Geilo 1030 AS PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FELT 16 OG DEL AV FELT 18 GEILO FJELLANDSBY

Transkript

1 Geilo 1030 AS DETALJREGULERING FELT 16 OG DEL AV FELT 18 GEILO FJELLANDSBY Dato: Versjon: 01

2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Geilo 1030 AS Tittel på rapport: Planbeskrivelse Oppdragsnavn: Geilo Fjellandsby - felt 16 og del av felt 18 Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Rannveig Brattegard Oppdragsleder: Eirik Øen Tilgjengelighet: Åpen Nytt dokument RB Initialer VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS side 1 av 17

3 Forord Asplan Viak AS har vært engasjert av Geilo 1030 AS til å utarbeide Detaljregulering felt 16 og del av delt 18 Geilo fjellandsby, Hol kommune. Guttorm E. Jørgensen har vært Hol kommunes kontaktperson for oppdraget. Eirik Øen har vært oppdragsleder for Asplan Viak AS. Ål, Eirik Øen Oppdragsleder Rannveig Brattegard Kvalitetssikrer side 2 av 17

4 Innhold 1. INNLEDNING Formål Oppdragsgiver og eiendomsforhold Planlegger PLANOMRÅDET OG EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet og størrelse Forholdet til gjeldene planer PROSESS Historikk Innkomne merknader «Utredningskrav i forhold til «Forskrift om konsekvensutredninger» PLANFORSLAG Planløsning Trafikale forhold Vann og avløp Landskap og estetikk Naturmiljø Villrein Friluftsliv og grønnstruktur Kulturminner Støy Flom og skred Barn og unges interesser i planlegging Klim og energi ROS-analyse...15 VEDLEGG: - Reguleringsplankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert TC-101, datert ROS-analyse, datert Konseptstudie Fjordfaret Arkitektkontor ( ) - Kopi varsel om igangsatt planarbeid - Kopi innkomne merknader ifm varsling om igangsatt planarbeid side 3 av 17

5 1. INNLEDNING 1.1. Formål Formålet med planarbeidet er å legge til rette for ny fritidsbebyggelse i tråd med overordnet plan. Planområdet ligger på Kikut, ca. 5 km sør for Geilo sentrum. Figur 1: Kartskissen viser planområdets beliggenhet på Geilo. Planområdet ligger innenfor den røde sirkelen. Formålet med planarbeidet er å regulere felt 16 og deler av felt 18 i reguleringsplan for Geilo fjellandsby. Områdene er i reguleringsplanen flateregulert til fritidsbebyggelse. I reguleringsplanen for Geilo Fjellandsby er det satt krav om bebyggelsesplan før utbygging av områdene. For felt 16 er det ikke tidligere utarbeidet bebyggelsesplan, mens de deler av felt 18 som berøres av denne reguleringsplanen tidligere er regulert i bebyggelsesplan for Geilo fjellandsby felt 8, felt 14, felt 18. Området er i bebyggelsesplanen avsatt til aktivitetsområde/alpinbakke. Det er nå ønskelig å regulere denne delen av felt 18 tilbake til opprinnelig formål i overordnet plan; fritidsbebyggelse. Dette fordi de forhold som lå til grunn ved utarbeidelse av bebyggelsesplanen er endret. Toppheisen var den første heisen som ble bygd. Man var da usikre på løypekapasiteten og det ble etablert en nedfart over felt 18; Gommoløypa. Løypekapasiteten på Kikut er i dag gode, og Gommoløypa er stengt. Det er videre bygd på de deler av felt 17 som også var en del av nedfarten Oppdragsgiver og eiendomsforhold Oppdragsgiver er Geilo 1030 AS. Planområdet består av deler av eiendom 66/650 og deler av eiendom 66/624 eiet av Geilo Holding AS og eiendom 66/648 eiet av Geilo 1030 AS Planlegger Asplan Viak AS er at av Norges største rådgivende konsulentfirma med ca. 900 tilsatt fordelt på over 30 kontorer spredt utover hele landet. Asplan Viak eies av en stiftelse med formål om å utvikle selskapet og medarbeiderne. Internasjonalt jobber Asplan Viak gjennom Nordplan. Besøk for å lese mer om selskapet. Lokalt i Hallingdal er Asplan Viak lokalisert på Ål og har 8 tilsatte. Arealplanlegger er Asplan Viak AS ved cand.agric Eirik Øen. Andre medarbeidere som har bidratt er Vidar Diseth (teknisk tegner), Magnus Skrindo (vann og avløp) og Rannveig Brattegard (medarbeider plan og KS). side 4 av 17

