Notat til orientering Til: Formannskapet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat til orientering Til: Formannskapet"

Transkript

1 Notat til orientering Til: Formannskapet Svarfrist: * Medlemmer av kommunestyret og øvrige mottakere av saksdokumenter til Planutvalgs-, Formannskaps- og Kommunestyremøter Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 09/1217 Arkivnr : X KOMMUNEPLAN FOR FROGN SAMMENFATNING AV HØRINGSUTTALELSER Innhold Sammendrag... 1 Bakgrunn... 2 Innsigelser... 2 Kommuner... 4 Statlige og regionale myndigheter... 5 Organisasjoner og grupper Næringsliv Velforeninger og borettslag Grunneiere og andre private Politiske partier Sammendrag Kommuneplan for Frogn ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i juni Kommunen har mottatt 111 uttalelser til planforslaget. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen, Region Øst og Akershus Fylkeskommune har fremmet innsigelser til planforslaget. Det er bl.a. innsigelser til framtidige nye boligområder nord for rv. 23, Horgen og Holter næringsområder og til bestemmelser om byggegrenser mot vei og parkeringskrav. Alle innspill er sammenfattet i dette notatet. 1

2 Bakgrunn Kommunestyret i Frogn vedtok i møte 18. juni 2012 å legge forslag til ny kommuneplan for Frogn ut til offentlig ettersyn. Planforslaget, bestående av plandokumentet og arealplankartet, ble oppdatert i hht vedtaket og sendt på høring i slutten av juni. Det ble holdt et åpent møte med informasjon om høringsforslaget 28. august Høringsfristen var i utgangspunktet 15. september 2012, men ble forlenget til 30. september Grunnlagsmateriale for risikoanalyse av nye arealforslag i planen ble samtidig gitt en ny frist til 25. oktober Mer informasjon om prosessen fram til førstegangsbehandling og høring finnes i saksframlegg og på kommunens hjemmeside, se Frogn kommune har mottatt 111 høringsuttalelser til kommuneplanen. Mange innspill knytter seg til Nordre og Søndre tverrvei. Flere er bekymret for konsekvenser for ridesenteret og for bomiljøet i området. For Nordre tverrvei er konsekvenser for biologisk mangfold, vilt og jordvern tema som engasjerer. Mange er imot utbygging i Brunskogen og har skrevet under på at de ønsker å bevare skogen som en grønn ås som beskytter Drøbak by (750 underskrifter på papir og 650 på nett). Foreslåtte boligområder nord for riksvei 23 har både utbyggere og friluftsinteressenter klare meninger om. Frogn kommune har mottatt innsigelser fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen, Region Øst og Akershus Fylkeskommune. Innsigelsene gjelder bl.a. framtidige nye boligområder i Nordre Frogn og nord for rv. 23, Horgen og Holter næringsområder, byggegrenser mot vei og parkeringskrav. Alle høringsuttalelser er tilgjengelige på kommunens hjemmeside og kan lases ned her. Høringsuttalelsene er sammenfattet under. Det er også gitt en sammenstilling av innsigelser. Rådmannen jobber nå med å vurdere høringsinnspillene, og vil senere i vår legge fram for politisk behandling anbefalinger om hvordan innspillene kan vektlegges og forslag til endringer av planforslaget. Innsigelser Statlige og regionale myndigheter kan gjennom høringsuttalelse reise innsigelse til kommuneplanens arealdel i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde, jf. pbl 5-4. Det fremgår av samme paragraf at dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse. Frogn kommune har mottatt innsigelser fra Akershus fylkeskommune (AFK), Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen (FMVA) og landbruksavdelingen (FMLA) samt Statens vegvesen, Region Øst. Det er fremmet innsigelse til følgende områder; (nummerering jfr. notat i vedlegg 5 til høringsdokumentene); Framtidige nye boligområder Måna-Holt-Skydsrud (nord for rv 23) (nr 13a-f) innsigelse fra FM-LA (dyrka og dyrkbare områder innenfor forslagene), FM-MVA (hele arealet), Statens vegvesen, AFK. Hovedbegrunnelse er strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-SATP), dyrka mark og kulturlandskap av nasjonal-regional verdi. 2

3 Kjøyaveien, Dal-Brevik (nr 25) - innsigelse fra FM-MVA. Begrunnelse er uoverensstemmelse med nasjonale føringer for et bærekraftig utbyggingsmønster Brevik (nr 26) - innsigelse fra FM-MVA. Begrunnelse er uoverensstemmelse med nasjonale føringer for et bærekraftig utbyggingsmønster Slottet (nr 29) - innsigelse fra Statens vegvesen, FM-MVA, AFK. Hovedbegrunnelse er strid med RPR-SATP og rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge, samt nasjonale føringer for et bærekraftig utbyggingsmønster Slottet - Garderveien (30) - innsigelse fra Statens vegvesen, FM-MVA, AFK. Hovedbegrunnelse er strid med RPR-SATP og RPR for barn og unge, samt nasjonale føringer for et bærekraftig utbyggingsmønster Del av Slottebråtan gård (Flaggstangåsen) (nr 31) - innsigelse fra Statens vegvesen, FM- MVA, AFK. Hovedbegrunnelse er strid med RPR-SATP og RPR for barn og unge, samt nasjonale føringer for et bærekraftig utbyggingsmønster I tillegg fraråder FMLA boligbygging på Holter (nr 9). Det vil kreves utredninger av alternativer, boligarealbehov mv. før evt omdisponering kan aksepteres. Angående områdeplan for Dal/Brevik varsler fylkesmannen at de ikke vil kunne godta noen særlig økning i antall boenheter utover det som ligger i eksisterende kommuneplan. FM fraråder også spredt boligbygging i LNF, med referanse til Berger-Bøler og Glenne. (5+5 nye boliger i perioden). Framtidige nye næringsområder Klynderud, Kykkelsrud (nr. 8 og 10) innsigelse fra FM-LA. Hovedbegrunnelse er strid mot nasjonale føringer for jordvern og kulturlandskap. AFK fremmer ikke innsigelse, men setter vilkår om at krav til tilbakeføring til landbruk innarbeides i reguleringsplan. Horgen (nr 35) - innsigelse fra Statens vegvesen, FM-MVA, FM-LA. Hovedbegrunnelse er strid mot RPR-SATP samt referanse til Miljøverndepartementet(MD)s vedtak av Ingen nye forhold som endrer standpunkt. AFK viser også til MDs avgjørelse og er negativ, men fremmer ikke innsigelse. FM-MVA opprettholder varsel om innsigelse til detaljregulering som tilsvarer utvidelse av areal avsatt til næring på Skiphelle (nr 23). Det fremmes ikke direkte innsigelse til kommuneplanforslaget. Planbestemmelser Bestemmelsen 6: E6 (stamvei) byggegrense 100 m, Rv 23 byggegrense 75 m innsigelse fra Statens vegvesen som forvalter av riksveinettet. Bestemmelser i gjeldende kommuneplan kreves videreført. Planbestemmelse 10-5: parkeringskrav for næringsvirksomheter innsigelse fra FM-MVA. Statens vegvesen fraråder kommunen å legge opp til minimumsbegrensing på parkeringsdekning i bestemmelsene 10 og mener det bør endres til maksimumsbegrensning. Nærmere begrunnelse for innsigelsene følger av oppsummering av de enkelte høringsuttalelser under. 3

4 Kommuner Oslo kommune v/eiendoms- og byfornyelsesetaten representerer Oslo kommune som grunneier (Askholmene og Håøya). Etaten tar i brev av til etterretning at det kreves reguleringsplan for evt realisering av ny småbåthavn i Tåjebukta, samt at Hensynssone bevaring av kulturmiljø omfatter Tåjebukta-Håøybukta. Oslo kommune v/bymiljøetaten oppfatter at det er sammenfall mellom kommuneplanforslaget og pågående arbeid med forvaltningsplan for nordre del av Håøya. Det pekes i brev særlig på; Ny gjestehavn i Tåjebukta Istandsetting av fergekaiene Ønske om kontrollert tilrettelegging av Håøya som rekreasjonsområde (merking av sti f.eks) Bevaring gjennom aktiv bruk av bygningsmassen Oslo kommune peker særskilt på elektrifisering av den nordlige delen av Håøya som viktig for økt bruk av bygningsmassen. Videre peker Oslo kommune på viktigheten av regionalt samarbeid om arealutvikling i regionen. Kommuneplanens tilslutning til prinsippet om «flerkjernet utvikling av konsentrerte tettsteder med god kollektivdekning» og med gode gang- og sykkelveiforbindelser, trygg sykkelparkering trekkes fram. Å omforene prinsipper for parkeringsnormer og innfartsparkering i Follo anbefales, og særlig en maksimal norm for bilparkering i sentrale områder for å styrke kollektivtransporten. Etaten berømmer satsing på næringsutvikling. I tillegg til å gi flere arbeidsplasser kan det også bidra til bedre kapasitetsutnyttelse av etablert infrastruktur, fortrinnsvis buss, for innpendling til kommunen. Utvikling i Frogn må ikke medføre økt biltrafikk eller belastning på veinettet i Oslo. Kommunestyret i Nesodden kommune stiller seg i hovedsak positive til høringsforslaget, jfr samlet saksframlegg fra behandlingen oversendt , med noen kommentarer til områdeplan for Dal, markaplangrep, næringsområdet Fossen/Fløyspield og flere forslag til nye boligområder. Områderegulering på Dal-Brevik og utvikling av området innenfor en grønn ramme vil også tjene Nesoddens innbyggere i området Jaer-Blylaget, som i dag mangler vesentlige servicetilbud. Nesodden er positiv til hensynssone grønnstruktur som sammenfaller med områder i Nesodden og som har tilnærmet like retningslinjer. Det foreslås en mindre justering for å inkludere registrert naturtype i Blylagsbukta, jfr slik sonering i Nesodden sin plan. 4

