Figur 1: Kokegrop. LOK 1. S10A.1C.2 i plan. Retning S. Foto: Jennica Einebrant Svensson.

Transkript

1 RAPPORT 47 ÅR 2014 Årsvoll gnr. 64 bnr. 5, 6, 7, 13, 14, 15, 16, 17, 20, 27, 33, 47 & Austvoll gnr. 63 bnr. 2, 3, 4, 6, 18, 19, 20. SANDNES KOMMUNE Figur 1: Kokegrop. LOK 1. S10A.1C.2 i plan. Retning S. Foto: Jennica Einebrant Svensson.

2 Forord Kulturseksjonen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten i Rogaland fylke. (For mer om lover, veiledere, myndigheter og roller, se samleside hos Riksantikvaren). Etter å ha mottatt planen har saksbehandler undersøkt forholdet til kjente kulturminner, og vurdert potensialet for hittil ukjente automatisk freda kulturminner, innenfor planområdet. På bakgrunn av dette er det gjort en faglig vurdering av behovet for arkeologiske registreringer. Arkeologiske registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens 9, 1. ledd. Arkeologiske registreringer har som målsetting å avklare omfanget til kjente og ev. ukjente automatisk freda kulturminner innenfor/nært opp til planområdet som kan komme i konflikt med planformålet. Antall enkeltminner påvist ved registreringen, utbredelse, datering og tilstand vil bli dokumentert og beskrevet i rapporten. Omfanget av registreringen avgjøres bl.a. av planens formål, topografiske forhold og sannsynligheten for å finne bevarte automatisk freda kulturminner. Oversikt over mange av de tidligere registrerte kulturminnene i Rogaland, og Norge, finner du i Riksantikvarens nasjonale database Askeladden. Askeladden er imidlertid ikke komplett eller oppdatert for alle kommuner, og kun en brøkdel av de automatisk freda kulturminnene er kjent eller synlig på overflaten. Uoppdagede kulturminner har etter Kulturminneloven like sterkt vern som de kjente kulturminnene. i

3 Kommune: Sandnes Gardsnavn: Gnr/Bnr: Tiltakshaver: SanssSaSandnes Adresse: Navn på sak: Årsvollveien 64/5,27,13,15,33,47,7,14 med flere Sandnes kommune Jærveien 33, 4319 Sandnes. Reguleringsplan- gang- og sykkelveg FV 327 Årsvollveien Saksnummer: påreguleringsplan- 10/6310 gang- Registrering og sykkelveg utført: fv Årsvollveien Ved: Ailèn Moltu Frækhaug, Kristin Eriksen og Jennica E. Svensson. Rapport utført: I perioden Ved: Jennica Einebrant Svensson Autom. freda kulturminner i området: Tidligere registrerte: Askeladden ID: Påvist ved denne registreringen: Bosetning, Kokegroplokalitet. ID , Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon: W:\RFK\Kulturseksjon\KULTURMINNEVERN2010\FOTO\ Arkeologi-Bilder kommunevis\sandnes\årsvollveien10_6310 Faglige konklusjoner: Automatisk freda kulturminner X Planen er i konflikt Planen er ikke i konflikt med kulturminner Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Merknader: Videre reg. nødvendig Reg. fullført Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves X Ikke vurdert Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Befaring i felt fra Arkeologisk Museum ved Håkan Petersson 6/8-14 og Even Bjørdal 10/8-14. ii

4 Innhold 1 Sammendrag Rammene for undersøkelsen Bakgrunn Området Tidligere registrerte kulturminner i området Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Metode Værforhold Undersøkelsen Områdebeskrivelser Lokalitet 1 Kokegroplokalitet, dyrkningslag (Askeladden id ) Lokalitet 2 bosetningsspor fra jernalder (Askeladden id ) Nyere tids kulturminner Konklusjon iii

5 Figurliste Figur 1: Kokegrop. LOK 1. S10A.1C.2 i plan. Retning S. Foto: Jennica Einebrant Svensson.... i Figur 2: Oversikt Rogaland fylkeskommune med nærbilde av Årsvollveien. Undersøkte områder markert med blå flater. Kart fra Gislink.no... 2 Figur 3: Oversikt topografi Årsvollveien. Undersøkte flater markert med blått. Mørkeblå sjaktede områder. Lyseblå overflateregistrert område. Områdebetegnelser markert med oransje tall Figur 4: Tidligere registrerte kulturminner i området. Oversikt fra Askeladden Figur 5: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14-15) Figur 6: Oversikt område 4. Retning ØSØ. Foto: Jennica Einebrant Svensson Figur 7: Foto fra grunneier. Årsvolltunet før Østlig del av område Figur 8: Oversikt. LOK 1, ID , og sjakt 10B1C. Tidligere registrerte gravhauger ID og ID markert med sirkulær lysrød flate. Innringet område på flyfoto fra 1937 viser gravhaugens virkelige plassering Figur 9: Oversikt strukturer LOK 1, ID Dyrkningslag med ardspor 10B.1C.D1 og kokegroper S10B.1C.1 og S10B.1C Figur 10: Lok 1, dyrkningslag D1 med ardspor nærmest i bild. Kokegroper og ryddet flate synlig bak. Retning Ø. Foto: Jennica Einebrant Svensson Figur 11: Nærbilde. Profil, dyrkningslag og ardspor. 10A.1A.D1. Retning N. Foto: Jennica Einebrant Svensson Figur 12: Tegning snittet profil. Kokegrop S10B.1C Figur 13: Tegning snittet profil. Kokegrop S10B.1C Figur 14: Lok 2. Oversikt før sjakting. Retning VSV. Foto: Jennica Einebrant Svensson Figur 15: Strukturer område vest, Sjakt 10A.1A Figur 16: Arbeidsbilde. Oversikt. Vestlige strukturer i sjakt 10A.1A. Mulig inngangsparti. Retning Ø. Foto: Jennica Einebrant Svensson Figur 17:Profiltegning av Stolpehull S10A.1A Figur 18: Profiltegning av stolpehull S10.1A Figur 19: Oversikt strukturer i område øst, Sjakt 10A.1A Figur 20: Strukturer i den østlige delen av Sjakt 10A.1A. Grøft 10A.1A.13 til høyre i bildet. Retning SØ. Foto: Jennica Einebrant Svensson iv

