NOU 2016: 21 Forslag til ny stiftelseslov

Transkript

1 NOU 2016: 21 Forslag til ny stiftelseslov Stiftelseskonferansen Gudmund Knudsen, Advokatfirmaet BA-HR DA

2 Oppnevning av utvalget Kgl. res. 5. februar 2016 Sammensetning: - Leder: Advokat Gudmund Knudsen, Oslo - Medlem: Stipendiat Inger Julie Aasland, Oslo - Medlem: Professor Aksel Mjøs, Bergen - Medlem: Siviløkonom Celie Tveit, Bergen - Referansegruppe på sju medlemmer - Frist: 30. september

3 Utvalgets mandat To overordnete formål: - Gjennomgå dagens regelverk og foreslå endringer - Mandatet trekker fram en rekke spesielle problemstillinger utvalget skal se på - Vurdere innspill fra referansegruppen og andre - Ta opp andre spørsmål som utvalget selv ser behov for å vurdere Utvalget avsluttet arbeidet 28. september Overleveres til Nærings- og fiskeridepartementet fredag 21. oktober NOU 2016: 21 Stiftelsesloven med forslag til ny lov om stiftelser som avløser gjeldende lov av 15. juni 2001 nr

4 Hva er en stiftelse - Gjeldende lov 2.Definisjon «Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art.» Videreføres i utkastet 2, dvs. ingen materiell endring i hva en stiftelse er Kjennetegn: - Selveiende ikke eksterne eiere - «Selvstendig er stilt til rådighet» - selvstendighetskriteriet. Uavhengighet i forhold til eierpretendenter - Grunnkapital - Formål - Varighet 4

5 Utviklingstrekk - utvalgets arbeid Siden den nåværende stiftelsesloven av 2001 ble vedtatt, har det vært flere utviklingstrekk som har hatt betydning for utvalgets arbeid: - Flere store og færre små stiftelser. Tallet på stiftelser med betydelig egenkapital har økt samlet sett en betydelig vekst i de samlede verdier som er plassert i stiftelser samlet egenkapital i 2015 var 154 milliarder kroner, mens den i 2005 var på 43 milliarder kroner betydning for utvalgets lovforslag, blant annet reglene om kapitalforvaltningen Lovmessig skille mellom store og små stiftelser? Utkastet: Nei, utvalget foreslår ikke et lovmessige skille mellom store og små stiftelser. De foreslåtte reglene er så smidige at de passer for alle typer stiftelser - Flere store stiftelser som har kontroll over næringsvirksomhet Personer som har bygd opp betydelig næringsvirksomhet, overfører eierskapet til allmennyttig stiftelse Egen lov om næringsdrivende stiftelser? Utkastet: Nei. Ikke behov for så mange særregler om stiftelser som driver næringsvirksomhet at det er grunn til å ha egen lov om disse. Bør «Næringsdrivende stiftelser» videreføres som egen kategori stiftelser, gjeldende lov 4 Utvalget foreslår å oppheve «Næringsdrivende stiftelser» som en egen kategori etter stiftelsesloven Likevel fortsatt enkelte særregler om næringsdrivende stiftelser 5

6 Utviklingstrekk - utvalgets arbeid (fortsettelse) - Stiftelsene har økt betydning for kulturlivet og andre allmennyttige formål Særlig pekt på i mandatet Stiftelsesformen gir mulighet for langsiktig finansiering samtidig som støtte innenfor rammen av stiftelsens formål kan tilpasses det konkrete behovet Nye støtteformer som er en kombinasjon av kapitalforvaltning og formålsrealisering (formålsinvesteringer eller «impact investing») Gjeldende lov ikke til hinder for formålsinvesteringer, men behov for lovregulering av enkelte spørsmål, utkastet 20 andre ledd og 55 andre ledd Utvalget foreslår ikke egne regler om stiftelser som støtter kulturlivet. De generelle reglene ivaretar også disse stiftelsenes behov Betydningen av regelverk utenfor stiftelseslovgivningen, så som skattereglene mv, jf. skatteloven 2-32 om begrenset skatteplikt for institusjoner og organisasjoner som ikke har erverv til formål. Skattelovgivningen utenfor utvalgets mandat, men utvalget anbefaler en helhetlig gjennomgang av skatte- og avgiftsspørsmål knyttet til stiftelser. Uheldig med usikkerhet om stiftelsens skattemessige stilling - Ny teknologi Regelverket bør være teknologinøytralt slik at det ikke stenger for bruk av elektroniske løsninger Særlig betydning for opprettelse av stiftelser, se f. eks. utkastet 14 tredje ledd og 16 tredje ledd Kombinere opprettelse av stiftelsesdokument med registrering i Stiftelsesregisteret. Modell aksje 6

