BEDRE VERN AV VARE ROVFUGLER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEDRE VERN AV VARE ROVFUGLER"

Transkript

1

2

3 BEDRE VERN AV VARE ROVFUGLER Rovfuglene er ikke bare et vakkert og interessant innslag i vir fauna. Vi må også regne med at de har en n~dvcndig funksjon i de livssamfunn de tilhgrcr. Fgrst i den senere tid er det man virkelig er begynt innse at rovviltet har sin berettigete plass i naturen, at en sterk desimering av dette ikke bare betyr en forringelse av faunaen, nien også en fare for alvorlige balanscforstyrrelser som kan fi uancdc konsekvenser. Den tradisjonelle ford~mnielse og ofte så brutale behandling vare rovfugler har vzrt gjenstand for, har alt tynnct bestanden av mange av dem betraktelig. At vi cnnå har sipass meget tilbake, er just ikke vår omsorg å takke for. Det skyldes nok fgrst og fremst at landet fremdeles har forholdsvis meget igjen av vanskelig tilgjengelig villmark, hvor selv flere av våre mcst fredlgse rovviltarter har kunnet forskanse seg og overleve helt fram til våre dager. Vel mer enn noe annet europcisk land har Norge cnnå mulighetene til å bevare en noenlunde levedyktig stamme av de fleste av dem. Dette bgr vi se som et privilegium som forplikter oss til å forvalte det hele på beste måte, med sikte på mer omfattende forskningsvirksomhet, planmessig naturvernarbeide og en forsvarlig jaktlovgivning. Det er meget vi kan ta Izrdom av, både av godt og ondt av det sorii er skjedd med rovfuglene i andre mer kulturprcgete land, spesielt når det gjelder enkelte av de stgrrc og iner sårbare artene. Overalt kan vi nok finne triste beretninger om hensynslgs fremferd i Igpct av forrige århundre med drastisk desimering som folge. Men på den annen side får vi i våre dager se de mcst beundringsverdige eksempler på omhyggelige vernetiltak i mange av disse landene. Ettcr en langvarig periode med stcrk tilbakegang for en rekke arter har nian mange steder forlengst satt iverk store anstrengelser for å berge de siste rester av bestanden, eller enda gått inn for å gjeninnfore slike som er blitt helt utryddet. Eksempelvis arbeider britiske ornitologer i dag bl.?. med alvorlige ~lancr om å gjeninnf~re havgrnen på Shetland. Den var helt utryddet som hekkefugl i Storbritannia etter 908. Da fiskegrnen

4 her (ett par), etter mange års fravzr igjen viste seg sotii hekkefugl i Skottland i 95 5, ble nyheten mottatt som en stor begivenhet. Dag og natt ble reiret i de fglgcnde år voktet av frivillige obscrvatgrcr, og tusener valfartet til stedet. (Se Sferrra 6: ). For ytterligere å beskytte sin lille kongeprnstammc har man innfgrt en ordning som gir de respektive landeiere en pen pengepreiiiic dersoiii de kan dokumentcrc at ~deresv grncr har fått ungene velberget på vingene. I Sverige har man regelmessig hjulpet Qrnene over vinterknipen ved foring med utlagt slaktavfall. Jeg kunne nevne en lang rekke andre eksenipler på ekstra tiltak utenlands for å vernc om rovfuglcnc, nieget som rimeligvis kan virke forbausende på de fleste nordmenn. Men slike eksempler sier oss iallefall litt om hvordan niange av våre fremste kulturnasjoner verdsetter rovfuglcnc i dag. Lovbestenite fredningstiltak i langt hgyere grad enn vi har her hj~tiiiiie, er jo, son kjent, forlengst innfprt i de fleste andre land. I de seneste ar har man imidlertid fått erfare at selv totalfredning og strenge kontrolltiltak ikke alltid er tilstrekkelig til å berge fuglene fra fortsatt tilbakegang. Det foreligger allerede mange eksempler, også fra nordiske land, på biocidencs uhyggelige virkninger, ved sekundzrforgiftninger blant rovfuglene. En rekke arter, som b.a. vandrefalk, tårnfalk, havgrn og flere ugler er blitt hårdt rammet og viser allerede drastiske bestandfall i Igpct av få år. Slike forhold, såvel soiii andre uforutsette f~lgcr av gkt kulturpress på vår ville fauna, niå våre fremtidige vernctiltak være basert pi. Riktignok kan vi også her i landet i det aller siste spore en nicrkbar vending i rncnignianns syn på rovfuglsaken. Det blir stadig iner talt og skrevet om at vi iiiii bevare våre rovfuglstamnier mot utryddelse. Det er gledelig at flerc og flere får oyncne opp for dette, at presse og kringkasting viser pkende interesse for å gi plass for denslags stoff. Men så sgrgelig ofte er det barc blitt riied de store ordene, eller innleggene har barc iiiunnet ut i fruktcslgse diskusjoner eller rett og slett i uverdig sniiikrangel, hvor partene aldri vil kunne nzrriie seg hinannen av mangel på gjensidig forstklse og fremfor alt av mangel på saklighet. Resultatet av det hele er ofte blitt at den negative part har fått enda mer fanatisk vrangvilje mot hele saken.

