MØTEINNKALLING TILLEGGSSAKSLISTE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 10:30

Transkript

1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 10:30 MØTEINNKALLING Ved eventuelt forfall søkes det umiddelbart om permisjon til ordfører Hanne Davidsen. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene offentliggjøres på TILLEGGSSAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 41/19 16/574 Ambulanseplan - krav om ROS-analyse etter Hattfjelldalmodellen Nesna kommune, Hanne Davidsen Ordfører

2 Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 10:30 MØTEINNKALLING Ved eventuelt forfall søkes det umiddelbart om permisjon til ordfører Hanne Davidsen. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene offentliggjøres på SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 41/19 16/574 Ambulanseplan - krav om ROS-analyse etter Hattfjelldalmodellen Nesna kommune, Hanne Davidsen Ordfører Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

3 Sak 41/19 Ambulanseplan - krav om ROS-analyse etter Hattfjelldalmodellen Saksbehandler: Solveig Margrete Hals Arkiv: H06 Arkivsaksnr.: 16/574 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/19 Formannskapet Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: Det vises til tidligere samtaler og møter vedrørende Helgelandssykehusets nye ambulanseplan, som bl.a. Nesna kommune har vært svært kritisk til, siden responstiden for Nesna kommunes innbyggere vil ifølge den nye planen øke drastisk, sammenlignet med dagens responstid. Ambulansesaken ble bl.a. diskutert i møtet med direktør Hulda Gunnlaugsdottir i Nesna den , der Helgelandssykehuset informerte at Helse Nord hadde i januar 2018 bedt Helgelandssykehuset om å gjøre en ny vurdering av forsvarlighet og risiko knyttet til de foreslåtte endringene i Hattfjelldal kommune (en ny ROS-analyse). Videre informerte Helgelandssykehuset at de avventer resultatet av ROS-analysen fra Hattfjelldal, og dersom den medfører endringer, vil tilsvarende analyse gjennomføres i andre kommuner, bl.a. for Nesna. I mellomtiden har Åsunn Lyngedal stilt helseminister Bent Høie et skriftlig spørsmål vedrørende ambulanseplanen på Helgeland, der hun spurte: «Vil helseministeren bidra til at det gjennomføres en uavhengig risiko- og sårbarhetsanalyse før det gjennomføres endringer i ambulansetjenesten på Helgeland?» (Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal den ) Bent Høie skrev i sitt svar bl.a. følgende: «Når prosessen i Hattfjelldal er ferdig vil en gjennomgang bli satt i verk i de øvrige berørte kommunene, med risiko- og sårbarhetsanalysen fra Hattfjelldal som mal.» (Svar fra Bent Høie den ) Nå er ROS-analysen vedrørende Hattfjelldal ferdigstilt, og analysen anbefaler bl.a. følgende: «Det anbefales ikke en løsning med en døgnambulanse på Trofors (Grane kommune) og akuttbil (enmannsbetjent bil uten båre) i Hattfjelldal. Analysen viser at dette ikke gir tilfredsstillende ambulansetjeneste, jf. vurderingene knyttet til samtidighet, kapasitet, belastning, tilgjengelighet og responstider. Det anbefales at dagens tjenester (lokalisering og dimensjonering) kontinueres i påvente av mulige endringer knyttet til «Helgelandssykehuset 2025». Når endringsbeslutninger tas knyttet til «Helgelandssykehuset 2025» vil dimensjonering/lokalisering av ambulansetjenesten måtte gjennomgås på nytt.» Siden Nesna kommune ikke har mottatt noen ytterligere informasjon om hva som er situasjonen med implementering av den vedtatte ambulanseplanen, og om når man kan Side 2 av 3

4 Sak 41/19 forvente at tilsvarende ROS-analyse som i Hattfjelldal blir gjennomført for Nesna kommunens del, etterspørres denne informasjonen fra Helgelandssykehuset. Vedlegg: - Brev fra Hattfjelldal kommune - Melding om politisk vedtak fra Helgelandssykehuset Side 3 av 3

5 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Solveig Margrete Hals Dato: Arkivsaksnr.: 16/574 Ambulanseplan - krav om ROS-analyse etter Hattfjelldalmodellen Vedlegg: - Brev fra Hattfjelldal kommune - Melding om politisk vedtak fra Helgelandssykehuset Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: Det vises til tidligere samtaler og møter vedrørende Helgelandssykehusets nye ambulanseplan, som bl.a. Nesna kommune har vært svært kritisk til, siden responstiden for Nesna kommunes innbyggere vil ifølge den nye planen øke drastisk, sammenlignet med dagens responstid. Ambulansesaken ble bl.a. diskutert i møtet med direktør Hulda Gunnlaugsdottir i Nesna den , der Helgelandssykehuset informerte at Helse Nord hadde i januar 2018 bedt Helgelandssykehuset om å gjøre en ny vurdering av forsvarlighet og risiko knyttet til de foreslåtte endringene i Hattfjelldal kommune (en ny ROS-analyse). Videre informerte Helgelandssykehuset at de avventer resultatet av ROS-analysen fra Hattfjelldal, og dersom den medfører endringer, vil tilsvarende analyse gjennomføres i andre kommuner, bl.a. for Nesna. I mellomtiden har Åsunn Lyngedal stilt helseminister Bent Høie et skriftlig spørsmål vedrørende ambulanseplanen på Helgeland, der hun spurte: «Vil helseministeren bidra til at det gjennomføres en uavhengig risiko- og sårbarhetsanalyse før det gjennomføres endringer i ambulansetjenesten på Helgeland?» (Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal den ) Bent Høie skrev i sitt svar bl.a. følgende: «Når prosessen i Hattfjelldal er ferdig vil en gjennomgang bli satt i verk i de øvrige berørte kommunene, med risiko- og sårbarhetsanalysen fra Hattfjelldal som mal.» (Svar fra Bent Høie den ) Nå er ROS-analysen vedrørende Hattfjelldal ferdigstilt, og analysen anbefaler bl.a. følgende: Moveien 24 Telefon: postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks:

6 Side 2 av 2 «Det anbefales ikke en løsning med en døgnambulanse på Trofors (Grane kommune) og akuttbil (enmannsbetjent bil uten båre) i Hattfjelldal. Analysen viser at dette ikke gir tilfredsstillende ambulansetjeneste, jf. vurderingene knyttet til samtidighet, kapasitet, belastning, tilgjengelighet og responstider. Det anbefales at dagens tjenester (lokalisering og dimensjonering) kontinueres i påvente av mulige endringer knyttet til «Helgelandssykehuset 2025». Når endringsbeslutninger tas knyttet til «Helgelandssykehuset 2025» vil dimensjonering/lokalisering av ambulansetjenesten måtte gjennomgås på nytt.» Siden Nesna kommune ikke har mottatt noen ytterligere informasjon om hva som er situasjonen med implementering av den vedtatte ambulanseplanen, og om når man kan forvente at tilsvarende ROS-analyse som i Hattfjelldal blir gjennomført for Nesna kommunens del, etterspørres denne informasjonen fra Helgelandssykehuset. Lill Stabell Rådmann Solveig Margrete Hals Politisk sekretær/arkivleder Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.

7 Fra: Postmottak Nesna Sendt: 21. mai :31 Til: Solveig Hals Emne: VS: ROS-analyse Hattfjelldal Vedlegg: image001.png; ATT00001.htm; image002.png; ATT00002.htm; image003.jpg; ATT00003.htm; ROS analyse ambulansetjeneste i Grane og Hattfjelldal kommuner 2019.pdf; ATT00004.htm; ROS-analyse for ambulansetjeneste i Hattfjelldal kommune (og Grane kommune).pdf; ATT00005.htm Fra: Harald Lie <Harald.Lie@hattfjelldal.kommune.no> Dato: 20. mai 2019 kl. 16:18:21 CEST Til: 'Andreassen Kari Anne Bøkestad' <kari.anne.bokestad.andreassen@stortinget.no> Kopi: Stian Skjærvik <Stian.Skjaervik@hattfjelldal.kommune.no>, 'Carl Einar Isachsen' <Carl.Einar.Isachsen@luroy.kommune.no>, 'Hanne Davidsen' <hanne.davidsen@nesna.kommune.no> Emne: ROS-analyse Hattfjelldal Hei Kari Anne Sender deg saken som vi kommer til å ta opp i formannskapet neste uke. Målet er å få stoppet opp implementeringen av ny ambulanseplan på Helgeland. Nesna og Lurøy står nå for tur og jeg har mistanke om at Helgelandssykehuset har gått videre selv om de har fått beskjed om å avvente ROS-analyse fra berørte kommuner. Det kan være greit å få en bekreftelse på om at Helgelandssykehuset har stoppet alle prosesser med implementering av planen inntil ROS-analysene i de berørte kommunene er ferdigbehandlet. Resultatet fra Hattfjelldal viser slik jeg ser det at hele prosessen bør stoppes inntil saken om sykehuset er ferdig. Og da må den komme på nytt med nye vurderinger i forhold til ny sykehusstruktur. Med vennlig hilsen Harald Lie Tjïelten åejvie / Ordfører

8 God ambulansetjeneste i Grane og Hattfjelldal kommuner Rapporten inneholder Oppsummering Arbeidsmetodikk Kommentarer til analysen Planlegging og oppstart Forutsetninger og avgrensinger Beskrivelse av analyseobjekt Beskrivelse av kommunens helsetjeneste Virksomhetsdata 2017 Vurdering av samtidighet Beskrivelse av akuttbil Avstander og responstid Vurdering av arbeidsbelastning Kompetanse og bemanning Økonomi Analyse Akutt og Haster Plassering av evt. dagambulanse (12 timer) Styresak ny amb.plan Helgelandssykehuset Hendelser : Risikovurdering Iboende risiko Ved analysens start Anbefalt Hendelser April 2019

9 Page 1 of 46 Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering Arbeidsmetodikk Kommentarer til analysen Planlegging og oppstart Beskrivelse av analyseområde Beskrivelse Mandat Organisering Gradering Konsekvensmatrise Sannsynlighetsmatrise Risikoaksept Forutsetninger og avgrensinger Beskrivelse av analyseobjekt Beskrivelse av kommunens helsetjeneste Virksomhetsdata Vurdering av samtidighet Beskrivelse av akuttbil Avstander og responstid Vurdering av arbeidsbelastning Kompetanse og bemanning Økonomi Analyse Akutt og Haster Plassering av evt. dagambulanse (12 timer) Styresak ny amb.plan Helgelandssykehuset Hendelser: Risikovurdering Iboende risiko ROS-matrise - Iboende risiko (gjelder alle alternative løsninger) Alle konsekvensområder Ulike alternativer ROS-matrise AMBULANSE TROFORS + AKUTTBIL I HATTFJELLDAL: ROS-matrise ALTERNATIV: AMBULANSE TROFORS +AMBULANSE I HATTFJELLDAL ROS-matrise ALTERNATIV: EN DØGNAMBULANSE + EN DAGAMBULANSE (12 TIMER) Page 1 of 46

