Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtedato: Møtested: Harstad Rådhus - Kantina Tidspunkt: 12:00 Oppstart med fellesmøte med Utvalg for helse og omsorg i Kantina kl. 12:00 med fremlegg av Ungdata Resultater Utvalgene behandler saken hver for seg, utvalg for oppvekst/kultur fortsetter møtet i kantina. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Tittel PS 15/9 Ungdata - resultater 2015 PS 15/10 Harstad kommunes regnskap og årsrapport for 2014 Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside Harstad, 13. mai 2015 Per Pedersen Leder -1-

2 Saksnr Tittel PS 15/9 Ungdata - resultater 2015 PS 15/10 Harstad kommunes regnskap og årsrapport for

3 Saksdokument Saksmappenr: 2014/4491 Saksbehandler: Birgitte Hangeland Arkivkode: F40 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur /9 Kommunestyret UNGDATA - RESULTATER 2015 Vedlegg: Vedlegg: 1 Ungdata - nøkkeltall Ingress: Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreundersøkelser som tilbys alle kommuner i Norge. Undersøkelsen er i Harstad forankret som et tiltak i Rusmiddelpolitisk handlingsplan del II og gir en oversikt over oppvekstsituasjonen lokalt. I Harstad har 710 ungdomsskoleelever fra trinn svart på undersøkelsen i løpet av mars Svarprosenten var på 82 %. Rådmannens tilrådning: Rapporten fra Ungdata 2015 i Harstad tas til orientering. Saksopplysninger Ungdata inneholder en serie av spørsmål beregnet på ungdom i aldersgruppen fra 13 år og oppover. NOVA og KoRus Nord har det faglige ansvaret for undersøkelsen. Undersøkelsen er gjennomført på alle ungdomsskolene i Harstad. Temaene spenner fra skole, helse, familie og fritidsaktiviteter, til rus og kriminalitet. Hovedfunn: Harstad følger stort sett de nasjonale trendene og har gode resultater når det gjelder trygge nærområder, trivsel på skolen og lave tall på tobakk og rus. Det viser seg også at ungdommen i stor grad er fornøyd med venner og foreldre, bruker mye tid på lekser og er fornøyd med helsa si. På den andre siden har ungdom i Harstad noe større utfordringer med psykisk helse (særlig for jenter). Det viser seg også at ungdommen bruker mye tid på nett og at de opplever at det ikke er nok lokaler til å treffe andre ungdom på fritida. Utfordringer rundt slossing, skulking og mobbing har en noe høyere skår enn nasjonalt, uten å skille seg ut i stor grad. Resultatene fra undersøkelsen presenteres nå for alle aktuelle tjenester i Harstad kommune. Vurdering Saken tas opp i Forebyggende forum 2.juni Resultatene fra denne undersøkelsen skal brukes som grunnlag for utarbeidelse av relevante planer som berører denne målgruppen. Dette f.eks. oppvekststrategi, folkehelsestrategi, kulturstrategier og overordnet planstrategi for Harstad kommune. I disse planene må det vurderes tiltak som særlig møter de utfordringer som resultatene viser. Rådmannen viser til at de mest aktuelle enhetene for umiddelbar oppfølging er -3-

4 Helsehusets tjenester som helsestasjon, skolehelsetjeneste, kommunepsykologer og alle skoler. Rådmann Hugo Thode Hansen Stabssjef Roald Andersen Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. -4-

5 Ungdata-undersøkelsen i Harstad 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke Klassetrinn: trinn Antall: 710 Svarprosent: 82 Nøkkeltall (ungdomsskolen) -5-

6 UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret for undersøkelsene, mens kommunene står for den praktiske gjennomføringen. Alle data som samles inn i regi av Ungdata lagres i en nasjonal database som forvaltes av NOVA. Hvert år lages det nasjonale tall basert på alle gjennomførte Ungdata-undersøkelser foregående år. Tallene gjengitt under merkelappen «Norge» i denne rapporten er basert på 86 kommunale og én fylkeskommunal undersøkelse gjennomført i Mer utfyllende informasjon kan finnes på Ungdata finansieres av Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. -6-

7 FORELDRE OG VENNER DEFINISJONER: Harstad Ungdata 2014 Fortrolig venn: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Har du minst én venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt? Fornøyd med vennene: Andel som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med vennene dine? Fornøyd med foreldrene: Andel som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med foreldrene dine? Fortrolig venn Fornøyd med vennene Fornøyd med foreldrene Med venner hos meg: Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «vært sammen med venner hos meg». Med venner hos meg Med venner hos dem: Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «vært sammen med venner hos dem». Med venner hos dem Sosial på nettet: Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «vært sosial på nett eller mobil størstedelen av kvelden». Sosial på nettet

8 LOKALMILJØET DEFINISJONER: Harstad Ungdata 2014 Fornøyd med lokalmiljøet: Andel som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lokalmiljøet der du bor? Fornøyd med lokalmiljøet Nok lokaler til å treffe andre unge: Andel som svarer «svært bra» eller «nokså bra» på spørsmålet: Tenk på områdene rundt der du bor. Hvordan opplever du at tilbudet til ungdom er når det gjelder lokaler til å treffe andre unge på fritida? Bra tilbud av idrettsanlegg: Andel som svarer «svært bra» eller «nokså bra» på spørsmålet: Tenk på områdene rundt der du bor. Hvordan opplever du at tilbudet til ungdom er når det gjelder idrettsanlegg? Godt kulturtilbud: Nok lokaler for å treffe andre unge Bra tilbud av idrettsanlegg Godt kulturtilbud Andel som svarer «svært bra» eller «nokså bra» på spørsmålet: Tenk på områdene rundt der du bor. Hvordan opplever du at tilbudet til ungdom er når det gjelder kulturtilbudet? Godt kollektivtilbud Godt kollektivtilbud: Andel som svarer «svært bra» eller nokså bra» på spørsmålet: Tenk på områdene rundt der du bor. Hvordan opplever du at tilbudet til ungdom er når det gjelder kollektivtilbudet? Trygt nærområde: Andel som svarer «ja, svært trygt» eller «ja, ganske trygt» på spørsmålet: Når du ferdes ute om kvelden, opplever du det som trygt å ferdes i nærområdet der du bor? Trygt nærområde

9 SKOLE OG FRAMTID DEFINISJONER: Harstad Ungdata 2014 Trives på skolen: Andel som svarer «helt enig» eller «litt enig» på utsagnet: Jeg trives på skolen. Trives på skolen Lekser (minst 30 min.): Andel som svarer «1/2 1 time» eller mer på spørsmålet: Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletiden)? Lekser (minst 30 min.) Bruker ofte helgene til skolearbeid: Andel som svarer «helt enig» eller «litt enig» på påstanden: Jeg må ofte bruke helgene til å gjøre skolearbeid? Bruker ofte helgene til skolearbeid Skulking: Andel som svarer «minst én gang» på spørsmålet: Har du skulket skolen det siste året? Skulking Tror de vil ta høyere utdanning: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole? Tror de vil ta høyere utdanning Tror de vil ta fagbrev: 38 Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Tror du at Tror de vil ta fagbrev du vil komme til å ta fagbrev?

10 FRITID DEFINISJONER: Aktiv i fritidsorganisasjon: Andel som har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende fritidsorganisasjoner sist måned: Idrettslag, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Ute om kvelden: Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner/kamerater». Lønna ekstrajobb: Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «hatt lønna ekstrajobb». Drevet med musikk: Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «drevet med musikk (spilt instrument, i band, i kor)». Skjermtid (to timer eller mer): Andel som svarer «to timer eller mer» på spørsmålet: Utenom skolen, hvor lang tid bruker du vanligvis på aktiviteter foran en skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) i løpet av en dag? Datamaskin (to timer eller mer): Andel som svarer «to timer eller mer» på spørsmålet: Tenk på en vanlig gjennomsnittsdag. Hvor lang tid bruker du på datamaskin utenom skolen? Aktiv i fritidsorganisasjon Ute om kvelden Lønna ekstrajobb Drevet med musikk Skjermtid (to timer eller mer) Datamaskin (to timer eller mer) Harstad Ungdata

11 HELSE OG TRIVSEL DEFINISJONER: Harstad Ungdata 2014 Fornøyd med helsa: Andel som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med helsa di? Fornøyd med helsa Trener ukentlig: Andel som svarer «minst ukentlig» på spørsmålet: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Trener ukentlig Plaget av ensomhet: Andel som svarer «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» på spørsmålet: Har du vært plaget av ensomhet i løpet av sist uke? Depressivt stemningsleie: Andel som i gjennomsnitt har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting. Daglige helseplager: Andel som daglig plages av minst én av følgende helseplager: Hodepine, nakke- og skuldersmerter, ledd- og muskelsmerter, magesmerter, kvalme, hjertebank. Mobbing: Andel som svarer «minst hver 14. dag» på spørsmålene: Blir du utsatt for plaging/trusler/ utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? eller Blir du selv utsatt for plaging eller trusler fra andre unge via Internett eller mobil? Plaget av ensomhet Depressivt stemningsleie Daglige helseplager Mobbing

12 TOBAKK OG RUS DEFINISJONER: Harstad Ungdata 2014 Røyker: Andel som svarer at de røyker «minst ukentlig» på spørsmålet: Røyker du? Snuser: Andel som svarer at de bruker snus «minst ukentlig» på spørsmålet: Snuser du? Får lov til å drikke alkohol: Andel som svare «Ja» på spørsmålet: Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine. Røyker Snuser Får lov til å drikke alkohol Drukket seg beruset: Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset». Blitt tilbudt hasj: Andel som svarer «ja, flere ganger» eller «ja, én gang» på spørsmålet: Har du i løpet av det siste året blitt tilbudt hasj eller marihuana? Drukket seg beruset Blitt tilbudt hasj Brukt hasj: Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «brukt hasj eller marihuana». Brukt hasj

13 RISIKOATFERD OG VOLD DEFINISJONER: Nasking: Andel som minst én gang siste 12 måneder har «tatt med seg varer fra butikk uten å betale». Nasking Harstad Ungdata Innbrudd: Andel som minst én gang siste 12 måneder har «brutt seg inn for å stjele noe». Tagging: Andel som minst én gang siste 12 måneder har «sprayet eller tagget ulovlig på vegger, tog, buss». Slåssing: Andel som minst én gang siste 12 måneder har «vært i slåsskamp (uten våpen)» og/eller «vært i slåsskamp hvor de har brukt våpen». Utsatt for trusler om vold: Andel som minst én gang siste 12 måneder har «vært utsatt for trusler om vold». Skadet pga. vold: Andel som minst én gang siste 12 måneder har «fått sår eller skade på grunn av vold uten at de trengte legebehandling» eller «blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde legebehandling». Innbrudd Tagging Slåssing Utsatt for trusler om vold Skadet pga. vold

14 Saksdokument Saksmappenr: 2014/6691 Saksbehandler: Rita Kristensen Arkivkode: 200 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /14 Formannskapet Utvalg for helse og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur /10 Råd for funksjonshemmede Kommunestyret HARSTAD KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR 2014 Vedlegg: Årsregnskap 2014 m/revisjonsberetning Årsrapport 2014 Kontrollutvalgets behandling, sak 22/2015 Budsjettreguleringsskjema Ingress: Harstad kommunes regnskap for 2014 er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) på kr ,71. Vesentlige avvik er kommentert i rådmannens årsrapport. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre vedtar Harstad kommunes regnskap for Harstad kommunestyre vedtar Harstad kommunes årsrapport for Harstad kommunestyre vedtar at mindreforbruket (overskuddet) for 2014 avsettes på disposisjonsfond med kr , Harstad kommunestyre vedtar budsjettregulering i hht vedlagte skjema. Saksopplysninger Regnskapet for 2014 ble oversendt revisjonen , som er innen fristen Årsrapport/årsberetning ble avgitt innen fristen Revisjonsberetningen for 2013 er ei normalberetning; dvs uten forbehold og presisering. Kontrollutvalget behandlet regnskapet for Harstad kommune i sak 22/2015, og fattet vedtak/uttalelse slik det framgår av vedlagte protokoll. Vurdering Driftsregnskapet er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) på kr ,71. I forbindelse med at 3 selvkost-områder har underskudd, er totalt kr midlertidig finansiert av Harstad kommunes frie midler. Dette skal dekkes inn/tilbakeføres i løpet av 3-5 år. Forslag til inndekking vil bli fremmet i 1. tertialrapport. Av hensyn til de utfordringer Harstad kommune står ovenfor i økonomiplanperioden, tilrår rådmannen at overskuddet settes av på disposisjonsfond jfr vedlagte budsjettreguleringsskjema. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse, uten strykninger. -14-

15 Hugo Thode Hansen Rådmann Rita Kristensen Regnskapsleder/Enhetsleder Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. -15-

16 Årsregnskap

17 -17-

18 Innholdsfortegnelse Side Innledning 1 Revisjonsberetning 3 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet 5 Økonomisk oversikt drift 6 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet 7 Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet 9 Økonomisk oversikt Investeringsregnskapet 10 Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskapet 11 Hovedoversikt balanseregnskap 13 Balanseregnskap 15 Regnskapsprinsipper 21 Note 1a: Organisering av kommunens virksomhet 23 Note 1b: Ytelser til ledende personer og revisor 26 Note 2: Endring i arbeidskapital 27 Note 3: Pensjonsforpliktelser 29 Note 4: Garantiansvar 33 Note 5: Mellomværende med KF, IKS mm. 35 Note 6: Aksjer og andeler 37 Note 7: Avsetninger og bruk av avsetninger 41 Note 8: Avsetninger og bruk av avsetninger (Kommunalt utviklingsfond) 43 Note 9: Virkning av endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil 45 Note 10: Kapitalkontoen 47 Note 11a: Spesifikasjon av regnskapsmessig mer- og mindreforbruk 49 Note 11b: Strykninger og finansiering av investeringsregnskapet 50 Note 12: Selvkost etterkalkyle 51 Note 13: Varige driftsmidler (anleggsmidler)

19 Note 14: Note 15: Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner - Tapsavsetning 61 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner - Momskompensasjon 63 Note 16a: Langsiktig gjeld 65 Note 16b: Avdrag på lån 66 Note 16c: Renter sikring 67 Note 17a: Overføringer til-fra 28-samarbeid PPT 69 Note 17b: Overføringer til-fra 27-samarbeid - Sør Troms Regionråd 70 Note 17c: Overføringer til-fra 28-samarbeid Krisesenteret 71 Note 17d: Overføringer til-fra 28-samarbeid - Kvæfjord Brann og feietj. 72 Note 17e: Overføringer til-fra 28-samarbeid - Kvæfjord komm.tekn. tj. 73 Note 17f: Overføringer til-fra 28-samarbeid Øyeblikkelig hjelp (KAD) 74 Note 18: Andre vesentlige forpliktelser - Tap på utlån 75 Note 19: Investeringsoversikt 77 Note 20: Andre vesentlige forpliktelser (Leasingavtaler) 79 Note 21: Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen

20 -20-1

21 2-21-

22 -22-3

23 4-23-

24 Regnskapskjema 1A Drift Regnskap 2014 Just.bud Oppr.bud Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue , , , ,00 Ordinært rammetilskudd , , , ,00 Skatt på eiendom , , , ,66 Andre direkte eller indir. ska , , , ,00 Sum frie disponible inntekter , , , ,66 Renteinntekter og utbytte , , , ,42 Gevinst fin. instrumenter 0,00 0,00 0,00 0,00 Renteutg. provisjoner og andre , , , ,20 Tap finansielle instrumenter 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,87 Netto finansinnt./utg , , , ,65 Til dekning av tidligere regns 0,00 0,00 0, ,89 Bruk av tidligere regnsk.m. mi , ,00 0, ,61 Netto avsetninger , ,00 0, ,28 Til fordeling drift , , , ,73 Sum fordelt til drift (fra skj , , , ,84 Regnskapsmessig mer/mindreforb ,77 0,00 0, ,

25 Økonomisk oversikt - drift Note henv Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,81 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,86 Overføringer med krav til motytelse , , , ,60 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,75 Andre overføringer , , , ,32 Skatt på inntekt og formue , , , ,00 Eiendomsskatt , , , ,66 Andre direkte og indirekte skatter , , , ,00 Sum driftsinntekter , , , ,00 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,86 Sosiale utgifter , , , ,91 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,30 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,67 Overføringer , , , ,37 Avskrivninger , , , ,00 Fordelte utgifter , , , ,68 Sum driftsutgifter , , , ,43 Brutto driftsresultat , , , ,57 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,42 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,82 Sum eksterne finansinntekter , , , ,24 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,20 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,87 Utlån , , , ,01 Sum eksterne finansutgifter , , , ,08 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,84 Motpost avskrivninger , , , ,00 Netto driftsresultat , , , ,73 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 11A , ,00 0, ,61 Bruk av disposisjonsfond 7 0,00 0,00 0, ,00 Bruk av bundne fond , , , ,68 Sum bruk av avsetninger , , , ,29 Overført til investeringsregnskapet 0, ,00 0, ,69 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 11A 0,00 0,00 0, ,89 Avsatt til disposisjonsfond , , ,00 0,00 Avsatt til bundne fond , , , ,55 Sum avsetninger , , , ,13 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,71 0,00 0, ,

26 Regnskapskjema 1B - netto Tjenesteområde Enheter Regnskap 2014 Reg. budsj Oppr. budsj Regnskap 2013 Administrative enheter samt , , , ,57 Tekniske enheter***** , , , ,34 NAV og Barne- og ungdomstjenes , , , ,24 Barnehageenheter** samt , , , ,28 Skoleenheter* 51-69,79 samt , , , ,71 Helse og Omsorgsenheter*** 07, 17 samt , , , ,41 Kulturenheter 20 samt , , , ,00 Fellesområdet , , , ,71 Interkommunale samarbeid**** ,00 0,00 0,00 0,00 Sum , , , ,84 * Inneholder også barnehagedelen på Bjarkøy, Grytøy og Sørvik, Fag skole på ØKO samt Skoleteamet ** Inneholder også Fag barnehage på ØKO *** Inneholder også helse og omsorgsrelaterte ansvar på ØKO **** PPD og Regionrådet *****Inneholder også interkommunalt samarbeid med Kvæfjord kommune på Brann, Feiing, VAR og kommunalteknisk område 7-26-

27 8-27-

28 Regnskapsskjema 2A - investering Note henv Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Investeringer i anleggsmidler , , , ,10 Utlån og forskutteringer , , , ,00 Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Avdrag på lån , , , ,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger , ,00 0, ,11 Årets finansieringsbehov , , , ,21 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,38 Inntekter fra salg av anleggsmidler , ,00 0, ,05 Tilskudd til investeringer , , , ,50 Kompensasjon for merverdiavgift , ,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , , , ,17 Andre inntekter ,00 0,00 0, ,64 Sum ekstern finansiering , , , ,74 Overført fra driftsregnskapet 0, ,00 0, ,69 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , , , ,78 Sum finansiering , , , ,21 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,

29 Økonomisk oversikt - investering Note henv Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , ,00 0, ,05 Andre salgsinntekter 0,00 0,00 0, ,00 Overføringer med krav til motytelse , , , ,70 Kompensasjon for merverdiavgift , ,00 0,00 0,00 Statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer , ,00 0, ,50 Renteinntekter og utbytte ,00 0,00 0, ,64 Sum inntekter , , , ,89 Utgifter Lønnsutgifter , ,00 0, ,25 Sosiale utgifter ,00 0,00 0, ,37 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,41 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon ,00 0,00 0, ,00 Overføringer , ,00 0, ,17 Renteutgifter og omkostninger 3 405, , , ,90 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter , , , ,10 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , , , ,00 Utlån , , , ,00 Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Dekning av tidligere års udekket 11A 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond , ,00 0, ,00 Avsatt til bundne investeringsfond ,29 0,00 0, ,11 Sum finansieringstransaksjoner , , , ,11 Finansieringsbehov , , , ,32 Dekket slik: Bruk av lån 11B , , , ,38 Salg av aksjer og andeler ,00 0,00 0, ,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,47 Overført fra driftsbudsjettet 0, ,00 0, ,69 Bruk av tidligere års udisponert 11A 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 7 0,00 0,00 0, ,58 Bruk av bundne driftsfond , ,00 0, ,20 Bruk av ubundne investeringsfond 7 0,00 0, ,00 0,00 Bruk av bundne investeringsfond ,47 0,00 0, ,00 Sum finansiering , , , ,32 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,

30 Regnskapsskjema 2 B - Investeringsregnskapet 2014 Tjenesteområde Enheter 2014 Regnskap 2014 Rev budsjett 2014 Oppr. Budsjett 2013 Regnskap Administrative enheter samt , , , ,95 Tekniske enheter***** , , , ,55 NAV og Barne- og ungdomstjenesten Barnehageenheter ** Skoleenheter * samt , ,00 0, ,00 Helse og Omsorgsenheter *** 07,17 samt , , , ,44 Kulturtjenester 20 samt Fellesområdet , ,00 0, ,00 Interkommunale samarbeid **** Sum investering anleggsmidler , , , ,94 Note 19 * Inneholder også barnehagedelen på Bjarkøy, Grytøy og Sørvik, Fag skole ØKO samt Skoleteamet ** Inneholder også Fag barnehage på ØKO samt Førskoleteamet *** Inneholder også helse og omsorgsrelaterte ansvar på ØKO **** PPD og Regionrådet ***** Inneholder også interkommunalt samarbeid med Kvæfjord kommune på Brann, Feiing, VARS og kommunalteknisk område

31 12-31-

32 Hovedoversikt - balanse Regnskap 2014 Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler , ,50 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,62 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,35 Utlån , ,53 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsmidler , ,46 Herav: Kortsiktige fordringer , ,16 Konterninterne kortsiktige fordringer 0,00 0,00 Premieavvik , ,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,30 SUM EIENDELER , ,96 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,57 Herav: Disposisjonsfond , ,89 Bundne driftsfond , ,11 Ubundne investeringsfond , ,67 Bundne investeringsfond , ,32 Regnskapsmessig mindreforbruk , ,89 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Kapitalkonto , ,33 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , ,64 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 Langsiktig gjeld , ,15 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,15 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,24 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,24 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik 0,00 0,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,96 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,78 Herav: Ubrukte lånemidler , ,98 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti , ,80 Motkonto for memoriakontiene , ,

33 14-33-

34 Balanseregnskap Note henv. Regnskap 2014 Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler , ,50 Herav: Faste eiendommer og anlegg , , Boliger , , Skoler , , Barnehager , , Idrettshaller , , Forretn.-/lager- og adm.bygg , , Sykehjem, omsorgsboliger m.v , , Kulturbygg , , Brannstasjoner , , VAR:tekn.anl/p.stasj/rense-/forbr.a , , Ledningsnett (VA) , , Veger , , Pakeringsplasser, trafikklys , , Tomter/tomtefelt , ,40 Utstyr, maskiner og transportmidler , , Person-, vare- og lastebil , , Anleggsmaskiner , , Brannbiler , , Maskiner/verktøy/inventar/utstyr , , EDB-utstyr, kontormaskiner , ,22 Utlån , , Grottebadet AS , , Hålogaland Kraft AS , , Rognli eiendomsselskap A/S 0, , Valhall Eiendom , , Valhall Eiendom Krøttøy AS , , Husbankutlån, Startlån , , Husbankutlån, diverse K , , Husbankutlån, formidlingslån Bjarkø 0, , Sosiallån Felix , ,26 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler , , Selvst. kommuneforetak , , Selskaper med forr.virksomhet , , Andeler i leil./oms.boliger , , Egenkapitalinnskudd KLP , , Egenkapitalinnskudd KLP-PPT 0, , Egenkapitalinnskudd HKP , ,00 Pensjonsmidler , , Pensjonsmidler , , Pensjonsmidler PPT , ,00 Omløpsmidler , ,46 Herav: Kortsiktige fordringer , , Kommunalt utbetalingskort - diverse 1 260,40 0, Kontokort PrePaid - REG 8 858, , Kontokort PrePaid - Ansvar , , Kontokort PrePaid ansvar 7900/ , , Kontokort PrePaid ansv , , Utgår - Kontokort PrePaid ansv , , Kontokort PrePaid - DRU ,00 0, Forskudd lønn/reise , , Oppretting lønn , , Korr negativ lønn , , Kortsiktige fordringer mellom regns 0, , Påløpte renteinntekter Lindorff , , Estimat AS/Foretak ,00 0, Påløpte renteinntekter Nordea 0, , Estimat forsikring ,00 0, Trygdeforvaltningen, Refusjon , , KRD, inntektsutjevning , , Ressurskrevende tjenester , , Estimat staten ,94 0, Momskompensasjon , ,

35 Oppgjørskonto merverdiavgift , , Skatteinntekter desember , , Estimat kommuner ,31 0, Brannsyn Kvæfjord D ,06 0, Feiing Kvæfjord D ,19 0, Vann Kvæfjord ,00 0, Avløp Kvæfjord E ,00 0, Renovasjon Kvæfjord E ,00 0, Slam Kvæfjord E ,60 0, Avsetning tap på fordringer , , Netpark klientkonto , , Estimat Private ,50 0, K1 100-Refusjoner og tilskudd , , K2-200-Barnehage/SFO , , K3-300-Husleie , , K4-Diverse fakturering , , K5-850-Areal- og byggesakstjenesten , , K6-900-Kommunale gebyrer/eiendomssk , , Hjelpekonto Avdrag sosiallån Felix , , Hjelpekonto Motpost sosiallån Felix , ,13 Konserninterne kortsiktige fordringer 0,00 0,00 Premieavvik , , Premieavvik , , Premieavvik PPT , , Arbeidsgiveravgift av premieavvik , , Arbeidsgiveravgift av premieavvik P , ,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , , Rådhuskantina, vekslepenger 2 500, , Kemneren (Skatt), vekslepenger 1 000, , Kontantkasse -Aktivitetssenteret Jo 1 000, , Kontantkasse -Aktivitetssenteret Ka 800,00 800, Kontantkasse - Bjarkøy legekontor 1 500, , Kontantkasse - Voksenopplæringa 2 600,00 0, Skatt , , Renter Nordea , , Ladekonto NAV , , Brukskonto , , Ocr kommfakt 0, , Brukskonto 0, , Ocr 0, , Brukskonto , , Ocr fakturering , , Rentekap , , Ocr Eik/W-ink 0, , Sosiallån , , Ocr Parkering - Netpa , , Ladekonto kontokort R , , Ladekonto kontantkort , , Bundne driftsfond , , Bundne investeringsfo , , Næringsfond , , Tilfluktsromfond , , Bundet fond avløp , , Bundet fond renovasjo , , Viltfond , , Bundet fond vann , , Bunde fond feiing ,87 0, Turnusleger , , EIK ocr NY , , Familia - remittering , , Velferd - remittering , , Ocr renter/avdrag for 0, , Startlån - innbetalin , , Boligtilskudd etabler , , Utlån - startlån , ,43 SUM EIENDELER , ,

36 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,57 Herav: Disposisjonsfond , , Disposisjonsfond ,00 0, Motpost prinsippendring , ,89 Bundne driftsfond , , Stimuleringstilskudd lærlinger , , Møbelering Generalhagen 0, , Prosjekt regnskap 0, , Kommunereform ,00 0, Viltfond , , Feiing: Overskuddsfond , , Boligtilskudd til etablering , , Samiskopplæring i barnehager ,40 0, Språkprosjekt samisk 7 080, , Støtte i hverdagen for pårørende ti , , Kommunesammenslåing engangskostn. 0, , Næringsfond , , Utbedringstilskudd , , Sør-Troms Regionråd - Astafjordpros , , SMIL-prosjektet 0, , Gave til Bergsodden sykehjem , , Sikkerhet i Sør Troms 0, , Tapsavsetning formidlingslån , , Sør-Troms Regionråd - Regionalt van 17B , , Stimuleringstilskudd - rusproblemat , , Gave til Slottet Sykehjem 0, , Dagtilbud Omsorg Stangnes ,00 0, Den kulturelle skolesekken , , Kompetansehevende midl. kvalitetspr 0, , Drift nettverk øk. Rådgivning NAV , , Den kulturelle spaserstokken , , Voldtektsmottak 0, , Kurs og fagdag KVP-program 0, , Konferanse vedr. barnefattigdom 0, , Testamentarv - Harstad sykehjem 0, , Jobbsjansen 0, , Kvelloprosjektet , , Komp.hevende tiltak Sosialtjenesten 0, , Satsing kommunalt barnevern , , Boligsosialt arbeid NAV ,00 0, Komp.tilsk. økonomisk rådg. NAV ,00 0, Komp.tilsk. arbeid barn og unge NAV ,00 0, Takt og tone , , Komp.heving om vold og seksuelle ov ,00 0, Lokalmedisinsk senter og kommunesam , , Modellutprøving, psykologer i kom.h , , Skolehelsetjeneste , , Harstad krisesenter - legat 0, , Hverdagsrehabilitering , , Gården og kysten 0, , Frisklivsentral , , Forskningsprosjekt Akuttberedskap 0, , Ny giv 0, , Rekruttering av fastleger 0, , Uønskede svangerskap , , Utdanningstilskudd psykisk helse , , Vennskap i barnehagene , , Avfall på veiene , , Kompetanseløftet - pleie og omsorg , , Pedagogisk utviklingsarb. i barneha 0, , Praksismidler 0, , Ungdomstrinn i utvikling 0, , Kompetanse for mangfold i skole og , , Ped. utv.arb. i barnehagen ,00 0, Innsamling av bilvrak og metallskro ,00 0, Vil du være med så heng på ,00 0, Kompetanse fagarbeider - barnehage ,00 0, Grunnkompe. assistenter - barnehage ,00 0,

37 Thorheimfondet ,99 0, Bedre læringsmiljø ,00 0, Bergsodden sykehjem - pianogave Eld ,02 0, Vann: overskuddsfond 12 0, , Avløp. overskuddsfond 12 0, , Renovasjon: overskuddsfond , ,33 Ubundne investeringsfond , , Ubundet investeringsfond , ,67 Bundne investeringsfond , , Oppstartingstilskudd , , Tilfluktsrom , , Frikjøp parkeringsplasser , , Startlån , ,47 Regnskapsmessig mindreforbruk , , Regnskapsmessig mindreforbruk 11A , ,89 Regnskapsmessig merforbruk 11A 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 11A,11B 0,00 0,00 Kapitalkonto , , Kap.kto. sosiale utlån , , Kap.kto. Husbanken -utlån , , Kap.kto. Diverse utlån , , Pensjonsmidler , , Pensjonsforpliktelser , , Beregn. a.avg. pensj.forpl , , Kap.kto. sosiale utlån Felix -tap , , Kap.kto eksterne lån , , Person-/vare-/lastebiler , , Anleggsmaskiner , , Brannbiler , , Maskiner/verktøy/inventar/utstyr , , EDB-utstyr, kontormaskiner , , Boliger , , Skoler , , Barnehager , , Idrettshaller , , Forretn.-/lager-adm.bygg , , Sykehjem, oms.boliger m.v , , Kulturbygg , , Brannstasjoner , , VAR:tekn.anl/pumpestasj/renseanl , , Ledningsnett (VA) , , Veger , , Parkeringsplasser, trafikklys , , Tomter/tomtefelt , , Egenkapitalinnskudd Pensjon , , Kommunal forretn.drift , , Selvst. kommuneforetak , , Selskaper med forr.virksomhet , , Andeler i leil./oms.boliger , ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , , Prinsippendring drift pr , , Endring regnskapsprinsipp drift , ,11 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 Langsiktig gjeld , ,15 Herav: Pensjonsforpliktelser , , Pensjonsforpliktelser , , Pensjonsforpliktelser PPT , , Beregn. a.avg. pensj.forpliktelser , , Beregn. a.avg. pensj.forpliktelser , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån 16A , , Leasing Copysafe - kontrakt , , Leasing DNB NOR FINANS AS, kontrakt , , Innlån Husbanken ordinære , , Innlån Husbanken formidlingslån , , Innlån Kommunalbanken AS , ,38 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,

38 Kortsiktig gjeld , ,24 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , , Interimskonto faktura/kreditnota 69,48 0, Kortsiktig gjeld mellom regnskapsår ,52 0, Ubetalte avdrag , , Estimat diverse inntekter/utgifter ,77 0, Estimat lønnsutgifter , , PPT - 28 samarbeid 0, , Sør Troms Regionråd - Gratangen - 17B , , Sør Troms Regionråd - Ibestad B , , Sør Troms Regionråd - Kvæfjord B , , Sør Troms Regionråd - Lavangen B , , Sør Troms Regionråd - Salangen B , , Sør Troms Regionråd - Skånland B , , Kommunalbanken - påløpte renter , , Nordea - påløpte renter , , Husbanken, ordinær - påløpte renter , , Husbanken, formidl. - påløpte rente , , KG - Pensjon - mellom år ,18 0, Påleggstrekk , , Arbeidsgiveravgift , , Forskuddstrekk , , KG - AGA - mellom år ,47 0, Avg. av pål. feriepenger , , Avg. av pål. feriepenger ,15 0, PPT - Skånland kommune A ,32 0, PPT - Gratangen kommune A ,49 0, PPT - Ibestad kommune A ,80 0, PPT - Kvæfjord kommune A ,29 0, Gatelys Kvæfjord E ,87 0, Kommunale veier Kvæfjord E ,07 0, Leverandørgjeld Utland ,60 0, Depositum husleie til HK , , Depositum Sør-Troms Hundeklubb 0, , Beløp til observasjon 3 335, , Leietakere/depositum Bjarkøy 4 000, , SAS Innkjøpsanalyse ,00 0, Avs. feriepenger , , Avs. feriepenger ,04 0, Tilskudd private barnehager ,00 0, Leverandørgjeld , ,63 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik 0,00 0,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,96 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,78 Herav: Ubrukte lånemidler , , Ubrukte lånemidler , , Startlån , ,73 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti , , Premiefond HKP ,00 0, Premiefond KLP ,00 0, Justering MVA/kompensasjon , , Underskudd slam , , Underskudd vann ,00 0, Underskudd avløp ,00 0, K99 Langtidsovervåking , ,00 Motkonto til memoriakontiene , , Motkonto -avskr.krav , , Motkonto.UBL formidlingslån , , Motkonto -UBL investeringer , , Motkonto - fordring Selvkost , , Motkonto Justering MVA/kompensasjon , , Motkonto premiefond HKP/KLP ,00 0,

39 20-39-

40 Innledning til notene Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i Kommuneloven 48, Forskrift om årsregnskap og årsberetning, Bokføringsloven samt god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper Arbeidskapitalprinsippet Bruttoprinsippet Anordningsprinsippet Beste estimat Forsiktighetsprinsippet Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Ved beregning av minimumsavdrag bruker kommunen forenklet modell u/tomter. Selvkostberegninger Reviderte selvkostforskrifter er gjort gjeldende fom regnskapsåret Videre er selvkostmodellen Momentum tatt i bruk for å sikre god kvalitet og effektiv saksbehandling

41 22-41-

42 Note 1 A Organisering av kommunens virksomhet

43 Note 1A Organisering av kommunens virksomhet Totalkvalitet vektlegger at organisasjoner må være dyktig både på virkemiddelsiden og resultatsiden og det må handle om noe mer enn økonomi, for å være vellykket over tid. Harstad kommune benytter derfor balansert målstyring (BMS) som styringskonsept. De viktigste dokumentene i styringssystemet er Virksomhetsplan og Driftsplanene. Den 4-årige virksomhetsplanen for kommunens virksomhet er oppbygd etter prinsippene fra balansert målstyring. Dokumentet ivaretar de formelle kravene til både økonomiplan og årsbudsjett. Ettårs driftsplaner for den enkelte tjeneste- og støtteenhet. Disse er en nedbryting og operasjonalisering av rammene og føringen fra den politisk vedtatte 4-årsplanen, og utarbeides av den enkelte leder sammen med brukere og medarbeidere. Driftsplanen består av presentasjon av virksomheten, felles gjennomgående og evt. unike resultatmål samt handlingsplan. Enhetenes driftsplan behandles og godkjennes av rådmannen. Balansert målstyring rettes inn mot å beskrive krav til resultater i tjenesteproduksjonen - både når det gjelder kvantitet, produktivitet og kvalitet. Målene skal være målbare og stabile over tid (for å kunne følge en utvikling). Indikatorene bygges opp på valgte kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra KOSTRA. I målekartet finnes både objektive og subjektive kvalitetsindikatorer, sistnevnte krever regelmessige tilbakemeldinger i form av spørreundersøkelser

44 Sammenligningsmuligheter og kontinuitet sikres på denne måten. Note 1A Organisering av kommunens virksomhet Beskrivelsen nedenfor viser det valgte balanserte styringsbildet for Harstad kommune. Kommunestyret har vedtatt at kommunens styring og resultatrapportering skal rette seg inn i forhold til de 4 ovennevnte fokusområder. Styringssystemet og målekartet forutsetter brukerog medarbeiderundersøkelser for å få tilbakemelding på kvalitetsindikatorer. Når det gjelder bruker og medarbeider undersøkelser gjennomføres de ihht egen plan. Brukerundersøkelser gjennomføres i prinsippet annet hvert år. Delegering: Delegering til administrasjonen er, med mindre annet er lovbestemt, delegasjon til rådmannen. Rådmannen kan delegere avgjørelsesmyndighet videre innen administrasjonen hvis ikke delegeringsvedtaket uttrykkelig sier noe annet. Rådmannen gis i medhold av Kommunelovens 9 nr. 3 myndighet til å underskrive på kommunens vegne innenfor rådmannens kompetanseområde og ved oppfølging av konkrete vedtak i kommunestyret. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå avtaler med varighet innenfor EØS reglementet, for områdene forsikring, reiser, banktjenester og andre tjenestekjøp. Myndigheten kan ikke videredelegeres. Tjenester som løses i egne selskaper: Oppgaver lagt til kommunale foretak: Harstad Havn Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeide: Harstad kommune er vertskommune for PPD og Sør Troms Regionråd. Oppgaver lagt til interkommunale selskaper: KomRev Nord, K-sekretariatet og HRS. Tjenester løst av andre: Kommunale aksjeselskap: Grottebadet AS, Harstad Kulturhus AS, Destination Harstad AS, INKO AS, Kunnskapsparken Nord AS, Hålogaland Kraft AS

