BlueTecEco. Sparer drivstoff. Skåner miljøet

Transkript

1 BlueTecEco. Sparer drivstoff. Skåner miljøet

2 Innhold Innledning Tiltak for lavt drivstofforbruk 4 43 Nærmere om påvirkningsfaktorer knyttet til kjøretøyet og dets tilstand 6 15 Motor 8 Drivlinje 8 9 Dekk Aerodynamikk 12 Bilens utstyr 13 Økonomipakker 14 Teknisk tilstand for hele vogntoget 14 Semihenger, tilhenger, påbygg 15 Nærmere om påvirkningsfaktorer for de forskjellige bruksbetingelsene Bruksområder 18 Ruteprofil 19 Vær 20 Fart 21 Vekt 22 Drivstoffkvalitet 22 Nærmere om påvirkningsfaktorer for fører og omgivelser Kunnskap om bil og bruksområde 26 Førertilfredshet 26 Kjørestil 27 Nybileffekt 28 Premieringsordninger 29 Forbruksmålinger Problematikk omkring forbruksmålinger 32 Eksakt tanking av drivstoff 33 Nøyaktig registrering av drivstofforbruket 33 Forutsetninger for sammenlignbare måleresultater 34 Forbrukstester 35 Interne forbruksmålinger 36 Eksterne forbruksmålinger 37 Mercedes-Benz tilbud for optimering av forbruket Mercedes-Benz ProfiTraining BlueTecEco-seminarer 41 FleetBoard 42 Service og vedlikehold 43 Skån miljøet aktivt Skån miljøet mens du kjører Drivhuseffekt 48 Kort om drivhusgasser Avgassnormer 50 Støy 51 Fornybar energi 51 Alternative drivstoff 52 Kort om alternative drivstoff Alternative drivsystemer 56 Kort om alternative drivsystemer 57 Vår innsats for alternative drivstoff og drivsystemer 58 Gjenvinning og bruktdeler Lastebilgjenvinning i Mercedes-Benz bruktdelsenter Miljøvennlig bilproduksjon Miljøvern på fabrikken i Wörth 66 Prinsippet ved miljøvern er kort og godt: teamwork 67 Moderne lastebiler skal være lønnsomme i drift og samtidig skånsomme mot miljøet. Med nye Atego, nye Axor og Actros gir vi deg kjøretøyer som mestrer praktisk talt alle transportoppgaver, samtidig som de oppfyller disse kravene. Takket være pålitelig og drivstoffgjerrig, energieffektiv teknologi. I langtransport, distribusjon og anleggstrafikk. Grunnlaget for dette er BlueTecEco. I BlueTecEco-begrepet inngår alle våre produkter og servicetilbud som effektivt bidrar til å redusere drivstofforbruket og skåne miljøet i transportbransjen. BlueTecEco settes inn overalt hvor du til daglig kan spare drivstoff: I tillegg til drivstoffbesparende, energieffektiv kjøretøyteknologi omfatter BlueTecEco også seminarer, skolering, rådgivning og analyser som kan bidra til å redusere drivstofforbruket og utslippsverdiene betraktelig. Men ikke nok med det: At vi tar vår del av ansvaret for miljøet og lykkes med det, fremgår ikke bare av vårt kontinuerlige arbeid med å optimalisere teknikken og vårt omfattende servicetilbud for å redusere drivstofforbruket, men også i det faktum at vi bruker stadig mindre energi og ressurser i produksjonen av våre lastebiler, som er nesten fullstendig gjenvinnbare. Vårt årelange engasjement for alternative drivstoffer og utviklingen av fremtidsrettede alternative motortyper er andre eksempler på vår innsats for å gjøre våre lastebiler stadig mer miljøvennlige. Men uansett om man ser dette fra en økonomisk eller økologisk synsvinkel, er det avgjørende målet for oss å gjøre jobben for deg som lastebileier og sjåfør så lett og behagelig som mulig. Med biler som er tvers igjennom økonomiske, skånsomme mot miljøet og følges opp med et service tilbud som sørger for at det fortsetter å være slik også i fremtiden. 2 3

3 Tiltak for lavt drivstofforbruk Det lønner seg å kjøre riktig Tiltak for lavt drivstofforbruk Jo lavere forbruk, desto høyere lønnsomhet og konkurranseevne. Tilsynelatende en enkel formel, men for å realisere den må man først vite hvilke faktorer som bestemmer forbruket. Ved nærmere ettersyn viser det seg å være ganske mange. Derfor har vi sammenfattet de viktigste i tre grupper: Foruten bilen og dens tilstand, samt bruksområde og bruksforhold, påvirker også føreren drivstofforbruket i stor grad. Det positive ved de mange påvirkningsfaktorene er at det for det meste er enkle tiltak som skal til for å spare diesel. Men de mange enkeltfaktorene gjør det selvsagt ekstra vanskelig å gjennomføre objektive forbruksog sammenligningsmålinger også denne problematikken skal vi se nærmere på i denne brosjyren. Vi har imidlertid ikke tenkt å forklare jobben din for deg. Vårt mål er kun å bidra til å bremse kostnadsutviklingen i transportbransjen. Og hjelpe deg å spare drivstoff. Nå og i fremtiden. 5