10 Page 2 of 46 1 Oppsummering Innledning Analysen beskriver Iboende risiko (risiko ved ingen ambulansetjeneste i Hattfjelldal) og risiko etter alternative tiltak Dagens tjeneste: En ambulanse på Trofors i Grane kommune og en ambulanse i Hattfjelldal kommune (sentrum). Vedtatt ny plan: Ambulanse på Trofors i Grane kommune og avvikling av ambulansebilen i Hattfjelldal. Som kompenserende tiltak etableres det en akuttbil i Hattfjelldal. Denne er utstyrt tilsvarende ambulanse, bemannet med ambulansearbeider, men er enmannsbetjent og har ikke båre. Forslag fra RHF til mulig alternativ dimensjonering: En døgnambulanse + en dagambulanse (12 timer). Etter innspill fra Hattfjelldal kommune er det diskutert hvorvidt evt. slik dagambulanse bør være stasjonert i Hattfjelldal eller i Grane. Ambulansetjeneste kjennetegnes av variasjoner; antall oppdrag, tid på døgnet, varighet oppdrag, leveringssted, hastegrad - tallene vil kunne variere fra uke til uke, år til år. I denne analysen er det lagt til grunn virksomhetsdata for Vurderinger som fremkommer i ulike kapitler er gjort av representantene fra RHF etter innspill og diskusjoner. Disse kan i noen grad vurderes ulikt av kommunen eller helseforetaket avhengig av ståsted. Disse får muligheten til å legge inn sine kommentarer i kapitlet "Kommentarer". Kapitlet er forfattet av representantene fra HN RHF. Beskrivelse av området Hattfjelldal og Grane er innlandskommuner med dårlig regularitet for luftambulanse. Vinterstid kan det være nede i kun 20% tilgjengelighet til ambulansehelikopter. Nærmeste alternative ambulanse er i Mosjøen. Avstanden fra Hattfjelldal sentrum til nærmeste sykehus (Mosjøen) er ca 74 km. Dette sykehuset har ikke akuttkirurgi eller traumemottak. Nærmeste traumesykehus er i Sandnessjøen, ca 137 km og en tidsavstand på ca 2 timer og 9 minutter ved normal kjøring. Nærmeste sykehus for ortopedi (kirurgi) er på Mo i Rana, ca 165 km og en tidsavstand på ca 2 timer og 31 minutter ved normal kjøring. Virksomhetsdata for 2017 viser at ambulansene samlet har hatt 688 oppdrag. En forholdsvis stor andel av disse (i forhold til gjennomsnittet for landet og HN) er registrert med hastegrad "Haster" av AMK. Ambulansen stasjonert i Hattfjelldal benyttes ca 69 % utenfor legevaktdistriktet (Grane og Hattfjelldal kommuner), tilsvarende for Grane-ambulansen er 78 %. Dersom det var kun en ambulanse i dette området (jf. vedtak) vil det med registrert aktivitet 2017 ha medført at denne ville ha vært opptatt/fraværende gjennomsnittlig ca 6,7 timer pr. dag. Vurderinger Det er i analysen innhentet data, gjort analyser og vurderinger knyttet til områdene aktivitet, avstander, avstander til sykehus / sykehus med traumemottak, samtidighet, tilgjengelighet/kapasitet, tilgjengelighet til luftambulanse, arbeidsbelastning og responstider. Det er gjort simulering av situasjonen med en ambulansebil i Grane og Hattfjelldal kommuner basert på virksomhetsdata Det er alltid en risiko for at datagrunnlaget har feilregistreringer o.l. Imidlertid viser tall for 2018 en økning på 24,7% i oppdragene for ambulansetjenestene i Grane og Hattfjelldal. Dermed er det mindre risiko for at analysene for 2017 har volumfeil - f.eks dobbeltregistreringer - som kan medføre Page 2 of 46

11 Page 3 of 46 overvurderinger. Eksempelvis er det i 2017 triagert (av ambulansepersonell 63 av 82 registrerte akuttoppdrag mens tilsvarende antall i 2018 er 90 triageregistreringer. Når det gjelder lovpålagt kompetanse, bemanning og godkjente basefasiliteter er dette Helgelandssykehusets ansvar. Utfordringer knyttet til dette inngår ikke i denne ROS-analysen. Anbefalinger 1. Det anbefales ikke en løsning med en døgnambulanse på Trofors (Grane kommune) og akuttbil (enmannsbetjent bil uten båre) i Hattfjelldal. Analysen viser at dette ikke gir tilfredsstillende ambulansetjeneste, jf. vurderingene knyttet til samtidighet, kapasitet, belastning, tilgjengelighet og responstider. 2. Det anbefales at dagens tjenester (lokalisering og dimensjonering) kontinueres i påvente av mulige endringer knyttet til "Helgelandssykehuset 2025". Når endringsbeslutninger tas knyttet til "Helgelandssykehuset 2025" vil dimensjonering/lokalisering av ambulansetjenesten måtte gjennomgås på nytt. 3. Basert på dagens sykehusstruktur viser analysen at det er mulig å ivareta området Grane og Hattfjelldal kommune med en dimensjonering på en døgnambulanse og en dagambulanse 12 timer. Dette på to ulike lokasjoner for best mulig responstider. 2 Arbeidsmetodikk Om ROS-analyse Fakta og kunnskap, men «Risikoanalyse er basert på skjønn, og prøver å forutse hendelser frem i tid. Det er nyttig at de som sitter nær problemet gjør en vurdering av risiko, at risikoen synliggjøres og dermed kan gi grunnlag for prioritering av tiltak. En skal imidlertid være forsiktig med å tillegge risikoanalysen et høyere presisjonsnivå enn den faktisk har.» FHI/Helsebiblioteket Arbeidet tar utgangspunkt i NS 5814:2008 Standarden NS 5814 omhandler krav til risikovurderinger, og er et hjelpemiddel for bedriftene for å kunne ta beslutninger om tiltak eller valg av løsninger for å forebygge risiko. NS 5814:2008 Krav til risikovurdering stiller krav til de elementene som kan inngå i en slik prosess. Standarden gir også en beskrivelse av risikovurderingens plass i risikostyring og av faktorer som påvirker planlegging og gjennomføringen av risikovurderinger, for eksempel rammebetingelser og etablering av risikoakseptkriterier. Risikovurderinger gjennomføres ved å planlegge aktiviteter eller tiltak både ved etablering og ved endringer av eksisterende virksomhet. Uavhengig av formålet er det viktig at risikovurderingen tilpasses i tid slik at resultatet foreligger før beslutninger skal tas. NS 5814 er en generell standard rettet mot fag, bransjer og næringer som ikke har egne standarder for risikovurderinger. Arbeidet gjennomføres som en kvalitativ analyse. Page 3 of 46

12 Page 4 of 46 Deltagere: Trond M. Elsbak, rådgiver Helse Nord Raymond Dokmo, medisinsk rådgiver Helse Nord Britt B. Petersen, kommuneoverlege Hattfjelldal Elisabeth Bogfjellmo, kommunalsjef Hattfjelldal Odd Magne Rønning, områdesjef ambulanse Helgelandssykehuset Bjørn Haug, enhetsdirektør prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Prosess: Arbeidet gjennomføres ved fysiske - og video/skype-møter, samt arbeid mellom disse Kurs ROS-analyse HelseCIM v/oneworld (heldags) Møte i Bodø (heldags) Skype-/video møte (1,5 time) Møte i Bodø Skype-/video møte (1,5 time) Møte i Bodø (HSYK deltok pr. video) Dokumentredigering, komplettering og anbefalinger (RHF) Utsendt til HSYK og Hattfjelldal commune for kommentarer innen Rapportutkast ferdig Intern prosess I foretaksgruppen Godkjent av Helse Nord RHF 3 Kommentarer til analysen Elisabeth Bogfjellmo : Hattfjelldal kommunes uttalelse til Ros-analysen vedr. ambulansetjenesten Grane og Hattfjelldal kommuner: Hattfjelldal kommune har nå full tillit til at rosanalyse er gjort på en profesjonell måte og som bygger på fakta både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Rapporten fremstår som meget velbegrunnet og gjennomarbeidet, da den bygger på objektive data som er registrert i forkant av vedtak om at ny felles rosanalyse skulle gjennomføres. Tall fra 2018 viser en økning på 24,7 % av oppdragene for ambulansetjenesten i Grane og Hattfjelldal, dermed er det mindre risiko for at analysen fra 2017 har volumfeil eller at dette er et unntak fra statistikken. Hattfjelldal kommune er enige i Helse Nords vurderinger (side 26) om at det vil være lite akseptabelt å begrunne avvikling av ambulanse med manglende bemanning eller kompetanse. Hattfjelldal kommune ønsker på nytt å kommentere at legetjenesten i kommunene Hattfjelldal og Grane bruker medisinsk indeks til å triagere hendelser. Det som fremkommer i styresak Page 4 of 46

13 Page 5 of 46 50/2016 om dette, vil vi sterkt tilbakevise. Legetjenesten bedriver ikke subjektiv vurdering av behov til pasientene slik Helgelandssykehuset fremstiller det i ambulanseplanen. Hattfjelldal kommune er enige i anbefalingene som fremkommer i rapporten (side 3). Vi anbefaler at det opprettholdes drift i begge ambulansene (Grane og Hattfjelldal) i påvente av realisering av ny sykehusstruktur på Helgeland. Hattfjelldal kommune ønsker at styret i Helgelandssykehuset gjør om vedtaket som ble fattet i styresak 50/2016 (ny ambulanseplan Helgelandssykehuset) med bakgrunn i de anbefalinger Helse Nord har kommet med i denne rosanalysen. Dersom styret i Helgelandssykehuset gjør om vedtaket om ambulanseplan og går for å innføre en døgnambulanse og en dagambulanse i kommunene Hattfjelldal og Grane, mener Hattfjelldal kommune at det vil være mest hensiktsmessig å ha døgnambulansen i Hattfjelldal. Dette ut fra best mulig befolkningsdekning og pasientlogistikk. Bjørn Haug, Helgelandssykehuset : Odd Magne og jeg har bestemt oss for at vi ikke skal levere inn flere innspill til korreksjon av analysen. Vi har foreslått endringer gjennom hele prosessen uten at vi har fått påvirke utformingen. Vi mener derfor at det er bedre at vi leverer et separat notat der vi presiserer våre synspunkter. Da vil ROS-analysen bli stående som Hattfjelldal og Helse Nords analyse, uavhengig av oss. Analysen har også et ambulansefaglig aspekt. Utkastet er i strid med flere av de sentrale temaene i det kvalitetsarbeidet som helseforetakene arbeider med. Det ville være å sende helt feil signal dersom Helgelandssykehusets fagmiljø skulle stille seg bak denne analysen. Page 5 of 46