5 Hubroungcr. Foto: J. F. Willgohs. Og tiden går, fremdeles har vi en rekke frcdl~se artcr, og årlig Igpcr store suninicr med skuddprcmier. Og, liva nesten vcrrc er, vi holdcr liten eller ingcn kontroll med at dct vi har opnådd av lovbestemmclscr, blir tilstrekkelig kjent og ovcrholdt. Så Icngc folk flest cr uvitcndc cller litc orientert om våre jaktlovbcstcmniclser og artskjcnnskapct dessutcn oftc cr svzrt dårlig selv blant virc lensmenn, kan det vanskelig bli nocn arlig bedring om bcstcmmclscne blir aldri sl bra. Vcdkomnicndc myndighctcr har hittil stort sctt hatt en makelig tid. De har lykkelig unngått å fole noe stgrrc press fra almcnheten med krav om 3 bedre disse forholdene, iallefall ikke sterkt nok til at saken blir funnet 5 lia ssrlig betydning. Det cr uncktclig med en viss grunn jeg ser noe pessimistisk på dcnne situasjon, som vel forrestcn nocn hver av oss kan vzre litt nicdskyldigc i, forsåvidt som nicgct beror på utilstrekkelig opplysningsvirksomhet. Den fgrste betingelse for å oppnå en helt forsvarlig behandling av våre rovfugler, er at vi skaffer oss ct solid kjennskap til deres

6 forekomst og livsvaner her i landet. Det cr absolutt n~dvendig F. vite litt oiii de enkelte arters status i dag og helst også oiii eventuellc forandringer fra tidligere tider. For l forstl hva livsmuliglicter en art kan ha, må vi kjenne dcns spesielle okologiskc forutsctninger, dcns forhold til niiljget, til andrc dyr og til nicnneskcne og deres virksonilict. Et grundig kjennskap til nzringsvanene kan gi gode holdepunkter for artens rolle i naturen og hvorvidt den iiicd rette kan sics i bcrore mcnneskcncs pkononiiskc interesser. Dc ngkternc fakta som rcsultater av nitid forskning vil i det lange Iop vxre de sterkeste argumenter i enhver diskusjon og forhåpentlig av avgj~rendc betydning for vare frciiitidigc disposisjoner. Ganske visst gjcnstlr det nicgct å gj~re hcr i landet. Dct vil stadig vxrc ngdvcndig å holde gåcndc onifattendc undcrsokelscr i felten. Iniidlertid kan vi allerede dra Incgen nytte bidc av mctodikk og rcsultater fra undcrsgkclscr i andrc land, som tildels vil gi oss utmerkede retningslinjer, iallcfall i hovedprinsippene. Men vi kan aldri fi det rette gkologiskc detaljkjennskap til våre egne rovfuglarter, utcn at forskningen drives lier hjcmtiic. Det er langt fra tilstrekkelig i slå opp i et utenlandsk arbeide for å finne de riktige data for f.eks. vandrcfalkens forplantiiigs eller nxringsbiologi, nlr det er norske forhold vi vil ha greie på. Og like litc vil dcttc hjelpe oss til 3 vurdere de spcsiclle okonomiskc problenier soiii kan vare knyttct til vire hjcriilige arter, hvor det enda ofte gjelder helt lokale sporsniål. For et land nied Norges utstrekning og vekslende landskapstyper far iiian aldri det fulle kjennskap til artens (f.cks. hubro, vandrefalk, kongcdrn) levevis med mindre cn bygger pi et Iandsornfattendc undcrs~kelscsmateriale. Vi har allerede inange eksempler på forhastet generalisering ut fra isolerte iakttagclscr, isar nir det gjelder byttets art og crvervelsc. I denne satiinienlicng bcsr vi og vrre opptiierksotii pii at det foruten lokale variasjoner, gjerne kan forckoninic individuelle avvikelser fra det norriiale cllcr vanlige iiignstcr. Jeg skal ikke her koiiinie nrriiicrc inn pi de hoyst aktuelle forskningsoppgaver pi dette omridc soni ventcr p5 oss her hjciiinie. Med Iicnsyn til biocidciics rnuligc skadcvirkniiigcr er situasjonen i Norgc cnti;i uklar, da materialet er altfor litc. Det er all grunn til i vzrc observant pi iiiistenkcligc tilfeller soiii i stgrst mulig utstrekning br>r bli gjenstand for risrmcrc analyse.

7 At vi enna har utilstrckkclig kjennskap til rovfuglcncs virkelig~ rolle i dcrcs respektive livssaiiifunn og dcrcs toleranse overfor dcn pkende kulturpåvirkning, bpr nettopp iiianc oss til 3 vxre forsiktige iiicd virc viderc inngrep. Iiiiidlcrtid haster dct stcrkt iiied i det hele i sikre vlr rovfuglfauna iiiot viderc +dclcggelse. Situasjoncii i dag er langt fra forsvarlig. Ih rekke arter burde utcn noling bli tatt nied blant de totalfrcdctc. Ogsi rovfugl som

8 med en viss grunn har vxrt ansett soiii eproblematiskcr> må tas opp til ny behandling. Av disse er det i forste rekke grnene vi må vie nier oppmerksomhet når det gjelder å få gjennomfgrt en brukbar ordning for erstatning til eventuelt skadelidende. Den gaiiimeldagsc oppfatning av rovviltutryddelse som det niest saliggjorende for i oppnå optimale betingelser for jaktviltet har man forlengst forkastet. Intet fornuftig menneske vil vel lenger satse på en landsomfattende rovfuglbekjempelse for å vinne en varig rik og livskraftig rype eller harebestand. Et annet moment cr at menneskcligc jegere i det lange lpp heller ikke kan erstatte rovviltet nir det gjelder en hensiktsmessig seleksjon av byttedyrene. Det storste probleniet for våre fremtidige tiltak ligger i de store rovdyrenes og ornenes forhold til bufeet. Rimeligvis er det hensynet til småfeholdet og i mindre utstrekning ogsi til tamreindriften som mest ligger bak grncforfglgelsene. Slike interesser gjgr seg nok sterkt gjeldende i de fylkesting og koriiiiiunestyrcr som gir inn for skuddpremier, mens det tidligere vel var jegerorganisasjonene som var de mest aktive agitatorene for rovviltbekjempelse og premiering. Med hensyn til forholdet småfe og grn har vi visselig nok av eksenipler på urettferdige anklager mot begge vire grnearter. Men vi soiii på den annen side går inn for et bedre vern av disse fuglene, bgr heller ikke unnlate å vise en hclt saklig innstilling til dette forholdet. Det tjener ingen hensikt, det vil tvertimot skade vår sak, kategorisk i benekte at grn, vesentlig kongcgrn, i visse tilfeller kan slå levende bufe og reinkalver. Det er heller ikke annct enn rimelig at bonder eller reinsamer som har vxrt vitne til slike Iiendclscr, ikke vil vare stemt for en grnefredning og neppe komiiicr til å respektere den når den foreligger. En slik fredning, hel cllcr delvis, vil for cllcr senere iii3ttc kommc, ogsl her hjemme. klen hclt effektiv kan den aldri bli, om ikke eventuclt skadelidende kan få en tilfredsstillende gkonomisk erstatning for sine tap. Det haster altså riicd å få innarbeidet en slik ordning. Noe gkononiisk probleiil skulle det ncppc innebxre, men det vil nok trolig by på visse praktiske vanskeligheter å fi det hele i gjenge. Og dct vil forutsette atskillig almen godvilje og et ganske annct initiativ fra våre myndigheters side, enn man hittil har vist i liknende saker.