5 Nesodden kommunestyre forutsetter at nye utbyggingsområder for boliger ved Slottet og ved Måna/Monsrud/Dammen og Skydsrud-området vurderes opp mot de negative virkningene ved ytterligere innsnevring av marka-korridoren mellom Frogn og Nesodden. Nesodden kommunestyre anbefaler at det gis strengere føringer for næringsområdet innerst i Bunnefjorden (Fossen/Fløispjeld) slik at eventuell videre utbygging i langt større grad tar hensyn til de store natur-, kultur- og landskapsverdiene i området. Statlige og regionale myndigheter Akershus fylkeskommune v/ fylkesutvalget var på befaring og behandlet høringsforslaget i møte Fylkesutvalget fremmer innsigelse til boligområdene Monsrud-Dammen- Skydsrud (nr 13 a-f), Kai/ Slottet (nr 29 og 30) og Flaggstangåsen (del av Slottebråtan gård) (nr 31). Monsrud-Dammen-Skydsrud (nr 13 a-f) Begrunnelse for innsigelse nord for rv. 23 er strid med RPR-SATP og kommuneplanens egen strategi om å satse på utvikling av Drøbak tettsted. Øvrige innsigelser, dvs Kai/ Slottet (nr 29 og 30) og Flaggstangåsen (del av Slottebråtan gård) (nr 31), begrunnes med at områdene er lokalisert langt fra handel, service og offentlige funksjoner. Det er dårlig eller ingen kollektivdekning, områdene har ingen tilbud for gående og syklende og vil følgelig bli bilbaserte og føre til økt trafikkbelastning på fylkesveiene i området. Med referanse til MDs vedtak i 2006 anbefales Horgen (nr 35) opprettholdt som LNF-område. Det har ikke kommet fram nye, vesentlige momenter i saken. Det forutsettes tilbakeføring til landbruksformål dersom næringsområdet på Kykkelsrud (nr 8 og 10) tas inn i kommuneplanen. Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE) bør foreligge før man tar stilling til framtidige utviklingsmuligheter og føringer innenfor sentrum i Drøbak. For øvrig ligger følgende vurderinger/ forslag i saksframlegget fra fylkesmannen: Kommunestyret følger ikke opp føringene i samfunnsdelen. Nye boligområder langt ut over arealbehovet kommuneplanen legger opp til er ubegrunnet og tilsynelatende vilkårlig lagt ut. Fylkesrådmannen etterlyser en helhetlig vurdering og prioritering av boligområder. Fylkesrådmannen støtter en begrenset boligutbygging på Dal for å opprettholde lokalsamfunn og skole. Det bør imidlertid ikke åpnes for vesentlig større boligvekst enn gjeldende kommuneplan åpner for. Fylkesrådmannen mener tilbakeføring av Gylteåsen til eksisterende fritidsbebyggelse er en fornuftig avgjørelse. Næringsetablering må forholde seg til ABC-prinsippet. For Frogn vil det si at detaljhandel, publikumsrettet service eller arbeidsplassintensive virksomheter lokaliseres til Drøbak sentrum eller det andre handelssentrum Dyrløkke-Holter. Fylkesrådmannen forbeholder seg retten til å foreslå at det fremmes innsigelse til senere detaljplaner i strid med dette prinsippet. Fylkesrådmannen støtter forslagene om å utvikle og fortette områdene Seiersten-Ullerudsletta- Dyrløkke-Holter og videreutvikle Dyrløkke-Holter som Drøbaks andre handelssentrum. 5

6 Rekkefølgebestemmelse som sikrer adkomst før Drøbak fjordhotell Skiphelle kan videreutvikles er i tråd med Fylkesutvalgets uttalelse til planprogram for reg.plan her. Selv om planprogrammet ikke åpner for ny hyttebebyggelse har Fylkesrådmannen forståelse for at det foreslås nye hytter i kommunens skog. Tiltaket i seg selv er lite konfliktfylt og vil kunne gi inntekter på kort sikt. Kommunen bør imidlertid vurdere nøye om det er ønskelig med slik etablering. Fylkesrådmannen slutter seg i hovedsak til grepene i «markaplanen». Dette arbeidet med «Frognmarka», grøntstrukturen og kystsonen er antakelig det vesentligste bidraget i kommuneplanen for friluftsliv og folkehelse. Fylkesrådmannen støtter at grønn strek er tatt ut som en langsiktig byggegrense. Det er antagelig bedre å sikre de vesentligste grønne områdene gjennom hensynssoner som foreslått. Mht øst-vest strategi og lokalisering ved Oslofjordforbindelsen vises det til to vedtak i AFK; o Kommunedelplan for E18 «det bør vurderes nærmere om en forlengelse av Oslofjordforbindelsen til E18 øst (Follo) og E18 vest (Drammen) kan utgjøre en del av en trafikkavlastende «ring 4» syd for Oslo». E18 bør knyttes til E6 ved Vassum. o NTP utbedring av rv 23 til fire felt under Oslofjorden, basert på forlenget bompengeinnkreving. Tilførselsveier fra Frogn og Nesodden bør omfattes av prosjektet. Dagens kollektivbetjening på Dyrløkke er uoversiktlig. Ruters forslag om å utbedre Dyrløkke bussterminal bør revurderes slik Frogn kommune foreslår. Det bør vurderes å trekke busstrafikken nærmere sentrum til en terminal i nærheten av Seiersten-Ullerudområdet. Dette kan bidra til redusert busstrafikk i Storgata og mer effektiv transport på tvers i Follo. Parkeringsbestemmelsene bør omfatte maksimumskrav. Mulighet for «frikjøp» av p-krav for å finansiere offentlig parkering i Drøbak støttes, så fremt frikjøpet er rimelig. De historiske sporene som den verneverdige bebyggelsen og miljøet i Drøbak representerer har betydning for identitet og trivsel, og er avgjørende for stedets attraksjon som besøksmål og i reiselivssamenheg. Fysiske endringer som tillates innenfor vernesonen bør skjerpes inn. Nybygg må få god tilpasning. DIVE-analysen bør være gjennomført før man tar nærmere stilling til framtidige utviklingsmuligheter og føringer innenfor Drøbak sentrum. Tunet på Tverkjegla bør avsettes med hensynssone bevaring av kulturmiljø, bla med ref. til foreslått boligbygging i Brunskogen. Kommunen må vurdere tålegrensen for antall båtplasser i Husvikområdet, i forbindelse med økt trafikk på smale veier mv. Fylkesrådmannen henviser til Husvik som militærhistorisk område med tilknytning til Oscarsborg og at området Husvik-Husvikodden-Husvikholmen og Vindfangerbukta utgjør et sammenhengende landskap med bebyggelse med høy kulturminneverdi. Fylkesmannen i Oslo og Akershus henviser i brev datert til Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av som grunnlag for uttalelsen, i tillegg til nasjonale føringer og nasjonale/regionale interesser innen fagfeltene miljøvern, landbruk, beredskap og helse. Fylkesmannen (avd. for landbruk og miljø) fremmer innsigelse til nye boligområder på Monsrud/Dammen/Skydsrud (nr 13 a-f), Kjøyaveien (nr 25), Brevik (nr 26), Slottet (nr 29), Slottet/Garderveien (nr 30) og Del av Slottebråtan (nr 31) samt til ny utvikling av næring på 6

7 Klynderud, Kykkelsrud (nr 8 og 19) og Horgen (nr 35). Det fremmes også innsigelse til planbestemmelse 10-5 når det gjelder næringsvirksomheter. Det bør heller fastsettes maksimale parkeringstall. FM savner oversikt over hvor mye ledig byggeareal som finnes hvor, inkl. fortettingspotensiale. Arealoversikt over foreslått omdisponert dyrkbar mark og skog etterspørres også, ikke bare for dyrka mark, samt overordna / samlet vurdering av konsekvenser for dyrka og dyrkbar jord. Det er et nasjonalt mål å ta vare på dyrka og dyrkbar mark. Utbygging av boligfelt med eneboliger og rekkehus i utkanten av eller utenfor tettstedene er også i strid med nasjonale føringer for et bærekraftig utbyggingsmønster. Grensen mellom bebygde områder og LNF skal være klar. Det skal legges vekt på økt konsentrasjon av utbygging innenfor byggesonen. FM ser positivt på at framtidig boligområde i Museumsskogen/ Ødegården skog foreslås endret tilbake til LNF. Områdeplaner for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke og fortetting av sentrumsnære områder med kollektivdekning er også gode plangrep. Dette vil bidra til å styrke Drøbak sentrum. FM er positiv til foreslått innskjerping i hva som kan tillates innen byggeområde i 100 m beltet fra sjø. Det er uheldig at kommunen ikke nå har definert hvilke reguleringsplaner i strandsonen som skal revideres eller oppheves, jfr SPR. Dette forutsettes inntatt i planstrategien. FM noterer seg imidlertid at kommuneplanen gjelder foran gamle reguleringsplaner i 100 m beltet, jfr 6. FM minner om at Frogn har et særlig ansvar for hule eiker, stor salamander og ålegasenger. For øvrig er hensyn til biologisk mangfold tilfredsstillende ivaretatt / innarbeidet i planen. FMs helseavdeling savner beskrivelse av eksisterende og fremtidige sosiale ulikheter i helsetilstand, samt beskrivelse av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For øvrig er samhandlingsreformen og folkehelse godt implementert i planen. FM har i tillegg følgende kommentarer til arealforslag, inkl. nærmere begrunnelse for innsigelser Monsrud/Dammen/Skydsrud (nr 13 a-f) er stort (1220 da stort), ligger langt (2km) fra nærmeste sentra (Heer), vil bli bilbasert og bidra til økt klimagassutslipp. Dette strider mot planens samfunnsdel. Området har dessuten stor betydning for friluftsliv, sammenhengende skog- og jordbruksområde med verdifullt kulturlandskap og er viktig del av overordnet grønnstruktur mot Seierstenmarka. Samla vurdering av konsekvenser for disse etterlyses. Miljøvernavdelingen fremmer innsigelse mot hele området fordi det strider mot nasjonale føringer for areal- og transportplanlegging. Landbruksavdelingen fremmer innsigelse mot deler av arealet som er dyrka og randsonen til dyrka mark med henvisning til regionale/nasjonale verdier for dyrka mark og kulturlandskap. Områdeplan for Dal/Brevik (nr 27) vil være et godt grep for drøfting av viktige tema og samlet planlegging. Med henvisning til nåværende service- og kollektivtilbud og nasjonale føringer for et bærekraftig utbyggingsmønster varsles det at de ikke vil kunne godta noen særlig økning i antall boenheter utover det som ligger inne i gjeldende kommuneplan. På dette grunnlag fremmes det innsigelse til boligområdene i Kjøyaveien (nr 25) og Brevik (nr 26). Det fremmes innsigelse mot boligområder på Slottet (nr 29), Slottet/Garderveien (nr 30) og Del av Slottebråtan (31) som mangler kollektivdekning, ligger langt fra handel og service (100 % bilbasert, uten gangavstand til skole) fordi de strider mot nasjonale føringer for en bærekraftig arealplanlegging. 7

