Paul Auster Mann i mørket. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Paul Auster Mann i mørket. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen"

Asbjørg Gustavsen
8 år siden
Visninger:

2 Paul Auster Mann i mørket Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

3 Om forfatteren: Paul Auster er født i New Jersey i 1947 og bor nå i Brooklyn. Han debuterte i 1970, og bøkene hans er oversatt til 40 språk. De fleste av Austers romaner er oversatt til norsk. I tillegg til å være romanforfatter har Auster også utgitt dikt, essays, skrevet filmmanus og arbeidet som oversetter. Hans store gjennombrudd var New York-trilogien, som kom i 1987.

De fleste av Austers romaner er oversatt til norsk.

4 Om boken: 72 år gamle August Brill prøver å komme seg etter en bilulykke. Nå sitter han lammet i sin nyskilte datters hus i Vermont. Der bor også hans 23-årige datterdatter som er knust av sorg etter at ekskjæresten hennes er blitt drept. Den søvnløse Brill holder dødstankene på avstand ved kveld etter kveld å fortelle seg selv historier, der han blander sitt eget liv med langt mer dramatiske hendelser. Så også med fortellingen om mannen som våkner til en virkelighet der 11. september aldri har funnet sted, men der valgene i 2000 førte til borgerkrig. Denne mannen får snart vite at hans oppgave er å ta livet av personen som diktet ham inn i verden. Mann i mørket er en inderlig og sterk roman om hverdagslige gleder i en verden som kan prestere den mest bestialske volden.

Den søvnløse Brill holder dødstankene på avstand ved kveld etter kveld å fortelle seg selv historier, der han blander sitt eget liv med langt mer dramatiske hendelser.

5 Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til Originalens tittel: Man in the dark Copyright 2008 Paul Auster, First published by Henry Holt with the title Travels in the Scriptorium. Published by arrangement with Carol Mann Literary Agency, USA and Tönnheim Literary Agency, Sweeden Norsk utgave 2009, 2015 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2013 ISBN Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

6 Til David Grossman og hans kone Michal, hans sønn Jonathan og hans datter Ruthi, og til minne om Uri

7 Jeg er alene i mørket og snur verden rundt i hodet mens jeg kjemper meg gjennom et nytt anfall av søvnløshet, en ny hvit natt i den store amerikanske villmarken. Ovenpå ligger min datter og datterdatter og sover på hvert sitt rom, også de alene den syvogførti år gamle Miriam, mitt eneste barn, som har sovet alene de siste fem årene, og toogtyve år gamle Katya, Miriams eneste barn, som delte seng med en ung mann ved navn Titus Small, men Titus er død nå, og Katya sover alene med knust hjerte. Skarpt lys, deretter mørke. Sol som strømmer ned fra alle himmelhjørner, fulgt av svart natt, tause stjerner og vind som rasler i grenene. Slik er den daglige rutinen. Jeg har bodd i dette huset i mer enn et år nå, helt siden de skrev meg ut fra sykehuset. Miriam insisterte på at jeg skulle komme hit, og først var det bare oss to, samt en sykepleier på dagtid som så til meg mens Miriam var på jobb. Så, tre måneder senere, fikk Katya verden i hodet, og hun sluttet på filmskolen i New York og kom hit for å bo hos sin mor i Vermont. Foreldrene kalte ham opp etter Rembrandts sønn, den lille gutten på maleriene, barnet med det gylne håret og den røde hatten, den dagdrømmende eleven som pusler med leksene, den lille gutten som ble en ung mann, herjet av sykdom, og som døde bare et par og tyve år gammel, akkurat som Titus gjorde. Det er et skjebnesvangert navn, et navn som burde bli tatt ut av sirkulasjon for alltid. Jeg tenker ofte på Titus død, den

Katya, Miriams eneste barn, som delte seng med en ung mann ved navn Titus Small, men Titus er død nå, og Katya sover alene med knust hjerte. Skarpt lys, deretter mørke.

8 grusomme historien om dette dødsfallet, de tilintetgjørende konsekvensene av dette dødsfallet på mitt sørgende barnebarn, men jeg vil ikke dit nå, kan ikke gå dit nå. Jeg er nødt til å skyve det så langt fra meg som mulig. Natten er fortsatt ung, og mens jeg ligger her i sengen og kikker opp i mørket, et mørke så svart at taket er usynlig, husker jeg litt etter litt historien jeg startet på i går kveld. Det er det jeg gjør når søvnen nekter å innfinne seg. Jeg ligger i sengen og forteller historier for meg selv. De er kanskje ikke all verden, men så lenge jeg er i dem, hindrer de meg i å tenke på det jeg helst vil glemme. Men jeg har av og til problemer med å konsentrere meg, og altfor ofte driver tankene mine bort fra historien jeg prøver å fortelle og over til det jeg ikke har lyst til å tenke på. Det er ikke noe å gjøre med. Jeg mislykkes igjen og igjen, mislykkes oftere enn jeg lykkes, men det betyr ikke at jeg ikke gjør mitt ytterste for å få det til. Jeg plasserte ham i et hull. Det føltes som en bra start, en lovende måte å få sparket historien i gang på. Legg en sovende mann i et hull og se hva som skjer når han våkner og prøver å komme seg ut. Jeg snakker om et dypt hull i bakken, tre til fire meter dypt, gravd slik at det danner en fullkommen sirkel med loddrette indre vegger av kompakt, hardpakket jord, så hard at overflaten har konsistens som brent leire, kanskje til og med glass. Med andre ord vil mannen i hullet være ute av stand til å komme seg opp av hullet når han åpner øynene. Med mindre han er utstyrt med et sett med fjellklatrerutstyr en hammer og metallbolter, for eksempel, eller et tau han kan lage en lasso av og hive over et tre i nærheten men denne mannen har ingen redskaper, og når han kommer til bevissthet, vil det raskt gå opp for ham hvordan det

