikkert at prosjektet kan bli ferdig før sommeren -12. Eks.av.: 37 Rammeavtale på datasystem MTU/BHM 41 Arketyper og terminologibinding 45 Foranalyse for logganalyse Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Avg: Ress.: Frem.: Eks. Avg.: av: Ress.: Frem.: Eks.av.: R R Styringsgruppemøte 20. januar 2012 Kravspek. på høring medisinsk tekniske sjefer før anbudsutlysning. Kravspek. på høring til sikkerhetsansvarlige ved landets sykehus. Anbudsutlysning i februar 2012? Milepæl 8 ( ) terminologibinding Milepæl 10 ( ) erfaringsbasert teknisk orientering ferdig M3 Del leveranser ihht plan/direktiv M4 Sluttrapport Når det gjelder ressurser og eksterne avhengigheter, venter vi på ressursperson fra Nasjonal IKT på arkitektur. Er i rute med kravspesifikasjonsarbeidet. Programkontoret orienterer: Det foregår en prosjektevaluering av tiltaket. P.t kan det meldes tilbake at det snarlig vil foreligge en justering av omfang/scope og mål, samt en forskyvning av tidspunkt for ferdigstillelse. Alle planlagte arketyper er nå laget ferdig (milepæl 6/7). Terminologibinding (milepæl 8) vil være tema for møte 17 og 18 Januar med prosjektgruppen. Milepæl 8 fullføres Templater (milepæl 9) vil ikke bli utviklet i prosjektet, da vi ikke har mulighet til å gå inn på hver enkelt brukskontekst i detalj). Prosjektet har ikke personellmessige ressurser med rett kompetanse og kapasitet til å utføre som planlagt i arbeidsgruppe 2. Manglende arbeidskapasitet har sakket prosjektet slik at sluttdato er under sterkt press. Det kommer endringsmelding iflg besl. i tiltakets styringsgruppe

4 STRINSRUPPEN 10/02/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 5.12 ELIN-h PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Stavanger kommune Norsk Sykepleierforbund SATSINSOMRÅDE Satsingsområde 3 Samhandling PROSJEKTLEDER Sissel Skarsgaard STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD FORRIE NÅ Ressurser: Prosjektet har har nå fått arkitektressurser til gjennomføring av kartleggingsarbeid og løsningsforlag fra Vest og Midt. Usikkert om de samme ressursene vil ha kapasitet til å følge opp oppgaven i Nord og Sør Øst pt. RESSURSER R Fremdrift: Prosjektet har kommet i gang med arbeidet i fase 1. (ca 6 mnd forsinket) FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER R R Eksterne avhengigheter: Usikkerhet knyttet til arkitektressurser og kapasitet i forhold til Nord og Sør Øst. RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP Ingen milepæler ferdigstilt siden forrige rapportering. Utarbeide teknisk løsningsbeskrivelse for sykehussystemene. Risiko at det ikke er nok ressurser til å få gjennomført kartlegging for alle kombinasjoner av EPJ-løsningene. Øk.ressurser satt av til kartlegging av alle helsereg., men uavklart hvilken mulighet tildelte personellressurser har for å vurdere løsningene i Nord og Sør Øst. Har avtalt hyppige tlf-møter for å følge fremdrift. Nærmere detaljering av fremdriftsplaner må avvente arbeidet i fase 1 (og de erfaringer en gjør i fht omfanget). Det vil ha betydning for vurdering av muligheter vedr. N og SØ. Oppstartsmøte med løsningsarkitekter gjennomført og arbeidet har startet opp. Utarbeide kostnadsplan for fase 2 i ELIN-h og søknad om prosjektstøtte fase 2. Utarbeide intensjonsavtaler for leverandører og piloter om deltakelse i prosjektet.

5 STRINSRUPPEN 10/02/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 5.12 ELIN-h PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Stavanger kommune Norsk Sykepleierforbund SATSINSOMRÅDE Satsingsområde 3 Samhandling PROSJEKTLEDER Sissel Skarsgaard ANDRE KOMMENTARER Positiv utvikling i prosjektet: Løsningsarkitekter i gang med arbeidet. Elin-H har fått en plass i Samhandlingsprogrammet i Helse Vest. Det har vært møtet mellom løsningsarkitekt og systemforvalterne for fødesystemet Natus (fødesystemet). Systemforvalterne er stort sett jordmødre og de vil bidra i arbeidet med både spesifikasjon og prioritering for å få på plass Elin-H. Løsningsbeskrivelsene på sykehussiden avhenger bl.a. hvilke systemkombinasjoner som finnes i de ulike regioner. Det er fortsatt uavklart mht hvem som skal gjøre dette arbeidet i /for Helse Nord og Helse Sør Øst. Men prosjektet gjør regning med å få mer oversikt på dette i slutten av januar. Aktiviteter /neste milepæler er avhengig av resultatet fra arbeidet til løsningsarkitektene. Videre konkretisering av fremdriftsplaner for prosjektet vil utarbeides så snart det foreligger løsningsbeskrivelse for fødesystemene. Antar dette vil kunne skje i februar.

6 STRINSRUPPEN 10/02/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE 2. Struktur PROSJEKTLEDER Anders Stubban, Norsk Helsenett STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE FORRIE NÅ Avgrensning og innhold: Omfang og innhold er omforent. AVRENSIN O INNHOLD Ressurser: Det er nok tilgjengelige ressurser RESSURSER FREMDRIFT Fremdrift: Tjenesten er ferdig utviklet og ligger i produksjon Eksterne avhengigheter: Hemit og Helse Vest-IKT har begynt å teste tjenesten EKSTERNE AVHENIHETER RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP Det har ikke vært flere ferdigstilte milepæler i perioden C2 Når piloteringsplaner er etablert og godkjent Piloteringsorganisasjon (Hemit) har ikke ressurser til å lage integrasjon Norsk Helsenett utvikler en HL7 klient som konsumerer tjenesten D3 Når ny tjeneste for vask er i pilot