7 Hovedspørsmål i utvalgets arbeid Stiftelsestilsynet og Stiftelsesregisteret. Utkastet kapittel 2 - Stiftelsestilsynet og Stiftelsesregisteret. Nytt ved 2001 loven - Stiftelsesklagenemnda, jf. lov 13. mars 2015 nr Videreføres i utkastet kapittel 2. Regelverket noe utbygd - Utvalgets vurdering av Stiftelsestilsynet: Stiftelsestilsynet må ses i sammenheng med at stiftelsene ikke har noen eierkontroll Sentralt for allmennhetens tillitt til stiftelsesinstituttet Stiftelsestilsynet har fungert etter intensjonen, og derfor ikke grunn til endringer Tilsynet skal som i dag være en legalitetskontroll. Formåls- og kapitalforvaltningen er et styreansvar - Stiftelsesregisteret Et hovedspørsmål som utvalget særlig ble bedt om å vurdere: Skal Stiftelsesregisteret videreføres som eget register som føres av Stiftelsestilsynet eller skal det innlemmes i Brønnøysundregistrene Allerede i dag overlapping mellom registrene. Stiftelser skal i dag registreres både i Stiftelsesregisteret og Enhetsregisteret, og eventuelt også i Foretaksregisteret Sammenhengen mellom Stiftelsesregisterets tilsynsvirksomhet og vedtaksmyndighet i flere vedtak som skal registreres Utvalgets konklusjon: Videreføres som selvstendig register, men foreslår å klargjøre oppgavefordelingen mellom Stiftelsestilsynet og Enhetsregisteret, jf. utkastet 10 andre ledd 7

8 Hovedspørsmål i utvalgets arbeid Kapital. Utkastet kapittel 4 - Krav til minste grunnkapital særlig trukket fram i mandatet Gjeldende lov: kroner. Videreføres i utkastet 18 første ledd Unntakshjemmelen videreføres Utvalget foreslår å oppheve særregelen om minstekravet til grunnkapitalen på kroner i næringsdrivende stiftelser - Krav til styrets kapitalforvaltning Sammenheng med tendensen til flere store stiftelser der det bør stilles krav til forsvarlig kapitalforvaltning. Utvalget foreslår regler om dette. Utfordring: Reglene må være så smidige at passer for alle typer av stiftelser - Nye regler som presisere styrets ansvar for kapitalforvaltningen, se utkastet 20 Viderefører kravet til forsvarlig kapitalforvaltning, utkastet 20 første ledd første punktum Risikoen ved kapitalforvaltningen skal stå i et forsvarlig forhold til egenkapitalen, utkastet 20 første ledd andre punktum Presiserer adgangen til «formålsinvesteringer», utkastet 20 andre ledd Krav til plan for kapitalforvaltningen, utkastet 20 tredje ledd Handleplikt ved tap av egenkapital, utkastet 22 - Betydning for styreansvaret 8

9 Hovedspørsmål i utvalgets arbeid Stiftelsers organisasjon. Utkastet kapittel 5 - Stiftelsers organisasjon: styre, daglig leder og andre vedtektsfestede organer - Særpreget for stiftelsene: Styret er det eneste obligatoriske organ. Videreføres - Styret er stiftelsens øverste organ og har ansvar for forvaltningen av stiftelsen, jf. gjeldende lov 30 som videreføres i utkastet 32. Utvalget foreslår enkelte nye regler som presiserer styrets ansvar for forvaltningen og nye saksbehandlingsregler som har vært etterlyst i praksis. Modell av aksjeloven - Styret og styrets sammensetning Minimum tre styremedlemmer, utkastet 23 første ledd Selvstendighet i forhold til oppretteren og andre utenforstående. Øker kravet til uavhengige styremedlemmer til minst to uavhengige styremedlemmer, utkastet 24 tredje og fjerde ledd - Avsetting av styremedlemmer Hjemmel for oppnevningsmyndigheten til å avsette styremedlem som «vesentlig tilsidesetter sine plikter ved utøvelsen av vervet, som klart viser seg uegnet eller som ikke oppfyller lovens krav til å være styremedlem... «, utkastet 29 andre ledd første punktum Subsidiært har styret selv fått slik myndighet, utkastet 29 andre ledd andre punktum Stiftelsestilsynets avsettingsmyndighet videreføres, utkastet 31 andre ledd 9

10 Styret (forts.) Styrets oppgaver - Styrets hovedoppgaver videreføres: Kapitalforvaltningen, utkastet 20 Utdelinger og annen bruk av stiftelsens midler, utkastet 19 Tilsynet med daglig leder, utkastet 33 Ansvar for internkontrollen, utkastet 32 andre ledd - Flere regler om styrets saksbehandling Modell etter aksjeloven 10

11 Daglig leder - Frivillig organ i alle stiftelser - Daglig leders myndighet og ansvar videreføres i utkastet 45 11

12 Vedtektsbestemte organer - Utkastet 49 om vedtektsbestemte organer viderefører med enkelte presiseringer gjeldende lov 36 12

13 Fellesbestemmelser om stiftelsenes organer - Utkastet inneholder fellesbestemmelser om stiftelsenes organer Misbruk av myndighet, utkastet 50. Ny Avtaler mellom stiftelsen og styremedlemmene og andre med verv i stiftelsen, utkastet 51. Ny Inhabilitet, utkastet 52. I det vesentlige videreføring av gjeldende lov 37 Godtgjørelse, utkastet 53. I det vesentlige videreføring av gjeldende lov 40 13

14 Hovedspørsmål i utvalgets arbeid Gjennomføring av stiftelsens formål. Utdeling og annen bruk av stiftelsens midler. Utkastet kapittel 6 - Reglene om realisering av formålet herunder utdeling og realisering av formålet på andre måter enn ved utdeling har stått sentralt i utvalgets arbeid. Reglene samlet i eget kapittel 6 - Styrets ansvar for gjennomføringen av formålet er presisert i utkastet 54 - Krav til plan for formålsrealiseringen, utkastet 55. Nytt. Ses i sammenheng med plan for kapitalforvaltningen Sentralt: Tilpasses den enkelte stiftelse - Sammenhengen med nye former for formålsrealisering. Formålsinvesteringer skal særlig omtales i planen, 55 andre ledd - Delegasjon av styrets utdelingsmyndighet til daglig leder, utkastet 57 og 58 Styret skal fastsette instruks for bruken av fullmakten Nærmere krav til innholdet av instruksen Styrets kontroll- og tilsynsplikt Årlig redegjørelse om bruken av fullmakten 14

15 Hovedspørsmål i utvalgets arbeid revisjon. Utkastet kapittel 7 - Sentralt spørsmål: Bør små stiftelser fritas for revisjonsplikten? Spesielt pekt på i mandatet Revisjonskostnadene går ut over formålsrealiseringen. I denne sammenheng er nivået på kostnadene sentralt Revisjonskostnadene forbausende små, se utredningen side 70 (punkt ). Stiftelser med egenkapital under 1. mill. gjennomsnitt kroner og for stiftelser med mellom 1 og 5 mill. kroner i egenkapital kroner Sammenhengen med Stiftelsestilsynets tilsynsvirksomhet og at stiftelsene ikke har noen eierkontroll Utvalgets konklusjon: Revisjonsplikten videreføres for alle stiftelser, se revisorloven 2-1 første ledd jf. regnskapsloven 1-2 første ledd nr. 10 og utkastet 62 om valg av revisor 15

16 Hovedspørsmål i utvalgets arbeid omdanning. Utkastet kapittel 8 - Hva menes med omdanning? Utkastet 64. Viderefører med enkelte presiseringer gjeldende lov 45 - Reglene om omdanning betydelig utvidet Mer smidige Mer brukervennlige - Omdanningsmyndighet Gjeldende lov: Alle vedtak om omdanning skal vedtas eller godkjennes av Stiftelsestilsynet Utkastet: Omdanningsmyndigheten legges til styret, utkastet 67 - Forenkling - Sparer ressurser i Stiftelsestilsynet Omdanning som gjelder formålet, bestemmelser som det må antas at oppretteren la vesentlig vekt på ved opprettelsen av stiftelsen og oppheving, sammenslåing og deling skal godkjennes av Stiftelsestilsynet, se utkastet 68. Omdanningsmyndighet kan ikke legges til andre enn styret, men andre kan gis myndighet til å godkjenne styrets omdanningsvedtak i saker om formålsendringer mv., utkastet 67 første ledd andre punktum Styrets omdanningsvedtak i saker om formålsendringer mv. skal godkjennes av Stiftelsestilsynet, utkastet 67 andre ledd 16

17 Hovedspørsmål i utvalgets arbeid omdanning. Utkastet kapittel 8. Forts. - Materielle vilkår Vilkårene i gjeldende lov videreføres i det vesentlige, utkastet 65. Bestemmelsen noe omformulert - Endringer som gjelder: Formålet andre bestemmelser som det må antas at oppretteren la vesentlig vekt på ved opprettelsen av stiftelsen kan etter utkastet 65 første ledd bare endres når bestemmelsen: a) ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte, b) er åpenbart unyttig, c) er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet, eller d) er åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig. - Viderefører gjeldende lov 46 første ledd 17

18 Hovedspørsmål i utvalgets arbeid omdanning. Utkastet kapittel 8. Forts. - Dersom bestemmelsen ikke gjelder formålet med stiftelsen, og det ellers må antas at det ved opprettelsen ikke er lagt vesentlig vekt på den, kan omdanning skje når bestemmelsen viser seg å være uheldig eller uhensiktsmessig, utkastet 65 andre ledd. Viderefører utkastet 65 andre ledd viderefører gjeldende lov 46 andre ledd. 18

19 Gransking. Utkastet Kapittel 9 - Betydelige endringer Nye regler etter modell av aksjeloven Fristilt fra Stiftelsestilsynet. Markere avstand til Stiftelsestilsynets tilsynsarbeid og granskernes uavhengighet av Stiftelsestilsynet - Gransking skal besluttes av tingretten etter krav fra Stiftelsestilsynet, jf. utkastet 86 Vilkår for å beslutte gransking: «Retten finner at det er saklig grunn til det» - Tingretten kan pålegge stiftelsen å bære granskingskostnadene, utkastet Kostnader som ikke dekkes av stiftelsen, dekkes av det offentlige. 19