1. Stiftelsesklagenemndas kompetanse og sammensetning

Transkript

1 Stiftelsesklagenemndas avgjørelse i sak 2017/0293 Stiftelsesklagenemndas avgjørelse av klage av 10. mars 2017 fra advokat B på vegne A på Stiftelsestilsynets vedtak av 2. mars Saken gjelder Stiftelsestilsynets vedtak om å innvilge søknad fra X kommune om omdanning av testamentariske midler tilhørende X kommune. Det er den delen av midlene som stammer fra testasjon fra gavefond E det er klaget over. Saken reiser spørsmål om klagen må avvises på grunn av manglende rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Dersom klagen tas under realitetsbehandling, er spørsmålet i klagesaken om vilkårene i stiftelsesloven 46 er oppfylt. 1. Stiftelsesklagenemndas kompetanse og sammensetning Stiftelsesklagenemndas kompetanse er fastsatt i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) 7a. Etter bestemmelsen avgjør Stiftelsesklagenemnda klager på enkeltvedtak fattet av Stiftelsestilsynet i medhold av stiftelsesloven, dekningsloven, arveloven og samvirkeloven, med mindre noe annet følger av særskilt lovbestemmelse. Stiftelsesklagenemnda har full prøvelsesadgang, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 34. Klagen er rettidig fremsatt og vilkårene for å behandle klagen er til stede, jf. forvaltningsloven 29 og 32. Ved Stiftelsesklagenemndas behandling og avgjørelse av klagen deltok leder Hanne Ombudstvedt og medlemmene Caroline D. Ditlev-Simonsen og Henning Sollid. 2. Sakens bakgrunn i hovedtrekk X kommune har gjennom flere år mottatt en rekke testamentariske gaver som skal forvaltes i henhold til bestemte formål beskrevet i testamentene. I flere tilfeller har kommunen mottatt gaver som skal benyttes i tilknytning til aldershjem C. Per dags dato utgjør disse midlene et samlet fond pålydende kroner , 32. Midlene stammer fra følgende gavefond: - F gavefond, ved person F bestemte i testament av 18. mai 1979 at det hun etterlot seg skulle deles likt mellom aldershjem C i X kommune og D alders- og sykehjem i Y kommune. F døde 2. april 1987 og arven ble fordelt likt mellom de to aldershjemmene. Fondet som omfatter den delen som gikk til C aldershjem var pr. 1. januar 2016 på kroner Postadresse Postboks 511 Sentrum 5805 Bergen Besøksadresse Zander Kaaes gate Bergen Tlf.: E-post: post@kofa.no

2 Side 2 av 7 - G gavefond, ved person I og J bestemte i felles testament av 6. november 1987 at det lengstlevende etterlot seg i sin helhet skulle tilfalle C aldershjem. Fondet var per 1. januar 2016 på kroner H gavefond, ved person K og L bestemte ved gjensidig testament av 12. juni 1991 at 75 % prosent av hva de etterlot seg skulle tilfalle C aldershjem. Fondet var per 1. januar 2016 på kroner E gavefond, ved person E bestemte i testament datert 29. oktober 2002 at alt hun eide ved hennes død skulle tilfalle C aldershjem. Midlene har stått på gavefond hos kommune X frem til i dag og var per 1. januar 2016 på kroner ,32. C aldershjem ble nedlagt i 2011 og som følge av det søkte kommunen om omdanning av det samlede gavefondet i søknad av 1. november Kommunen ønsket å bruke midlene til utvidelse av M aldershjem og etablering av nytt grendehus på stedet N Kommunen innhentet uttalelser fra testators nærstående i forbindelse med søknaden. Stiftelsestilsynet godtok kommunens søknad og den 3. mars 2017 ble det fattet vedtak om omdanning av de testamentariske midlene. I klage av 10. mars 2017 ble den delen av vedtaket som gjaldt midlene etter E påklaget av A. Han oppgir å være en representant for alle «arvingene» etter E etter muntlig fullmakt. Stiftelsestilsynet har opplyst at det er tale om Es nevøer og nieser som ville ha vært arvinger etter arveloven dersom hun ikke hadde opprettet testament. Kommunen innga merknader til klagen i brev av 3. april Stiftelsestilsynet vurderte klagen, men har ikke funnet grunn til å omgjøre vedtaket. Saken ble oversendt Stiftelsesklagenemnda i brev av 6. juni I brev av 2. november 2017 fra Stiftelsesklagenemnda til Stiftelsestilsynet ble tilsynet bedt om å redegjøre nærmere for hvilke faktiske og rettslige forhold som er vektlagt i tilsynets vurdering av om klager anses for å ha rettslig klageinteresse i den aktuelle saken. Stiftelsestilsynet svarte i brev av 16. november Her ble det vist til at tilsynet ikke oppfattet klager dithen at det ble gjort gjeldende at den omsøkte omdisponeringen av de testamentariske midlene ville kunne medføre en faktisk eller rettslig endring for dem. Imidlertid ble det vektlagt at interessens art og styrke gjorde det rimelig at klager fikk vedtaket overprøvd. Det vektlegges at klagerne anfører at det er avdøde testators ønsker som fremføres i klagen og ikke slektningenes egne synspunkter. Stiftelsesklagenemndas avgjørelse bygger på de saksdokumentene som nemnda har mottatt innen behandlingen av klagen. 3. Rettslig grunnlag for vedtaket Det følger av stiftelsesloven 55 første ledd bokstav a at reglene om omdanning av stiftelser gjelder tilsvarende for: 2