9 Havprn. Foto: J. F. Willgohs. Uansett fredningsbcstemmclscr mener jeg det må vxre på sin plass å felle enkelte, bevislig skadcgjprende individcr. Der dette gjelder fredete arter, må selvsagt dispensasjon forutsettes, under kontroll av det stedlige politi. Men det vil her neppe vxre mulig å unngå misbruk, medmindre slike saker blir forelagt folk med noe faglig kompetanse, og vedkommende jeger nektes adgang til selv å beholde fellingsobjektet. Det sier seg selv at skal jaktloven overhode ha noen mening, må en jeger ha klart for seg både hva han kan skyte og hvilke arter han virkelig har for seg i marken. For lensmann eller jaktpoliti må jo et sikkert artskjennskap vare en forutsetning, om de skal ha noen virkelig funksjon som kontrollorganer. Her er det utvilsomt et sterkt og gycblikkelig behov for effektiv orientering ved hjelp av enkle klare brosjyrer med tydelige artskjennetegn, som kunne distribueres gjennom jegerforeninger og viltnemder. For distriktspolitiet burde en slik innforing i artskunnskap vxre obligatorisk, iallefall silenge skuddpremiesystemet eksisterer. Med alle de svake sider, misbruk og meningslfist pcngcslpseri, dette systemet innebæ

10 rer, må vi inderlig håpe det snart kan bli fjernet for godt. I dennc retning Iiar det forresten i det siste bygget seg opp en såpass sterk opinion i flere kretser, at det faktisk er grunn til å vente at en fornuftig endring kan skje i nrr fremtid. Det er allerede mange komniuncr som lenge har avstått fra å holde skuddpremier for rovfugl. Sist, iiicn ikke minst vil jeg presisere betydningen av en sunn almcnoppdragelse som kan vekke den rette sans og respekt for det vakre og verdifulle i naturen i sin helhet, hvor også rovviltet harmonisk horer med. Vi må engang komme så langt at dette kan bli en hel folkesak, liksom naturvern ellers bor bli det, og da er det vel fgrst og fremst skolen og den oppvoksende ungdom vi må satse på. Forslag on ~r~~rfrrdt~ing i Norgr. Et slikt forslag ble av undertegnede via Norges Naturvernforbund og Kirkedepartenientet forelagt Landbruksdepartementet hosten 962. Jeg skal her bare kort rcfcrcre selve fredningsforslaget i dette skriv, soiii forgvrig vesentlig går ut på en orientering om havgrnens status i dag. Det omfatter fplgcnde to punkter: Pkt. I: ajcg vil henstille om at total fredning av grn (kongegrn og havgrn) snarest kan bli innfgrt i sanitligc kystherreder på Vestlandet og i SgrTrondclag hvor havgrnen cnnå regulaert kan forckoiiiric.v Derp? fglgcr en spesifikasjon av vedk. kystkommuner fra Hordaland og nordover til og iiicd SdrTrondelag. Videre foreslåes i Pkt. Il: a Jcg vil her vidcrc frcmsette forslag om sommcrfrcdning ( I. riiars til. septcnibcr) for grn (kongc~rn og havorn) i NordTrgndclag, Nordland, Troms og Finnmark., Fremdeles har departenientet ikke tatt noen endelig avgj~relsc i dennc sakcn. Såvidt jeg vet har forslaget nå passert de ngdvendigc instanser for uttalelse. Den siste innstillingen, den fra Rovdyrskadcutvalget forcl? visstnok i fjor sommer. Den går ut på. total fredning av havprncn. Konge~rncnskjcbnc er altså fremdc

11 les atskillig iner tvilsom, og det er sporsmil om man ikke her bor ta sikte pi et program over flere etapper av mer lokale verncciltak. Men forst far vi altså avvente Departeiiientets endelige vedrak. Dct kan videre vare på sin plass her å referere i sin helhet det forslag som ble sendt fra Norsk Ornitologisk Forening, rovfuglkorniti.cn, til Landbruksdepartemcntct hosten 966: Forslug til njv I>esfcnlnrclsc~r uttg. ~.arc roi*fngl~r og nglcr. Ti l Det Kgl. Landbruksdepartement v/ckspcdisjonssjef Henry Nxrstad, Oslodcp. Oslo. Fra Norsk Ornitologisk Forening, rovfuglkoniitccn. Universitetet i Bergen, Bergen. Forslug /il iryc l~esternrttelsrr ung. t år<. roipftrgl og trgicr. N.O.F.'s rovfuglkorniti finner vire navrrcnde jaktlovbcstemmclscr lite tilfredsstillende for en forsvarlig behandling av våre rovfugl og ugler. Vi mcner at det i dag er behov for vesentlige endringer i denne lovgi\ning, slik at en rekke arter blir gjenstand for bedre vern mot forskjellig deleggelse, spesielt fra menneskenes side. Det er her viktig pi noe Icnscrc sikt a ta i betraktning den stadig gkende pikjenning var ville fauna, og ikke minst rovviltet blir utsatt for, ogsi utilsiktet og indirekte ved menneskenes virksomhet. Vi cr videre av den oppfatning at de skritt som hittil er tatt for i verne om vissc arter i mange tilfeller er lite effektive, dels p.g.a. et utilstrekkelig kontrollapparat for i håndheve disse tiltak og dels ved manglende opplysning og artskjennskap bide blant jcgerc og våre politimyndigheter. \'i tillater oss i fremsette fplgcndc forslag: ) Flcrc arter 2 koitl t~tc rtrcil /)lurt/ ileiti so~it cr f rcdct b<.lc. året. Derte bor selvsagt gjelde alle frcmniede og tilfeldige besokende, samt norske arter (tidligere pivist hekkende i vart land) som idag neppe kan regnes blant arvisse hekkefugl, som gii*t~tc og Irrkcfalk. Vi anser det ogsb rimelig og nodvendig at jaktfalk, t~unrlrrfulk, tirrlfulk, di,c.rgfalk, triust.8k, htzpsi~.åk og rir yrburrk blir f rcilct kclc* ri ri*/.

12 Det gjelder lier altsi rovfuglarter som har liten ellcr ingen pkonomisk betydning fra nienneskclig synspunkt, enten fordi de kan regnes som helt <uskadeligc~ eller fordi de idag forekommer temmelig sjelden. Det er gnskelig at også sjurt~rbatikctt kan komme med i denne gruppen, d3 det stadig forckommcr forvekslinger mellom denne og de mindre falkearteene. 2) Soittt~jcrfri~dtiitt~ (se også nedenfor. pkt. 3) ovrr Gi.l~ landet for l~~ibro, /~drtsi~/~atrk, barl0rt og kongeprtr. Iallefall som en proveordning over 0 ir. Når det gjelder videre forslag, om lokal totalfredning for prn, avventes dcpartcmcntcts beslutninger ang. det allerede (sept. 962) fremsatte forslag. 3) Pcriorlctr for sotttntcrfrrdtting trtiidrs fil å gjrltlc fra I. mars fil 30. srjtrr)c~r. Dette sxrlig av Iicnsyn til de mer sårbare ungfuglene som i sine fgrste levemåneder er sxrlig utsatte b.a. for nedskytning. 4) All trf/~cfalhtg at, jrcittier for å opptttritrfrc ti/ i~rickggelse av rorfflrgl sfnns~s. Dersom skuddpremie likevel skal opprettholdes for enkelte arter, skal det gjennom lensmenn (politi) vzre avleveringsplikt for felte eksemplarer til off. faglige institusjoner (eks. Statens Viltundersgkelser eller zoologiske museer). Dette samme bor også gjelde ved Igyvefclling av skadegjorende individer av fredede arter. Dette for 3 unngå misbruk, som ved etterstrebelse for salg, utstopning m.m. Videre som en kontrollanordning for riktig artsbestcmmelse og endelig for å skaffe materiale til vitenskapelige undcrsgkelser eller samlinger. \'i vil her pipcke det uheldige i at fylkesting, kommunestyrer eller viltnemnder, uansett faglig kompetanse har adgang til å fastsette premier for nedskyting eller fangst av rovvilt. S ) Dct iatrf~rrs altti. forbtid tsot cksjorf for Ii~r~rttrli~ og dpdc rotffxgl sasit egg. Vi mener dette er nodvendig for å hindre misbruk. Det forekoiiinicr ikke så sjelden at personer utsettes for fristende tilbud fra utenlandske taxidcrmister, falconerer eller private eggsamlere. 6) Utrtttak (<lispcnsasjon) fra den lovmcssigc besk yttel& av vdre rovfugl kan Ourc gj~jrrs gjcl~lrttde ettrr godkjorrririg are biologiskr cksp~rter, opjtrct*rtf ai8 forskttirrgsinstittisjo~ter. 7) Strrttgcrc fr~rbolrlsrcgler (kontrollanordninger sivel som straffeutmålinger) for at jaktloven kan bli tilstrekkelig respektert og håndhevet. Torc Niclsrn Cand.mag. Bergen, den S. oktober 966. Jokan F. Wiligobs Dr. philos.

13 SITUASIONEN " PR. 967 Art (spccies): Fredet (proterteti) Snougle, Nyctea scandiaca Hele året Haukugle, Surnia tilirla (all year) Spurvcugle, Glarrc. passerintr m D Kattugle, Stris ahrco >> Lappugle, Stris nebzilosa B Slagugle, Stris iiralertsis B Hornugle, Asio of s B Jordugle, Asio f lairt metrs a Perleugle, Aegolilrs f anerezrs a Fredlgs (not profecfed) Ikkerugende uglearter) B (nonlweeding orvls) Fiskeprn, Paitdion haliaetris > Glente, Milv~rs ttrilvtis /320/8 2/829/2 Jaktfalk, Falco rtrsticolzrs ;9 >> Vandrefalk, F. peregrinus > 3 Tårnfalk, F. tinnrrnczilirs2) >> > Dvergfalk, P. col~nzl~ariirs B > Lerkefalk, Falco szibbufeo >> >> Musvåk, Btiteo btrteo2) B D FjellvSk, Btrteo lagol>zrs B B Vepsevåk, Pcrnis apivorzrs w B Myrhauk, Circ~rs cyannis B B Ikkerugende rovfugl) >> >> (nonbreeding birds of brey) Hubro, Bribo bi~bo Hpnsehauk, Accijiter gentilis >> SpurveIiauk, Accijiter tzisus >> Havgrn, Haliaettiis albicillaj) D Mele året Kongeprn, Aqtriln chrysactosj)?a ANMERKNINGER (notes) : ) Mer eller mindre tilfeldige gjester (acci(/ewtals) i Norge. 2) Totalfredet i Rogaland (totally broterfe(/ in Co. Rogaland). 3) Tidligere forslag om lokal totalfredning er under behandling (local protection previoirsly pruposed). 4) Premier utbetalt i 965 og 966 (tiele landet) ifl. Statistisk sentralbyrå (bognfies paitf 965 and 966 resp.) : apalk» (falcorrs) 3839, hubro 3 27, h~nsehauk , spurvehauk 7 79, «om» (eagles) 89 3.