Natten er fortsatt ung, og mens jeg ligger her i sengen og kikker opp i mørket, et mørke så svart at taket er usynlig, husker jeg litt etter litt historien jeg startet på i går kveld.

9 ligger an. Og slik går det. Mannen kommer til sans og samling og oppdager at han ligger på ryggen og stirrer opp på en skyfri kveldshimmel. Hans navn er Owen Brick, og han har ingen anelse om hvordan han havnet på dette stedet, ingen minner om å ha falt ned i dette sylindriske hullet, som han anslår til å være cirka fire meter i diameter. Han setter seg opp. Til sin overraskelse er han kledd i en soldatuniform laget av et stivt, gråbrunt ullstoff. På hodet har han en lue, og på føttene et par robuste, velbrukte skinnstøvler, knyttet over anklene med en fast dobbeltknute. Det er to militærstriper på hvert jakkeerme, noe som tyder på at uniformen tilhører en person med korporals rang. Denne personen kan være Owen Brick, men mannen i hullet, hvis navn er Owen Brick, kan ikke huske å ha tjenestegjort i noen hær eller kjempet i noen krig på noe tidspunkt i sitt liv. I mangel på andre forklaringer antar han at han har fått et slag i hodet og midlertidig mistet hukommelsen. Men da han legger fingertuppene mot hodebunnen og begynner å lete etter kuler og sår, finner han ingen tegn på hevelser, ingen kutt, ingen ømme punkter, ingenting som tyder på at noen slik skade er blitt påført ham. Hva er det da? Har han vært utsatt for et traume som har mørklagt deler av hjernen hans? Kanskje. Men med mindre minnet om dette traumet plutselig vender tilbake til ham, er det umulig for ham å si. Deretter begynner han å utforske muligheten for at han ligger og sover i sengen sin hjemme, at han er fanget i en eller annen overnaturlig klar drøm, en drøm som er så livaktig og intens at grensen mellom drøm og bevissthet langt på vei er visket ut. Hvis det er tilfelle, behøver han bare å åpne øynene, hoppe ut av sengen og gå ut på kjøkkenet for å

Han setter seg opp. Til sin overraskelse er han kledd i en soldatuniform laget av et stivt, gråbrunt ullstoff.

10 lage morgenkaffe. Men hvordan kan man åpne øynene når de allerede er åpne? Han blunker noen ganger i et barnslig håp om at det skal bryte fortryllelsen men det er ingen fortryllelse å bryte, og den magiske sengen unnlater å dukke opp. En flokk med stær dukker opp over hodet på ham, flyr gjennom synsfeltet hans i fem seks sekunder, og forsvinner deretter inn i skumringen. Brick reiser seg for å inspisere omgivelsene, og da han gjør det, blir han oppmerksom på en gjenstand som buler ut i venstre lomme foran på buksen. Det viser seg å være en lommebok, hans lommebok, og i tillegg til seksogtyve dollar i amerikanske penger inneholder den et førerkort utstedt av New York State til en viss Owen Brick, født 12. juni Dette bekrefter det Brick allerede vet: at han er en mann på snart tredve år som bor i Jackson Heights, Queens. Han vet også at han er gift med en kvinne ved navn Flora, og at han de siste syv årene har jobbet som profesjonell tryllekunstner og stort sett opptrådt i barnebursdager rundt omkring i byen under kunstnernavnet Den store Zavello. Disse kjensgjerningene gjør bare mysteriet større. Når han er så sikker på hvem han er, hvordan havnet han da i bunnen av dette hullet, kledd i intet mindre enn en korporaluniform, uten verken papirer eller et dødsmerke eller et militært ID-kort som kan bekrefte hans status som soldat? Det tar ham ikke lang tid å fastslå at han umulig kan komme seg opp av hullet ved egen hjelp. Den runde veggen er for høy, og da han sparker til den med støvelen for å lage et hakk i overflaten som kan brukes som fotfeste, er en øm tå det eneste resultatet. Natten faller raskt på, og det er et kjølig drag i luften, en fuktig,

En flokk med stær dukker opp over hodet på ham, flyr gjennom synsfeltet hans i fem seks sekunder, og forsvinner deretter inn i skumringen.

Like dokumenter

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke