Knutstølhovda Vest II Leveldåsen, Ål kommune - Planprogram

Transkript

1 Knutstølhovda Vest II Leveldåsen, Ål kommune - Planprogram Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram Utgave/dato: 1/ Filnavn: Planprogram.docx Arkiv ID Oppdrag: Knutstølhovda Vest II - Leveldåsen Myljo Oppdragsleder: Eirik Øen Avdeling: Plan Fag Reguleringsplan Skrevet av: Rannveig Brattegard Kvalitetskontroll: Eirik Øen

3 2 FORORD Asplan Viak er engasjert av for å utarbeide en detaljreguleringsplan for nye tomter til fritidsbebyggelse ved Knutstølhovda på Leveldåsen i Ål kommune. Sandra Paulsen er Ål kommunes kontaktperson for oppdraget. Eirik Øen har vært oppdragsleder for Asplan Viak og er kontaktperson for planarbeidet. Ål, Eirik Øen Oppdragsleder

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Planprogram Vurdering av behov for konsekvensutredning Planprogram for konsekvensutredning om planarbeidet Formålet med planarbeidet Planområdet overordnede rammer og premisser Kommuneplan for Ål kommune Reguleringsplaner Overordnede føringer Planforespørsel temaer for konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalyse Kulturminner Naturmangfold Friluftsliv Landskap og estetikk Flom og skred Barn og unges interesser i planlegging Universell utforming Klima og energi Adkomstveg Vann- og avløp Beiteressurser Sammenstilling av konsekvenser alternativet Sammenstilling av virkninger Avbøtende tiltak Oraganisering og medvikning Organisering...17

5 4 6.2 Medvirkning framdrift...18

6 5 1 PLANPROGRAM 1.1 Vurdering av behov for konsekvensutredning Ved oppstart av reguleringsplanarbeid skal planer vurderes i forhold til forskrift om konsekvensutredning i forhold til plan- og bygningsloven. I forbindelse med igangsetting av planarbeid med detaljregulering fritidsbebyggelse Knutstølhovda Vest - Leveldåsen er det gjort en slik vurdering som tilsier at detaljreguleringen skal konsekvensutredes. Planen vurderes å falle inn under forskrift om konsekvensutredning sine kriterier for planer som alltid skal konsekvensutredes, 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding, bokstav b: reguleringsplan etter plan- og bygningsloven for tiltak i vedlegg I. Vedlegg I sitt pkt. 25 sier at ny bolig- og fritidsboligområde som ikke er i samsvar med overordnet plan skal konsekvensutredes. 1.2 Planprogram for konsekvensutredning Et planprogram er et spesielt dokument som ikke skal forveksles med selve planen. Planprogrammet skal medvirke til en forutsigbar planprosess og fastlegge hvilke forhold som det skal redegjøres nærmere for i planarbeidet. Krav til innholdet til et planprogram framgår av plan- og bygningsloven 4-1 andre ledd. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, beskrive det aktuelle området og hvilke problemstillinger som anses som viktige for miljø og samfunn i det konkrete planarbeidet, basert på eksisterende kunnskap. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal framgå hvordan behandlingen av disse skal ivaretas i planarbeidet. Det skal gjøres rede for planprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt. Det skal foreligge kart over planområdet. Forslaget til planprogram skal, med utgangspunkt i relevante rammer og krav gitt i forskriftens 13 og 14, redegjøre for hvilke forhold som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen. Det skal beskrives hvilken fremgangsmåte eller metoder som skal benyttes i utredningene for å fremskaffe nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap. Planprogrammet skal utformes slik at det kan tas stilling til om det planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet. Planprogrammet sendes ut på offentlig ettersyn i 6 uker sammen med varsel om oppstart av planarbeid. Det er anledning til å levere uttalelse til planprogrammet. Planprogrammet fastsettes av kommunestyret.

7 6 2 OM PLANARBEIDET 2.1 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å utarbeide en detaljreguleringsplan for nye tomter til fritidsbebyggelse ved Knutstølhovda på Leveldåsen i Ål kommune. Det er gjennom reguleringsplanen ønskelig å legge til rette for nye tomter for fritidsbebyggelse på del av eiendom 71/3 ved Knutstølhovda på Leveldåsen. Ny tomter til fritidsbebyggelse skal være øremerket små hytter med en maks størrelse på 80 m 2. Man ønsker gjennom planarbeidet å legge til rette for en helhetlig utvikling av området hvor nye hytter vil være godt tilpasset terrenget og lokale forhold. Det skal gjennom planen legges til rette for et området tilpasset konseptet Varghytta Varghytta Varghytta, ledet av Steinar Gudbrandsgard, er et konsept hvor man ser på hvordan man kan legge til rette for funksjonelle hytter med et lite fotavtrykk, ikke større enn 80 m 2 BYA. Varghytta skal tilby mindre og godt terrengtilpassede hytter. Hytter med et lite fotavtrykk og som er godt tilpasset terrenget på de enkelte tomtene er skånsomt for forhold som naturmiljøet, landskapsbildet og ellers de lokale forholdene. Bakgrunnen for konseptet er at man så et behov for å tenke nytt når det gjelder størrelsen på hyttene, kostnadene ved bygging og vedlikehold. Man ser en ny trend hvor man er mer bevist på arealbruk og hvor man ønsker lavere bokostnader, mindre lån og mer fritid. Konseptet Varghytta går ut på å lage hytter med flerfunksjonelle rom og hyttene skal kunne tilbys med fleksible planløsninger slik at utformingen får en optimal arealutnyttelse. Utsnittene under viser for eksempel hvordan deler av stue eller spisestue kan gjøres om til soverom. Figur 1: Utsnittet viser en av hyttemodellen i konseptet Varghytta.

8 7 Figur 2: Utsnittene over viser hvordan en Varghytte kan utformes. Her har man en fleksible planløsning hvor spisestue eller deler av stuen enkelt kan gjøres om til soverom. Konseptet Varghytta har opplevd gode tilbakemeldinger, og det har så langt vært vist interesse fra grunneiere på Geilo, Ål, Nesbyen, Flå, Telemark og Lillehammer. Det har også vært interesser fra flere kommende hytteeiere som ønsker demonstrasjon av konseptet når det er klart. Det er ønskelig å finne et eget og egnet område for å utvikle konseptet. Dette blant annet for å gi potensielle kjøpere en forutsigbarhet for hvordan området vil se ut, og for å kunne bidra til en forutsigbar og helhetlig utvikling. Ønsket planområdet anses for å være et god egna område for å utvikle konseptet. Man ønsker derfor at Varghytta skal få en oppstart i Ål kommune, i Leveld, innenfor planområdet.

9 8 2.2 Planområdet Planområdet ligger på Leveldsåsen i Ål kommune. Planområdet ligger like sør for Knutstølhovda, langs fjellvegen «Vatsvegen» - over fjellet fra Vats til Hemsedal. Planområdet ligger på eiendom 71/3 og avgrenses i vest av «Vatsvegen». Området avgrenses i nord av et areal avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse på eiendom 63/1. Eier her er forespurt om de vil være med i planarbeidet, men ønsker ikke dette. I vest avgrenses området av eiendom 72/2 og i sør av eiendom 71/1. Figur 3: Utsnittet viser planområdets beliggenhet ved Knutstølhovda. Planområdet ligger innenfor den røde sirkelen. Planområdet ligger i en slak sydvendt helling. Myrområdet sør for hellingen gjør at det potensielle utbyggingsområdet har gode solforhold og god utsikt utover dalen. Det er fra eiendommen også fin utsikt innover fjellet. Ved utvikling av området vil grensen for utbyggingsområde tilpasses avgrensingen til myra. Vegetasjonen i området er ellers i stor grad dominert av bjørkevegetasjon.

10 9 Figur 4: Det svarte stiplede linjen i utsnittet over illustrerer ønsket planområde. Figur 5: Del av planområdet sett fra sør. Planområdet ligger i skogkanten nord for myra.

11 10 3 OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 3.1 Kommuneplan for Ål kommune Planområdet er i gjeldene kommuneplan for Ål kommune PlanID (ikraftsettelsesdato ) avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål LNF-2 spredt fritidsbebyggelse, B=skogområde. Figur 6: Utsnitt plankart kommuneplanens arealdel Ål kommune. Planområdet ligger innenfor den røde sirkelen. Det er ifølge kommuneplanen i slike områder i utgangspunktet ikke åpnet opp for nye enheter for fritidsboliger, jf. utsnittet under. Figur 7: Utsnitt bestemmelser kommuneplanens arealdel Ål kommune.

12 Reguleringsplaner Planområdet er i dag uregulert, men det er flere reguleringsplaner i omkringliggende områder. Nord for planområdet ligger reguleringsplan for Knutstølhovda vest, PlanID (ikraftsettelsesdato ). Figur 8: Utsnitt reguleringsplan Knutstølhovda Vest. Sør for planområdet ligger reguleringsplan for Knutstølhovda nedre, PlanID (ikraftsettelsesdato ). Figur 9: Utsnitt reguleringsplan Knutstølhovda nedre.

13 12 Figur 10: Utsnittet over viser en oversikt over planstatus i området. 3.3 Overordnede føringer Nedenstående oppgis en rekke overordnede føringer med betydning for planarbeidet. Listen er ikke uttømmende, men angir føringer som anses som viktige i forbindelse med reguleringsplanarbeidet og som statlige og regionale myndigheter har spesielt fokus på. Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 Forskrift om konsekvensutredninger, FOR Kulturminneloven av 06. august 1978 Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging av Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging av 04. september Lov om tilgjengelighet og diskriminering (Universell utforming) av 20. juni 2008 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging av Den europeiske landskapskonvensjonen, i kraft 1.mars Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven, T-1513, 2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T1442, oppdatert 2017 Retningslinje frå NVE. Flaum- og skredfare i arealplanar St. melding nr. 34 om norsk klimapolitikk ( ) St. melding nr. 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ( ) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni 2015

14 Planforespørsel Til tross for at planområdet ikke er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen for Ål kommunen anses området likevel for å være godt egnet til utvikling av nye tomter til fritidsbebyggelse. Det er blant annet flere eksisterende hytter i områder, samtidig som området grenser til et areal avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Fortetting i et område med eksisterende fritidsbebyggelse, kontra det å ta i bruk helt nye områder anses for å være mer skånsomt. Det må også trekkes fram av avgrensningens til området avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse i kommuneplanen følger eiendomsgrensen heller enn å følge de lokale forholdene på stedet. Det ligger blant annet sør i planområdet på eiendom 71/3 en myr. Denne anses for å være en naturlig avgrensing av utbyggingsområdet. Asplan Viak sendte, på vegen av, den inn en planforespørsel hvor det ble bedt om at klarsignal til et reguleringsplanarbeid i området ble vurdert. Kommunestyret behandlet planforespørselen den sak 57/17 og vedtok å gi klarsignal til å sette i gang detaljregulering for et nytt hyttefelt på Knutstølhovda Vest II på Leveldåsen på deler av gnr/ bnr 71/3 øremerket til hyttekonseptet Varghytta. Begrunnelsen for at det ble gitt klarsignal til reguleringsplanarbeidet er at det sees på som viktig for næringsutviklingen, at området ser ut til å være godt egnet for hyttebygging, at området ligger inntil eksisterende utbyggingsområder og at planlagt utbygging vil gi relativt små nye inngrep. Videre ligger det i vedtaket krav til at gode vann- og avløpsløsninger for området lar seg finne og at det i løpet av planprosessen ikke dukker opp viktige miljø, - kultur eller landskaps hensyn som ikke lar seg forene med utbyggingen.

15 14 4 TEMAER FOR KONSEKVENSUTREDNING 4.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal gjøres en gjennomgang av hvilke forhold i tilknytting til planlagt tiltak som kan utgjøre en risiko for uønskede hendelser og en fare for mennesker, miljø og materielle verdier. Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for planen som skal ligge til grunn for både forebygging av uønskede hendelse og forberedelser for håndtering av uønskede hendelser. 4.2 Kulturminner Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelse, tro eller tradisjon til (Lov om kulturminner, kap 1, 2). Det er i dag registrert enkelte kulturminner innenfor, samtidig som arealene innenfor planområdet kan ha potensiale for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Buskerud fylkeskommune må derfor gjennomfører kulturminneregistreringer i planområdet. Datagrunnlaget for vurderingen vil suppleres med eventuelle nye kulturminne lokaliteter, samt oppfølging av avklaringer/innspill fra regional kulturminneforvaltning, jfr. kulturminneloven 9. Ved funn av kulturminner fra nyere tid skal fylkeskommune kontaktes for en nærmere vurdering. 4.3 Naturmangfold Naturmangfold defineres i henhold til Naturmangfoldloven som biologisk mangfold, landskapsmessige mangfold og geologisk mangfold som ikke i hovedsak er et resultat av menneskers påvirkning. Virkninger for landskapsmangfold i en konsekvensutredning behandles under landskapstemaet, for øvrig dekker naturmangfoldtemaet lovens begreper. Det vil bli gjort en utsjekk i offentlige tilgjengelige databaser for å se om det innenfor planområdet eller i nær tilknytting til planområdet er registrert arter av spesiell interesse, viktige naturtyper eller annet av viktighet for naturmangfoldet i området. Vurderingene som gjøres i konsekvensutredningen vil basere seg på allerede foreliggende tilgjengelig data. 4.4 Friluftsliv Planens forhold til, og påvirkning på tilgrensende friluftsområder skal redegjøres for. Det skal vises hvordan planen påvirker og hensyntar friluftsområdene og forbindelser til disse. 4.5 Landskap og estetikk Det skal redegjøres for og gjøres vurderinger av hvordan landskapsbildet påvirkes. Det skal gjøres vurderinger av hvordan arkitektur og landskaps skal behandles i plane for å oppnå gode kvaliteter i samspill med omgivelsene og de som bruker stedet.

16 Flom og skred Det vil bli gjort en utsjekk i offentlige tilgjengelig databaser om planområdet/deler av planområdet er potensielt flom- og/eller skredutsatt. Vurderingene som gjøres i konsekvensutredningen vil basere seg på allerede foreliggende tilgjengelig data. 4.7 Barn og unges interesser i planlegging Forholdene for barn og unge skal beskrives i planmaterialet. Det skal gjøres rede for dagens situasjon og for hvilke konsekvenser planforslaget vil medføre for barn- og unge. 4.8 Universell utforming Det er en nasjonal målsetting at Norge skal være universelt utformet i Dette innebærer at universell utforming kan legges til grunn for alle de arealformål som er listet opp i pbl Det vil gis grunnleggende bestemmelser om funksjonskrav, herunder universell utforming. 4.9 Klima og energi Det vil gjennom reguleringsplanen legges føringer for oppvarmingssystemer Adkomstveg Planområdet har adkomst via Vatsvegen, fjellvegen fra Vats over til Hemsedal. Kapasiteten og standarden på vegen sett opp mot tiltaket må vurderes Vann- og avløp Det finnes i dag ingen vannforsyning eller avløpsløsning innenfor planområdet. Vann og avløpsløsninger skal vurderes og utredes, og konsekvensen av løsningen må vurderes Beiteressurser Planområdet er en del av Leveldåsen beiteområde, som er en felles hamnestrekning på om lag daa. Området strekker seg fra Heståne i sør, Fjellstølmyrane i vest, Vardehovda/Hyttehovda i Nord og til Løkentjødn i øst. Det er 42 grunneier som har beiterett, med servitutt på grunn som tilhører fellesskapet. Hvordan tiltaket vil kunne påvirke beiteressursene i området må vurderes.

17 16 5 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER alternativet o-alternative innebærer i hovedsak en videreføring av dagens forhold. 0-alternativet vil være referansealternativet som planforslaget vurderes opp mot. 5.2 Sammenstilling av virkninger Det vil gjøres en sammenstilling av virkninger og en sammenligning og vurdering av tiltaket i forhold til 0-alternativet. 5.3 Avbøtende tiltak Det skal redegjøres for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper.

18 17 6 ORAGANISERING OG MEDVIKNING 6.1 Organisering Oppdragsgiver for oppdraget er. Asplan Viak er plankonsulent. 6.2 Medvirkning Det skal gjennomføre medvirkning etter kravene i plan- og bygningsloven med brev til offentlige høringsinstanser, grunneier, naboer og andre berørte parter. Planarbeidet kunngjøres også i minst en avis som er lest i nærmiljøet og på minst en internettside. Planarbeidet varsles i forbindelse med oppstart av planarbeidet, ved offentlig ettersyn av planen og ved vedtak av planen.

19 18 7 FRAMDRIFT Forventet framdrift for planarbeidet er vist under. Januar 2018 Februar 2018 Utarbeidelse av planprogram Varsling av planoppstart med høring av planprogram (6 uker) Frist for innspill til planoppstart og planprogram April 2018 Fastsettelse av planprogram Mai 2018 Levering av planforslag med KU til offentlig ettersyn Juni gangsbehandling av planforslag Offentlig ettersyn (6 uker) August 2018 Frist for innspill Justering av planforslaget og KU August/september gangsbehandling og vedtak av planen Klagefrist (3 uker)