Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 32/

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Arkiv: L13 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Kojedal Hans Runar Sandnes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/ Reguleringsplan for Kirkvollen industriområde g/br.nr. 181/1, 181/2 og 181/65-1. gangs behandling Vedlegg: ROS-analyse_94 Planbeskrivelse_kirkvollenindustriområde9418 Plankart_rp_kirkvollen_industriområdePlanid _ Reguleringsestemmelser_kirkvollenindustriområde9418 Særutskrift Detaljregulering Kirkvollen industriområde - fastsetting av planprogram Revidert planprogram - detaljregulering Kirkvollen industriområde Innspill/varsel om befaring - vedrørende oppstart av detaljregulering og høring av planprogram for Kirkvoll, deler av gnr/bnr 181/1, 181/2, 181/65 og 1992/4, Tydal kommune - Svar på varsel om oppstart - Detaljregulering med konsekvensutredning og høring av planprogram for Kirkvollen deler av gnr. 181 bnr. 1, 2 og 65 og gnr bnr. 4 - Statens vegvesen Kopi av brev - Fylkesmannens uttalelse - varsel om oppstart - reguleringsplan - Kirkvollen industriområde - Tydal 181/1 Uttalelse til planprogram for Kirkvollen industriområde Merknad til Kirkvollen industriområde - oppstart av reguleringsarbeid - Statkraft Reguleringsplan for Kirkvollen - Varsel om arkeologisk registrering - Sør-Trøndelag fylkeskommune Nea transformator i Tydal kommune - Høringssvar - Varsel om oppstart Kartvedlegg Statnett Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune - vedrørende oppstart av detaljreguleringsplan og høring av planprogram for Kirkvollen, deler av 181/1, 181/2, 181/65 og 1992/4 i Tydal kommune Uttalelse fra Sametingets etter befaring - Reguleringsplan på Kirkvoll 181/1, 2, 65 og 1992/4 - Tydal kommune

2 Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune fremmer saken og legger den ut til høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven 5-2 og Rådmannen skal før sluttbehandling i kommunestyret sørge for at planens innhold og fremstilling blir digitalisert og kvalitetssikret, samt at det blir foretatt suppleringer og justeringer. Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Tydal kommune fremmer saken og legger den ut til høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven 5-2 og Rådmannen skal før sluttbehandling i kommunestyret sørge for at planens innhold og fremstilling blir digitalisert og kvalitetssikret, samt at det blir foretatt suppleringer og justeringer. Saksopplysninger Tydal kommune ønsker å legge til rette for næring i kommunen. I den senere tid er det snakket en del om datalagringssentre i landet. Dette er en veldig kraftkrevende industri som krever at en del forhold ligger til rette. Tydal er Trøndelags største kraftkommune og leverer fornybar energi. Klimaet er kaldt og forholdene ligger absolutt til rette for slik type industri i kommunen. Tydal kommune ønsker derfor å legge til rette for dette, og ønsker å regulere et område til dette formålet. Planforslaget: Foreliggende planforslag består av 4 dokumenter henholdsvis: - Planbeskrivelse - Reguleringsbestemmelser - Reguleringskart - ROS-analyse Hensikten med reguleringen er å legge til rette for datalagringssenter i Tydal kommune.

3 Eiendomsforhold Grunneierne i planområdet er g/br.nr. 181/2 Hilde Ragnfrid og Ingebrigt Kirkvold, g/br.nr. 181/1 Leif Kåre Kirkvold og g/br.nr. 181/65 Statkraft energi AS. Planområdet i forhold til overordnede planer: Planområdet er i kommuneplanens arealdel i all hovedsak avsatt til LNFR. Sørlig del av planområdet kommer inn i et område til Statkraft sin grunn som er regulert til næringsbebyggelse. Planen er ikke i samsvar med overordnet plan og det stilles krav om reguleringsplan. Planforslaget medfører ingen omdisponering av dyrkamark. En del av arealet er registrert som dyrkbar jord, men ikke egnet til formålet. Forhold rundt matjord er godt belyst i planforslaget. Planprosessen: Det ble gjennomført oppstartsmøte med plankonsulent Deretter ble det utarbeidet planprogram og varslet oppstart. Etter oppstartsvarselet ble saken og planprogrammet lagt ut på høring og offentlig ettersyn i 6 uker med frist Det var få innspill i denne runden og ingen som påvirket det videre reguleringsarbeidet. Etter dette ble det diskutert om planen krevde konsekvensutredning. Problemstillingen ble diskutert med Fylkeskommunen, og det ble konkludert med at tiltaket ikke utløste noen konsekvensutredningsplikt etter den nye KU-forskriften. Konsekvensutredning er derfor ikke blitt utarbeidet, men mulige følger av tiltaket er godt vurdert i planbeskrivelsen og ROSanalysen. Plankontoret AS har utarbeidet reguleringsdokumentene i samarbeid med administrasjonen i kommunen. Vurdering Planen er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel, men samtidig ønsker Tydal kommune å legge til rette for næring i kommunen. Det er derfor fremmet en reguleringsplan som bryter med kommuneplanens arealdel, men som er vurdert til å få minimale følger for helse, miljø og sikkerhet. Det er også liten sjanse for at saken vil gi presedens for senere saker siden dette tiltaket er såpass spesielt og det ikke kan ventes mange lignende reguleringsplaner i fremtiden. Byggeplanene: Arealet er delt opp i flere områder som gjør at det blir mulig for flere interessenter å kjøpe «tomt» på arealet. På den måten sikrer vi at ikke en aktør legger beslag på hele området uten at det er behov for det. Reguleringsbestemmelsene er bortsett fra dette veldig generelle som gir utbyggere rom til å kunne bygge ut fra deres behov. Det skal før byggestart blant annet utarbeides en situasjonsplan til kommunen. Denne skal vise hvordan utbyggingen skal foregå og hvordan andre utbyggere skal kunne bygge ut sine områder i ettertid. Innkommende merknader: Merknadene er vedlagt saken. Sammendrag av innspillene samt vurdering fra plankonsulenten er lagt inn bakerst i planbeskrivelsen. Rådmannen har ingen videre kommentarer til innspillene.

4 Reguleringsbestemmelser: Det er brukt mye tid til utarbeidelse av passende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Datalagringssentre er såpass nytt i Norge og det er lite kompetanse om slike reguleringsprosesser. Det er heller ikke planlagt opp mot en aktør. Dette gjør at det foreligger en del usikkerheter i utarbeidelsen. Utfordringen har derfor vært å finne bestemmelser som på best mulig måte legger til rette for denne type næringsbebyggelse, men samtidig at det ikke skal gå på bekostning av eksisterende næringsaktører og andre interesser i området. Det er også et ønske å få flere aktører inn i område slik at arealet blir fullt utnyttet. Derfor er området oppdelt slik at ikke en aktør skaffer seg eneretten på hele området og bare benytte seg av en liten del. For å hindre innsyn på område og mulig sjenerende utsikt ned mot Fylkesveg 705 er det regulert inn en bred vegetasjonsskjerm fra området og ned mot vegen. For grunneiernes tilgang til skogen for skogdrift ol. er vegen gjennom området sikret gjennom plan. Det samme gjelder eventuelt for allmennhetens tilgang til naturarealene ovenfor industriområdet. Rådmannen mener reguleringsbestemmelsene er godt gjennomarbeidet og tjener formålet med å styre utbyggingen i ønsket retning som også sikrer at arealene blir benyttet på en god måte. Infrastruktur Vann og avløp Arealene skal kobles inn på kommunalt vann og avløp. Opparbeiding av dette er sikret gjennom reguleringsbestemmelsene. Overvann skal håndteres på eget areal. Løsninger for transport av overskuddsvarme løses på hvert enkelt område. Eventuell frakt ut av området skal skje gjennom samme traséen som det graves vann og avløp. Jord-, skogbruk og reindrift: Arealet er i kommuneplanens arealdel registrert som LNFR- område og må derfor vurderes etter Jordlovens 9. Jordloven 9 sier blant annet: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida» I reguleringsområde finnes et areal som er registrert som dyrkbar jord. Dette arealet er dog lite egnet til jordbruk. Dette kan nok vises med at området enda ikke er tatt i bruk. Jordressursene i området er morene og grove jordmasser og egentlig lite egnet til jordbruksformål. Det er likevel i reguleringsplanforslaget tatt høyde for å skave av matjord og benytte denne i opparbeidelsen av grøntområder. På denne måten vil ikke matjord bli nedbygd. Det er også en del datalagringssentre som bygges som containere. Slike vil være av en midlertidig karakter og ikke gi varig nedbygging av arealene. Dette tiltaket kan medføre flere arbeidsplasser i kommunen og muligens tilflytting. Dette er forhold som teller høyt i Tydal kommune og vil etter rådmannens vurdering kunne kalles «særlig høve» i jordbrukslovens 9 andre ledd. Rådmannens konklusjon er at fordelen med opprettelse av datalagringssenter vil ha større fordeler enn ulemper for kommunen.

5 Reindrift: Arealet ligger i Essand reinbeitedistrikt. Arealet er også nært til Ås sentrum og er ikke i bruk som beiteområde for rein. Naturmangfoldloven: Siden arealet ikke er bebygd i dag skal saken vurderes etter bestemmelsene i naturmangfoldloven. 8 «kunnskapsgrunnlaget» Området er i dag skogkledd og består av produksjonsskog av gran. Dette er en skogtype som er fremtredende i Tydal. Det er forholdsvis ung skog i hogstklasse 3-5. Skogen er trolig for ung til at det har utviklet seg bevaringsverdige naturverdier i skogen. Det er heller ikke registrert spesielle bevaringsverdige naturverdier i området. Det er ikke registrert sensitive eller andre rødlista arter i området. Det er ikke registrert kulturminner i området. Området har vært befart med utsendelser fra både Fylkeskommunen og Sametinget. Kunnskapsgrunnlaget er vurdert å være tilstrekkelig i saken. 9 «Føre var» Føre var prinsippet skal alltid vurderes i slike saker. Som følge av dette skal det også vurderes alternative områder. Rådmannen mener at den omsøkte plasseringen er veldig godt egnet for formålet. Plasseringen gjør det enkelt med tanke på inngrep for utbyggingen. Det trenger ikke store inngrepene i naturen for å sikre vann og avløp samt strømforsyning. Området grenser til allerede utbygde områder, er nær hovedvegen og bærer preg av tidligere inngrep. Derfor vurderes dette området å være det beste alternativet. De miljømessige ulempene av tiltaket er ansett som små. 10 «Økosystemtilnærmingen og samlet belastning» Området er påvirket av utbygging fra før. Dette tiltaket vil ikke medføre store tap av leveområder for vilt og eller andre levende organismer. Det vil selv etter området er fullt utbygd ikke bli hinder for vilttrekk i området. Påvirkningen på vassdrag er ansett som lav, da avrenning direkte fra området til vassdrag ikke vil forekomme. Vannet vil bli filtrert gjennom vegetasjon først. Hvor man skal sette grensen for en «samlet belastning» er et definisjonsspørsmål, men vurderes ikke til å bli overskredet av dette tiltaket. 11 «Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver» Dersom det oppstår skader på naturmangfold som følge av tiltaket er det utbyggers ansvar og stoppe og i beste fall reversere skadene. De økonomiske følgene av dette skal dekkes av tiltakshaver innen de rammer som anses som rimelig.

6 12 «Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder» Under utbygging skal det benyttes moderne metoder for utbygging. Dette gjør at utbyggingen skjer raskt og uten for store inngrep i naturen. Opparbeidelse av grøntområder bør skje så snart anleggsperioden er ferdig for å hindre uheldig stor avrenning. Reguleringsbestemmelsene har bestemmelser som sørger for en fornuftig utbygging av arealet. Konklusjon Dette tiltaket vil kunne medføre flere arbeidsplasser og mulig nye innbyggere til kommunen. Dette er svært ønskelig. Området er godt egnet til datalagringssenter med tanke på kraftforsyning, vann og avløp, grunnforhold, inngrep og miljøhensyn. Arbeidet med reguleringsplanen har vært en grundig og ressurskrevende prosess for å få til gode bestemmelser for området. Rådmannen anser detaljreguleringsplanen som tilstrekkelig utredet og gjennomarbeidet og anbefaler at saken legges ut til høring og offentlig ettersyn.