3 Side 3 av 7 «formuesverdier som ved avtale, testament, gavebrev eller annen privatrettslig disposisjon er overført til en bestående stiftelse eller annen form for rettssubjekt (enkeltperson, forening, selskap, offentlig institusjon mv.), med bestemmelse om hvordan formuesverdien skal brukes» For å kunne oppheve en rådighetsbegrensning, må minst ett av de fire vilkårene i stiftelsesloven 46 første ledd være oppfylt. Bestemmelsen lyder: «Omdanning kan foretas når en bestemmelse i vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen a) ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte, b) er åpenbart unyttig, c) er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet, eller d) er åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig.» 4. Stiftelsestilsynets vedtak Vedtaket av 2. mars 2017 lyder: «Testamentariske bindinger knyttet til arv til [X] kommune fra - [F] i testament av 18. mai [I] og [J] i testament av 6. november [K] og [L] i gjensidig testament av 12. juni [E] i testament av datert 29. oktober 2002 blir omdannet slik at midlene kan brukes til finansiering av nytt grendehus i N med kroner, og resterende beløp , 32 kroner med tillegg av renter fra og med 1. januar 2016 kan brukes til finansiering av utvidelsen av M.» Stiftelsestilsynet skriver at: «Søkeren råder over midlene i saken, jf. 55 tredje ledd. De ulike gavegiverne er alle døde, og det er derfor ingen privatpersoner som kan gi samtykke til en endring av hva midlene skal brukes til. Søker har så langt det er mulig forsøkt å finne slektninger eller andre nærstående til giverne. Flere av disse har gitt en uttalelse i saken. Det klare utgangspunktet er at vilkårene for å få omdannet denne typen krav satt i forbindelse med en arv/gaveoverføring, er svært strenge. Gjennom å opprette et slikt krav, har giverne søkt å sikre oppfyllelsen av sine ønsker etter overføringen. Hensynet til givernes intensjon på disposisjonstidspunktet må derfor ha særlig vekt i vurderingen av om en forutsetning om bruk av gavemidlene skal omdannes. I denne saken er det ikke tvil om at vilkårene for en omdanning etter 46 første ledd er til stede, idet intensjonen bak testasjonen ikke lenger kan etterleves i og med at C aldershjem ble nedlagt i Omdanning må etter dette gå ut på en endret bruk av de testamentariske gavene.» 3