7 STRINSRUPPEN 10/02/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 15.6 Felles Hjelpenummer PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE 2. Struktur PROSJEKTLEDER Anders Stubban, Norsk Helsenett STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE FORRIE NÅ Avgrensning og innhold: Omfang og innhold er omforent. AVRENSIN O INNHOLD Ressurser: Det er nok tilgjengelige ressurser RESSURSER FREMDRIFT Fremdrift: Tjenesten er ferdig utviklet og ligger i produksjon Eksterne avhengigheter: Vi venter på at tjenesten skal bli testet eksternt. EKSTERNE AVHENIHETER RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP Det har ikke vært flere ferdigstilte milepæler i perioden C2 Når piloteringsplaner er etablert og godkjent Piloteringsorganisasjon (Hemit) har ikke ressurser til å lage integrasjon Norsk Helsenett utvikler en HL7 klient som konsumerer tjenesten

8 STRINSRUPPEN 10/02/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 29.2 : FEST som grunnlag for elektronisk forskrivning PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE 1. Innhold PROSJEKTLEDER Bjørg Heltberg, Sykehusapotekene STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD FORRIE NÅ Prosjektgruppen har tatt opp at flere av deltagerne sliter med tilstrekkelig tid til å utføre oppgaver og det er derfor valgt å endre status til rød, arbeidet er etter plan og i denne rapporten er status satt til gul igjen da risiko er redusert. RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER R R Eksterne avhengigheter dreier seg i hovedsak om at EPJ-leverandørene ikke er klare til å ta i bruk FEST ved prosjektets ferdigstillelse og valgt meldingsformat. Utfordringen med å erstatte LMR med FEST er fortsatt stor. Men det er på gang arbeid med å få til endring midlertidig og det er satt plan for når FEST overtar ansvaret for legemiddel-id er. RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Helse-Norge har ikke valgt et samkjørt meldingsformat gir utfordringer RISIKOREDUSERENDE REP Løsning for å få til en midlertidig håndtering av FEST mot Trondheim og Lørenskog Samarbeid med KITH og HL7-aktører for å sikre riktig meldingsformat. FEST tar tak for å få på plass en løsning. Ingen nye milepæler er ferdigstilt i tråd med plan. Kommende milepæler er under arbeid. Samordne varer i varefil til et reellt nivå. Løsningsbeskrivelse for import av hele preparater (lokale kjedevarer fra sykehusapotekene)

9 STRINSRUPPEN 10/02/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 29.2 : FEST som grunnlag for elektronisk forskrivning PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE 1. Innhold PROSJEKTLEDER Bjørg Heltberg, Sykehusapotekene ANDRE KOMMENTARER Arbeidet med forvaltnings- og distribusjonsmodell har startet. Settes opp som større tema i S i februar, møtet ble flyttet. Prosjektgruppen har fått tilført ressurs med it-arkitekturkompetanse

10 STRINSRUPPEN 10/02/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 32.1 Tiltak: Nynorsk TK PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Innhold PROSJEKTLEDER Aksel Telstad, Helse Førde STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD FORRIE NÅ jentatte brutte løfter fra Max Manus underleverandør Nuance om levering av nynorsk ordbok har forsinket prosjektet med opptil 3 mnd. Det er nå ikke sikkert at prosjektet kan bli ferdig før sommeren -12. RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Forskning levering av ordbok fra Nuance RISIKOREDUSERENDE REP jentatte purringer til Max Manus Frivillige til testing og drifting av system på plass. Leveranse av ordbøker Testing av ordbøker Forsøksdrift

11 STRINSRUPPEN 10/02/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 37. Rammeavtale på datasystem MTU/BHM PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Satsingsområde PROSJEKTLEDER Leiv Hellefossmo UNN STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD FORRIE NÅ Det arbeides med kravspesifikasjon, men det viser seg å være noen utfordringer som blant annet skal tas opp i styringsgruppen. Kravspesifikasjonen blir omfattende. RESSURSER Har involvert IKT gjennom en representant fra Helse Nord IKT. HINAS bidrar med innkjøpsstøtte FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Det arbeides godt i prosjektgruppen. Det er mulig at vi trenger ytterligere ekstern bistand. RISIKOREDUSERENDE REP Prosjektoppstart med første møte i prosjekt-/styringsgruppen. Prosjektgruppemøte Veiledende kunngjøring medio november Prosjektgruppemøte Dialogmøte med leverandører i forbindelse med veiledende kunngjøring. Styringsgruppemøte 20. januar Kravspek. på høring medisinsk tekniske sjefer før anbudsutlysning. Kravspek. på høring til sikkerhetsansvarlige ved landets sykehus. Anbudsutlysning i februar 2012?

12 STRINSRUPPEN 10/02/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK Tiltak 41 Arketyper og terminologibinding PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Struktur - Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet PROSJEKTLEDER Jostein Ven, Helsedirektoratet STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE FORRIE NÅ Alle planlagte arketyper er nå laget ferdig (milepæl 6/7). AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER Terminologibinding (milepæl 8) vil være tema for møte 17 og 18 Januar med prosjektgruppen. Milepæl 8 fullføres FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER Templater (milepæl 9) vil ikke bli utviklet i prosjektet, da vi ikke har mulighet til å gå inn på hver enkelt brukskontekst i detalj). RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP 6/7 Milepæl 8 ( ) terminologibinding Milepæl 10 ( ) erfaringsbasert teknisk orientering ferdig

13 STRINSRUPPEN 10/02/12 VEDLE 3a STATUSRAPPORT TILTAK 45. Foranalyse logganalyse PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE 2,3 PROSJEKTLEDER Anette Thiis-Evensen, Devoteam STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FORRIE NÅ R Prosjektet har ikke personellmessige ressurser med rett kompetanse og kapasitet til å utføre som planlagt i arbeidsgruppe 2. Manglende arbeidskapasitet har sakket prosjektet slik at sluttdato er under sterkt press. Det kommer endringsmelding iflg besl. i tiltakets styringsgruppe FREMDRIFT R EKSTERNE AVHENIHETER RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP M1 Etablert prosjekt M3 Del leveranser ihht plan/direktiv Vedlegg : Vedleggstatusrapport T45 Risikotiltak iht plan (vedl.) Oppurringer, involvering av tiltakets S og miljøer, styresak S Endringsmelding kommer uke 3. M2 Del-leveranser pr levert etter planen. M4 Sluttrapport