6 Vedlegg Funnliste Strukturliste Sjaktliste Prøveliste Dateringer Tegninger Fotoliste v

7 1 Sammendrag Sandnes kommune planlegger ny gang- og sykkelvei langs Årsvollveien, FV 327. Rogaland Fylkeskommune har derfor på oppdrag av kommunen gjennomført kulturhistoriske registreringer, langs de deler av strekningen som ved befaring ble vurdert til å ha potensial for tidligere ukjente automatisk freda kulturminner. Ved undersøkelsene ble det registrert to tidligere ukjente automatisk freda kulturminnelokaliteter, begge på Årsvoll gnr. 64 bnr. 7. LOK 1, ID i Askeladden, er en kokegroplokalitet med to kokegroper. På stedet ble det også dokumentert et enfaset dyrkningslag med synlige ardspor. Lokaliteten er naturlig avgrenset mot stigende terreng i sør og Årsvollveien skjærer den opprinnelige utstrekningen mot nord. Ved registeringen fremkom at det kun gjenstår en 1,5 m smal stripe av den opprinnelige utstrekningen av dyrkningslaget og området kokegropene ligger i. LOK 1 ble derfor undersøkt og dokumentert i tråd med retningslinjer for forenklet dispensasjon, KML 8, 4. ledd i hht Miljøverndepartementets vedtak, datert , om midlertidig delegering av myndighet, i forbindelse med uttalelse til offentlig ettersyn. LOK 2, ID i Askeladden, er en flerfaset forhistorisk bosetning med minst to bygninger i tillegg til eksterne aktivitetsflater, kokegroper og rester av forhistorisk dyrkning på stedet. Kulturminnene daterer seg med stor sannsynlighet til flere perioder i jernalderen, er automatisk freda i hht KML 4, og er dermed i konflikt med reguleringsplanen. 1

8 2 Rammene for undersøkelsen 2.1 Bakgrunn Årsvollveien, FV 327, trafikkeres av tung trafikk og som et sikkerhetstiltak for myke trafikanter planlegger Sandnes kommune gang- og sykkelvei langs strekningen. Etter forespørsel fra kommunen har Rogaland fylkeskommune foretatt en befaring av området der det ble klart at det i forbindelse med reguleringsplanarbeidet er nødvendig med kulturhistoriske registreringer i deler av planområdet. Dette da det er potensial for automatisk freda kulturminner under dagens markoverflate (Se brev datert ). Figur 2: Oversikt Rogaland fylkeskommune med nærbilde av Årsvollveien. Undersøkte områder markert med blå flater. Kart fra Gislink.no 2

9 2.2 Området Årsvollveien strekker seg fra øst til vest gjennom småkupert terreng moh, i forhold til nåværende strandlinje. Nordover fra Årsvollveien heller det ned mot våtere områder med myr og dyrket mark der den forhistoriske fjorden gikk inn. Omfattende massedeponerning i området bidrar i dag til at stadig større del av marken kan brukes til gressproduksjon og beite. Den gamle Årsvollveien er i flere omganger blitt rettet ut til nåværende strekning, og de fleste vann og tjern synlige bl. a. på flyfoto fra 1937, er blitt drenerte og gjenfylte. Områdene langs veien består i hovedsak av dyrket mark for gressproduksjon og noe korn og poteter. Figur 3: Oversikt topografi Årsvollveien. Undersøkte flater markert med blått. Mørkeblå sjaktede områder. Lyseblå overflateregistrert område. Områdebetegnelser markert med oransje tall. 3

10 2.3 Tidligere registrerte kulturminner i området Det er ikke tidligere registrert automatisk freda kulturminner innenfor selve planområdet. Men, det er kartlagt flere automatisk freda kulturminner i nærområdet. Gravhaug, ID 14953, ligger på grunn av upresis kartfesting i Askeladden delvis innenfor planområdet. Haugen ble dog i følge beskrivelsen i Askeladden fullstendig fjernet, sammen med et gjerde som gikk tvers over haugen i mars Beskrivelsen stemmer godt overens med haugen synlig på flyfoto fra 1937 (se figur 8). Nåværende grunneier, Arne Borsheim, kunne også fortelle at haugen som han husket det, lå i tilknytting til steingjerdet høyere opp i terrenget. Undersøkelsene i 2014 ble foretatt på gårdene Årsvoll og Austvoll (Årsvoll gnr. 64 bnr. 5, 6, 7, 13, 14, 15, 16, 17, 20, 27, 33, 47 og Austvoll gnr. 63 bnr. 2, 3, 4, 6, 18, 19 og 20.). Begge gårdene er kjente fra 1500 tallet i skriftlige kilder. Årsvoll som må antas å være den opprinnelige hovedgården er sannsynligvis oppkalt etter mannsnavnet Orm, - Orms voll, se norske gårdsnavn av O. Rygh for eksempel. I ble den såkalte Ormshaug, ID 14964, gravd ut av AMS og det ble gjort funn av sverd og spannformet keramikk i haugen. Det ble også gjort funn datert til steinalder ved den samme utgravningen, se rapport av B. Magnus fra Det er ikke klart om navnet på haugen gjenspeiler en lokal tradisjon om Orm på stedet eller om den er en ettertidskonstruksjon. Flere gravhauger, røysfelt og stakktufter er registrerte i området og kulturminner ligger på gårdene gnr.64, bnr.15, like sør for Årsvollveien og øst for Melkeholen. Øst for dette på gnr. 64, bnr.7, ligger en rund gravrøys, som er lett synlig i terrenget, kulturminnet har ID i Askeladden. De to gravrøysene og (begge fjernet) ligger på samme eiendom og i tilknytting til LOK 1, ID , registrert ved denne undersøkelsen. En rundhaug, ID i Askeladden, ligger like ved Austvollvegen et godt stykke nordøst for tidligere nevnte kulturminner på gnr. 63, bnr. 2 og gnr. 63, bnr.54. Figur 4: Tidligere registrerte kulturminner i området. Oversikt fra Askeladden. 4

11 2.4 Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Hovedperiode Underperiode 14C-år før nåtid (BP) Kalenderår Tidligmesolitikum BP f. Kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum BP f. Kr. Senmesolitikum BP f. Kr. Tidligneolitikum BP f. Kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum A BP f. Kr. Mellomneolitikum B BP f. Kr. Senneolitikum BP f. Kr. Eldre bronsealder Periode I-III BP f. Kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI BP f. Kr. Førromersk jernalder BP f. Kr. Eldre jernalder Romertid (eldre/yngre) BP e. Kr. Folkevandringstid BP e. Kr. Yngre jernalder Merovingertid BP e. Kr. Vikingtid BP e. Kr Middelalder Tidlig middelalder Høymiddelalder Senmiddelalder Ca e. Kr. Ca e. Kr. Ca e. Kr. Nyere tid Etterreformatorisk tid Yngre enn 1536 e. Kr. Figur 5: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten (Bergsvik 2002:14-15). 5

12 2.5 Metode Ved undersøkelsen ble det benyttet en kombinasjon av metoder, tilpasset det aktuelle planområdet ut i fra beliggenhet, og potensial for funn av tidligere ukjente automatisk freda kulturminner. Metodene benyttet i området består i overflatesøk og maskinell flateavdekking. Ved maskinell flateavdekking ble sjaktene lagt parallelt med veien, da planområdet begrenser sjaktenes orientering. Det ble tatt hensyn til opplysninger fra grunneier gjeldende moderne inngrep i området. Opplysningene kunne bekreftes ved sjaktingen, og sjaktene ble avbrutt ved avdekking av forstyrra områder. Overflatesøk og lokaliseringsfaktorer Området ble gjennomgått systematisk for å se etter synlige kulturminner som gravhauger, steinstrenger, tufter, hulveier etc. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i regionen vurderes i forhold til lokaliseringsfaktorer kjent fra funn i nærområdet eller tilsvarende områder. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Områder som er gjennomgått med overflatesøk blir indikert på egnet kartgrunnlag. Maskinell flateavdekking I forbindelse med søk etter forhistoriske aktivitet i dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker da grabben som en høvel og skreller av matjorden for å komme ned på forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkningslag, rydningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller jordfestegraver. Under dette arbeidet er det nødvendig med oppsyn med gravingen og krafsing for å få horisontale snitt som lar seg tolke. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Ved stort potensiale er det vanlig å ha ca. 3 meter brede sjakter med ca. 12 meters mellomrom. Funnførende sjakter tegnes i plan, strukturer fotograferes i plan. Snitta strukturer tegnes og fotograferes, prøver merkes på tegninger. Alle sjakter måles inn og presenteres på egnet kartgrunnlag. Dersom det foreligger innmålinger av tilfredsstillende nøyaktighet, og observasjonene lar seg overføre til digital dokumentasjon, kan plantegninger sløyfes. Om innmålinger Alle innmålingene ble utført med Altus C-pos som med god dekning i området oppnådde en nøyaktighet på 1-2 cm. 2.6 Værforhold Undersøkelsene ble gjennomført i slutten av juli og begynnelsen av august 2014 med svært vekslende værforhold. Det var hovedsakelig godt vær, men det skiftet raskt mellom sterk sol og tørre 6

