Markedstrender og muligheter for Digin Utført av Oxford Research

Transkript

1 Markedstrender og muligheter for Digin Utført av Oxford Research

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Cover photo under a Creative Commons license by sarowen; 3 rd base line - baseball field. Oxford Research: SWEDEN Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se DENMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk NORWAY Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka Finland GSM: jouni.eho@oxfordresearch.fi BELGIUM Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Kristiansand, 13.mars 2013 IKT har endret verden Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betyding reduseres ofte til en tilretteleggende funksjon for annen verdiskaping. Den har imidlertid vist seg å ha mye større innvirkning enn som så. IKT har endret samfunnet fundamentalt. Også på Agder. Det vil teknologien også gjøre i fremtiden. Hvilke vei man bør gå og hvilke retning man bør satser på, er imidlertid mer usikkert. DIGIN står foran mange valg, og flere av dem er sterkt knyttet til hva man tror om fremtidens samfunnsliv, næringsliv og reiseliv. I denne korte rapporten har Oxford Research etablert et kunnskapsgrunnlag om IKT-bruk i dag og i en nær fremtid. Den er forsøkt gjort relevant for DIGIN og Agder gjennom at fokus er satt på allerede ledende næringsklynger og sektorer i regionen. Vi ser nærmere NODE, Eyde og USUS, i tillegg til de tre hovedområdene utdanning, helse og eldreomsorg innenfor offentlig sektor. Tanken er at DIGIN kan bidra til at disse klyngene utvikler seg videre, og samtidig få et løft i egen utvikling, gjennom tette relasjoner med krevende, internasjonalt ledende kunder. Dermed kan rapporten benyttes i DIGINs strategiske arbeid, som ARENA-prosjekt. Rapporten er ført i pennen av prosjektleder og ass. dir. Rune Stiberg-Jamt, senioranalytiker Bart Romanow og researcherne Ingrid Landsverk, Ann Sherin Johansen, Diego Alvarez og Martin Vestergaard. Vi takker for et godt samarbeid med Knut Owing i DIGIN og håper å kunne bidra til DIGINs utvikling også i fremtiden. OXFORD RESEARCH AS Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS Oxford Research AS 3

4 Sammendrag I det følgende gis det et kort sammendrag av rapportens ulike kapittel. Kapittel 1: Markedsperspektiver og trender i IKTsektoren IKT sektoren er en av de mest dynamiske sektorene i EU. I forkant av finanskrisen i 2007 var det innad i sektoren et stort gap mellom ønsket og faktisk kompetansenivå. Selv om krisen reduserte gapet noe, eksisterer det fremdeles store ferdighetsgap. EU representerer relevante muligheter for finansiering, prosjekter og samarbeid. Hovedtrendene innenfor IKT handler om å gjøre teknologien mindre, rimeligere, mer kraftfull og mer integrert i hverdagen. Kapittel 2: Utvalgte klynger på Agder Denne rapporten tar for seg tre ulike klynger som befinner seg på Agder: NODE, Eyde og USUS. I tilegg til de tre hovedområdene utdanning, helse og eldreomsorg innenfor offentlig sektor. Innenfor olje og gassektoren er NODE en veletablert klynge. Klyngen ønsker å omdefinere seg fra en volumbasert klynge til en kunnskapsbasert klynge. Det er derfor et stort fokus på en konstant teknologiutvikling. Prosessindustrien på Sørlandet består av bedrifter som er av stor betydning for landsdelen både når det gjelder økonomi og sysselsetting. IKT-bruken innenfor denne sektoren omhandler alt fra bruk av ulike sensorer til en utvikling av integrerte systemer. Reiselivssektoren i regionen benytter IT i varierende grad. Noen har stor kompetanse, mens andre mangler grunneleggende kunnskap om bruk av IKT. Det er derfor store muligheter når det gjelder relativ basal teknologiutvikling innenfor denne sektoren. Innenfor utdanning, helse og eldreomsorg er IKT-bruken svært varierende. I hovedsak dreier bruken seg om en forenkling av hverdagen og en konstant forbedring av pasientog brukerbehandling. Kapittel 3: Dagens bruksområder for IKT i sektorene Innenfor olje- og gassektoren brukes IKT til mange ulike formål. Alt fra horisontal boring, 3D seismikk, visualisering til ulike nettskyer. Prosessindustrien benytter ulik teknologi som ulike sensorer og visualiseringsverktøy for å forbedre prosessene. I tillegg brukes nettskyer til oppbevaring og overføring av informasjon, programvarer og tjenester. Reiselivssektoren benytter teknologi for å lage enklere og mer tilgjengelige tjenester for sine brukere. Det fører til en økt bruk av sosiale medier for å spre informasjon, i tillegg til ulike applikasjoner som gjør tjenestene tilgjengelig ved kun noen få trykk. Innenfor utdanning dreier IKT bruken seg om bruk av Smartboards og e-læring. I helsesektoren dreier det seg om sensorer som kan sende informasjon direkte om pasientens tilstand. Innenfor eldreomsorg handler IKT-ens bruksområder om å gjøre hverdagen både tryggere og enklere. Kapittel 4: Den nære fremtid for IKT i sektorene I både olje og gassektoren og prosessindustrien dreier teknologiutviklingen seg om å utvikle mer integrerte systemer som omfatter både hardware, software, kommunikasjon og tjenester. I reiselivssektoren dreier trendene seg om høyere hastighet for tjenestene og utvikling av «Near-field-communication» Framtiden innenfor offentlig sektor handler i hovedsak om å videreutvikle teknologien for å gjøre den billigere, mindre og dermed og mer fleksibel. 4 Oxford Research AS

5 Innhold Sammendrag...4 Kapittel 1. Markedsperspektiver og trender i IKT-sektoren En europeisk sammenheng Kontrete muligheter for DIGIN IKT i de ulike sektorene Ulike trender i ulike sektorer... 7 Kapittel 2. Utvalgte klynger på Agder Olje og gass Prosessindustri Reiseliv Offentlig sektor på regionalt og lokalt nivå Utdanning Helse Eldreomsorg...12 Kapittel 3. Dagens bruksområder for IKT i sektorene Olje og gass Prosessindustri Reiseliv Offentlig sektor Utdanning Helse Eldreomsorg...19 Kapittel 4. Den nære fremtid for IKT i sektorene Olje og gass Prosessindustri Reiseliv Offentlig sektor på lokalt og regionalt nivå Utdanning Helse Eldreomsorg...24 Kapittel 5. Sluttnoter/kilder...26 Oxford Research AS 5

6 Kapittel 1. Markedsperspektiver og trender i IKTsektoren I denne rapporten vil begrepet informasjonsteknologi omfatte alle midler som brukes av bedrifter til å samle inn, behandle og overføre informasjon raskt og nøyaktig og som i tillegg effektiviserer virksomheten generelt. Alle ressurser som brukes til dette formålet kan klassifiseres i fire hovedkomponenter: hardware, software, databaser og telekommunikasjon. Dagens kunnskapsbaserte samfunn er på vei inn i en ny utviklingsfase hvor IKT sørger for den grunnleggende infrastrukturen for alle prosessene og anses derfor som en nøkkelteknologi innenfor og på tvers av alle industrier. Både private og offentlige virksomheter blir formet og påvirkes av disse infrastrukturene. IKT-sektoren er en av de mest dynamiske sektorene innenfor EU og har en anslått markedsverdi på over 670 milliarder kroner. Omtrent 5,3 millioner mennesker i EU er ansatt i ulike bedrifter som benytter seg av IKT i liten eller stor grad. Dette er i form av dataprogrammering, konsulenttjenester og andre relaterte aktiviteter. Selskaper i IKT-sektoren og de tilhørende jobbene er imidlertid spredd svært ulikt utover de ulike medlemslandene i EU. I de landene og regionene hvor IKT er veletablert er det registerert en moderat vekst, mens det er registrert en signifikant sterk vekst i landene og regionene som dette tradisjonelt har vært mindre vanlig med IKT. I forkant av finanskrisen i 2007 var det et stort gap mellom ønsket og faktisk kompetansenivå i IKTsektoren. Krisen ser imidletid ut til å ha redusert gapet noe. Likevel er det fremdeles store ferdighetsgap. Det dreier seg om mangel på personer som har høy kompetanse innenfor spesifikke områder som design og utvikling av avanserte tjenester, men også myke ferdigheter som kommunikasjons- og kundeorienterte ferdigheter. Samtidig øker etterspørselen etter spesialistferdigheter svært raskt og man er redd for at det vil bli en stor mangel på kompetente personer. På grunnlag av dette er det nødvendig med kontinuerlig utdanning av personer 1. IKT-sektoren spiller en viktig rolle i verdensøkonomien og opptrer som en vital tilbyder til det private og offentlige markedet samt til andre sektorer. IKT blir ofte sett på som en kombinasjon av produksjonsog serviceindustri som fanger opp, overfører og fremstiller informasjon elektronisk. Dagens teknologi er i kontinuerlig utvikling, noe som leder til en ny digital transformasjon i form av store dataanalyser, smart-sensorer, sky-tjenester, sosiale nettverk og mobile enheter. 1.1 En europeisk sammenheng EU-kommisjonen planlegger implementeringen av et nytt perspektiv for år , inkludert nye mekanismer for å finansiere utvikling i regioner gjennom forskning- og innovasjonsprosjekter. Det nye perspektivet, omtalt som Horizon 2020, innebærer i stor grad å koble disse tradisjonelt nokså adskilte elementene, gjennom egne programmer. Kommisjonen foreslår å gjøre det til en forutsetning at Smart-spesieliseringsstrategier er utarbeidet, for at finansiering kan gis (Smart specialization strategies S3). Nasjonale eller regionale myndigheter må altså utarbeide et dokument som beskriver den foreslåtte strategien for landet eller regionen og, spesielt de planlagte offentlige og private investeringene i forskning, teknologiutvikling og innovasjon Kontrete muligheter for DIGIN Smart-spesialisering krever at regionale myndigheter har en klar visjon, er opptatt av, og har vilje og evne til å realisere slike strategier. Klynger tilbyr et stort potensial for å implementere slike strategier, ved å kunne mobilisere de nødvendige regionale ressursene. Den generelle Europa 2020-strategien anerkjenner enorme potensial innen IKT og har gjort den Digital Agenda for Europe (DAE) til ett av sine syv «flaggskip». Målet er å levere smart, bærekraftig og inkluderende økonomiske vekst gjennom realiseringen av det digitale markedet og utnyttelse av potensial for innovasjon gjennom rask og ultra-rask Internett. På denne måten vil IKT være i kjernen av fremtidige europeiske investeringer, dedikert til forskning og innovasjon frem mot Oxford Research AS

7 Et annet viktig initiativ som er tatt av kommisjonen, hvor DIGIN kan ta aktiv rolle, er European Institute of Innovation and Technology (EIT) med sine ICT LABS. EIT IKT Labs' misjon er å drive europeiske lederskap innen innovativ- IKT, med mål om økonomisk vekst og livskvalitet. Siden starten i 2010, har EIT IKT Labs satt sammen forskere, akademikere og forretningsfolk. Koblingen mellom utdanning, forskning og næringsliv, bringer med seg nye innovasjoner. EIT IKT Labs' har partnere i globale selskaper, ledende forskningssentre og topp rangert universiteter. EIT IKT Labs har noder i Berlin, Eindhoven, Helsinki, Paris, Stockholm og Trento. EIT ICT har akkurat nå utlyst interessante anbud: Tender: EIT Health and Wellbeing (HWB) Business Community Call for SME: Java Gateway Abstraction Layer for ZigBee Call for SME: Engagement in Open SES Prosumer Experience Call: Mobility and Networking within EIT ICT Labs, a Trento RISE initiative 1.2 IKT i de ulike sektorene Denne rapporten vil videre gå nærmere inn på IKTbruken i de fire sektorene: Olje og gass Prosessindustri Reiseliv Offentlig sektor Hovedfokus vil være klyngene vi på Agder har innen disse sektorene, men sektorene beskrives først kort i et globalt perspektiv. Petroleumssektoren er Norges største næring. I 2002 var eksempelvis over mennesker ansatt i denne sektoren. Olje- og gassproduksjonen til havs er en virksomhet som benytter seg av høyteknologi og har et stort behov for kontinuerlig forskning og utvikling. Dette er en bransje som er sterkt internasjonalt orientert og har gode fremtidsutsikter, men også store utfordringer. Olje og gass vil være en stor og viktig næring i mange generasjoner fremover 2. Som nevnt benytter sektoren seg av avansert teknologi noe som gir utspring i et behov for integrerte systemer som omhandler alt fra hardware, software, til kommunikasjon og tjenester. Dette vil gjøre prosessene og kontrollen lettere og mer oversiktelig. Prosessindustrien omhandler stort sett smelting og raffinering av metaller. Metallindustrien omfatter bedrifter som produserer basismetaller og leverer innsatsvarer til mange andre næringer. Dette kan for eksempel være bilindustrien og andre transportmidler, bygningsindustri og produksjon av emballasje. Deler av metallproduksjonen er svært energiintensiv og elektrisk kraft er en sentral innsatsfaktor. Produksjonen av metaller skjer over hele verden, men siden elektrisk kraft er en stor innsatsfaktor ser det ut til at nye bedrifter etablerer seg i utviklingsland hvor prisen på kraft er lav samtidig som tilgangen på ny kraftproduksjon er god. Dette gir den norske næringen stor konkurranse fra utviklingsland. I likhet med olje- og gassektoren er det også her behov for integrerte systemer, ofte omtalt som mekatronikk. Reiselivsnæringen er ansett som en av verdens største industrier. Inntektene som blir generert utgjør en signifikant del av mange lands økonomier og sektoren er en av de største arbeidsgiverene på verdensbasis. Reiselivsnæringen blir ansett som veldig informasjonssensitiv ettersom turister trenger informasjon for å kunne lage en plan for hvor de skal dra og for å velge mellom ulike alternativer. Tiden det tar å oppnå denne informasjon er viktig og det er derfor nødvendig at informasjonen flyter fritt. Som et resultat av dette har IKT fått en vital funksjon i reiselivssektoren. Bruk av IKT gir muligheten til å utveksle informasjon over hele verden umiddelbart og bidrar til å gjøre tjenester lettere tilgjengelig gjennom for eksempel bruk av ulike apper. Dette har også en positiv kostnadnedseffekt da det vil redusere kostnader i tillegg til å gjøre operasjoner enklere 3. Innenfor offentlig sektor vil rapporten ta for seg de tre hovedområdene utdanning, helse og eldreomsorg. Bruken av IKT innenfor disse sektorene varierer veldig. Innenfor utdanning brukes IKT til en forenkling og forbedring av læringen og fokus er rettet mot å gjøre den mer fleksibel og lett tilgjengelig. Innenfor helsesektoren brukes IKT til å dele informasjon mellom ulike organisasjoner, i tillegg til å forbedre behandlingen av pasienter. Når det gjelder eldreomsorg brukes IKT hovedsakelig for å gjøre hverdagen enklere for de eldre. 1.3 Ulike trender i ulike sektorer Kort fortalt kan man si at hovedtrendene innenfor IKT omhandler å gjøre systemene 4 : Mindre Rimeligere Mer kraftfulle Mer integrert i hverdagen Oxford Research AS 7

8 Forretningsmodeller som P2P (peer to peer) vil fortsette å vokse også innenfor produksjon og distribusjon, ikke bare innenfor personal og finans som det har vært tidligere. De tradisjonelle bedriftene kan dra fordel av denne utviklingen ved å utforske store områder for samarbeid og integrasjon i relevante områder av deres virksomhet. Det begynner også å bli en økende etterspørsel etter utveksling av data som inneholder personlig informasjon. Dette vil bidra til en kraftig boost i utviklingen av verktøy som gir brukeren adgang til både å se og kontrolle hvem, når og hvordan brukeren kan se andres personlige data. Det ser også ut til å være en trend mot økning av antall sammensatte systemer per person som kobler sammen intelligente objekter. Dette vil danne et system der ansatte har mer verdi enn summen av delene som utgjør nettverket. I årene fremover vil utstyret snakke med oss og til hverandre, legge til rette for flyt av informasjon, kunnskap og underholdning. Volumet av data og informasjon vil også fortsette å øke de neste årene. Det vil derfor bli essensielt at man har evnen til å velge og prioritere den mest relevante informasjonen. Muligheten for å få tilgang til informasjon uavhengig av hvor i verden man befinner seg er med på å endre reglene for informasjonstilgang. Økt mobilitet gjør at man har tilgang til informasjon fremfor å være eier av innholdet. Dette gjøres i praksis ved bruk av abonnementer og streamingtjenester. På nåværende tidspunkt vil dette i hovedsak gjelde musikk og video, men det er grunn til å tro at dette vil utvides til å gjelde for eksempel klær og biler. Nye systemer med utvidet bruk av stemmegjenkjenning vil føre til en ny type personlig signatur. Tilgjengeligheten til ulike tjenester vil også øke grunnet utbredelsen av smarttelefoner. Alle slags tjenester vil med noen få trykk være tilgjenglig for alle over alt. Dette vil få betydning for tradisjonelle bedrifter som også må tilpasse seg de digitale omgivelsene. Teknologiutviklingen er enorm, og det som i dag oppfattes som science fiction kan om noen år bli svært nær virkeligheten. Utviklingen akselererer og det er vanskelig å vite hva som skjer i fremtiden. Tenk deg for eksempel at du reiser til Roma og får muligheten til å «se» gamle konstruksjoner og bygninger ved bruk av spesielle linser eller optiske glass. Eller hva med å ha kredittkort som lagrer informasjon om dine tidligere kjøp? Dette vil gi butikkpersonalet mulighet til å skreddersy tilbud til deg, basert på informasjon fra dine tidligere kjøp. Innenfor den medisinske verden kan man tenke seg toaletter som analyserer urinen direkte eller klær som måler kroppstemperaturen, For deretter å sende forslag til diagnose og behandling til rette spesialist. Mulighetene er mange. 8 Oxford Research AS

9 Kapittel 2. Utvalgte klynger på Agder I dette kapittelet rettes blikket mot IKT-bruk i de utvalgte klyngene på Agder. Dette er klynger innenfor de 4 sektorene som ble nevnt i kapittel 1. Fokuset har vært å få en oversikt over hvordan og i hvilken grad de ulike klyngene benytter seg av IKT, hvilke utfordringer de har møtt og hvilke fremstidsutsikter de ser hva gjelder IKT. Følgende klynger blir beskrevet: Tabell 1: Sektorer med tilhørende klynger på Agder Sektor Klynge Olje og gass NODE Prosessindustri Eyde Reiseliv USUS Offentlig sektor* - Kilde: Oxford Research AS * Offentlig sektor består ikke av en spesifikk klynge som i de andre sektorene. I stedet fokuserer vi på tre områder innenfor offentlig sektor som utdanning, helse og eldreomsorg. 2.1 Olje og gass NODE er en næringsklynge med 57 bedrifter innen olje- og gassnæringen på Sørlandet og representerer et sterkt industrielt miljø i offshorenæringen. NODE har bedrifter som leverer alt fra komplette plattformløsninger til høyteknologisk utstyr for bruk ombord i plattformer og skip. Kundene er riggeiere, oljeselskaper og rederier nasjonalt og internasjonalt. I fremtiden ønsker klyngen å omdefinere seg fra en volumbasert klynge til en kunnskapsbasert klynge. NODE skal bidra til at olje- og gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende uansett konkurranse. Kompetanse er svært sentralt for videre utviklingen og regionen har fått et teknologilaboratorium som løfter bedriftenes utvikling og tiltrekker kompetanse globalt. I tillegg er det utviklet en mekatronikkutdannelse ved Universitet på Agder. Denne utdannelsesretningen utdanner kandidater med viktig kunnskap innenfor integrerte systemer. Kandidater innenfor dette feltet vil ha en grundig kunnskap omkring kombinasjonen av mekanikk, elektronikk og datateknikk. Frem til 2020 har Node satt som mål å forbli en verdensledende energi- og teknologiklynge, og samtidig ta ledende posisjoner innenfor nye nisjer i nye markeder. Når det gjelder teknologi og kompetanseutviklingen skal klyngen styrke den regionale samhandlingen og styrke akademia i regionen og samarbeidet med internasjonale universiteter. Noen viktige områder innenfor dette er 5 : Videreutvikle satsningen på mekatronikk Etablere satsning på robotteknikk/it Videreutvikle satsning på logistikk/scm Etablere satsning på internasjonal ledelse Videreutvikle samspill med UIA på mekatronikk og andre relevante fagområder Kartlegge og inngå samarbeidsavtaler med de beste, relevante universitetene internasjonalt Kartlegge og inngå samarbeidsavtaler med de beste, relevante innovasjonsmiljøer internasjonalt NODE har iverksatt 3 store FoU/innovasjonsprosjekter som bedriftene definerer som viktig for klyngens posisjon i et globalt marked Styrke samhandlingen mellom bedriftene i klyngen for å utløse ny teknologi Bygge opp en database på tilgjengelige FoUprogrammer globalt 2.2 Prosessindustri Prosessindustrien på Sørlandet består av 14 større eller mindre bedrifter med til sammen over 3000 ansatte. Bedriftene har over flere tiår spilt en betydelig rolle for økonomi og sysselsetting i sine kommuner og for landsdelen. Eyde-nettverket ble etablert høsten 2007 og representerer i dag verdensledende spisskompetanse innenfor sine områder. Prosessindustri og kraftforedlende industri på Sørlandet er i hovedsak basert på import av råvarer og eksport av ferdige produkter som metaller. Når det gjelder kontorstøtte og generell IT brukes en lokal nettsky for sine interne tjenester. I tillegg brukes visuelle tjenester for å utnytte maskiner effektivt og for å komme i kontakt med klienter. Prosesstyringen ligger foreløpig utenfor den generelle IT-biten. Det er relativt lite robotikk, men mye er automatisert. Det er lite integrasjon av data fra prosessindustrien og over til den generelle IT-biten. Oxford Research AS 9

10 Elektromagnetiske felt og høye bygningsmasser er en utfordring når det gjelder å få det trådløse nettverket til å fungere. Trenden når det gjelder prosesstyring er å få en mer integrert prosess med ytterligere fellesstyring og integrerte plattformer. De ønsker mer forretnings IT som i stor grad er grunnlaget for daglig produksjon og systemutvikling. Utfordringen ligger også i å ha nok fokus på IT integrering som en sentral ressurs. Eyde-nettverket setter også fokuset mot løsninger på de store miljøutfordringene verden står over. Bedriftene produserer materialer og produkter som bidrar til å redusere utslipp, og de utvikler teknologi som bidrar til mindre energiforbruk og miljøutslipp fra materialproduksjon. For eksempel vil den nye karbometriske prosessen for produksjon av aluminium som er under utvikling hos Elkem og Alcoa kunne redusere energiforbruk med 30 prosent. 2.3 Reiseliv Bedriftsnettverket Arena Usus er arenaprogrammet for reiseliv-, kultur og opplevelsesnæringen på Sørlandet. Høsten 2012 består klyngen av til sammen 74 medlemmer fra et bredt spekter av aktører. Klyngen består av alt fra store konsern til små familieforetak. Medlemsbedriftene i Arena USUS bruker IT i veldig varierende grad. Enktelte har godt etablerte IT systemer, mens andre knapt har en oppegående nettside. I sistnevnte tilfelle jobbes det strategisk for å få bedriftene til å ta i bruk IKT. Bedriftene i klyngen møtes med jevne mellomrom for å diskutere nåværende og fremtidige utfordringer. I høst var fokuset på digitalisering av bedriftene, mens i vår er fokuset på innovasjon. Digitaliseringen har foregått ved bruk av det USUS omtaler som den «digitale verktøykasse». Den «digitale verktøykassen» skal fungere som et virkemiddel for å få bedriftene opp på nett. Den tar utgangspunkt i kjente og eksisterende digitale tjenester og plattformer. Hensikten med verktøykassen skal være å opprettholde en god holdning og modenhet til den digitale virkelighet. Det vektlegges sterkt å følge med i utviklingen for å nyttiggjøre seg trender og muligheter i nye verktøy. En viktig prioritet har vært å få opp sosial «snakkis» hos gjestene, blant annet gjennom aktiv oppfordring til gjestene om å fortelle hva de synes på reisenettsteder som Trip Advisor o.l. Enkelte bedrifter har gått fra 0 til over 50 reviews siden oppstarten av prosjektet høsten Dette er bare ett av flere tiltak som inngår i den digitale verktøykassen som Visit Sørlandet gjennom Arena Usus leverer til bedriftene for å sette fart på det vi kaller Word of Mouth Social for bedriften, reisemålet og landsdelen. Fra et markedsføringsperspektiv vil «word of mouth» kunne defineres som det å utveksle informasjon fra en person til en annen gjennom muntlig kommunikasjon. På grunnlag av all verdien som ligger i opplevelsene kundene deler med hverandre vil bedriftene forsøke å gjøre et godt inntrykk på kundene slik at de bidrar til å spre positivt omdømme. Det ser ut til at mennesker stoler mer på andre menneskers meninger enn de tror på reklame prodosert av markedsføringsselskaper. Markedsføring ved bruk av «word of mouth» konseptet gikk i taket da massemedia først ble introdusert, og nå er det bruk av sosiale media som står sentralt 6. Videre jobbes det mye med å forstå kundedata og bruke dette effektivt i markedsføringen. Det er også et stort fokus på å få bedriftene til å bruke sosiale medier aktivt. Customer Relationship Management (CRM) er også et viktig satsingsområde for Arena USUS. CRM omtales ofte som kunderelasjonshåndtering og er et konsept som ofte blir omtalt som software for IT-leverandører. I hovedsak er CRM en teori innen markedsføring hvor IT utgjør en viktig del for å kunne muliggjøre CRM-strategien. Dersom man ser på CRM i et strategisk perspektiv kan man bruke komplette markedsmodeller med reelle atferdsdata fra kundedatabase (CRM-data) og få en mer sikker kunnskap om hvordan ulike kundegrupper reagerer på ulike stimuli som prisendring, produktforbedring, eller nye betalingsmodeller. På denne måten kan man betrakte CRM som et verktøy som kan brukes for å organisere kundeforholdene og unike data for å skreddersy nye tilbud til kundene 7. For mange reislivsbedrifter kan nettverksproblemer være et stort problem. Arena USUS opplever derimot ikke spesielle problemer med dekning til trådløse nettverk. Mobiltilpasning og datatrafikk er prioritet nummer 1 når det gjelder fremtiden i klyngen. Ettersom segmentet er turister er de mye ute og reiser og behovet for å kunne søke informasjonen via mobiltelefonen er enormt. Prioritet nummer 2 er å bruke sosiale medier aktivt til kommunikasjon snarere enn markedsføringen. De ønsker dialog med kundene i form av tilbakemeldinger i stedet for enveis markedsføring. Det generelle kompetansenivået hva gjelder IT i medlemsbedriftene er en stor utfordring. Det er for 10 Oxford Research AS

11 lite kunnskap og for få kostnadseffektive løsninger. Et samarbeid med IT-bedrifter er derfor ønskelig. I forbindelse med dette er det også en utfordring knyttet til å ha gode mobiltilpassede nettsider. 2.4 Offentlig sektor på regionalt og lokalt nivå Den offentlige sektoren vil i det senere konsentrere seg om tre hovedområder: utdanning, helse og eldreomsorg. På regionalt nivå finner vi fylkeskommunen. Hva gjelder IKT har de som mål å støtte fylkeskommunens tjenesteproduksjon med gode kostnadseffektive IT-løsninger. På lokalt nivå finner vi kommunene i regionen. Flere kommuner og fylkeskommuner har kommet langt når det gjelder elektroniske tjenester for innbyggere og næringsliv, men mange har likevel langt å gå dersom kommunene skal nå sentrale mål slik de har vært definert i bl.a. St.meld. nr. 17 ( ) 8. Figur 1: Tjenestetrappa (difi) 9 Kilde: Difi I Kristiansand kommune jobbes det for tiden med innføring av SharePoint. Dette er et informasjonssystem som gjør det enklere for ansatte å samhandle mellom sektorene og enhetene både når det gjelder dokumenter, arbeidsprosesser og prosjekter. Det jobbes også med et ID-prosjekt der man ønsker å finne gode løsninger på hvordan kommunen effektivt kan håndtere informasjon om ansatte fra de tiltrer til de fratrer sine stillinger. Med rundt 6500 ansatte er dette en krevende prosess som krever mye arbeid med prosessutvikling og prosessmodellinger Utdanning Grunnskolen i Kristiansand har relativt god dekning på PC-er til sine elever, med noe dårligere dekning i barneskolene enn det er i ungdomsskolen. Det brukes i hovedsak stasjonære PC-er hvor de har terminalløsninger som lagrer alt mot enn felles server. Dette gir mulighet til å lagre sentralt i et større omfang hvor det kontinuerlig tas backups. Fordelene med dette er at elevene ikke kan ødelegge noe, men det fører med seg utfordringer når det gjelder multimedia da denne løsningen ikke gjør det mulig å spille av for eksempel videoer. Skolene er utstyrt med smartboards og andre digitale ressurser som brukes mye i undervisningen. Trenden generelt går mot mer bærbare løsninger og derav er de nå i en fase hvor de bygger ut det trådløse nettverket. De videregående skolene i Kristiansand fikk for fem år siden bærbare PC-er til alle studentene som bidrar til at alle stiller likt med henhold til PC-bruk. Studentene kan søke om et stipend via Statens Lånekasse for å finansiere PC-bruken. Skolene benytter læringsog kommunikasjonsplattformer for utveksling av dokumenter og informasjon og fungerer sånn sett som et intranett. Vest-Agder har tatt i bruk it s learning som sin læringsplattform. PC-ene har installert ulike programvarer som brukes i undervisningen. Dette varierer fra office-pakken til mer spesifikke programvarer innenfor de ulike fagretningene. Det benyttes også andre nettressurser som for eksempel e-læring. Nettskyer som dropbox og skydrive brukes til en viss grad, men dette er for det meste styrt av den enkelte lærer. Utfordringene ligger i nåværende kompetansenivå til lærerne og da også på å holde de oppdatert på ny IKT. Trendene er som IT ellers, «bring your own device» og skytjenester. Bring you own device (BYOD) innebærer i korte trekk at studentene tar med seg og bruker sin egen maskinvare Disse trendene vil bli gått nærmere inn på i kapittel 3. Vest-Agder er en av 18 fylkeskommuner som har gått sammen om å etablere «nasjonal digital læringsarena (NDLA) for å kjøpe inn og utvikle fritt tilgjengelige læremidler for den videregående opplæringen 10. IT-enheten i fylkeskommunen anser sine viktigste oppgaver som strategi og planlegging, gjennomføring av utviklingsprosjekter, drift av felles infrastruktur, brukerstøtte, opplæring og støtte til lokalt ITansvarlige på driftsenhetene (skolene) Helse Helse-Sør-Øst anser spesialisthelsetjenesten og sykehusene som høyteknologiske virksomheter hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er blitt kritiske verktøy i pasientbehandlingen. Siden behovet for informasjonsdeling er like relevant i et nasjonalt som i et regionalt perspektiv, vil den ulti- Oxford Research AS 11

12 mate løsningen være å ha nasjonale IKT-systemer. Helse Sør-Øst er en aktiv bidragsyter i nasjonale satsinger og deltar i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonal IKT om utvikling av det nasjonale målbildet. Helse Sør-Øst har gitt sine innspill til stortingsmelding om e-helse og imøteser etablering av nasjonale løsninger, som for eksempel nasjonale pasientadministrative systemer og elektroniske pasientjournaler. Helse Sør-Øst har pekt ut fem områder som skal prioriteres for etablering av felles IKT-systemer: vil i hovedsak dreie som om ulike sensorer som plasseres i hjemmet til de trengende. Dette kan for eksempel være fallsensorer som varsler helsepersonell med en gang det registreres fall, eller dørsensorer som melder fra dersom pleietrengende beveger seg ut på natten. Utfordringen med dette vil være å ha standardiserte plattformer som kan overvåke alle typer sensorer fra forskjellige leverandører sånn at helsepersonellet vil kunne konsentrere seg om en programvare. I forbindelse med dette vil det også være nødvendig med en kompetanseheving blant ansatte. 1. Klinisk dokumentasjon 2. Laboratoriedatasystemer 3. Radiologiløsninger 4. Digital samhandling 5. Virksomhetsstyring og økonomi De fem områdene er hovedsakelig valgt ut ettersom det foreligger grunnleggende problemer i dagens situasjon. Nytteeffekten av å ha felles IKT-systemer anses også som høy. Det finnes flere måter å etablere felles IKT-systemer for de nevnte områdene. På den ene siden av mulighetsrommet kan det funksjonelle behovet dekkes med to hovedsystemer, såkalte «suiter». For eksempel et system som dekker de kliniske områdene, og et som dekker virksomhetsstyring og økonomi. På den andre siden av mulighetsrommet kan det funksjonelle behovet dekkes med egne systemer på hvert av områdene, en såkalt «best-of-breed» strategi. Dips, som benyttes i de fleste av regionens helseforetak, er eksempel på en «best-of-breed» systemløsning for PAS/EPJ innenfor området klinisk dokumentasjon Eldreomsorg Alle norske kommuner må forholde seg til nasjonal helse-og omsorgsplan (Meld.St.16 ( )) som for perioden setter den overordnede politiske kursen for sektoren. Med telemedisin og ny kommunikasjonsteknologi kan helse-og omsorgstjenesten forbedre, forenkle og effektivisere virksomheten. Eldreomsorgen i Kristiansand har siden 1993 brukt et system for pasientjournaler som viser informasjon over alle pasienter både i hjemmesykepleien og på institusjoner. Dette er et implementert system som stadig har gått gjennom forbedringer som de ansatte er godt kjent med. Av utstyr brukes trygghetsalamer i hjemmesykepleien, men de er nå i gang med å ta i bruk annet utstyr fra velferdsteknologien. Arbeidet med implementeringen av velferdsteknologi vil akselerere i slutten av 2013, begynnelsen av Dette 12 Oxford Research AS

13 Kapittel 3. Dagens bruksområder for IKT i sektorene I dette kapittelet vil fokus rettes mot å få en oversikt over hva slags IKT som brukes innenfor de spesifikke sektorene, hvilke trender man ser og hva som er fokusområdene innenfor hver sektor. De ulike teknologien som nevnes nedenfor er ikke nødvendigvis knyttet direkte til de ulike klyngene på Agder. Poenget er derimot at dette er teknologi som allerede eksisterer innenfor disse sektorene og som dermed vil være fullt mulig for klyngene å ta i bruk. DIGIN kan være dem som introduserer dette for de ulike klyngene og således bli «local specialist» før man blir «global experts». Tabellen nedenfor er utformet for å gi et oversiktsbilde og vil bli beskrevet nærmere i teksten. Vi har valgt å dele inn IKT i hardware, software og kommunikasjon med den hensikt å få en strukturert fremstilling av informasjonen. Tabell 2: Tabelarisk oversikt over dagens bruk I dag Hardware Software Communication Olje og gass Sensorer Overvåkning Robotikk Simulatorer Nanoteknologi Laserdrilling Visualiseirng Nettskyer Prosessindustri Reiseliv Offentlig sektor Kilde: Oxford Research AS Utdanning Sensorer Overvåkning Mobilenheter Batteri Lagringsplass Digitale verktøy E-læring Bring Your Own Device (BYOD) Sensorer Robotikk Visualisering Nettskyer Dataintegrering Sikkerhetssystemer 3D/4D Kart App er Sikkerhetssystemer Sky-tjenester Helse Sikkerhetssystemer Trådløst sensor nettverk Eldreomsorg Velferdsteknologi Sikkerhetssystemer Reparasjon Satelitter Laboratorier Reparasjon Satelitt Trådløst sensor nettverk Transformasjon Speed Fleksibilitet 3.1 Olje og gass Dette avsnittet redegjør for ulike bruksområder innenfor IKT som benyttes i olje- og gassektoren. I tillegg presenteres det ulike teknologiområder hvor det finnes et økt behov for videreutvikling. Olje- og gassindustrien er under kontinuerlig endring og det trengs stadig teknologisk utvikling for å imøtekomme kravene. IKT er av stor betydning for denne sektoren når det gjelder fremtidig utvikling og utforskning av nye teknologier for å kunne utvikle mer effektive prosesser. I tillegg er teknologiutvikling viktig for å forbedre dagens prosesser knyttet til transport, pumping og distribuering. Sektoren benytter seg av IKT innenfor to ulike områder. Det ene området er knyttet til den interne bruken av IKT innenfor internett, nettsky og ulike former for kommunikasjon. Den andre typen teknologi omhandler integrerte datanettverk eller sensorer som brukes til å overvåke bore- og utvinningsprosesser 12. Mye av utviklingen er også knyttet til informasjonsteknologien ved utvinning av av olje og gass 13. Det er som regel ulik grad av risiko og usikkerhet knyttet til innføring av ny teknologi. Fornyelse av teknologi har på den ene siden en økonomisk risiko knyttet til høye kostnader, og på den andre siden er Oxford Research AS 13

14 det usikkert om resultatet av den nye teknologien vil være bedre enn den eksisterende. Innen olje- og gassektoren har den teknologiske utviklingen bedret seg på to områder. For det første har den redusert risikoen knyttet til leting etter olje, og for det andre har utviklingen redusert tiden det trengs for å bore en brønn. Det er derfor avgjørende for virksomhetene i denne klyngen å veie opp fordeler og risiko når det skal gjøres investeringer i ny teknologi. Ny teknologi kan gi store økonomiske investeringer på kort sikt, mens de på lengre sikt vil kunne gi mer effektiv ressursbruk og økonomisk gevinst for bedriften. I enkelte tilfeller kan utviklingen av teknologi også være knyttet til regjeringens politikk eller sosialt press 14. Innenfor denne sektoren kan ny teknologi deles inn i to kategorier: Horisontal boring Instrumenter for overvåking Horisontal boring ble designet for å øke produksjonen og redusere de økonomiske utgiftene. Boringen koster mer enn et vertikalt borr, men den vesentlige høyere produksjonen, gjør horisontal boring mer lønnsomt på lengre sikt. I tillegg er teknikken også mer miljøvennlig. Ved en videreutvikling av teknologien for horisontal boring er det mulig å få ned kostnadene, forbedre teknologien og bli bedre på å forstå og håndtere risiko Figur 2: Horisontal boring (naturalgas.org) Kilde: Oxford Research AS Økt etterspørsel etter olje og gass har bidratt til teknologisk utvikling for å få tilgang til flere reservoarer av olje. Flere av reservoarene som før var utilgjengelige er nå mulige å utvinne olje fra grunnet de horisontale borene. Når det gjelder overvåkning så dreier dette seg om ulik teknologi som brukes til å levere informasjon under selve prosessen. Dette gjøres ved å bruke ulike enheter for å overvåke prosesser knyttet til boring og utvinning for å kunne styre prosessen i en retning av maksimert produktivitet. Dette kan for eksempel være ulike sensorer som monteres på utvinningsutstyret som fanger opp og sender signaler tilbake til et kontrollrom som ved hjelp av teknologi kan endre og tilpasse prosessen. I tillegg brukes ulike systemer for å kunne visualisere brønner og dermed kunne forutse ulike situasjoner som kan forekomme. Her brukes teknologien til å samle inn massive mengder data om oljefelt for deretter å omforme disse dataene til ulike sofistikerte modeller som kan brukes som bakgrunn for å foreta ulike beslutninger 15. Denne sektoren er i stor grad del av et IKT-nettverk som kobles sammen via internett og som konstant kan overvåkes. Alle elementer i et oljefelt fra brønner, pumper, rørsystemer, rigger, produksjonsplattformer og kompresjonsanlegg er koblet sammen i et stort system bundet sammen av egne tilhørende IPaddresser. De største teknologibehovene kommer fra tolkning av elementer knyttet til 3D/4D seismikk søking. For å tegne en profil av havbunnen bruker geofysiske selskaper ulike teknologiske verktøy. 3D seismikk anses som en av de viktigste teknologiske introduksjoner de siste tiårene, og har forbedret selskapenes evne til å finne nye områder for utvinning av olje og gass dramatisk. Den første undersøkelsen av 3D seismikk ble gjort i 1967, og gjennom mange år med utvikling er teknologien nå endelig tatt i bruk. Teknologien omhandler metoder som bruker ulike sensorer som gjør det mulig å visualisere undergrunns væskestrømmer i tre og fire dimensjoner. Den fjerde dimensjonen omhandler tid. Teknologien produserer mer detaljert informasjon enn det som tidligere var mulig, og har revolusjonert letingen etter olje og gass 16. Eksempler på teknologi innenfor dette området er Autonome Undervannsfarkoster (AUVer). Disse kjennetegnes ved at de har stor grad av sensorprosessering, autonom evne til gjennomføring av forhåndsprogrammerte oppgaver, avanserte navigasjonssystemer og robuste løsninger. Ved å benytte slik teknologi kan oljeselskaper få en detaljert kartlegging av havbunnen (topografri, objekter og grunnseismikk), og dermed oppnå kunnskap om grunnforholdene der man skal innstallere en undervannsinstallasjon. En utfordring ved bruk av denne 14 Oxford Research AS

15 typen teknologi er håndteringen av store trykk og krevende miljø. I tillegg er det et problem at GPS ikke virker under vann og at radiobølger og kamerasystemer begge har en kort rekkevidde 17. Olje- og gassektoren står overfor en rekke utfordringer knyttet til dagens teknologi. Følgende teknologiområder må forbedres og utvikles: Ulike instrumenter for fjernstyring og overvåkning vil bli brukt til å redusere antall turer til brønner i avsidesliggende områder og vil muliggjøre helautomatiske brønner. Ulike bedrifter innenfor denne sektoren vil ha behov for nye metoder og teknologi for å beregne hydrokarbon som er kompatibel med færre brønntester og datadrevne modeller for å forutsi produksjonsverdier. Bedrifter vil implementere smart instrumenter, real-time kommunikasjon og avanserte analyseverktøy for å øke produksjonen og redusere responstid innen kundebehandlingen. Sikkerhetsinvesteringer innenfor områder som antivirus, antispam og identitets- og tilgangskontroll vil øke. Real-time rapportering, muligens tidsfestet, og obligatorisk klarering vil kreves for registerte bytteavtaler (Swap dealers). Når det gjelder bruk av software vil det bli større etterspørsel etter ulike tjenester og systemer. Fram til 2015 vil det foreligge en økning på 5,24 prosent i denne sektorens bruk av ulike sikkerhetssoftware 18. Noe som tilsier at en teknologiutviklingen innenfor dette området vil være svært gunstig. Bedrifter vil investere i å sikre deres B2B omgivelser, som inkluderer partnere og ulike leverandører (både av materialer og tjenester). Det vil bli en oppgang i bruk av ulike kontrolltjenester som sørger for oversikt omkring sikkerhetsbrudd og et større behov for ulike sikkerhetssystemer. Bruk av ulike skybaserte løsninger vil øke i omfang og bli implementert for å legge til rette for et bedre samarbeid blant ulike fellesforetakspartnere og etablere ulike standardprosedyrer (eks: kontroll med lisensavtaler). Private nettskyer for å levere HPC tjenester (high computing service) til geoforskere vil bli testet ut i et forsøk for å tilfredsstille kravene og utvikle mulighetene som mindre bedrifter har. Det vil også bli av betydning at ulike nettskyer videreutvikler teknologien for å overkomme ulike problemer knyttet til geografiske restriksjoner omkring data, personvern og sikkerhet. 3.2 Prosessindustri Dette avsnittet tar for seg IKT-bruken innenfor bedrifter i prosessindustrien. I denne sektoren er en konstant overvåkning og kontroll av prosessvariabler av særlig betydning. Ved å benytte ulike sensorer kan man bedre overvåke prosessen og dermed innhente informasjon omkring trykk, fukt, temperatur, flyt, nivå, viskositet, tetthet og vibrasjonsintensitet. Det benyttes flere ulike sensorer innenfor prosessindustrien som innhenter informasjon omkring ulike variabler: Avstand (Mekaniske, optiske, induktive/kapasitet) Posisjon/hurtighet (Potentiometer, LVDT, encoders, tachogeneratorer) Kraft/trykk/vekt Vibrasjon/aksellerasjon Temperatur Kjemisk/gass ph I prosessindustrien er mye av produksjonen automatisert. I tillegg blir en del arbeidsoppgaver utført av roboter. Roboter kan overvåke, samhandle og vedlikeholde prosesser i omgivelser som ikke er akseptable for mennesker. Ved å ta i bruk roboter kan bedriften redusere kostnader knyttet til både ansatte og til selve produksjonen. Bruk av robotteknologi fører også til en kvalitetsforbedring, mindre arbeidsrelaterte belastningsskader, økt fleksibilitet og mindre svinn. En robot kan jobbe 24 timer i døgnet, sju dager i uken og hele året uten behov for pauser. Den vil av den grunn være mer effektiv enn en vanlig ansatt som både har behov for pauser, mat og søvn. Roboter er i stand til å overvåke, samhandle og vedlikeholde prosesser i omgivelser som er langt utover menneskelige arbeidsforhold. Smart-sensorer kan formidle viktig informasjon slik at ingeniørene er i stand til å takle vanskelige situasjoner som kan oppstå. Når det gjelder selve prosessen som de ulike bedriftene driver med vil også teknologi omhandlende ulike kontrollsystemer være viktig. Kontrollsystemer kan ses på som den biten som starter og stopper forskjellige prosesser. Her benyttes ulik teknologi for å starte prosessen, overvåke og eventuelt stoppe den. I likhet med olje-og gassektoren kan det også i denne sektoren benyttes visualiseringsverktøy for å forbedre prosessen. Ved hjelp av ulike simulatorer kan Oxford Research AS 15

16 forskjellige situasjoner forutses, testes og dermed muligens avverges i framtiden. Et eksempel på et slikt visualiseringsverktøy er tjenesten InFusion View 19. I tillegg bruker denne sektoren mye teknologi knyttet til lagring og deling av informasjon. En nettsky gir bedrifter tilgang til IT-baserte tjenester som infrastruktur, applikasjoner, plattformer og ulike prosesser. I tillegg muliggjør det overføring av informasjon, maskinvare, programvare eller tjenester via internett. Slik teknologi tillater en raskere reaksjon og en mer effektiv tilpasning til skiftende behov i virksomheten, omgivelsene og muligheter for å kunne skape nye tjenester og åpne nye markeder. Alt dette vil igjen bidra til en høyere ytelse. Disse skyene kan enten være private eller offentlige. Valget mellom de to ulike skyene baseres i en avveining mellom sikkerhet og fleksbilitet. Dersom et selskap velger en privat sky får de fordelene med lavere risiko og høyere datasikkerhet. En offentlig sky er dermed mer risikofylt siden den også kan nås av andre virksomheter, men den har også muligheten for større fleksiblitet og skalerbarhet enn den private. Slike nettskyer bærer og med seg en del nye problemområder som knytter seg til sikkerhet. Disse systemene må derfor konstant videreutvikles for å unngå ulike sikkerhetsbrudd 20. Sensorene som benyttes i denne sektoren samler inn ulik informasjon om selve prosessen som deretter kan overføres trådløst til et kontrollsystem. Dette kontrollsystemet kan bruke dataene til å forbedre prosessen. Det er flere fordeler med bruk av trådløs overføring. For det første slipper man begrensningene som er knyttet til bruk av kabler. Ved ikke å ha behov for kabler til selve overføringen vil det bety en økt fleksibilitet og skalerbarhet. Enheter kan enkelt relokaliseres og reorganiseres uten den samme mengde arbeid som fjerning av gamle kabler og plassering av nye ville innebært. I tillegg er trådløse nettverk enklere å vedlikeholde. Tradisjonelle enheter innebærer en god del vedlikeholdsproblemer forårsaket av rust, vann i kanalene, brente kabler, frost, skade på dyreliv, fysisk slitasje og uventede strømbrudd. Trådløse enheter er nesten helt vedlikeholdsfrie. Det eneste vedlikeholdet de behøver er nye batterier etter et par år. Slike systemer er også rimeligere og kan dermed redusere store kostnader som ellers foreligger ved bruk av kabler og installasjon. I tillegg kan trådløse systemer settes i standby modus, noe som kan bidra til en strømsparing. De trådløse systemene vil i tillegg føre til en bedre ytelse grunnet overføringer med høyere hastighet enn ellers 21. Selv med mange positive effekter er ikke bruken av trådløse sensornettverk særlig utbredt i prosessindustrien. Utfordringen for de trådløse nettverkene er elektromagnetiske felt og høye bygningsmasser. 3.3 Reiseliv I dette avsnittet gis det en redegjørelse for IKTtrendene innenfor reiselivssektoren. Første del av avsnittet tar for seg de ulike trendene, før avsnittet avsluttes med å gi en innføring i mulige fordeler for klyngen ved bruk av IKT. Ulike IKT-verktøy har avgjørende rolle for reiselivssektoren. Et stadig økende antall forbrukere bruker internett til å skaffe seg informasjon om, planlegge og kjøpe reiser. For reiselivssektoren er IKT også et nyttig verktøy for å utføre forretningstransaksjoner, distribuere produkter og tjenester, bygge nettverk med handelspartnere og gi informasjon til forbrukere over hele verden. IKT gjør det mulig for de ulike virksomhetene å redusere kostnader, og forbedre fleksibiliteten i priser og gi spesialtilbud og restplasser. For reiselivsbransjen er det nødvendig med stadig teknologisk utvikling for å kunne oppnå konkurransefortrinn. Utviklingsarbeidet går primært på ny teknologi innen mobil og internett. I det videre redegjøres det for sosiale medier og e-kommunikasjon, CRS og GDS. I løpet av de siste tiårene har det skjedde en sterk vekst i sosiale medier i ulike varianter; Samarbeidsprosjekter (f.eks. Wikipedia), blogger og mikroblogger (f.eks. Twitter), YouTube og nettsamfunn (f.eks. Facebook). De sosiale mediene gir mulighet for interaktiv dialog mellom organisasjoner, samfunn og individer. Ulike virksomheter tar i bruk ulike sosiale medier. Sammenliknet med mer tradisjonelle medier, har sosiale medier særlig to fordeler for disse virksomhetene. For det første er de billigere, og for det andre har tilgangen til sosiale medier økt. Tilgjengeligheten og bruken av sosiale medier bekreftes av Gupta (2011), som hevder amerikanere bruker 22 prosent av internettiden på sosiale nettverk 22. For reiselivssektoren er en særlig trend bruken av temabaserte og egenproduserte blogger, turdagbø- 16 Oxford Research AS

17 ker og videoer av produkter og destinasjoner. Flere reiselivsoperatører samarbeider og sponser privatpersoner og brukere for å presentere reiser og produkter som de viser frem på sine private bloggprofiler. En annen trend er at e-samfunnene gir mulighet for forbrukere å gi tilbakemeldinger om sine erfaringer med ulike opplevelser. På den måte gis brukerne mulighet til å stille spørsmål og lese om ulike destinasjoner. På bakgrunn av den omfattende mengden av sosiale medier er det viktig for turistoperatører å forstå hvordan de skal ta i bruk ulike sosiale medier, og hvordan anvende dem på en mest mulig effektiv måte. En artikkel om fremtidstrender innenfor reiselivssektoren presenterer to strategier for disse virksomhetene; 1) enten etablere seg som eksperter på ett enkelt felt, eller 2) forsøke å skape tillit og troverdighet, da folk foretrekker å lære fra andres erfaringer, og ikke fra ulike firmaer som driver med markedsføring 23. To trinn innen utviklingen av reiselivssektoren er CRS (Computer Reservation System) og GDS (Global Distribution System). CRS er et datastyrt system som brukes til lagring og innhenting av informasjon, og ved utføring av transaksjoner i forbindelse med flyreiser. Systemet er etter hvert blitt en vesentlig del av denne sektoren, og er videre en del av et større system (GDS). CRS og GDS har mange av de samme funksjonene. Hovedforskjellen er at CRS bare inneholder informasjon om flyselskaper, mens GDS kan brukes til å reservere og bestille alt fra billetter, hotell, leiebiler, osv. «Tourism Trends 2020» 24 oppsummerer reiselivssektorens fordeler knyttet til IKT-bruk i følgende fempunkter: Den teknologiske revolusjonen gjør det mulig for turistoperatører å justere deres struktur og relasjon til andre partnere. Ny teknologi med avanserte datasystemer gjør det mulig å tilpasse seg kunden på en bedre måte. IKT kan gi bedre informasjon om kundebehovene. Interaktiv tilgang til produkttilbud via internett gir brukerne god oversikt over hvordan de bruker tid og penger. Ny teknologi gir stadig nye former for underholdning i og i nærheten av forbrukernes hjem. 3.4 Offentlig sektor Siden begrepet offentlig sektor omfatter mange ulike områder som utdanning, helse og eldreomsorg vil bruken av IKT også variere innenfor disse områdene Utdanning Datateknologien har i flere tiår vært en del av samfunnet og har bydd på både muligheter og utfordringer. Ettersom utvklingen har gått fremover, har det tilsvarende blitt et økende behov for å følge opp de muligheter og utfordringer teknologien byr på. Det blitt fremmet en rekke handlingsplaner og programmer som skal bidra til å fremme bruken av IKT i utdanningen. Digital kompetanse blir definert som; Den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte 25. Norge har gode forutsetninger for å tilby en skole der alle parter innehar relevant digital kompetanse for utdanning og arbeidsliv i det 21. århundret. Datamaskiner har blitt allemannseie, PC-tettheten i grunnskolen blir stadig bedre, det er politisk vilje til å utjevne digitale forskjeller i skolen, læreplanen er innovativ, det er høye IKT-investeringer i grunnopplæringen, elevene er aktive nettbrukere, lærernes IKT-holdninger er i økende grad positive og digitalt innhold blir mer tilgjengelig og brukes mer. «One-to-one computing» er en læringsmetode som har blitt veldig utbredt og omfatter studenters bruk av PC-er med internettilgang. Det faktum at PC-er blitt billigere, teknologien er mer brukervennlig samt at den trådløse kapasiteten stadig blir bedre bidrar til at denne typen læring vil bli implementert i en stadig større skala 26. I forbindelse med dette blir digitale læringsressurser stadig mer brukt for å støtte undervisningen og kan være både et verktøy for både undervisningsstøtte og elementer av innholdsmessig karakter. Dette kan for eksempel være presentasjonsprogrammer, regneark, nettsider eller digitale kurs. Under vises en figur som illustrer mangfoldet og funksjonene som de ulike læringsressursene kan ha 27. Oxford Research AS 17

18 Figur 3: Læringsressurser 28 (hentet fra digitale læringsressurser) Helse Sensorer i helsevesentet gir pasientene og helsepersonell informasjon og innsikt i personers fysiske og psykiske helse. Store deler av den moderne medisinske verden ville ikke vært mulig uten sensorer som termometere, blodtrykssmålere etc. Muligheten til å måle psykologiske data er også mulig for avansert utstyr som pacemakers og insulinpumper. Kilde: Oxford Research AS Bring your own device (BYOD) innebærer i korte trekk at studentene tar med seg og bruker sin egen maskinvare. Det begynner nå å bli aktuelt å innføre dette i skolen ettersom teknologi blir stadig mer allemannseie, og studentene uansett vil ha tilgang til internett hjemme. Prisen på PC-er er dramatisk redusert etter at e-bøker og apps-baserte nettbrett ble introdusert. Ettersom skolene har strenge budsjetter er det ikke alle som kan ta seg råd til å tilstrekkelig med teknologisk utstyr til studentene og det foreslås dermed at studentene bringer deres eges utstyr slik at de kan benytte seg av internett på skolen også 29. Bruk av skytjenester som leveransemodell har potensiale til å gi økt fleksibilitet, reduserte kostnader og økt tjenestekvalitet. Dette kan realiseres som stordriftsfordeler bl.a gjennom konsolidering av offentlige driftsmiljøer og kjøp av private skytjenester. Gjennom tradisjonelle outsourcingtjenester og bruk av ASP-leverandører kjøper det offentlige betydelige applikasjonstjenester fra markedet. De fleste programvaretjenester kjøpes i dag med lisensbaserte leveransemodeller. Bruk av SaaS i form av offentlige skytjenester er lite utbredt. Bruken av dette drives i dag primært fram av enkeltpersoner gjennom konsumering og BYOD (bring your own device) trendene. Omfanget av persondata som forvaltes innen utdanningssektoren, ikke minst data om mindreårige, stiller særlige krav til sektorens- og kanskje spesielt skoleeieres bevissthet. I skyen har skoleeiere begrenset kontroll over flyten og bruken av persondata. Skyen åpner mange nye forretningsmuligheter for leverandørene, og persondata har blitt en verdifull handelsvare. Når sektoren vurderer å bruke tjenester i skyen i administrative eller pedagogiske sammenhenger framover, reiser dette derfor viktige utfordringer knyttet til hvordan elevenes eller lærernes persondata håndteres på måter som ikke krenker personvernet 30. Figur 4: Sensorbruk, ill. Kilde: Oxford Research AS Sensorene har også noen svakheter ved at de har begrenset beregningskapasitet. Det gjør det vanskelig å implementere komplekse sikkerhetsprotokoller på dem. Kommunikasjonen mellom enhetene er derfor sårbar for skadelig programvare og avlytting. Sensorene kan dessuten gå tom for energi eller bli ødelagt på grunn av for eksempel programmeringsfeil eller at de går varme. I de senere år har det vært en stor fremvekst i bruk av trådløse sensornettverk (WSNs) i helsevesenet. Dette gir store muligheter for forbedringer ved for eksempel real-time overvåkning i sykehus. Samtidig møter WSN store utfordringer da det er begrensninger innenfor nettverkskapasitet, minne og energireserver. Dette blir spesielt utfordringene da bruk av WSN i helsesektoren setter svært strenge krav til systemet i seg selv, kvalitet og sist men ikke minst kravene som settes til personvern og sikkerhet 31. Helsesektoren vil være svært forsiktig med å ta i bruk roboter med mindre risikoen og investeringene er små. Det er behov for konkrete kvalitetsdata før det settes i gang med robotikken. Med aldrende befolkning, og færre personer som fører til en underbemanning av helsepersonell, vet man at robotikk er fremtiden for helsesektoren. Likevel ser det ikke ut til at masseutbredelsen av roboter på et hvert sykehus er der helt ennå. To faktorer som bidrar til mangel på roboter i helsevesenet er (1) de 18 Oxford Research AS

19 målrettede områdene er virksomhetskritiske og selv beskjedne problemer ville være katastrofale, og (2) usikkerheten rundt robotløsningene vektlegges mer enn det som oppfattes som fordeler Eldreomsorg Mange eldre er bekymret for utfordringene i hjemmet på en helt vanlig hverdag. Velferdsteknologi er et fellesbegrep som omfatter alle typer teknologi som har et brukerperspektiv og har som formål å bedre kvaliteten av velferdstjenester via økt selvhjulpenhet, uavhengighet, og verdighet for mottakere av helse- og omsorgstjenester. Teknologien bringer frem en følelse av trygghet og sikkerhet og gjør daglige gjøremål og sosial kontakt lettere. Teknologien er spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer eller personer med funksjonsnedsettelse av ulike former 33. eksempel kronisk lidelse. Dette kan gjøres ved automatisk måling av blodsukker og blodtrykk med eller uten interaksjon med helsepersonell. Velferdsteknologien vil også hjelpe hjelpepleierne ved at de blir varslet momentant dersom en farlig situasjon har oppstått i hjemmet til en eldre person. Resultatet er at hjelpepersonellet kan fokusere på ett individ av gangen. Figur 5: De velferdsteknologiske sammenheng Teknologien innenfor velferdsteknologi er hovedsakelig delt inn i 4 kategorier: 1. Trygghets- og sikkerhetsteknologi: Dette omfatter teknologier som skal skape trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av helse. Trygghetsalarm er den mest brukte løsningen i denne gruppen. 2. Kompensasjons- og velværeteknologi: Dette omfatter teknologi som bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller for å gjøre hverdagslivet mer komfortabelt ved for eksempel styring av lys og varme. 3. Teknologi for sosial kontakt: Dette omfatter teknologier som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre gjennom for eksempel videokommunikasjonsteknologier. 4. Teknologi for behandling og pleie: Dette omfatter teknologi som kan bidra til at mennesker gis mulighet for å bedre mestre egen helse ved for Kilde: Laberg (2011) E-helse er en samlebetegnelse som omfatter IKTanvendelse i helsesektoren hvor målet er forbedringer av kvalitet, sikkerhet og effektivitet innen helsesektoren gjennom bruk av informasjonsteknologi. All informasjon som har betydning for en persons helse- eller livssituasjon og som har betydning for den bistand vedkommende skal motta, må anses å komme inn under e-helse begrepet. Innenfor begrepet e-helse faller også telemedisin som ble introdusert noe tidligere enn e-helsebegrepet. Telemedisin innebærer videkonferanse eller annen kontakt når helespersonell befinner seg et annet sted enn pasienten 34. Oxford Research AS 19

20 Kapittel 4. Den nære fremtid for IKT i sektorene For å henge med i utviklingen innenfor IKT er de ulike klyngene avhengig av å være oppdatert på morgendagens trender. Dette kapittelet vil gi en oversikt over de ulike markedstrendene som eksisterer innenfor de ulike sektorene. Dette vil dreie seg om områder hvor enten en videreutvikling av teknologi eller en utvikling av ny teknologi vil være nyttig og nødvendig. Tabellen nedenfor viser en skjematisk fremstilling av hvordan vi forventer oss at teknologien vil bli i årene fremover. Tabell 3: Tabelarisk oversikt over fremtidsutsikter Fremtidsutsikter Hardware Software Communication Olje og gass Integrerte systemer Integrerte systemer Integrerte systemer Prosessindustri Integrerte systemer Integrerte systemer Integrerte systemer Reiseliv Offentlig sektor Nettskyer Mobilenheter Datatransformasjon Sosial media Utdanning Bring you own device (BYOD) Helse Robotikk Integrerte systemer Eldreomsorg Velferdsteknologi Integrerte systemer Kilde: Oxford Research AS 5G Data volum Utbedring av mobilteknologi (batteri, dekning etc) 4.1 Olje og gass Mange store olje- og gasselskaper har kommet i forkjøpet av den store teknologistormen, men det er også flere selskaper som står ovenfor store og signifikante utfordringer hvor det foreligger mye usikkerheter på lang sikt. Dette blir særlig forsterket da mange selskaper tar på seg store, komplekse prosjekter som gjerne har opphav i ukjente og eksterne regioner for å utvide prosjektporteføljen sin. Dersom bedriften ønsker å være konkurransedyktig i dette markedet som er under konstant endring er man avhengig av å kartlegge tilbuds- og etterspørselsutfordringene. Utfordringen vil avhenge av hvilken nasjon og bedriftsprofil det dreier seg om. De beste olje- og gasselskapene i 2030 vil ikke bare være de som har de største ressursene og de beste balansetallene. De som opprettholder sin konkur ransedyktighet vil oppdage at de fokuserer på strategiske teknologiløsninger som forbedrer både produksjon og informasjonshåndtering på følgende fem kritiske suksessfaktorer: prestasjonsavhengig ledelse, helhetlig risikostyring, drift, personalledelse og adaptive forretningsmodeller. Ny teknologi er avgjørende for effektiv leting, økt utvinning og drift innenfor akseptable helse-, miljøog sikkerhetskrav. Sammen med mer strategiske partnerskap både innenfor og utenfor olje- og gassindustrien forventes det at fremtidens teknologi skal bidra til å utvikle fire operasjonerområder hvor de tre første er knyttet til produksjonsteknologi og den fjerde dreier seg om hvordan de bruker informasjonsteknologi: 1. Utvikle utforskningen av nye olje- og gassressurser: Ettersom det blir færre store funn blir det viktigere å forbedre datainnsamling, bildebehandling og modellering av mer komplekse geologiske strukturer som krever høy oppløsning og langt mer nøyaktig seismisk kartlegging. Avansert teknologisk data levert av fremtidig sensorutstyr og datainnsamling kan bidra til at olje- og gasselskaper får tilgang til informasjon for 4D seismisk prosessering og reservoar modellering. 2. Øke utvinningen fra eksisterende felt som er i produksjon og drift av mer utfordrende konvensjonelle og ukonvensjonelle kilder: 20 Oxford Research AS