4 Nærmere om påvirkningsfaktorer knyttet til kjøretøyet og dets tilstand Å spare er også et spørsmål om teknikk Oversikt over påvirkningsfaktorer: Motor, drivlinje, dekk, aerodynamikk, bilens utstyr, økonomipakker, teknisk tilstand for hele vogntoget, semihenger, tilhenger, påbygg Påvirkningsfaktorer: kjøretøy Drivstoff er en knapp ressurs. Og dyrere enn noen sinne. Derfor er det desto viktigere å utnytte optimalt de mulighetene kjøretøyteknikken gir oss til å knipe inn på forbruket. For noe så enkelt som feil innstilte spoilere eller en feil definert drivlinje, øker forbruket betraktelig. Kort sagt: I mange tilfeller skal det bare små grep til for å oppnå god effekt og dermed lavere drivstofforbruk.

5 Motoren Selv om mange faktorer virker inn på forbruket, er en drivstoffgjerrig motor en grunnleggende forutsetning for økonomisk kjøring. Derfor er motorene i nye Atego, nye Axor og Actros utstyrt med BlueTec, SCR-dieselteknologien fra Mercedes-Benz. Denne teknologien sikrer en særdeles energieffektiv, utslippsfattig og økonomisk forbrenning av drivstoffet og skaper dermed de beste forutsetninger for et lavt forbruk. I tillegg er alle BlueTec -motorer konstruert for å gi høy effekt allerede i det lave, forbruksgunstige turtallsområdet. Men ikke nok med det. Det lave forbruket til våre BlueTec -motorer er ikke bare dokumentert i omfattende interne tester. Uavhengige eksterne testresultater feier all tvil til side: Den som kjører med BlueTec, SCR-dieselteknologien fra Mercedes-Benz, kjører med en motor som kan bidra effektivt til driftsøkonomien. Når det gjelder forbruk, har det også vist seg fordelaktig å utstyre lastebiler med automatiserte girkasser. Derfor blir Actros for langtransport som standard utstyrt med Mercedes PowerShift 2. Det avlaster føreren og sparer drivstoff attpå til. Etter ønske fås også nye Axor med den forbrukssenkende sjalteautomatikken Mercedes Power Shift og Actros anleggsbiler med Mercedes PowerShift Offroad. Det bør også tas hensyn til faktorer som bare indirekte angår drivlinjen. I distribusjonstrafikk er start-stopp-anlegget som fås som tilleggsutstyr til nye Atego og nye Axor (inntil 240 kw [326 hk]), lønnsomt etter kort tid på grunn av det enorme innsparingspotensialet. Så snart bilen står og går på tomgang i minst tre sekunder uten at clutchen brukes, slår det motoren automatisk av og på igjen når du skal videre. Slik sparer det en mengde drivstoff nettopp i byen, samtidig som det avlaster føreren og sørger for bedre byluft gjennom reduserte avgassutslipp. Drivlinjen Det er ingen hemmelighet: En optimal drivlinjekonfigurasjon kan spare store mengder drivstoff. Derfor bør kombinasjonen motor, girkasse, bakaksel og dekk være best mulig tilpasset de forventede bruksforholdene. Kjører man mye på motorvei med høy gjennomsnittshastighet, bør man altså velge en drivlinje med høyere utveksling. Velger man for lav utveksling, betyr høy fart at det kjøres med høyere turtall enn om drivlinjen hadde høyere utveksling. Og med høyere turtall bruker man mer drivstoff. Dessuten bør montering av retarder vurderes nøye. For ved siden av høyere gjennomsnittshastighet birdrar også redusert bremseslitasje og økt sikkerhet til bedre driftsøkonomi. I tillegg kan en styrt bakaksel påviselig senke drivstoffkostnadene i tung distribusjonstrafikk. Også pusherakselen ( 17,5) som fås på trekkvogner, kan bidra til et lavt forbruk. Den veier godt og vel 250 kg mindre enn tradisjonelle typer og bidrar dermed til økt nyttelast. Kort sagt: Når drivlinjen skal konfigureres, bør alle fakta tas i betraktning. 8 Påvirkningsfaktorer: kjøretøy Påvirkningsfaktorer: kjøretøy 9

6 Dekkene Det er ikke bare i Formel 1 dekkene er viktige. Også i godstrafikken spiller de en avgjørende rolle. Hver dekktype er nemlig beregnet på en bestemt bruk og oppfyller visse krav til drivstofforbruk, sikkerhet og kjøreegenskaper. Et dekk med lavest mulig rullemotstand har for eksempel ingen forbruksfordeler i distribusjonstrafikken og bør derfor bare brukes i langtransport. Utover et oppgaveorientert dekkvalg kan en hel rekke andre faktorer virke inn på forbruket. I tillegg til profildybde og profiltype spiller også dekkdimensjon og ikke minst riktig lufttrykk inn. For eksempel høyere rullemotstand og dermed økt forbruk. I tillegg kan profiltypen (grove eller fine knaster) virke direkte inn på forbruket og bør derfor også være tilpasset oppgaven og klimaforholdene. For eksempel vil lavprofildekk normalt ha en gunstig forbrukseffekt, fourtsatt at drivlinjen er riktig konfigurert. Dessuten kan også superbrede dekk (sammenlignet med forbruksoptimaliserte tvillingdekk) bidra til et lavt forbruk. Og redusert fleksing gjør mønsterskårne dekk til et ekstra gunstig alternativ som gir lavere forbruk enn nye dekk. For å holde det dekkavhengige drivstofforbruket lavest mulig gjennomfører Mercedes-Benz kontinuerlig tester i nært samarbeid med alle velrenommerte dekkprodusenter. Slik Høyere forbruk kan vi sikre at våre salgsmedarbeidere finner akkurat det dekket til deg som passer best til din bil og til ditt bruk. Mindre forbruk inntil 5 % veiprofil istedenfor terrengprofil inntil 4 % mønsterskårne dekk inntil 5 % dekk med optimalisert rullemotstand inntil 2 % superbrede dekk inntil 1 % lavprofildekk inntil 1 % økt dekkbredde, foraksel inntil 4 % for lavt dekktrykk inntil 6 % større profildybde har nye dekk større omkrets enn slitte dekk på grunn av profildybden. Nye dekk gir derfor færre kilometer på telleren og dermed et matematisk høyere drivstofforbruk per tilbakelagt kilometer. Derimot kan forsterket fleksing i nye dekk med stor profildybde faktisk føre til en økning i forbruket. Ved valg av dekk bør det også legges vekt på passende dekkdimensjon. Større anleggsflate kan i visse tilfeller gi Optimalt dekktrykk gir også stort innsparingspotensial. Å kjøre med for lite luft i dekkene gir vesentlig høyere forbruk enn nødvendig. Men ikke bare forbruket øker økt slitasje, færre kilometer og skader som ikke synes utenfra og kan føre til dekkhavari, er andre konsekvenser. Derfor bør dekktrykket kontrolleres regelmessig, for eksempel hver gang man fyller diesel. 10 Påvirkningsfaktorer: kjøretøy Påvirkningsfaktorer: kjøretøy 11

7 Aerodynamikken Bilens utstyr Holder man hånden ut av bilvinduet i 85 km/t, får man en anelse om hva luftmotstand og aerodynamikk har å si for forbruket. Måleresultater som viser at semitrailere har klart lavere forbruk enn bil med henger i langtransport, forteller hvor viktig det er å ta hensyn til hele vogntoget. Men også detaljene teller. Den aerodynamisk optimaliserte A-stolpelene skitnes noe mer til. Men mange nyttige påbygningsdeler gjør ikke bare en lastebil penere, de sørger også for økt luftmotstand. Derfor gir for eksempel kompressorhorn og taklyskastere alltid til et lite merforbruk. Derimot kan man regne med betydelige drivstoffbesparelser med ekstradeler som sidespoilere, sideskjørt og frontskjørt. På Wörth-fabrikken produserer vi rundt 370 lastebiler daglig. Men sjansen for at to identiske biler forlater samlebåndet samme dag, er tilnærmet null. Det skyldes små, nærmest usynlige forskjeller som til sammen kan gi lett avvikende forbruk fra bil til bil: for eksempel generatorer med forskjellig kapasitet, forskjellige tilleggsaggregater og forskjellige kompressorer. For alt som forårsaker friksjon under kjøring eller bruker På Actros er i tillegg den optimaliserte trykkluftstyringen med på å spare drivstoff. Kompressoren gjør nemlig det meste av jobben sin under motorbremsing. Lagringstrykket er økt fra 10 til 12 bar, noe som sammen med reduserte løftetider i luftfjæringen gir enda bedre driftsøkonomi. Som du ser, bør alle utstyrselementer regnes med når man sammenligner forbruket på forskjellige kjøretøyer, for disse «skjulte» Mindre forbruk Høyere forbruk Taklyskastere inntil 1 % Førerassistentog kjøredynamikksystem Optimalisert trykkluftstyring For stor avstand mellom semihenger og førerhus inntil 2 % Kompressorhorn inntil 0,3 % Generator Klimaanlegg Solskjerm inntil 0,2 % inntil 1 % Actros A-stolpespoiler Kraftuttak Totrinnsregulert vannpumpe inntil 1,25 % Sidepaneler på trekkvogn inntil 5 % Sidepaneler henger/semitrailer inntil 7,5 % spoileren som fås som ekstrautstyr på Actros, gir blant annet lavere forbruk. En fordel som riktig nok gjør at sidevinduene og sidespei- Spoilere, frontskjørt Og det bidrar på lang sikt til lave kostnader og bedre driftsøkonomi. trykkluft eller strøm, forbruker også drivstoff. Det er en av grunnene til at alle Mercedes-Benz lastebiler siden 2005 utelukkende har vært utstyrt med regulerte kompressorerer. Det gir mindre effekttap og dermed mindre forbruk. På Actros med 320 kw (435 hk) er også den totrinnsregulerte vannpumpen med på å senke drivstoffutgiftene. påvirknigsfaktorene kan føre til merkbare forskjeller i forbruk. Men å spare strøm og dermed drivstoff bør ikke være grunn til å gi avkall på optimal komfort og sikkerhet. For eksempel gir et klimaanlegg en kon disjonsbevarende effekt som er viktigere for driftsøkonomien enn den eventuelle forbruksøkningen. 12 Påvirkningsfaktorer: kjøretøy Påvirkningsfaktorer: kjøretøy 13