14 Forslag til ntrlrirtger ( proposeid cbasgcs) : Skuddprcmicsystcmct ophevcs for samtlige arter (abolisbir~g of bolrnty systrrrl). Glente, alle falker, musvåk, vepsevik, myrhauk og alle ikkerugende rovfugl fredes hele året (to be totally protrctrd). Fjellvåk fredes i tiden /330/9. Iiubro, hpnsehauk, havgrn og kongeorn frcdcs i tiden /330/9, i det minstc som prflveordning over 0 ar (se også pkt. 3). Spurvchaukcn frcdes hele året, i det minste i perioden /330/9. AV NOF's virksomhet for bedre vern av rovfuglene kan ellers nevnes at det p3 årsmgtet hgsten 967 ble nedsatt et utvalg som skal arbeide for en bedre kontroll spesielt med privat virksomhet blant våre preparanter, noe i likhet med det som nå gjøres i andre land. I samband med forestående revisjon av vår jaktlov har NOF henstillet til Landbruksdepartementet at ornitologiske interesser må bli ivaretatt ved zoologiske fagfolk, som da bgr vaerc rcprescntcrt i den komite som skal oppnevnes. Forovrig har NOF forlengst gitt sin tilslutning til Nordisk Råds jaktlovprinsipp: Alle pattedyr og fugler skal være totalfredet for så vidt det ikke i lovgivningen er gitt uttrykkelige unntak herfra (se Sfcrtzn bd. 6 s. 3940). Endclig kan jeg nevne at rovfuglkomitiens opprop for å innhente opplysninger om norske forekomster av jaktfalk og vandrefalk har resultert i verdifulle bidrag fra flerc kanter av landet. Men vi vil gjerne ha flerc, og vi er fortsatt takknemlige for alle opplysninger om slike forekomster i fortid og nutid. Det samme gjelder for hubro. Forf. har allerede samlct et større materiale om dennes forekomst og særlig dens nxring i Norge. Det vil være gnskelig med noen flcrc opplysninger (spesielt byttedyrmateriale) fra innlandstrakter, f#r noe av dette blir publisert.

15 SUMMARY In Norway predatory birds have long suffcrcd from severe pcrsccution or careless disturbancc, and over a long pcriod of years sevcral species have thcrefore dcfinitely dccreased in numbcr. Although a more scnsible attitude can be traccd in later years, sufficicnt mcasurcs have not bccn taken to obtain a fair trcatnient of thcsc birds. Several of the rarest and most *harmlessu spccics are still not fully protccted, somc othcrs are not protected at all and in addition bountics arc paid for killing thcm (Table and notcs p. ). Most people lack knowledge both of tlic Iaw and the spccics thcmsclves, the latter even applies district policc. This of course also rcsults in frequent decimation of thc protected specics. Ccrtainly much rcmains to be done as regards scientific investigation as nrell as a bctter public information. Indeed only very few species may riglitly be termed as " uermin". In some instances Goshawk and Eagle Owl may locally or tcmporarily be harmful to poultry or game. The chicf present rob bl em surely is thc caglcs' relation to livcstock, which is in facc the main rcason for dclibcrate persecution. The cvidcncc that both spccics, bur mainly the Goldcn Eagle, do in rare cascs take live lambs, kids or rcindeer calvcs makcs the protecting of thesc species difficult. Futurc protcctive mcasurcs can ccrtainly not be valid and effective til an official arrangement for cconomic compensation for such damagc can be established. The various disadvantages of the bounty system have more oftcn bccn cmphasized in the last ycars. Wc hopc that a total abolition in rcspcct of all birds of prey will soon be accomplislicd. Thc cffect of toxic chcmicals on birds of prcy in Norway is morcovcr rathcr insufficicntly known, as materials brought in for examination have been too scanty. A proposal for protcction of the cagles was prcscntcd by the author ro the authorities (Dcpartmcnt of Agriculture) in 962. This includes suggestions first for a total protection of cagles (Whitetailed and Goldcn) in the coastal arcas of thc counties of Hordaland, Sogn & Fjordane, klgre & Romsdal, and S. Trpndelag, and secondly for protection in the brccding season (st March to st Septcmbcr) in the countics of N. Trgndclag, Nordland, Troms, and Finnmark. Thc final decision by the government has not yct bccn made. hlcanwhile the "Rovfuglkomitti" (birds of prcy committcc) of thc Norwegian Ornithological Association (N.O.F.) has workcd out a further proposal including all birds of prey and owls. This was prcscntcd

16 to the authorities in 966. The deficicnt conservation measures in respcct of scvcral species have bccn pointed out, as well as the inadequate public supcr\*ision in genenl. Total protection has been proposed for the follonving spccies: Kite, all falcons, Common Buzzard, Honey Buuard, Hen Harrier and a nonbreeding specics. Furchermorc Roughleggcd Buzzard should be protected from st March to st October and also Eagle Owl, Goshawk, Whitetailcd and Golden Eagle, at least during a trial pcriod of 0 ycars (sec also Notes, 3, p. ). Finally it is proposed that the Sparrov. Ha\vk should be protected all the year, at kast f ~ a r 0 years trial period. The committcc suggcsts abolition of a paying of bounties for birds of prcy. Alternatively the killcd spccimens should be handed over to scientific institutions ~ (State museums or Game Research institutes). via the local police. Furtlier nicasures in support of berter supervision would bc 3 general prohibition against export of live and dead specimens or eggs of birds of prey and a closer attention to the business of private taxidcrmists. The approval of expert biologists should be required for any dispensation from the law. The Norwegian Ornithological Association accepts the main principlc of the Nordic Council (Nordisk Rådl. that all mammals and birds r. should be totally protectcd where spccial exccptions have not been made by Iaw. r.

