Innvilget søknad om utfylling i sjø ved Båsmoen i Rana kommune

Transkript

1 HELGELAND EIENDOM BÅSMOEN AS Postboks MO I RANA Saksb.: Maria L. Seivåg e-post: fmnomse@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2014/8114 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Innvilget søknad om utfylling i sjø ved Båsmoen i Rana kommune Fylkesmannen i Nordland har ferdigbehandlet søknaden fra Helgeland Eiendom Båsmoen AS, datert , og gir herved tillatelse på vilkår til omsøkte utfylling ved Båsmoen i Rana kommune. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter lov av om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og etter lov av om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Bedriften kan komme med merknader til varsel om fastsettelse av risikoklasse og saksbehandlingsgebyr (se side 7-8) innen 14 dager fra dette brev er mottatt. VEDTAK Fylkesmannen i Nordland gir med dette Helgeland Eiendom Båsmoen AS tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Helgeland Plast (gnr/bnr 135/82) i Rana kommune. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i lov av om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 16 og i medhold av forskrift av om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Fylkesmannen har ved avgjørelsen om hvorvidt tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår for tillatelsen, lagt vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaket av forurensning, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Besøksadresse: Statens Hus Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Postadresse: Postboks 1405 Telefaks: Organisasjonsnr.: Bodø

2 BAKGRUNN Helgeland Eiendom Båsmoen AS har søkt Fylkesmannen om tillatelse til utfylling i sjø ved eiendommen til Helgeland Plast i Rana kommune (gnr/bnr 135/82), med den hensikt å vinne land. Det søkes om utfylling av m 3 (± 20 %) såkalt rene masser, hovedsakelig sprengstein. Det er erklært at eventuelle andre masser enn sprengstein skal være dokumentert i god tilstand eller bedre i henhold til Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Topparealet for fyllingen vil være ca m 2, hvorav ca m 2 av utfyllingen legges over sjøbunn, ned til kote ca. -4. Resterende areal er eksisterende fyllingsfot fra foregående utfylling. Figur 1: Kart over tiltaksområdet, markert som B2. Område A og B er allerede fylt ut. Kartet er hentet fra søknaden. Tiltakshaver planlegger ifølge søknaden å gjennomføre arbeidet i perioden august-desember Forurensningssituasjonen i tiltaksområdet Det er kjent at sjøbunnen i indre Ranfjord gjennom flere undersøkelser er påvist å være svært forurenset. Søker har imidlertid ikke utført kartlegging i form av sedimentundersøkelser i tiltaksområdet. Sedimentene i tiltaksområdet må derfor antas å være sterkt forurenset, og søker uttaler at avbøtende tiltak vil dimensjoneres ut fra dette. Side 2 av 9

3 Søker viser til NIVA sin sedimentkartlegging fra 2012, som inkluderte to stasjoner (MIR2 og MIR3) på meters dyp ca. 200 meter utenfor tiltaksområdet. Begge stasjonene hadde finkornet sediment. Etter klassifisering i veileder M 608/2016 var MIR3 i dårlig tilstand med tanke på kobber og moderat tilstand med tanke på sink. Innhold av tre PAH-kongenere tilsvarte dårlig tilstand, og fire tilsvarte moderat tilstand. MIR2 var i god eller bedre tilstand for alle metaller, mens innhold av fire PAH-kongenere tilsvarte dårlig tilstand og to moderat tilstand. Fylkesmannen vil imidlertid påpeke at disse stasjonene ligger på dyp som ikke kan sammenliknes med dybdene i tiltaksområdet, og at forurensningssituasjonen av den grunn trolig vil skille seg fra disse målingene i større eller mindre grad. I område C for planlagt utfylling (se figur 1) er det gjort en sedimentundersøkelse i I de tre prøvene tilsvarte kobberinnholdet dårlig og svært dårlig tilstand, mens øvrige metaller tilsvarte god eller bedre tilstand. Antracen var i moderat tilstand eller bedre (under deteksjonsgrensen på aktuell analyse), mens øvrige PAH-kongenere tilsvarte god eller bedre tilstand. Prøvene hadde opptil 20 % finstoff (> 63 µm). Tabell 1: Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset sediment. Tilstandsklasse I II III IV V Beskrivelse av tilstand Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig HØRING Søknaden har lagt til offentlig ettersyn i Rana kommune i perioden Den har i samme periode lagt på Fylkesmannen i Nordland sine nettsider. Naboer har blitt varslet i eget brev datert med kommentarfrist Fylkesmannen anser at saken med dette er tilstrekkelig hørt etter forurensningsloven Det har kommet inn følgende høringsinnspill: Nordland Fylkes Fiskarlag konstaterer at området er svært forurenset. Det er registrert et rekefelt i fjorden som strekker seg inn til den rette linjen mellom Alternes og Hauknes, men med den beskrevne metoden som skal benyttes venter ikke fiskarlaget at utfyllingen vil påvirke rekefeltet. De kan heller ikke se at utfyllingen vil bidra til økt forurensningsfare i området. Uttalelsen tas til orientering. Fiskeridirektoratet er av den oppfatning at gjennomføring av planlagt utfylling, med de avbøtende tiltak som er beskrevet, mest sannsynlig vil bedre det marine miljøet i området både på kort og lang sikt, og de har følgelig ingen merknader til søknaden. Uttalelsen tas til orientering. Side 3 av 9

4 NTNU Vitenskapsmuseet viser til uttalelse fra søknadsbehandling av forrige utfyllingstrinn. De har ingen anmerkninger til tiltaket slik det foreligger, men minner om meldeplikten og at arbeidet straks skal stanses og NTNU Vitenskapsmuseet varsles dersom det oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet i medhold av kulturminneloven. Uttalelsen tas til orientering. FYLKESMANNENS VURDERINGER Fylkesmannen er gjennom rundskriv T-3/12 delegert myndighet etter forurensningsloven med utfylling i sjø og vassdrag, når tiltaket skjer fra land og skip. Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven 11, femte ledd. I henhold til Klima- og miljødepartementets oppfatning skal det foretas en helhetlig vurdering der både forurensningshensyn, generelle miljøhensyn og alminnelige samfunnsmessige hensyn tas med i betraktningen. Hver enkelt søknad vurderes individuelt og Fylkesmannen vurderer etter skjønn i hver enkelt sak om det omsøkte inngrepet kan aksepteres på vilkår. Søknader om tillatelse til mudring, dumping og utfylling av masser må i tillegg vurderes etter forskrift av om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Vannforskriftens bestemmelser gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Vannforskriften 4-6 oppstiller miljømål for vannforekomster, og opererer med følgende fem tilstandsklasser; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Miljømålet for overflatevann er at økologisk og kjemisk tilstand skal være innenfor tilstandsklasser «svært god» til «god». Endring av tilstanden i en vannforekomst i negativ retning vil innebære forringelse av vannforekomsten. Forringelse av en vannforekomst kan ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. Forurensning Utfyllingsmaterialet Det planlegges å bruke sprengstein til utfyllingen. Disse stammer fra et steinbrudd nært Mo. Steinen er i seg selv ren, men utfylling av sprengsteinsmasser vil medføre utslipp av plast fra skyteledninger etc., nitrogenforbindelser fra udetonert sprengstoff, finstoff som følge av sprenging samt rester av olje o.l. Dette kan påvirke miljøet på følgende måte: Plast Marin plastforsøpling er blitt et stort problem, og over tid vil plasten brytes opp i små biter til den kan karakteriseres som mikroplast. Større plastfragmenter kan spises av dyr og hindre videre næringsopptak, mens mikroplast kan tas opp i f. eks. plankton og akkumulere i næringskjeden. I tillegg er det stor bindingskraft mellom miljøgifter og plast, slik at opphopning av plastfragmenter også øker opphopning av miljøgifter. Steinbruddet som utfyllingsmassene skal hentes fra benytter elektroniske tennere. Det er anslått at dette systemet gir 0,1 g plast per m 3 anbragte masser, og at dette er en 90 % reduksjon i plastrester sammenliknet med sprengstein der noneltennere er brukt. Dette Side 4 av 9