45 Note 1B Ytelser til ledende personer og revisor Ytelser til ledende personer Tekst Regnskap 2014 Regnskap 2013 Samlet lønn og annen fast godtgjørelse samt eventuelle bonusutbetalinger, Rådmann mottatt i regnskapsåret Ass. Rådmann Ass. Rådmann Ordfører varaordfører Godtgjørelse fra andre verv i kommunen (AS, KF, IKS, stiftelser etc.) Rådmann 0 0 Ass. Rådmann 0 0 Ass. Rådmann Ordfører varaordfører Vesentlig tilleggsgodtgjørelser for tjenester utenfor normal funksjon for vedkommende Rådmann 0 0 Ass. Rådmann 0 0 Ass. Rådmann Ordfører 0 0 varaordfører Betalt eller skyldig vederlag til tidligere ledende personer i forbindelse med avslutning av Rådmann 0 0 vedkommenes ansettelsesforhold eller verv. Ass. Rådmann 0 0 Ass. Rådmann Ordfører 0 0 varaordfører Beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse. Rådmann 0 0 Ass. Rådmann 0 0 Ass. Rådmann Ordfører 0 0 varaordfører Revisjonshonorarer Tekst Regnskap 2014 Regnskap 2013 Honorar for regnskapsrevisjon Honorar for rådgivning

46 Note 2 Endring i arbeidskapital Fra balansen: endring omløpsmidler , , , kortsiktig gjeld , , ,83 = arbeidskapital , , ,78 Fra drifts- og investeringsregnskapet: tilgang på midler ,71 - bruk av midler ,22 +/- endring i ubrukte lånemidler ,29 = endring i arbeidskapital ,

47 28-47-

48 Note 3 Pensjonsforpliktelser Pensjon Kommunen har kollektiv pensjonsordning i Harstad kommunale Pensjonskasse (HKP), Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders, -uføre, - ektefelle, - barnepensjon samt samt AFP/tidligpenson. Ordningen sikrer alders- og uførepensjon med et samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Kommunens pensjonsordninger skal regnskapsføres etter kommuneregnskapsforskriften 13. Fra 1. januar 2013 har Harstad kommune etablert egen pensjonskasse, Harstad kommunale pensjonskasse (HKP). Denne gjelder ikke for lærerne som er i Statens Pensjonskasse og sykepleierne som er KLP. Avvik mellom noten, aktuarberegning og regnskap skyldes formler/øreavrunding i regneark. Netto pensjonskostnad spesifisert KLP HKP SPK SUM eks PPD PPD SUM inkl PPD Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse = Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidlene = Netto pensjonskostnad (ekskl.adm) Administrasjonskostnad (inkl adm) = Pensjonskostnad (inkl adm) Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum amortisert premieavvik utgjør samlet pensjonskostnad. Premieavvik ( 13-1 nr c og 13-4 nr a) KLP HKP SPK Sum eks PPD PPD Sum inkl PPD Innbetalt premie (eks adm) Netto pensjonskostnad (eks. adm) = Årets premieavvik AGA av premieavvik Akkumulert og amortisert premieavvik KLP HKP SPK Sum eks PPD PPD Sum inkl PPD Akkumulert premieavvik Årets premieavvik Sum amortisert premieavvik = Akkumulert premieavvik (kto , ) AGA av amortisert premieavvik AGA av akkumulert premieavvik (kto , ) Dersom pensjonspremien overstiger netto pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsføres og balanseføres mot kortsiktig fordring. Nettovirkningen blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske premien, nemlig pensjonskostnaden. For 2014 utgjorde sum premieavvik for alle ordningene eksklusiv PPD, et negativt avvik på kr som er utgiftsføret i Sum amortisert premieavvik for alle ordningene utgjorte kr og er utgiftsført i I tillegg kommer arbeidsgiveravgift på hhv kr og kt som er utgiftsført i I sum utgjorde dette totalt en ugift på kr i I K-sak 96/2008 ble det vedtatt at Harstad kommune skulle amortisere premieavviket over 15 år. Dette var en endring av prinsipp fra amortisering over 1 år til 15 år.dette medførte at premieavviket fra 2007 ble utgiftsført over 15 år med 1/15 f.o.m. regnskapsår premieavviket fra 2008 ble følgelig utgiftsført over 15 år med 1/15 f.o.m. regnskapsår Jfr forskrift om årsregnskap og årsberetning

49 Note 3 Pensjonsforpliktelser Med virkning fra og med år 2011 har Kommunal- og regionaldepartementet vedtatt endringer i regnskapsforskriftens 13 om pensjon. Omfatter bl.a. at amortiseringstiden for premiavvik kortes ned fra 15 år til 10 år for premieavvik oppstått fra og med For premieavvik oppstått i 2014 og senere, avkortes amortiseringstiden fra 10 år til 7 år. Balanseførte størrelser Balanseført forpliktelse KLP HKP SPK Sum eks PPD PPD Sum inkl PPD Estimat Estimat Estimat Estimat Estimat Estimat Brutto påløpt pensjonsforpliktelse (kto , ) Pensjonsmidler (kto , ) = Netto forpliktelse (før AGA) AGA av (balanseført) netto forpliktelse (kto , ) Spesifikasjon av brutto pensjonsforpliktelse KLP HKP SPK Sum eks PPD PPD Sum inkl PPD Brutto pensjonsforpliktelse IB Estimat i fjor Estimatavvik IB = Faktisk forpliktelse IB Årets opptjening Rentekostnad Utbetalinger = Brutto pensjonsforpliktelse UB estimat (kto , ) Spesifikasjon av brutto pensjonsmidler KLP HKP SPK Sum eks PPD PPD Sum inkl PPD Brutto pensjonsmidler IB 1.1. Estimat i fjor Estimatavvik IB = Faktisk pensjonsmidler IB Innbetalt premie inkl adm Administrasjonskostnader Utbetalinger Forventet avkastning = Brutto pensjonsmidler UB estimat (kto , )

50 Note 3 Pensjonsforpliktelser Estimerte størrelser, faktiske størrelser og estimatavvik Det skal foretas en ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årest estimatavvik for hhv penjsjonsforspliktelser og pensjonsmidler. Med virkning fra og med år 2011 er det vedtatt endringer i regnskapsforskriftens 13 om pensjon. Omfatter bl.a. at estimatavvik skal balanseføres fullt ut fom Det er ikke foretatt planendringer i 2014 som medfører at fremtidlige pensjonsytelser endrer seg. Økonomiske forutsetninger: Årlig avkastning 4,65 *) Diskonteringsrente 4,00 Årlig lønnsvekst 2,97 Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp 2,97 *) Årlig avkastning Statens pensjonskasse 4,35% Reglene om bokføring av pensjonsutgifter i 13 i forskriften gjeldende fra 2002 har medført at betalte og forbrukte pensjonsutgifter pr ikke er kommet til utgiftsføring i driftsregnskapet. Kommunen gjør oppmerksom på at 13 ikke er i samsvar med kommuneloven 48 nr 2 hvor det står at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år. Kommunen har heller ikke vurdert premieavvikets (fordringens) verdi i forhold til en eventuell nedskrivingsplikt i forskriftens 8. Premiefond Premiefond HKP Premiefond KLP Sum Bruk av premiefond i , , ,00 Saldo pr (kto , ) , , ,00 Premiefond inngår i de forsikringsmessige avsetninger. En kontakts andel av selskapet overskudd overføres til premiefondet. Kommunen har disposisjonsrett til fondet, men kan bare bruke det til nærmere angitte formål, i hovedsak til premiebetaling

51 32-51-

52 HARSTAD KOMMUNE-GARANTIFORPLIKTELSER PR Note 4 Garantiansvar LÅNGIVER LÅNTAKER VEDTAK OPPRINNELIG GARANTI- ANSVAR ANSVAR Harstad Dalsletta Barnehage K 77/ jun.26 Sparebank Destination Harstad K 149/ jan.18 Kilkam Anlegg AS K 09/ feb.20 Stangneshallen K 10/ jan.21 Husbanken Bjørnebåsen Barnehage K 80/ jan.25 Holtet Andelsbarnehage F 148/ mai.25 Grønnebakkan Andelsbh. F63/ feb.26 Havna Borettsslag K 179/ jan.27 Servicesenteret BRL K 207/ apr.29 Nerbotnveien BRL K 208/ des.23 Samatun BRL K 99/ okt.27 Dalsbakkan BRL K 03/ mar.47 Elvebakken BRL K 03/ mar.47 Kanebo Barnehage BA K 10/ apr.20 Valmuebakken BRL K 197/ jul.28 Kommunal- Grottebadet AS K 09/ jan.47 banken Harstad Kulturhus AS K 11/ jul.16 Norge Harstad kirkelige fellesråd jul.38 SpareBank Medkila Sport AS K 10/ apr.24 bank 1 FK Brage Trondenes K 10/ aug.28 Norge Montesorriskolen SA K 13/ mai.15 Bjarkøy og Sandsøy Sokn jun.35 KLP Hålogaland Ress.selskap Kommune- IKS kreditt AS Hålogaland Ress.selskap IKS Hålogaland Ress.selskap IKS K 28/ jan.15 Ihht selskapsavtal e for HRS Ihht selskapsavtal e for HRS feb feb.23 Sum garantiforpliktelser Vedtatt selvskyldnerkausjon på 350 mill kr i Harstadpakken. Lån ikke opptatt i ERKLÆRING OM ÅRLIGE TILSKUDD Harstad kommune har utstedt erklæring til långiver om utbetaling av årlige tilskudd til låntaker til betaling av renter og avdrag. Låneformålet er i alle saker investering i brannsikring og brannforebyggende tiltak. GARANTI UTLØP LÅNGIVER LÅNTAKER DELEGERT OPPRINNELIG ANSVAR UTLØPS- SAK LÅN PR DATO Harstad AL Dalsbakken Borettslag R-05/ aug.23 Sparebank AL Samatun Borettslag R-06/ jun.26 Nordea AL Valmuebakken Borettsl R-04/ jun.24 AL Kanebogmyra Borettsl R-05/ jun.24 AL Servicesenteret Boret R-05/ des.28 AL Nerbotten Borettslag R-05/ des.24 Havna Borettslag BA R-07/ jul.28 Stikkveien Borettslag R-07/ jan.14 Sum lån 0 33 REELT GARANTI- -52-

53 34-53-

54 Note 5 Mellomværende med KF, IKS mm. Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter, samarbeid og samkommune jf. kommuneloven 11, 27 og 28-2 (FKR 5 nr. 4) Navn Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld KomRev kr ,00 kr - kr ,00 Harstad Havn kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,30 Hrs kr ,01 kr ,75 Kirka kr 8 000,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 PPD Sum kr , ,01 kr , ,05 Tallene for KomRev, Harstad Havn og HRS stemmer med tallene i Harstad Kommune

55 36-55-

56 Balansegruppe: Y1: Egenkapitalinnskudd livselskap ++ Selskapets navn Org.nr KLP KLP - PPD HKP Note 6 Aksjer og andeler Ansvarlig enhet: Regnskap 2014 Antall Verdi pr aksjer/ aksje/ andeler andel Egen beskrivelse Inv.nr Akt. beløp Avskri vning Verdi 31/12 Egenkapital innskudd Egenkapital innskudd PPD Egenkapital innskudd Balansekonto: Balansekonto: Balansekonto: Sum Y1: Balansegruppe: Selskapets navn Org.nr Y3: Aksjer/andeler i selvstendige kommuneforetak Ansvarlig enhet: Regnskap 2014 Antall aksjer/ andeler Verdi pr aksje/ andel Egen beskrivelse Eier andel i % Akt. beløp Avskri vning Verdi 31/12 Hålogaland Ress.selsk Eierandel 28, Hålogaland Ress.selsk Eierandel 4, K- Sekretariatet KomRev Nord IKS Egenkapital fond Egenkapital innskudd INKO AS , Hålogaland Kraft AS Aksjebrev 48, Bibliotek sentralen Andelsbrev Galvano Tia AS Aksjebrev Balansekonto:

57 Balansegruppe: Selskapets navn Org.nr Y4: Aksjer/andeler i selskap/forretningsvirksomhet Note 6 Aksjer og andeler Ansvarlig enhet: Regnskap 2014 Antall Verdi pr aksjer/ aksje/ andeler andel Egen beskrivelse Eier andel i % Akt. beløp Avskri vning Verdi 31/12 Grottebadet AS Harstad Kulturhus AS Aksjenr Destination Harstad AS Aksjenr. 53, Destination Harstad AS Aksjenr. 2, Kunnskapspa rken Nord AS Norwegian Safety P C Bjarkøyforbin delsene AS Aksjebrev ,98 1 Kilbotn Vannverk Hålogalands brua AS , Bredbåndfylk et Troms AS , Stiftelsen nordnorsk lederutvikling Stiftelse Stiftelsen nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum Stiftelse Sollifjellet Alpinsenter , Skalandstunn elene AS Aksjebrev 100 nr Sàgàt-Samid Aviisa AS Andel nr , Hurtigruten ASA Galvano Tia AS Aksjebrev Bibliotek sentralen Harstad Boligb.lag SAS Norge Øylandsruta Kveøy forbindelsen Balansekonto: *Aksjer i Hurtigruten ASA ble tvangsinnløst , men oppgjør er datert

58 Note 6 Aksjer og andeler Balansegruppe: Y5: Andeler i leiligheter/omsorgsboliger Org.nr. Borettslag Verdi Ant. Boliger Aspåsen Borettslag AL Bergsbakken Borettslag Bergseng Borettslag AL Blåbærhaugen Borettslag AL Elveveien Borettslag BA Fredlyveien Borettslag Gangsås Borettslag AL Harstadbotn Borettslag AL Hestvikveien Borettslag AL Kanebogåsen Borettslag Kanebogen Borettslag AL Kanebogkleiva Borettslag AL Kanebogmyra Borettslag Klokkerhaugen Borettslag Krøkebærveien Borettslag AL Myrbakken Borettslag Nerbotnveien Borettslag Resmålsvegen Borettslag AL Seljestad Borettslag AL Servicesenteret Borettslag AL Solberg Borettslag Sommerfjøsveien Borettslag AL Stangnes Borettslag AL Stikkveien Borettslag Storholtan Borettslag AL Strandgaten Borettslag AL Sørtorvmyran Borettslag AL Sørlund Borettslag AL Tegerbærveien Borettslag AL Østenbekkveien Borettslag AL Balansekonto

59 40-59-

60 Note 7 Avsetninger og bruk av avsetninger Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger i drifts- og investeringsregnskapet: Samlede avsetninger i 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Avsetning til disposisjonsfond i driftsregnskapet ,00 0,00 Avsetning til bundne driftsfond i driftsregnskapet , ,55 Avsetning til ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,00 Avsetning til bundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,11 Samlede avsetninger i , ,66 Samlet bruk av avsetninger i 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet 0, ,00 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 0, ,58 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet , ,68 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet , ,20 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,00 Samlet bruk av avsetninger i , ,46 Alle fond Regnskap 2014 Regnskap 2013 Samlede avsetninger , ,66 Samlet bruk av avsetning , ,46 Netto avsetninger , ,20 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond (balansekonti ) Regnskap 2014 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Budsjettskjema Regnskap 2013 Disposisjonsfond pr , ,47 Avsatt til disposisjonfond i driftsregnskapet , , ,00 0,00 Herav budsjettskjema 1A 0,00 Herav brutto budsjettskjema 1B ,00 * Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet 0,00 0,00 0, ,00 Herav budsjettskjema 1A 0,00 Herav brutto budsjettskjema 1B 0,00 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 0,00 0, ,58 Disposisjonsfond pr , ,89 * Gjelder Fellesområdet i sin helhet Overføring Regnskap 2014 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Budsjettskjema Regnskap 2013 Overføring fra drifts- til investeringsregnskapet 0, ,00 0, ,00 Herav budsjettskjema 1A 0,00 Herav brutto budsjettskjema 1B ,00 ** ** Gjelder Helse og Omsorgsenheter i sin helhet

61 Note 7 Avsetninger og bruk av avsetninger Bundne driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundne driftsfond (balansekonti ) Regnskap 2014 Regnskap 2013 Bundne driftsfond pr , ,44 Avsatt til bundne driftsfond i driftsregnskapet , ,55 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet , ,68 Bruk av driftsfond i investeringsregnskapet , ,20 Bundne driftsfond pr , ,11 UB viser saldoen på bundne driftsfond. Bruk av fondenes midler er bundet til øremerkede formål og kan ikke endres av kommunestyret. Oversikt bundne driftsfond: Viser til balanseregnskapet (konto 2.51). Her fremkommer oversikt over alle bundne driftsfond. Ubundne investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundne investeringsfond (balansekonti ) Regnskap 2014 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2013 Ubundne investeringsfond pr , ,67 Avsatt til ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,00 0, ,00 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0,00 0, ,00 0,00 Ubundne investeringsfond pr , ,67 Bundne investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundne investeringsfond (balansekonti ) Regnskap 2014 Regnskap 2013 Bundne investeringsfond pr , ,21 Avsatt til bundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,11 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,00 Bundne investeringsfond pr , ,32 UB viser saldoen på bundne investeringsfond. Bruk av fondenes midler er bundet til øremerkede formål og kan ikke endres av kommunestyret. Oversikt bundne investeringsfond: Viser til balanseregnskapet (konto 2.55). Her fremkommer oversikt over alle bundne investeringsfond. Ytterligere opplysninger framgår av note 8 kommunalt utviklingsfond og note 12 selvfinansierende områder

62 Note 8 Avsetninger og bruk av avsetninger (Kommunalt utviklingsfond) Overført fondssaldo Harstad fra forrige år i hht note , ,39 Overført fondssaldo Bjarkøy fra forrige år i hht note ,71 Saldo i hht regnskapet , ,10 Differanse 0,00 0,00 Saldo pr 1/ , ,10 Tilskudd Harstad fra Troms Fylkeskommune , ,00 Tilbakebetalt lån ,00 Renter utv.f. Harstad , ,37 Andre endringer av saldo (Annonsering) , ,50 Disponibelt , ,97 Årets bruk av utviklingsfondet Harstad , ,75 Overført fondssaldo til neste år , ,22 Ved tildeling av midler fra næringsfondet i 2013 ble det bevilget et tilskudd på kr ,- til etablering av en bedrift i Harstad. På grunn av manglende fremdrift og realisering av bedriften ble tilskuddet krevd tilbakebetalt i Tilskuddet er pr ikke betalt tilbake og videre inndriving av kravet vil bli håndtert av kemneren i Harstad. I regnskapet fra tidligere Bjarkøy kommune var det oppført lån innvilget til to næringsdrivende. Gjeldsbrev er innfridd fra èn av skyldnerne. Den andre skyldneren står til rest med lån kr ,-. Dette lånet er i Formannskapet den innvilget rente- og avdragsfrihet frem til Lånet fremkommer som utlån i Harstad kommunes regnskap

63 44-63-

64 Note 9 Virkning av endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil Konto for prinsippendring pr Kr ,64 Drift (balansekonto ) Saldo prinsippendring drift pr ,64 Regnskapsført i ,00 Saldo prinsippendring drift pr ,64 Investering ( balansekonto ) Saldo prinsippendring investering pr ,00 Regnskapsført i ,00 Saldo prinsippendring investering pr ,00 Konto for prinsippendring Kr ,64 Tidligere års feil: Ingen endringer av vesentlig betydning i

65 46-65-

66 Note 10 Kapitalkontoen

67 48-67-

68 Note 11A Spesifikasjon av regnskapsmessig mer- og mindreforbruk Drift Mindreforbruk Inngående balanse pr kap , ,61 - art 1930 bruk av tidl.års mindreforbruk , ,61 + art 1580 regnskapsmessig mindreforbruk , ,89 Utgående balanse pr kap , ,89 Merforbruk 0, ,89 - art 1530 dekning tidl.års merforbruk 0, ,89 + art 1980 regnskapsmessig merforbruk i året 0,00 0,00 Utgående balanse pr kap ,00 0,00 Investering Udisponert Inngående balanse pr kap ,00 0,00 - art 3930 bruk av tidl.års mindreforbruk 0,00 0,00 + art 3580 mindreforbruk i året 0,00 0,00 Utgående balanse pr kap ,00 0,00 Udekket Inngående balanse pr kap ,00 0,00 - art 3530 dekning tidl.års udekket 0,00 0,00 + art 3980 regnsk.messig merforbruk i året 0,00 0,00 Utgående balanse pr kap ,00 0,

69 Note 11B Strykninger og finansiering av investeringsregnskapet

70 Note 12 Selvkost etterkalkyle Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2014 Harstad kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Eksempel på forskjeller mellom kommuneregnskapet og selvkostregnskapet Eksempel regnskapsresultat Eksempel selvkostkalkyle Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivingskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter(netto) Driftskostnader Resultat I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + ½ %-poeng. I 2014 var denne lik 2,68%. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2014 i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste

71 Note 12 Selvkost etterkalkyle økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet er det en målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. Samlet etterkalkyle 2014 Etterkalkylen for 2014 er basert på regnskap datert 1. februar Vann Avløp Renovasjon Slam Feiing Etterkalkyle selvkost tømming Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte kalkulatorisk rente (2,68 %) Driftskostnader Tilskudd/subsidiering Resultat Kostnadsdekning i % 92,8 % 87,8 % 104,0 % 102,6 % 121,0 % Selvkostfond Avsetning til selvkostfond Bruk av selvkostfond Kalkulert renteinntekt selvkostfond (2,68 %) Selvkostfond (inkl. rente på fond) Fremførbart underskudd Inndekning av fremførbart underskudd Underskudd til fremføring Kalkulert rentekostnad fremførbart underskudd (2,68 %) Fremførbart underskudd (inkl. rente på fond) Gebyrinntekter Gebyrgrunnlag Finansiell dekningsgrad i % (gebyrinntekter/gebyrgrunnlag) 91,8 % 87,7 % 104,1 % 103,0 % 127,3 % Etterkalkylen 2014 er utarbeidet i samarbeid med Momentum selvkost AS som har mer enn 11 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 200 norske kommuner. Balanseregnskapet Konto Navn 2014 Regnskap 2013 Regnskap Feiing: Overskuddsfond , , Vann: overskuddsfond 0, , Avløp. overskuddsfond 0, , Renovasjon: overskuddsfond , , Underskudd slam , , Underskudd vann ,00 0, Underskudd avløp ,00 0,

72 Selvkost Note 12 etterkalkyle Anleggsoversikt Verdier per Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing 5 års levetid års levetid års levetid års levetid års levetid Annen levetid Tomt som ikke avskrives Balanseverdier per Avskrivninger 2014 Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing 5 års levetid års levetid års levetid års levetid års levetid Annen levetid Avskrivninger Investeringer (tatt i bruk) 2014 Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing 5 års levetid års levetid års levetid års levetid Annen levetid Investeringer Verdier per Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing 5 års levetid års levetid års levetid års levetid års levetid Annen levetid Tomt som ikke avskrives Balanseverdier per Grunnlag kalkulatorisk rente 2014 Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing 5 års levetid års levetid års levetid års levetid års levetid Annen levetid Grunnlag kalkulatorisk rente Kalkulatorisk rente 2014 Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing 5 års levetid års levetid års levetid års levetid års levetid Annen levetid