14 Page 6 of 46 4 Planlegging og oppstart 4.1 Beskrivelse av analyseområde Beskrivelse Mål / suksesskriterier: Ambulansetjeneste som er/oppleves like god eller bedre enn i dag Oppfylle lovkrav og best mulig imøtekommelse av myndighetsføringer Velfungerende samarbeid/samhandling mellom helseforetaket og kommunehelsetjenesten Mandat Gjennomføre ROS-analyse vedrørende endringer i ambulansetjenesten for Grane og Hattfjelldal kommuner. 4.2 Organisering Leder for analysen Deltagere i analysen Trond M. Elsbak Oppstartsdato Sluttdato Britt B. Petersen, kommuneoverlege Hattfjelldal Elisabeth Bogfjellmo, kommunalsjef Hattfjelldal Odd Magne Rønning, områdesjef ambulanse Helgelandssykehuset Bjørn Haug, enhetsdirektør prehospitale tjenester Helgelandssykehuset Raymond Dokmo, medisinsk rådgiver Helse Nord Trond M. Elsbak, rådgiver Helse Nord Page 6 of 46

15 Page 7 of Gradering Konsekvensmatrise Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe Liv og helse Omdømme Samfunnsoppdraget Økonomi Ingen (ikke tap av helse) Ingen tap av omdømme Påvirker ikke evnen til å utføre. Ingen eller reduserte kostnader Liten (sannsynligvis ikke helsetap) Lite (opprettelig på kort tid) Påvirker i noen grad evnen til å utføre. Liten (noe økt kostnad) Stor (risiko for tap av helse) Stor (mulig, men tidkrevende å gjenopprette) Påvirker i stor grad evnen til å utføre. Stor (økt kostnad) Betydelig (varig tap av helse) Betydelig (vanskelig og tidkrevende å gjenopprette) Påvirker i betydelig grad evnen til å utføre. Betydelig (betydelig økning) Død Massivt og uopprettelig tap av omdømme Oppdraget kan ikke utføres. Uakseptabelt Sannsynlighetsmatrise Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert år. En gang mellom hver måned og hvert år. En gang mellom hver uke og hver måned. En gang mellom hver dag og hver uke. Oftere enn en gang hver dag. Page 7 of 46

16 Page 8 of Risikoaksept Konsekvensgrad Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe Sannsynlighetsgrad Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig A B C D E Ikke akseptert Aksepter dersom det finnes enkle tiltak Kan aksepteres 5 Forutsetninger og avgrensinger HSYK har vedtatt en ny ambulanseplan som medfører endringer i ambulansetjenesten Grane/Hattfjelldal. Det er besluttet at Helse Nord RHF skal bidra i gjennomføringen av felles ROSanalyse. ROS-analysen er avgrenset til ambulansetjenesten i Grane og Hattfjelldal kommuner. Dagens tjeneste Det er 1 ambulansebil stasjonert på Trofors, Grane kommune, døgnberedskap, vakt på vaktrom (tilstedevakt) Det er 1 ambulansebil stasjonert i Hattfjelldal kommune, døgnberedskap. Aktiv vakt (tilstedevakt) 09:00-15:00 hverdager, heretter hjemmevakt. Helger/høytidsdager hjemmevakt hele døgnet. Ny plan Ambulansebilen i Hattfjelldal avvikles og både Grane og Hattfjelldal kommuner ivaretas av ambulansebil stasjonert på Trofors i Grane kommune. Døgnberedskap, tilstedevakt (vakt på vaktrom). Kompenserende tiltak i Hattfjelldal: Ambulansen i Hattfjelldal gjøres om til enmannsbetjent akuttbil (uten båre/transportmulighet). Vakt på vaktrom (tilstedevakt), nært samarbeid med kommunen om utnyttelse av bilen. Page 8 of 46

17 Page 9 of 46 6 Beskrivelse av analyseobjekt Ambulansetjenesten i Grane og Hattfjelldal kommuner. Imøtekommer konsekvensene av ny ambulanseplan målene for en god ambulansetjeneste? Definisjoner Akuttmedisinforskriften 3 Definisjoner a) Med akuttmedisin menes i denne forskriften medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåking ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, blant annet akutte psykiske lidelser og rusproblemer og akutte tilstander etter vold og overgrep, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for pasientens liv og helse. b) Med akuttmedisinsk beredskap menes i denne forskriften planer, utstyr og personell som skal sikre befolkningen nødvendige akuttmedisinske tjenester. c) Med kommunal legevaktordning menes i denne forskriften virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging. d) Med medisinsk nødmeldetjeneste menes i denne forskriften et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser ved behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helse- og omsorgstjenesten, der kommunenes legevaktnumre, nasjonalt legevaktnummer ( ) og medisinsk nødtelefon (113) inngår. e) Med ambulansetjeneste menes i denne forskriften bil-, båt- og luftambulansetjeneste (ambulansehelikoptre og ambulansefly) som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus og der det under transporten er behov for akuttmedisinsk behandling eller overvåking. f) Med personell i akuttmedisinsk beredskap menes personell ved AMK- og legevaktsentraler, personell i ambulansetjenesten, personell ved sykehusavdelinger med øyeblikkelig- hjelp-funksjon innen somatikk, psykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen, inkludert lege i vakt. Responstid Det legges til grunn KITHs "Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede", (2. utgave 2012) som forklarer begrepene "AMK reaksjonstid". "Enhetens reaksjonstid" og "Utrykningstid", i sum "Prehospital responstid". Forenklet illustrert: Page 9 of 46

18 Page 10 of 46 Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp (4. utgave 2018, pkt Krav til responstider): Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Akuttmedisinforskriften 15 b) Krav til AMK-sentraler AMK-sentralene skal besvare 90 % av henvendelser fra publikum innen 10 sekunder Ambulansetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet har fastsatt veiledende responstider for ambulansetjenesten (Stortingsmelding nr. 43 ( ) «Om akuttmedisinsk beredskap»): Akuttoppdrag : 12 minutter for 90 % av befolkningen i byer og tettsteder og 25 minutter for 90 % av befolkningen i grisgrendte strøk Hasteoppdrag: 30 minutter for 90 % av befolkningen i byer og tettsteder der og 40 minutter for 90 % av befolkningen i grisgrendte strøk. Legevaktsentral / legevakt Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin anbefaler i Rapport nr : «Nasjonale krav til legevakt og fremtidens øyeblikkelig hjelptilbud i kommunene» at det stilles følgende krav til legevaktstjenestene: 90 % av befolkningen i legevaktdistriktet skal ha maksimalt 40 minutter reisevei til en legevaktstasjon, og 95 % skal ha maksimalt 60 minutter. 95 % av befolkningen og alle tettsteder i legevaktdistriktet må kunne nås av legevaktlege innen 45 minutter ved utrykning. Det bør settes som nasjonal norm at legevakten rykker ut ved minst 75 % av røde responser. Det bør settes som nasjonal norm at legevakten utfører sykebesøk per 1000 innbyggere per år. Ved beslutning om sykebesøk skal ventetiden for pasienten være under 2 timer for «gule» hastegrader og under 6 timer for «grønne» hastegrader, etter at vurderingen er gjort. Legevaktsentralen skal ha krav til svartider; 80 % innen 90 sekunder og 95 % innen 2 minutter. Ventetiden i legevaktens venterom skal være under 1 time for minimum 80 % av pasientene som skal til konsultasjon. Kvalitetsindikator (Helsenorge.no) Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted (under revisjon). Tiden det tar fra en potensielt alvorlig hendelse inntreffer til en pasient har fått nødvendig helsehjelp er ofte av avgjørende betydning for å unngå unødvendig død, tap av leveår og funksjonsnivå eller lidelse. For flere akutte tilstander som hjertestans, hjerneslag, akutt hjerteinfarkt og alvorlige traumer er rask responstid med på å redde liv og bedre pasientens sjanser til å bevare funksjonsnivå. For plutselig uventet hjertestans utenfor sykehus er det for eksempel beregnet at sannsynligheten for overlevelse reduseres med 10 prosent per minutts forsinkelse til bruk av hjertestarter. Page 10 of 46

19 Page 11 of 46 Responstider pr fylke 2017 Helsedirektoratet har nylig lagt ut responstidstall for 2017 pr fylke. For Nordland ivaretas en gjennomsnittlig andel på 74,4 % av akuttoppdragene innen 25 minutter. Best er det i Akershus med en andel på 88,5 % og dårligst i Rogaland med en andel på 64,7 %. Helsedirektoratet: Tallene anses å være sammenliknbare over tid for hvert enkelt fylke. Tallene kan også brukes til sammenlikning på tvers av fylker, men geografiske forskjeller vil påvirke resultatene. Page 11 of 46

20 Page 12 of 46 7 Beskrivelse av kommunens helsetjeneste Legetjenesten Hattfjelldal kommunes legetjeneste består av 2 leger + turnuslege. Det samme gjelder i Grane kommune. Begge legene i Hattfjelldal kommune spesialister i allmennmedisin, og en av disse er også spesialist i samfunnsmedisin. I Grane kommune er en av legene ferdig med sin spesialisering i allmennmedisin 2019/2020. Den andre legen er nyansatt, og er helt i starten av sin spesialisering. Legedekningen i Hattfjelldal har vært stabil. De 2 legene har vært i kommunen i 23 og 5 år. I Grane kommune har legene vært i kommunen i 5 og under 1 år. Hattfjelldal og Grane har felles veiledningsmøter via videokonferanse 2.hver tirsdag, 2 klinikkmøter, og 2 felles AHLR øvelser, samt en katastrofeøvelse hvert år i Hattfjelldal for legene. Hattfjelldal har i tillegg AHLR øvelser hver femte uke der også ambulansepersonellet er invitert. Legevakt Grane og Hattfjelldal kommuner samarbeider om felles legevakt (LV). De er tilknyttet legevaktsentral (LVS) i Sandnessjøen (AMK Helgeland). Legevakten er 2.hver dag og 2.hver helg (fre-søn) i hver kommune. Det er kun en lege på som betjener legevakt for begge kommunene. Legen har hjemmevakt. I Hattfjelldal kjører legene egen bil på vakt, i Grane brukes kommunens bil på vakt. For LIS/ nye leger er det trygghetsbakvakt på telefon. ØHD-seng (KAD) Begge kommunene har ØHD plass lokalisert i sine respektive sykehjem. Hattfjelldal kommune har drevet egen ØHD-plass siden 2015, Grane kommune startet eget tilbud mai 2018 (kjøpte plass i Vefsn tidligere). Annet helsepersonell i vakt ØHD-plass krever sykepleierdekning 24/7. I henhold til grunnturnus skal det være dekning av sykepleierressurs med minimum på vakt (noe redusert i helgene) tilsammen i institusjon og hjemmebaserte tjenester. Sykepleierressursene er dimensjonert til kun å dekke disse to tjenestene. Kommunen har pr. i dag utfordringer med å ha full sykepleierdekning. Begge kommuner har jordmortjeneste dagtid - 20% H og 10% G. Jordmor er ikke i vaktberedskap - dette dekkes av legevakt. Kvinner i H har krav til jordmorledsaging fra 2. linje-tjenesten (mer enn 1 time til fødeinstitusjon). Befolkning SSB 2018 Page 12 of 46

21 Page 13 of 46 Page 13 of 46

22 Page 14 of 46 8 Virksomhetsdata 2017 Organisering/dimensjonering i dag - ambulane i bruk (opptatt/fraværende) Page 14 of 46