6 2. PLANOMRÅDET OG EKSISTERENDE FORHOLD 2.1. Beliggenhet og størrelse Planområdet ligger på Kikut, ca. 5 km. sør for Geilo sentrum. Planområdet grenser til byggeområder for fritidsbebyggelse i sør og øst. Deler av disse områdene er utbygd. I nord og vest grenser området til friområder og deler av alpinanlegget på Kikut. Planområdet består av deler av felt 18 og felt 16 i Geilo fjellandsby. Planområdet totalt har en størrelse på ca. 12. daa. Planområdet sentralt plassert på Kikut, helt inntil alpinbakken. Videre er det fra planområdet både fin utsikt og det er gode solforhold. Figur 2: Utsnittet over viser planområdets plassering på Kikut med blå markering. side 5 av 17

7 2.2. Forholdet til gjeldene planer Gjeldende føringer for planområdet finner man i kommunedelplanen for Geilo, PlanID (ikraftsettelsesdato ). Planområdet er i gjeldene plan avsatt til fritidsbebyggelse. Figur 3: Utsnitt kommunedelplan for Geilo. Planområdet ligger innenfor den røde sirkelen. Planområdet er flateregulert i reguleringsplan for Geilo fjellandsby, PlanID (ikraftsettelsesdato ). Området er regulert til fritidsbebyggelse og felles grøntareal. Figur 4: Utsnitt reguleringsplan for Geilo fjellandsby. Planområdet er markert med rød stipla linje. side 6 av 17

8 Deler av planområdet er også berørt av gjeldende bebyggelsesplan for Geilo fjellandsby, Felt 8 Felt 14 Felt 18, PlanID ( ). Det aktuelle området er i planen avsatt til aktivitetsområde/alpinbakke. Figur 5: Utsnitt bebyggelsesplan for Geilo fjellandsby, Felt 8 Felt 14 Felt 18. Planområdet er markert med rød stipla linje. side 7 av 17

9 3. PROSESS 3.1. Historikk Det ble holdt oppstartsmøte med Hol kommune hvor aktuelle hovedpunkter og problemstillinger i planarbeidet ble gjennomgått. Varsel om oppstart av planarbeid ble sendt ut til berørte grunneiere, naboer og offentlige instanser med brev datert På samme tid ble det satt annonse i lokalavisen «Hallingdølen». Frist for merknader var Innkomne merknader Avsender Resymé av innholdet Vurdering Fylkesmannen i Buskerud NVE Mattilsynet Fylkesmannen ber om at forhold knyttet til friluftsliv, grønnstruktur, naturmangfold, vassdrag og landskap og estetikk, energibruk og kulturminner blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Det er viktig at det legges til rette for bebyggelse som er godt tilpasset landskapet og bygningsmiljøet i området. Det aktuelle området utgjør den øverste delen at utbyggingsområdet ved Kikut. Fylkesmannen ber derfor om at det legges spesielt vekt på god landskapstilpasning og at silhuettvirkning unngås. Ber om at det redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Understeker at området grenser til regionalplan for Hardangervidda med føringer for blant annet villreinog friluftsinteresser i området. Ber om at dette blir vurdert som en del av planforslaget. Når det gjelder vann og avløp vises det til den regionale planen for vannregionen Vest-Viken og vannforskriften. Ber om at ROS- analyse følger planforslaget til offentlig ettersyn og at eventuelle nødvendige tiltak mot uønskede hendelser blir innarbeidet i planen. God arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å forebygge skader fra flom, erosjon og skred. På reguleringsplannivå vil det ofte være behov for en detaljert fagkyndig utredning av faren. Hensynet til klimaendringer skal også vurderes. Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. Så vidt mattilsynet kjenner til forsynes tilgrensende bebyggelse med vann fra Geilo nye Vannverk via Geilo Holding/Geilo Fjellandsby. Forutsetter at felt 16 og 18 tilkobles det samme og at det er kapasitet til videre utbygging. I så fall har de ingen merknader. Temaene fylkesmannen tar opp er beskrevet i egne kapitler i planbeskrivelsen. Når det gjelder forhold knyttet til landskapet vises det til avsnittet «Landskap og estetikk». Når det gjelder forhold knyttet til naturmangfold og de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven vises det til avsnittet «naturmiljø». Når det gjelder forhold knyttet til friluftsinteresser og villrein vises det til avsnittene «friluftsliv» og «villrein». Når det gjelder forhold knyttet til vann og avløp vises det til avsnittet «vann og avløp» og til vedlagt vann- og avløpsplan. ROS-analyse er oppsummert i eget kapittel i planbeskrivelsen og fullstendig analyse ligger vedlagt planforslaget. Området er hverken skred- eller flomutsatt. Det vises til avsnittet «flom og skred». For forhold knyttet til vann og avløp vises det til avsnittet «vann og avløp». side 8 av 17

10 Buskerud fylkeskommune Sameiet Sørgrenda Fritidsleiligheter v/ Sabrina Gundersen Dyveke Vibe Henschien Fabian E. Stang Styreleder Sameiet Kikutsikten Planforslaget bør sikre sammenhengende grønnstruktur gjennom områder for fritidsbebyggelse og ut i tilliggende friluftsområder. Ber om at planleggingen sees i sammenheng med retningslinjer og prinsipper for lokalisering og utvikling av fritidsbebyggelse og at planforslaget viser hvordan Regional plan for areal og transport i Buskerud er fulgt opp. Når det gjelder automatisk fredede kulturminner er planområdet tidligere registrert i 1997 og Det ble da ikke funnet automatisk fredede kulturminner. Har ingen merknader til reguleringsplanen. Det bør likevel framgå av reguleringsbestemmelsene av dersom det under anleggsarbeidet skulle fremkomme automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stoppes og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. kulturminneloven 8, 2. ledd. Kan ikke se at fredete og verneverdige kulturminner vil bli berørt av tiltaket, og har følgelig ingen merknader til varsel om oppstart av planarbeid. Er spesielt opptatt av at grøntbeltet mellom felt 16 og 18 blir ivaretatt som en adkomst fra slalåmbakken for beboere både for Sørgrenda og de andre sameiene i området. Understreker at det er viktig at denne opprettholdes på en funksjonell måte i forbindelse med detaljreguleringen. Mener også det bør legges opp til lav og sprett bebyggelse på begge feltene slik at disse ikke unødvendig tar kveldssol/utsikt fra deler av bebyggelsen i Sørgrenda. Viser til at ved kjøp av leilighet i 2. etasje i bygg på 66/879 var utsikten det viktigste. Spurte om det ville komme nye bygg i nærheten og sier selger opplyste om at det eneste ville være bygget som står ved siden av nr. 73 nå. Ellers ville det ikke bli bygget noe mer i nærheten. Mener det fremstår som avtalebrudd når man nå vil omregulere og utvide i strid med kjøpsbetingelser og lovnader. Protestere mot utbygging. Mener det bør legges opp til lav og sprett bebyggelse på felt 18. En høy og tett utbygging vil være svært forringende for ca. halvparten av leilighetene i Sameiet Kikutsikten. Ønsker at mest mulig av adkomsten til felt 18 skjer fra u-svingen nedenfor Kikutsikten der det allerede er mye trafikk i dag. En økt trafikk på vegen på baksiden av Kikutsikten vil være foringene for leilighetene i den bakre rekken av Kikutsikten da denne veien brukes vel så mye til ski som biler på vinterstid, samt lekeareal for barn. For de enheter på felt 18 som vil side 9 av 17 Sammenhengende grønnstruktur og gode koblinger har vært et viktig premiss for planarbeidet og er godt ivaretatt i planforslaget. Det vises for ytterliggere informasjon til avsnittene «grønnstruktur» og «friluftsliv». Det er ikke registrert kulturminner i området, ingen merknader. Bestemmelsen fylkeskommunen viser til er innarbeidet i bestemmelsene. Grøntbeltet mellom felt 16 og 18 er ivaretatt slik det er vist i overordnet plan. Utnyttelsesgraden og byggehøyder innenfor feltene er i tråd med overordnet plan. Ny bebyggelse vil ikke i vesentlig grad forringe sol- og utsiktsforholdene til omkringliggende bebyggelse. Utnyttelsesgraden og byggehøyder innenfor feltene er i tråd med overordnet plan. Ny bebyggelse vil ikke i vesentlig grad forringe sol- og utsiktsforholdene til omkringliggende bebyggelse. Avtaler gjort ved kjøp/salg er av privatrettslig art og ikke en del av reguleringsplanen. Utnyttelsesgraden og byggehøyder innenfor feltene er i tråd med overordnet plan. Ny bebyggelse vil ikke i vesentlig grad forringe sol- og utsiktsforholdene til omkringliggende bebyggelse. For å legge til rette for en funksjonell adkomst til felt 18 vil adkomsten være på baksiden av Kikutsikten som forutsatt i

11 Sissel og Finn Keller Ina Hjelmeland måtte få sin adkomst fra veien på baksiden bør det tilrettelegges for en snuhammer innerst i vegen. Mener grøntbeltet mellom felt 16 og 18 må opprettholdes i en god og funksjonell form. Har leilighet i bygget som grenser til felt 18, gnr 66, bnr 879. Understreker at de i kjøpsprosessen var på vakt overfor nabotomten og forhørte seg eksplisitt om hva som kom til å skje der. Understreker at de fikk til svar at dette ikke vil bli noe problem, sannsynligvis ville den aldri bli bebygget, og ble den det, ville det bli en hytte, dette ble begrunnet med tomtens størrelse, beliggenhet og nærhet til løypene/nedfarten. Mener det er feil avtalebrudd - når Kikutsikten er utsolgt så snur de seg rundt og vil utvide i strid med kjøpsbetingelsene. Mener det var klart at det aldri ville komme noe leilighetsbygg der. Stiller spørsmål til omregulering av deler av aktivitetsområdet/alpinbakken i forhold til opprinnelig reguleringsplan. Dette vil føre til en ytterligere fortetting av området på bekostning av infrastrukturen (skiløyper og natur). Mener det bør legges opp til lav og sprett bebyggelse på felt 18. En tett og høy bebyggelse vil forringe lys- og utsiktsforhold. Påpeker at det da de kjøpte leilighet i Kikutsikten flere ganger fra selger ble påpekt at skråningen fra skigarden mot nord/vest, Kikuttoppen/skiområdet ikke ville bli bebygd. Dette var avgjørende for valg av leilighet. Viser til detaljreguleringsplan for Kikutsikten, sier seg uenig i en endring av gjeldende bebyggelsesplan for nevnte felt. Viser til merknader fra Kikutsikten sameiet. overordna plan. Det vurderes dit hen at trafikkøkningen som følge av utbygging innenfor felt 18 vil være av en akseptabel karakter. Grøntbeltet mellom felt 16 og 18 er ivaretatt slik det er vist i overordnet plan. Avtaler gjort ved kjøp/salg er av privatrettslig art og ikke en del av reguleringsplanen. Grøntbeltet mellom felt 16 og 18 er ivaretatt slik det er vist i overordnet plan. Utnyttelsesgraden og byggehøyder innenfor feltene er i tråd med overordnet plan. Ny bebyggelse vil ikke i vesentlig grad forringe sol- og utsiktsforholdene til omkringliggende bebyggelse. Avtaler gjort ved kjøp/salg er av privatrettslig art og ikke en del av reguleringsplanen. 3.3.«Utredningskrav i forhold til «Forskrift om konsekvensutredninger» Plangrepet og utviklingspotensialet i planområdet er vurdert i henhold til «Forskrift om konsekvensutredninger FOR ». Foreslått arealbruk er vurdert til å være i tråd med overordna plan, og omfattes derfor ikke av omfangskriteriene etter forskriftens 6-8. Reguleringsplanen forholder seg til de føringer som er gitt i overordnet plan for Geilo Fjellandsby. side 10 av 17

12 4. PLANFORSLAG 4.1. Planløsning Planforslaget legger til rette for ny fritidsbebyggelse i tråd med overordnet plan. Planforslaget legger til rette for ny bebyggelse innenfor deler av felt 18 og felt 16 i Geilo Fjellandsby. Figur 6: Plankart Regulert gjennomgående grønnstruktur mellom felt 18 og felt 16 i planen for Geilo Fjellandsby er videreført. Det har i planprosessen vært viktig å opprettholde funksjonen til denne traséen som en viktig kobling til alpinområdet. Plasseringen av denne traséen er gjennom planprosessen blitt vurdert, og man har vurdert det dit hen at plasseringen slik den ligger i planen for Geilo fjellandsby er den mest hensiktsmessige. Traséen er plassert midt i mellom de to feltene og den korrespondere godt med alpinområdet og de øvrige feltene i området. Videre vil det ved detaljprosjektering av området være viktig å legge til rette for gode grønttraséer intern i felt 16 og felt 18. Dette for å optimaliseres ski in/out mulighetene. De deler av felt 18 som er en del av denne reguleringsplanen har en størrelse på 6061 m 2. Utnyttelsesgraden i feltet er 16 % BYA, og dette gir en tillatt utbygging på 970 m 2. Maks tillatt mønehøyde er 7,5 meter. Felt 16 har en størrelse på 4300 m 2. Utnyttelsesgraden i feltet er 20 % BYA og dette gir en tillatt utbygging på 860 m 2. Maks tillatt mønehøyde er 11,5 meter. Feltene er i side 11 av 17

13 reguleringsplanen avsatt til fritidsbebyggelse med krav til en situasjonsplan i forbindelse med byggesøknad. Situasjonsplanen skal vise hvordan den bebygde og ubebygde delen av tomta skal utnyttes og terrengformes. Det skal redegjøres for bygningsplassering og bygningsvolum, material-, form og fargebruk, planlagt terrengbehandling, støttemurer, gjerder, atkomst, parkering, ledningsgrøfter og etterbehandling. I tillegg skal foreligge filer som viser eksisterende (opprinnelig) og nytt terreng sammen med bygningshøyder. Fjordfaret Arkitektkontor har i planprosessen utarbeidet et volumstudie for å se på og illustrere hvordan området kan utformes innenfor rammene som er gitt i reguleringsplanen. Volumstudiet ligger vedlagt. Det er viktig å understreke at volumstudiet viser en av mange mulige måter å utforme området på. Planforslaget legger til rette for omlegging av eksisterende driftsveg som i dag går igjennom felt 18. Denne legges i utkanten av feltet for å gi en best mulig utnyttelse av området. Videre legges det til rette for at store deler av parkeringen kan etableres under bakken innenfor både felt 16 og Trafikale forhold Tilkomst til planområdet er fra FV 40 som går øst for planområdet. FV 40 kommer fra sør via Nummedal. I nord møter FV 40 RV 7, en av hovedvegen mellom Oslo og Bergen, på Geilo. På Geilo er det også togstasjon, hvor toget mellom Oslo og Bergen går. Adkomstvegen videre inn til planområdet er Geilotjødnvegen. Vegen gir adkomst til felt 16 og felt 18, samt felt 17 som ligger like sør for felt 18. I ferietider som vinterferie og ved jul og påske vil det være en relativt høy turproduksjon i området. Dette gjelder spesielt på inn- og utfartsdagene. Totalt sett vurderes imidlertid trafikkøkningen som følge av planforslaget å være av en beskjeden karakter Vann og avløp Det går i dag en vann- og avløpstrasé igjennom området, og denne forutsettes lagt om på delstrekninger som illustrert på skissen under. Påkobling VA for felt 18 i kumsett 6223/6224, og for felt 16 i kumsett 6220/6221. Figur 7: Skisse for omlagt VA-trasé side 12 av 17

14 4.4.Landskap og estetikk Med føringer innarbeidet i plankartet og reguleringsbestemmelsene er det lagt til rette for en helhetlig planløsning tilpasset terrenget og omgivelsene. Terrenget innenfor planområdet er stedvis noe bratt. Blant annet har felt 18 en markert kant hvor terrenget heller bratt nedover. Øvre del av felt 16 er også noe bratt. Parkeringskjeller er tenkt plassert i det bratteste området. Terrenget innenfor felt 16 gjøre at den bakre delen av bebyggelsen vil komme høyrere enn den fremre delen. Helningsforholdene fremgår i analysene til Fjordfaret Arkitektkontor (vedlagt). 4.5.Naturmiljø De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Det er gjort en utsjekk i naturbasen til miljødirektoratet på og i artsdatabanken på Utsjekken i de tilgjengelige offentlige databasene viser at det ikke er registrert naturtypelokaliteter, arter av særlig stor forvaltningsinteresse o.l. som kan defineres som spesielt viktige områder for det biologiske mangfoldet ut fra gjeldene kriterier. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven anses for å være ivaretatt Villrein Fylkesmannen i Buskerud har i sin merknad til varsel om oppstart av planarbeidet kommentert at området grenser til regionalplan for Hardangervidda med føringer for blant annet villrein og friluftsinteresser i området. De ber videre om at dette blir vurdert som en del av planforslaget. Den regionale planen for Hardangervissa beskriver villrein som et viktig hensynsområde på Hardangervidda. Viktigheten av å ta være på villreinens leve- og trekkområder, samt å begrense aktivitet som kan komme i konflikt med dette understrekes. Planområdet på Kikut ligger i nær tilknytting til Hardangervidda og de viktige områdene for Villrein. Planområdet ligger imidlertid i et allerede etablert område for fritidsbebyggelse, alpinaktivitet og annet friluftsliv. Det blir ikke tatt i bruk et nytt, urørt område, men planen er en utvidelse av allerede bebygde områder. Planforslaget er også i tråd med overordnet plan. Utbygging innenfor planområdet vil føre med seg noe mer aktivitet i området. I det store bildet utgjør planforslaget en minimal del av den totale andelen av fritidsboliger på Kikut og Geilo for øvrig. Den økte aktiviteten i området vil derfor i det store bildet være liten, og faren for at det kommer i konflikt med villreinen på Hardangervidda anses for å være liten. Med bakgrunn i det som er beskrevet anses ikke planforslaget å medføre noe økt konfliktnivå med villreinen på Hardangervidda. 4.7.Friluftsliv og grønnstruktur Tilgrensende grønnstruktur gir fleksible og god tilkomst til omkringliggende lokalt rekreasjonsområde og tur- og løypenett. Planområdet ligger som sagt sentral plassert på Kikut, med alpinbakken som nærmeste nabo. Videre ligger planområdet sentralt plassert på Kikut som også er et fint utgangspunkt for langrennsløyper på vinteren og stier og turløyper på sommeren. Den delen av felt 18 som nå reguleres til fritidsbebyggelse er i overordna reguleringsplan avsatt til byggeområde, mens området i bebyggelsesplan for blant annet felt 18 er avsatt til side 13 av 17

15 aktivitetsområde/alpinbakke. Gjennom denne reguleringsplanen ønsker man å regulere denne delen av felt 18 tilbake til opprinnelig formål i overordnet plan. Dette fordi de forhold som lå til grunn ved utarbeidelse av bebyggelsesplanen er endret. Toppheisen var den første heisen som ble bygd. Man var da usikre på løypekapasiteten og det ble etablert en nedfart over felt 18; Gommoløypa. Løypekapasiteten på Kikut er i dag gode, og Gommoløypa er stengt. Det er videre bygd på de deler av felt 17 som også var en del av nedfarten. Ettersom området ikke har noe verdi som alpinområde i dag sees det ikke på som problematisk å regulere området tilbake til opprinnelig formål. Det er i reguleringsplanen regulert en grøntkorridor mellom felt 18 og 16 som knytter området til alpinbakken. Funksjonen til denne korridoren har i planarbeidet vært viktig å beholde. Etter en helhetligvurdering er det også vurdert dit hen at plasseringen til korridoren er mest hensiktsmessig slik den ligger i overordnet plan. Korridoren ligger derfor uforandret i plan. Videre har det i planprosessen vært viktig å legge til rette for gode, grønne forbindelser internt innenfor felt 16 og felt 18, det er derfor lagt til rette for en gjennomgående trasé i begge feltene. Planområdet ligger som sagt i nær tilknytting til Hardangervidda og i regionalplan for Hardangervidda er det understreket at Hardangervidda er et av landes viktigste og mest brukte område for friluftsliv. Hardangervidda er en viktig arena for friluftsliv, naturopplevelser og rekreasjon. Det er viktig at områdene forvaltes som et landskap der kultur- naturressurser, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Det understrekes i den regionale planen at det skal legges til rette for friluftsliv og rekreasjon for å sikre Hardangervidda som sted for gode naturopplevelser og friluftsliv. Hardangervidda er et populært friluftsområder både sommerstid og vinterstid med et godt utviklet sti- og løypenett. Det understrekes i den regionale planen for Hardangervidda at både det enkelte tradisjonelle friluftslivet og det med tilrettelagte friluftslivet skal ha tilfredsstillende rammer for sin virksomhet, men det skal styres til områder der det ikke er i konflikt med villrein. Når det gjelder friluftslivet vi planforslaget kunne bidra til en noe økt bruk av området, men med det sti og løypenettet som er i området og på Hardangervidda anses det ikke for noe fare for økt konfliktnivå med villrein. Tvert imot vil friluftsmulighetene på Hardangervidda være en stor styrke for planområdet. Med bakgrunn i det som er beskrevet over anses hensynet til friluftsliv og rekreasjon for å være ivaretatt Kulturminner Planområdet er tidligere registrert i 1997 og Det ble da ikke funnet automatisk fredede kulturminner. Buskerud fylkeskommune har i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet kommentert at de på bakgrunn av at planarbeidet ikke kommer i konflikt med fredete eller verneverdige kulturminner ikke har merknader til planarbeidet. De uttaler imidlertid at det bør framgå av reguleringsbestemmelsene av dersom det under anleggsarbeidet skulle fremkomme automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stoppes og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. kulturminneloven 8, 2. ledd. Bestemmelsen er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Hensynet til kulturminner anses for å være ivaretatt. 4.9.Støy En utsjekk i Statens vegvesen sin støyvarslingskart for Hol kommune viser at området ikke er støyutsatt. Planområdet er hverken berørt av gul- eller rødstøysone. Støysonekartet er tilgjengelig på side 14 av 17