73 Note 12 Selvkost 2013 RESULTAT VANN Drift: Direkte driftsutgifter kr ,40 Tilleggsytelser/støttefunksjoner kr ,00 Kalkulatoriske rentekostnader kr ,53 Kalkulatoriske avskrivninger kr ,54 Andre inntekter (inkl. renter, sykelønn osv.) kr ,13 Gebyrgrunnlag kr ,60 Gebyrinntekter kr ,80 Årets finansielle resultat (overskudd- kr ,80 Avsatt til selvkostfond (inklusive renteinntekter på fond) kr 0,00 Dekning av tidligere års underskudd kr ,13 Bruk av selvkostfond kr ,93 Fremførbart underskudd kr 0,00 Kontrollsum kr 0,00 Investering: Totale investeringskostnader kr ,94 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk kr Sum investeringer kr ,94 Finansiert: Bruk av lån kr ,94 Tilskudd, refusjoner, salg kr ,00 Sum finansiering kr ,94 Udekket i investering før strykninger kr 0,00 Som dekkes inn: Omdisponert ubrukte lånemidler kr Salgsinntekter kr Refusjoner, tilskudd kr Driftsmidler kr Regnskapsmessig merforbruk kr 0,00 Bruk/avsetning fond/ubrukte lånemidler vann: Kontonr. Kontotekst Beløp Prosjekt Merknader reservefond-bundet driftsfond kr 0,00 Saldo pr Ubrukte driftsmiddler i forb.med kr avslutning av prosjekt. kr kr 0,00 saldo pr reservefond-bundet investeringsfond kr 0,00 Saldo pr kr kr 0,00 saldo pr memoriføring - Selvkostområde - vann kr ,13 Saldo pr kr kr ,13 Inndekking underskudd memoriaføring - Underskudd vann kr 0,00 saldo pr Bruk/avsetning fond/ubrukte lånemidler renovasjon: Kontonr. Kontotekst Beløp Prosjekt Merknader overskuddsfond-bundet driftsfond kr ,03 saldo pr kr ,93 Fondsavsetning 2012 kr kr ,10 saldo pr

74 Note 12 Selvkost 2013 RESULTAT AVLØP Drift: Direkte driftsutgifter kr ,78 Tilleggsytelser/støttefunksjoner kr ,00 Kalkulatoriske rentekostnader kr ,81 Kalkulatoriske avskrivninger kr ,14 Andre inntekter (inkl. renter, sykelønn osv.) kr ,00 Gebyrgrunnlag kr ,73 Gebyrinntekter kr ,08 Årets finansielle resultat (overskudd-/underskudd+) kr ,65 Avsatt til selvkostfond (inklusive renteinntekter på fond) kr Dekning av tidligere års underskudd kr ,14 Bruk av selvkostfond kr ,79 Fremførbart underskudd kr Kontrollsum kr 0,00 Investering: Totale investeringskostnader kr ,33 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk kr Sum investeringer kr ,33 Finansiert: Bruk av lån kr ,33 Tilskudd, refusjoner, salg kr ,00 Sum finansiering kr ,33 Udekket i investering før strykninger kr 0,00 Som dekkes inn: Omdisponert ubrukte lånemidler kr Salgsinntekter kr Refusjoner, tilskudd kr Driftsmidler kr Regnskapsmessig merforbruk kr 0,00 Bruk/avsetning fond/ubrukte lånemidler avløp: Kontonr. Kontotekst Beløp Prosjekt Merknader Selvkostområde - avløp underskudd kr ,14 saldo pr kr ,14 Inndekking underskudd Underskudd avløp kr 0,00 saldo pr Kontonr. Kontotekst Beløp Prosjekt Merknader overskuddsfond-bundet driftsfond kr ,23 saldo pr kr kr ,79 Årets bruk av fond kr ,44 saldo pr I årets finansielle resultat inngår tilbakeføring av for mye belastet renter og avdrag tidligere år med til sammen kr ,

75 Note 12 Selvkost 2013 RESULTAT RENOVASJON Drift: Direkte driftsutgifter kr ,28 Tilleggsytelser/støttefunksjoner kr ,00 Kalkulatoriske rentekostnader kr ,84 Kalkulatoriske avskrivninger kr ,00 Andre inntekter (inkl. renter, sykelønn osv.) kr ,00 Gebyrgrunnlag kr ,12 Gebyrinntekter kr ,94 Årets finansielle resultat (overskudd-/underskudd+)kr ,18 Avsatt til selvkostfond (inklusive renteinntekter på fond)kr Dekning av tidligere års underskudd kr ,50 Bruk av selvkostfond kr ,68 Fremførbart underskudd kr Kontrollsum kr 0,00 Investering: Totale investeringskostnader kr 0,00 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk kr 0,00 Sum investeringer kr 0,00 Finansiert: Bruk av lån kr 0,00 Tilskudd, refusjoner, salg kr 0,00 Sum finansiering kr 0,00 Udekket i investering før strykninger kr 0,00 Som dekkes inn: Omdisponert ubrukte lånemidler kr Salgsinntekter kr Refusjoner, tilskudd kr Driftsmidler kr Regnskapsmessig merforbruk kr 0,00 Bruk/avsetning fond/ubrukte lånemidler renovasjon: Kontonr. Kontotekst Beløp Prosjekt Merknader Selvkostområde - renovasjon kr ,50 saldo pr kr kr ,50 Inndekking underskudd kr Underskudd renovasjon kr 0,00 saldo pr Kontonr. Kontotekst Beløp Prosjekt Merknader overskuddsfond-bundet driftsfond kr ,01 saldo pr kr kr ,68 Årets bruk av fond kr ,33 saldo pr

76 Note 12 Selvkost 2013 RESULTAT SLAM Drift: Direkte driftsutgifter kr ,38 Tilleggsytelser/støttefunksjoner kr ,00 Kalkulatoriske rentekostnader kr 9 793,64 Kalkulatoriske avskrivninger kr ,00 Andre inntekter (inkl. renter, sykelønn osv.) kr ,00 Gebyrgrunnlag kr ,02 Gebyrinntekter kr ,66 Årets finansielle resultat (overskudd-/underskudd+) kr ,64 Avsatt til selvkostfond (inklusive renteinntekter på fond) kr Dekning av tidligere års underskudd kr ,64 Bruk av selvkostfond kr Fremførbart underskudd kr 0,00 Kontrollsum kr 0,00 Investering: Totale investeringskostnader kr 0,00 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk kr 0,00 Sum investeringer kr 0,00 Finansiert: Bruk av lån kr Tilskudd, refusjoner, salg kr Sum finansiering kr 0,00 Udekket i investering før strykninger kr 0,00 Som dekkes inn: Omdisponert ubrukte lånemidler kr Salgsinntekter kr Refusjoner, tilskudd kr Driftsmidler kr Regnskapsmessig merforbruk kr 0,00 Bruk/avsetning reservefond slam: Kontonr. Kontotekst Beløp Prosjekt Merknader overskuddsfond-bundet driftsfond kr 0,00 saldo pr kr 0,00 saldo pr Udekket underskudd Harstad og kr ,44 Underskudd overskudd Bjarkøy kr ,64 Inndekking underskudd kr ,80 Sum

77 Note 12 Selvkost 2013 RESULTAT FEIING Drift: Direkte driftsutgifter kr ,48 Tilleggsytelser/støttefunksjoner kr ,00 Kalkulatoriske rentekostnader kr 9 934,65 Kalkulatoriske avskrivninger kr ,64 Andre inntekter (inkl. renter, sykelønn osv.) kr ,00 Gebyrgrunnlag kr ,77 Gebyrinntekter kr ,08 Årets finansielle resultat (overskudd-/underskudd+) kr ,31 Avsatt til selvkostfond (inklusive renteinntekter på fond) kr ,87 Dekning av tidligere års underskudd kr ,44 Bruk av selvkostfond kr 0,00 Fremførbart underskudd kr 0,00 Kontrollsum kr 0,00 Investering: Totale investeringskostnader kr 0,00 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk kr 0,00 Sum investeringer kr 0,00 Finansiert: Bruk av lån kr 0,00 Tilskudd, refusjoner, salg kr Sum finansiering kr 0,00 Udekket i investering før strykninger kr 0,00 Som dekkes inn: Omdisponert ubrukte lånemidler kr Salgsinntekter kr Refusjoner, tilskudd kr Driftsmidler kr Regnskapsmessig merforbruk kr 0,00 Bruk/avsetning reservefond feiing: Kontonr. Kontotekst Beløp Prosjekt Merknader Selvkostområde - feiing kr ,44 saldo pr kr kr ,44 Inndekking underskudd kr 0,00 Årets bruk/avsetning til fondet kr 0,00 saldo pr Overskuddsfond feiing 58 kr 0,00 saldo pr kr ,87 Avsetning 2013 kr ,87 saldo pr

78 Note 13 Varige driftsmidler (anleggsmidler) Tekst Gruppe A Gruppe B Gruppe C Gruppe D Gruppe E Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger 0 0 Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Art Avgang i året (bokført verdi) Salgsum v/salg Negativt verdiavvik v/salg Positivt verdiavvik v/salg Tekst Gruppe F1 Gruppe F2 Gruppe F3 Gruppe F4 Gruppe G1 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* 0 0 Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Art Avgang i året (bokført verdi) Salgsum v/salg Negativt verdiavvik v/salg Positivt verdiavvik v/salg Tekst Gruppe G2 Gruppe G3 Gruppe H Gruppe I Gruppe J1 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* 0 0 Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Art Avgang i året (bokført verdi) Salgsum v/salg Negativt verdiavvik v/salg Positivt verdiavvik v/salg Tekst Gruppe J2 Gruppe K Gruppe X Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Art Avgang i året (bokført verdi) Salgsum v/salg Negativt verdiavvik v/salg Positivt verdiavvik v/salg Utstyr, maskiner og transportmidler Faste eiendommer og anlegg

79 Note 13 Varige driftsmidler (anleggsmidler) Avskrivningsgrupper Levetid Avskr. sats A Person-, vare- og lastebiler 10 år 10 % B Anleggsmaskiner 10 år 10 % C Brannbiler 20 år 5 % D Maskiner, verktøy, inventar og utstyr 10 år 10 % E Edb-utstyr, kontormaskiner 5 år 20 % F1 Boliger 40 år 2,5 % F2 Skoler m/uteområder 40 år 2,5 % F3 Barnehager m/uteområder 40 år 2,5 % F4 Idrettshaller, idrettsanlegg 40 år 2,5 % G1 Forretn.-/lager- og adm.bygg, parkeringshus 50 år 2 % G2 Sykehjem, omsorgsboliger m.v. 50 år 2 % G3 Kulturbygg 50 år 2 % H Brannstasjoner 50 år 2 % I1 Vann: tekniske anlegg, pumpestasjoner, rense- og forbrenning 20 år 5 % I2 Avløp: tekniske anlegg, pumpestasjoner, rense- og forbrenning 20 år 5 % I3 Slam og renovasjon: tekniske anl, pumpest., rense/forbr.an 20 år 5 % J11 Ledningsnett vann 40 år 2,5 % J12 Ledningsnett avløp 40 år 2,5 % J2 Veger, parker, kaianlegg, torg, friluftsområder 40 år 2,5 % K Parkeringsplasser, trafikklys, gatelys 20 år 5 % X Tomter

80 Note 14 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner - tapsavsetning Ihht regnskapsforskriftens 8 skal omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det er tatt en gjennomgang av fordringsmassen for å vurdere om det er fordringer som kan påregnes å være fremtidig tap for kommunen. Årets tapsavsetning kr ,00 Konstaterte tap 2014 kr ,00 kr ,00 Avsetning ved årets begynnelse kr ,00 Sum kr ,00 Avsetning for 2014 på kr ,00 er tilbakeført i Ny avsetning for 2015 er beregnet til kr Konstaterte tap ført på art 1471 utgjorde kr ,

81 62-81-

82 Note 15 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner momskompensasjon Momskompensasjonsordningen for kommunene fungerer slik at kommunen, på bakgrunn av tidligere regnskapstall, blir trukket i rammeoverføringen fra staten Inntektsført momskompensasjon Momskompensasjon for 2014 på kr fordeler seg med kr på drift og kr på investering. Inntektsført momskompensasjon i drift kr er del av beløpet/inntekten kr som fremkommer i økonomisk oversikt drift, under posten overføringer med krav til motytelse. Jfr regnskapsforskriften skal momskompensasjon fra investering i sin helhet regnes som inntekt knyttet til investering og føres i investeringsregnskapet. Justering av kompensert avgift Jfr finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 2. mars 2004 skal kompensert avgift justeres dersom bruken som lå til grunn for kompensasjonsbeløpet ved anskaffelsen, senere blir endret. Investeringsprosjekt Seljestadhallen. I 2011 igangsatte Harstad kommune oppføring av Seljestadhallen. Basert på beregning om egen og andres bruk ble det krevd 50% momskompensasjon. I 2012 ble dette vurdert på nytt og det ble krevd 100% momskompensasjon fra og med Totalt kompensasjonsbeløp utgjør kr ,- Jfr justeringsreglene vil tilbakeføringen justeres med 10% over en periode på 10 år. 1/10 tilbakeført kompensasjonskrav utgjør kr , første gang i

83 64-83-

84 Note 16A Langsiktig gjeld Årets Rente Gjenværende Lånnr. Långiver Oppt. dato Oppr. beløp låneopptak betingelser Regnskap 2014 Regnskap 2013 løpetid Innlån Kommunalbanken AS 9008 KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN P/T 2.00 % KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN ,0 % KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN KOMMUNALBANKEN % KOMMUNALBANKEN % Totalt Innlån Husbanken - Ordinære 9020 DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK % Totalt Innlån Husbanken - Startlån 9004 DEN NORSKE STATS HUSBANK DEN NORSKE STATS HUSBANK DEN NORSKE STATS HUSBANK DEN NORSKE STATS HUSBANK DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK DEN NORSKE STATS HUSBANK % DEN NORSKE STATS HUSBANK % Totalt Kommunens samlede lånegjeld Innlån Husbanken ordinære Innlån Husbanken formidlingslån Innlån Kommunalbanken AS Totalt

85 Note 16B Avdrag på lån Minimumsavdrag (forenklet metode u/tomt): Sum årets avskrivinger / Sum bokført verdi AM per 1/1 * Lånegjeld per 1/1 Harstad kommune Harstad Havn SUM Lånegjeld til investeringer Bokført verdi Bokført verdi Bokført verdi SUM Langsiktig gjeld herav pensjonsforpliktelser herav Sum til innlån lånegjeld Husbanken investeringer formidlingslån i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk Harstad kommune Harstad Havn SUM Avskrivning Avskrivning Avskrivning Regnskap 2014 Regnskap 2014 Regnskap Harstad kommune Harstad Havn SUM Anleggsmidler (AM) Bokført verdi Bokført verdi Bokført verdi Sum bokført verdi AM m/tomter herav tomter Sum bokført verdi AM u/tomter Minimumsavdrag u/tomt Betalte avdrag for regnskapsåret Rest avdrag til regnskapsføring Harstad kommune har regnskapsført avdrag i hht kommunelovens 50 Kr betalt i avdrag er ikke med i beregningen, grunnet avvik i 2013 med for lite ført. Harstad havn er ikke med i beregningen av kommunens minimimsavdrag. Avstatt til balansekonto Ubetalte avdrag

86 Note 16C Renter - sikring Renteswapper 2014 Fastrente % Løpende rente % Hovedstol betaler mottar Kontraktstid Renteutgift Renteinntekt Påløpte renter Sum Markedsverdi Formål Nordea Kontr.nr / ,59 % 1,47 % , , , ,00 Rentesikring Kontr.nr / N/A N/A , ,89 0,00 0,00 Rentesikring Kontr.nr / ,32 % 1,59 % , , , ,00 Rentesikring Kontr.nr / ,78 % 1,46 % , , , ,00 Rentesikring Kontr.nr / ,89 % 1,61 % , ,22 0,00 0,00 Rentesikring Sum Nordea renteutgift , ,00 renteinntekt ,96 Renteutgift swapper ,23 Renteinntekt swapper ,96 Påløpt renteutgift swapper ,67 Påløpt renteinntekt swapper ,10 Netto renteutgift swapper ,70 Resultat år 2011 renteutgift ,97 Resultat år 2012 renteutgift ,24 Resultat år 2013 renteutgift ,34 Forankret i Harstad kommunes finansreglement punkt

87 68-87-

88 Note 17A Overføringer til-fra 28-samarbeid - PPT Interkommualt samarbeid etter kommuneloven 28-1b Regnskapet for interkommunalt samarbeid etter kommuneloven (koml) 28-1b skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskapet for slike samarbeid jf. Regnskapsforskriftene 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp: Regnskap 2014 Regnskap 2013 Driftinntekter Harstad kommune (vertskommune) Skånland kommune (deltakerkommune) Ibestad kommune (deltakerkommune) kvæfjord kommune (deltakerkommune) Gratangen kommune (deltakerkommune) Resultat av overføringer Andre overføringer Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj.som inngår Kjøp av tjenester som erstatte 0 0 Overføringer Sum driftsutgifter Interne finanstransaksjoner Overført til investeringsregns Sum bruk av avsetninger Resultat av virksomheten Refusjon Vertskommune Harstad kommune (gjort opp i 2014) Fordeling KG 2013/2014* Skånland kommune Ibestad kommune Kvæfjord kommune Gratangen kommune Gjeld PPT - 28 samarbeid *Herav ,- gjelder KG

89 Note 17B Overføringer til-fra 27-samarbeid Sør Troms Regiontråd Interkommualt samarbeid etter kommuneloven 27 Regnskapet for interkommunalt samarbeid etter kommuneloven (koml) 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskapet for slike samarbeid jf. Regnskapsforskriftene 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp: Regnskap 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter Harstad kommune (vertskommune) Skånland kommune Ibestad kommune Lavangen kommune Salangen kommune Kvæfjord kommune Gratangen kommune Andre kommuner Resultat av overføringer Andre overføringer Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj.som inngår Kjøp av tjenester som erstatte Overføringer Sum driftsutgifter Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger til bundne fond Sum avsetning Resultat av virksomhet Oppgjort KG vertskommune Harstad kommune Skånland kommune Ibestad kommune Lavangen kommune Salangen kommune Kvæfjord kommune Gratangen kommune

90 Note 17C Overføringer til-fra 28-samarbeid Krisesenteret Interkommualt samarbeid etter kommuneloven 27 og 28 Regnskapet for interkommunalt samarbeid etter kommuneloven (koml) 27 og 28 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskapet for slike samarbeid jf. Regnskapsforskriftene 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp: Regnskap 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter Overføringer med krav til motytelse Sum driftsinntekter Driftsutgifter Kjøp av tjenester som erstatter tj.prod Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Mer-/mindreforbruk 0 0 Refusjoner fra kommuner Skånland kommune Kvæfjord kommune Tjeldsund kommune Ibestad kommune

91 Note 17D Overføringer til-fra 28-samarbeid Kvæfjord Brann og feietjenester Interkommualt samarbeid etter kommuneloven 27 og 28 Regnskapet for interkommunalt samarbeid etter kommuneloven (koml) 27 og 28 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskapet for slike samarbeid jf. Regnskapsforskriftene 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp: Regnskap 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter Andre salgs- og leieinntekter Overføringer fra Kvæfjord kommune Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnskostnader Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngå Overføringer Sum driftsutgifter Mer-/mindreforbruk 0 0 Merforbruk overføres kortisiktig fordring Balansekonto Brann Balansekonto Feiing

92 Note 17E Overføringer til-fra 28-samarbeid Kvæfjord Kommunaltekn.tjenester Interkommualt samarbeid etter kommuneloven 27 og 28 Regnskapet for interkommunalt samarbeid etter kommuneloven (koml) 27 og 28 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskapet for slike samarbeid jf. Regnskapsforskriftene 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp: Regnskap 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter Overføringer fra kvæfjord kommune Andre salgs- og leieinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnskostnader Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngå Kjøp av tjenester som erstatte Overføringer Renteutgifter Sum driftsutgifter Mer-/mindreforbruk 0 0 Merforbruk overføres kortsiktig fordring Fordring Avløp Fordring Renovasjon Fordring Slam Mindreforbruk overføres kortsiktig gjeld Gjeld Gatelys Gjeld kommunale veier

93 Note 17F Overføringer til-fra 28-samarbeid Øyeblikkelig hjelp (KAD) Interkommualt samarbeid etter kommuneloven 27 og 28 Regnskapet for interkommunalt samarbeid etter kommuneloven (koml) 27 og 28 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskapet for slike samarbeid jf. Regnskapsforskriftene 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp: Regnskap 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter Refusjon fra staten Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnskostnader Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngå Kjøp av tjenester som erstatte Overføringer Sum driftsutgifter Mer-/mindreforbruk

94 Note 18 Andre vesentlige forpliktelser Tap på utlån Tap på startlån utgjorde i 2014 kr 0,00 Det er i 2014 foretatt en tapsavsetning pålydende kr 0,00 Saldo Tapsavsetning Startlån - balansekto: kr ,

95 76-95-

96 Note 19 Investeringsoversikt

97 78-97-

98 Note 20 Andre vesentlige forpliktelser (Leasingavtaler) Type avtale Årlig driftsutgift Anskaffelseskost Avtalen utløper Finansiell leasing: NAV sosial - multifunksjonsmaskin Multifunksjonsskrivere Bjarkøy Totalt Leasing Copysafe , Leasing DNB NOR ,

99 80-99-

100 Note 21 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Det skal, iht KRS nr. 7, opplyses om usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen. Kommunen opplyser om følgende hendelse etter balansedagen: I tvistesak mellom Harstad kommune og M3 Anlegg AS er Harstad kommune i Lagmannsretten, sak nr 14, den 24. mars 2015, idømt å betale erstatning og saksomkostninger til firmaet med til sammen 6,3 mill kr. Saken gjelder tvist i en anbudskonkurranse innenfor selvkostområde vann. Saken skal til politisk behandling i april

101 Årsrapport 2014 Foto: Jan Edmund Olsen m/årsberetning i hht forskrift om årsregnskap og årsberetning -101-

102 Organisasjonskart, Harstad kommune -102-

103 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens kommentar Harstad-samfunnet i fjor Styringssystemet og organisasjonsutvikling Hovedresultater på fokusområdene Økonomi kommuneregnskapet (pliktig årsberetning) Organisasjon/personell Tjeneste/brukere Tryggere lokalsamfunn Resultater på tjenesteområdene Nærings- og samfunnsutvikling Barnehage Grunnskole og skolefritidsordning Voksenopplæring Helse Omsorgstjenesten Sosialtjenesten og flyktningebosetting Barnevern Vann Avløp Renovasjon og avfall Fysisk planlegging, kulturminner, natur og miljø og byggesak Kultur, bibliotek, kino, idrett, musikk og kulturskole Kirke, tros- og livssynssamfunn Samferdsel og parkering Brann og ulykkesvern Kommunal eiendomsdrift Kommunens eierskap Årsrapport per

104 Harstad-samfunnet i fjor 1. Rådmannens kommentar I 2014 ble det 235 flere innbyggere i Harstad kommune. Det er den største befolkningsveksten i kommunen på mange år. Kommune og næringsliv er i startfasen på en periode med store offentlige og private investeringer i by og region. Harstad skipsindustri har ferdigstilt sin investering i ny dokk. Arbeidet med realisering av Bjarkøyforbindelsen og Harstadpakken er påbegynt. Bygging av nytt Statoilbygg og utbygging på Sjøkanten starter i Flere andre handels- og næringsprosjekter og boligprosjekter er under gjennomføring og planlegging. Regionalt er Hålogalandsbrua under bygging og Hålogalandsveien under planlegging. Dette er store prosjekter som vil gi ringvirkninger både i anleggsfasen og ved at de etter ferdigstilling bidrar til å redusere avstandene i Midtre Hålogaland. I sum gir dette et godt grunnlag for vekst i sysselsetting og folketall i årene fremover. Harstad er petroleumssenteret i nord. Den sterke reduksjonen i oljeprisen gjør at veksten i oljerelaterte næringer har stoppet opp, og at vi i stedet opplever strukturelle og driftsmessige tilpasninger. På lang sikt er det likevel grunn til å tro at det vil bli økt virksomhet i nord og at petroleumsnæringen vil vokse. Hvor raskt veksten vil komme og hvor sterk den vil bli er imidlertid vanskelig å si sikkert. Balansen i kommuneøkonomien er styrket i Totalt vil kommunens disposisjonsfond etter behandlingen av regnskapet for 2014 være på 21,263 mill kr, forutsatt at kommunestyret vedtar å disponere det regnskapsmessige overskuddet slik som foreslått. For fire år siden var saldoen -52,4 mill kr. Det bør være et mål å bygge et disposisjonsfond på ca 100 mill kr, noe som vil være i overkant av 5 % av omsetningen i driften. Dette for å tåle inntektssvikt og uforutsette utgifter. Spesielt er kommunen sårbar for en renteoppgang og for svingninger i pensjonsutgiftene. Kommunen hadde en omsetning i driften i 2014 på 1,861 mrd kr. Driftsregnskapet viser et netto driftsresultat på 14,7 mill kr, som utgjør 0,8 % av driftsinntektene. Tilsvarende tall for 2013 var hhv 68,2 mill kr og 3,7 %. Årsaken til reduksjonen i netto driftsresultat er to-delt. Regnskapsreglene er endret slik at alle inntektene fra momskompensasjon fra investeringer nå inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Dette utgjorde 66 mill kr i Den andre årsaken er at netto premieavvik i 2014 var negativt, mens det i 2013 var positivt. Den regnskapsmessige effekten av dette er 35 mill kr, sammenlignet med Korrigert netto driftsresultat (netto driftsresultat fratrukket netto premieavvik og momskompensasjon fra investeringer) var i 2014 på 34,2 mill kr. Det er en forbedring på 47,8 mill kr. Det korrigerte netto driftsresultatet utgjør 1,8 % av driftsinntektene. Det er i tråd med det nye nasjonale målet på 1,75 %. Dette indikerer at den underliggende driften går bedre enn tidligere. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse uten strykninger. Investeringene i 2014 var 279 mill kr, herav er 154 mill kr finansiert med lån. Kommunens langsiktige gjeld er 2,437 noe som utgjør 131 % av driftsinntektene. Den langsiktige gjelden er svært høy både i forhold til normtall og landsgjennomsnittet. Økte rente- og avdragsutgifter som følge av store investeringer og økte pensjonsutgifter gjør at ytterligere omstillinger er nødvendig for å opprettholde og bedre budsjettbalansen i kommende år. Pr hadde Harstad kommune 1742,1 årsverk. Antall årsverk er redusert med 13,8 i Totalt er det gjennomført bemanningsreduksjoner på ca 150 årsverk de siste tre årene. Den omstillingen Harstad kommune har gjennomført de siste tre årene har skapt balanse i kommuneøkonomien. Marginene er imidlertid små og våre framtidige investeringsplaner er ambisiøse. Økte rente- og avdragsutgifter som følge av store investeringer og økte pensjonsutgifter gjør at ytterligere omstillinger er nødvendig i årene som kommer. Dette for å opprettholde og bedre budsjettbalansen. Rådmannen vil takke ansatte, tillitsvalgte, ledere og folkevalgte for stor innsats og godt samarbeid i Hugo Thode Hansen