8 Næring på Horgen (nr 35) har vært vurdert tidligere. Med henvisning til Miljøverndepartementets avgjørelse i 2006 som omtaler Horgen som en næringssatellitt i et sammenhengende natur- og kulturlandskap (Frogn, Årungen) fremmes det innsigelse til forslaget. Ny næringsvirksomhet på Klynderud, Kykkelsrud (nr 8 og 10) er i strid med nasjonale føringer for jordvern og kulturlandskap (70 av 200 daa er lettbrukt, fulldyrka). Evt. tilbakeføring til landbruket vurderes som urealistisk. Det fremmes innsigelse mot forslaget. Boligbygging på det sentrumsnære området Holter (nr 9) frarådes siden det vil legge beslag på 30 dekar lettbrukt fulldyrka jord av nasjonal og regional verdi. Før dyrka mark evt omdisponeres må alternative boligareal vurderes og arealbehov ses opp mot arealer med fortettingspotensiale og arealer allerede klarert for utbygging. Varsel om innsigelse til reguleringsplan for Drøbak fjordhotelll Skiphelle opprettholdes, jfr forslag til endret formålsgrense på Skiphelle (nr 23). Det er store friluftslivs- og landskapsinteresser knyttet til området. Prosjektet må sikre og forbedre allmenhetens tilgang til sjøen. Østre og søndre trase av Tverrveien (nr 14 og 21) bør vurderes justert for å redusere omdisponering og oppsplitting av dyrka jord i størst mulig grad. Bekkemiljø langs Odalsbekken, natur- og friluftsverdier må også hensyntas. Konvertering av Øierudåsen (nr 16) fra hytte til bolig henger sammen med østre veialternativ. Ut over dette forutsettes det at Trolldalen / Odalsbekken er østre grense for Drøbak tettsted. Vannbalanse i Søndre Søndrestødam og hensyn til storsalamander må ivaretas ved evt. utvikling av hytter i Hallangen skog (nr 34). Berger-Bøler og Glenne er åpnet for spredt boligbygging (LNF) i gjeldende plan. FM fraråder at ordningen videreføres og forutsetter at ny plan ikke åpner for flere boliger. Planbestemmelser; 11 bør oppdateres i hht revidert retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). FM støtter bruk og avgrensing av hensynssonene bevaring av landbruk, bevaring av kulturlandskap og grønnstruktur, men oppfordrer kommunen til å vurdere begreper, bestemmelser, retningslinjer og bruk av de ulike virkemidlene i «markaplanen» nøye og sørge for at bestemmelsene har gyldighet jfr. annet lovverk. Meldeplikt for hogst krever vedtak etter skogbruksloven. Landbrukets ressurser mht skog og skogbruk anbefales også løftet i mål og strategier i planbeskrivelsen, blant annet for å ivareta miljø- og klimahensyn. Statens vegvesen, Region Øst støtter i brev av kommunens intensjoner for arealutviklingen som beskrevet i samfunnsdelen (styrking av eksisterende tettsteder, fokus på å gå og sykle, styrke kollektivgrunnlag). Det fremmes likevel innsigelse mot en rekke arealformål som henger dårlig sammen med intensjonene for utvikling i planen, som er i strid med RPR - SATP og som innebærer en overdekning mht boligbehov i planperioden. Det samme gjelder etter Statens vegvesens oppfatning for næringsarealer. Innsigelse omfatter alle nye boligområder mellom Måna/rv. 23 og Holtbråten, nye boligområder ved Kai/Slottet og Flaggstangåsen/Lindskau (del av Slottebråtan), nytt næringsområde på Horgen samt planbestemmelse 6 vedr byggegrense/ miljøsone langs rv 23 og E6. Statens vegvesen mener bestemmelser i gjeldende kommuneplan må videreføres (hhv 100 m og 100/150m). Sonene anbefales angitt som hensynssoner. Det er gjort store investeringer for å heve veistandard og bedre trafikksikkerheten og miljøforhold langs veiene (ref. blant annet T-1442 (støy) og T-1521 (luftkvalitet). Rv 23 vil dessuten videreutvikles til 4 felts vei. Tilpasninger kan evt vurderes i detalj gjennom planarbeid for nytt felt på rv 23. 8

9 Statens vegvesen oppfordrer også til at det settes punktum etter «kjørebane» i siste setning, første avsnitt i 6. Statens vegvesen vil videre fraråde kommunen å legge opp til minimumsbegrensning på parkeringsdekning i bestemmelse 10 og mener det bør endres til maksimumsbegrensning. Holdningsklasse for fv 76 hp 1 må ha holdningsklasse streng i 16 rammeplan for avkjørsler siden denne er omkjøringsvei for rv 23 ved evt stenging av Frogntunnelen og tunnelen ved Vassum. Statens vegvesen har kartlagt støy langs riks- og fylkesveier og oppfordrer kommunen til å ta inn kartet som vedlegg til planen og henvise til dette i bestemmelser eller retningslinjer (ref. T- 1442/2012). Under følger ytterligere kommentarer til arealforslag, inkl. nærmere begrunnelse for innsigelser Samlet boligpotensiale (ønsket tetthet osv) i områdene Holt/Dammen/Skydsrud/Monsrud (nr 13 a-f) etterlyses. Det fremmes innsigelse mot all boligbygging med begrunnelse i strid med SPR-ATP og Nasjonale forventninger til regionale og kommunal planlegging. Utbygging i området vil belaste vegnettet langt høyere enn forutsatt/dimensjonert. Områdene ligger langt fra knutepunkt (5-6 km til Drøbak, 3 km til skole/barnehage mv på Heer, dvs ikke gåavstand), har dårlig kollektivdekning og vil dermed bli en bilbasert satellitt (ref. også Rustadporten, Ås). Strid mot RPR - for barn og unge er begrunnelse for vegvesenets innsigelser mot Slottet (nr 29), Slottet - Garderveien (30) og Del av Slottebråtan gård (Flaggstangåsen) (nr 31) i tillegg til SPR-ATP. Utvikling her vil undergrave satsing på eksisterende tettsteder (Drøbak/Dal). Områdene blir rent bilbaserte, uten tilbud for gåene og syklende. Trafikksikkerhet for barn og unge er svært mangelfull Næringsutvikling på Horgen (nr 35) er vurdert tidligere. Det vises til endelig vedtak fra MD. Næringsformål på Horgen strider mot nasjonale/overordnede retningslinjer. Dette er grunnlag for Statens vegvesens innsigelse til området. Begrensing/ spesifisering av hvilke type aktiviteter som aksepteres innen de ulike næringsområdene må tas inn i plankartet. I motsatt fall vil Statens vegvesen vurdere å fremme innsigelse i senere detaljplanlegging. Statens vegvesen anbefaler at trafikale forhold på Holter og Dyrløkke sees i sammenheng i en større områdeplan. Kystverket sørøst skriver i brev datert at framtidig arealdisponering må ta høyde for at hovedleder og bileder forbeholdes sjøverts ferdsel. Det kan ikke påregnes at fartsrestriksjoner som følge av ulemper fra passerende fartøy vil kunne innføres. Biled Hallangstangen-Håøyfjorden-Langåra (farledsnr 2013) er utelatt fra plankartet. Dette bes rettet opp, samt i KU for småbåthavn i Tåjebukta (her bare opplyst som led for småbåter). Utvidelse av småbåthavn ved Husvikholmen vil være uheldig av sikkerhetsmessige årsaker. Dersom ny bølgebryter likevel tillates krever Kystverket at den ikke stikker lenger ut enn dagens brygger i nord. Følgende formulering bes tatt inn under bestemmelse 6 pkt 3: «Tiltak i sjø krever tillatelse med hjemmel i havne- og farvannsloven». Dette særlig med ref. til ny ansvarsfordeling som følger av ny havne- og farvannslov som trådte i kraft

10 Fiskeridirektoratet har i brev av ingen spesielle merknader til planen. Det er registrert at det ikke er avsatt områder til akvakulturanlegg i arealdelen. Direktoratet er tilfreds med at det i 13 Naturmiljø er satt bestemmelser om at alle tiltak skal vurderes i henhold til naturmangfoldloven 8 12, og at dette også vil gjelde for strand- og sjøområdene. Sivilombudsmannen avgir i samsvar med vanlig praksis ingen høringsuttalelse, jfr brev datert Organisasjoner og grupper Drøbak Maratonklubb ved styreleder Jon Weydahl mener i brev av at foreslåtte utbyggingsplaner i Dammen Skydsrud, Kolstad, Holter/Kykkelsrud og Holt park (som allerede ligger inne) vil splitte opp det sammenhengende friluftsområdet fra Vestby til Nesodden. De mener muligheten for å opprettholde lange sammenhengende sti- og løypetraseer vil bli vanskelig, og at Seierstensmarka med lysløypa vil bli mye hardere belastet og fremstå som et «parkområde». De påpeker at det er bra for folkehelsa med lange turer i skog og mark. Drøbak Montessori barnehage protesterer i uttalelse datert mot utbygging av Brunskogen. Barnehagen viser i sin uttalelse til rammeplan for barnehager, og forpliktelsene barnehagen har ihht denne. Barnehagen mener at skogen er den beste arena for å oppfylle forpliktelsene i rammeplanen. Brunskogen er eneste tilgjengelige skog for Montessori barnehage. Skogen ligger 2 minutter unna barnehagen og brukes OFTE. Brunskogen er et eldorado for barn til utforskning, oppdagelse og eksperimentering. Barna får erfare naturen, kretsløpet, vær og årstider, og lærer å elske naturen. Skogen med sitt ujevne terreng er viktig for utvikling av motoriske ferdigheter. Barnehagen påpeker at Frogn kommune har et viktig ansvar når det gjelder folks helse og barns oppvekstvilkår. De frykter at utbyggingen vil redusere skogsopplevelsen i resten av skogen, og at de to feltene bare er begynnelsen på nedbygging. Tiltaket er ikke reversibelt og en skog kan ikke erstattes. Brunskogen er ikke stor, men veldig viktig. Skaubygda idrettslag har i brev av bedt om at det tas hensyn til økt arealbehov rundt Dalbanen. Med ønsket befolkningsøkning vil aktiviteten i idrettslaget også øke. De skriver at eventuelle boliger bør ligge i tilstrekkelig avstand fra idrettsanlegget slik at en unngår nabokonflikter knyttet til støy og lys fra anlegget. For øvrig imøteser de en befolkningsutvikling på Dal/Brevik. Frogn bondelag v/styret påpeker i brev av at planforslaget kan innebære nedbygging av ca. 240 daa dyrka mark. De konstaterer at kommunens gode målsetting om jordvern ikke er tilstrekkelig ivaretatt og at det ikke er utredet alternativer til nedbygging av dyrka mark. De mener områdene Kykkelsrud Holter og Dammen- Monsrud Skydsrud er særlig konfliktfulle, og at hensyn til jordvern, miljø, grønt og kulturlandskap må gå foran utbyggingshensyn. De påpeker at dyrka mark er grunnlaget for alt liv og at jordressursene må bevares grunnet befolkningsvekst og klimaendringer. De redegjør for nasjonal jordvernpolitikk og kommunens ansvar for å ta vare på jordressursen ved forvaltning av plan- og bygningsloven og jordvernloven. Bondelaget påpeker at de foreslåtte boligarealene gir 4 ganger så mange boliger som behovet i kommunens egen målsetting, og at veksten derfor er overestimert. De påpeker at for hver utbygging må risikoen ved økt nedbørsmengde, springflo og håndtering av overflatevann vurderes. Nedbygging av dyrka mark og utmark gir økt avrenningshastighet og derved økes flomtoppene. De viser til planutkastets mål om at landbruket skal bidra til økt bruk av biomasse og reduserte utslipp innen egen 10

11 næring, noe som også er bondelagets mål. De vil understreke de viktige sammenhengene mellom lokal matproduksjon, vern av dyrka mark, kulturlandskap, biologisk mangfold, grøntstruktur, folkehelse, lokalklima m.m. Område 13 a f Monsrud Skydsrud Dammen - Bondelaget kan ikke akseptere at verdifulle jordbruksareal (mer enn 100 daa) nedbygges, og kan ikke se at alternativer er utredet. Område 8 Kykkelsrud Holter NØ 60 daa jordbruksareal foreslås nedbygd til tubing. Bondelaget mener at om tubingen avvikles er tilbakeføring til landbruk lite sannsynlig, og at tiltaket vil innebære en permanent nedbygging av dyrka mark og viktig grøntstruktur. De mener dagens virksomhet med festarrangementer er til sjenanse med støy og utilfredsstillende adkomst, og at tubing vil gi økt støy. Område 9 Holter Bondelaget viser til rådmannens vurdering av at tap av 30 daa jordbruksareal oppveies noe fordi området blir lite bilbasert, og er uforstående til hvordan fravær av bilbruk kan oppveie for tapt matproduksjon og kulturlandskap. De mener boliger der gir økt konfliktnivå mellom næring og bolig. Bondelaget mener ingen av ovennevnte områder kan godkjennes under noen omstendighet. Bondelaget prioriterer vestre trasé for nordre tverrvei fordi østre trasé vil ligge tett på dyrka mark ved Kolstad, kulturminner (bygdeborg og fangstgroper) og gir uheldig inngrep i et verdifullt kulturlandskap og rekreasjonsområde. Bondelaget stiller spørsmål ved behovet og nødvendigheten av søndre tverrvei sett i forhold til ulempene med inngrep i et kulturlandskap med noen av den mest verdifulle jorda i kommunen. DFIs orienteringsgruppe uttaler i brev av at all nedbygging av større grøntområder forringer verdien av deres kart og mulighet for aktivitet, og bør begrenses til områder med lav verdi for friluftslivet. De stiller spørsmål ved verdivurderingen av grøntområder i «Markaplanen», og mener målsettingen ikke samsvarer med arealplankartet. Begrunnelse for å avsette området Monsrud Dammen Skydsrud til boligformål savnes og en beskrivelse av ulempene for grøntområdet med store friluftsliv- og viltverdier. Området vil, sammen med næringsområdene ved Måna, effektivt stenge den eneste grøntkorridoren fra Seierstens- til Holtmarka og være sterkt ødeleggende for friluftslivet. De påpeker at man i dag kan følge gode turstier og skiløyper i forlengelse av lysløypa nordover mot Skydsrud til det eneste praktiske veikryssinggsstedet over til Holtmarka. Boligbyggingen må ev. begrenses til vestskråningen ned mot Hallangspollen og Havsjødalen. For sikker veikryssing ved Skydsrud bør det etableres gangbru. Området mellom Dammen, rv 23 og industriområdet på Holt har minimal friluftsverdi og kan utnyttes. De ønsker støyskjerm ved rv 23 fra Måna til Frogntunnelen for å skjerme det verdifulle friluftsområdet øst for veien. De minner om at orienteringskart er å betrakte som idrettsanlegg, og burde vært nevnt i beskrivelsen av kommunens anlegg. Frogn idrettsråd uttaler i brev av at tilrettelegging av anlegg og fasiliteter for å drive med idrett må være et satsingsområde om kommunen skal gi et godt aktivitetstilbud til en økende befolkning og bruke idretten som virkemiddel for å sikre trygge oppvekstvilkår og en forebyggende helseeffekt. Rådet anbefaler at følgende tas inn i kommuneplanen: Seiersten oppgraderes til et kompakt idrettsanlegg med idrettshall, stadion og ev. svømmeanlegg. Ullerud skjermes og utvikles for idrettsformål. Areal for Frogn idrettspark settes av i området Heer Måna. I nye boligområder og ved fortetting planlegges nærmiljøanlegg og aktivitetsarealer. Frognmarka gjøres mer tilgjengelig bl.a. for bevegelseshemmede. 11

12 Alle anlegg anbefales med universell utforming. Frogn idrettspark bør øremerkes i kommuneplanen. Rådet viser til deres mål som grunnlag for uttalelsen. Rådet påpeker at friområder må skjermes og at det i dag er for liten kapasitet for idrettsaktiviteter. Det vises til rådets innspill til tiltak for idrett, nærmiljø og friluftsliv Frogn og Drøbak skytterlag gjør i e-post av oppmerksom på støysonen rundt Størrmyrbråten skytterbane i forhold til planlagt utbygging der. De mener det er kommunens ansvar å varsle om dette. Frognmarkas venner mener i uttalelse av at Frogn kommune kan utvikles uten å rasere Frognmarka. De støtter tettstedsutvikling i området Seiersten Ullerud Dyrløkke og på Dal/Brevik og de fire grunnprinsippene. De mener planforslaget bryter med samtlige prinsipper etter påplussing av Dammengrenda/Monsrud/Skyssrud, Kolstad, feltutbygging ved Brevik og utbygging på Kai og Slottet. Planforslaget gir en utbygging som tilsvarer 3 4 ganger boligtakten på 100 boliger i året. De mener 50 boliger per år er i tråd med kommunens behov og regional areal- og transportplan, og at vi ikke trenger nye feltutbygginger. De mener Måna/Holt og Kolstad fortsatt er LNF-områder og ikke lovlig byggegrunn, og jobber for å forhindre «Holt Park». På Kolstad kan det ikke fremmes utbyggingsplaner i et LNF-område. De ønsker ikke hyttebygging i Hallangen skog da kommunen har 3000 hytter. De mener markaplanen må på plass og tilfredsstille målsettingen: «Det er en målsetting at de store grønne strukturene i kommunen skal bestå som utmarksområder for fri bruk av viltet, enslige sopplukkere og milslukere og ikke minst av barnefamilier på tur i skog og mark.» De mener målsettingen er uforenlig med utbygging av Kolstad, tverrveien og Dammengrenda/Monsrud/ Skyssrud. Da ødelegges grøntkorridoren via Skiphelle til Åsveien med forbindelse til Kykkelsrud og korridoren fra Seiersten mot skogområdene nord i Frogn. Frognmarkas venner mener folkehelse er viktig og at friluftsliv gir den beste helseeffekt med naturen som viktigste forebyggingsarena. De mener vi ikke har råd til å bygge ned nærskoger som Brunskogen eller sammenhengende grønne strukturer. De mener nedbygging av dyrka mark ikke kan fortsette og at verden trenger mat til en økende befolkning. De påpeker at kommuneplanen medfører at 240 mål dyrka mark ved Kykkelsrud og Dammengrenda nedbygges. Frognmarkas venner er forskrekket over at automatisk fredete kulturminner i Holtskogen og Trolldalen/Kolstad ikke er inntegnet på kommunens kart over hensynssoner. De stiller spørsmål ved at Dammengrenda kulturområde er inntegnet men likevel foreslått utbygd. De mener arealdelen bryter med 3-1 bokstav a og b i pbl med tanke på areal til boligbehov og nedbygging av dyrka mark. De mener høringsforslaget er i konflikt med nasjonale forventninger av og at omdisponering av større arealer ikke bør vedtas før regional plan for areal og transport kommer i Frognmarkas venner mener det er forsvarlig med boligbygging på Elle Nord, begrenset utvidelse av eksisterende bebyggelse ved Ekebakken på Klommestein, på Holter (utenom dyrka mark), på platået over Oppegårdstjernet og flere steder i Nordre Frogn. De har regnet på tetthet med to boliger per dekar, en arealeffektiv boligbygging og med en større andel leiligheter under 60 m² og 2,5 personer per bolig. 12

13 De mener følgende taler for en lavere boligbyggetakt: Planstrategien for areal og transport i Oslo og Akershus slår fast at videreføring av historisk utbyggingsmønster er lite aktuelt fordi det medfører nedbygging av dyrka mark/grønne arealer, reduksjon av biologisk mangfold og økt biltrafikk som gjør det vanskelig å redusere klimagassutslipp. De mener utbygging av Dammen/Monsrud/Skyssrud og Kolstad derfor er lite aktuelt. Planstrategien peker på konsentrert utvikling av byer og fortetting i mange knutepunkter som aktuell langsiktig utviklingsstrategi. Knutepunktene skal ligge langs transportnettet, i første rekke jernbanen og derfor mener de Frogn er uaktuelt. De påpeker at samlet potensiale i knutepunktene overstiger utbyggingsbehovet mot De mener Ski er det mest aktuelle knutepunktet, hvor det planlegges nesten dobbelt så mange boliger som antatt bef. vekst. Regional planstrategi skal legges til grunn for kommunens planarbeid, og derfor må årlig antall boliger og utbyggingsareal nedjusteres. De mener kun politikerne ønsker en så høy utbyggingstakt. og viser til at Fylkesmannen har vært negativ til boligområder i Dammen/Skydsrud og Kolstad og at Statens vegvesen har påpekt at 100 boliger per år er høyt. Markaplan med tilhørende hensynssoner Frognmarkas Venner mener Frogn har knapphet på arealer til friluftsliv sammenliknet med andre kommuner. Gjennomsnittskommunen er 751 km², Frogn 86 km², og blant Norges minste. Knapphet på arealer til friluftsliv henger sammen med ca hytter med areal (12 km²), dobbelt så stort areal som boligområdene (6 km²) og at kommunen har båndlagt og bygd ut store grøntarealer de senere år. I Drøbak tettsted er grøntområdene mer enn halvert i løpet av siste tretti år, og grønne korridorer fra sentrum og ut i marka er borte. Dette har skjedd ved en bit for bit-utbygging uten helhetsvurderinger. Foreningen mener kommunen har nå nådd en kritisk grense når det gjelder størrelsen på gjenværende natur- og skogsområder, og etterlyser en aktiv politikk for å sikre og forvalte friluftslivsområder. De mener Markaplanen er et viktig steg i retning av en mer helhetlig arealpolitikk, men at den har alvorlige mangler. De stiller spørsmål ved hvorfor så små arealer er foreslått innenfor markagrensen, og mener grensen må dekke de viktigste områdene for naturmiljø, dyre- og planteliv og menneskers behov for naturopplevelse og rekreasjon. De mener viltkorridorer må tegnes inn for å synliggjøre konfliktene mellom trekkruter og foreslåtte byggeområder. Eksempel på konflikt er regionalt vilttrekk ved Tverrveien, Kolstad og Kykkelsrud og Holt Park og Dammengrenda/Monsrud/Skyssrud ved at viltets trekkruter internt i Frogn avsperres. De påpeker en selvmotsigelse mellom Markaplanen og nye byggeområder i Dammengrenda/Monsrud/ Skyssrud. Deler av området er innenfor markagrensen, men det er likevel angitt som nytt areal for boligbygging. Markaplanen fra Seiersten og nordover mangler areal som knytter marka sammen på 13

14 tvers av Holtskogen. De mener dette synliggjør hvor ødeleggende dagens plan for Holt Park er for opprettholdelse av en sammenhengende grønnstruktur fra Seiersten og ut i Frogn nordmark. Planen viser en planlagt markagrense til og med Skanseåsen bygdeborg på høyde med Kolstad. Området er ikke inntegnet med adkomstkorridor mot Skorkeberg/Drøbak. Langs Odalsbekken er ikke 100 m vernesone tegnet inn. Planen angir at dette er en viktig grønn korridor, men det er ikke tegnet inn hensynssone for natur og friluftsliv. Ved Hallangen er vernesonen tegnet utenfor det foreslåtte hytteområdet. Området er viktig som naturområde. I området fra Sønderstø til Digerud er skråningen mot sjøen noe av Frogns villmark, en viktig del av naturmiljøet mot fjorden som må inn som hensynssone og som del av markaplanen. Det samme gjelder det ubebygde arealet innerst ved Bunnefjorden på vestsiden. Frognmarkas Venner mener foreslåtte markagrenser blir som satellitter uten sammenhengende tilknytning. Dammengrenda/Monsrud/Skyssrud Frognmarkas venner påpeker at politikerne tok inn Dammengrenda/Monsrud/Skyssrud mot rådmannens anbefaling og på tross uheldige følger dokumentert i konsekvensanalysen. De er imot en ny bilbasert drabantby i Frogn og mener det er viktig å beholde Frognmarka. De påpeker at ca 100 mål av utbyggingsarealet er dyrket mark vi ikke har råd til å miste. De viser til forrige planrullering hvor Fylkesmannen var negativ til boligbygging i området. Holtskogen med Holt Park De påpeker at området Måna/Holt uten KU ble tatt inn i arealplanen som utbyggingsområde i 2007, og at Sivilombudsmannen ga dem medhold i at kommuneplanen derfor ikke var gyldig for området. De påpeker at feilen ikke er rettet og mener områdene fortsatt er LNF-område etter kommuneplan En ev. ny behandling av Måna/Holt må skje etter Plan- og bygningsloven av De mener regulerings-vedtakene for Holt Park og Måna Nord/ Syd må oppheves fordi det ikke er anledning til å iverksette tiltak som strider mot arealbruken i gjeldende kommuneplan. Holtskogen med Holt Park er et kjerneområde i Frognmarka og av uvurderlig betydning for kommunens befolkning. Ved utbyggingen til industriformål vil hovedforbindelsen til ferdsel og for vilt bli brutt, og området vil bli sterkt redusert i verdi som følge av fjernvirkninger som støy og forurensninger. En smal ferdselskorridor kan ikke erstatte ødeleggelsene. Kolstad/Trolldalen/ Odalen Kolstad ble tatt inn i arealplanen i 2007 uten KU, og er derfor fortsatt LNF-områder. Akershus fylkeskommune har kartlagt en mengde automatisk fredede kulturminner i områdene (boplasser fra eldre steinalder). Foreningen ønsker en merket kulturhistorisk vandringsled i området. Vilttrekket gjennom Kolstad forbi det gamle fangstsystemet er en viktig del av det regionale vilttrekket nord-syd. Utbyggingen av Kolstad og østre tverrveitrasé avskjærer trekket. Området langs Odalsbekken er en viktig grøntkorridor, og bekken er en av få gjenværende gytebekker for sjøørret. Frognmarkas Venner mener vernesonen må være 100 m på hver side av bekken, at området markeres som hensynssone og innlemmes i marka på markaplanen og at det ikke er egnet for vei. Foreningen påpeker at på Skorkebergsiden av Odalsbekken (Klommestein) er området ved gapahuken til Lindebakken og Trollberget barnehage for lite med svært trang adkomst. Tverrvei Åsveien til Vestbyveien: De mener vestre alternativ vil rasere Trolldalen/Odalen som natur og friluftsområde, ligger innenfor 100 m sonen til Odalsbekken, at barnas lekeområde og befolkningens turområde blir rasert. Østre alternativ ligger i Frognmarka, er i konflikt med det regionale vilttrekket, 14

15 blir nesten like bratt som Vestbyveien, gjør (sammen med Kolstad) bygdeborgen vanskelig tilgjengelig. Søndre tverrvei ser de ikke er behov for og mener den vil medføre store ulemper for berørte i området. De finner ikke faglig begrunnelse for tverrveien i kommuneplanen og viser til påstander om behov for å få ned trafikken på Sogstiveien og for å bygge hotell på Skiphelle. De mener dette er feilaktige påstander, og viser til konsekvensanalyse Åsveien Vestbyveien og kplanens kap. 6, s. 84. De etterlyser en trafikkanalyse av hele området. Økt fremkommelighet gir økt trafikk, og virkningene på det resterende veinettet fra Skiphelle mot Drøbak er ikke belyst. De mener trafikken kan øke i stedet for å minke. Kykkelsrud/Holter De er overrasket over at området er tatt inn fordi det ligger i det regionale vilttrekket og med stier og skiløyper og med ca. 100 mål kornåkre. For Holter boligområdet bør dyrket mark tas ut og en begrenset utvidelse aksepteres. Dal/Brevik Foreningen mener Fuglesangåsen bør holdes fri for utbygging i planperioden. Foreningen er positiv til områdeplan for Dal Brevik hvor Fuglesangåsen sikres for friluftsliv med markagrense rundt sentrale deler av åsen. De er negative til boligområdet Brevik SV og 30 mål fra foregående plan i den vestvendte delen av åsen, og mener det bryter med kommunens mål om å bygge der det er bebygd. Fuglesangåsen er av stor betydning for friluftslivet med stier, lysløypetrase og SFO har lavvo og uteskoleplass. Terrenget er bratt og vanskelig, og inngrep vil bli skjemmende. Bebyggelse vil kunne øke avrenningen til Breviksletta, som periodevis er plaget med flom. Planutkastet innebærer større arealer til boligformål i skolekretsen enn nødvendig (10 15 boliger per år). Hallangen skog (Hyttebygging i kommuneskogen) De viser til planprogrammet Det legges ikke opp til ny hyttebygging i Frogn kommune, og mener det er uheldig å foreslå fritidsbebyggelse i kommuneskogen i strid med programmet. De savner en begrunnelse for forslaget og mener kommunen ikke bør åpne for ytterligere hyttebygging. Vern av biologisk mangfold Foreningen mener det må sikres at områder som er kartlagt som viktige biotoper virkelig er gjengitt med relevant vern i ny kommuneplan. Etter det de kan se ut fra forrige plans temakart for biologisk mangfold, er for eksempel områdene langs fjorden fra Sønderstø til Digerud klassifisert som verdifull naturtype. Likeledes med området innerst i Bunnefjorden på vestsiden. De er usikre på om dette er ivaretatt i ny plan. Angående ev. gjestehavn på Håøya må det hensyntas at øya er viktig friområde for bl.a. rovfugler, og verdifull for det biologiske mangfoldet. 100 meters byggeforbudssone langs vassdrag De viser til bestemmelsenes 6, pkt. 2, tabell 6.2: 100 meters byggeforbudssone langs vassdrag, dvs. 50 meter på hver side av vassdraget. De ber om at det rettes til 100 meter på hver side av vassdraget, og viser til Fylkesmannens uttalelse ved forrige planrullering: Det er positivt at byggeforbudssonen langs vassdrag er synliggjort i kartet. Av plandokumentene synes det å gå fram at en ønsker å endre byggeforbudsbeltet på hver side av vassdraget fra 100 til 50 meter. Med 100- metersbeltet langs vassdrag menes 100 meter på hver side av vassdraget ikke 50 meter, slik det presenteres i den foreslåtte kommuneplanen. Frognmarkas Venner påpeker at 1-8 i ny plan- og bygningslov utvider bestemmelsen om byggeforbud i 100-metersbeltet til også å omhandle vassdrag: I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Foreningen kan ikke se at planforslaget begrunner halveringen, og tror ikke kommunen kan fastsette 50 m for alle vassdrag (bekker). De påpeker at vannforekomster gir økt opplevelseskvalitet og naturmangfold og er en viktig del av grøntstrukturen, 15

16 men er sårbare. De henstiller til kommunestyret å fastholde en sone på 100 m langs vassdrag i detaljplaner. Strandsonen i Frogn De mener strandsonen må gis bedre vern og viser til innskjerping i statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 6-2. De foreslår at det tas inn henvisning til retningslinjene etter overskriften i paragraf 6.3. De påpeker også kravet til gjennomgang av eldre planer i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen (retningslinjens pkt fjerde kulepunkt) og ønsker opplyst om kommunen har gjort en vurdering. Vedlagt uttalelsen følger innspill til Markaplan (mars 2012) og utdrag fra rapport om kulturminner fra Akershus fylkeskommune, jan Hesteinteresseforeningen avd. Frogn ber om at rideprosjektet i gjeldende kommuneplan videreføres i ny plan. Prosjektet er et samarbeid mellom Frogn og Nesodden for å få en sammenhengende hestetrasé fra S. Solberg på grensen til Vestby, gjennom Frogn til Nesoddtangen. En delstrekning fra Finseth gård til Bakker bru er realisert og de har fått midler til bruk forbi Drøbak ridesenter. De regner med å gjennomføre område for område. Kykkelsrudveien vel viser i brev av til kommuneplanens forslag om å utvide Kykkelsrud industriområde. Innspillet gjelder omgjøring av LNF til boligformål på Holter og Tubinganlegg på Klynderud. Velet mener Kykkelsrudveien og tilkoblingen til Fv. 152 ikke er dimensjonert for økt trafikk. Velet anmoder om å gi klausul for oppgradering eller at kommunen overtar ansvar for vei og sikkerhet knyttet til økt trafikk. Norsk Ornitologisk forening Oslo/Akershus avd. Drøbak/Frogn er i brev av sterkt kritisk til å fjerne grønn strek/markagrense. Foreningen ønsker en hensynssone der grønn strek er tatt ut. «Markaplan» området anses som lite og mer som et parkområde som ikke vil oppfylle planens intensjoner. Foreningen mener næring og verdiskaping prioriteres fremfor vern og hensynssoner. Årlig boligbygging på 100 anses som altfor høyt, og de anmoder om å justere til under 50. Om klima og energi: Planen svarer på dette med lokalisering av næring og bolig, noe som mangler dokumentasjon. Planen er tilpasset utbyggernes ønsker. Foreningen foreslår en mer detaljert oversikt over lokale og regionale tiltak og kommunens bidrag til reduksjon av klimabelastning. De påpeker at omlegging av E18 fra Ås mot Frogn (Vassum) vil medføre store utslipp i Frogn og mer trafikk gjennom kommunen. Livskvalitet og folkehelse: Planen gir ikke svar på om Seierstenmarka er stor nok til en doblet befolkning. Foreningen mener det innenfor alle hensynssoner og grønn strek ikke skal tillates nye bygninger, pumpehus, rørledninger, master m.m., motorisert ferdsel og at det skal være minimal skoghogst i samarbeid med kommunen og at naturen får lov til å være slik den er (med unntak av Øvre Seiersten med plen og skjøtselsplan). Grøntstruktur: Foreningen mener planen må ha et element av mer urørt natur og vill skog med biologisk mangfold, noe som også er viktig for befolkningens opplevelser og velvære. Næringsutvikling: Foreningen mener målet i punkt 1.4 må erstattes med følgende: Arealkrevende næring som lager, engros osv. ønskes ikke, men kommunen ser for seg at det skal etableres arbeidseffektive og ikke arealkrevende næring på allerede vedtatte næringsområder. Dette skal også gjelde alle nye næringsområder. 16

17 Foreningen foreslår at planen sier noe om forholdet mellom større utbygging og hva dette utløser av konsekvenser mht, boligetterspørsel og andel pendling. Den mener massiv boligutbygging medfører mer pendling, press på næringsarealer, men at ny næring ikke medfører lavere pendling og at ny næring fører til høyere prispress på boliger. 4.2 Nye boligfelt Kjøyaveien - Foreningen foretrekker noe færre enn 40 boliger pga biologisk mangfold og av hensyn til viktige vilttraseer. Området huser stort antall hekkefugler, hi og planter som lungelav. Foreningen etterspør dokumentasjon av biologisk mangfold i området. Foreningen spør om området Åsen, Åsebukta og deler av indre Kjøya er undersøkt for kulturminner, med ref. til kulturminneloven og sett i sammenheng med kulturområdet Nedre Glenne. Foreningen konkluderer med anmodning om legge på hensynssone i indre del av området og unngå utbygging uten nærmere utredning. Foreningen ønsker å bli kontaktet dersom planarbeidet fortsetter. 5.1 Brunskogen anses som viktig 100-meter skog for befolkningen, er en furuskog som er i ferd med å bli sjelden, men har ingen spesielle rødlistearter. 5.2 Monsrud-Dammen-Skydsrud - En utbygging vil stenge Seierstensområdet inne og gjøre Seierstensmarka til park med redusert biologisk mangfold. Hele området vil miste store deler av biomangfold. Foreningen mener en fullstendig KU bør gjennomføres. Tverrvei Odalen (Kolstad Skiphelle) - Samme merknader som over. Det bemerkes at planen ikke har skissert hvordan biologisk mangfold skal ivaretas. Andre merknader Foreningen ønsker en hensynssone på 300 meter mot dammer med rødlistearter (amfibier), og viser til dom i Oslo Tingrett mot Ås kommune om å foreta full utredning i forbindelse med utbygging sør for Ås sentrum. Foreningen mener det skal foretas grundig undersøkelse og fremskaffes oversikt over dette før det lages reguleringsplaner. 4 Småbåthavner - Foreningen etterspør konkretisering av «åpenhet for allmennheten», og om det betyr kun ferdsel eller også bading, fiske fra brygger, kai, flytebrygger. 6.4 Retningslinjer til hensynssoner 5. Bevaring av friluftsinteresser Kulepunkt: «Grunneier plikter å rydde etter seg etter hogst.» Foreningen foreslår å legge til følgende setning under samme kulepunkt: «Grunneier plikter å rydde etter seg etter hogst, så snart dette er praktisk mulig. Stier, turveier, vilttråkk etc. skal prioriteres og ryddes umiddelbart etter hogst.» Foreningen er bekymret for økt motorisert ferdsel i marka og ønsker å unngå dispensasjon til ren hobbykjøring, løpskjøring eller annen unødvendig bruk av motoriserte kjøretøyer. Skiforeningen, lokalutvalget Follo Syd beklager i brev av at store boligprosjekter, spesielt i området søndre Dammen Skydsrud, er lagt ut uten at det er tatt hensyn til de begrensede friluftsområdene i kommunen. Det vises til fylkesmannens fraråding i forrige kommuneplan om slik utbygging hvor hovedargumentet var at boligprosjektet ville hindre tilgangen til og gjennomgangen for friluftslivet i marka. Foreningen påpeker at stinettet i Seierstensmarka er overbelastet og at det da er utrolig at politikerne vil begrense området ytterligere. Det påpekes at foreslått utbyggingsareal er langt større enn utbyggingstakt i planperioden uten konkret prioritering. Skiforeningen mener det må være riktig å avkreve av politikerne en klarere og mer konkret plan, og at de ikke kan ha forstått omfanget av den frivillige innsatsen som legges ned for å tilrettelegge for friluftslivet og betydningen friluftslivet har for folkehelsen. 17

18 Skiforeningen mener Kolstad ikke vil komme i konflikt med løypenettet, men at det er viktig at boligfeltene på Skorkeberg og sydover får tilgang til løypenettet uten å måtte bruke bil. Tilfredsstillende kryssinger av tverrveien langs Odalsbekken må sikres og tilgang til marka mellom jordbruksområdene i Odalen og hytteområdet. Det vises til nasjonale føringer, Hjorteviltforskriften og kommunens mål for forvaltning av natur- og kulturlandskap. Foreningen mener kommunen må ta sin del av ansvaret for den overordnede regionale grønne strukturen med kontinuerlige områder for vilt og friluftsliv. Verneforeningen Gamle Drøbak har i brev av gitt uttalelse til høringsutkastet. Innspill til del 1 De ønsker et eget kapittel om vernesonen. Foreningen mener betydningen av trehusbebyggelsen og bomiljøet i Drøbak som attraksjon og konkurransefortrinn i Osloregionen må trekkes frem når en ser Frogn i et regionalt perspektiv. Drøbak mister sin attraktivitet om disse verdiene forsvinner, og en grunnleggende premiss må være å beholde og videreutvikle verdiene. Innspill til del 2 - Utfordringer og mål for tjenesteutviklingen Det må satses på planlegging, byggesaksbehandling og rådgivning til utbyggere og huseiere for å gi kunnskap om hva som skal til for å bevare og videreutvikle trehusbebyggelsen og bymiljøet på en forsvarlig måte. Bygningsvernsentret kan bidra. Foreningen savner en politisk vedtatt plan for kyststien og forslag til opparbeiding og merking gjennom Drøbak. Det vises til nylig vedtatt plan for strandområde i vernesonen (Lehmannsbrygga) hvor kyststi ikke er nevnt. Innspill til del 3 Foreningen savner i kap. 1 et eget kapittel om Antikvarisk Spesialområde Drøbak (Vernesonen). Det vises til arealformål grøntstruktur s. 49 med bl.a. føringer for Brunskogen. Verneforeningen er sterkt imot alle tiltak som ødelegger den grønne innrammingen og konturen av Drøbak, og mener utbygging i Brunskogen ikke må skje og at området må sikres som friareal. Norsk maritimt museum (Stiftelsen Norsk Sjøfartsmuseum) har i brev datert ingen konkrete merknader til planforslaget. NMM er høringspart for alle framtidige plansaker som åpner for tiltak i sjø. De henviser til undersøkelsesplikten (Kml 9) og saksgang knyttet til denne. Det oppfordres til samkjøring ved behov for undersøkelse av flere områder. Frogn kirkelige fellesråd omtaler i brev av planen som god og ambisiøs, med etterlyser en nærmere vurdering av befolkningsutvikling sett i forhold til etnisk bakgrunn og kulturell og religiøs tilknytning. Den norske kirke er klart det største trossamfunnet i Frogn i dag (80 % medlemmer), men behov for tilrettelegging for andre gruppers religiøse og kulturelle behov for aktiviteter og seremonier bør vurderes nærmere. Det samme gjelder utfordringer knyttet til integrering, boliger og sosiale ytelser Fellesrådet står overfor tilsvarende utfordringer og bistår gjerne med vurderinger. Oslofjordens friluftsråd (OF) er i brev av positiv til at folkehelse og livskvalitet er et av fire satsingsområder i planen. OF påpeker at friluftsliv/ lavterskeltilbud gir god helsegevinst. Bevaring grøntstruktur og tilgjengelighet til friområder og stier er derfor viktig. Kjepperstadbukta foreslås sikret som nytt offentlig friområde. «Dronningen» bør sikres. Reguleringsplaner som åpner for tiltak i strid med almene strandsoneinteresser bør tas opp til ny vurdering. Statlig planretningslinje for diff. forvaltning av strandsonen bør nevnes i kap 6. OF har følgende kommentarer til endringer i arealdelen: OF er positivet til ny gjestehavn i Tåjebukta på Håøya, med tilhørende servicebygg/ tilrettelegging for bevegelseshemmede. Dette vil bidra til bedre tilgjengelighet til dette regionalt viktige friluftsområdet. OF har forslag til konkret løsning for molo/kai. 18

19 OF er kritisk til ny hyttebygging på Hallangen, av hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv. OF er enig i at Gylteåsen forblir hytteområde. Mer trafikk på smale veier er negativt for områdets/ veiens bruk av turgåere. OF har ingen kommentarer til selve justeringen av formålsgrensen på Skiphelle, men refererer til skissen til utvidelse av hotellet Skiphelle som ligger bak utvidelsen. Det bør utredes et redusert utbyggingsalternativ. Vurderinger i forhold til friområdet er mangelfulle. Allmennhetens interesser må sikres i større grad. 32 beboere i Arne Høilandsvei og Ellefaret v/ Thor-Vidar Ilje har i brev av uttalt seg negativ til forslag til Søndre Tverrvei gjennom eller parallelt med Arne Høilandsvei. De peker på at veien vil rasere et stille, skjermet og landlig bomiljø for innbyggerne i Elleflaten, Ellefaret og Arne Høilandsvei. Det påpekes at det å legge ny tverrvei hit vil fjerne den viktigste tilflytningsårsaken (forhold i dag: 10 km/t fartsgrense, fartsdumper, barn kan leke og sykle trygt). Forhold som også pekes på: Ny tverrvei vil være trafikkfarlig Ny tverrvei vil ikke avlaste Sogstiveien/Elleveien for trafikk det vises til notat av s. 20 om at det er usikkert om en ny vei vil avlaste. I tillegg vises det til Asplan Viak sin KU fra 2010 der det heter at nytt hotell ved Skiphelle vil øke trafikken på Elleveien med 13 % og Sogstiveien med 6 %. Søndre tverrvei vil ikke bedre bomiljø på Sogsti eller langs Elleveien. Det påpekes at bedre fremkommelighet på veinettet fører til at flere velger å bruke bil, mao mer trafikk på Elleveien, Sogstiveien og Vestbyveien. Elleflaten vei-beboergruppe har i brev av uttalt seg negativ til forslag til Søndre Tverrvei. De peker på at veien vil forringe kvaliteten på eiendommene på Elleflaten. Det påpekes at flere av beboerne vil bo i et «veikryss» og det vil bli mer støy og trafikk. Forhold som også pekes på: Ny tverrvei vil ødelegge dyrket mark, jrf. Nasjonal målsetting Ny tverrvei vil forringe kvaliteten på deres utearealer Beboerene ønsker i stedet: Utbedring av Elleveien, økt trafikksikkerhet Tverrvei følger Arne Høilandsvei opp til Elleveien Trase på østsiden av Odalsbekken (utenfor vernesonen, men langs åskanten) Å bli involvert når veien skal detaljreguleres Norges rytterforbund har i brev av uttalt seg negativ til Søndre Tverrvei fra Vestbyveien til Skiphelle. Det pekes på den store verdien et ridesenter og en rideklubb har for nærmiljøet. Forbundet advarer mot å umuliggjøre driften av ridesenteret og mener en utbygging av søndre tverrvei vil medføre avvikling av Drøbak rideklubbs aktivitet. De slutter seg til Drøbak rideklubbs høringsuttalelse. Drøbak rideklubb c/o Drøbak ridesenter er i brev av negative til Søndre Tverrvei fra Vestbyveien til Skiphelle. Det pekes på at rideklubben har 200 medlemmer og barn på rideskole ved ridesenteret. Rideklubben mener en ny vei vil rasere Drøbak ridesenter. Det påpekes at videre drift av senteret vil være umulig. Drøbak rideklubb spør om det i det hele tatt er nødvendig med 19

20 en tverrvei. Det vises til planforslag fra Halvorsen og Reine AS der det heter at nytt hotell ved Skiphelle vil øke trafikken på Elleveien med 13 % og Sogstiveien med 6 %. Det betyr at det ikke er behov for noen søndre tverrvei. Dersom tverrvei må etableres pekes det på en alternativ trasé øst for Odalsbekken. De savner forklaring på hvorfor dette alternativet ikke er tatt med og mener dette må klargjøres. Videre kommenterer rideklubben følgende: Økonomi kostnad for kommunen 40 mill. - beslag på dyrket mark, anslag mill. -erstatningskrav når ridesenter må legges ned, markedsverdi anslag 27 mill. + skatteulempe 40 %. Tap for barn og unge i Drøbak. Ikke frata dem et fritidstilbud. Vestre alternativ vil være til ulempe for mange boliger på Elle. Plass til profesjonelle og amatører på ridesenteret. God beliggenhet for ridesenteret Krever at søndre tverrvei fjernes fra planforslaget. Øierudåsen vel har i brev av uttalt seg i forbindelse med Nordre tverrvei alternativ øst. Øierudåsen vel ønsker ikke veialternativet fordi det er til sjenanse for hytteområdet og ødelegger friområdet ved bygdeborgen. Det må vurderes om Nordre tverrvei - alternativ vest bør velges. Vellet ønsker området avsatt til rekreasjonsområde og Øierudåsen bevart som område for fritidsbebyggelse. Det er et fåtall på feltet som ønsker det omregulert til boligformål. Øierudåsen vel støtter ikke innspill 2a-12 om omregulering av Øierudåsen SØ. Drøbak syd og Bråtan vel v/ Birger Håheim omtaler i brev av trafikksituasjonen i Jørnsebakken og Vestbyveien som en belastning med hensyn til trygg ferdsel for fotgjengere. Velforeningen er bekymret for utbyggingen av Drøbak syd uten gode planer for trafikkhåndteringen. Velforeningen savner en politisk plan for kyststi i område og merking og opparbeidelse av eksisterende stier. Næringsliv Frank eiendom AS v/ Sindre Sandberg og Tonje. K. Marken omtaler i brev av ny adkomst til tomtene i området FV. 152-Trolldalen til Dyrløkke. Det foreslås en 4 eller 5 armet rundkjøring ved den eksisterende avkjøringen til Fugleveien. Ny veitrasé til industrifelt kan bygges videre til Kykkelsrud/Måna mot nord. Denne veitraseen bør komme før Oslofjordtunnelen løp nr 2 slik at det blir adkomst til den planlagte fyllingen. Fra rundkjøringen er det foreslått vei inn mot Fugleveien, FV. 152 (retning Drøbak), mot industrifelt, mot Hauer gård og Drøbak syd og avkjøring FV. 152 mot Ås. Se ellers vedlagt kart. Frank Eiendom AS omtaler i brev av sin eiendom, Åsveien 32 gnr 16/bnr 145. Frank eiendom AS ber om avklaring av formål for denne eiendommen. Bakgrunnen er at eiendommen er kjøpt med status fremtidig boligområde. Det er tidligere, i forbindelse med boligprogram, fremmet ønske om å regulere til boliger i , men boligene er ikke tatt inn. Kommuneplanforslaget viser fremtidig næring på tomta. Frank Eiendom ber kommunestyret om å vurdere to alternativer A: fremtidig boligformål eller B: Blandet formål- bolig og næring. Argumentet er at det er vanskelig å skaffe inntekt på næringslokaler og at leieinntektene ikke svarer til byggekostnadene. Dette blir enda mer utfordrende jo høyere opp i etasjene man kommer. 20

Høringsuttalelse angående Forslag til Kommuneplan for Frogn 2012-2024.

Høringsuttalelse angående Forslag til Kommuneplan for Frogn 2012-2024. Frognmarkas Venner Høringsuttalelse angående Forslag til Kommuneplan for Frogn 2012-2024. Indeks 1. Sammendrag.side 1 2. Overordnede krav til kommuneplanen.,2 3. Nasjonale forventninger vedtatt 24. juni

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 17.09.2012. Frogn kommune - Kommuneplan for Frogn 2012-2024 - Offentlig ettersyn

Saksfremlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 17.09.2012. Frogn kommune - Kommuneplan for Frogn 2012-2024 - Offentlig ettersyn Saksfremlegg Dato: Arkivref: 16.07.2012 2011/21316-3 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 17.09.2012 Frogn kommune - Kommuneplan for Frogn 2012-2024 - Offentlig ettersyn Innstilling 1. Fylkesutvalget savner

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Vedtak/behandling i Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker 10.06.2013

Vedtak/behandling i Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker 10.06.2013 Vedtak/behandling i Hovedutvalget for miljø, plan- og byggesaker 10.06.2013 Behandling: To notater fra rådmannen med presiseringer og tilleggsopplysninger, datert hhv. 6.6 og 10.6 var sendt ut i forkant

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens

Detaljer

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring Høringsforslag Nesodden kommune Rullering kommuneplanens arealdel 2011-2023 Arealbruksendringer 2.gangs høring 30.06.2015 Innhold Innledning... 3 A4-01 Justering av tidligere vedtak... 4 A4-03 Boligbebyggelse

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 18/1 Saksmappe: :2009/278-20 Saksbehandler: :STL Dato: 04.04.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 26/11 Plan- og Bygningsrådet 12.05.2011

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel

Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 200802804-/HDA Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Miljøverndepartementet viser til brev fra

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker*

Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker* Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker* 15.06.15 (* Vurderingen omfatter alle private utbyggingsønsker som kom inn i forbindelse med invitasjon til innspill nov-des.

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Planconsult AS Niels Juels Gt. 33 A 0257 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

OMREGULERING NEXANS I. Detaljregulering PLANBESKRIVELSE

OMREGULERING NEXANS I. Detaljregulering PLANBESKRIVELSE OMREGULERING NEXANS I Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Halden Arkitektkontor, 15. desember 2011 INNHOLD 1.0 BAKGRUNN.. s. 3 2.0 OVERORDNET PLANSTATUS.. s. 3 3.0 REGULERINGSSTATUS.. s. 4 4.0 PLANFORSLAGET

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /14 Kommunestyret /14

Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /14 Kommunestyret /14 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 12.11.2014 066/14 Kommunestyret 13.11.2014 055/14 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FA-L12

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret Saksdokument Saksmappenr: 2013/5979 Saksbehandler: Hans Martin Nygaard Arkivkode: L12/47/295 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 30.03.2016 Kommunestyret 21.04.2016 DETALJERT REGULERINGSPLAN

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING Arkivsak-dok. 14/01081-108 Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Kommuneplanutvalget Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE - 3. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plankart

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring Arkivsak. Nr.: 2012/666-66 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 66/13 21.10.2013 Formannskapet 70/13 23.10.2013 Hovedutvalg Natur 79/13 18.11.2013 Formannskapet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL OG AREALDEL - 2.GANGSBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL OG AREALDEL - 2.GANGSBEHANDLING SANDE KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksnr: 12/4-61 SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEPLAN 2011-2023 - SAMFUNNSDEL OG AREALDEL - 2.GANGSBEHANDLING Behandlinger: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKSNR. KOMMUNESTYRET

Detaljer

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om

Detaljer

Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret

Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Roy Vindvik, tlf 37013774 Referanse: 2010/7929 / 25 Ordningsverdi: 1106pua2 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Reguleringsplanforslag

Detaljer

Kommunedelplan Nordre Frogn

Kommunedelplan Nordre Frogn Kommunedelplan Nordre Frogn Høring av planprogram Åpent møte på Dal 12.mars 2014 Velkommen! Dagens agenda Velkomst og innledning (v/ ordfører Thore Vestby) Presentasjon av planprogrammet (v/ saksbehandler

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Godkjenning av planprogram for revisjon av regional plan for kystsonen i Vestfold

Godkjenning av planprogram for revisjon av regional plan for kystsonen i Vestfold Arkivsak-dok. 201105866-20 Arkivkode 123/P11 Saksbehandler Torstein Kiil Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 24.04.2014 42/14 Godkjenning av planprogram for revisjon av regional plan for kystsonen

Detaljer

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2014/ Kommunestyret 2014/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2014/ Kommunestyret 2014/ Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L12 2013/7010-26 02.06.2014 Øivind Juel Kristiansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Avklaring i formannskapet.

Avklaring i formannskapet. Avklaring i formannskapet. I løpet av prosessen med planstrategiarbeidet er det fra rådmannen tatt opp forholdet mellom planstrategi, samfunnsplan og arealplan. Spesielt er det forholdet til sentrale temaer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015 Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: 2014001 Arkivsaksnr: 2014/1018-15 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/23809 16/1634-7 Skedsmo kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2015-2026 Det vises til oversendelse

Detaljer

PLANUTVALG LEKA KOMMUNE, den. Reidun Helmersen Ass.rådmann

PLANUTVALG LEKA KOMMUNE, den. Reidun Helmersen Ass.rådmann LEKA KOMMUNE Dato: 27.03.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato PLANUTVALG 16.04.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Melding om vedtak i FU-sak 125/16 - Frogn kommune - Kommunedelplan Nordre Frogn

Melding om vedtak i FU-sak 125/16 - Frogn kommune - Kommunedelplan Nordre Frogn FYLKESADMINISTRASJONEN Frogn kommune Postboks 10 1440 DRØBAK Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Einar Midtsund 23.08.2016 2014/10881-16/112348/2016 EMNE L40 Telefon 22055623 Deres

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Saksframlegg Ark.: V00 Lnr.: 7145/14 Arkivsaksnr.: 12/769-48 Saksbehandler: Øystein Jorde KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen med

Detaljer

OMREGULERING NEXANS I. Detaljregulering PLANBESKRIVELSE

OMREGULERING NEXANS I. Detaljregulering PLANBESKRIVELSE OMREGULERING NEXANS I Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Halden Arkitektkontor, 5.juni 2012 INNHOLD 1.0 BAKGRUNN.. s. 3 2.0 OVERORDNET PLANSTATUS.. s. 3 3.0 REGULERINGSSTATUS.. s. 4 4.0 PLANFORSLAGET - BESKRIVELSE..

Detaljer

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen Dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 og strandsonen Dispensasjon Fylkesmannen har behandlet 40 saker vedr. dispensasjon hittil i år. 26 stadfestet 2 opphevet 12 omgjort Planlovutvalget

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM Drangedal kommune KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet 2 2 Planprogram 2 3 Planavgrensing 4 4 Hovedmål for

Detaljer

Vedlegg: 1. Forslag til planprogram, behandlet av formannskapet Uttalelser

Vedlegg: 1. Forslag til planprogram, behandlet av formannskapet Uttalelser KOMMUNEPLAN 2010-2021 - PLANPROGRAM Formannskapet Møtedato: 18.02.2010 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/10 Formannskapet 18.02.2010 117/09 Formannskapet 26.11.2009 Rådmannens

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 21 Referanse ARHO/2013/1375-16/504.005.05 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Detaljreguleringsplan for Aunevegen

Detaljer

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.03.2013 20081/2013 2012/6690 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/56 Formannskapet 10.04.2013 13/5 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 JOHN BORSTAD - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR 31, BNR 15 TIL GNR 31, BNR 23... Sett inn saksutredningen

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Innsigelse til kommuneplanens arealdel Sarpsborg kommune

Innsigelse til kommuneplanens arealdel Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Postboks 237 1702 SARPSBORG Vår dato: 16.1.2009 Vår referanse: 200901457-/366 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmannen i Østfold Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1782 Arkiv: Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 Saksbehandler: Sigbjørn Strand HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune

Detaljer

SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN

SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN Tjøme kommune 15. juli 2014 Kart over foreslåtte utbyggingsområder (Se egne konsekvensutredninger for det

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622 SENTRALADMINISTRASJONEN Hurdal kommune Minneåsvegen 3 2090 HURDAL Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/00127-21 Eli Moe 05.02.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/00127-21 Eli Moe 05.02.2014 Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres

Detaljer

Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune

Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for Audnedal kommune, utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Lunden boligfelt.

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Planutvalget - Ørland kommune /37 Kommunestyret - Ørland kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Planutvalget - Ørland kommune /37 Kommunestyret - Ørland kommune Arkiv: L12-2015/1012 Dato: 12.04.2016 Saksbehandler: Thomas Engen SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Planutvalget - Ørland kommune 19.04.2016 16/37 Kommunestyret - Ørland kommune 28.04.2016 DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM

REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Ark.: L12 213 Lnr.: 369/11 Arkivsaksnr.: 10/1033-12 Saksbehandler: Linn Haugseth Kind/Gudmund Forseth REGULERINGSENDRING FOR VIKNEKJØLEN HYTTEFELT VEDTAK AV PLANPROGRAM Vedlegg: 1. Planprogram revidert

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

FYLKESMANNENS INNSIGELSE TIL PLAN JUVIK BÅTHAVN

FYLKESMANNENS INNSIGELSE TIL PLAN JUVIK BÅTHAVN FYLKESMANNENS INNSIGELSE TIL PLAN 302 - JUVIK BÅTHAVN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler: Henrik Natvig Arkivsaknr.: 2013/2154-13 Behandles av: Utvalg for

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Grong kommune Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/424 Saksbehandler: Lars Arnesen Dato: 30.03.2012 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 26.05.2011 90/11 Formannskapet 12.01.2012 4/12 Formannskapet

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne

Detaljer