23 Page 15 of 46 Ambulanseforbruket i Grane og Hattfjelldal kommuner er høyt, spesielt i Grane. Andelen av oppdrag med hastegrad "Haster" er markant høyere enn gjennomsnittet i Helse Nord og i Norge. Pasientstrøm ambulance Hattfjelldal Page 15 of 46

24 Page 16 of 46 Pasientstrøm ambulanse Grane Virksomhetsdata 2018: Virksomhetsdata for året 2018 foreligger nå og viser følgende aktivitetsendring i forhold til 2017: Totalt for begge tjenestene, antall oppdrag: + 24,7 % Hattfjelldal, antall oppdrag: + 36,8 % Grane, antall oppdrag: + 16,1 % Page 16 of 46

25 Page 17 of 46 9 Vurdering av samtidighet Tilnærming Sintef modellverktøyet KOALA: «Et mål på kvalitet er knyttet til om ambulansebil på nærmeste stasjon er ledig i det en akutt eller hastehendelse ringes inn til AMK. Dersom vi opererer med en ønsket norm på at man i 90% av tilfellene har en bil ved nærmeste stasjon som er klar for utrykning, gir det innspill til hvor mange biler det bør være pr stasjon.» Sintef har i gjennomgang av ambulansetjenesten i Finnmarkssykehuset 2018 lagt dette til grunn og fått følgende resultat: Gjennomsnitt tilgjengelighet 92,8 %, variasjon fra %. Anbefalt tiltak: Ny stasjon på Skaidi. Samtidighetskonflikter i dagens tjeneste (2017) med 2 ambulanser (en pr kommune) Det har ikke kommet frem - i arbeidet så langt - at det er utfordringer med samtidighetskonflikter i dagens dimensjonering. En gjennomgang/vurdering må ta utgangspunkt i henvendelser til AMK (behov) sett mot at ambulanse er ledig/tilgjengelig på nærmeste stasjon (Amis-data + AmbuStat). Aktivitet 2017 vurdert mot at en ambulanse betjener begge kommuner Med utgangspunkt i AmbuStat er virksomhetsdataene for begge ambulansene slått sammen og sortert på dato og klokkeslett. Tidspunkt for ambulansens mottatte oppdrag fra AMK legges til grunn sammen med varighet på oppdraget (avsluttet, ledig på stasjon). Dersom oppdrag med hastegrad "Vanlig" pågår når ambulanse får nytt oppdrag med hastegrad "Akutt" eller "Haster" telles dette som samtidighetskonflikt. Dersom oppdrag med hastegrad "Akutt" eller "Haster" pågår og ambulanse får nytt oppdrag med hastegrad "Vanlig" telles dette ikke som samtidighetskonflikt. Det er en samtidighet, men da "Vanlige" oppdrag kan vente er det ikke en konflikt. Med dette som forutsetning fremkommer følgende: Tellingen viser at det ved en simulert situasjon med en ambulanse for Grane og Hattfjelldal Page 17 of 46

26 Page 18 of 46 kommuner ville ambulansen ha hatt gjennomsnittlig 88 % tilgjengelighet på stasjon for akutt- og hasteoppdrag. Variasjonene fra måned til måned er mellom 82,2 % og 95,7 %. Samtidighetskonflikter pr mnd. fordelt på døgnperioder I perioden kl. 20:00 til kl. 08:00 er det færrest samtidighetskonflikter, ca 2 pr. måned. Samtidighetskonflikter pr mnd. avgrenset til helgene (lørdag og søndag) Det er forholdsvis noe økt andel samtidighetskonflikter i helgene og ytterligere redusert tilgjengelighet på stasjon. Page 18 of 46

27 Page 19 of 46 Det er fortsatt lav andel samtidighetskonflikt i helgene - fra 0-1, med 0 konflikter i 8 av 12 måneder. Vurderinger Siden ambulansedata (AmbuStat) og ikke AMK-data er grunnlaget for "tellingen" vil ikke henvendelser/behov som registreres av disse ambulansene omfatte oppdrag som løses med andre ambulanser eller ambulansehelikopter (som ikke har medvirkning fra bilene). Det kan derfor være flere samtidighetskonflikter enn hva som fremkommer i denne "tellingen". Manglende tilgjengelighet på stasjon vil i mange tilfeller (de fleste) medføre forverring av responstiden for ambulansen. Oppdragene i betjent av en ambulansebil - vil innebære en opptatt-/fraværstid på gjennomsnittlig 6,7 timer pr døgn. Varierende fra 0 timer til over 15 timer. Dette er utfordrende beredskapsmessig. Oppfyllelse av kravene i arbeids- og hviletidsbestemmelsene vil slå negativt ut for samtidighetskonflikter, jf. også kapittel "Vurdering av arbeidsbelastning". Tilgjengelige data indikerer en langt lavere andel samtidighetskonflikter kveld/natt (kl. 20:00-08:00). Page 19 of 46

28 Page 20 of Beskrivelse av akuttbil Akuttbil er et kjøretøy som er en prehospital støtteenhet og som er utstyrt med avansert medisinsk utstyr. Den er operativ med en person og er et tilbud som bidrar til raskere responstid med behandling på stedet. Akuttbil skal benyttes til akutte og haster oppdrag for behandling og stabilisering av pasienter i påvente av transport. Akuttbil kan også benyttes til transport av legevakt ved behov. AMK Helgeland koordinerer ambulanseressursene på Helgeland og vil vurdere og bestemme bruk av akuttbil i området. Akuttbil vil være utstyrt med samme medisinske utstyr som ordinær ambulansebil, den vil i tillegg også bli utstyrt med hjertekomprimeringsmaskin og egnet hypotermiutstyr. Akuttbil vil være bemannet med autorisert ambulansearbeider og med tilstedevaktordning. Personell ved akuttbil inngår i rotasjonsordning for ambulansesone 3 Mosjøen. Akuttbil vil også være en viktig ressurs for å ivareta nye lokale behandlingstilbud for ulike pasientgrupper basert på ny velferdsteknologi. Vurderinger Akuttbil er pr definisjon ikke ambulanse. En akuttbil - eller utrykning av kommunelege - inngår dermed ikke i krav, føringer og registreringer vedrørende ambulansetjeneste. "Med ambulansetjeneste menes i denne forskriften bil-, båt- og luftambulansetjeneste (ambulansehelikoptre og ambulansefly) som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus og der det under transporten er behov for akuttmedisinsk behandling eller overvåking." Det er ikke tvil om at en akuttbil (og kommunelegens utrykning, førstehjelp fra frivillige) vil ha betydning for å gi rask og verdifull helsehjelp til en pasient. Dette er imidlertid ikke definert inn som spesialisthelsetjenestens ansvar for ambulansetjeneste. Bruk av akuttbil i Hattfjelldal som en "first responder" medfører at det for pasienter som krever liggende transport må ivaretas av to biler og tre personell i stedet for en bil og to personell. Det er forskriftskrav om at en ambulanse skal være to-manns betjent og alle akuttmedisinske prosedyrer og behandlingstiltak er basert på denne ressursinnsatsen. Helgelandssykehuset er i arbeidet utfordret på om hvordan dette skal ivaretas av en ambulansearbeider, evt. hvilke begrensninger som denne løsningen gir. Helgelandssykehuset har ikke respondert på dette. Hattfjelldal kommune har ikke signalisert behov for bistand fra akuttbil i legevaktarbeidet, men forventer en god og tilgjengelig ambulansetjeneste. Page 20 of 46

29 Page 21 of Avstander og responstid Avstander til sykehus Nærmeste sykehus er Helgelandssykehuset Mosjøen. Dette sykehuset har ikke kirurgisk akuttberedskap eller traumemottak. Avstand fra Hattfjelldal sentrum til sykehuset i Mosjøen er ca 74 km og det tar 1 time og 8 minutter ved normal kjøring. Antatt tid ved utrykningskjøring er ca 52 minutter. Avstanden fra sykehuset i Mosjøen til Trofors sentrum er ca 41,6 km og det tar ca 40 minutter ved normal kjøring. Antatt tid ved utrykningskjøring er ca 28 minutter. Avstand til akuttsykehus med kirurgisk beredskap / traumemottak Nærmeste akuttsykehus med kirurgisk beredskap er Helgelandssykehuset Mo i Rana og Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Avstand fra Hattfjelldal sentrum til sykehuset i Sandnessjøen er ca 137 km og det tar 2 timer og 9 minutter ved normal kjøring. Avstanden fra Hattfjelldal sentrum til Sykehuset Mo i Rana via "Villmarksveien" er ca 115 km og det tar ca 1 time og 55 minutter ved normal kjøring. Anbefales ikke til ambulansetransport. Sykehuset Mo i Rana via E6 er ca 165 km og det tar ca 2 timer og 31 minutter ved normal kjøring. Sykehuset Mo i Rana via Sverige (Hemavan) er ca 171 km og det tar ca 2 timer og 11 minutter ved normal kjøring. De fleste transportene med ambulansebil til akuttsykehus går til Sandnessjøen. Der det forventes ortopedi (operasjon) går pasient til Mo i Rana. Generelt om responstider og dens betydning Det er ikke forskriftskrav om responstider, men det er etablert en kvalitetsindikator knyttet til prehospital responstid. Denne er f.t. til revisjon og tallene er kun tilgjengelig fylkesvis for Helsedirektoratet underskreker at det er en rekke forbehold og utfordringer med tallene. Responstidene er aggregert på kommunenivå som gir utfordringer (metodesvakheter) der tettsteder (over ) er definert som "tettbebygd strøk". Som eksempel medfører dette at store rurale områder utenfor de urbane kjerneområdene blir definert som "tettbebygd" og innenfor kvalitetsføringen på 12 minutter. Det signaliseres betydelige forbedringer ved at tjenestene rapporterer ambulansens geoposisjon hå hendelsessted slik at rurale områder ikke inkluderes i beregningsgrunnlaget. Iflg. Helsedirektoratet er denne løsnngen i ferd med å bli implementert. Denne endringen vil ikke ha betydning for Hattfjelldal og Grane kommuner som kun ligger innenfor "rurale" områder. Responstider er et viktig kvalitetfaktor for ambulansetjenesten, men også bemanning, kompetanse, tilgjengelighet, utstyr, trening, alternativ ambulansetjeneste og kommunal helsetjeneste har betydning. Helsetilsynet har (i annen sak) påpekt forutsetningen om at kommune og helseforetak i fellesskap finner løsninger som ivaretar alle deler av den akuttmedisinske behandlingskjede, herunder tilgjengelighet til: Page 21 of 46

30 Page 22 of 46 - lokale helsepersonellressurser - helsepersonell i vakt (medisinsk nødmeldetjeneste) - undersøkelse og behandling av lege - transport av pasient til lege/sykehus Eksempel: Dersom Finnmarkssykehuset skal imøtekomme responstidsføringene vil antall ambulansestasjoner måtte øke fra 17 til ca 27 stasjoner. Dette er en uaktuell tilpasning da 6 av disse ville ha hatt en aktivitetsnivå på mindre enn 4 oppdrag pr. uke. Responstider i Hattfjelldal kommune Oppsummering responstider Hattfjelldal Befolkning Hattfjelldal, ambulanse fra stasjon Trofors: Ca 46,7 % av befolkningen (Hattfjelldal sentrum er i ytterkant, men inkludert) nås innen 25 minutter (Akutt) Ca 75,7 % av befolkningen nås innen 40 min (Haster) Befolkning Hattfjelldal, ambulanse fra stasjon Hattfjelldal sentrum: Page 22 of 46

31 Page 23 of 46 Ca 90,9 % av befolkningen nås innen 25 minutter (Akutt) Ca 100 % av befolkningen når innen 40 min (Haster) Responstider som omfatter både Grane og Hattfjelldal kommuner fra stasjon Trofors Oppsummering responstider Befolkningen i Hattfjelldal og Grane kommune, ambulanse fra stasjon Trofors: Ca 68,9 % av befolkningen (Hattfjelldal sentrum er i ytterkant, men inkludert) nås innen 25 minutter (Akutt) Ca 88,1 % av befolkningen nås innen 40 min (Haster) Page 23 of 46

32 Page 24 of Vurdering av arbeidsbelastning Basert på AmbuStat ambulanseregistreringer 2017 for ambulansen i Grane og ambulansen i Hattfjelldal er arbeidsbelastning pr dag er undersøkt. Det er tellet dager hvor det er to eller flere oppdrag er påbegynt samme dag. Tabellen viser antall dager pr. måned sortert på timeintervall - vurdert i en situasjon (simulert) der det er kun en ambulanse tilgjengelig i disse kommunene. AML og rutine for hviletid ligger til grunn (når arbeidstid overstiger 10 timer, minimum 8 timer hvile i løpet av døgnet). Jf. også Page 24 of 46

33 Page 25 of 46 Oppsummer for året 2017: Kartlegging av arbeidsbelastning avgrenset til helg (lørdag + søndag): Vurdering Dersom oppdragene som ble utført med 2 ambulanser i 2017 skulle ha blitt utført med kun en ambulanse ville dette ha medført en arbeidsbelastning av betydning for tilgjengelighet og kapasitet. 91 dager i året ville arbeidsbelastningen ha gitt begrensninger for transportkapasitet 72 dager i året ville ha berørt transport til sykehus / akuttsykehus for "røde oppdrag". Oppdrag med hastegrad "Haster" og "Vanlig" ville ikke blitt betjent i utmeldingsperioder. 32 dager i året ville ambulansen vært helt utilgjengelig deler av døgnet hvis ikke bilen bemannes med nytt mannskap. Andelen av arbeidsbelastningen i helger (lørdag og søndag) er forholdsvis høy. Page 25 of 46

34 Page 26 of Kompetanse og bemanning Helgelandssykehuset ble utfordret på å redegjøre nærmere om utfordringer knyttet til kompetanse og bemanning. I møte har HSYK opplyst at det til tider er utfordrende å skaffe vikarer ifbm. ferier og sykdom. I styresak 50/2016 (ny ambulanseplan) fremkommer følgende: Det viktige er å gi pasienten riktig behandling så raskt som mulig. I tillegg til kort responstid krever det kompetanse. Stadig mer avansert behandling startes utenfor sykehuset og utføres av ambulansepersonell. Det blir stadig viktigere, uavhengig av sykehusstruktur. For å opprettholde og utvikle kvaliteten i tjenesten må vi satse på kompetansehevende tiltak. Det vil også gjøre bemanningssituasjonen mer stabil og redusere antall brudd på Arbeidsmiljøloven. Vi må finne krysningspunktet der vi er nok desentralisert til å levere forsvarlige tjenester i desentraliserte strøk og nok sentralisert til å utvikle personellets kompetanse i tråd med framtidas krav. For pasientene betyr de foreslåtte endringene bedre kvalitet i tjenesten. Aktivitetsmål og kompetanse Ambulansestasjoner der personellet opplever hele uker uten akuttoppdrag og der hver enkelt er involvert i mindre enn 10 akutte oppdrag i året er utfordrende i forhold til å opprettholde tilstrekkelig faglig standard. Slike tjenester krever spesielle tiltak i forhold til trening, hospitering og undervisning. Det krever at personellet er spesielt motivert og at de er tett knyttet til et aktivt fagmiljø. I Helgelandssykehuset fordeler aktiviteten seg slik: Page 26 of 46

35 Page 27 of 46 Vurderinger Det er Helgelandssykehusets ansvar å sørge for tilfredsstillende bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten. Dersom det avdekkes svakheter må nødvendige tiltak settes inn slik at forventet kvalitet/kompetanse gjenopprettes og vedlikeholdes. Det vil være lite akseptabelt å begrunne avvikling av ambulanse med manglende bemanning eller kompetanse. Planer og strategier i forhold til rekruttering og kompetanse må søke løsninger som imøtekommer økonomisk bærekraft, samfunnspolitiske mål og føringer. I Finnmarkssykehuset er det 7 tjenester (av 17) med ca samme antall eller lavere antall oppdrag enn Hattfjelldal. 14 Økonomi Kostnader - nytte Sammenligning av de viktigste kostnadselementene (2017 -kr) Dagens tjeneste: 2 ambulansebiler ,- x Leie stasjon 210' (H) + 140' (G) Bemanning 4,5 stillinger x 2 x Totalt Fordelt pr oppdrag (688) Planlagt tjeneste: 1 ambulanse + akuttbil ,- x Leie stasjon 210' (H) + 660' (G) Bemanning 4 (H) + 8 (G) st. x Totalt Fordelt pr oppdrag (688) Differanse + 36 % Med alle kostnadselementer: Helgelandssykehuset har i sin kalkulasjon (2017) stipulert en økt kostnad på kr ,- ved ny struktur i Grane/Hattfjelldal. Page 27 of 46

36 Page 28 of Analyse Akutt og Haster Når oppdrag med hastegrad Akutt og Haster trekkes ut av virksomhetsdataene fremkommer det at dette gjelder 573 oppdrag i Alle Akutt- og Haster-oppdrag for ambulansebilen i Grane og ambulansebilen i Hattfjelldal, samt døgndeling i to alternativer: Tabellen viser at hovedtyngden av disse oppdragene - ca 72,8 % faller på dagtid mellom kl. 09:00 og 21:00. Gjennomsnittlig pr. uke faller kun 3 oppdrag mellom kl. 21:00 og 09:00. Døgnperioden kl. 20:00 til 08:00 omfatter noen flere oppdrag. Akutt- og Haster-oppdrag (250) ivaretatt med ambulansebilen i Hattfjelldal med døgndeling: Tabellen viser at ca 69,6 % av A og H - oppdragene som ivaretas med ambulansen i Hattfjelldal faller på dagtid mellom kl. 09:00 og 21:00. Gjennomsnittlig pr uke faller kun ca 1,5 oppdrag på kveld/natt mellom kl. 21:00 og 09:00. Page 28 of 46

37 Page 29 of 46 Ovenstående kan illustreres grafisk slik: Lørdag og søndag Tilsvarende analyse er gjort for helg (lørdager og søndager begge biler) oppdrag: Tabellen viser at ca 73,5 % av A og H - oppdragene faller på dagtid mellom kl. 09:00 og 21:00 lørdager og søndager. Oppdragene som faller mellom kl. 21:00 og 09:00 utgjør gjennomsnittlig 0,87 pr. uke. Page 29 of 46

38 Page 30 of 46 For ambulansen i Hattfjelldal fremkommer følgende: Innenfor tidsperioden 21:00-09:00 er det 18 oppdrag med hastegrad Akutt eller Haster - dvs. et gjennomsnitt på ca 0,35 oppdrag pr uke. Page 30 of 46

39 Page 31 of 46 AKUTTOPPDRAG Akuttoppdrag for tjenestene i Grane og Hattfjelldal viser 165 oppdrag i Det er totalt 165 registrerte akuttoppdrag i disse kommunene, herav 45 (27.3 %) mellom kl. 21:00 og 09:00. Gjennomsnittlig er det ca. 3,2 akuttoppdrag pr. uke og kun ca 0,9 oppdrag pr uke mellom kl. 21:00 og 09:00. Tilsvarende tall for kun ambulansebilen i Hattfjelldal: Gjennomsnittlig ca 1,6 akuttoppdrag pr uke og gjennomsnittlig ca 0,5 oppdrag pr uke mellom kl. 21:00 og 09:00. Page 31 of 46

40 Page 32 of 46 Tallene kan illustreres grafisk slik: Lørdag og søndag Avgrenses akuttoppdragene til lørdag og søndag fremkommer disse tallene: Avgrenset til ambulansebil Hattfjelldal: Page 32 of 46

41 Page 33 of 46 Gjennomsnittlig 0,5 akuttoppdrag pr uke, gjennomsnittlig faller 15 % av oppdragene i tidsperioden mellom kl. 21:00 og 09:00. Tallene kan illustreres grafisk slik: Page 33 of 46

42 Page 34 of 46 Akuttoppdrag 2017 i Hattfjelldal (ambulanse Hattfjelldal) Oppdrag registrert i AmbuStat på Hattfjelldal sentrum (Vest, Sentrum, Legekontor, Sykehjem): Disse 17 oppdragene i tidsperioden 21:00 til 09:00 ville kunnet ha blitt ivaretatt fra stasjon Trofors på ca 25 minutter. Oppdrag registrert i AmbuStat utenfor Hattfjelldal sentrum (Nord, Øst og Sør): Disse 6 akuttoppdragene i tidsperioden 21:00 til 09:00 ville ikke kunne ha bli løst av ambulansebil fra Trofors på ca 25 minutter. Page 34 of 46

43 Page 35 of 46 Kartlegging Akutt-oppdrag ambulansebil i Grane kommune vs Hattfjelldal kommune Avgrenset til kommune viser tallene at ambulansebilen i Grane har 18 akuttoppdrag i 2017 i tidsrommet mellom kl. 21:00 og 09:00, mens tilsvarende tall for Hattfjelldal er 22 akuttoppdrag. Sett mot andel befolkning som kan nås innen ca 25 minutter ved beregnet utrykningstid vil ca kunne nås fra stasjon Hattfjelldal og ca fra stasjon Trofors. Page 35 of 46

44 Page 36 of 46 Trafikkulykker Basert på politirapporterte personskadeulykker i Norge (Kilde: Statens Vegvesen) for perioden fant 74,1 % av disse trafikkulykkene sted i tidsperioden kl. 09:00 til 21:00, og 25,9 % mellom 21:00 og 09:00. For Helgeland er det i perioden registrert 333 trafikkulykker. Disse fordeler seg på 75,1 % mellom kl. 09:00 til 21:00 og 24,9 % mellom kl. 21:00 og 09:00. For Grane er det i perioden registrert 32 trafikkulykker (gjennomsnittlig 6,4 pr år). Disse fordeler seg på 75 % mellom kl. 09:00 til 21:00 og 25 % (gjennomsnittlig 1,6 ulykker pr år) mellom kl. 21:00 og 09:00. For Hattfjelldal er det i perioden registrert 9 trafikkulykker (gjennomsnittlig 1,8 ulykker pr år). Disse fordeler seg på 88,9 % mellom kl. 09:00 til 21:00 og 11,1 % (gjennomsnittlig 0,2 ulykke pr år) mellom kl. 21:00 og 09:00. Oppsummering Ambulansetjenester per 1000 innbyggere i Helse Nord 2017 (SSB) er 164 oppdrag, i Hattfjelldal 202 og i Grane 274. Andelen som gjelder hastegrad Haster skiller seg spesielt ut: For Helse Nord gjennomsnittlig 37,3 % mens Grane-tjenesten har 60,8 % og tjenesten i Hattfjelldal har 57,9 %. Se også kapittel "Virksomhetsdata". 72,8 av alle Akutt og Haster -oppdragene i Grane og Hattfjelldal kommune i 2017 påbegynnes i tidsperioden kl. 09:00 til 21:00 - dvs. 417 av 573 oppdrag. 72,7 % av alle Akutt-oppdragene i Grane og Hattfjelldal kommune påbegynnes i tidsperioden 09:00 til 21:00 - dvs. 120 av 165 akuttoppdrag. Andre analyser viser at det i noenlunde samme tidsperiode generelt er størst aktivitet, størst arbeidsbelastning og størst risiko for samtidighetskonflikter. Tilsvarende andel akuttoppdrag avgrenset til ambulansebilen i Hattfjelldal er 69,6 % - dvs. at 57 av 82 akuttoppdrag er påbegynt innenfor tidsperioden 09:00 til 21:00. Tallene for 2017 viser at 92,7 % av akuttoppdragene i tidsperioden 21:00-09:00 kunne ha vært ivaretatt fra ambulansestasjon Trofors på ca 25 minutter. Samtidig er det slik at ytterpunktene i kommunen ikke kan nås innen 25 minutter selv fra stasjon Hattfjelldal. Når det gjelder oppdrag påbegynt mellom 21:00 og 09:00, i respektive kommune og betjent av ambulansebil stasjoner i kommunen) er det små forskjeller mellom kommunene. 4 færre Akuttoppdrag i dette tidsrommet ved tjenesten i Hattfjelldal i Det anføres "ca 25 minutter" fra Trofors da dette vil variere. I tabell for prehospital responstid er det beregnet et gjennomsnitt på 25,2 minutter fra Trofors til Hattfjelldal sentrum, med utrykningstid på 21 minutter. I oppdrag akutt, personell forflytning - er det logget en utrykningstid på 22 minutter (stasjon til stasjon). Akuttoppdrag (Trofors til Hatfjelldal sentrum) er logget med prehospital responstid på 26 minutter. Vurdering Tallene for 2017 viser at det er tilstrekkelig med en døgnambulanse + en dagambulanse 12 timer for området Grane/Hattfjelldal kommuner. Page 36 of 46

45 Page 37 of Plassering av evt. dagambulanse (12 timer) Gjenomgangen av virksomhetsdataene 2017 for ambulansetjenestene i Grane og Hattfjelldal kommuner (transportkapasitet, belastning og samtidighet) viser at det er mulig å dimensjonere tjenesten i dette området med en døgnbil og en dagbil (12 timer). Dette er en mulighet som er avdekket i arbeidet og ikke var kjent ved oppstart av analysearbeidet. Iom at Grane kommune ikke har deltatt i arbeidet vil det ikke være riktig å gi anbefalinger om endringer i Grane kommune. Vi vil allikevel gjengi synspunkter omkring dette. Vurdering av repr. fra Hattfjelldal: Beste løsning vil være at døgnbilen plasseres i Hattfjelldal og dagbilen på Trofors. Dette begrunnes i at da vil Grane kunne betjenes døgnet rundt med ambulansebil både fra Hattfjelldal og Mosjøen. Dette vil gi en bedre logistikk både for pasienter fra Hattfjelldal og Grane som skal transporteres til sykehus. Vurdering av repr. fra Helgelandssykehuset: HSYK legger til grunn sin plan om lokalisering av døgnambulanse ved nybygd stasjon på Trofors. Begrunnelsen for dette er at stasjonen er mer sentral i forhold til E6 og beredskap knyttet til trafikkulykker. Tallgrunnlag mellom kl. 21:00 og 09:00 Akuttoppdrag 2017 Avgrenset til kommune viser tallene at ambulansebilen i Grane har 18 akuttoppdrag i 2017 i tidsrommet mellom kl. 21:00 og 09:00, mens tilsvarende tall for Hattfjelldal er 22 akuttoppdrag. Befolkningsdekning fra alternative stasjoner Sett mot andel befolkning som kan nås innen ca 25 minutter ved beregnet utrykningstid vil ca kunne nås fra stasjon Hattfjelldal og ca fra stasjon Trofors. Trafikkulykker For Grane er det i perioden registrert 32 trafikkulykker. Disse fordeler seg på 75 % mellom kl. 09:00 til 21:00 og 25 % mellom kl. 21:00 og 09:00. For Hattfjelldal er det i perioden registrert 9 trafikkulykker. Disse fordeler seg på 88,9 % mellom kl. 09:00 til 21:00 og 11,1 % mellom kl. 21:00 og 09:00. Vurderinger Basert på ovenstående tallmateriale blir det bare nyanser i forhold til plassering av evt. dagambulanse. Antall akuttoppdrag vil variere fra år til år. Antall trafikkulykker utgjør kun en liten andel av akuttoppdragene. I forhold til befolkningsdekning og pasientlogistikk kan det være en fordel - dersom man ser bort fra allerede gjennomført stasjonsbygging - å plassere dagambulansen på Trofors og døgnambulansen i Hattfjelldal. Page 37 of 46

46 Page 38 of Styresak ny amb.plan Helgelandssykehuset Klipp fra styresak 50/2016 Helgelandssykehuset:: Hvorfor er endring nødvendig? Ambulansetjenesten har gått fra å være en ren transportvirksomhet til å bli en sentral del av den akuttmedisinske kjeden. Å få ambulansen raskt fram til pasienten er ikke et mål i seg selv. Det viktige er å gi pasienten riktig behandling så raskt som mulig. I tillegg til kort responstid krever det kompetanse. Stadig mer avansert behandling startes utenfor sykehuset og utføres av ambulansepersonell. Det blir stadig viktigere, uavhengig av sykehusstruktur. For å opprettholde og utvikle kvaliteten i tjenesten må vi satse på kompetansehevende tiltak. Det vil også gjøre bemanningssituasjonen mer stabil og redusere antall brudd på Arbeidsmiljøloven. Vi må finne krysningspunktet der vi er nok desentralisert til å levere forsvarlige tjenester i desentraliserte strøk og nok sentralisert til å utvikle personellets kompetanse i tråd med framtidas krav. For pasientene betyr de foreslåtte endringene bedre kvalitet i tjenesten. For de fleste betyr forslaget kortere responstid, mens det for mindretallet betyr lengre responstid. Det er vårt dilemma. De viktigste endringene som foreslås i ny ambulanseplan er: 1. Ambulansestasjonen i Hattfjelldal avvikles og erstattes av felles stasjon for Grane og Hattfjelldal på Trofors. Vakt på vaktrom. a. Kompenserende tiltak i Hattfjelldal: Ambulansen i Hattfjelldal gjøres om til enmannsbetjent akuttbil. Vakt på vaktrom, nært samarbeid med kommunen om utnyttelse av bilen. 2. Ambulansestasjonen i Konsvikosen og Nesna avvikles og erstattes av ny stasjon i Utskarpen. Vakt på vaktrom. a. Kompenserende tiltak i Nesna: Ambulansebil på Nesna uten eget personell som bemannes av personell fra ambulansebåt. b. Kompenserende tiltak i Lurøy: Ambulansebil på Tonnes uten eget personell som bemannes av personellfra ambulansebåt. 3. Ambulansebåten i Rødøybassenget flyttes fra Rødøy til Tonnes. 4. Ambulansebåten på Vega flyttes fra Rørøy i Vega til Horn i Brønnøy. Basen på Vega opprettholdes som base for bilen på Vega og som reservebase for båten Hattfjelldal Forslaget om endring av basestrukturen for kommunene Grane og Hattfjelldal har skapt betydelig engasjement. Åtte av 21 innkomne høringsnotater er negative til endring av ambulansestrukturen i området. Kritikken rettes mot to forhold: Reduksjon av antall ambulanser vil svekke beredskapen i Hattfjelldal En ambulanse er for lite til å dekke befolkningens behov i området Som det fremgår av tabell 4 har det området som dekkes av ambulansen i Hattfjelldal allerede i dag lange responstider. Området er, som det fremgår av den spesielle delen i utkastet til ambulanseplan, svært spredt befolket. Bare om lag halvparten av befolkningen bor i sentrum der ambulansen er plassert i dag. De øvrige bor langt unna og våre målinger av responstider viser at man allerede med dagens organisering ikke når fram til den halvparten som bor lengst borte innenfor anbefalte tidsfrister. Page 38 of 46

47 Page 39 of 46 Beregninger viser at en bil fra en stasjon ca 3 km øst for E6 i Trofors vil kunne nå Hattfjelldal sentrum på 25 minutter dersom den følger fartsgrensen. I utrykning vil tiden kunne tas noe ned. Sett i sammenheng med at vi også plasserer besetningen på vaktrom vil dette gi en reell forsinkelse i forhold til dagens løsning på ca 20 minutter. Samtidig er ambulansetjenesten i Hattfjelldal den av våre tjenester der vi har størst problemer med bemanning. Vi har fire fastboende ansatte i kommunen, men mangler dekning ved ferier, høytider og sykdom. Hattfjelldal har Helgelands nest høyeste antall akutte ambulanseresponser i forhold til befolkning, nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet i de øvrige tjenestene. Det er ingen holdepunkt for større sykelighet i kommunens befolkning enn på Helgeland for øvrig og antall medisinske tiltak er likt de øvrige ambulanseområdene. I tillegg ser vi av AMK s statistikker at svært mange av de akutte oppdragene er bestilt som akutte av kommunehelsetjenesten. Dermed er klassifiseringen basert på subjektive kriterier og ikke Norsk index eller en annen objektiv referanse. Den mest sannsynlige forklaringen på det høye antallet akutte oppdrag er lokale tradisjoner. Grane og Hattfjelldal har i dag to døgnambulanser som betjener 3000 mennesker. Sammenliknet med de fleste andre ambulanseområder i Norge er dette svært bra. Samtidighetskonflikter er sjeldne, men kan selvsagt ikke utelukkes. Det arbeides med å endre ressursbruken i tjenesten i retning færre vanlige oppdrag. I tillegg vil vi etter hvert flytte ansvaret for transport av psykiatriske pasienter ut av ambulansetjenesten. Til sammen vil dette ytterligere redusere risiko for samtidighetskonflikter. Likevel ser adm.dir Hattfjelldal som såpass spesiell at det må brukes mer ressurser på ambulansetjeneste der enn i helseforetaket for øvrig. Det foreslås derfor følgende: 1. Ambulansen i Hattfjelldal gjøres om til en enmannsbetjent akuttbil, slik beskrevet i eget vedlegg, bemannet med godkjent ambulansearbeider, på rotasjon fra de øvrige tjenestene i Mosjøen ambulansesone. Personellet skal ha vakt på vaktrom. 2. Det etableres samarbeidsprosjekt med kommunen om utnyttelse av akuttbilen. Bilen vil være en romslig personbil med gode kjøreegenskaper også på vanskelig føre. Den vil ikke kunne transportere liggende pasient. I akuttmedisinsk sammenheng vil den kunne rykke ut og starte livreddende førstehjelp i påvente av ambulanse. Når legen i Hattfjelldal har vakt vil den kunne fungere som legebil og ambulansepersonell og vaktlege vil utgjøre et akuttmedisinsk team slik beskrevet i NOU 2015: Det settes av egne ressurser i ambulansesone Mosjøen for etablering av dedikerte akuttmedisinske team etter mønster av NLAs Mens vi venter på ambulanse. Det bør være slike team i alle bygder med mer enn innbyggere. 4. Det etableres et særskilt oppfølgingsprosjekt for å måle effekter av tiltakene. Prosjektet må støttes på tilgjengelige kvalitetsparametre og registrering av akuttbilens aktivitet. Denne typen organisering er ny i nasjonal sammenheng og oppfølgingen bør organiseres som et forskningsprosjekt. Styrevedtak 50/2016: Ny ambulanseplan Følgende ble vedtatt i styret for Helgelandssykehuset 14. juni 2016: 1. Styret vedtar fremlagt ambulanseplan 2. Styret ber om at det utarbeides en detaljert gjennomførings- og implementeringsplan i samarbeid med berørte kommuner 3. Styret ber om at adm. dir. rapporterer på kvalitet og økonomi i henhold til ROS-analysen 4. Styret ber om at iverksettelse av planen skjer i nært samarbeid med berørte kommuner, tillitsvalgte og vernetjeneste 5. Styret ber om at planen evalueres ett år etter iverksettelse Page 39 of 46

48 Page 40 of 46 Styresak 95/2017: Implementering av ny ambulanseplan, klipp: Det planlegges følgende endringer i ambulansetjenestens bygningsmasse: Ny ambulansestasjon Trofors, Grane Innkvartering 1 bil Ny båtambulansestasjon Horn, Brønnøy Innkvartering Helseforetaket har allerede avtale med Statens vegvesen om bruk av fergeleiet på Horn. Fast stasjonering krever noen mindre endringer som ikke vil påvirke prisen i vesentlig grad Ny bilambulansestasjon Utskarpen, Rana Innkvartering 1 bil Ny båtambulansestasjon Tonnes Indre Kvarøy Innkvartering Kai. Her trengs separat kai for permanent base som må anskaffes Reservebil i garasje (må stå på Tonnes) Det inngås leasingavtale for en dedikert akuttbil i Hattfjelldal. Det er tradisjon for at helseforetaket eier ambulansebilene. Denne typen bil har imidlertid større annenhånds verdi og det er vurdert som hensiktsmessig å leie bilen. Behovet for ordinære ambulansebiler vil være mindre når planen er fullt implementert. Antallet biler vil være det samme, men to av bilene (reservebil Nesna og Tonnes) vil ha så lav belastning at de ved en fornuftig rotasjonsordning ikke i samme grad vil belaste budsjettet. Det er derfor vår vurdering at utgiftene til bil ikke vil endres vesentlig. Status pr januar 2019: Grane: Ny stasjon på Trofors er ferdigbygget og tas i bruk (leieavtale). Hattfjelldal: Avvikling av ambulansebil er lagt på is i påvente av ROS-analyse. Akuttbil er anskaffet. Rødøy: Ambulansebåten skulle flyttes til Tonnes. Etter anbudsprosess har HSYK landet på lokalisering på øya Indre Kvarøy hvor stasjon etableres (leie). Vega: Ambulansebåten skulle flyttes til Horn. Imidlertid forutsatte det mudring av havn. Statens Vegvesen vil imidlertid ikke tillate dette da grunnforholdene er av en slik karakter at dette utgjør en risiko for fergekaiens fundament/stabilitet. Utskarpen: Planen angir samlokalisering av ambulanser i Utskarpen. Dette gjelder dagens ambulanser stasjonert på Nesna og på Konsvikosen i Lurøy. Det er gjennomført prosess for leie av ny stasjon (planlagt nybygg) og avtaler. Signert? Samlokaliseringen er utsatt i påvente av ekstern ROSanalyse. Page 40 of 46

49 Page 41 of Hendelser: Risikovurdering Forklaring til analysen: Iboende risiko - Vurderinger basert på kun en ambulanse stasjonert på Trofors Anbefalt - Vurderinger basert på angitte løsning ALTERNATIV: AMBULANSE TROFORS + AKUTTBIL I HATTFJELLDAL: I = Iboende risiko II = Ved analysens start III = Anbefalt IV = Besluttet V = Nå-situasjon Hendelse I II III IV V Dårlige responstider ambulanse 4,D 4,D 4,D 4,D 4,D Redusert kvalitet i ambulansetjenesten 4,E 4,E 4,E 4,E 4,E Redusert kvalitet i kommunehelsetjenesten 4,C 4,C 4,C 4,C 4,C Svikt i ambulanseberedskapen 4,E 4,E 4,E 4,E 4,E Svikt i samhandling mellom tjenestenivå 3,D 3,D 1,B 3,D 3,D Utrygghet i befolkningen og helsetjenesten 4,C 4,C 4,C 4,C 4,C ALTERNATIV: AMBULANSE TROFORS +AMBULANSE I HATTFJELLDAL I = Iboende risiko II = Ved analysens start III = Anbefalt IV = Besluttet V = Nå-situasjon Hendelse I II III IV V Dårlige responstider ambulanse 4,D 4,D 1,A 4,D 4,D Redusert kvalitet i ambulansetjenesten 4,E 4,E 1,B 4,E 4,E Redusert kvalitet i kommunehelsetjenesten 4,C 4,C 1,B 4,C 4,C Svikt i ambulanseberedskapen 4,E 4,E 1,B 4,E 4,E Svikt i samhandling mellom tjenestenivå 3,D 3,D 1,B 3,D 3,D Utrygghet i befolkningen og helsetjenesten 4,C 4,C 2,B 4,C 4,C Page 41 of 46

50 Page 42 of 46 ALTERNATIV: EN DØGNAMBULANSE + EN DAGAMBULANSE (12 TIMER) I = Iboende risiko II = Ved analysens start III = Anbefalt IV = Besluttet V = Nå-situasjon Hendelse I II III IV V Dårlige responstider ambulanse (Kopi ) Redusert kvalitet i ambulansetjenesten (Kopi ) Redusert kvalitet i kommunehelsetjenesten (Kopi ) Svikt i ambulanseberedskapen (Kopi ) Svikt i samhandling mellom tjenestenivå (Kopi ) Utrygghet i befolkningen og helsetjenesten (Kopi ) 4,D 4,D 1,C 4,D 4,D 4,E 4,E 1,D 4,E 4,E 4,C 4,C 3,B 4,C 4,C 4,E 4,E 3,B 4,E 4,E 3,D 3,D 1,B 3,D 3,D 4,C 4,C 2,B 4,C 4,C Page 42 of 46

51 Page 43 of Iboende risiko 19.1 ROS-matrise - Iboende risiko (gjelder alle alternative løsninger) Alle konsekvensområder Konsekvensgrad Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe Svært sannsynlig Sannsynlighetsgrad Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig A B C D E Ikke akseptert o o o o (D4) Dårlige responstider ambulanse (E4) Redusert kvalitet i ambulansetjenesten (E4) Svikt i ambulanseberedskapen (D3) Svikt i samhandling mellom tjenestenivå Aksepter dersom det finnes enkle tiltak o o (C4) Redusert kvalitet i kommunehelsetjenesten (C4) Utrygghet i befolkningen og helsetjenesten Page 43 of 46

52 Page 44 of Ulike alternativer 21.1 ROS-matrise AMBULANSE TROFORS + AKUTTBIL I HATTFJELLDAL: Konsekvensgrad Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe Sannsynlighetsgrad Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig A B C D E Ikke akseptert o o o (D4) Dårlige responstider ambulanse (E4) Redusert kvalitet i ambulansetjenesten (E4) Svikt i ambulanseberedskapen Aksepter dersom det finnes enkle tiltak o o (C4) Redusert kvalitet i kommunehelsetjenesten (C4) Utrygghet i befolkningen og helsetjenesten Kan aksepteres o (B1) Svikt i samhandling mellom tjenestenivå 21.2 ROS-matrise Page 44 of 46

53 Page 45 of ALTERNATIV: AMBULANSE TROFORS +AMBULANSE I HATTFJELLDAL Konsekvensgrad Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe Svært sannsynlig Sannsynlighetsgrad Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig A B C D E Kan aksepteres o o o o o o (A1) Dårlige responstider ambulanse (B1) Redusert kvalitet i ambulansetjenesten (B1) Redusert kvalitet i kommunehelsetjenesten (B1) Svikt i ambulanseberedskapen (B1) Svikt i samhandling mellom tjenestenivå (B2) Utrygghet i befolkningen og helsetjenesten Page 45 of 46

54 Page 46 of ROS-matrise ALTERNATIV: EN DØGNAMBULANSE + EN DAGAMBULANSE (12 TIMER) Konsekvensgrad Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe Svært sannsynlig Sannsynlighetsgrad Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig A B C D E Kan aksepteres o o o o o o (C1) Dårlige responstider ambulanse (D1) Redusert kvalitet i ambulansetjenesten (B3) Redusert kvalitet i kommunehelsetjenesten (B3) Svikt i ambulanseberedskapen (B1) Svikt i samhandling mellom tjenestenivå (B2) Utrygghet i befolkningen og helsetjenesten Page 46 of 46

55 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - H11, TI - &13 15/538 19/2917 Stian Skjærvik ROS-analyse for ambulansetjeneste i Hattfjelldal kommune (og Grane kommune). Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret støtter opp om anbefalingen gitt i ROS-analysen «God ambulansetjeneste i Grane og Hattfjelldal kommune», datert April 2019, hvor følgende anbefales: 1.Det anbefales ikke en løsning med en døgnambulanse på Trofors (Grane kommune) og akuttbil (enmannsbetjent bil uten båre) i Hattfjelldal. Analysen viser at dette ikke gir tilfredsstillende ambulansetjeneste, jf. vurderingene knyttet til samtidighet, kapasitet, belastning, tilgjengelighet og responstider. 2. Det anbefales at dagens tjenester (lokalisering og dimensjonering) kontinueres i påvente av mulige endringer knyttet til "Helgelandssykehuset 2025". Når endringsbeslutninger tas knyttet til "Helgelandssykehuset 2025" vil dimensjonering/ lokalisering av ambulansetjenesten måtte gjennomgås på nytt. 3. Basert på dagens sykehusstruktur viser analysen at det er mulig å ivareta området Grane og Hattfjelldal kommune med en dimensjonering på en døgnambulanse og en dagambulanse 12 timer. Dette på to ulike lokasjoner for best mulig responstider. 2. Kommunestyret krever at vedtaket fra styret i Helgelandssykehuset i sak 50/2016 om å legge ned ambulansen i kommunen, reverseres. Stian Skjærvik Rådmann

56 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel ROS analyse ambulansetjeneste i Grane og Hattfjelldal kommuner 2019 Side 2 av 4 Habilitet: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Oppsummering av saken: Helgelandssykehuset besluttet i styremøte den å legge ned ambulansen i Hattfjelldal. Som erstatning ble det vedtatt å plassere en akuttbil i Hattfjelldal. Kommunen har ved flere anledninger avgitt høringsuttalelser til ambulanseplan og ros-analyse fra Helgelandssykehuset. Administrasjonen har arbeidet tett opp mot Helse Nord og Helgelandssykehuset for å få utarbeidet en ros-analyse for Hattfjelldal og ambulanstjenesten i kommunen. HelseNord sluttet opp om det kravet og påla Helgelandssykehuset å få utarbeidet analysen. Helse Nord besluttet å gå inn med to personer i prosessen, samt selv ta ledelse og sekretærfunksjon i arbeidet. Ros-analysen ble ferdigstilt av Helse Nord og sendt kommunen den Ros-analysen anbefaler å ikke legge ned ambulansen i Hattfjelldal. Den anbefaler derfor heller ikke erstaning med akuttbil. Det anbefales at alle evt. endringer avventes til beslutninger i prosjekt Helgelandsykehuset 2025 er tatt. Dette fordi at da vil en måtte vurdere dimensjonering/ lokalisering av ambulanser på Helgeland på nytt. Saksopplysninger: Helgelandssykehuset besluttet i styremøte den å legge ned ambulansen i Hattfjelldal. Som erstatning har sykehuset vedtatt å plassere en akuttbil i Hattfjelldal. Kommunestyret i Hattfjelldal har tidligere avgitt høringsuttalelse til ambulanseplanen i k.sak 056/15 og fattet slikt vedtak: Hattfjelldal kommune aksepterer ikke Helgelandssykehuset sitt forslag om å legge ned ambulansebilen i Hattfjelldal. Nedlegging av ambulansen i kommunen gjør den akuttmedisinske beredskapen klart dårligere i Hattfjelldal, men også i Grane. Endringen vil også gi negative ringvirkninger til andre nabokommuner. Fjerning av ambulansen vil gi flere samtidlighetskonflikter. Kommunens pasienter vil få et klart dårligere tilbud. Samfunnsøkonomisk vil det ikke bli noen besparelse når man tar i betraktning sannsynligheten for redusert/manglende behandling og derav økte skader/komplikasjoner for pasienter. Hattfjelldal kommune har etablert ØHD plass i kommunal regi ved sykeheimen. Den lokale ØHD-plassen avlaster sykehuset fra en del innleggelser. Sykehuset sparer dermed utgifter på det kommunale tilbudet. ØHD-tilbudet krever en stabil og god ambulansetjeneste. Miljøgevinsten vil ved en flytting av ambulansen ut av kommunen være negativ. Det vil bli økte CO2 utslipp pga. lengre transporter, både til henting og levering av pasienter. Kommunestyret ønsker å påpeke at plandokumentet inneholder åpenbare feil. F.eks. er responstid definert som kjøretid, dette er feil og må rettes opp. Krav om maks responstid for akutte turer vil ikke overholdes. Verken for sentrumsområdet eller særlig for bygdene utenfor sentrum, hvor lengste kjøreavstand fra Trofors til ytterpunkt i Hattfjelldal er 90 km. Responstiden for akuttoppdrag må ta vei- og værforhold i betraktning, dette må rettes opp. Ambulanseplanen bærer klart preg av å være kortsiktig og ikke fremtidsrettet, og er heller ikke i takt med planene for utviklingen av Helgelandssykehuset. Hattfjelldal kommune vil ikke akseptere at ambulansen flyttes ut fra kommunen, med konsekvens at kommunens innbyggere skal tilbys ambulanse fra Trofors. Hattfjelldal kommune krever at dagens tilbud opprettholdes.

57 Side 3 av 4 Til behandlingen av ambulanseplanen utarbeidet Helgelandssykehuset en intern ROS-analyse. Kommunen mottok denne ros-analysen til uttale, hvorpå rådmannen fremmet en sak for kommunestyret. Kommunestyret fattet da slikt vedtak i ksak 037/16: 1.Hattfjelldal kommunestyre ber styret for Helgelandssykehuset om å ikke behandle ambulanseplanen for Helgelandssykehust før saken er tilstrekkelig utredet. 2.Hattfjelldal kommunestyre ber Helgelandssykehuset gjennomføre en ROS-analyse for foreslåtte ambulanseplan der analysen utføres av en gruppe sammensatt med representanter fra alle berørte kommuner i foreslått ambulanseplan. 3.En vurdering gjennomført av kommuneoverlegen i Hattfjelldal er svært motstridende til Ros-analysen gjennomført av Helgelandssykehuset. Styret i Helgelandssykehuset behandlet sak om ny ambulanseplan for Helgelandssykehuset i styresak 50/2016, den , og fattet slikt vedtak: 1. Styret vedtar fremlagt ambulanseplan. 2. Styret ber om at det utarbeides en detaljert gjennomførings- og implementeringsplan, da i nært samarbeid med berørte kommuner. 3. Styret ber om at adm. dir. rapporterer på kvalitet og økonomi i henhold til ROS-analysen 4. Styret ber om at iverksettelse av planen skjer i nært samarbeid med tillitsvalgte og vernetjeneste. 5. Styret ber om at planen evalueres ett år etter iverksettelse. Fem styremedlemmer stemte for vedtaket, tre stemte mot. Etter at styret fattet sitt vedtak ble det gjennomført flere møter med ledelsen i Helgelandssykehuset og ledelsen i Helse Nord. Den ble det avholdt møte på rådhuset hvor følgende representanter deltok: Fra Helse Nord RHF deltok administrerende direktør Lars Vorland, fagdirektør Geir Tollåli, kommunikasjonsdirektør Siw Sandvik og seksjonsleder for somatikk Randi Spørck. Fra Helgelandssykehuset deltok administrerende direktør Per Martin Knutsen, enhetsdirektør for prehospitale tjenester Bjørn Haug, ambulansesjef Odd Magne Rønning og kommunikasjonsrådgiver Merete Myrvang. I tillegg møtte ordfører, rådmann, kommunalsjef og kommuneoverlege. Den møtte ordfører, rådmann, kommuneoverlege og kommunelsjefen, Helse Nord sin adm.direktør Lars Vorland på Mo. Den ble det avholdt et nytt møte med Helgelandssykehuset og Helse Nord. Følgende møtte: Fra Helgelandssykehuset: Fred A. Mürer, Konst. adm. dir / Medisinsk direktør, Bjørn Haug, Enhetsdirektør prehospitale tjenester og Odd Magne Rønning, Ambulansesjef. Fra Helse Nord: Randi Spørck, Seksjonsleder for seksjon for somatikk, Geir Tollåli, Fagdirektør Det ble på møtet den klargjort fra Helse Nord sin side at Helgelandssykehuset måtte utarbeide en egen ros-analyse for Hattfjelldal. Dette pålegget ble fulgt opp av Helgelandssykehuset gjennom møte med kommunen den , hvor det ble konkludert med at Ros-analyse skulle utarbeies, og at arbeidet skulle gjøres av en gruppe sammensatt av representanter fra kommunen og Helseforetaket. Den bekreftet Helse Nord at de ville være involvert med to personer i arbeidet med ROS-analysen. Disse skulle lede prosessen og ivareta sektretariatsfunksjonen. Selve arbeidet har vært ledet av Trond M. Elsbak fra Helse Nord. Det er gjennomført kurs i analyseverktøy, og det har vært avviklet flere samarbeidsmøter mellom representantene fra kommunen, Helgelandssykehuset og Helse Nord. Arbeidet startet i august 2018 med kurs i Bodø. Den mottok kommunen ferdig ROS-analyse fra Helse Nord (se vedlegg).

58 ROS-analysen inneholder en grundig vurdering av alle faktorer som leder til en sammenfatning og anbefaling. Side 4 av 4 Anbefalingen er som følger: 1.Det anbefales ikke en løsning med en døgnambulanse på Trofors (Grane kommune) og akuttbil (enmannsbetjent bil uten båre) i Hattfjelldal. Analysen viser at dette ikke gir tilfredsstillende ambulansetjeneste, jf. vurderingene knyttet til samtidighet, kapasitet, belastning, tilgjengelighet og responstider. 2. Det anbefales at dagens tjenester (lokalisering og dimensjonering) kontinueres i påvente av mulige endringer knyttet til "Helgelandssykehuset 2025". Når endringsbeslutninger tas knyttet til "Helgelandssykehuset 2025" vil dimensjonering/ lokalisering av ambulansetjenesten måtte gjennomgås på nytt. 3. Basert på dagens sykehusstruktur viser analysen at det er mulig å ivareta området Grane og Hattfjelldal kommune med en dimensjonering på en døgnambulanse og en dagambulanse 12 timer. Dette på to ulike lokasjoner for best mulig responstider. Vurdering: Det har vært en svært omfattende jobb med å få gjennomslag for kravet om en ROS-analyse for Hattfjelldal og ambulansjetjenesten i kommunen. Kravet om ROS-analyse ble først innfridd da Helse Nord orienterte Helgelandssykehuset om sykehusets plikt til gjøre slikt utredningsarbeid, jfr akuttforskriftens bestemmelser. Anbefalingen I ROS-analysen er svært tydelig på at det ikke anbefales å ha en døgnambulanse på Trofors og en akuttbil i Hattfjelldal. Det anbefales også å utsette enhver endring, til etter at beslutningene knyttet til Helgelandssykehuset 2015 er tatt. Avslutningsvis pekes det på at med dagens sykehusstruktur, kan det være mulig at Grane og Hattfjelldal har en dagambulanse og en døgnambulanse. Rådmannen er svært tilfreds med at Helse Nord klargjorde for Helgelandssykehuset at det skulle utarbeides en ROS-analyse for Hattfjelldal og ambulanstjenesten i kommunen. Rådmannen er også svært tilfreds med arbeidet som er gjort i analysearbeidet, hvor man objektivt har definert de parametrene som har vært gjenstand for vurdering i analysen, og gjort de anbefalinger som foreligger. Disse er helt i tråd med det kommunen har hevdet helt siden forslag til ambulanseplan ble laget. Med bakgrunn i Helse Nord sin tydelighet i kravet om kommunevise ROS-analyser, er det nærliggende å tenke at styret i Helgelandssykehuset har fattet sitt vedtak om endringer i ambulansestrukturen, på feilaktig grunnlag. Det er i hvertfall svært tydelig at vedtaket om å legge ned ambulansen i Hattfjelldal er fattet på feil grunnlag. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Rådmannen anbefaler at kommunestyret støtter opp om ROS-analysens anbefaling. Kommunen bør kreve at vedtaket fra styret om å legge ned ambulansen i kommunen reverseres. Ambulansen i Hattfjelldal skal opprettholdes. Stian Skjærvik rådmann

59