105 Harstad-samfunnet i fjor Rådmann Årsrapport per

106 Harstad-samfunnet i fjor 2. Harstad-samfunnet i fjor Balansen i kommuneøkonomien er ytterligere bedret i Dette etter en storstilt driftsmessig omstilling de senere år. Det er gjennomført et 3 % kutt i bemanningen, skolestrukturen er endret, helse- og omsorgssektoren og øvrige sektorer er effektivisert og eiendomsskatten er økt. I tillegg er det satset aktivt på å bedre arbeidsprosesser både i og mellom avdelinger/enheter. Tiltakene har i sum virket. Det økonomiske handlingsrommet i Harstad kommune er likevel fortsatt stramt. Høyt driftsnivå, store investringer, høye og økende rente- og avdragsutgifter og økning av pensjonskostnader gjør at det fortsatt er behov for ytterligere kostnadseffektivisering i årene fremover. Harstadsamfunnet er inne i en periode med positiv utvikling. Fremtidsoptimisme og stor investeringsvilje fører med seg mange utbyggingsprosjekter, noe som synliggjør behovet for langsiktig, overordnet planlegging. Harstad kommune står nå i en posisjon til å påvirke samfunnsutviklingen. I 2014 har det vært arbeidet med tre store arealplanprosesser opp i Harstad; rullering av kommuneplanens arealdel, interkommunal kystsoneplan og kommunedelplan for Harstad sentrum (sentrumsplanen). Målet med disse er å oppnå god tilrettelegging for fremtidig utvikling; sammenheng mellom arealdisponering, næringsutvikling, miljø og folkehelse. Utviklingen i 2014 viser bransjevariasjoner innen næringsliv. Etter et par år med svært positive beslutninger hos aktører innen oljeog gassnæringen preges 2. halvdel av 2014 av oppbremsing innen enkelte olje- og gassprosjekter med aktivtetstilknytning til Harstad. Beslutningen til Statoils om bygging av nytt hovedkontor for Nord-Norge lokalisert i Harstad Skipsindustris utbyggingsområde er svært positivt og viktig. Aibels nedbemanning ved kontoret i Harstad illustrerer hvilke variasjoner som kan inntreffe i bransjen som følge av reduksjon i oljeprisen. Lundin gjorde svært viktige funn i Barentshavet som legger grunnlag for positiv utvikling i nord, og positive forventninger til aktivitet ved Harstad-kontoret. Arbeidet med Harstad Teknologipark er foreløpig lagt på vent og utbygging vil blant annet avhenge av videre utvikling av leverandørindustri olje og gass. Hovedmålet i kommunens petroleumsstrategi er at Harstad skal være Nord-Norges mest attraktive kommune for etablering av petroleumsvirksomhet. Aktører innenfor bransjen vurderer Harstad som sin lokasjon for videre aktivitet i nord, hvor bransjen også tenderer til generelt å vende blikket nordover. I 2014 har det pågått omfattende planarbeid for utvikling av næringsområder. Særlig gjelder dette Sjøkantens utvikling som handelspark, utvidelsesplaner for Kanebogen Senter, Harstad Skipsindustris utbyggingsplaner for sine verftsområder (inkl. nytt Statoil-bygg), og utvikling av Langmoan nærings-/industriområde. Ny sentrumsplan er under utarbeidelse. Sammenslåingen mellom Bjarkøy og Harstad kommuner har aktualisert et sterker fokus på potensialet i sjømatnæringa. Harstads næringsliv har allerede en betydelig posisjon som regionsenter og er en sterk regional aktør innenfor leverandørindustri til sjømatnæringen. Arbeidsledigheten i Harstad var på historisk svært lavt nivå i Samtidig er veksten i sysselsetting moderat, noe som indikerer behov for å styrke nyskapingen i næringslivet. Næringslivsprisen for 2014 ble tildelt nisjebutikken Lykke & Lukas AS. Næringslivsprisen er et samarbeidsprosjekt mellom Harstad kommune og Sparebank 1. Befolkningsutvikling Harstad kommune har ved inngangen til 2015, innbyggere. Det er 235 flere enn ved sist årsskifte. Dette er den største årlige befolkningsveksten i kommunen på mange år. Tallene bekrefter den positive trenden kommunen er inne i. Det er sjette året på rad med fin befolkningsvekst. Harstad har med dette en posisjon som Nord-Norges fjerde største kommune og tredje største by. Hovedårsaken til veksten i folketallet er fødselsoverskudd og netto innflytting fra utlandet. I fjor ble det født 266 barn i Harstad. Folketallsveksten i 2014 var på 1 %. Folketallet i landet har til sammenligning vokst med 1,1 %. Harstad vokser med andre ord litt mindre enn landsgjennomsnittet. Det forteller at utviklingen i Harstad ikke skiller seg nevneverdig fra nasjonal utvikling, men også at veksten i Harstad må ses på

107 Harstad - samfunnet i fjor som moderat i nasjonal sammenheng. Av de seks største byene i Nord - Norge er det bare Tromsø som relativt sett vokser mer enn Harstad. Kommune Folketall Fødte Døde Endringer i 2014 Fødsels - overskudd Innflyttinger Utflyttinger Netto innflytting Folke - tilvekst Folketall Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Narvik Alta Tromsø Bodø Tabellen under viser den årlige utviklingen i fødselsoverskudd/ - underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden for Harstad kommune. Figuren under viser alderssammensetningen i absolutte tall for i Harstad kommune i 1990, 2000, 2010 og 2014, og prognosene i 2020, 2030 og 2040, i absolutte størrelser, basert på SSBs framskrivinger

108 Harstad - samfunnet i fjor Figuren under viser antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år i dag og prognosene frem til Figur 1 : Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Befolkningsstrukturen er en stor framtidig utfordring for Harstad kommune. Vår kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner

109 Harstad-samfunnet i fjor (NIBR rapport 2010). Prognoser viser over 66 % økning av innbyggere over 67 år frem mot 2040, og en økning på over 100 % i gruppen eldre over 80 år. Fram til 2020 er utviklingen stabil for denne eldregruppen men i perioden etterpå til 2040 dobles tallene. I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen får en gradvis økning, men likevel ikke stor nok til å demme opp for den økende eldregruppen. Den yrkesaktive befolkning mellom år er den alderskategorien vi trenger for å fylle Langtidsprognoser Sysselsetting økning i barnehagegruppa stor økning i grunnskolegruppa stabilt antall yrkesaktive markant økning i eldregruppa Norut i Tromsø har analysert befolkningsutviklingen i Sør-Troms regionen slik: «Folkeprognosene fram mot 2040 er ikke gode i Sør-Troms. Norut karakteriserer befolkningsutviklingen i alle kommunene i regionen som alarmerende. Regionen består av kommunene Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Tjeldsund, Evenes, Salangen, Lavangen og Gratangen. Ved inngangen til 2014 hadde regionen innbyggere. Det er kun i Harstad det har vært vekst. I rapporten kommer det blant annet fram at: Fødselstallene er for lave til å gi vekst. Befolkningsveksten har kommet gjennom innvandring fra Afrika og Asia. Sysselsettingsveksten i Sør- Troms har i perioden vært dårligere enn nasjonalt. Det har vært vekst innenfor bergverk og utvinning, personlig tjenesteyting, og offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring. Nedgangen har vært størst innen finans og forsikring, industri og primærnæringer.» barnehager med barn og skoler med elever, samt hender for å ta seg av økt tjenesteomfang i helse og omsorgstjenestene. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Eldrebølgen vil gi en kommende omsorgsutfordring. Det er liten oppmerksomhet om rekruttering av innbyggere. En betydelig del av fagpersonellet som rekrutteres til bedriftene, flytter ikke til kommunen, men pendler inn for å jobbe. En viktig barriere for å rekruttere flere innbyggere, også arbeidsinnvandrere, er ifølge Norut-forskerne at boligtilbudet er for dårlig og for lite differensiert. Den norske «eneboligkulturen», som særlig råder i bygdene, oppleves som uvant for mennesker fra andre land og kulturer i tillegg til at det er dyrt. Flere utleieboliger er også en del av et mer differensiert boligtilbud. De må finansieres i samarbeid med private entreprenører. Kommunene samarbeider heller ikke godt nok med næringslivet om bolig, språkopplæring og andre tiltak for å sikre at arbeidstakere fra andre land blir innbyggere framfor å pendle. Der er ifølge rapporten ingen felles, overordnet satsing på rekruttering i Sør- Troms. Vekten på konsensus oppfattes som en hemsko for regionrådets slagkraft. Næringslivsaktørene som forskerne har intervjuet anbefaler kommunene å samarbeide med utdanningsinstitusjoner om skreddersydde utdanninger, særlig innenfor oppdrett og ingeniørfag. Regionrådet bør utvikle en samlet næringsplan. Næringslivslederne vil ha bedre fylkesveier, flere flyavganger og muligheter til å jobbe på hurtigbåten Harstad-Tromsø. Politiske styringsorganer Behandlede saker i politiske utvalg Ant møter 2014 Ant. saker 2014 Ant. møter 2013 Ant. saker 2013 Antall møter 2012 Antall saker 2012 Kommunestyret Formannskapet Klageutvalg Valgstyret

110 Styringssystemet og organisasjonsutvikling Økonomiutvalget Planutvalget Utvalg for omsorg Utvalg for oppvekst Kontrollutvalget Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Partssammensatt utvalg Bygdeutvalget Arbeidsmiljøutvalg Valgkomitéen Viltnemda

111 Styringssystemet og organisasjonsutvikling 3. Styringssystemet og organisasjonsutvikling Hovedstyringssystemet for kommunen; Målstyringen er rettet inn mot å beskrive krav til resultater i tjenesteproduksjonen - både når det gjelder kvantitet, produktivitet og kvalitet. Målene skal være målbare og stabile over tid (for å kunne følge en utvikling). Indikatorene bygges opp på valgte kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra bl.a. KOSTRA. I målekartet finnes noen indikatorer som krever regelmessige tilbakemeldinger i form av spørreundersøkelser. Utvikling i egen drift over tid og sammenligningsmuligheter mellom enhetene og med andre sammenlignbare kommuner sikres på denne måten. Den administrative organiseringen er i 2 hovednivå, rådmannsnivået/strategisk nivå og 40 enheter. 22 oppvekstenheter, 8 helse/omsorgsenheter og 10 andre enheter. Spørreundersøkelser Styringssystemet er basert på prinsippene om balansert styring. Vedtatt målekart fastsetter resultatindikatorer som forutsetter at det gjennomføres systematiske spørreundersøkelser rettet mot brukere, innbyggere generelt og medarbeidere (arbeidsmiljø). Tilbakemeldinger fra brukere, innbyggere og ansatte via spørreundersøkelser danner et sentralt lærings- utviklings og prioriteringsgrunnlag for Harstad kommune og den enkelte enhet. Målet er at forbedringer kan måles over tid ved den enkelte enhet. Enhetene skal kunne sammenligne seg med seg selv over tid og med andre enheter via felles spørsmål/indikatorer og på den måten legge grunnlaget for en god utvikling. Spørreundersøkelsene skal: Bidra til aktivitet, engasjement, innflytelse og ansvar Skaffe dokumentasjon til ledere, medarbeidere, brukere, politikere og media