13 forhold til kraftige byger med mye nedbør. Dette, særlig i forhold til funnførende sjakter, gjorde det vanskelig å rense opp større områder av gangen. Noe som til dels påvirket kvaliteten av fotodokumentasjonen. 3 Undersøkelsen De fjorten undersøkte områdene, område 0-13, omfatter totalt m² (se figur 3, kap 2.2 for oversikt over områdene). På midten av 90-tallet ble det gravd ned en VA-ledning nord for veien i den østlige delen av planområdet og langs sørsiden i den vestlige delen. Det ble derfor på forhånd bestemt at potensialet for bevarte automatisk freda kulturminner i disse områdene var lavt. Planområdet var ikke stukket ut i forkant av undersøkelsene. I område 0 og 2 var selve veistrekningen stukket ut, men ikke gjeldende planområdet inklusive LNRF-området i planen. Ved undersøkelsene ble det derfor tatt utgangspunkt i kart og sosi-fil over planområdet, som feltkoordinator ved Rogaland fylkeskommune blitt tilsendt fra Sandnes kommune. Den totale bredden varierer mellom m, men i de fleste områder er det beregnet 3 m avstand fra nåværende veikant, 3 m gang- og sykkelvei og 8 m anleggssone. Alle inngrep ble gjort i dialog med grunneier på de respektive eiendommene og vår informasjon ble kontrollert opp mot den informasjon som grunneier fikk tilsendt. Etter studie av flyfoto og ytterligere befaring på stedet kunne område 11 og 5 utelates fra undersøkelsene, hvilket utgjør 2400m². På område 5 ble, i 1995, et tjern drenert og det ble i forbindelse med dette også påført opp til 2 m masse. Område 11 er, i følge grunneier og forpakter, en del av et større jorde som har blitt dyrket opp i løpet av de siste årene, og påført opp til 1 m masse. Den vestlige delen av område 11 heller bratt ned mot en bekk, og i den østlige delen kunne man på flyfoto fra 1937 se at den eldre innkjørselen til gården passerer gjennom størsteparten av planområdet. Området øst for område 0, ble også utelatt da gang- og sykkelvei allerede er på plass fra Hausmyrveien ut til RV 44. På Område 4, en 4200 m² stor beitemark, ble det foretatt overflateregistrering, på øvrige områder ble det sjaktet med maskin. I Område 10A og 10B ble det påvist to automatisk freda kulturminnelokaliteter. I område 10A, Lok 2, ID , og i område 10B, Lok 1, ID I Område 6 ble det funnet et randskår av et klebersteinskar. Da funnet ikke kunne knyttes til bevarte bosetnings eller aktivitetsspor, anses det som et løsfunn. Øvrige områder var funntomme. 3.1 Områdebeskrivelser Område 0 Det undersøkte området på Austvoll, gnr. 63 bnr. 18, består av dyrket mark for gressproduksjon. Området utgjør en 115 m lang strekning sør for Årsvollveien. Terrenget heller lett fra vest mot øst. Området avgrenses av Årsvollveien og steingjerde i nord, Hausmyrveien i øst og skogholt med steingjerde i vest. Jordet strekker seg utenfor planområdet videre sørover mot et skogholt. Undergrunnen avdekket i sjaktene 0.1A-0.1D består av oransje grusholdig sand med mørke flekker av torv og nevestor til hodestor stein. Massene er preget av moderne dyrkning, omrotet masse, større steinopptrekk og dreneringsgrøfter. Det ble ikke avdekket automatisk freda kulturminner i sjaktene. 7

14 Område 1 Det undersøkte området på Austvoll gnr.63 bnr. 20 består av dyrket mark for gressproduksjon over en 90 m lang strekning sør for Årsvollveien. Området former en flate på høyeste punktet mellom område 0 og område 2 og heller fra flaten mot øst respektive vest. Området avgrenses av Årsvollveien og steingjerde i nord, steingjerder også i øst og vest. Flaten deles av innkjørselen til eiendommen. I sjaktene 1.1A-1.1E ble det avdekket oransje grusholdig sand med mørke flekker av torv og nevestor stein. Massene var omrotet og preget av steinopptrekk. Det ble ikke avdekket automatisk freda kulturminner i området. Område 2 Det undersøkte området på Austvoll, gnr. 63 bnr. 5, består av dyrket mark for gressproduksjon over en 440 m lang strekning sør for Årsvollveien. Terrenget heller moderat i Ø-V retning fra begge ender av eiendommen mot det laveste punktet på midten av jordet. I sjaktene 2.1A-2.1R ble det avdekket maskindyrket, forstyrret undergrunn ned til 0,6 m dybde. Undergrunnen var naturlig mer torvete og fuktig mot det dypeste partiet. Det ble ikke avdekket automatisk freda kulturminner i sjaktene. Område 3 Det undersøkte området på Austvoll gnr. 63 bnr. 2 består av dyrket mark for gressproduksjon over en 100 m lang strekning sør for Årsvollveien. Terrenget heller lett fra vest mot øst. I sjaktene 3.1A-3.1C ble det avdekket maskindyrket, forstyrret undergrunn ned til 0,6 m dybde. Det ble ikke påvist automatisk freda kulturminner i området. Område 4 Det undersøkte området på Austvoll gnr.63 bnr. 4 består av beitemark over en 160 m lang strekning sør for Årsvollveien. Terrenget heller moderat fra sør mot nord ned mot Årsvollveien og lett fra øst mot vest, særlig i den vestlige delen. Området preges av mindre inngrep ved masseuttak og deles i to av innkjørsel til eiendommen. Større stein og steinblokker ser ut til å ha blitt ryddet og lagt til side da veien ble bygget. Ingen spor av forhistorisk aktivitet ble registrert ved overflatesøk i området. 8