16 Støyforholdene i området er også ved tidligere reguleringsarbeider i området vurdert. Blant annet ved utarbeidelse av reguleringsplanen for Geilo fjellandsby ble det utarbeidet en støyrapport. Denne viser at planområdet ligger utenfor støyutsatte områder. Rapporten er imidlertid noe eldre av dato, men grunnet planområdets avstand, som på det nærmeste er ca. 450 m, til hovedstøykilden, fv. 40, anses ikke støy for å være et problem i området. Med bakgrunn i det som er beskrevet over antas det at ny bebyggelse vil ligge innenfor grenseverdiene for støy Flom og skred En utsjekk i NVEs database NVE Atlas viser at planområdet hverken er flom- eller skredutsatt. Planområdet er heller ikke berørt av aktsomhetssone for flom eller skred. Hensynet til flom og skred anses for å være ivaretatt Barn og unges interesser i planlegging Miljøverndepartementets rundskriv T-2/08 presiserer kommunens ansvar for at all plan- og byggesaksbehandling ivaretar hensynet til barn- og unges behov for gode oppvekstsvilkår og nærmiljø. Det har i planprosessen vært viktig å se på hvordan gode uterom kan skaps, og det er i reguleringsbestemmelsene satt krav om leke- og uteoppholdsareal på 25 m 2 pr. enhet. Videre ligger planområdet sentralt plassert på Kikut, med alpinbakken som nærmeste nabo. Det er her alpintilbud både for voksne og også barn. Det er fra planområdet kort avstand til omkringliggende tur- og rekreasjonsområde, og Geilo er generelt et sted med en rekke aktivitetstilbud for alle aldersgrupper, også barn og unge. Vil presisere at planforslaget legger til rette for ny fritidsbebyggelse ikke boliger Klim og energi Reguleringsbestemmelsene sikrer at det før det gis igangsettingstillatelse skal det gjøres en vurdering av om det er hensiktsmessig at det benyttes vann som energibærer, og om det skal benyttes fornybare energikilder ROS-analyse Med utgangspunkt i reguleringsplanforslag for felt 16 og del av 18 i Geilo fjellandsby er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne er utført i tråd med DSB sin veileder samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (DSB, april 2017) og etterkommer plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. plan- og bygningsloven 4-3). Under oppsummeres resultatene fra ROS-analysen, mens fullstendig ROS-analyse ligger vedlagt planmaterialet. Følgende mulige uønskede hendelser er identifisert, basert på gjennomgang av sjekkliste, overordnet ROS-analyse Hol kommune osv.: side 15 av 17

17 Framkommelighet for utrykningskjøretøy Radon i grunnen Ekstrem nedbør håndtering av overvann Risiko og sårbarhet for de aktuelle hendelsene er analysert ved bruk av eget analyseskjema. Vurdering av sannsynlighet og konsekvens er basert på erfaring fra tilsvarende tilfeller, statistikk og faglig skjønn. Risiko for den enkelte hendelse er fastsatt ved bruk av en risikomatrise med kategoriene grønn, gul og rød risiko. For hendelser i røde områder er risikoreduserende tiltak påkrevd, for hendelser i gule områder bør tiltak vurderes, mens hendelser i grønne områder innebærer en akseptabel risiko. Resultater av risikoanalysen er oppsummert i tabellen under med forslag til risikoreduserende tiltak. Uønsket hendelse Risiko Forslag til risikoreduserende tiltak Framkommelighet for utrykningskjøretøy Liv/ helse Stabilitet Materielle verdier Det er en hoved adkomstveg inn i planområdet. Planområdet er imidlertid tilgjengelig fra alpinområdet og delvis tilgjengelig fra omkringliggende felt og veger. Radon i grunnen Tiltak som radonduk, ventilasjon og andre tiltak vil kunne hindre/reduseres risikoen for høye radonverdier. Eventuelle tiltak vurderes i forbindelse med byggesak. Ekstrem nedbør håndtering av overvann Viktig å dimensjonere grøfter og rør for å kunne håndtere eventuelt overvann i området. Etter justeringer av planforslaget i henhold til foreslåtte risikoreduserende tiltak vurderes risikoen å være akseptabel. side 16 av 17