4 Side 4 av 7 Stiftelsestilsynet vurderer deretter kort testamentene og slår fast at ingen av dem har oppgitt en alternativ bruk av midlene for det tilfellet at C aldershjem skulle bli nedlagt. Videre skriver tilsynet: «Vi vil kort bemerke at vår kontroll av innholdet i omdanningsvedtaket er en legalitetskontroll, som skal gå ut på om den omsøkte endringen ligger innenfor de rammer som stiftelsesloven 47 første ledd trekker opp. Innenfor disse rammene vil eieren av midler gitt med bestemmelse om bruken, tilstås en skjønnsmargin med tanke på hva som vil være den mest hensiktsmessige bruken av midlene. Vi legger til grunn at hvor stor grad av skjønn eieren har, må vurderes konkret og på bakgrunn av hvor klare holdepunkter som foreligger for givers intensjoner. Etter Stiftelsestilsynets vurdering ligger bruken av midlene som kommunen har foreslått, innenfor det skjønnsrommet som stiftelsesloven 47 første ledd på bakgrunn av en tolkning av testamentene og øvrige opplysninger i saken må antas å ligge til eier av midlene. I medhold av stiftelsesloven 55 første ledd bokstav a, jf. 46 første ledd bokstav a, jf. 47 første ledd finner Stiftelsestilsynet at vilkårene for den omsøkte omdanningen er oppfylte.» 5. Klagers anførsler Klager ber om at vedtaket omgjøres. Klagers anførsler kan i hovedsak oppsummeres slik: Klager er enig i at det ikke lenger er mulig å oppfylle det bestemte formål i testamentet ettersom C aldershjem er nedlagt. I henhold til stiftelsesloven 47 skal omdanning så langt som mulig tilpasses det opprinnelige formålet. Den alternative bruken av midlene som vedtaket godkjenner ligger lenger fra givers ønsker enn det man kunne oppnådd med andre løsninger. E var opptatt av de eldre i N, ikke i kommunen som sådan. For E hadde stedet N sin egen kulturelle identitet. M alderhjem ligger i det som var nabokommunen. Med hensyn til grendehuset oppfyller heller ikke dette testamentets intensjon. Ved ombygging av barnehage til grendehus måtte en eventuelt vurdert hvor stor bruk «de eldre» ville gjort av grendehuset og så finansiert en forholdsmessig andel med arvede midler. Det fremgår at hele ombyggingen av grendehuset er planlagt finansiert med midler som opprinnelige er testamentert til C. Midlene etter E skal brukes til glede for de gamle i N. Dette gjøres best ved å gi pengene til Ns sanitetsforening til bruk for de gamle. 6. X kommunes merknader til klagen X kommune har inngitt merknader til klagen i brev av 3. april Kommunen kan ikke se at klagen tilfører saken noe nytt av betydning og viser til at innsigelsene fra slektningene til E er kommentert i søknaden om omdanning. Kommunen opprettholder det som der fremgår. 4

5 Side 5 av 7 I søknaden ble det kommentert at M er kommunens eneste gjenværende aldershjem og at midlene derfor også vil komme de eldre på stedet N til gode, og at Ns sanitetsforening ikke er et mer beslektet formål fordi foreningen har særlig fokus på kvinners helse og livsvilkår og eldre som sådan. 7. Stiftelsestilsynets merknader til klagen Stiftelsestilsynet har ikke funnet grunn til å omgjøre vedtaket. Ved brev av 6. juni 2017 oversendte Stiftelsestilsynet klagen til Stiftelsesklagenemnda til avgjørelse. Stiftelsestilsynet skriver innledningsvis at de nærmeste slektningene til avdøde har rettslige klageinteresse i saken fordi avdøde selv ikke lenger kan ivareta sin interesse i saken. Vilkårene for å ta klagen til behandling er derfor tilstede. Stiftelsestilsynet skriver videre at sakens kjerne er at klagerne mener at det finnes måter å bruke arven etter E på som ligger nærmere hennes intensjon med testasjonen enn den bruken X kommune har valgt å søke omdanning til. Videre skriver tilsynet: «Problemstillingen i klagesaken blir etter dette om stiftelsesloven gir Stiftelsestilsynet hjemmel til å overprøve hvilken løsning som ligger nærmest [Es] intensjon, så lenge den løsningen [X] kommune har valgt ligger innenfor rammen av hva som må regnes som lojalt overfor det opprinnelige formålet eller siktemålet med testasjonen. Slik vi forstår Stiftelsestilsynets kontroll av innholdet i et omdanningsvedtak er dette en legalitetskontroll og ikke en hensiktsmessighetskontroll. Det vi skal etterse er om den omsøkte endringen ligger innenfor de rammer som stiftelsesloven 47 første ledd trekker opp. Slik vi forstår stiftelsesloven er eier av midlene, innenfor disse rammene, tilstått en skjønnsmargin med tanke på hva som vil være den mest hensiktsmessige bruken av midlene. [ ] Ut fra testamentets ordlyd og de øvrige opplysningene i saken, finner Stiftelsestilsynet at kommunen har holdt seg innenfor den skjønnsmargin som stiftelsesloven 47 første ledd oppstiller. I en slik situasjon mener vi at loven ikke gir Stiftelsestilsynet hjemmel til å overprøve om andre løsninger vil være mer i tråd med arvelaters testasjon, enn det eier av midlene har søkt om i omdanningssaken.» 8. Stiftelsesklagenemndas vurdering Stiftelsesklagenemnda vil innledningsvis vurdere hvorvidt klager har klagerett i saken, enten som følge av partsstatus eller rettslig klageinteresse. Dersom Stiftelsesklagenemnda kommer til at klager verken har partsstatus eller har rettslig klageinteresse, er konsekvensen at klagen må avvises. Etter forvaltningsloven 28 kan enkeltvedtak påklages «av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).» Begrepet «part» er definert i fvl 2 første ledd bokstav e) hvor det heter: «part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.» 5