15 Figur 6: Oversikt område 4. Retning ØSØ. Foto: Jennica Einebrant Svensson. Område 5 Det undersøkte området på Austvoll, gnr.63 bnr. 3, består av dyrket mark med poteter over 120 m lang strekning. Terrenget heller lett fra sør mot nord, ned mot Årsvollveien. På langs av hele planområdet var det nylig blitt lagt ned fiberkabel fra geomatikk. I 1995 ble et tjern drenert ut her og i forbindelse med dette ble området også påført opp til 2 m masse. Tjernet er godt synlig på flyfoto fra Området ble på grunnlag av dette vurdert til å ha lavt potensial for bevarte kulturminner og dermed utelatt for videre undersøkelser. Det ble heller ikke gjort funn i fysisk tilgrensende områder. Område 6 Det undersøkte området på Årsvoll, gnr.64 bnr. 16, består av dyrket mark for gressproduksjon over en 130 m lang strekning sør for Årsvollveien. Terrenget heller moderat mot både øst og vest fra det høyeste punktet midt i planområdet. I sjaktene 6.1A-6.1E ble det avdekket forstyrret undergrunn og stedvis påførte masser. I sjakt 6.1A ble det funnet et randskår av et klebersteinskar. Konteksten hvor klebersteinsskåret ble funnet var forstyrret og det ble også gjort funn av rødt leirgods fra nyere tid. Undersøkelsen avdekket ikke automatisk freda kulturminner i området. Område 7 Det undersøkte området på Årsvoll, gnr.64 bnr. 17, består av dyrket mark for gressproduksjon over en 125 m lang strekning sør for Årsvollveien. Terrenget heller moderat fra vest mot øst. Grunneier kunne opplyse om et vann vest for Årsvolltunet, som tidligere har strukket seg over deler av området. I sjaktene 7.1A-7.1B ble det avdekket planerte omrota masser, sannsynligvis forstyrret i forbindelse med anleggsarbeid for innkjørsel til eiendommen, der også en kiosk for høyspent er 9

16 plassert. I sjaktene 7.1C og 7.1D, i den østlige delen av området, ble det avdekket fin sandbunn som kan forstås i forhold til vannet. Figur 7: Foto fra grunneier. Årsvolltunet før Østlig del av område 7. Område 8 Det undersøkte området på Årsvoll, gnr.64 bnr. 20, består av hage og gressplen over en 35 m lang strekning sør for Årsvollveien. Terrenget heller lett fra øst til vest, sør for Årsvollveien. I sjakten 8.1 ble det avdekket omrota masser, dype hull etter planting av trær og busker og oppfliset stein. Det ble ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner i området. Område 9 Det undersøkte området på Årsvoll, gnr.64 bnr. 14, består av dyrket mark for kornproduksjon over en 60 m lang strekning sør for Årsvollveien. Terrenget heller lett fra vest not øst. I sjaktene 9.1A og 9.1B ble det avdekket dype fyllmasser for drenering, med større mengder nevestor til hodestor stein, ned til 1,2 m dybde. Sannsynligvis drenering i forbindelse med eldre veistrekning. I sjakt 9.1c ble det avdekket fin gulbrun grusholdig sand lik den på område 10A, LOK 2. Undersøkelsen avdekket ikke automatisk freda kulturminner i område 9. Område 10 A Det undersøkte området på Årsvoll, gnr.64 bnr. 7, består av dyrket mark for gressproduksjon over en 85 m lang strekning sør for Årsvollveien. Fra en flate i den nordøstlige delen av området heller terrenget moderat ned mot en liten elv i sørvest. I sjakten 10A.1A ble det avdekket forhistoriske bosetningsspor i form av et 40-talls strukturer. Undergrunnen består av fin gulbrun, grusholdig sand. I sjakt 10A.1B er massene sannsynligvis påførte. Det ble påvist en lokalitet med bosetnings- og aktivitetsspor i området 10 A. For videre beskrivelser se LOK 2, under. 10

17 Område 10B Det undersøkte området på Årsvoll, gnr.64 bnr. 7, består av dyrket mark for gressproduksjon over en 210 m lang strekning sør for Årsvollveien. Terrenget heller kraftig fra høyden i sør mot Årsvollveien i nord, og moderat ned mot en liten elv i øst. Mot vest er terrenget lett hellende. Påførte, planerte masser ble avdekket i sjaktene 10B.1A og 10B.1B. I sjakt 10B.1C var det gulbrun fin sand og grus med nevestor stein til større steinblokker. Det ble avdekket to kokegroper og dyrkningslag med ardspor i sjakt 10B.1C. For videre beskrivelse se LOK 1, under. Område 11 Det undersøkte området på Årsvoll gnr. 64 bnr 13 består av dyrket mark for gressproduksjon over en 58 m lang strekning nord for Årsvollveien. Område 11 er, i følge grunneier og forpakter, en del av et større jorde som er blitt maskinelt dyrket de siste årene og påført opp til 1 m med masse. Den vestlige delen av område 11, heller bratt ned mot en bekk og i tillegg kan man på flyfoto fra 1937 se at den eldre innkjørselen til gården passerer gjennom hovedparten av planområdet. Området ble på grunnlag av dette vurdert til å ha lavt potensial for bevarte kulturminner, og dermed utelatt for videre undersøkelser. Område 12 Det undersøkte området på Årsvoll, gnr. 64 bnr 15, består av dyrket mark for gressproduksjon over en 55 m lang strekning nord for Årsvollveien. Terrenget heller lett til moderat fra vest ned mot en liten bekk i øst. Matjordslaget er skrint i området og moderne pløyespor stedvis synlige i undergrunnen. I sjakten 12.1 A og 12.1B ble det avdekket gulbrun grusholdig sand med nevestor stein. Grunnet var noe mer myrlendt og torvete nær bekkefaret. Undersøkelsen avdekket ikke automatisk freda kulturminner i området. Område 13 Det undersøkte området på Årsvoll gnr. 64 bnr. 5 består av dyrket mark for gressproduksjon og beite over en 310 m lang strekning sør og vest for Årsvollveien. Terrenget er kupert i hellingen ned mot den forhistoriske fjordbunnen og kommunegrensen mellom Sola og Sandnes kommune. I sjaktene 13.1A-13.1D ble det avdekket oransje undergrunn med nevestor til noe større stein. Grunnen preges av dreneringsgrøfter og steinopptrekk. I sjakt 13.1E-13.1G bestod undergrunnen i hovedsak av oppfliset berg. I sjakt 13.1H som ligger i forholdsvis bratt helling mot nord nordvest, ble det avdekket fin, lys grå sand og noe torvete masse. Området opp mot bergknausen har sannsynligvis ligget i strandlinjen av fjorden på et tidligere tidspunkt. I sjakt 13.1I bestod massene av 1,2 m myr, torv og organisk materiale over fin lysgrå leire. Det ble ikke påvist automatisk freda kulturminner i område