8 Økonomipakkene Semihenger, tilhenger, påbygg En annen mulighet for å spare drivstoff er økonomipakkene som fås fra fabrikk. Enten du velger Eco Pack Basic, Classic, Top eller Plus 1, gir det din Actros eller din nye Axor ekstra utstyrs elementer som bidrar vesentlig til et lavere forbruk. Fra første dag og i hele bilens levetid. Med optimal sammensetning av forskjellige utstyrselementer, for eksempel aerodynamiske sidepaneler, regulerebare spoilere og vekt reduserende trykktanker i aluminium, sparer du ikke bare på forbruket, men også på anskaffelseskostnadene. Også det gir bedre økonomi. Hos din Mercedes-Benz Partner får du vite mer om hvilke økonomipakker som er tilgjengelige i ditt land. En utførlig veiledning får du også. 1 Eco Pack Plus fås kun til Actros. Når forbruket plutselig øker, slutter feilsøkingen ofte med trekkvognen. Men årsaken kan også ligge i hengeren, som gjerne har vesentlig lengre brukstid bak seg enn trekkvognen. Mange faktorer som gjelder for trekkvognen, gjør seg dessuten også gjeldende for den bakre delen av ekvipasjen: Nye hengere som ikke er innkjørt (< km) kan forårsake et betydelig merforbruk. Det samme gjelder for nye dekk med ulik slitasjegrad eller for lavt dekktrykk. Hengeren står dessuten for 60 % av rullemotstanden. Videre kan tekniske feil, for eksempel trykklufttap som gir økt kompressoraktivitet, også øke forbruket. På eldre hengere kan også akselforskyvninger være årsak til forbruksøkning. Generelt gjelder det at forskjellige hengere og påbygg kan gi betydelige forskjeller i forbruk på samme trekkvogn. Fordi aerodynamikken for vogntoget som helhet forandres. Og fordi ytelsesbehovet varierer med for skjellige påbygg. Teknisk tilstand for hele vogntoget At jevnlig vedlikehold og stell er grunnleggende forutsetninger for et økonomisk bilhold, er vel hevet over tvil. Når vi tar for oss teknisk tilstand her, er det fordi forbruksverdiene kan variere betydelig mellom en ny og en innkjørt lastebil på grunn av økte friksjonsverdier i lagere og aggregater og på grunn av nye dekk. Dette må tas i betraktning når forbruket skal sammenlignes. I tillegg er det vår erfaring at for eksempel økt generatorbruk på grunn av ekstralys, forstillingsfeil og parallellitetsavvik mellom akslene (akselforskyvning) etter mange års bruk fører til økt forbruk. Regelmessig sjekk av det elektriske anlegget og aksel- og forstillingsnnstilling ved planlagt vedlikehold, samt regelmessig dekkontroll, er derfor ikke bare å anbefale. På sikte vil det helt sikkert lønne seg. 14 Påvirkningsfaktorer: kjøretøy Påvirkningsfaktorer: kjøretøy 15

9 Nærmere om påvirkningsfaktorer for de forskjellige bruksbetingelsene Det er noe å spare på alle slags veier Oversikt over påvirkningsfaktorer: bruksområder, ruteprofil, vœr, fart, vekt, drivstoffkvalitet Påvirkningsfaktorer: bruksbetingelser I transportbransjen er hver dag forskjellig. Og hver oppgave likeså. Det er bra mot kjedsomheten. Men ofte dårlig for drivstofforbruket. For på veien er det aldri godt å vite hva som skjer: Kø på motorveien, stop-and-go-trafikk og omdirigeringer i bykjernen eller dyp gjørme og søle på byggeplassen bidrar til at det ikke alltid er så lett å kjøre økonomisk i praksis som teorien vil ha det til.

10 Bruksområdene Ruteprofilen Langtransport, distribusjonstrafikk eller anleggstrafikk selv med lik motorytelse kan drivstofforbruket variere med inntil 50 %. Anleggstrafikk byr for eksempel på helt andre veiforhold enn langtransport. Også på ett og samme bruksområde kan forbruket variere med inntil 30 %, for eksempel på grunn av forskjeller i gjennomsnittshastighet og trafikktetthet. En semi med tipphenger som tilbakelegger de fleste milene på motorveien, bruker garantert mindre drivstoff enn et identisk kjøretøy som kjører like langt på landeveier og i tettbygd strøk med samme last. Skal man foreta realistiske vurderinger og forbrukssammenligninger i slike tilfeller, må det topp moderne teknologi til: FleetBoard fra Mercedes-Benz bruker for eksempel bestemte variabler som topografi og lastetilstand for å gjøre ulike kjørestrekninger og bruksområder sammenlignbare med hverandre. Men generelt bør forbrukssammenligninger bare utføres på samme strekning med samme trafikktetthet og under samme værforhold. Mer om dette i kapitlet «Problemer ved forbruksmålinger». Selv om navigasjonssystemer og flåtestyringssystemer som FleetBoard fra Mercedes-Benz kan hjelpe til med optimalt rutevalg, kan man rett og slett ikke unngå alle hindringer. Og fjelloverganger, køer og lyskryss går ikke bare på effektiviteten og nervene løs. De kan også regnes som hovedfiender av et lavt drivstoffforbruk. For ved siden av topografi og trafikktetthet er det spesielt hyppige endringer i motor- Økning i drivstofforbruk Et faktum som betyr at det sjelden lønner seg å kjøre gjennom tettsteder for å knipe inn på avstanden. Med fullastet vogntog kan det absolutt lønne seg å velge en flatest mulig rute. En høydeforskjell på 100 m kan nemlig øke forbruket til et 40 tonns vogntog med inntil en liter sammenlignet med en flat strekning. En grundig tur- og ruteplanlegging kan altså øke gjen- Trafikklys inntil 0,5 l forbruksøkning, stopp ved 60 km/t Stigninger inntil 1 l forbruksøkning ved 100 m høydeforskjell Køkjøring inntil 0,8 l forbruksøkning, stopp ved 80 km/t Anleggskjøring Distribusjonskjøring Langtransport belastning som bidrar til de store forbruksøkningene. For eksempel kan et enkelt stopp i et lyskryss øke drivstofforbruket med 0,5 l. nomsnittshastigheten og dermed bidra til et lavere forbruk. 18 Påvirkningsfaktorer: bruksbetingelser Påvirkningsfaktorer: bruksbetingelser 19