6 Side 6 av 7 I norsk lovkommentar skriver Jan Fridthjof Bernt følgende i note 760 om partsstatus i klagesaker: «Det er ikke et vilkår for partsstatus at vedtaket direkte gjelder eller regulerer vedkommendes rettigheter, så lenge det faktisk og praktisk får (eller kan få, om vedtaket får et annet utfall) klare og umiddelbare virkninger for ham eller henne.» Det er på det rene at vedtaket ikke direkte gjelder eller regulerer klagers rettigheter. Det er heller ikke påberopt eller påvist at det får praktisk betydning for dem. Klager har følgelig ikke partsstatus i saken. Rettslig klageinteresse skal forstås på samme måte som begrepet rettslig interesse i tvisteloven 1-3 nr. 2, som lyder: «(2) Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.» Etter en samlet vurdering er Stiftelsesklagenemnda kommet til at klager ikke har rettslig klageinteresse og at klagen må avvises. Stiftelsesklagenemnda har lagt avgjørende vekt på at klager ikke har påvist et reelt behov for å få kravet avgjort. Klager har ikke gjort gjeldende at han selv eller de øvrige klagerne verken har krav på midlene selv eller at de vil få glede av midlene på annen måte. Anførslene gjelder utelukkende arvelaters syn på saken, herunder at en alternativ omdisponering av midlene ville ligge nærmere opp til avdødes ønsker. Stiftelsestilsynet har vist til at saken egentlig omhandler et privatrettslig område, og at dersom de aktuelle midlene var blitt gitt som gave, og gavegiver fremdeles hadde vært i live, ville saksforholdet falt utenfor stiftelsesloven 55 sitt anvendelsesområde. I så tilfelle ville kommunen ha lagt spørsmålet om omdisponering fram for gavegiver og hun ville stått fritt i å bestemme hvordan midlene skulle disponeres. Stiftelsestilsynet fremholder at det vil fremstå som urimelig om ikke slektning av giver skulle kunne ivareta givers interesse i saken når lovgiver har valgt en løsning der mottaker av øremerkede midler må søke et forvaltningsorgan om omdisponering av midler når giver ikke lenger kan ta stilling til dette selv. Videre har tilsynet lagt vekt på at klagerne er de nærmeste slektsarvingene til arvelater og at de har fremført arvelaters synspunkter i saken, og ikke sine egne. I denne saken valgte arvelater å opprette et testament og C (i X kommune) var enearving. Gjenlevende slektninger som ellers ville hatt arverett etter loven var derfor aldri i posisjon til å arve midlene. Klager har heller ikke påberopt seg at testamentet er ugyldig, kun at arvelater ville ha ønsket en alternativ bruk av midlene. I tilfeller som dette har lovgiver valgt en løsning der mottaker av midlene må søke om tillatelse dersom de skal omdisponeres, dette for å ivareta givers interesser. Mottaker har også innhentet uttalelse fra arvelaters nærstående i forkant av søknaden i tråd med stiftelsesloven 49. Klager har følgelig fått anledning til å uttale seg i saken. At klager, gitt at det ikke forelå et gyldig testament, ville ha vært arving etter loven, kombinert med at han anfører at kommunens løsning ligger for langt borte fra arvelaters ønsker, kan imidlertid ikke i seg selv anses for å være et reelt behov for å få kravet avgjort. Klager er heller ikke bosatt i X kommune og er derfor ikke i en posisjon hvor han rent faktisk vil kunne få utbytte av midlene via de tiltak kommunen velger å benytte midlene til. 6

7 Side 7 av 7 Stiftelsesklagenemnda har etter dette kommet til at klager ikke har en slik tilknytning til midlene som medfører at han har rettslig klageinteresse. 9. Vedtak Stiftelsesklagenemnda fatter etter dette følgende vedtak: Klagen fra A av 10. mars 2017 avvises. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Gardermoen, 16. april 2018 Hanne Ombudstvedt Leder 7