17 De fleste av oss har sikkert sett en linerle flakse oppover langs en vindusrute for å fange et insekt, kanskje har vi også sett en bokfink gå til angrep på sitt eget speilbilde i en blank glassflate. Slik atferd fører aldri til noen kraftig kollisjon mellom fuglen og glasset, og det fenomen jeg her skal rette sgkelyset mot er et ganske annet. De store glassflater er mer og mer kommet til å prege våre dagers arkitektur også her hos oss, hvor denne byggeskikken harmonerer lite med de klimatiske forhold. Muligens er glassarkitekturen et forbigående motelune, men de store glassflatene finner vi i hvert fall stadig oftere både på offentlige inonumcntalbygg og private bygninger. For fuglefaunaen har disse glassflatene vist seg å vzre en alvorlig fare. I 96 foretok MorzerBruijns og Stwerka en omfattende underspkelse av fugledgd mot glassvegger i Nederland. Ved 478 bygninger av ulike slag fant de til sammen 2048 dgde fugler fordelt på 74 arter. De fleste ofre var svarttroster, måltroster, kj~ttmeiser, bokfinker, rpdstruper, gråspurver, blimeiser, lpvsangere, granmeiser og fuglekonger (i nevnte rekkefglge). Også ringduer og spurvehauker befant seg blant ofrene. I samarbeid med det statistiske sentralbyrå beregnet de to forskerne at det årlig omkom svarttroster i Nederland på denne måten. Hva dette betyr, fremgår av at det gjennomsnittlige antall rugende par av nederlandske svarttroster ligger mellom og , hvorav hvert par gjennomsnittlig fostrer opp seks unger pr. år. De glassflater son er farlige for fugler, faller i to kategorier (samt kombinasjoner av disse). Den fprste type er glasskonstruksjoner som gir fri sikt tvers igjennom, og ikke blir oppfattet som hindring. Figur, som viser en glasskorridor ved Universitetet på Blindern, er et eksempel på denne typen. I slike tilfelle vil fuglene simpelthen prgive å fly under det synlige taket omtrent som de flyr under en bro eller

18 Fig.. Gjennomsiktig glasskonstruksjon en farlig fuglefelle. Trans~)arr~zt glass constrrrction a rla>tgcrous deat frap for bira's. en naturlig hindring av lignende art det krever mer energi å fly olm. Resultatet er en voldsom kollisjon som vanligvis dreper fuglen på stedet. Slike glasskorridorer er avgjort de farligste glassfcllenc, sxrlig når de (slik tilfellet ofte er ved moderne skolebygg) forbinder to store bygningsenheter som ligger parallelt og vinkelrett pi korridoren. Arrangementet virker da som en veritabel ruse, idet fuglene gjerne utnytter det vern bygningene gir og flyr lavt langs veggene bare for å sll seg i hjel mot den glassveggen de ikke oppfatter som hindring. Ved en skole i Tyskland hadde man en up ause li all^ av ngyaktig denne typen. Her omkom det daglig svaler, og i Igpct av kort tid var de fleste svalereder i oincgnen forlatt. Den andre typen er spriln~cie glassflater, der fuglene ser terrenget foran og omkring slike glassfeller). I andre tilfelle må minsket fart, ser en annen fugl koiiime mot seg og prgvcr i siste gyeblikk ii unngå kollisjon med denne (sitt eget speilbilde), vanligvis ved å forsgke å boye av til siden. Reaksjonen skjer svzrt

19 ofte for sent, slik at fuglen slår seg i hjel. Ofte blir den sittcndc i timevis under vinduet i paralysert tilstand, og forsgkcr sl å komme seg i skjul i nærmeste kratt ellcr annen vegetasjon. Der, om ikke fpr, blir den nok ofte tatt av katter eller andre rovdyr (som av og til gj~r seg en regelrett levevei av å avpatruljere terrenget foran og omkring slike glassfellcr). I andre tilfeller må man regne med at den har pådratt seg alvorlige, ofte dgdcligc hode eller andre skader. Jeg har selv hatt anledning til å holde en slik perfekt spcilende glassflate under observasjon i en villa nær Oslo sommeren 966. Eieren opplyste at fuglekollisjoncr til stadighet inntraff, de fleste av ofrene var troster (hvilke arter kunne han ikke opplyse noe om), i ett tilfelle hadde også en due knekket nakken der. I lgpet av den fgrste ukcn av observasjonsperioden omkom 2 gråtroster, linerle, lgvsanger og bokfink. Linerlen og begge trostene var ungfugler. Det hendte aldri at noen av de mange stærene flgy mot vinduet, heller ikke skjedde det en eneste kollisjon av gråspurv ellcr pilfink (til tross for at dct vrimlet av dem på terrassen foran huset). I tillegg til de nevnte omkomne fuglene var det mange flere som etter kollisjonen flgy eller flakset sin vei uten at jeg kunne folge dcres videre skjebne. Et spesialtilfelle er vinduer som stgtcr sammen i et hj~rne av huset, slik at det blir fri sikt igjennom. Fuglene treffer her glasset i en vinkel som ofte fgrer til vingebrudd, men like ofte synes dc å overleve. Et annet ~~csialtilf~llc er det nye Haslum krematorium i Bzrum et godt eksempel pl. Her er hele den veldige fondveggen av glass og har krevet svxrt mange fugleliv. Avhengig av hvilken vinkel man ser den fra og hvordan lysforholdene i gyeblikkct er, kan glasset virke perfekt speilende eller gi fri sikt tvers gjennom bygningen. Når det gjelder speileffekten, har jeg inntrykk av at det farligste er glassflater som vender mot sor, samtidig som huset står i en sgrhelling. Det var tilfelle med ovennevnte villa, der det også var plantet busker foran huset (fig. 2). Fugler som furasjerte mellom buskene, ble skremt opp av folk som kom oppover mot huset og flgy da oftc rett mot vinduet. De fleste kollisjoner inntraff når vinduet speilet solen. Ved begge typer av glasskonstruksjoner gkcr faren for fuglc 7