11 Været Farten Sommer eller vinter, sol eller regn også været virker inn på forbruket. På regnvåt kjørebane øker rullemotstanden, i varmere vær må motorviften oftere gå for å redusere kjølevannstemperaturen, og klimakompressoren krever også sitt. Men det betyr ikke at man skal gi avkall på komforten og den kondisjonsbevarende virkningen et klimaanlegg gir. Å investere i et ekstra varme- eller klimaanlegg til bruk mens man står parkert, kan også bidra til lavere forbruk. For enten førerhuset skal varmes opp eller kjøles ned, gir slike systemer mindre forbruk enn om motoren står og går på tomgang. Et annet forhold som også påvirkes av været, er AdBlue-forbruket: Luftfuktighet og kaldere innsugningsluft reduserer forbrennings- Økt fart gir økt forbruk. Det er veiens lov. Hyppige forbikjøringer og aggressiv, prestasjonsorientert kjøring kan fort bringe den prosentvise forbruksøkningen opp i tosifrede tall. Derimot kan en forutseende og defensiv kjørestil senke forbruket. En annen og påviselig effektiv måte å spare diesel på er å begrense toppfarten til 85 eller 80 km/t ved hjelp av en elektronisk fartssperre. For i praksis vil tidsgevinsten som man teoretisk oppnår med høyere fart på motorveien, ofte gå tapt andre steder og ikke rettferdiggjøre det økte drivstofforbruket. Et eksempel: Kjører man 100 km i 80 km/t istedenfor 90 km/t, kommer man teoretisk 8 minutter rasker frem. I praksis er tidsbesparelsen bare på 2 til 3 minutter, men økningen i drivstofforbruket er på over 11 %. Klima som påvirkningsfaktor Vår Sommer Høst Vinter I varmt vær kan blant annet tilpasningsbremsinger med motorbremsen bidra til lavere forbruk. Det økte motorturtallet gjør nemlig at mer kjølevæske strømmer gjennom radiatoren, og dermed reduseres tiden motorviften trenger å gå. Det sparer diesel. temperaturen. Dermed oppstår det mindre nitrogenoksider (NO x ) under forbrenningen, og det brukes mindre AdBlue Påvirkningsfaktorer: bruksbetingelser Påvirkningsfaktorer: bruksbetingelser 21

12 Vekten Drivstofforbruket øker eksponentielt med hastigheten. Kjøretøyvektens innvirkning på det samme forbruket er derimot hovedsakelig lineær. Kort fortalt blir forbruket høyere jo mer masse som forflyttes. Men også her fins det muligheter: Ved å bruke felger og lufttanker i aluminium og sløyfe reservehjulet oppnår man en vektreduksjon som kan bidra permanent til en høyere transportytelse og dermed bedre driftsøkonomi. Nok et viktig poeng: Drivstofftankene bør være dimensjonert etter bruken. Hver overflødig liter drivstoff man har med, øker både vekten og forbruket. Drivstoffkvaliteten Også kvaliteten på drivstoffet kan virke inn på forbruket. Det er nemlig ikke slik at diesel er diesel. Bruk av biodiesel er ganske riktig bra for miljøregnskapet, men kan også gi høyere forbruk. Her må hver især veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. Mineralske drivstoff som ikke oppfyller DIN/ISO-normen, og som man kan støte på utenfor Vest-Europa, kan også øke forbruket. Drivstofftilsetninger som angivelig skal senke forbruket, gir etter vår erfaring ingen påviselige fordeler. Hva verre er de kan forkorte motorens levetid og går ofte hardt ut over komponenter i innsprøytningssystemet, slik at eieren pådrar seg ytterligere utgifter i tillegg til økt forbruk. 22 Påvirkningsfaktorer: bruksbetingelser 23

13 Nærmere om påvirkningsfaktorer for fører og omgivelser Den som sparer, fortjener den høyeste anerkjennelse Oversikt over påvirkningsfaktorer: Kunnskap om bil og bruksområde, førertilfredshet, kjørestil, nybileffekt, premieringsordninger Påvirkningsfaktorer: fører og omgivelser Den som setter seg bak rattet i en lastebil og kjører avsted, påtar seg et stort ansvar. For kjøretøyet. For lasten. For seg selv og sine medmennesker. Og naturligvis også til en viss grad for hvor mye drivstoff som forbrukes. Det krever mot. Og fortjener respekt og anerkjennelse. For skal drivstofforbruket optimaliseres, må alle berørte parter trekke sammen. Og hver enkelt må hele tiden være beredt til å ta denne utfordringen på nytt. Dag etter dag. Kilometer etter kilometer.

14 Kunnskap om bil og bruksområde Kjørestilen Tekniske nyvinninger og innovasjoner tvinger oss alle til å lære noe nytt hele tiden. Også moderne lastebiler gjennomgår en rivende teknisk utvikling. Sviktende kunnskap hos føreren om teknikken bilen er ustyrt med, og hvordan den skal brukes, kan resultere i mangelfull utnyttelse av kjøretøyets muligheter og dermed øke forbruket. Om det er Førertilfredshet nok å studere bruksanvisningen eller be en kollega eller forhandler om en forklaring, kommer ofte an på sjåføren selv. Forskjellige typer føreropplæring har påviselig nytteverdi når det gjelder å oppnå effektivitet og trygg, drivstoffsøkonomisk bruk av kjøretøyet. Og utgiftene til slik «voksesnopplæring» har man alltid igjen for. Mennesket er et vanedyr, heter det. Og når vi gjør noe «som vanlig», gjør det ofte livet lettere for oss eller bidrar til at et bestemt arbeid blir gjort akkurat slik det skal gjøres. Når det gjelder kjørestil, er det litt annerledes. For siden kjørestilen er utslagsgivende for drivstofforbruket, må den også stadig tilpasses nye forhold. For eksempel endrede bruksforhold eller kanskje endret motoreffekt ved skifte av kjøretøy. Også kjøring i det midlere turtallsområdet, som mange erfarne sjåfører praktiserer, og som var riktig for kjøretøyer bygd før 1995, øker forbruket. For dagens Mercedes-Benz lastebiler er annerledes konfigurert. Med den enkle tommelfingerregelen «lavt turtall om mulig, høyt turtall om nødvendig» kan det spares uante mengder drivstoff. At det ikke er helt enkelt å forandre kjørevanene, har vi sett på utallige sjåførkurs. Men erfaringen viser også at for eksempel Mercedes-Benz økokurs er til enorm hjelp for førerne på veien mot en mer effektiv kjørestil. Gjennom kurset blir de nemlig skolert i å kjøre mer økonomisk og med mindre stress, men med samme transportytelse. Lastebiler skal i første rekke brukes til å tjene penger. Men og det er det gode med moderne lastebiler de kan også motivere og skape glede. Utstyr tilpasset førerens behov og kravene jobben stiller, for eksempel ergonomiske kondisjonsbevarende seter og en komfortabel seng, sørger ikke bare for at føreren føler seg vel og holder seg frisk. Det fører som regel også til en mer økonomisk kjørestil. For en som liker jobben sin og er uthvilt, gjør jobben bedre og mer avslappet. Eco-Training 26 Påvirkningsfaktorer: fører og omgivelser Påvirkningsfaktorer: fører og omgivelser 27

15 Nybileffekten Premieringsordninger En ny lastebil bruker mer drivstoff de første kilometrene enn en som er innkjørt. Dessuten blir den ofte behandlet annerledes enn en man er godt kjent med. Ikke sjelden skal også ytelsespotensialet til den nye bilen testes grundig. På nye biler kan det øke forbruket ytterligere. Ikke innkjørt bil Sjåførkurs og organiserte tester kan bidra til å eliminere eller i hvert fall redusere denne effekten, slik at sjåføren blir mer fortrolig med bilen fra første stund. I tillegg kan flåtestyringssystemer som FleetBoard fra Mercedes-Benz illustrere forskjeller i kjørestil, særlig for nye biler, og bidra til å fastslå forbruket objektivt. For å holde forbruket lavest mulig er det ofte snakk om premieringssystemer: Den som bruker minst, skal belønnes ekstra. Dessverre er det i realiteten ikke fullt så enkelt. Skal et slikt system være forståelig og rettferdig for sjåførene, er det ikke nok å sammenligne det faktiske forbruket. Også faktorer som transportytelse, ruteforløp og kjørehastighet må tas i betraktning. Her kan FleetBoard fra Mercedes-Benz eller et tilsvarende system by på vesentlige fordeler ved at de forskjelligste bruksforhold tas med i vurderingen og gjøres sammenlignbare objektivt og forståelig for enhver. I tillegg må et premieringssystem ta hensyn til en lang rekke andre faktorer. Blant annet har det vist seg at gaver og utmerkelser er å foretrekke fremfor pengepremier blant annet av skattemessige årsaker. Avgjørende er også tidsrommet en premie tildeles for, og hvor mange sjåfører som kan oppnå den. Er tidsrommet et helt år, og bare den beste føreren får premie, vil mange raskt miste motivasjonen til å kjøre økonomisk. Med andre ord: Et premieringssystem bør belønne flest mulig sjåfører, for eksempel en gang i kvartalet og så en gang til på slutten av året. Det gir økt motiviasjon for å kjøre økonomisk og bidrar til å holde temaet varmt. Om et premieringssystem er meningsfylt for alle involverte, og hvordan det bør være utformet i detalj, er til syvende og sist avhengig av det aktuelle firmaet og situasjonen det er i. Men ett er sikkert: Rettferdige og lettfattelige premieringssystemer kan bidra til lavere forbruk. De oppmuntrer til en mer bevisst, forutseende kjørestil, gjerne med regelmessig kontroll av dekktrykk og spoilerinnstillinger. Det sparer drivstoff, senker kostnadene og øker konkurranseevnen. Og hvilken premie kan være mer motiverende enn en sikker arbeidsplass? Mer informasjon om premieringssystemer får du gjennom BlueTec økolederseminar og BlueTec økorådgivning. Innkjørt bil 28 Påvirkningsfaktorer: fører og omgivelser Påvirkningsfaktorer: fører og omgivelser 29

16 Forbruksmålinger Før resultatet kan stemme, må målingene stemme Problematikk omkring forbruksmålinger, eksakt tanking av drivstoff, nøyaktig registrering av drivstofforbruket, forutsetninger for sammenlignbare måleresultater, forbrukstester, interne forbruksmålinger, eksterne forbruksmålinger Forbruksmålinger Å måle forbruket er en vitenskap for seg. Men: det er ubetinget nødvendig for å teste effekten av forskjellige tekniske nyvinninger og forbedringer. Og for å kunne påvise de forskjelligste faktorers påvirkning på drivstofforbruket. Derfor tjener de som grunnlag for videre optimeringsarbeid og natuligvis også som basis for allerede opp nådde resultater av sammenligningstester. For det er bare når test betingelsene og testkjøretøyene er sammenlignbare, at også test resultatene er det.

17 Problematikk omkring forbruksmålinger Eksakt tanking av drivstoff Egentlig er det bare én ting man trenger å ta hensyn til ved forbruksmålinger: alt. Men fullt så enkelt er det ikke. I tillegg til de ytre betingelsene som kjørestrekning, trafikktetthet og vær er kjøretøyet selv en kompliserende faktor. Det gjelder både kjøretøyer fra forskjellige produsenter og kjøretøyer av samme type fra samme produsent. For ikke bare er de gjenstand for tekniske forandringer og videreutviklinger, de er også forskjellig utstyrt alt etter bruksområde. Derfor må turer som skal kjøres for å måle eller sammenligne forbruket (på likt utstyrte og innkjørte biler), planlegges og gjennomføres med pinlig nøyaktighet. For eksempel bør det faktiske forbruket bare fastslås på grunnlag av nøyaktig etterfylling i kombinasjon med faktiske avstander og kjøretidsmålinger. For å sikre like forhold bør det være visuell kontakt mellom bilene som kjører sammenligningsstrekningen. Semitrailere bør bytte semi halvveis. Dessuten er korrekte måle- og sammenligningsresultater avhengige av en rekke andre faktorer, blant annet nøyaktig innstilling av spoilerne. Kort sagt: Jo mer nøyaktig målingene forberedes og gjennomføres, jo mer nøyaktige og mer sammenlignbare blir resultatene. For å kunne fastslå hvor mye drivstoff som er brukt, må man vite nøyaktig hvor mye som var på tanken i utgangspunktet. Derfor bør nivået på tanken merkes av. For å unngå unøyaktigheter bør bilen så stilles i samme posisjon ved samme pumpe når det skal etterfylles drivstoff etter måleturen. Og det nøyaktig opp til markeringen. I tillegg må det påses at drivstoffet i tanken har samme temperatur ved målingene. Varmt drivstoff tar som kjent større plass enn kaldt. Alt etter tankvolumet kan også det føre til betydelige avvik og svekke verdien av forbruksmålingen. Nøyaktig registrering av drivstofforbruket Som grunnlag for så nøyaktige forbruksmålinger som det Mercedes-Benz gjennomfører, utstyres det aktuelle kjøretøyet med et kalibrert spesialinstrument. Alternativt eller i tillegg til dette kan forbruket også måles gjennom nøyaktig etterfylling. Det gir muligheter for å fange opp og ta hensyn til eventuelle feilmålinger. Men det er også helt nødvendig at kjørestrekningen er nøyaktig oppmålt. For alt etter kjøretøy og produsent kan kjørelengden som angis i kombiinstrumentet, variere med forskjellige lovkrav og toleranser. I tillegg kan ulik dekkomkrets gi forskjeller i angitt kjørelengde. Dersom flere kjøretøyer deltar i forbruksmålingen, og angitt strekning varierer, bør målingen av forbruket derfor bare baseres på én utkjørt distanse. Teststrekning 32 Forbruksmålinger Forbruksmålinger 33

18 Forutsetninger for sammenlignbare måleresultater I en objektiv vurdering av drivstofforbruk og kjøreytelse må de forskjelligste data registreres, analyseres og tas med i regnestykket. Skal resultatene være direkte sammenlignbare, må enhver forbruksanalyse og vurderingen av resultatene være forberedt i minste detalj. Blant annet må kilometerstanden på aggregatene og tilstanden på hengere og dekkutrustning kontrolleres. Én tur fra A til B gir heller ikke tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å si noe konkret om sammenhengen mellom kjøreytelse og forbruk. Velfunderte utsagn må i tillegg ta hensyn til støtteopplysninger som motordata, virkningsgrader i girkasser og aksler og aero dynamikk. Det avgjørende er imidlertid at måle- og sammenligningsturene kjøres under identiske forhold. Bare når kjøretøykonfigurasjoner og bruksforhold er identiske, er også måle resultatene sammenlignbare. Forbrukstester Når vi videreutvikler våre lastebiler, har vi alltid som en av våre målsetninger å optimalisere forbruket gjennom større og mindre tiltak. Et eksempel på dette er BlueTec, Mercedes-Benz SCR dieselteknologi. At lastebiler med BlueTec -motor bruker mindre drivstoff enn identiske biler uten denne teknologien, er ettertrykkelig bevist. I interne tester i prøvebenker, ved testkjøringer og i direkte sammenligning med Euro 3-kjørtøyer. Men også sammenlignet med SCR-konkurrenter, og særlig AGR-konkurrenter, har BlueTec viktige fordeler: Det lavere forbruket kan blant annet forklares med høyere topptrykk, økt kompresjonsforhold og lavt eksosmottrykk takket være større lydpotter. I tillegg kommer Actros og BlueTec, Mercedes-Benz SCR dieselteknologi, særdeles godt fra det i uavhengige tester. Bli overbevist selv. Slik fungerer BlueTec Motor Sjekkliste testoppbygning Kjøretøytype Førstegangsregistrering Kilometerstand Førerhusutførelse Aerodynamiske påbygningsdeler (takspoiler, sidepaneler, frontskjørt, sidespoilere) Kjøretøyoppbygning Motor og oljetype Girkassetype Retarder Dekk (for- og bakaksel) Tilleggsaggregater Semi/tilhenger (totalhøyde, frirom, oppbygning, antall aksler, hjul per aksel) Bruk (langtransport, anlegg, distribusjon) Strekningsbeskrivelse Kjøretøybelastning (%) Drivstofforbruk (og fastslått kjørestrekning) Opplysninger om sammenlingingskjøretøy Doseringsenhet SCR-katalysator AdBlue-tank Forsyningsenhet 34 Forbruksmålinger Forbruksmålinger 35

19 Interne forbruksmålinger Eksterne forbruksmålinger Under 20 l diesel på 100 km slik lyder resultatet fra måleturen med en ny, innkjørt Actros under tilsyn av DEKRA. Selvsagt ble dette rekordresultatet oppnådd under ideelle forhold på testområdet i Nardo i Sør-Italia. Men det avgjørende er at det i semitraileren på 40 tonn bare var brukt teknikk som også fås i serieproduserte biler, for eksempel BlueTec 5, Mercedes PowerShift 2, superbrede dekk på drivakselen og selvsagt de aerodynamiske panelene for trekkvogn og henger som leveres fra fabrikk. Testen gikk over en strekning på ca km, og et forbruk på 19,44 l per 100 km viser ikke bare hva moderne lastebilteknikk er god for. Det viser også hvor stor del av forbruket som ikke skyldes kjøretøyteknikken, men faktorer som trafikktetthet, vær og kjøremåte. Parallelt med testkjøringen i Nardo ble det gjennomført målinger med en sammenligningsbil i vanlig trafikk. Resultatene bekrefter at bare ca. 60 % av drivstofforbruket kan tilskrives kjøretøyteknikken. Differansen, det vil si mellom 10 og 15 l per 100 km, bestemmes av faktorer som trafikk, topografi og kjørestil. Så selv om rekordresultatet fra Nardo ikke kan oppnås i hverdagen, viser det med all ønskelig tydelighet hvilket innsparingspotensial firmaer, flåteansvarlige, sjåfører, disponenter og trafikkplanleggere har med nye Atego, nye Axor og Actros. Utallige faktorer virker inn på forbruksmålinger og resultatene av dem. Ikke minst gjelder det menneskene og institusjonene som gjennomfører dem. Siden vi ikke er de «I øyeblikket virker Actros uslåelig når det gjelder driftsøkonomi.» (Kilde: Internationale Transport Revue 10/2006) eneste som tester Mercedes-Benz lastebiler, tar vi også med hva fag pressen har konkludert med. «Helt øverst troner Actros som er mest driftsøkonomisk både ved dellast og full last.» (Kilde: Fernfahrer Nr. 7/2009) «Mercedes Actros 1846 imponerer med sitt balanserte vesen, uten svakheter og med det beste forbruket.» (Kilde: Lastauto Omnibus 2/2009) «... vinneren er: Daimler med Mercedes-Benz Actros 1844 SCR L.» (Kilde: KFZ-Anzeiger Nr. 10/2009) 36 Forbruksmålinger Forbruksmålinger 37

20 Mercedes-Benz tilbud for optimering av forbruket Kjør foran med et godt eksempel Mercedes-Benz ProfiTraining, BlueTecEco-seminarer, FleetBoard, service og vedlikehold Tilbud for å optimalisere forbruket BlueTecEco bidrar til å redusere forbruket. Gjennom drivstoffsparende, effektiv kjøretøyteknologi og individuell rådgivning, skolering, seminarer og tjenestetilbud som for eksempel FleetBoard og Mercedes-Benz ProfiTraining blir vår samlede kunnskap videreformidlet slik at du skal kunne drive din bilpark enda mer effektivt og lønnsomt.