5 skyldes at elektroniske tennere har et tynnere plasttverrsnitt i ledningene. Dersom hele utfyllingsvolumet består av sprengstein vil fyllingsmassene i dette tilfellet inneholde 1 kg plast. Metallinnholdet i ledningene gjør at plastrestene i større grad vil bli liggende inne i fyllingen. Tiltakshaver vurderer å tette fyllingsfronten med et lite permeabelt materiale samt konstruere et tett dekke med kontroll på avrenning. Det skal benyttes lense for å samle opp plastrester, som skal håves opp daglig. Samlet sett forventer Fylkesmannen svært lite plastutslipp som følge av omsøkte utfylling. Nitrogenforbindelser Nitrogen er gjerne en begrensende faktor for primærproduksjon i sjø. Tilførsel av nitrogenforbindelser kan medføre eutrofiering i marine vannforekomster og påfølgende oksygensvikt ved nedbryting av produsert plantemateriale. Fylkesmannen vurderer at denne faktoren vil være av mindre betydning i det omsøkte tiltaket siden Ranelva fører med seg store vannmasser som vil føre til rask utblanding av nitrogenforbindelser. Partikkelspredning Partikkelspredning fra sprengstein vil kunne føre til nedslamming i vannforekomsten. Ifølge NIVA tar Ranelva selv med seg ca tonn finstoff suspendert i vannmassene årlig. Fylkesmannen vurderer at finpartikler fra omsøkte utfylling vil være av en liten størrelsesorden sammenliknet med vannmasser og finstoff som Ranelva fører med seg. Spredning av forurenset sediment Det antas at sjøbunnen er sterkt forurenset, og tiltakshaver er innforstått med at vilkår om avbøtende tiltak fastsettes deretter. Det planlegges å sette opp en dobbel silt- eller boblegardin rundt tiltaksområdet (siltgardin bør ha maks porestørrelse på 0,045 mm). Det planlegges også å dekke til sjøbunnen i tiltaksområdet med minimum 0,3 m sand før utfylling for å hindre oppvirvling av finstoff og spredning av helse- og miljøfarlige stoffer. Forurensningsmessig vurdering opp mot tilstand i vannforekomst Lokaliteten ligger i vannforekomsten Ranfjorden Mo. Denne vannforekomsten er klassifisert som ferskvannspåvirket beskyttet fjord og har ID nr C i Vann-Nett. Vannforekomsten er sterkt modifisert (SMVF). Resipienten er per i dag vurdert til å ha dårlig økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Utover utslipp fra industri og vassdragsoverføringer er vannforekomsten påvirket av avrenning fra by/tettsted, gruver, transport/infrastruktur og andre diffuse kilder. Det har også blitt dumpet slam i fjorden. Vannforekomsten er sterkt modifisert, noe som betyr at god tilstand ikke er realistisk. Med utgangspunkt i planlagte avbøtende tiltak samt vilkår i vedlagte utslippstillatelse vurderer Fylkesmannen at det omsøkte tiltaket ikke vil føre til nevneverdig forringelse av økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten Ranfjorden Mo. Naturmangfold I henhold til lov av om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 7 skal prinsippene om offentlig beslutningstaking i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette gjelder 8 kunnskapsgrunnlaget, 9 føre-varprinsippet, 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, 11 kostnadene ved Side 5 av 9

6 miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Naturmangfoldloven krever at beslutninger også skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet. Beslutningen skal enten være basert på vitenskapelig kunnskap eller dersom dette ikke finnes på føre-var-prinsippet. Naturmangfoldet gjelder arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologisk tilstand og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Når Fylkesmannen gir tillatelse etter forurensningsloven 11, må beslutningen også vurderes etter de retningslinjene som gis i naturmangfoldloven. For å kartlegge naturmiljøet i og rundt tiltaksområdet er det tatt utgangspunkt i informasjon fra Miljødirektoratets Naturbase (database med opplysninger om naturtyper og arters forekomst) og Lakseregister, samt informasjon fra Fiskeridirektoratets kartverktøy. Følgende er registrert i nærheten av tiltaksområdet: - Ranavassdraget og Ranfjorden er hhv. nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Tiltaksområdet ligger altså i den nasjonale laksefjorden og ca. 1,7 kilometer sørvest for vassdragets utløp. Ranavassdraget har en moderat påvirket laksebestand og redusert bestand av sjøørret, noe som i hovedsak skyldes rømt oppdrettslaks (for laks), vassdragsreguleringer samt gyrosmitte og påfølgende rotenonbehandlinger. Det foreligger en viss risiko for at mindre partikler, enten fra oppvirvlet sediment eller fra utfyllingsmassene, kan påvirke gjellefunksjon hos fisk i nærheten av tiltaksområdet. Det er trolig størst potensiale for påvirkning fra skarpere partikler fra sprengstein, men formen på små partikler som oppstår etter sprenging vil variere med bergart. Det er smolt som er mest sårbar for skade fra skarpe partikler, men utvandring av smolt skjer i dette området i perioden midten av mai til slutten av juni, altså før oppstart av tiltaket. Gytefisk som vandrer opp i elva vil passere tiltaksområdet på sommeren. Det er sjøørreten som vandrer opp sist, og de siste gytefiskene kan passere etter planlagt oppstart. Disse individene anses likevel som mindre sårbare ovenfor forventet påvirkning fra tiltaket. Samlet sett vurderer Fylkesmannen at det omsøkte tiltaket, gitt dets relative kortvarighet og avbøtende tiltak fastsatt i tillatelsen, trolig ikke vil utgjøre en nevneverdig belastning på de anadrome fiskebestandene tilknyttet fjorden eller vassdraget. - Engasjyen naturreservat ligger ca. 1,1 kilometer nordøst for tiltaksområdet. Dette er et regionalt viktig våtmarksområde der blant annet vasskrans (sterkt truet) finnes. Området har også en svært stor betydning som raste- og venteplass for våtmarksfugl under trekktiden vår og høst, blant annet for kortnebbgås, andefugler og polarsnipe. På grunn av avstand, kystprofilen og de store vannmassene som fraktes ut Ranelva vurderer vi at det er lav risiko for at eventuelle oppvirvlet sediment, plastrester etc. vil påvirke dette området. - Åneset og Mjølan ligger hhv. ca. 1 og 1,5 kilometer nordøst for tiltaksområdet og er svært viktige områder med hhv. strandeng og undervannseng. I Mjølan finnes Side 6 av 9

7 vasskrans, mens Åneset har både vasskrans og nordlandsglattkrans (begge sterkt truet). På grunn av avstand, kystprofilen og de store vannmassene som fraktes ut Ranelva vurderer vi at det er lav risiko for at eventuelle oppvirvlet sediment, plastrester etc. vil påvirke dette området. - Mellom Alterneset og Løkberget, noen titalls meter sørvest for tiltaksområdet, ligger et langstrakt beiteområde for ærfugl (nær truet). Området er i bruk på sommeren, og er registrert som regionalt viktig. Dersom det ikke treffes avbøtende tiltak er det sannsynlig at partikler fra utfyllingen samt oppvirvlet sediment vil føres inn i beiteområdet, og at selve anleggsaktiviteten medfører forstyrrelser for fuglelivet. Det antas at aktiviteten i beiteområdet er størst i hekkesesongen juni-juli, som er før planlagt oppstart av tiltaket. Det anmodes likevel om at tiltakshaver forskyver den mest støyende anleggsaktiviteten i tid utover planlagt oppstart 1. august 2018 i den grad det er mulig. Fordi bruk av silt- eller boblegardin vil begrense partikkelspredningen, og beiteområdet samtidig er stort, anser Fylkesmannen samlet at risikoen for forringelse av områdets økologiske funksjon er liten. - I Ranfjorden, ca. 5,1 kilometer sørvest for tiltaksområdet, ligger et gytefelt for torsk. Gytefeltet strekker seg ut i store deler av Ranfjorden På grunn av avstand og avbøtende tiltak vurderer Fylkesmannen at det ikke er nevneverdig risiko for forringelse av gytefeltet. KONKLUSJON Fylkesmannen tillater omsøkte utfylling ved Båsmoen etter fastsatte vilkår. På bakgrunn av vilkårene som er satt i tillatelsen, som søker i stor grad har foreslått selv, mener Fylkesmannen at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig forurensning eller uakseptabel risiko for forringelse av den biologiske og økologiske funksjonen i området. Det er lagt til grunn at utfyllingen i hovedsak skal bestå av sprengstein, og at øvrige masser er dokumentert i god eller bedre tilstand slik søker selv har beskrevet. For øvrig har Fylkesmannen gått bort fra bruk av begrepet «rene masser», da dette er misvisende. Begrepet har tidligere vært brukt om f. eks sprengstein, som vi vet medfører utslipp av plastrester, nitrogenforbindelser etc. KUNNGJØRING Før gjennomføring av tiltaket skal Helgeland Eiendom Båsmoen AS, som tiltakshaver, informere berørte parter. FRIST Tillatelsen er gyldig fram til Side 7 av 9

8 SAKSBEHANDLINGSGEBYR OG RISIKOKLASSE For Fylkesmannen i Nordland sin behandling av søknad om tiltak i sjø ved Båsmoen varsler Fylkesmannen at Helgeland Eiendom Båsmoen AS skal betale et gebyr på kr ,- jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Saksbehandlingsgebyret følger gebyrsatser i forurensingsforskriften 39-4, og valg av gebyrsats er basert på tidsbruk i saksbehandlingen. Faktura ettersendes fra Miljødirektoratet. Vedtak om saksbehandlingsgebyr gjøres gjeldende to uker fra dags dato, dette for å gi tiltakshaver mulighet til å gi uttalelse til Fylkesmannen om valg av gebyrsats (jf. forvaltningsloven 16). Helgeland Eiendom Båsmoen AS sin midlertidige anleggsvirksomhet ved Båsmoen er plassert i risikoklasse 4. Ved fastsettelse av risikoklasse tas det hensyn til utslipp til vann/luft, i tillegg til potensial for utslipp ved uhell og lignende, og resipientforholdene ved anlegget. Plassering i risikoklasse skjer for øvrig ut fra skjønn. Hvilken risikoklasse en virksomhet er plassert i har en viss betydning for Fylkesmannens planlegging av tilsyn. ERSTATNINGSANSVAR OG KLAGEADGANG Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsregler, jf. forurensningsloven 10, andre ledd. Tillatelse til utslipp fritar ikke fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikt til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Her nevnes blant annet kulturminneloven og havne- og farvannsloven. Tillatelsen kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra tidspunktet når underretningen om avgjørelsen kommer fram til vedkommende part. En eventuell klage skal angi vedtaket som det klages over og endringene som ønskes. Klagen bør begrunnes, og nye opplysninger av betydning for saken bør komme fram. Klagen sendes til Fylkesmannen i Nordland. Med hilsen Oddlaug Ellen Knutsen (e.f.) seksjonsleder Maria L. Seivåg rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 8 av 9

9 Kopi til: Nordland Fylkes Fiskarlag Postboks BODØ ØIJORD & AANES AS Postboks 500 Vika 8601 MO I RANA Joakim Jensenius Lindseth Bardalsveien Bardal Helgeland Eiendom Båsmoen AS v/tore Karlsen Kystverket Postboks Ålesund Bernhard Olsen Eiendom A/S Postboks MO I RANA LØNNUM GARTNERI & Båsmofjæra MO I RANA BLOMSTERFORRETNING AS NTNU Vitenskapsmuseet HELGELAND EIENDOM YTTEREN AS Postboks MO I RANA Rambøll Norge AS v/lise Støver Kjell Magne Bråten Nesnaveien Mo I Rana Cecilie Bang Kirkelia Leirfjord NORGES KYSTFISKARLAG Postboks RAMBERG Fiskeridirektoratet Region Nordland Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Rana kommune Postboks MO i RANA Side 9 av 9