18 3.2 Lokalitet 1 Kokegroplokalitet, dyrkningslag (Askeladden id ). Nøkkeldata for lok G.NR/B.NR: 64/7 Strukturer: To kokegroper, dyrkninglag med ardspor, ryddet flate. Funn: Ingen gjenstandsfunn. Datering: Jernalder. To kullprøver levert til datering Lokalitetsskildring Lokaliteten ligger i dyrket mark på en liten flate sør for Årsvollveien, 25 m sørøst for gravhaugen, ID 54381, og 15 m nord for gravhaugen, ID 14953, som begge er fjernet i dag. Gravhaug ID er i askeladden beskrevet som fullstendig fjernet i 1966, sammen med et gjerde som gikk tvers over haugen. Helliesen har beskrevet at store deler av haugen var blitt fjernet allerede i ca og at det da blitt funnet potteskår, flintspisser og aske. Ved undersøkelsene i 2014 ble det registrert en 17 m lang og 1,5 m bred ryddet flate med dyrkningslag og synlige ardspor i den vestlige delen av lokaliteten. To kokegroper ble dokumentert øst for det bevarte dyrkningslaget og en mulig bunnrest av en kokegrop ble avdekket 30 m vest for det samme dyrkningslaget. Den tredje kokegropen ble ved nærmere undersøkelser avskrevet da området er noe forstyrret og spredt trekull var på stedet synlig helt opp under gresstorven, og er derfor ikke med i lokaliteten. Avgrensning Lokaliteten er naturlig avgrenset mot kraftig stigende terreng i sør, mot toppen av høyden der gravhaugen, ID 14953, har ligget. Parallelt med det funnførende området ble 20 m av sjakten utvidet 2,5-3 m mot sør. Ingen ytterligere funn ble gjort i det utvida området, dyrkningslaget avgrenset seg allerede i den opprinnelige sjakta, og skillet mellom ryddet og uryddet mark, som løper på langs av sjakten, fremstod som tydelig. Ved registeringen ble det klart at det kun er mulig at det kan gjenstå en ca 2 m bred stripe av den opprinnelige utstrekningen av lokaliteten mot hovedveien. Dette da Årsvollveien skjærer den opprinnelige utstrekningen av den rydda flaten mot nord. Steinblokker og større stein ble avdekket øst og vest for det rydda området samt mot sør i sjakten, hvilket ble tolket som urydda mark og avgrenser lokaliteten. I samråd med Saksbehandler N. Pape og H. Petersson, Arkeologisk Museum, ble det besluttet at kokegropene og dyrkningslaget på LOK 1 skulle undersøkes og dokumenteres i tråd med retningslinjer for forenklet dispensasjon. 12

19 Figur 8: Oversikt. LOK 1, ID , og sjakt 10B.1C. Tidligere registrerte gravhauger ID og ID markert med sirkulær lysrød flate. Innringet område på flyfoto fra 1937 viser gravhaugens virkelige plassering. Figur 9: Oversikt strukturer LOK 1, ID Dyrkningslag med ardspor 10B.1C.D1 og kokegroper S10B.1C.1 og S10B.1C.2. 13

20 Stratigrafi Strukturene ble avdekket under cm matjord og torv og ligger i dyrkningslaget 10A.1C.D1, over gulbrun sand med noe grus og småstein. Ardspor er tydelige i undergrunnen i den vestlige delen av lokaliteten og strekker seg inn under kokegrop S10A.1C.2. Kokegrop S10A.1C.1 ligger noe høyere i den vestvendte skråningen hvor det ikke ble påvist ardspor. Den rydda flaten i øst har ikke bevart dyrkningslag, hvilket enten kan tyde på alternativ bruk av området, som beitemark eller annet i tilknytning bosetning, eller at moderne pløying i området har fjernet spor av det forhistorisk avsatte dyrkningslaget. Figur 10: Lok 1, dyrkningslag D1 med ardspor nærmest i bild. Kokegroper og ryddet flate synlig bak. Retning Ø. Foto: Jennica Einebrant Svensson. Strukturer/funn: To kokegroper ble registrert i tilknytning til dyrkningslaget og den rydda flaten. En tredje mulig rest av kokegrop, S10A.1C.3, ble også funnet 30 vest for den øvrige lokaliteten. Denne ble i etterkant avskrevet grunnet moderne inngrep i området og trekull synlig helt opp i gresstorven. Samtlige ble dog snittet og dokumentert i profil, og det ble tatt ut kullprøve for datering. Det ble også tatt ut en jordprøve av dyrkningslaget. Det var dessverre ikke mulig å få tatt ut kull for datering fra dyrkningslaget, da prøven ikke inneholdt daterbart materiale. 14

21 Figur 11: Nærbilde. Profil, dyrkningslag og ardspor. 10A.1A.D1. Retning N. Foto: Jennica Einebrant Svensson. Tegning 2 Kokegrop S10A.1C.1 er den minste av de to registrerte kokegropene og den ligger noe høyere opp i dyrkningslaget uten at det nødvendigvis sier noe om det kronologiske forholdet mellom de to kokegropene, da terrenget heller lett og nedgravningen er grunnere en den for S10A.1C.2. Figur 12: Tegning snittet profil. Kokegrop S10B.1C.1. 15

22 Kokegropene skiller seg også fra hverandre i størrelse, hvor S10B.1C.1 er omtrent halvparten så stor som kokegrop S10B.1C.2. Andelen skjørbrent stein er også betydelig større i den sistnevnte (se også figur 1, forside). Tegning 3 Figur 13: Tegning snittet profil. Kokegrop S10B.1C.2. 16

23 3.3 Lokalitet 2 bosetningsspor fra jernalder (Askeladden id ). Nøkkeldata for lok. 2, ID G.NR/B.NR: Årsvoll 64/7 Strukturer: 17 stolpehull, 7 kokegroper, 6 ildsteder, 9 nedgravninger. Flerfaset bosetning. Minst to bygninger med utskifting av stolper. Alt. overlappende bygninger med forskjellig orientering. Lokalitetsskildring Lokaliteten ligger i dyrket mark på en flate 50 m ØNØ for bekken som renner gjennom eiendommen gnr. 64 bnr. 7. På lokaliteten ble det registrert spor av flerfaset forhistorisk bosetning med minst to bygninger. I tillegg ble det påvist eksterne områder med kokegroper og stedvis rester av eldre dyrkning på stedet. Avgrensning Lokaliteten er avgrenset i øst og vest av steingard og funntomme sjakter. Årsvollveien og inntilliggende steingard skjærer flaten med bevarte kulturminner i NØ-SV retning og utgjør en kunstig avgrensning av lokaliteten mot nordvest. Sannsynligvis har bosetningen opprinnelig strukket seg under dagens hovedvei. Terrenget nord for veien går over i moderat helling mot NV ca. 10 m fra dagens veiskulder. Grunnet en kommunal vannledning som løper parallelt med veien ble området NV for hovedveien vurdert til å ha lavt potensial for funn av bevarte bosetningsstrukturer. Flaten sør for veien, der det ble avdekket bosetningsstrukturer, strekker seg videre mot sør og øst og det er derfor svært sannsynlig at både bygninger og eksterne flater tilknyttet bosetningen strekker seg videre utenfor planområdet i denne retningen. Bevaringsforholdene er tilsynelatende gode, tilsvarende det i det registrerte området. Funn: Keramikk, 15 skår av varierende kvalitet og magring. Fra grov glimmermagret til finere med dekor. 1 flint redskap, mulig gjenbrukt som ildstål. Datering: Jernalder. En kullprøve fra stolpehull 10A.1A.27 tatt ut for datering. Figur 14: Lok 2. Oversikt før sjakting. Retning VSV. Foto: Jennica Einebrant Svensson. 17

24 Stratigrafi Strukturene ble avdekket under ca 30 cm matjord og ligger i gulbrun grusholdig sand med noe småstein. Matjorden er normalt dyrket og ingen moderne inngrep er kjente i området. Strukturene på stedet har akkumulert over tid og flere overlapper eller skjærer inn i hverandre. Strukturer/funn: Ved registeringen ble det avdekket 41 strukturer hovedsakelig konsentrert til en 30 m lang flate i sjakt 10A.1A. Det ble det dokumentert 9 kokegroper, 17 stolpehull, 6 ildsteder og 9 strukturer i kategorien, udefinerbare nedgravninger. Fem staurhull ble målt inn som punkter uten å bli tildelt strukturnummer. Det ble også observert antydning til ardspor og flekkvis rester av antatt forhistorisk dyrkningslag, uten at dette kunne bekreftes med sikkerhet, mellom det østlige og vestlige funnområdene beskrevet nedenfor. Strukturene fordeler seg hovedsakelig i en østlig og en vestlig konsentrasjon av bosetningsspor med et par meters mellomrom mellom de to. Grøften S10A.1A.13 utgjør et tydelig skille på tvers av sjakten og hører til den østlige konsentrasjon. Karakteren av stolpehullene i områdene skiller seg ad og indikerer at det dreier seg om minst to forskjellige bygninger, og begge bygningene ser ut til å ha gjennomgått utskiftning av stolper. Figur 15: Strukturer område vest, Sjakt 10A.1A. De vestlige strukturene utgjør tilsynelatende minst en bygning med utskiftning av stolper i flere faser. Totalt ble det registrert: 13 stolpehull, 1 stolpehull/nedgravning og 2 ildsteder. Et mulig inngangsparti 18

25 er synlig mellom S10A.1A.16 og S10A.1A.17 og ildstedene S10A.1A.14 og S10A.1A.15 (se figur 16). Utskiftninger og de ulike fasene lot seg vanskelig skille ut på registreringen, men vil sannsynligvis fremstå klarere hvis en større sammenhengende flate blir avdekket. Figur 16: Arbeidsbilde. Oversikt. Vestlige strukturer i sjakt 10A.1A. Mulig inngangsparti. Retning Ø. Foto: Jennica Einebrant Svensson. I den vestlige delen av sjakten ble flere usikre stolpehull snittet. Fem av strukturene ble avskrevet og seks kunne bekreftes (se vedlagte tegninger). De fleste stolpehullene i området er steinskodde med mindre stein, ofte brent stein, i tillegg har flere av stolpehullene en eller to større stein i ytterkant og tydelig fyllskifte i kant med nedgravningen. Flate steiner er i flere tilfeller blitt plassert inntil eller over eldre stolpehull og har sannsynligvis blitt brukt som stolpesteiner. Dette gjelder bl. a. stolpehull S10A.1A.19, (se figur 17). Stolpehull S10.1A.12, 16, 17 og 47 kan tolkes som mulige inngangs partier (Som påpekt ved befaring av E. Bjørdal, AM, UIS) der S10.1A.16, 17 og 47 ser ut til å være samtidige, mens forholdet til S10A.1A.12 er noe usikkert. Figur 17:Profiltegning av Stolpehull S10A.1A.19. Øst i det vestre funnområdet ligger en samling stolpehull som representerer flere utskiftninger på stedet i visse tilfeller overgang til stolpestein som nevnt over (se S10A.1A.19, 20, 21, 22, 23, 24, 28, figur 15) 19

26 Funn Det ble totalt funnet 15 keramikkskår på lokaliteten. Av de 15 ble hele 14 skår funnet i den vestlige delen av sjakten, og 9 av de i stolpehull 10A.1A.27. De fleste funnene ble gjort ved rensing av, eller snitting av strukturer. Funnene i S10A.1A.27 består tilsynelatende av skår fra minst to eller flere forskjellige kar. Det ble også ble tatt ut og sendt inn til analyse en kullprøve for datering fra den samme delen av stolpehull S10A.1A.27. Figur 18: Profiltegning av stolpehull S10.1A

27 Den østlige konsentrasjonen av bosetningsspor består i større grad av kokegroper, ildsteder og forskjellige nedgravninger, grøfter og groper. Totalt ble det her registrert tre stolpehull, 4 ildsteder, 1 grøft, 7 kokegroper, 6 udefinerbare nedgravninger. Figur 19: Oversikt strukturer i område øst, Sjakt 10A.1A. Ved sammenligning med det vestlige området, har stolpehullene i den østlige delen hovedsakelig større ubrent skoningsstein i kant og steinene er i høyere grad plassert oppreist. Flere av de registrerte strukturene i området ser ut til å ha mer enn én nedgravning, og det er mulig at det befinner seg flere stolpehull i dette området enn det som var mulig å påvise i forbindelse med undersøkelsen. Man kan derfor ikke utelukke muligheten av at det ligger flere overlappende bygninger i området som orienterer seg i forskjellige retninger, og ikke begrenser seg til inndeling i et østre og vestre funnområde. 21

28 Figur 20: Strukturer i den østlige delen av Sjakt 10A.1A. Grøft 10A.1A.13 til høyre i bildet. Retning SØ. Foto: Jennica Einebrant Svensson. Det ble også avdekket to mindre kokegroper lengst øst i sjakten, 6 m fra strukturene som blitt beskrevet som det østlige funnområdet, S10A.1A.1 og S10A.1A.2. Her ble det i tillegg registrert noen få større steiner, tilsynelatende plassert på stedet, men uten nedgravning eller synlig fyllskifte i kant. Ved sjakting i området ble det også gjort et løsfunn av et flintredskap i matjorden i dette området, som mulig har blitt gjenbrukt som ildstål. Datering: LOK 2 har sannsynligvis vært i bruk over flere perioder i eldre jernalder. Strukturene på lokaliteten har tilsynelatende akkumulert over en lengre tid og over flere bruksfaser. Funnmaterialet, hovedsakelig keramikk er ikke blitt nærmere datert og består av både grovere biter med grovkornet glimmermagring og tynnere skår ornert med negl-inntrykk. Dette tyder på variasjon i kvalitet så vel som forskjellige tidsperioder. Innen samme kontekst, stolpehull S10A.1A.27 ble det gjort funn fra tilsynelatende to eller flere forskjellige kar. 22

29 3.4 Nyere tids kulturminner I området finns steingjerder langs hele veistrekningen som det bør tas hensyn til i anleggsarbeidet. 4 Konklusjon I forbindelse med planlagt gang- og sykkelvei langs Årsvollveien, ble det i juli og august 2014 gjennomført kulturhistoriske registreringer. Ved undersøkelsene ble det påvist to tidligere ukjente, automatisk freda kulturminnelokaliteter. Langs hele strekningen finns også steingjerder fra nyere tid som det bør tas hensyn til i anleggsarbeidet. LOK 1, ID i Askeladden, er en kokegroplokalitet med to kokegroper. På stedet ble det også dokumentert et dyrkningslag med synlige ardspor. Lokaliteten ble undersøkt og dokumentert i tråd med retningslinjer for forenklet dispensasjon, KML 8, 4. ledd i hht Miljøverndepartementets vedtak, datert , om midlertidig delegering av myndighet, i forbindelse med fremtidig reguleringsplan. LOK 2, ID i Askeladden, er en flerfaset forhistorisk bosetning med minst to bygninger i tillegg til eksterne aktivitetsflater bestående av kokegroper og eldre dyrkning på stedet. Kulturminnene daterer seg med sikkerhet til førreformatorisk tid og sannsynligvis til flere perioder i eldre jernalder. Lokaliteten er dermed automatisk freda i hht KML 4, og står i konflikt med reguleringsplanen. STAVANGER Jennica Einebrant Svensson Feltleder 23

30 Litteraturliste Bergsvik, K.A. 2002: Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen. Bind 1. Arkeologiske avhandlinger og rapporter 7. Universitetet i Bergen, Bergen. Magnus, B Rapport om utgravningene av Ormshaug. Arkeologisk Museum Stavanger. Kilder på nett Oluf Rygh, Norske Gaardnavne. søk utført

31 Funnliste F nr: Fnr. i felt: Type funn: Materiale: Funnkontekst: Dato/ Sign.: 1 F10A.1A.0.1 Keramikk, grov glimmermagret. 2 skår. 2 F6.1A.1 Randskår fra Klebersteinskar. 3 F10A.1A.27.1 Keramikk, bunn, rand, hals. Mellomgrov til fin magring. 9 skår. 4 F10A.1A.15.1 Keramikk. 2 skår. 1 grovmagret, 1 finmagret. ornert med negl-inntrykk. 5 F10A.1A.20.1 Keramikk. Mellomgrovmagring. Mulig dekorert. 6 - Flint. Eldre redskap mulig gjenbrukt som ildstål. 7 F10A.1A.0.2 Keramikk. Grovmagret. Keramikk Mellom strukturer / JE Kleberstein Omrota masse / JE Keramikk Stolpehull / JE Keramikk Ildsted / JE Keramikk Stolpehull / JE Flint I matjord ved sjakting / JE Keramikk Mellom strukturer / JE 25

32 Strukturliste Struktur nr. Type Form i plan Mål i plan Beskrivelse 10A.1A.1 Kokegrop Sirkulær 0,5 m Gulbrun grus- og siltholdig humus. Frekvente innslag av brent stein og noe kull i massen. Distinkt kullog sotrand i ytterkant. KP tatt ut i plan. 10A.1A.2 Kokegrop Sirkulær 0,6 m Mørk gråsvart. Kull- og sotholdig silt. Frekvent innslag av brent stein. Kun delvis avdekket i utvidet sjakt. KP tatt ut i plan. 10A.1A.3 Kokegrop Oval 0,65 m Brungrå humusholdig silt. Distinkt kull- og sotrand synlig i NØ. Uregelmesssig form i SV. Mulig sekundær nedgravning. Frekvent forekomst av brent stien i massene. KP tatt ut i plan. 10A.1A.4 Kokegrop Semi-sirkulær. 1 m Brungrå kull og hummusholdig silt. Kull- og sotrand synlig i ytterkant. Skjærer eldre nedgravning, mulig to nedgravninger. 10A.1A.43. KP tatt ut i plan. 10A.1A.5 Nedgravning Semikvadratisk 1 m? Brungrå humusholdig silt. Noe nevestor stein synlig. Ligner i for og utseende på den noe mindre 10A.1A.37 0,5 m SV for 10A.1A.5. To staurhull registrert NNØ for strukturen. 10A.1A.6 Kokegrop Sirkulær 0,8 m Brungrå kull- og siltholdig humus. Moderate mengder brent stein i plan. Noe uregelmessig i formen. Sannsynligvis flere nedgravninger. Stedvis sot- og kullrand langs kant. Større, tilsynelatende, ubrent stein i S-kant kan tyde på mulig stolpehull. 26

33 10A.1A.7 Ildsted/kokegrop Semi-sirkulær 0,6 m Mørk, gråsvart kull- og sotholdig silt med frekvente innslag av brent stein. Kuttes av s10a.1a.41 (og 40?). KP tatt ut i plan. 10A.1A.8 Ildsted Semi-sirkulær 0,7 m Mørk svartgrå. Kull- og siltholdig humus. Del av samme ildsted som 10A.1A.9 og 10A.1A.10. Noe skjørbrent stein. Mulig luft-kanal synlig fra nedgravningen mot S- kant av sjakten. Den sørligste av tre nedgravninger som tilsynelatende utgjør en del av samme ildsted. 10A.1A.9 Ildsted Semi-sirkulær 0,7 m Mørk brunsvart. Kull- og humusholdig silt. Noe skjørbrent stein i flaten. Den største og midterste av tre nedgravninger som tilsynelatende utgjør en del av samme ildsted. 10A.1A.10 Ildsted Sirkulær 0,6 m Mørk brunsvart. Kull- og humusholdig silt. Noe skjørbrent stein i flaten. Den nordligste av tre nedgravninger som tilsynelatende utgjør en del av samme ildsted. 10A.1A.11 Stolpehull Sirkulær 0,6 Brun. Humusholdig silt. Område med redeponerte undergrunnsmasser i grøft 10A.1A.13. Opprettstående større steiner former omriss av stolpehull, ikke mulig å se fyllskifte i plan. 10A.1A.12 Stolpehull/nedgravning Oval 0,8 x 1,6 Gråbrun humusholdig silt med sporadiske innslag av kull. En av de større nedgravningene i sjakten med frekvent forekomst av stein, brent og ubrent. Sannsynligvis gjenbrukt stolpehull. Større, takbærende, inngangsparti?. 10A.1A.13 Grøft Rektangulær 0,7 x 3 m Brun siltholdig humus med sporadiske innslag av kull. 27

34 10A.1A.14 Ildsted Semirektangulær 10A.1A.15 Ildsted Semirektangulær 0,6 x 0,8 m 0,6 x 1,4 m Undergrunnsmasse blandet i fyllet kan tyde på redeponerte masser snarer en gradvis akkumulasjon. Ingen intern lagdannelse synlig i strukturensprofil. Noe stein i bunn av grøften. Drenering eller eldre vegg-grøft. Svartgrå kull- og sotholdig silt. Frekvente innslag av brent nevestor stein. Sannsynligvis flere nedgravninger i strukturene. Strukturen kun delvis avdekket i sjakten. Svartgrå kull og sotholdig silt. Ingen synlig stein i plan. Bør sees i sammenheng med/ som mulig fortsettelse på 10A.1A A.1A.16 Stolpehull Oval 0,6 x 1,4 m 10A.1A.17 Stolpehull Oval 0,73 x 0,65 m Gråbrun silt med noe kull. Større stein i SV kant. Flere nevestor, nevestor og større ubrent stein synlig i plan. Sannsynlig skoningsstein i gjenbrukt stolpehull. Mulig del av inngangsparti. Gråbrun silt med noe kull. Større stein synlig i S og N kant. Bør sees i sammenheng med 10A.1A.16 og 10A.1A.47 mulig også 10A.1A.12 med tanke på forskjellige faser. Mulig inngangsparti. Strukturen kun delvis avdekket i sjakten 10A.1A18 Kullflekk Oval 0,23 m Sot og kullholdig silt. 3-5 cm dyp. 10A.1A.19 Stolpehull Sirkulær 0,35 m Brun fin sandholdig silt med biter av trekull. Sepsielt mye kull i områder rundt og under steiner. Tre større steiner, skoningsstein, fjernet ved snitting. Flate steiner i strukturens overflate tyder på utskiftning og gjenbruk over flere faser. 28

