Velferdsteknologi på teknologiens eller brukernes premisser: Et bedriftsperspektiv

Transkript

1 Velferdsteknologi på teknologiens eller brukernes premisser: Et bedriftsperspektiv Norwegian Smart Care Cluster 9. juni 2016 Martin Gjelsvik

2 Velferdsteknologi arbeidspakke 3 11 intervjuer med ARENA bedrifter/leverandører til Stavanger Kommune Ingen fasit eller sannhet Se heller på dette som et innspill som utgangspunkt for dialog 10. juni

3 Utgangspunkt Markedet vil oversvømmes av teknologi, og kun en brøkdel vil tas i bruk Nye kundegrupper Kjente og skjulte behov Store samfunnsendringer 10. juni

4 Det store bildet Stor oppfinnsomhet, men teknologien tas ikke i bruk 10. juni

5 Digitalisering Lett å etablere nye bedrifter, krever små investeringer Fleksibilitet: produktene kan raskt tilpasses nye formål Utfordrende for etablerte bedrifter Radikalt nye forretningsmodeller (jfr. media, finans, bokbransjen) Bransjeglidning Vanskelige å etablere varige konkurransefortrinn 10. juni

6 Nyetableringer Mange ideer og oppstartsbedrifter Inn og ut av velferdsteknologi Ny næring? ARENA som en kunnskapsallmenning 10. juni

7 Forretningsmodeller: fra oppfinnelse til marked 10. juni

8 Status forretningsmodeller Uavklarte forretningsmodeller - lite gjennomtenkt i bedriften - nytt marked uten klare standarder - typisk for framvoksende, «umodne» markeder 10. juni

9 Løsninger og behov 10. juni

10 Løsninger og behov «Vi skal gjøre arbeidshverdagen enklere for de som jobber i helsevesenet. Vi leverer journalsystemer til kommunal sektor. «Hvis kognitiv svikt og uvant med teknologi, så er vår erfaring at kan de ikke kan lære det. Da må vi installere teknologi brukeren ikke ser eller må forholde seg til» (løsninger innebygget i bolig) «Det gjelder å kjenne brukernes kapasitet. Eksempelvis har vi funnet at en geriatrisk pasient kun kan forholde seg til en knapp. To knapper er for mye» «Et mål på enkelthet er at alle løsninger kan brukes på mobil, ikke fordi alt nødvendigvis skal skje der, men at det også kan skje der» «Produktet er aldri ferdig, det er viktig for oss. Ferdig nok. Det er forholdsvis enkelt å gjøre det når det er digitalt, for da kan vi endre alt.» 10. juni

11 Marked: hvem er kundene Helsetjenesteløsninger, relatert til sluttbrukeres sykdom eller funksjonssvikt Løsninger innebygget i bolig, «smarthus» Infrastruktur/støttefunksjoner: datalagring, kommunikasjonsverktøy, informasjonsinnhenting, design Det offentlige, bedriftsmarkedet, sluttbrukere Viktig skille mellom et medisinsk og et forbrukermarked 10. juni

12 Prising, inntjening og overskudd Kjøp av et produkt, sammen med årlige avgifter (abonnement) Kjøp av et (rimelig) produkt, og prise (dyrere) for service og tjenester Gratis produkt, betaling for tjenester (rask markedsadgang, nettverkseffekter) Gradert betaling for pakker av tjenester, grunnpakke pluss tilleggstjenester Høyere pris på «smarte» boliger, og livsløpsstandard Status: uoversiktlig, fordi det i mange tilfeller ikke er avklart hvem som skal betale. Kan bety at bedrifter er tilbakeholdne med investeringer 10. juni

13 Egeninnsats i prosjektfasen Raskere prøving og feiling, læring, tilgang til data 10. juni

14 Lønnsom vekst En oppstartsbedrift kan tjene penger på sin opprinnelige ide, men hvordan vokse? «Vi er et selskap som beveger seg sømløst mellom oljå og velferdsteknologi. ITnæringen vokser i regionen, men de har ikke vært tilstrekkelig opptatt av innovasjon og spinoff. Vi er små og oppmerksomme på muligheter, for vi skal overleve. Som uavhengig leverandør oppfattes vi som ikke-imperialistiske. Vi er ikke teknologi-religiøse, bruker gjerne open-source løsninger. Vekst kan være et konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet: Hvis vi skal holde på ambisiøse ansatte må vi vokse, for de vil ønske mer ansvar og da må vi vokse» Vekst gjennom (tidlige) godkjenninger i Helsenett Få gjennomslag for egne standarder: formelt, reelt Vekst gjennom å koble seg på som leverandør til store kunder Utnytte eksisterende, egen infrastruktur (Lyse). Skalafordeler Satse både på det medisinske og konsumentmarkedet Pakkeutvikling (produkt og flere og flere (betalte) tjenester) 10. juni

15 Kompetanse og ressurser Både løsnings- og forskningsdrevet Egen kompetanse og/eller partnerskap og allianser Typisk: har den teknologiske kompetansen Enkelte bedrifter har forstrukket seg «Det skjer mye ute i verden, så mye er imitasjon. Både løsnings- og forskningspreget. Sluttbrukere får høyere og høyere krav. Det kreves mer og mer av utviklere. Det er ikke bare å snu på en seng. Det er mye å ta hensyn til, både teknologi og forventninger» «Konkurransefortrinn: Vi er operative, innovative, god kompetanse på å se og løse problemer. Prosesser blir korte og rimeligere å utvikle enn i store organisasjoner. Kjent for å være «out of the box» «Det er algoritmer er det som er vår styrke. Det vi bygger videre på» 10. juni

16 Kommunen som kunde Flere bedrifter lite aktive, søker ikke kontakt med kommunene Tunge anbudsprosesser Lange beslutningsprosesser Kommunene mister tilgang til mindre og innovative bedrifter Nye bedrifter bruker det private som uttesting og læringsarena «Utvikling og implementering av ny teknologi i kommunene tar typisk 4-5 år. For oss er det altfor lenge» «Mange krav til funksjonalitet og få å dele kostnadene på. En utfordring for oss hele tiden. Er nødt til å prøve å gjøre det som er mest nødvending innenfor de økonomiske rammer vi til enhver tid har» «Vi hadde gladelig betalt for utviklingskostnadene selv hvis kontrakt i andre enden. Men det er kommunene lite innstilt på. Offentlige innkjøp vil sjelden rettes mot forsknings- og utviklingsoppdrag, de vil ha ferdig teknologi» 10. juni

17 Oppsummert Framvoksende næring i regionen, stort potensial Nyetablerte og større, veletablerte bedrifter Digitalisering gir store muligheter (og trusler) Strategiutvikling i bedriftene særdeles viktig Fra ensidig teknologifokus til forretningsmodellutvikling Vente-og-se holdninger, men også vilje til satsing ARENA som kunnskapsallmenning 10. juni

18 Oppsummert juni