10 HELGELAND EIENDOM BÅSMOEN AS Postboks MO I RANA Saksb.: Maria L. Seivåg e-post: fmnomse@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2014/8114 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Tillatelse til utfylling Helgeland Eiendom Båsmoen AS Båsmoen Rana kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov av om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad datert med underliggende dokumenter, samt opplysninger fremkommet i saksbehandlingen. Det er satt vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter lov av om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og etter lov av om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Vi forutsetter at eventuelle privatrettslige forhold er avklart før arbeid igangsettes. Ved endringer som kan ha betydning i forhold til opplysninger gitt i søknad eller under saksbehandling, må tiltakshaver på forhånd avklare dette skriftlig med Fylkesmannen i Nordland. Fylkesmannen har vedtatt et på gebyr kr ,- for saksbehandlingen, jf. forurensningsforskriften Tillatelsen gitt: Tillatelsen opphører: Oddlaug Ellen Knutsen (e.f.) seksjonsleder Maria L. Seivåg rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Besøksadresse: Statens Hus Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Postadresse: Postboks 1405 Telefaks: Organisasjonsnr.: Bodø

11 Krav til gjennomføring av tiltak 1. TILLATELSEN OMFATTER FØLGENDE Helgeland Eiendom Båsmoen AS gis tillatelse til utfylling ved Båsmoen i Rana kommune med den hensikt å vinne land. Tillatelsen gjelder omsøkt utfylling av m 3 (± 20 %) over et kartfestet areal på ca m 2 ned til kote ca. -4. Tillatelsen gjelder på vilkår satt i dette dokument. 2. GENERELLE VILKÅR 2.1 Det forutsettes at tiltaket gjennomføres som angitt i søknaden datert med underliggende dokumenter, og i samsvar med vilkårene satt i denne tillatelsen. Forurensningsmyndighetens vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning. 2.2 Fylkesmannen skal varsles når arbeidene starter. 2.3 Forurensningsmyndigheten eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for inspeksjon. 2.4 Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake, dersom vilkår gitt etter forurensningsloven 18 er tilstede. Fylkesmannen har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidet. 2.5 Ved mistanke om eventuelle funn av kulturminner underveis i arbeidet skal arbeidene stanses og NTNU vitenskapsmuseet kontaktes. 2.6 Brudd på kravene i pålegget skal umiddelbart varsles til Fylkesmannen og avbøtende tiltak skal igangsettes. 2.7 Tiltakshaver er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet. 2.8 Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med beskrevne miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak 3. INTERNKONTROLL, BEREDSKAP OG VARSLING 3.1 Tiltakshaver skal uten opphold varsle Fylkesmannen om alle unormale forhold som har, eller kan få forurensningsmessig betydning. 3.2 Utøvende entreprenør plikter å ha et oppdatert internkontrollsystem, jf. forskrift av om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, lov av Side 2 av 4

12 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og relevante forskrifter til disse lovene. 3.3 Tiltakshaver plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for akutte utslipp fra all virksomhet knyttet til dette tiltaket. Slike tiltak skal være basert på en systematisk gjennomgang av alle elementer i tiltaksaktiviteten. 3.4 De ansvarlige skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jf. forurensningsloven 40. Beredskapen til utøvende entreprenør skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning. 3.5 Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheten, skal den ansvarlige varsle i henhold til forskrift av om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Melding om akutt forurensning gjøres til brannvesenet: Telefon: 110 Kystverket har 24 timers vaktberedskap som får meldinger fra brannvesenet om akutt forurensning: Telefon: AVFALL Virksomheten plikter, så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper, å unngå at det dannes avfall som følge av tiltaket. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet begrenses mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at alt avfall, også farlig avfall, blir håndtert i samsvar med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften. 5. UTFYLLING 5.1 Tiltaket skal kun gjennomføres i område B2 som framgår av kartvedlegg til søknaden. 5.2 Utfyllingen skal hovedsakelig bestå av sprengstein, men kan inneholde andre masser som er dokumentert å være i tilstandsklasse II eller bedre for alle stoffer som er inkludert i minimumslisten i Miljødirektoratets veileder M-409/2015 (Risikovurdering av forurenset sediment). Sprengstein som skal brukes til utfyllingen skal ha blitt sprengt ut ved bruk av elektronisk tennsystem. 5.3 Transport og annen håndtering av masser skal gjøres på en måte som minimerer spredning av partikler. Utleggingsmetoden skal vurderes ut fra massenes beskaffenhet, og skal også vurderes underveis i arbeidet. Kriterier for bytte av metode skal beskrives i internkontrollen. Dersom utfyllingsmasse ved en feil skulle bli lagt utenfor omsøkt areal skal dette loggføres. 5.4 Tiltaket skal utføres under rolige vind- og bølgeforhold. Dette gjelder særskilt det nederste oppfyllingslaget. 5.5 Mengder og tidspunkt for utfylt masse skal registreres. Oversikten skal være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten ved en eventuell kontroll. Side 3 av 4

13 6. AVBØTENDE MILJØTILTAK 6.1 For å hindre oppvirvling og spredning av forurenset sediment skal opprinnelig sjøbunn i tiltaksområdet dekkes til med sand i en mektighet på minimum 0,3 meter før utfylling med andre masser kan utføres. 6.2 Det skal anvendes dobbel silt- eller boblegardin rundt tiltaksområdet gjennom hele tiltaksperioden. Evt. siltgardin må forankres i sjøbunnen og festes sammen. Det skal foreligge rutiner for daglig kontroll av om silt- eller boblegardin fungerer som forutsatt. 6.3 I anleggsperioden skal det i forbindelse med utfylling måles turbiditet ved minimum to målestasjoner. Dette skal være minimum én målestasjon som er påvirket av tiltaksarbeidet og én referansestasjon som er representativ for normal turbiditet i området. Målingene skal foretas på relevant dyp, hvor det forventes størst spredning. Ved plassering av målerne skal det tas hensyn til strømretning, herunder tidevannsstrøm, slik at de på best mulig måte fanger opp spredning av partikler fra arbeidene. Grenseverdien for turbiditet under dumping er 10 NTU over turbiditet på referansestasjonen. Målestasjoner som er påvirket av tiltaksarbeidet skal plasseres maksimum 25 meter fra aktiv(e) dumpeområder. Ved overskridelse av verdiene skal arbeidet stanses med det samme og senest innen 5 minutter. Dato og klokkeslett loggføres og tiltak iverksettes for å redusere spredning. Arbeidet kan starte igjen når målingene viser stabile verdier under tillatt nivå. 6.4 Utfyllingsarbeidet skal ikke medføre nevneverdig plastforurensning eller plastforsøpling som spres ut av tiltaksområdet. Det skal legges lense rundt hele tiltaksområdet gjennom hele anleggsperioden for å samle opp flytende plastrester. Dersom det brukes boblegardin i stedet for siltgardin skal lensa også ha skjørt. Plastrester skal håves/plukkes opp fra lensa daglig. Innehaver av tillatelse skal føre oversikt over oppsamlede mengder plast. 7. OVERVÅKING OG RAPPORTERING Helgeland Eiendom Båsmoen AS skal sende en sluttrapport til Fylkesmannen innen seks uker etter at tiltaket er gjennomført. Rapporten skal inneholde: Beskrivelse av tiltaket og utført arbeid, inkludert informasjon om tidspunkt, volum utfylte masser, mengde oppsamlet plast, kart & koordinater og anvendt utstyr Bildedokumentasjon Informasjon om eventuelle uforutsette hendelser, samt hvordan disse ble håndtert. Dersom aktuelt skal det settes opp forslag til avbøtende tiltak Utfylt rapporteringsskjema (vedlagt) Fylkesmannen finner det ikke nødvendig å kreve overvåking i etterkant av gjennomføring av tiltaket. Side 4 av 4