35 10A.1A.20 Stolpehull Sirkulær 0,25 m Brun kull og sandholdig silt. En av flere tettligende stolpehull som tyder på utskiftninger og flere faser i bygningen/-ne i den vestlige dele av sjakten. 10A.1A.21 Stolpehull Sirkulær 0,3 m Se 10A.1A.20 10A.1A.22 Stolpehull Sirkulær 0,35 m Se 10A.1A.20 og tegning. Kull- og sandholdig silt med brent torv/jord. Rød/oransje i øvre del av massen. Større stein i SV kant. 10A.1A.23 Stolpehull Sirkulær 0,3 m Se 10A.1A.20 10A.1A.24 Stolpehull Sirkulær 0,25 m Se 10A.1A.20 og tegning. Gråbrun sand- og humusholdig silt. Sporadisk trekull. Skoningsstein synlig i øvre del. Noen småstein fjernet ved snitting. 10A.1A.25 10A.1A.26 Avskrevet Avskrevet 10A.1A.27 Stolpehull Oval 0,7 m To stolpehull i sjaktprofil. Kun delvis avdekket. Det østlige 0,23 m dypt, 0,2 m i diameter med flat bunn og vertikale sider. (kuttet av det andre stolpehullet. Det østlige stolpehullet avrundet 0,5 x 0,35 m dypt. Flere keramikkskår funnet i det østlige. KP tatt ut i profil fra det samme. 10A.1A.28 Stolpehull Sirkulær 0,3 Gråbrun sandholdig silt, noe fet tekstur. Innslag av rødbrent torv og kull. Kun delvis avdekket i sjakten. 10A.1A.29 10A.1A.30 Avskrevet Avskrevet 10A.1A.31 Stolpehull Sirkulær 0,3 Gråbrun sand- og humusholdig silt med sporadiske innslag av kull. 10A.1A.32 Kokegrop Sirkulær 0,8 m Gulbrun sandholdig humus med frekvente innslag av sot og kull. Distinkt kullrand omgir strukturen og undergrunn rundt og i bunn er 29

36 rødbrent. Moderate mengder brent stein i massene. Kull prøve tatt ut i profil. 10A.1A.33 Kokegrop Sirkulær 1,1 m Brungrå kull- og siltholdig humus med frekvente innslag av kull. Noe skjørbrent stein synlig i plan. Stedvis distinkt kullrand i kant. 10A.1A.34 Kokegrop Sirkulær 1 m Brungul sand- og humusholdig silt med frekvente innslag av kull. Noe skjørbrent stein synlig i plan. Stedvis distinkt kullrand i kant. 10A.1A.35 Kokegrop Sirkulær 0,52 m Brun sandholdig silt med innslag av kull. Sannsynlig eldre ildsted/kokegrop. Jmf ildsted 10A.1A A.1A.36 Stolpehull Sirkulær 0,25 m Brun siltholdig humus. Kuttes/ overlappes av 10A.1A41. To større skoningssteiner i N kant av strukturen. 10A.1A.37 Nedgravning Sirkulær 0,7 m Brun siltholdig humus. Sporadisk kull, noe brent og ubrent stein synlig. Strukturen kun delvis avdekket i sjakten, tilsynelatende semi-kvadratisk / rektangulær i formen. 10A.1A.38 Avskrevet 10A.1A.39 Stolpehull Sirkulær 0,3 m Brungul humusholdig silt. Stolpeavtrykk 0,17 m. Oppreiste større skoningsstein i Ø, V og N kant med ytterligere stein i V kan tyde på utskiftninger. 10A.1A.40 Kokegrop Sirkulær 0,6 m Brungrå humus- og kullholdig silt. Sot og kullrand stedvis synlig i ytterkant. Noe brent stein. Strukturen kun delvis avdekket i sjakten. Kutter mulig 10A.1A.7. 10A.1A.41 Kokegrop Sirkulært 1 m Rødbrun humusholdig silt. Distinkt sotrand i ytterkant. Noe uregelmessig i formen. Mulig to utkastlag. Nedgravning 30

37 sannsynligvis noe mindre. 10A.1A.42 Nedgravning Uregelmessig 1,5 Gråbrun siltholdig humus med sporadiske innslag av kull. Moderat forekomst av brent stein. Noe avmassene fjernet med maskin og avdekket da en mindre kokegrop 10A.1A.32. Mulig utjevningslag, mulig rest dyskningslag. 10A.1A.43 Nedgravning Oval 0,5 x 0,7 m Brungul humusholdig silt med noe leire o sporadiske innslag av kull. Mulig dobbelt stolpehull i kokegrop 10A.1A.4. 10A.1A.44 Lag/Mulig grøft/avgrensing. Rektangulær 3,5 m Brun, brungrå silt og sandholdig humus. Nevestor til hodestor stein. Dypsjakt i NØ kant viser homogen sammensetning. Ca 0,35 m dypt. Avgrenser tilsynelatende konsentrasjonen av strukturer i SV. Forholder seg ikke til noen tydelig nedgravning. Ligger i kant vid økende grad av helling mot vest. Ingen moderne inngrep kjente i området. Oppviser dog likhet med massene i 10A.1B. 10A.1A.45 Steinstruktur? usikker Sirkulær/Oval 1,2 m Område med få større stein i sirkel. Ingen nedgravnign eller fyllskifte synlig ved opprnsning. Noen steurhull like SØ for den mulige strukturen. 10A.1A.46 Stolpehull - Usikker Sirkulær 0,28 m Gråbrun humusholdig silt med noe kull mot bunn. To større steiner. En fjernet fra snittet del. Mulig rest av, gjenfylt, stolpehull. 10A.1A.47 Stolpehull Oval 0,4 Gråbrun humusholdig silt. Noe innslag av kull. Mindre stein synlig i plan og i kant mor 10A.1A.17. Bekke likker i likhet med 10A.1A.16 i et skille i undergrunnen, utendør/innendør. 31

38 I følge Even Bjørdal sannsynlig inngangsparti. 10B.1C.1 Kokegrop sirkulær 0,6 m Brungul kull- og humusholdig sand. Moderate mengder brent stein. Distinkt kullrand i ytterkant. KP tatt ut i profil. 10B.1C.2 Kokegrop Sirkulær 1,1 m Gråbrun kull- og humusholdig sand. Frekvente innslag av brent stein. Kull og sotholdig masse synlig i ytterkant og mot bunn. KP tatt ut i profil. 10B.1C.3 Kokegrop (avskrevet) Sirkulær Mulig bunn av kokegrop. Kull og sotholdig masse. KP tatt ut i profil. 10B.1C.D1 Dyrkningslag Rektangulært Gråbrunt dyrkningslag med noen sot/kull, synlige ardspor i bunn. Ca 5-7 cm dypt. MP tatt ut i profil. 32