20 Fig. 2. Fullkommen speileffekt. Disse vinduene har kostet et stort antall fugler livet. Prrfcct triirror rffrrt. Tbrse glass battrs hat*c been the raasr of Jratb for a great irratry hirds. dgd når dct cr trrr i nxrhetcn. Forholdene varicrcr ellers med bygningcns beliggenhet, forckomstcn av insckcer, sammensetningcn av dcn lokalc fuglcfauna og andre faktorcr. Frekvensen av fuglctrcff avhenger utvilsomt av årstiden, og cr naturligvis stgrst i forplantningstiden. Til de omkomne voksnc fuglene må man dcrfor addere gdelagte ungekull i forlatte reder. Det foreligger ellers ingcn norske undcrsgkclser av forholdet fugledadglassvegger. Gjcnnom NRK's anitime, ble folk for ca. 2 Ir siden oppfordrcc til S rapportere inn slike tilfelle. Det kolli inn svzrt fi brcv, og de fleste av dcm var lite opplysende. Dctte skyldes fprst og fremst folks ukyndighet i artsbestemmclsc. Likevel gikk dct klart frem at problcmet eksisterer, og mye tydct på at troster, sidcnsvanscr og b.a. sisiker utgjorde en stor del av ofrene. I utlandct har man sxrlig n3r det gjelder gjennomsiktige glasskonstruksjoncr oftc kunnct eliminere problemet ved å

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste.

Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. størrelser Dette er en oversikt over ringstørrelsene fra Stavanger Museum. Når det gjelder Oslo-ringer så henvises det til egen liste. Denne listen skal i utgangspunktet følges. Det finnes noen tilfeller

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

Årsrapport 1999. Ekskursjoner:

Årsrapport 1999. Ekskursjoner: Norsk Ornitologisk Forening Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 1999 Haslum 20/12-1999 Styret har i 1999 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Geoffrey Acklam Styremedlem Dag

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre

Detaljer

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag

Detaljer

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm

Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm Søknad om dispensasjon til etablering av tilrettelagt fugleobservasjonssted med skjerming mot forstyrrelse av fuglelivet i Nesheimvann i Nesheimvann naturreservat og Nedre Skeime slåttemark Bakgrunn for

Detaljer

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009

Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 Zoologisk notat 2011-3 Georg Bangjord og Per Gustav Thingstad Ornitologisk status for de marine våtmarkslokalitetene øst for Ladehalvøya i Trondheim kommune 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 6-5 Bestandsovervåking ved Jomfruland og Lista fuglestasjoner i 4 Oddvar Heggøy, Jan Erik Røer, Ola Nordsteien, Aïda López Garzía & Oskar Kenneth Bjørnstad Norsk ornitologisk forening Bestandsovervåking

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000

Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000 Killingen Fuglestasjon - rapport fra virksomheten i 2000 av Torkild Jensen Etter toppåret 1999 var det vel fryktet at 2000 skulle bli en liten nedtur aktivitetsmessig. Det var ikke tilfelle. 179 arter

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012

NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 NoF Travel-tur til Falsterbo 4. 7. oktober 2012 Brunnakker og krikkender. Foto Kristin Vigander. Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Halvøya virker som en

Detaljer

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010

Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 Kartlegging av hekkefugl i fem verneområder i Sogn og Fjordane i 2010 (Fylkesmannen har utelate eller omskrive nokre element i rapporten av omsyn til sårbare artar) Stavanger, november 2010 AMBIO Miljørådgivning

Detaljer

Havsvale Hydrobates pelagicus

Havsvale Hydrobates pelagicus Havsvale Hydrobates pelagicus European Storm-petrel Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=1656) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Havsvalen hekker

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009

NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 NoF Travel-tur til Falsterbo 16. 20. september 2009 Falsterbo ligger i Skåne helt sørvest i Sverige, med kort avstand over til Danmark. Den virker som en trakt for alle trekkfugler som ønsker å fly over

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter. Strategisk plassert i Østersjøen, mellom Stockholm og Falsterbo, byr øya på mange biotoper

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004

Årsrapport 2004. Rapport fra ekskursjoner og årsmøte 2004 Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 05/01-2005 Årsrapport 2004 Styret 2004-2005: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud Styremedlem

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

STERNA. Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger INNHOLD

STERNA. Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger INNHOLD STERNA Bind 9, hefte 2 juni 1970 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykker med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte

Årsrapport 2003. Ekskursjoner og årsmøte Norsk Ornitologisk Forening www.naturnett.org/nofab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Haslum 30/12-2003 Årsrapport 2003 Styret har i 2003 bestått av: Leder Terje Bøhler Kasserer Dag Erichsrud

Detaljer

Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland

Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland Årsrapport Karmøy RG 2006 Arnt Kvinnesland Summary. 9 active members of Karmøy Ringing Group ringed a total of 7540 birds during the year. Our 33rd season resulted in 2316 pulli (31 %) and 5224 adults.

Detaljer

Hekkefugltakseringer på Bygdøy

Hekkefugltakseringer på Bygdøy Hekkefugltakseringer på Bygdøy Sluttrapport 2007 2008 Av Geir Sverre Andersen Per Gylseth Johnny Roger Pedersen (Rapporten kan lastes ned fra www.nofoa.no/pdf/2008/hekkefugltaksering_bygdoy_07-08.pdf)

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag

Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Status for Rødliste fuglearter i Verdal Utgitt av N.O.F. Verdal Lokallag Foreningen for fuglevern Desember 2002 1. Forord 2. Artskommentarer 3. Utryddet som hekkefugl i Norge 4. Direkte truet 5. Sårbar

Detaljer

Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010

Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010 Med NoF Travel til Øland under høsttrekket 2010 13. 17. oktober 2010 Her fotograferes polarsvømmesnipe, på Ølands sørligste punkt. Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter med

Detaljer

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn,

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 4-2014 Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013 Norsk ornitologisk forening John Atle Kålås, Magne Husby, Erlend B. Nilsen & Roald Vang Bestandsvariasjoner for terrestriske

Detaljer

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008

Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Fuglelivet ved Miletjern Nedre Eiker 1996-2008 Morten Halmrast Mjøndalen oktober 2008 Grunnlaget for denne rapporten er blitt til ved hjelp av mange års ringmerkingsaktivitet og registreringer av fuglelivet

