Kremasjon bare en forbrenningsprosess? Hvordan kan krematorieansatte møte nye behov for dødsriter?

Transkript

1 Kremasjon bare en forbrenningsprosess? Hvordan kan krematorieansatte møte nye behov for dødsriter? Hans Hadders, Hans Hadders / HiST / Avdeling for sykepleieutdanning

2 Photo by Henry Mühlpfordt :

3 Dagens tema: Mitt forhold til tematikken Begrepsavklaringer Prosedyrer/retningslinjer for døden på St. Olavs Hospital Sosial identitet: fokus på person forståelse og relasjoner Hindu kremasjon i Norge

4 Begrepsavklaringer Standard: fane brukt i kamp for å markere tilhørighet, ideologi og normer (Timmermans and Berg 2003:24) Mandat: sikrer helsepersonells plikt og rettighet til å praktisere en standard Standardisering: koordinering av forskjellige mandat og fokus

5 Standardisering av sykehusdøden Døden på St. Olavs Hospital er langt mer enn et bio-medisinsk kasus som må administreres juridisk korrekt Standardisering av døden på St. Olavs Hospital innebærer en koordinering av mange forskjellige mandat og fokus

6 Prosedyrer/retningslinjer for døden på St. Olavs Hospital (nivå 1 = hele sykehuset) Dødsfall versjon 1.1 i EQS; elektronisk prosedyre database, er grundig revidert i 2000

7 Skille mellom prosedyrer og retningslinjer; introdusert i revidering år 2000 Prosedyrer gjelder administrative oppgaver ved dødsfall, t eks identifikasjon / merking av den døde og dokumentasjon av dødsfall. Disse oppgavene er ufravikelig (juridisk; Norsk lov og sykehusets rutiner) Retningslinjer gjelder stell og visning og er anbefalinger (Kultur, livssyn og religion) Fokus på «godt sorgarbeid»

8 Den avdøde som ting, kropp eller person? Kadaver Lik Mors Død kropp Den døde Den avdøde Kropp Pasient Person Ola Nordmann Distanse og nærhet

9 Helhetlig fokus: kropp og person Å behandle pasienten, levende og død, som et menneske. Å sørge for menneskelig integritet er en grunnleggende del av all sykepleie, pleie og omsorg Å behandle den døde kroppen med respekt gjennom å sørge for kroppens integritet er en måte for helsepersonell å sørge for deres egen integritet og vårt samfunns menneskelighet Verdighet, helhet og tillit

10 Kremasjonsarbeider og de pårørende Jonny Ottosen (2006:52) «svært lite gjennomtrekk i denne yrkesgruppen, og så godt som ingen arbeidsrelaterte sykmeldinger» «Jeg tror noe av dette skyldes at vi klarer o distansere oss fra det med dødsfall og sorg» «Vi har gjerne lite eller ingen kontakt med pårørende, og navn/historier er ikke noe vi til stadighet reflekterer over. Det er mye maskinelt arbeid, drift, vedlikeholdsoppgaver og praktiske gjøremål»

11 Håndbok for krematører og krematorieansatte (2005)

12 Håndbok for krematører og krematorieansatte (2005:13-15) Helse alenearbeid og «debriefing» «De ansatte er daglig i kontakt med pårørende, og blir hver dag konfrontert med alt et dødsfall medfører» Etiske regler i Arbeide «Død er i alle kulturer, religioner og livssyn omfattet med særlig oppmerksomhet. Det er utviklet tradisjoner og seremonier som på ulike måter ivaretar respekt for den døde, hensyn til de pårørende og som skal bidra til å bearbeide sorgen og tapet» «Det er viktig at de som arbeider på krematorier er oppmerksomme på dette mangfoldet og holder høy etisk standard i sitt arbeid»

13 Hindu kremasjon i India

14 Hindu Kremasjon i India

15 Teoretisk tilnærming A Contribution to the Study of the Collective Representation of Death, av sosiologen Robert Hertz (1960 [1907]) Utforsker koplingen mellom: hva som skjer med kroppen, de sørgende og sjelen; som en illustrasjon på relasjonen mellom de etterlatte og den avdøde gjennom den gradvise transformasjonen av den sosiale personen Sjelen er en upresis term her; inadekvat for å dekke mange nyanser som bevissthet, livs energi, animasjon, sosial person og ulike livsaspekter som vi snakker om her Utgangspunktet for Hertzs modell er å illustrere hvordan den biologiske kroppen blir behandlet ved signifikante begravelses ritualer og handlinger for å re-skape den sosiale personen, vedheftet kroppen, I en annen sfære

16 Tre signifikante interaksjoner Mellom kroppen og sjelen Mellom sjelen og de de sørgende Mellom og de sørgende og kroppen

17 Hindu Kremasjon in Norge

18 Kremasjon i Hinduisk kontekst Troen på reinkarnasjon står sentralt Syklisk gjenfødelse, kjent som samsara, og moralske idealer for et rettskaffens liv, kjent som dharma Nært koplet til disse forestillingene er begrepet karma; troen på at var handling har en virkning som er nært koplet til moralsk dyd, synd og frelse, som determinerer fremtida gjenfødsel De fleste Hinduer blir kremert og deres akse blir spredt I rinnende vann, slik at den sosiale personen kan bli gjenfødt i en annen sfære og form Kremasjonen renser ulike urenheter gjennom forbrenningen. Kroppen blir ofret slik at sjelen kan frigjøres, gjenforenes med de fem elementene, gjenskapes og gjenfødes i en annen form

19 Hinduer i Norge Grunnet globalisering og politiske konflikter under de seneste desennier finnes det en mindre gruppe Hinduiske immigranter Norge Rundt Hinduiske immigranter, ca 0,24% av den Norske befolkningen (70 % Tamiler, i hovedsak fra Sri Lanka, 30 % andre grupper fra Nord India)

20 Hindu kremasjon Kremasjonen bør skje raskest mulig, helst innen 24 timer og maksimalt innen tre dager Den avdøde vaskes, smørjes, pyntes og klees i et tøystykke. Ansiktet til den avdøde dekkes ikke slik at familie, venner og kjente kan se den avdøde og ta avskjed Den avdøde bindes til en bår og bæres til kremasjons plassen av de sørgende mennene i en offentlig prosesjon Ideelt sett plasseres den avdøde på kremasjons bålet med føttene vendt mot sør, dødsgudens rike (Yama) og hodet vendt mot nord, velstands gudens rike (Kubera) Kremasjons bålet tennes ideelt sett av den eldste sønnen, eller de nærmeste mannlige slektningen Noen gang under kremasjons prosessen knuses vanligvis hode skallen. Dette gjøres for å frigjøre sjelen eller livskraften fra kroppen (dhananjaya vayu eller prana) Aske og noen ben samles etter kremasjon og spredes ved et seinere tidspunkt i rennende vann

21 Møllendal krematorium in Bergen

22 Utfordringer for Hinduer ved kremasjon I Norge Hindu prest; We compromise very much, we are liberal, but when it comes to death, there is so many special rituals that should be done in a special way, and [if we acquire] our own ceremony room with a crematorium would make this possible En informant kommenterte de pårørendes muligheter til tilstedeværelse ved kremasjonen; We would like it to be everyone also because it is hard for a son to do this without the support of his family (Plesner & Døving, 2009, p. 79)

23 Utfordringer for Hinduer Begrenset tilgang på krematorier Begrenset adgang til kremasjon Lukket kiste og begrenset adgang ved kremasjon forhindrer flere ritualer som utføres under kremasjons prosessen Ritualer som gjøres med benrester sammen med asken etter kremasjon umuliggjøres grunnet rutinemessig knusing av benrester ved krematoriet

24 Noen kompromisser og tilpasninger Det har blive vanlig at de nærmeste får vare til stede ved kremasjon og at den eldste sønnen får lov til å initiere kremasjonen på ulike hvis, t eks gjennom å trykke på knappen som fører kisten inn i ovnen Ved en del krematorier utfører den eldste sønnen en symbolsk tenning ved å plassere et tent lys på kisten eller gjennom å brenne et papir på toppen av kisten for denne føres in i ovnen Fordi ben/skalle ikke kan leveres ut til pårørende etter kremering, gjøres ritualet som frigjører livsånden fra kroppen i forkant av kremeringen, og det gjøres symbolsk ved at den eldste eller yngste sønnen berører den dødes panne med en bambuspinne (Plesner & Døving, 2009, p. 79)

25 Opp summering Robert Hertzs modell belyser ulike rasjonaliteter som styrer kremasjons handlinger og tydligjør relasjonene mellom de sørgende og den avdøde gjennom den gradvise transformasjonen av den sosiale personen De vanligste begrunnelser for kremasjon blant Hinduer er; frigjøring av sjelen fra den døde kroppen, renselse av urenheter for å muliggjøre en heldig gjenfødelse, etterfølgelse av religiøse og sosiale forpliktelser til familie og forfedrene

26 Helhetlig fokus: de sørgende, kroppen og den sosiale personen / sjelen Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn Gl 1 Verdighet, orden og tillit

27 Referanser: DAVIES J. D. & MATES L. H. (Eds.) (2005). Encyclopaedia of cremation. Hants: Ashgate. FAGFORBUNDET [Union] (2005). Håndbok for krematører og krematorieansatte. Olso: Aktietrykkeriet. FLOOD, G. (1996). An introduction to Hinduism. Cambridge: Cambridge University Press. Hadders, H. (2008). Handling death in the intensive care unit: medical practice and multiple Hadders, H (2009). Medical practice, procedure manuals and the standardisation of hospital death, Nursing Inquiry,16(1): ontologies. Department of Anthropology, Faculty of Social Sciences, NTNU, Trondheim. HERTZ, R. (1960 [1907]). A contribution to the study of the collective representations of death, In R. NEEDHAM & C. NEEDHAM (Eds. and translation) Death and the right hand (pp ). Aberdeen: Cohen & West. OTTESEN, J. (2006). Moderne kremasjoner i Norge. I; T. OESTIGAARD (Ed.). Lik og ulik: Tilnærminger til variasjon i gravskikk (pp ), UBAS Nordisk. Universitet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Universitetet i Bergen. Bergen: Powerprint. STATISTICS NORWAY (2010). Retrieved Mai 11, from Timmermans, S and Berg, M. (2003) The gold standard: The challenge of evidence-based medicine and standardisation in health care. Philadelphia: Temple University Press. PLESNER, I. T. & DØVING, C. A. (2009), Livsfaseriter: Religions- og livssynspolitiske utfordringer i Norge [Lifecycle rituals: Religious and worldview political challenges in Norway]. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Oslo: Gazette.