14 Vedlegg 04a Til: Styringsgruppen Nasjonal IKT Kopi Fra: Rolf Rolfsen/ Programkontoret Dato: Saksnr: 04/ Videreutvikling av arkitektur (tiltak 42) Bakgrunn og situasjon Nasjonal IKTs tiltak 42, Videreutvikling av arkitektur, ble vedtatt igangsatt i møte i Styringsgruppen Styringsgruppen bevilget da en ramme på inntil kr. 1,85 mnok til tiltaket og ba Programkontoret engasjere prosjektleder. Etter å ha forsøkt å rekruttere en intern prosjektleder fra RHF-/HF-strukturen ble det sendt ut konkurransegrunnlag til eksterne rammeavtalepartnere i februar Valgt prosjektleder ble Rolf Kenneth Rolfsen (Devoteam davinci). Prosjektet startet opp i slutten av mars 2011, og leverte sin sluttrapport i desember Tiltaket ble igangsatt med bakgrunn i et identifisert behov for å gjennomføre et prosjekt for å utvide dagens prosess- og tjenestemodell til også å omfatte utdanning av helsepersonell, opplæring av pasienter og pårørende samt forsknings- og utviklingsprosesser. Prosjektets hovedmål var å konstruere og validere en prosess- og tjenestemodell som inkluderer forskning og utvikling, opplæring av helsepersonell, opplæring av pasienter og pårørende. Prosjektet skulle også vurdere med bakgrunn i utarbeidede modeller hva disse betyr for den eksisterende arkitekturen på de øvrige områdene som arkitekturen dekker. Kartleggingen og valideringen av tjeneste- og prosessbeskrivelser ble gjennomført i et tett samarbeid mellom domene- og modelleringsekspertene baserende på agile prosjektledelsesmetodikk. For å kunne dekke de til dels store forskjellene i hvordan prosessene utføres i de enkelte helseforetakene og regionene, ble over 60 domeneekspertene involvert i arbeidsseminarer (workshops) og intervjuer. Modellbeskrivelsene inneholder nåsituasjonen av spesialisthelsetjenestens tjenester og prosesser og er basert på domeneekspertenes innsikter, lover og regelverk, helsewiki og andre relevante kilder. Kartleggingen og modelleringen av tjenester og prosesser ble i hovedsak gjennomført i arbeidsseminarer og intervjuer ute i regionene - HSØ og HMN i juni og HN og HV i august. Etter de regionale kartleggingsaktivitetene brukte prosjektet to måneder på å konsolidere, videre detaljere og validere beskrivelsene, igjen i en tett og åpen dialog sammen med domeneekspertene. Områdene er presentert i modelldiagrammer som på øverste tjeneste- og prosessnivå er organisert ut i fra hva som kjennetegner det enkelte området: Forskning er organisert ut i fra hva forskning er og hva som tilbys av støtteaktiviteter og forskningsmateriale for å drive forskning i spesialisthelsetjenesten. Forskningsarbeidet er organisert som et forskningsprosjekt Utdanning av helsepersonell er organisert etter hvem som er brukere av de tjenestene spesialisthelsetjenestene tilbyr og typer av utdanning (grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning) Opplæring av pasienter og pårørende er organisert ut i fra at det er klinisk fagområde i helseforetaket som har ansvaret for å tilby pasient- og pårørendeopplæring. Lærings- og mestringssenteret (LMS) i helseforetaket er et organisatorisk virkemiddel for å få fokus på og understøtte oppgaven ved helseforetaket. Tjenestekatalogen er basert på disse områdebeskrivelsene. 1

15 Vedlegg 04a På nivå 2 er delprosesser og deltjenester detaljert nærmere. Nivå 3 består av mer detaljerte prosessmodeller (med bruk av modelleringsspråket BPMN 2.0). Nivå 1 og 2 er beskrevet i et språk med utgangspunkt i TOAF sin metamodell for virksomhetsarkitektur. Modellene av tjenester og prosesser er hovedleveransen fra prosjektet. I tillegg har prosjektet vurdert prosjektleveransens mulige konsekvenser for den eksisterende arkitekturen og det videre arkitekturarbeidet til Nasjonal IKT. Prosjektet hadde ikke mandat og var ikke rigget for å analysere og anbefale mulige løsningstiltak i form av teknologi- og organisasjonsendringer for en mer enhetlig og kostnadseffektiv IKT-utvikling i spesialisthelsetjenesten. I prosessen å kartlegge nåsituasjonen mht. tjenester og prosesser, har prosjektet kommet over ønsker, behov og muligheter som deltakerne fra fagområdene har vært opptatt av. Disse har prosjektet samlet og de blir presentert som muligheter i sluttrapporten. Problemstilling Dagens forvaltning av spesialisthelsetjenestens fellesarkitektur er basert på modeller tegnet i MS Visio og tekstlige beskrivelser på HelseWiki. Det er viktig at beskrivelsen av virksomheten og arkitekturstrategien er tilgjengelig for alle interessenter. I forhold til virksomhetsarkitekturen er det spesielt viktig at beskrivelsene er forståelig og tilgjengelig for fagområdene. Det er fagområdene som har kunnskap om sine tjenester og prosesser, og de bør ha et aktivt eierskap til virksomhetsarkitekturen på deres respektive områder. Tilgjengelighet til arkitekturbeskrivelsen er viktig, men ikke nok for en god forankring og organisering av arkitekturarbeidet. Utfordringene knyttet til mangelfull forankring og forvaltningskapabilitet av virksomhetsarkitekturen henger sammen. Mangelen av et egnet modelleringsverktøy gjør at forvaltningen og videreutviklingen av virksomhetsarkitekturen er kostnadskrevende. Anvendelse av arkitekturen i betydning å detaljere virksomhetsarkitekturen og lage nye koblinger mellom fagområder, arkitekturlag og mellom nåsituasjon, fremtidig situasjon, gapanalyser og tiltak, er krevende uten et egnet verktøy. Det fører ofte til at virksomhetsarkitekturen ikke blir oppdatert og anvendt. Det er viktig å påpeke at det å inneføre et verktøy kun er et hjelpemiddel for å muliggjøre en effektiv forvaltning og analyse av relevante elementer og relasjoner. Langt viktigere enn selve verktøyet er organisasjonens anvendelse og praktisk erfaring med virksomhetsarkitektur. Virksomhetsarkitektur er en strategisk kapabilitet og den bør derfor anvendes i virksomhetens strategiske prosesser. Når virksomhetsarkitekturen blir overlatt til en engere krets av arkitekter, på siden av de øvrige virksomhetsstrategiske prosessene, kan arkitekturen vanskelig være et strategisk hjelpemiddel for en enhetlig, samvirkende og kostnadseffektiv IKT-utvikling. Virksomhetsarkitektur støtter virksomheter i å beskrive og utarbeide deres IKT-funksjon i forhold til virksomhetens mål og organisasjon. En virksomhetsarkitektur er en modell som knytter sammen mål, strategier, prosesser og IKT-ressurser. Virksomhetsarkitektur har til hensikt å binde sammen virksomhetens behov med teknologiens muligheter og begrensninger. Det må derfor være virksomhetens fagområder som sitter med eierskapet til beskrivelsene av dagens og ønsket fremtidig praksis. En generell utfordring med en arkitekturbeskrivelse, er at den er blåkopi av et gitt system eller virksomhet ved en gitt tid. Dette setter store krav til forvaltningen av beskrivelsen. Forslag til løsning/ videre arbeid Forankring Arbeidet med virksomhetsarkitekturen må forankres i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at fagledelsen innenfor områdene pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende har kunnskap om og gjerne et aktivt eierskap til virksomhetsarkitekturen på deres respektive områder.ved å ha en helhetlig tilnærming til endring og det å se tjenester og prosesser på tvers av sykehusoppgavene når nye løsninger anskaffes og utvikles, reduseres risikoen for at løsningene feiler i møte med virkeligheten eller at potensialet for løsningene ikke er utnyttet. Dette fungerer i teorien, men i praksis ute i helseforetakene møter en utfordringene med å dekke umiddelbare behov og distribuert styring og budsjettering (siloer). For Nasjonal IKT som prosjekteier er disse utfordringene mindre 2

16 Vedlegg 04a relevante, men for all utvikling lokalt og regionalt er det viktig at Nasjonal IKT gjør jobben å forankre ideen om og retningslinjer for en felles arkitektur bredt. Det bør etableres et virksomhetsarkitekturteam bestående av interne ressurser fra regionene. Teamet bør samle praktisk erfaring med både verktøy og TOAF ved å standardisere, forene og videreutvikle virksomhetsarkitekturen og tilpasse TOAF sin utviklingsmetode til spesialisthelsetjenesten og Nasjonal IKT sin arkitekturpraksis. Velge verktøy Det er ikke viktig hvilket verktøy som velges for å samle innholdet, men det er viktig at verktøyet tilfredsstiller interessentenes behov. Som et minimum må verktøyet kunne håndtere sammenhenger mellom elementene på tvers av diagrammer, innholdet må kunne fremstilles på en forståelig og ryddig måte og verktøyet må kunne publisere innholdet både som dokument og web side. Ved bruk av f.eks. en tilpasset metamodell, dokumentmaler, modellmaler, prosesstøtte og tilgangsstyring, vil verktøyet være et godt hjelpemiddel for å implementere og anvende arkitekturprinsipper, standarder, målarkitekturer osv. for alle områdene innen arkitektur. Det må legges teknologisk til rette for at Nasjonal IKT og helseforetakene kan dele på arkitekturbeskrivelser. Dette krever både semantisk samvirke gjennom bruk av felles metamodell for arkitekturbeskrivelsene (slik som TOAF, BPMN 2.0, HL7) og teknologisk samvirke som f.eks. XMI. Spesialisthelsetjenesten trenger ikke å standardisere på modelleringsverktøy for å utveksle modeller. For at arkitekter i spesialisthelsetjenesten skal kunne dele modellbeskrivelser, er det viktig å sette krav til modelleringsverktøyene om at de skal kunne håndtere import og eksport av XMI (XML Metadata Interchange) og eventuelt andre standarder for modell- og notasjonsutveksling. Forene modellene Det anbefales å forene modellene som ble utviklet i tiltak 12 og i tiltak 42 for å kunne skaffe et enhetlig bilde over helheten av spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur, for så å videreutvikle den i henhold til TOAF fase C-H. Det var enighet i PEF om at prosjektet hadde gjort et godt og omfattende arbeid. Det hersket derimot noe usikkerhet om arkitekturbegrepet er forståelig for klinikerne i virksomheten. Det ble blant annet stilt spørsmål vedrørende hvem interessentene for resultatet av tiltaket er. Fagforum Arkitektur foreslo at man burde igangsette et tiltak for å kartlegge hvem interessentene er og gjøre resultatet fra tiltak 42 forståelig for dem. Videre ble det påpekt ønske om at fagområdene i spesialisthelsetjenesten og IKT området har et felles stammespråk. En felles virksomhetsarkitektur kan være et middel for å oppnå dette. I så fall er et viktig suksesskriterium at de enkelte fagområdene tar et aktivt eierskap i beskrivelsen av nåsituasjon og en ønsket fremtidig situasjon. Det vil si tiltaket - opplæring og etablering av en eierstruktur. I det tiltaket bør fagområdene og IKT komme til en forståelse og enighet om hvilken rolle virksomhetsarkitektur bør spille i den videre utviklingen av virksomheten. Dette gir videre føringer for hvordan Nasjonal IKT bør forvalte og videreutvikle fellesarkitekturen mht. forvaltningsorganisasjon, styringsprosesser og verktøy. Prosjektleder Rolf Rolfsen (Devoteam davinci) vil kort fremlegge prosjektets hovedresultater i S 10. februar For øvrige detaljer henvises det til tiltakets sluttrapport (vedlegg b). Forslag til vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT tar resultater og hovedfunn fra prosjektet til etterretning. Styringsgruppen Nasjonal IKT godkjenner sluttleveransene fra prosjektet. Styringsgruppen Nasjonal IKT setter i gang opplæringstiltak og etablering av en eierstruktur for å forankre arkitekturarbeidet i spesialisthelsetjenestens fagområder. Som en konsekvens av dette arbeidet, vil Nasjonal IKT etablere en sentral forvaltningsorganisasjon og velge et egnet modelleringsverktøy for å forvalte, forene og videreutvikle felles arkitektur for spesialisthelsetjenesten. 3

17 Vedlegg 05a Til: Styringsgruppen Nasjonal IKT Fra: Prosjektet/ Programkontoret Dato: Saksnr: 05/ Termer og symboler i brukergrensesnitt i kurvesystemer (tiltak 39)- Høringssvar Bakgrunn I 2008/2009 ble prosjektet tiltak 27 1 gjennomført i regi av Nasjonal IKT og med KITH som prosjektleder. På bakgrunn av flere forslag fra arbeidsgruppen vedtok Prosjekteierforum blant annet å igangsette tiltak 39 der målet var å utvikle og forankre en standard for termer og symbolspråk for anvendelse i brukergrensesnitt på behandlingsrettede IT-systemer. Symboler og tilhørende termer skal via et åpent bibliotek være fritt tilgjengelig for helse-it leverandører som skal utvikle og /eller tilpasse grensesnitt til kurveapplikasjoner, kliniske arbeidsflater med mer som skal benyttes i norske sykehus. De regionale helseforetakene har startet prosesser for å erstatte de papirbaserte kurvesystemene i pasientjournalen med elektroniske systemer. Pasientjournalen i sykehus har to bærebjelker 1. Den tekstbaserte journalen; helsepersonellets fortløpende nedtegnelser om helsehjelpen som er gitt til pasienten. 2. Pasientens kurve, et system for registrering og visualisering av sentrale fysiologiske parametre, pasientens legemiddelplan og andre variabler som helsepersonell må ha enkel tilgang til, og overblikk over. Prosjektgruppen leverte en rapport Nasjonal IKTs tiltak 39 4.oktober Det ble besluttet på Nasjonal IKTs styringsgruppemøte at KITH skulle gjennomføre en høring på termer og symboler som inngår i rapporten v1.0. Situasjon Høring ble gjennomført i perioden 4.oktober november Det ble sendt spesiell invitasjon til noen aktører (se vedlegg A- liste over høringsinstanser). Høringen var åpen for alle interesserte. Informasjon om høringen med høringsbrev var tilgjengelig på KITH sin nettside Til høringen ble det laget et eget dokument (se vedlegg B- Sammendrag av anbefalinger fra tiltak 39). Det er disse anbefalingene som høringsinstansene skulle ta stilling til. Det ble vist til supplerende informasjon i rapporten fra tiltak 39. Videre ble det utarbeidet noen spørsmål mht. anbefalinger for symbolbruk og termer som KITH spesielt ønsket tilbakemelding på. Disse er å finne i vedlegg c- spørsmål til symboler og termer i høringsrapporten. Det kom inn totalt 10 svar på høringen Problemstilling En oppsummering av innkomne kommentarer er tematisk delt inn i enerelle kommentarer, Kliniske variabler, termer, legemiddelforordning/administrering og forordning av utstyr. Alle kommentarene er samlet i høringsrapportens vedlegg D- Svar på høring. enerelle kommentarer Det er kommet mange positive tilbakemeldinger på arbeidet. Området ansees som viktig, og at det er gjort et bra grunnlagsarbeid. Ut fra kommentarene er dette et område det må jobbes videre med. 1 Definisjonskatalog for kliniske variabler i behandlingsrettede helseinformasjonssystemer 1

18 Vedlegg 05a Det påpekes blant annet at standardisering er viktig på grunn av at symboler og termer bør være gjenkjennbare på tvers av foretaks-/region-grenser og fra system til system. Det hindrer unødig ressursbruk ved hver implementering av kurvesystemer, og man legger til rette for kunnskapsdeling. Samtidig påpekes det at det kan være utfordringer for de som allerede har tatt i bruk kurvesystem. Kliniske variabler De foreslåtte symboler er kjent for høringsinstansene og/eller kan relateres til symboler som allerede er i bruk. Fra Helse Bergen kommenteres at de er uenig i anbefalingen (horisontal trukket linje) for presentasjon av flere måleverdier for blodtrykk. Prosjektet anbefaler at fargebruken på symbolene begrenses, det skal primært benyttes sort farge. Et unntak er puls der det skal benyttes rød farge på symbolet. De spesifikke symboler er forbeholdt det bestemte utvalget av kliniske variabler når de benyttes i kurveløsninger. Disse symboler kan ikke benyttes for andre kliniske variabler i samme kurveløsning. Termer Det er flere forslag til endringer under Termer. Blant annet: Bruk av både engelske og norsk terminologi kan være uheldig og forvirrende, selv om det benyttes i dagligtale. Det etterlyses enhetlig termbruk for blodtrykk. Det er kommentar på at terminologi i forbindelse med Legemiddelforordning/Administrering bør være i samsvar med forskrifter 2. Legemiddelforordning/Administrering Det påpekes at det er mange situasjoner som ikke løses ved de anbefalte symbolene. Flere har forslag om økt symbolbruk, samtidig som det også påpekes at bruk av symboler bør begrenses. Det er usikkert om anbefalt informasjonssymbol i er tilstrekkelig og dekkende for alle situasjoner med behov for å angi at det foreligger tilleggsinformasjon. Forordning av utstyr Noen kommenterer at valgte symbol virker forståelig, andre sier at symbolene er mindre kjent. Konklusjon Alle som har kommentert er enig om at termer og symboler er et viktig standardiseringsområde for helsesektoren. Det synes å være enighet i at de anbefalte symboler for kliniske variabler er allment kjent og akseptert. Det er grunnlag for å si at disse symbolene anbefales som standard for kliniske kurveapplikasjoner. Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrering synes å imøtekomme et behov for standardisert symboler i forbindelse med legemiddelhåndtering. Behovet for symboler synes å være større enn de som er anbefalt. Men det er ikke konsensus om hvilke symboler som bør være en standard. Det anbefales et videre arbeid innen dette området. Det anbefales også et videre arbeid for de anbefalte symboler for forordning av utstyr. Behovet er til stede, men anbefalingene er for lite bearbeidet til at det kan foreslås som standard symboler. Det er et behov for oppfølging og videre arbeid med termene. Det bør sees mer på forslag om nye termer som er fremkommet i høringen. Forslag til løsning Nasjonal IKT som prosjekteier bør beslutte: 2 FOR nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp 2

19 Vedlegg 05a Hvorvidt de anbefalte symboler for kliniske variabler (puls, temp, blodtrykk (ref. figur 7, s. 19 i sluttrapport)) skal anbefales som standard for kliniske kurveapplikasjoner i spesialisthelsetjenesten. Som nevnt synes disse å være allment kjent og akseptert. Det må avklares om og hvordan symbolene skal publiseres/tilgjengeliggjøres, utover i rapportformatet. Hvilken prosess som bør initieres for å arbeide videre med de områder hvor det ikke synes å være tilstrekkelig konsensus i sektoren, eller hvor man ikke har kommet langt nok i arbeidet. Sett fra prosjektleders ståsted kan det være hensiktsmessig å skille ut et eget arbeid som kun konsentrerer seg om standardisering av symboler og symbolbruk. Arbeidet med symbolene har vist seg å være vesensforskjellig fra arbeidet med termene. Forslag til vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT vedtar at for et utvalg av kliniske variabler i kurveløsninger for EPJ systemer skal det benyttes et felles sett av symboler (ref figur 7). Avdeling Standardisering, Helsedirektoratet (tidligere KITH AS) bes publisere og vedlikeholde dette settet Styringsgruppen Nasjonal IKT ber Klinisk IKT Fagforum (og evt deltakere fra tiltak 39) utarbeide et prosjektdirektiv med utgangspunkt i allerede anbefalte symboler, for å etablere et avgrenset sett av symboler for legemiddelhåndtering (ref figur 8) og for synliggjøring av medisinsk utstyr som benyttes i behandling av pasienten (ref figur 9). Videre skal prosjektet få på plass en definisjonskatalog for termer for medisinsk utstyr og kliniske variabler som kan implementeres i EPJ - systemene 3

20 Vedlegg 07 Til: Styringsgruppen Nasjonal IKT Kopi Fra: Programkontoret Nasjonal IKT Dato: Saksnr: 07/ Status Medikasjonstjeneste (tiltak 24.4) Bakgrunn Medikasjonstjenesten (MT) er spesialisthelsetjenestens løsning for en enhetlig måte å utveksle medikasjonsinformasjon. Med bakgrunn i manglende deltakere til prosjektgruppen og kjernegruppen ble RHF- ene i S møtet oppfordret til å jobbe med ressursmatrisen. Følgende ble vedtatt: Styringsgruppen i Nasjonal IKT ber RHF- ene melde inn ressurser til prosjektet i tråd med det skisserte behovet. Styringsgruppen i Nasjonal IKT vedtar en ny utlysning, men denne gangen kun prosjektleder. Styringsgruppen i Nasjonal IKT ber Programkontoret igangsette et søk etter kandidater for frikjøp eller engasjement til kjernegruppen. Etter møtet publiserte Programkontoret stilling som prosjektleder for tiltaket på hjemmesiden til Nasjonal IKT ( Situasjonen i dag er at Programkontoret har ikke mottatt innspill fra regionene på prosjektleder og kun få innspill på medlemmer i prosjektgruppen. Ressursutfordringen ble behandlet i PEF møtet , hvor følgende ble vedtatt: Ny behandling av saken vil bli lagt til PEF møtet Bakgrunnen for vedtaket er at få regioner har på nåværende tidspunkt foretatt en prosjektmobilisering av det regionale prosjektet. Regionene ønsker at regionale prosjektdeltakere også innehar en nasjonal rolle. Basert på dette forelå det konsensus om ny behandling av saken på høsten På det tidspunktet har alle regionene mest sannsynlig foretatt en regional prosjektmobilisering og har en klarere formening om hvem som bør sitte i de nasjonale gruppene. Vedrørende samarbeid om kravspesifikasjoner før de nasjonale gruppene er sammensatt, oppfordret PEF prosjektlederne i de ulike regionene til å snakke sammen. Situasjon og problemstilling Status på prosjektmobilisering: Følgende er meldt inn for styringsgruppen: Helse Vest Helse Sør-Øst Helse Midt Helse Nord Erik M. Hansen Terje Wistner unn Fredriksen Mangler Følgende er meldt inn for prosjektgruppen: Virksomhetsarkitekt HV: Jan Helge Norekval (10%) Teknisk ressurs / junior Mangler arkitekt Lege Mangler Sykepleier HV: Malene Torsvik (10%) Farmasøyt Mangler Integrasjoner / teknisk Mangler Sikkerhet Mangler 1. Kjernegruppe 1

21 Vedlegg 07 Prosjektleder Adm. ressurs Teknisk ressurs Mangler Mangler Mangler Ingen ressurser ifm kjernegruppen i prosjektet er meldt inn fra RHFene. Forslag til vedtak Styringsgruppen i Nasjonal IKT vedtar at ny behandling av prosjektmobiliseringen av tiltak Medikasjonstjen blir lagt til PEF møtet

22 Vedlegg 08a Til: Styringsgruppen for Nasjonal IKT Kopi Fra: Erik M. Hansen Dato: Saksnr: 08/ Teknologisk rammeverk for kvalitetsregister Bakgrunn og situasjon Viser til tidligere saker om teknologisk rammeverk for kvalitetsregistre generelt og spesielt orienteringer om utviklingen av MRS ved HEMIT. Viser og til drøfting av saken i prosjekteierforum , jfr. følgende hentet fra utkast til referat; 13 Ulike tekniske løsninger for kvalitetsregistre Vedtak Basert på drøftingene i Prosjekteierforum, vil det utarbeides et saksunderlag for videre drøftning og behandling i Styringsgruppen for Nasjonal IKT. Hovedtilbakemeldingen fra PEF er det bør utarbeides et klart langsiktig målbilde, hvor kvalitetsregistrene kobles tettere mot EPJ- systemet. Det samlede teknologiske rammeverket kan illustreres som vist i figuren nedenfor (hentet fra HEMIT beskrivelse av MRS); HEMIT utfører dette oppdraget som en leveranse til det nasjonale arbeidet med kvalitetsregistre. Den interregionale styringsgruppen, som er oppdragsgiver for Helse Midt-Norge og HEMIT, har hatt en rekke diskusjoner om teknologisk rammeverk, herunder om det skal satses på MRS som det eneste teknologiske rammeverket i 1

23 Vedlegg 08a Norge, eller om en skal legge til rette for flere (ikke mange) rammeverk som utvikles i parallell. Argumentene for flere rammeverk er økt kapasitet til utvikling, konkurranse mellom ulike utviklingsmiljø, mulighet for å kunne velge rammeverk som også benyttes i andre land (her er det særlig pekt på Sverige). Helse Vest IKT har i annet halvår 2011 laget et kort notat som forsøker å sammenligne ulike teknologiske rammeverk som i dag benyttes for kvalitetsregistre. Sammenligningen er ikke fullstendig. Den er her primært lagt frem for å vise noe faktiske forhold knyttet til de ulike alternativene. Notatet er således ment til informasjon mer enn som grunnlag for noen konklusjoner. Problemstilling Den inter-regionale styringsgruppen for kvalitetsregister sitter per dags dato med flere problemstillinger som er av strategisk og teknologisk karakter. De valg som gjøres vil ha konsekvenser for det videre arbeidet på området. Disse konsekvensene handler om ett versus flere driftsmiljøer for hver teknologisk plattform, en versus flere løsninger for integrasjon med EPJ, forventninger om eller krav til integrasjoner mellom ulike løsninger, forventninger om eller krav til å kunne konvertere mellom ulike løsninger, etc. Fra diskusjonene i styringsgruppen synes det å være en oppfatning om at det er mulig å legge til grunn et felles rammeverk og en felles standard for slike teknologiske plattformer. Dette er dog et springende punkt; kan standardisering anvendes for å redusere ulikheter mellom ulike implementasjoner/løsninger? Temaet reiser en rekke kjente problemstillinger som krever drøfting; kan samordning gjennomføres uten at det skapes monopol, kan konkurranse brukes uten at det oppstår parallelle utviklingsprosjekter for samme formål, kan standardisering viske ut ulikheter, kan parallelle prosjekter gi økt kapasitet, kan konkurranse gi samordning, etc. Ut fra Nasjonal IKTs oppdrag, bør Nasjonal IKT ha innspill og anbefalinger til de strategiske og teknologiske spørsmålene som knytter seg til denne problemstillingen. Erfaringer fra Sverige Tilsvarende problemstillinger har over tid vært drøftet i Sverige. Følgende er hentet fra rapporten; Kostnaderna för de Natio-nella kvalitetsregistren samt stödstrukturerna, Ulf-Johan Olson, Utvecklingspartner i Stockholm AB Stockholm, september Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra regjeringen og Svenske Kommuners Landsforbund (SKL). En registerplattform är ett IT-stöd som tillåter att ett nytt kvalitetsregister kan anslutas utan en omfattande systemutveckling, d v s att registerplattformen i sig innehåller en stor del av den funktionalitet som varje register behöver tillåter att olika tjänster kan tillföras plattformen och utnyttjas av de anslutna registren utan en omfattande systemutveckling för varje enskilt register De många enskilda IT-lösningarna och mångfalden av registerplattformar innebär betydande svårigheter och även stora kostnader när kraven på kommunikation med patientjournalen (som också karaktäriseras av mångfald) och de legala kraven ökar. Dette punktet er særlig viktig også i Norge. Det er en særskilt utfordring å etablere en effektiv to-veis integrasjon mellom EPJ og teknologiske plattformer for 2

24 Vedlegg 08a kvalitetsregister. I tillegg er de nasjonale kvalitetsregistrene underlagt en rekke krav fra norske lover, forskrifter og ikke minst Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Integrasjon med EPJ og tilpassning til lover og forskrifter må prioriteres høyt. Spørsmålet er da; hvordan løser vi dette best mulig, ved å spre aktiviteter og kompetanse eller ved i større grad å samle aktiviteter og kompetanse? De bör bygga på ett fåtal generella IT-stöd för att hålla nere utvecklingskostnaderna och för att undvika stora kostnader när anpassning ska ske till de nya krav som ställs på och kan komma att ställas på Nationella Kvalitetsregister. I syfte att leva upp till kommande krav och att öka funktionaliteten samt att hålla nere utvecklingskostnaderna finns tre grundläggande komponenter: Överför kvalitetsregister som byggts som enskilda lösningar till etablerade registerplattformar Minska antalet registerplattformar Slå ihop närbesläktade register till det som i denna rapport kallas för klusterregister. Även detta bör ske på en etablerad plattform. Faktisk situasjon versus ønsket situasjon Den faktiske situasjon i Norge har mange likhetstrekk med situasjonen i Sverige. Dersom ønsket situasjon (målbildet) skal nås, krever dette at en langsiktig strategi fastholdes, også i de situasjoner der avvik fra strategien kan gi raskere resultat på kort sikt. Dette er krevende. Felles målbilde versus problemer med leveranser, kvalitet, kapasitet ved prosjektgjennomføring Det langsiktige arbeidet i Norge er dessverre preget av problemer med leveranser, problemer med kvalitet, utfordringer med kapasitet, etc. Dette har ført til at arbeidet med utvikling av en felles teknologiske plattform er kommet vesentlig kortere enn forventet. Disse taktiske problemstillingene må løses uten at det strategiske målbildet endres. Dette er også krevende. Forslag til løsning/vedtak Prosjekteierforum inviteres til å drøfte følgende problemstillinger; 1. Nasjonal IKT bør gi innspill/anbefalinger knyttet til de strategiske og teknologiske spørsmål i arbeidet med å realisere ønsket målbilde for en felles teknologisk plattform for kvalitetsregistre. 2. Det bør klargjøres hvilke taktiske beslutninger som kan gjøres innenfor en strategisk plan som skal lede til målbildet. For eksempel bør det, for å unngå stillstand i arbeidet, legges til rette for at et fåtall teknologiske plattformer utvikles i parallell, men dette arbeidet bør følges opp for å avdekke rett tidspunkt for ytterligere konsolidering. 3. De prosjektmessige og leveransemessige problemstillingene knyttet til gjennomføring av avtalte prosjekter når det gjelder utvikling av et felles teknologisk rammeverk må følges opp også med hensyn til de IKT-messige kravene. 3

25 Vedlegg 09a Til: Styringsgruppen Nasjonal IKT Fra: Programkontoret Nasjonal IKT Dato: Saksnr: 09/ Meldeordning for 3.3-meldinger Bakgrunn og situasjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å etablere en meldeordning for 3.3-meldinger fra det norske helsevesen (Meldinger om uønskede hendelser som har medført eller kunne medført betydelig personskade). Se vedlagt faktaark for mer bakgrunnsdetaljer. Dette er en funksjon som til nå har ligget hos Helsetilsynet, men gjennom en lovendring fra juni 2011 er denne funksjonen nå tillagt Kunnskapssenteret. Kunnskapssenteret er derfor bl.a. i gang med å forberede etablering av en elektronisk løsning for å dekke formålet. Saken ble først behandlet i PEF møtet hvor PEF oppfordret Kunnskapssenteret til å kalle inn til en workshop inkl. leverandører, hvor resultater, framdriftsplan, mål, roller og veien videre kunne bli diskutert. Workshopen (WS) ble tilslutt avholdt Saken ble videre behandlet S- møtet Basert på innspill i S- møtet ble det vedtatt å sende et brev til Kunnskapssenteret som skisserte et forslag til en prosess hvor problemstillingene knyttet til lkt håndteres, dette for å sikre raskest mulig utbredelse av en løsning. Brevet (vedlagt) ble sendt elektronisk til Jan Erik Augestad (IKT- direktør), Anne Karin Lindahl (prosjektleder) og Marie Bruvik (prosjektkoordinator). Siste behandling av saken var på PEF-møtet hvor det ble besluttet å sende et nytt brev. I brevet ber Nasjonal IKT om tilbakemelding på tidligere sendte brev, samt referat fra avholdt WS. Den ble referat fra WS oversendt Programkontoret, det ble spesifisert at S sitt brev ville bli besvart i egen epost. Kunnskapssenteret informert også om at ny kravspesifikasjon ville ble utsendt til deltakerne i WS i løpet av dagen. Problemstilling Da saken ble behandlet S- møtet , ble det uttrykt sterk bekymring knyttet til muligheten for å få plass en god teknisk løsning for en nasjonal meldeordning innen Det ble spesielt kommentert at ikke var et realistisk tidspunkt. Basert på tilbakemelding fra deltaker på WS har Kunnskapssenteret erkjent at det ikke er realistisk å få ferdig en meldingsløsning til Kunnskapssenteret ønsker i mellomtiden å utvikle en registreringsløsning på Web, noe som ikke vekker spesiell begeistring hos de som må registrere, da det betyr en kraftig økning i arbeidsmengde i forhold til dagens praksis. Forslaget fra S vedr. prosess (ref. brev sendt ) for å sikre raskest mulig utbredelse av en løsning, ble ikke konkret ble behandlet i WS. Noen av hovedpunktene som ble belyst i WS var: Interne rutiner: Det ble foreslått at Kunnskapssenteret bør så snart som mulig søke å beskrive sine egne rutiner og tidsfrister for behandling av enkeltmeldinger (helt frem til de legges inn i meldingsdatabasen og kan analyseres samlet). Personvernproblematikken: Det ble foreslått at Kunnskapssenteret tar initiativ til samarbeid med noen Helseforetak for å få kartlagt lovgrunnlaget for Helseforetakenes rett til å sende informasjon. Standadisering: Det ble foreslått at Kunnskapssenteret setter ned en gruppe bestående av representanter fra HF og RHF som sammen utarbeider et felles forslag til hvordan man organiserer arbeidet i de meldepliktige enhetene for å opprettholde 24-timers fristen. 1

26 Vedlegg 09a Videre rettet deltakerne i WS bekymring knyttet til meldingsskjemaet mange fritekster. Det var også ønskelig med en begrepsavklaring og en mer konsistent begrepsbruk. Forslag til løsning Basert på referat har ikke Kunnskapssenteret kommet med en klar prosess for videre arbeid. Det er foreslått noen aksjonspunkt ihht interne rutiner, personvernproblematikken og standardisering, men ifølge referatet er det ikke skissert en plan for når dette skal skje. Styringsgruppen bes vurdere videre oppfølging av saken, herunder eventuelle innspill knyttet til fremdrift og innretning. Forslag til vedtak Til diskusjon 2

27 Vedlegg 10 Til: Styringsgruppen for Nasjonal IKT Kopi Fra: Helsedirektoratet v/roar Olsen Dato: Saksnr: 10/ Strategi og målbilde nasjonal Helseportal Bakgrunn og situasjon Som ett av flere virkemidler for å styrke pasientrollen samt å øke kvalitet og effektivitet, stilles det krav til flere og bedre nettbaserte tjenester innen helsesektoren. Teknologirådets rapport, samhandlingsreformen, press fra brukerorganisasjoner, helse- og omsorgsplanen, statsbudsjettet, Regjeringens plan om digitalt førstevalg, forslag til ny fastlegeforskrift og kritiske reportasjer i media er eksempler som beskriver de økte kravene. Helsedirektoratet fikk i oppdrag fra HOD å etablere Helseportalen til 15. juni 2011 og ga samtidig en overordnet beskrivelse av et langsiktig målbilde for portalen. Helsedirektoratet ved avdeling helseportal har høsten 2011 gjennomført en strategiprosess for en utdyping av dette målbildet. Denne saken redegjør for resultatene av denne prosessen. Hovedrapporten ligger vedlagt. Følgende er involvert i prosessen: - Styringsgruppe for Helseportal: møter og Intern referansegruppe for Helsedir (inviterte deltagere fra alle divisjoner): 02.09, og Ekstern referansegruppe bruker-/pasientorganisasjoner: og Ekstern referansegruppe helsetjenesten: og Leverandørsamling: E-helsegruppen: Fagdirektørene RHF ene: Kommunikasjonsdirektørene RHF ene, portalredaktører HF ene: Utkast til strategiske valg og målbilde på høring i Helsedirektoratet: Presentasjon av utkast til strategiske valg og målbilde i LM Helsedirektoratet: Møter AKOM for å avklare oppgavedeling og samarbeide (inkludert deltagelse i ws) I tilegg er utkast til strategi og målbilde presentert ved HelsIt konferansen i Trondheim, Healthworld 2011 i Oslo (presentert av statsråden selv) og en rekke andre konferanser og fagseminarer. helsenorge.no har også en egen bloggside, åpen for innspill, der det kommer gode innlegg fra mange ulike aktører. Mål og strategiske valg HOD beskriver i brev av følgende langsiktige mål for helseportalen: Nasjonal helseportal (nettjeneste og telefontjeneste) skal være pasientens inngangsport til den norske offentlige helsetjenesten. Det langsiktige målbildet er at følgende elementer inkluderes: 1. enerell helseinformasjon (tjenestetilbudet i sektoren, rettigheter og støtteordninger, helsefaglig informasjon, fritt sykehusvalg m.m.) 2. Informasjon om egen helse journalopplysninger som for eksempel prøvesvar, epikriser, egen kjernejournal, mine resepter m.m.) 3. Kommunikasjon med helsepersonell/samhandling (timebestilling, fornying av resept, spørsmål og svar m.m.) I tilegg har vi internt beskrevet en ambisjon om at helsenorge.no på sikt skal være den foretrukne portalen innen helserelaterte tema i Norge. Dette vil måles etter utviklingen av antall brukere, og hvordan portalen brukes. Arbeidet retter seg mot befolkning (brukere), pasienter og pårørende. Dette er i seg selv en omfattende målgruppe, hvor det er stor varians i kunnskap og forutsetninger. Det vil være 1