Detaljer

Reve - et viltområde i faresonen

Reve - et viltområde i faresonen Reve - et viltområde i faresonen Av Aanen Munkejord I: Stavanger Museums årbok hg. 95(1985), S. 45-54 Aanen Munkejord: Reve - et viltområde i faresonen Internasjoniilt er Revtangen-omridet i Klepp kommune

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel

Foto: Jonas Langbråten. Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014. av Jonas Langbråten, NoF Travel. Jonas Langbråten / NoF Travel Lista Torsdag 8. søndag 11. mai 2014 av Jonas Langbråten, NoF Travel Jonas Langbråten / NoF Travel NoF Travel-tur til Lista 8. 11. mai 2014 Lista i Farsund, Vest-Agder er definitivt et av Norges aller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening (NOF)

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Sandgata 30 B N-7012 Trondheim e-post: nof@birdlife.no internett: www.birdlife.no Telefon: (+ 47) 73 84 16 40 Bankgiro: 4358.50.12840 Org. nr.: 970 089 748 NVA Miljødirektoratet

Detaljer

Årsrapport 2008. NOF-AB s aktiviteter i 2008

Årsrapport 2008. NOF-AB s aktiviteter i 2008 Norsk Ornitologisk Forening www.nofoa.no/~lag-ab Asker og Bærum Lokallag Postboks 111 1321 Stabekk Årsrapport 2008 Haslum 31/12-2008 Styret 2008-2009: Leder Kasserer Styremedlem Styremedlem Vararepresentant

Detaljer

ZOOLOGISK SERIE 1975-9

ZOOLOGISK SERIE 1975-9 ZOOLOGISK SERIE 1975-9 K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport 2001. Ser. 1975-9 ORNITOLOGISKE: UNDERSØKELSER I REGULERINGSOMRÅDET FOR DE PLANLAGTE VEFSNA-VERKENE 1974 Arne Moksnes og Geir Erik Vie UndersØkelsen

Detaljer

Årsrapport Karmøy RG 2005 Arnt Kvinnesland

Årsrapport Karmøy RG 2005 Arnt Kvinnesland Årsrapport Karmøy RG 2005 Arnt Kvinnesland Summary. 11 active members of Karmøy Ringing Group ringed a total of 11429 birds during the year. Our 32 nd season resulted in 3864 pulli (34 %) and 7565 adults.

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STASJON 1971-1972

FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STASJON 1971-1972 STAVANGER HUSEU~I / ÅRBOK, ÅRG. 83(973), s. 0-6 FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STASJON 97-97 Av HOLGER HOLGERSEN Revtangen ornitologiske stasjon. Foto: Gunnar Lid, 970. De foregående rapporter fra Revtangen,

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere.

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere. Summer Cup 27-29 June 2014 Vestkantsvømmerne inviterer alle i B- gruppen og C+ (hospitanter i B gruppen) til Stevne i Stockholm. Vi skal bo på Zinkensdamm vandrehjem, og stevne foregår i Erisdalsbadet

Detaljer

Kolahalvøya 16.-19.9.2013 En uforglemmelig reise

Kolahalvøya 16.-19.9.2013 En uforglemmelig reise Kolahalvøya 16.-19.9.2013 En uforglemmelig reise Jeg var så heldig å bli invitert til et kurs i Russland og takket selvsagt ja. Kurset ble holdt på et hotell inne i skogen, omtrent 25 kilometer vest for

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Fugleliste for Aust-Agder 2011

Fugleliste for Aust-Agder 2011 Fugleliste for Aust-Agder 2011 JA HELE KJØSTVEDT Det er gått mer enn 35 år siden den første lokale rapport- og sjeldenhetskomiteen (LSK) i Aust-Agder så dagens lys. I 1975 ble de fylkesvise LSK-komiteene

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

FARSUND KOMMUNE Administrasjonen

FARSUND KOMMUNE Administrasjonen FARSUND KOMMUNE Administrasjonen Arkivsaknr: 2012/1807 Arkivkode: 25/1 Dato 14.12.2012 Saksbehandler: Jan Hornung Delegert myndighet fra rådmannen Gnr/bnr 25/1 - oppføring av leskjerm i forbindelse med

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009

Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Registrering av fuglelivet i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark i 2009 Torstein Myhre NOF rapport 3-2010 Norsk Ornitologisk Forening Rapport nr 3-2010 REGISTRERING AV FUGLELIVET I BLÅFJELLA-SKJÆKERFJELLA/

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Mulige effekter på fuglelivet ved heving av kraftledning over Svelviksundet i Drammensfjorden. Terje Lislevand

Mulige effekter på fuglelivet ved heving av kraftledning over Svelviksundet i Drammensfjorden. Terje Lislevand Mulige effekter på fuglelivet ved heving av kraftledning over Svelviksundet i rammensfjorden Terje Lislevand NOF rapport 4-2006 Norsk Onitologisk Forening e-post: nof@birdlife.no Publikasjon: igitalt dokument

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE

FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken ARTSOMTALE FUGLER VED FISKUMVANNET 2004 av Terje Bakken FUGLEÅRET 2004 145 arter er registrert ved Fiskumvannet i 2004. Det er ingen nye arter dette året. Fra loggboka i fugletårnet leser vi: Antallet registreringsdager

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. september 1979

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor. Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009

Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor. Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009 Kurs i fugl- og viltkontroll i Avinor Pål Ranestad og Geir Havenstrøm 19 mai 2009 1 Målsetting Fugl- og viltkontroll (teoretisk del) Få innsikt i Avinors prinsipper for fugl- og viltkontroll Få spesifikk

Detaljer

Rekordår på Revtangen i 2008

Rekordår på Revtangen i 2008 Stavanger Museums. Zool. meddl. / Zool. Contribution no. 29 Rekordår på Revtangen i 2008 Tekst: Alf Tore Mjøs, Olav Runde og Morten Stokke Foto: Alf Tore Mjøs 145 STAVANGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 118 (2008),

Detaljer

GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN

GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN ~ Stavanger Museum / Årbok, Årg. 88(1978), s. 61-lIbb GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN SlavanlW Museum. Zoologisk avdeling, N-4000 StavalllW De neste norske

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer