vig rikdom 34 Dynastiene

Transkript

1 Lørdag 1. september Dynastiene vig rikdom Første generasjon tjener pengene, andre generasjon lever det gode liv, tredje generasjon gjør slutt på det hele. Glemte slekter gjorde Norge rikt.

2 Lørdag 1. september Mektig: Leopold Axel Løvenskiold har 270 mål med skog, nesten 1,5 ganger arealet til Bærum kommune.

3 Lørdag 1. september 2012 Her er superslek 36 Dynastiene Alt om dynastiene som skapte Norge Formuer går tapt, mektige slekter forvitrer Norsk økonomisk historie må omskrives. Familier har spilt en mye større rolle enn hva historikerne har trodd, mener Knut Sogner, professor i næringslivshistorie. Ole Asbjørn Ness Eivind Yggeseth (foto) De store mennene. De mektige familiene. Overalt har de vært viktige. Rockefeller, Ford, Buffett, Gates og Jobs i USA. Rotschildene, Wallenbergene og Kruppene i Europa. Men Norge har vært annerledes, tilsynelatende. Her er den offisielle historien at de store forretningsmennene aldri var spesielt viktige. Norge ble skapt av embedsmennene, skrev Jens Arup Seip. Norge var et eksempel på den demokratiske kapitalismen, en allianse av småborgerskap og lokalt demokrati på rettsstatens grunn, skrev Francis Sejersted. I Fritz Hodne og Ola Honningdal Gryttens tobindsverk om norsk økonomisk historie siden 1800 er de store forretningsmennene fraværende. I bindet om det tyvende århundre er ikke navn som Andresen, Astrup, Olsen eller Fearnley nevnt. Ei heller Røkke og Fredriksen. Disse menneskene er eller var rike, men dette er underordnet når historien om hvordan Norge ble rikt skal fortelles, har historikerne ment. Den virkelige historien dreier seg ikke om mennesker, men om prosesser: om industrisamfunnets gjennombrudd og primærnæringer i støpeskjeen, fra seil, til damp, til diesel, en slags nødvendig evolusjon. Finanspressen skriver om familiene, om menneskene, men når historien skal skrives er de uviktige. Knut Sogner, professor i nærlingslivshistorie ved Handelshøyskolen BI, mener at den offisielle norske historieskrivningen er feil. Norge er mer egalitært enn andre land, og kanskje har enkeltpersoner spilt en mindre rolle her, men å dermed slutte at de har spilt en underordnet rolle blir for ham uforståelig. Sogner har tidligere skrevet bøker om Elkem, Orkla og om den såkalte plankeadelen. Like før sommeren kom den store boken om Andresen-familien. dagens konge: Vil John Fredriksens etterfølgere greie å bevare verdiene?. Historiebøkene tar feil Det er helt åpenbart at enkeltpersoner og slekter har spilt en meget viktig rolle. Disse menneskene opererte ikke i et vakuum. De omgikk hverandre, de giftet seg med hverandre, de satt i hverandres styrer og lånte hverandre penger. De er viktige og de spilte en konstruktiv rolle: Uten deres bidrag ville Norge vært et fattigere land, sier Sogner. På initiativ fra Finansavisen har Sogner laget et utvalg av de 16 viktigste patriarkene og slektene i norsk økonomisk historie siden Uten å forstå den rollen disse familiene har spilt, blir forståelsen av norsk økonomisk historie meget begrenset, mener Sogner. Tre forhold forklarer hvorfor de store forretningsmennene og familiene har forsvunnet ut av historiebøkene. Den første årsaken er at svært få rike har klart å bevare formuen gjennom flere generasjoner (møt unntaket i egen sak). I norsk økonomisk historie har vi hatt to hundreårsbølger etter Napoleonskrigen og etter første verdenskrig og da gikk så mange familieformuer tapt eller ble svekket at ettertiden har glemt hvor sentrale familiene var. Den andre forklaringen er at den rådende historieskrivningen har passet aktørene godt. De mektige familiene har ikke ønsket fokus på dette. Da vil det komme frem ikke bare hvor rike de var, men også hvor mektige. Og det offentlige Norge har omfavnet fortellingen om at alle gjorde landet rikt, sier Sogner. En tredje forklaring ligger i historiefaget selv. Generelt har historikere de siste tiårene vært kritiske til å gi enkeltpersoner for stor plass, jevnfør marxisten Hobsbawms toneangivende historiebøker. Økonomisk historie har, noe forenklet, konsentrert seg om statistikk. Løfter vi frem fortellingene om enkeltpersonene og familiene deres, vil flere mønstre bli tydelige, mener Sogner. Da vil vi se i hvilke næringer mennesker blir rike, hvordan formuer går overende, og hva som vokser frem i kjølvannet etter en krise. I begynnelsen var Anker Vi kan ta utgangspunkt i det første navnet på listen, Peder Anker. I dag lever han først og fremst i folks bevissthet som mannen som bygde Bogstad. Men i tiden før 1814 var han den førende mannen i Norge, og hans svigersønn Herman Wedel Jarlsberg (lederen for svenskepartiet på Eidsvold) videreførte verket. Under og etter Napoleonskrigen opplevde imidlertid Anker at formuer gikk overende rundt ham, og svigersønnen Herman Wedel Jarlsberg virket gjennom en tyve år lang deflasjonsperiode. De ulike familiene hadde gitt hverandre vekselkreditt. Gikk en overende, tok han fort med seg andre. En parallell til dagens finanskrise. Fortsatt lever store deler av Ankers verdier videre. Nordmarkagodsets nåværende eier, Carl Otto Løvenskiold, er en etterkommer av Anker. Norge hadde det fryktelig vanskelig, men etter at trelasthandlerne hadde gått overende, vokste det frem et handelspatrisiat og bankierer etter dem. Blant disse var Heftyene, Andresen-familien og Thorvald Meyer. Sistnevnte lever i dag først og fremst videre

4 Lørdag 1. september Forretningsmennene som la grunnlaget for vår rikdom tene Neste hundreårsbølge vil ramme alle 16 De familiene Professor Knut Sogner ved Handelshøyskolen BI har valgt de 16 viktigste forretningsmennene og slektene i norsk økonomisk historie på oppdrag fra Finansavisen. 1. Peder Anker ( ): Norges mektigste mann. Godseier og politiker. Herre til Bogstad, mål med skog. I 1810 beskjeftiget Peder Anker mann. Hans rike er forklaringen på at etterkommeren Carl Otto Løvenskiold fortsatt er milliardær, og sto med en formue på 2,1 milliarder kroner i fjorårets Kapital. Broren Bernt Anker var enda rikere, men døde barnløs, og boet gikk konkurs. MEKTIG: Peder Anker med familie var et staselig skue. Og den unge datteren Karen ble godt med gift med Herman Wedel Jarlsberg. Foto: Wikipedia SLITSOMT: Herman Wedel Jarlsberg slet med vanskelige markeder hele sin levetid, men klarte å berge formuen. Slektens tendens til å få døtre gjorde at Løvenskiold-navnet overtok Nordmarkagodset. Foto: Oslo Museum 2. Herman Wedel Jarlsberg ( ): Peder Ankers svigersønn og leder for Unionspartiet (svenskepartiet) på Eidsvold. Slet med deflasjon og krevende markeder hele sitt liv. GLEMT: Thorvald Meyer var mektig og rik, men med fem døtre gikk navnet i glemmeboken. Foto: SNL 3. Thorvald Meyer ( ): Trelasthandler og tomtespekulant som slo seg opp og fikk Christianias største enkeltformue. Virket som et finansieringsinstitutt i seg selv. Fikk fem døtre, og navnet forsvant dermed ut av daglig bruk. Døtrene ble imidlertid meget godt gift, blodet levde videre i familier som Schweigaard, Heiberg og Heftye. som et gatenavn, men var svært viktig. Meyer var en av de rikeste personene i Norge. Huset hans er i dag representasjonsboligen til den britiske ambassaden, men han fikk fem døtre, og dermed forsvant navnet. En av hans svigersønner var Christian Schweigaard, sentral i oppbygningen av partiet Høyre. Mot slutten av 1800-tallet trekker Sogner frem et annet navn. Hans Olsen var forretningsmannen fra Drammen som gjorde suksess i Russland, og som ble gift med niesen til Alfred Nobel. Hun var visstnok pukkelrygget, men han elsket henne likevel, og han tok både henne og formuen hjem til Norge. Her spilte han en viktig rolle som bindeledd mellom norsk og internasjonalt næringsliv, ikke minst som aksjonær i Norsk Hydro. Supergründer Eyde Parallelt med Olsen virket den kanskje største gründeren i norsk historie, Sam Eyde. Gründeren av både Elkem og Norsk Hydro. Foto: iván kverme Biografien over Eyde fikk tittelen «den grenseløse gründer». Det er en meget god tittel, for overalt i Eydes virke så finner vi at han presser grensene enten de er teknologiske, forretningsetiske eller ekteskapelige, sier Sogner. Eydes biograf Grimnes spekulerer i at Eydes ekteskapelige lykke i ekteskap nummer to er forklaringen på hvorfor hans forretningsmessige kreativitet avtok. Sogner forklarer dette med noe annet enn en svekket libido. Eydes navn ble etterhvert tilsmusset, han ble for kjent for å ta for godt betalt. Spesielt Wallenbergene gikk trett av ham. Dessuten var Eydes virksomhet konjunkturdrevet og eksportrettet. I deflasjonstiden etter 1. verdenskrig ble nok hans formue hardt rammet. I dag finnes ingen store norske formuer med Eyde som opphavsmann. Den internasjonalt orienterte Olsen, ikke i slekt med rederfamilien Olsen, flyttet til Sverige. Men på samme måte som handelspa- 4. Thomas Johannessen Heftye ( ): Thos. Joh. Heftye & Søn ble av ham gjort til landets ledende bankierhus. Den nåværende representasjonsboligen til Den britiske ambassaden var hans hjem. Viser at næringslivsledere med blodsmak i munnen ikke er et nytt fenomen. Heftye var nemlig initiativtager til Den Norske Turistforening. 5. Hans Andreas Nicolai Olsen ( ): Drammenseren dro til St. Petersburg og ble der direktør for de svenske brødrene Nobels oljefirma, og gift med Alfred Nobels niese. I bodde han så igjen i Norge, hvor hans forbindelser i den internasjonale finansverdenen kom andre norske forretningsmenn til gode. Dagens amerikanske ambassadørbolig var hans privathjem. 6. Elias C. Kiær ( ): Familievirksomheten And. H. Kiær & Co, trelast og skipsfart, ekspanderte enormt under hans ledelse, og han var i perioden før den russiske revolusjon den mektigste mannen i norsk næringsliv. I 1918 skal de fire direktørene i Kiær ha kontrollerte bokførte verdier tilsvarende 1 prosent av brutto nasjonalprodukt. Men den russiske revolusjonen frarøvet selskapet enorme verdier, og mye av restene forvitret i mellomkrigstiden. Han døde likevel ikke fattig. BANKIER: Ville du ha penger på 1800-tallet, gikk veien om Thomas Heftye. Foto: Wikipedia PLANKEADEL: Den russiske revolusjon er mye av forklaringen på hvorfor Elias C. Kiær er nesten glemt. Foto: Wikipedia

5 Lørdag 1. september Dynastiene 16 De familiene 7. Sam Eyde ( ): Supergründeren i norsk økonomisk historie. Ingeniøren og skipsredersønnen hentet inn Wallenbergene slik at norsk vannkraft kunne benyttes til å lage kunstgjødsel. I 1905 ble Norsk Hydro etablert med Eyde som generaldirektør. Han var også mannen bak Elkem, og hans verk som gründer står uten like i norsk historie. Noen større familieformue klarte han ikke å etablere. vannkraft: Sam Eyde var den grenseløse gründeren av Norsk Hydro og Elkem. MEKTIG: Thomas Fearnley var mannen som norsk shipping stolte på under begge verdenskrigene. Foto: Wikipedia 8. Thomas Fearnley ( ): Bygde opp Fearnley & Eger til et av landets ledende rederier, samtidig som han var sentral i det nasjonale redersamarbeidet. Forhandlingsevne, språkkunnskaper og gode britiske kontakter gjorde ham til nøkkelperson i de norsk-britiske tonnasjeforhandlingene under begge verdenskrigene. I den krisepregede mellomkrigstiden ledet han arbeidet med å reorganisere og refinansiere noen av Norges største gruve- og industriforetak. 10. Johan H. Andresen ( ): Norges kanskje rikeste og mest innflytelsesrike forretningsmann i mellomkrigstiden, og en nyskapende industrialist. Han var også en fremtredende Høyre-politiker, bestefar til dagens Ferd-eier og fetteren til Thomas Fearnley. Det var etter ham at tradisjonen med å overlate familiefirmaet til eldste sønn ble etablert. ANDERS JAHRE: Ettermælet er blitt overskygget av den evigvarende jakten på hans utenlandsformue. 11. Anders Jahre ( ): Foregangsmann innen pelagisk hvalfangst (med flytende kokerier) og industriell foredling av hval- og spermolje. Han bygde også opp en omfattende rederivirksomhet innen tank- og kjemikalietransport og passasjertrafikk. En av tidenes største donatorer i Norge, gjennom opprettelsen av flere fond til fremme av vitenskap og humanitære formål og ved store gaver til hjembyen Sandefjord. Etter hans død ble forretningsvirksomheten delt og overtatt av andre eiere, mens staten har jaktet på utenlandsformuen. 12. Thomas Fredrik Olsen ( ): Far til Fred. og Petter Olsen, og styremedlem i en rekke selskaper innen industri, handel og bankvesen. Bygde under 2. verdenskrig opp det som skulle bli Timex sammen med Joakim Lemkuhl, og var mannen som begynte å samle på Munch-malerier i familien Olsen. Noe Petter Olsen nøt godt av da «Skrik» nylig ble solgt for 119,5 millioner dollar. 13. Nils Ebbessøn Astrup ( ): Nevøen til Thomas Fearnley. Medeier i rederiet Fearnley & Eger og styremedlem i en rekke industri bedrifter, sentral i norsk industri og skipsfart i etterkrigstiden. Hans initiativ viste seg på mange felter, fra skogsbruk til oljeleting i Nordsjøen. Eldstesønnen endte i fengsel, men yngstesønnen Hans Rasmus Astrup er fortsatt milliardær, og ikke minst Norges trolig fremste private kunstsamler. BESTeFAR: Johan H. Andresen viste verdien av en stabil kontantstrøm når krisene rammer. Foto: Wikipedia MEKTIG: Nils Astrup var den mektigste mannen i norsk næringsliv. OPPRØREREN: Knut Sogner er næringslivshistorikeren som vil omskrive norsk økonomisk historie. trisiatets fall etter Napoleonskrigene ga muligheter til Meyer, Heftye og Andresenfamilien, ble nå en gren av Andresen-familien igjen en av vinnerne. De to bankiergrenene av Andresen-familien mistet formuen på tyvetallet. Men den tredje grenen, ledet av Johan H. Andresen, bestefar til dagens Ferd-eier, kjøpte tilbake Andresens Bank og refinansierte den. Han hadde trygge inntekter fra tobakksfabrikken, og hans jevne kontantstrøm var veldig mye verdt i deflasjonstiden. Johan H. Andresen var blant annet formann for Høyre i perioden Parallelt med Johan H. Andresen virket fetteren Thomas Fearnley, mannen som Kriser gir muligheter for nye aktører hadde overtatt familierederiet Fearnley & Eger. Under både 1. og 2. verdenskrig var det han som ledet forhandlingene om hvordan den norske handelsflåten skulle kunne benyttes av Storbritannia. Mellomkrigstiden, krigsårene og årene etter krigen er tiden da de store rederfamiliene er de viktigste. Thomas Olsen, far til dagens Fred. og Petter Olsen, er en ledende skikkelse, med eierposter i mange selskaper. Under krigen bygger han opp Timex sammen med Joakim Lemkuhl. Joakim Lemkuhl var mannen som tok initiativ til Fedrelandslaget; samlingen på borgerlig side som skulle hindre sosialistisk maktovertagelse, og som etterhvert fikk et fascistisk preg. Mellomkrigstiden var også perioden da Anders Jahre tjente seg en formue på pelagisk hvalfangst. Etter krigen gikk han inn i tankfart og kjemisk industri. Nils Astrup og sønnen På 60-tallet hadde Norge en meget sentral forretningsmann, en mulig Wallenberg: Nils Astrup, han overtok onkelen Thomas Fearnleys ledende rolle i familierederiet Fearnley & Eger. Han var engasjert i en mengde selskaper og hadde blant annet tunge aksjeposter i Orkla, Elkem og Dyno. Hans posisjon skulle bli overtatt av sønnen Nils Jørgen Astrup. Det endte med det dypeste fallet i norsk økonomisk historie. I 1977 var familierederiet nær ved å gå overende for første gang da shippingkrisen endelig innhentet det. Det overlevde med nød og neppe, men den mektigste mannen i norsk næringsliv het ikke lenger Nils Jørgen Astrup; dog var han fortsatt en nær venn av Kronprins Harald, og selvfølgelig ennå gudfar for prinsesse Märtha Louise. I 1986 hadde Astrup klart å bygge opp deler av posisjonen, men krisen mot slutten av 80-tallet gjorde endelig slutt på rederiet Fearnley & Eger.

6 Lørdag 1. september De familiene Det gikk konkurs i Da var Nils Jørgen Astrup allerede dømt for å ha misbrukt midler fra ulike familiestiftelser, kongevennen måtte i fengsel. Igjen ser vi hvordan kriser gir muligheter for nye aktører. I 1977 ble Jens P. Heyerdahl d.y. konsernsjef i Orkla, og oppkjøpene og konsolideringene hans ble muliggjort av at så mange av konkurrentene var blitt redusert, sier Sogner. Allerede på 70-tallet skal Astrupene ha vært med på et initiativ til en konsolidering i dagligvarebransjen gjennom EPA-kjeden, men de klarte det ikke. Trolig var de for tidlig ute. Resultatet ble at det var aktører fra bransjen selv som stod for konsolideringen, Reitan, Hagen og Johannsson. Penger og kjærlighet Familiene har spilt en større rolle enn man har forstått, og dessuten har den norske næringslivseliten utgjort et sosialt miljø. Nils Jørgen Astrup, Jens P. Heyerdahl d.y. og dagens Johan H. Andresen har alle Nicolai Andresen ( ) som én tipptipp-oldefar. Av de 16 navnene på vår liste, kan man etablere et slags slektskapsbånd mellom i hvert fall ni av dem. Disse menneskene har utgjort et sosialt miljø. De har omgått hverandre, sittet i hverandres styrer Foto: Eivind Yggeseth og pleide tidligere ofte å gifte seg inn i hverandres familier. Fra de to seneste tiårene trekker Sogner frem to nykomlinger. Kjell Inge Røkke og John Fredriksen skapte begge formuen i utlandet, men de gjorde det innen to næringer som lenge har vært viktige, fiskeri og shipping. Men forskjellene er også store. Fredriksen er blitt kypriot, og er på utsiden av det norske systemet. Røkke spilte på lag med Ap, og prøvde kanskje å bli den Wallenbergen som Ap alltid har drømt om i Norge. Drømmen om en Wallenberg: En langsiktig, tålmodig, teknologisk avansert kapitalist som spiller på lag med de ansatte. Virke, men ikke synes, er Wallenbergenes motto. Virke, men synes, er kanskje Røkkes. Spørsmålet man nå kan stille seg er hvilke familieformuer som vil overleve når den neste hundreårsbølgen rammer? Det fascinerende nå er at innen olje- og gassvirksomheten så er det staten og dermed oss alle som sitter på den virkelige store formuen. Når hundreårsbølgen kommer, vil den ramme oss alle, sier Sogner. Kanskje vil da igjen de med en trygg kontantstrøm fra beskyttet virksomhet kunne plukke opp restene. Vil Reitan-brødrenes storhetstid komme da? 14. Jens P. Heyerdahl d.y. (f. 1943): I løpet av 20 år bygde han opp Orkla-konsernet fra å være en middels stor industribedrift til å bli det fjerde største selskapet i Norge. Heyerdahl er kjent som en forsiktig, men målbevisst strateg, som la stor vekt på å skape en egen Orkla-kultur. Han uttrykte ved flere anledninger sin sans for Wallenberg-dynastiets idealer: langsiktighet, lojalitet, grundighet og sparsommelighet. Det siste gjorde seg også gjeldende på det personlige plan: Heyerdahl gjorde i flere år et stort poeng av at dressene han gikk med, var arvegods etter hans bestefar, forretningsadvokaten. Tapte tilslutt kampen om Orkla mot Stein Erik Hagen, en strid som av vittige tunger er beskrevet som en kamp mellom kompetanse uten penger og inkompetanse med penger. 15. John Fredriksen (f. 1944): Sønn av en sveiser og kantinebestyrer som er blitt Norges desidert rikeste mann. Slo seg opp som tankreder, men er idag storeier av Subsea 7, Marine Harvest, Golden Ocean og Frontline. I 1961 startet shippingkarrieren som bud hos skipsmegler Blehr & Tenvig i Oslo. I juni 1986 slo politiet til mot Fredriksen for mulig oljetyveri og forsikringssvindel. Mistankene ble bekreftet og toppledelsen arrestert. Etter en tid i skjul meldte Fredriksen seg for politiet og satt i varetekt i over fire måneder. Etter tallrike utsettelser og fire års juridisk trenering endte det hele sensommeren 1990 med at John Fredriksen godtok en bot på 2 millioner kroner for å ha satt mannskapenes liv i fare ved å bruke råolje som drivstoff. I fjor mente Kapital at han var god for 59,7 milliarder kroner. 16. Kjell Inge Røkke (f. 1958): Røkke vokste opp i en industriarbeiderfamilie. Dyslektikeren gjorde seg ikke bemerket med gode skoleresultater. I idrettsmiljøet ble han kjent med den to år eldre Bjørn Rune Gjelsten. Tjente seg en formue som fisker i Alaska. For å omgå lovgivningen som sa at bare amerikanskbygde skip kunne fiske i amerikanske farvann, kjøpte han utrangerte forsyningsskip og bygde dem om ved norske verft. I løpet av en tiårsperiode var BLODSBÅND: Jens P. Heyerdahl d.y. (t.v.) tar seg en prat med sin slektning Johan H. Andresen jr. RIKEST: Men holder det til at John Fredriksen får grunnlagt et dynasti? OPPKOMLINGEN: Kjell Inge Røkke elsket å pleie båndene til Arbeiderpartiet. fiskeren fra Molde blitt rik, og hadde såvidt begynt med eiendomsinvesteringer. Dette ble satt i større system i Norge, der han gikk i partnerskap med Bjørn Rune Gjelsten. I 1996 tok Gjelsten og Røkke steget inn i toppdivisjonen i norsk næringsliv. I løpet av kort tid hadde de kjøpt 40 prosent av aksjene i Aker. I 2000 tok Kjell Inge Røkke neste skritt, idet han ble Kværners største aksjonær. I 2002 ble det tatt ut tiltale mot Røkke for bestikkelser og falsk forklaring i forbindelse med et ulovlig kjøp av båtførersertifikat i Sverige. Oslo tingrett dømte i juli 2005 Røkke til 4 måneders ubetinget fengsel. Ifjor regnet Kapital seg frem til at han var god for 9,8 milliarder kroner. Andre meget gode kandidater: En slik liste blir alltid subjektiv. Bergesen eller Reksten er gode kandidater. Wilhelmsen-familien likeså. Freia-gründeren Johan Throne Holst er en annen kandidat, og kjøpesenterkongen Olav Thon har satt sitt preg på nordmenns hverdag som få andre. Dagligvarebaronene Odd Reitan, Johannsson-familien og Stein Erik Hagen er også sterke kandidater. Christoffer Hannevig, rederen som er blitt symbolet for jobbetiden under 1. verdenskrig, bør også nevnes. Kilder: Samtaler med Knut Sogner, Store Norske Leksikon og Norges Biografiske Leksikon.

7 Lørdag 1. september Dynastiene økte med 100: Leopold Axel Løvenskiold er god for 670 millioner kroner. Leopold Axel Løvenskiold gir oppskriften på evig rikdom Ole Asbjørn Ness Eivind Yggeseth (foto) Dette er Leopold Axel Løvenskiolds rike mål med skog, nesten 1,5 ganger arealet til Bærum kommune. To innsjøer, et utall andre vann. Et rosa slott. Verdier nok til å bringe pappa Herman Løvenskiold inn som den 268. rikeste mannen i Norge, med et anslag i fjorårets Kapital på 670 millioner kroner, forøvrig en økning på 100 millioner kroner fra året før. Det er Leopolds nå. Vi er kommet hit for å fravriste ham Løvenskioldenes hemmeligheter. Mens andre slekter forgår, sitter Løvenskioldene fortsatt trygt siden de kom hit i Herregården, bygd i 1811, er fortsatt i bruk som bolig av pappa Løvenskiold. Masse penger, lavt forbruk Afghanistan-veteranen, etterretningsoffiseren og godseieren Løvenskiold begynner med et regnestykke som kan få enhver ødeland av en forretningsadvokat eller finansmann til å miste Leopold Axel Løvenskiold Født: 1971, Fossum Hovedgård, Skien. Utdannelse: Befalskolen 1991, Edinburgh University Karriere: Den Britiske Ambassade, Oslo og Geelmuyden.Kiese KFOR I (Kosovo) Krigsskolen Afghanistan munn og mæle. Hvor stor bør formuen være hvis du skal tillate deg å forbruke én million kroner etter skatt? Det vet vi ikke. Mitt lille regnestykke er at da bør formuen din være på minst 240 millioner kroner. Regn med fem prosents avkastning i året, kanskje for mye med dagens renter. Da har du 12 millioner kroner i avkastning. Trekk 28 prosents beskatning. Da er du nede i 8,64 millioner kroner. Trekk fra den ene prosenten du må betale i formuesskatt. Nå er du nede i 6,24 millioner kroner. 5 millioner bør du investere slik at du setter av litt til barna, hvis du har tre som jeg, og for å kompensere for inflasjonen. Vips har du rundt en million kroner igjen til forbruk, sier Løvenskiold. Han har oppskriften klar for hvordan man skal kunne bevare en familieformue. Det begynner med en formue. Noen må ha tjent nok penger, nok penger til å utgjøre den kritiske massen. For vår del begynte det i med at slektens stamfar Herman Leopoldus Lövenskiold innvandret til Christiania fra Lübeck engang på 1600-tallet og begynte å importere isenkram. Han og sønnen, som slekten kaller «Urgubben», minnet mye mer om Fredriksen enn meg. De tok enorm risiko. Hvis du ikke arver eller gifter deg til det, så er det den eneste måten å få en stor formue på, sier Løvenskiold. Men når formuen vel er tjent, forandrer perspektivet seg. Forfaderen vår hadde ingenting å tape. To tomme hender, da er det rasjonelt å ta mye risiko. Dessuten var de pengene han hadde tjent hans egne, ingen andre kunne legge seg i hva han skulle gjøre med dem. For en som meg er det annerledes. Ikke bare må jeg ta hensyn til de som har kommet før meg, jeg vil jo nødig bli han som skusler vekk alt sammen, men jeg må i tillegg tenke på de kommende generasjonene. Risiko er farlig Dermed skyr Løvenskioldene risiko. Tar man høy risiko, blir man til slutt kvitt. Og det er ikke lett å unngå risiko. På tredvetallet tapte vi syv millioner kroner da Landbruksbanken gikk overende (tilsvarende over 200 millioner kroner i dagens pengeverdi), men hvem hadde trodd at bank var høyrisiko? Den gang var hele bruket nær konkurs. Samtidig er det ikke veldig spennende å redusere eget liv til et møte med banken i halvåret hvor man får høre at avkastningen har vært 3,5 eller 4 prosent. Oppskriften er å finne noe å holde på med som er rimelig trygt, samtidig som man bruker noen midler til å ta noe mer risiko. Selv har jeg for eksempel investert litt i et vinimportfirma som nå begynner å tjene gode penger. Det har jo den tilleggsverdien at vin er litt morsomt å holde på med. Det tredje elementet er evnen til å omstille seg. Dette godset begynte med et jernverk. Da det ikke lønte seg, gikk man over til sagbruk. Da det ikke lønte seg, gikk man over til shipping og cellulosefabrikk. Men status og prestisje kan gjøre det vanskelig å legge ned. Da papirfabrikken brant, bestemt vi oss for ikke å bygge den opp igjen. Hadde vi gjort det, ville det blitt den minste cellulosefabrikken i Norge. «Kill your darlings» er dermed viktig for en godseier. Selv forsøkte jeg å lage bedrift av viltkjøtt, men det kostet mer enn det smakte. Hvis det var bare det jeg skulle holde på med, så ville jeg nok ha klart å lage butikk av det, men gitt hvor mye fokus det ville ha tatt fra alt annet, kunne jeg ikke forsvare å pumpe mer penger inn i det, sier Løvenskiold. Nå er kraftproduksjon det viktigste for selskapet. Vi produserer omlag 65 GWh i året, og vi har startet et investeringsprogram for nesten å kunne doble produksjonen. Det er en langsiktig investering som Lø-

8 Lørdag 1. september Bokanmeldelse «SE HVA SOM SKJEDDE» AV GØRAN SKAALMO OG BJØRN ECKBLAD FORFATTERNE: Bjørn Eckblad (til venstre) og Gøran Skaalmo. Med et glimt i øyet venskiold føler seg rimelig trygg på, selv med dagens ekstremt lave strømpriser, men ingenting er risikofritt. Det viser historien vår. Alt kan skje. Plutselig oppfinner man kaldfusjon, og investeringene våre i vannkraft vil aldri betale seg tilbake. I dag virker en krig fullstendig virkelighetsfjernt, men det er ikke mer enn 60 år siden at gutta på skauen hadde tilhold i hver eneste tømmerkoie i skogen vår. Dermed er vi fremme i det siste elementet i Løvenskioldenes overlevelsesstrategi som godseiere. Ikke del godset Hvis du er Fredriksen, da kan du alltids dele formuen mellom døtrene dine. Begge vil ha kritisk masse. Men hvis en som jeg gjør det, risikerer man å komme under kritisk masse. Da kan man bli som en av de godseierne i utlandet som sitter med hullete sokker mens man lurer på hvordan man skal kunne bevare godset. Jeg setter av penger til alle tre barna. Alle skal få en god slump penger, men virksomheten her er det min eldste sønn som skal overta, og han skal overta bruket i minst like god stand som da jeg overtok det. Å dele aksjene på flere hender er ikke en fremgangsmåte Løvenskiold anbefaler. Det går kanskje godt i en generasjon, muligens to. Og så skal plutselig tremenninger sitte sammen på generalforsamling å bestemme sammen? Nei, det ender alltid med tragedie. Rimi-Hagen truet med boikott og Kåre Valebrokk mente TV 2 sendte «mye dritt». Kanalens uautoriserte historie er fylt med kontroversielle glimt. MADS KVERNEN KLEPPE De siste årene har bøker om Se og Hørs ufine metoder og Dagbladets fall pådratt seg uventet mange lesere. Overraskende er det derfor ikke at også tyveårsjubilanten TV 2 nå er behandlet i bokform. De to Dagens Næringsliv-journalistene bak utgivelsen gir kanalen røff behandling i en konfliktpreget og spennende samling av anekdoter og avsløringer. TV 2 er simpelthen en lisens til å trykke penger, fortalte en forvalter Schibsteds Kjell Aamot før kanalen gikk på luften. Slik var det ikke til å begynne med, og gründer-sjef Bjørn Atle Holter-Hovind varte bare et halvt år etter lanseringen. Da hadde åpningsshowet til Dan Børge kostet fire ganger mer enn de budsjetterte kronene, reklamepengene kom tregt inn og kanalen måtte reddes fra konkurs av aksjonærene Schibsted og Egmont. Romper i stolen Men allerede i 1994 leverte TV 2 plusstall, og under reklamemannen Arne A. Jensens ledelse ble det solide overskudd med et glimt i øyet frem mot årtusenskiftet. TV-businessen beskrives av innkjøpssjef John Ranelagh som «romper i stolen og øyne på skjermen», og Jensen får mye av æren for å ha bygd opp allmennkringkasteren fra Bergen som merkevare. Men han var også en tøff redaktør, som blant annet sendte daværende Rimi-Hagen på dør da matvarekjeden varslet reklameboikott dersom TV 2 viste et kritisk program om Rimi. Såpesuksessen «Hotel Cæsar» ble født under Jensens vakt, og er den lengstlevende dramaserien i Norden. Kanalen skal ha brukt mer enn en milliard på føljetongen så langt, selv om hotelldramatikken nå kun trekker en tredjedel av antall seere den leverte på sitt beste. Fy faen så mye dritt vi sender, skal etterfølgeren Kåre Valebrokk ha uttrykt etter å ha sett gjennom ett TV 2-døgn. Mens fallskjermjegeren Arne A. Jensen (han fikk med seg fem millioner ut av TV 2) kommer rimelig godt ut i denne boken, er forfatterne mer kritiske i håndteringen av både Valebrokk og nåværende TV 2-sjef Alf Hildrum Valebrokks bauta Bladfyken fra Sørlandet ble annonsert som ny kanalsjef på TV 2s egne kveldsnyheter før han hadde varslet Dagens Næringsliv om sitt kommende jobbskifte. Så var det også nyheter som skulle prioriteres under Kåre Valebrokk, mens mange flinke TV-folk forsvant til konkurrentene. Blant annet havnet nestsjef Finn H. Andreassen i åpen konflikt med den nye topplederen, og fikk en betalt exit. Nyhetskanalen ble Valebrokks bauta, og han kjøpte Dette er TV 2 Startet sendingene i september 1992 i Bergen. Største eiere den gang var Schibsted, Egmont, Vital Forsikring og Selvaag Invest. Kvartetten eide til sammen 70 prosent av aksjene. Omsatte for 111 millioner og fikk et resultat før skatt på minus 145 millioner i I fjor stoppet omsetningen på 3,2 milliarder og overskuddet før skatt ble en drøy halv milliard. Har de siste årene vært eid av Egmont og A-pressen, og er nå heleid av danske Egmont. Tidligere A-pressen-sjef Alf Hildrum har siden 2007 ledet TV 2. også Nettavisen og Kanal24 for å skape et «nyhetshjul» med nyheter døgnet rundt på ulike medieplattformer. Nyhetshjulet ble en kostbar affære, og Hildrum vraket begge småsøsknene. Undertegnede jobbet et par år i Nettavisen, og minnes at storebror ofte ikke ville leke sammen med lillebror, og heller ikke ville låne lillebror lekene sine. Kåre Valebrokk takket for seg i 2007, og inn i direktørstolen kom mannen som fant seg selv i jakten på etterfølgeren, TV 2-styreleder Alf Hildrum. Som A-pressens toppsjef var han mest kjent for å kutte og spare, og det fikk også TV 2 erfare. Og sosialisten spiller høyt. Høyt fotball-spill Mens det ble kuttet i nyhetsog dokumentarsatsningen skal Hildrum ha gått bak ryggen til sitt eget styre og signert en intensjonsavtale om kjøp av engelske fotballrettigheter høsten Fullmakten hans på 20 millioner ble overskredet med 370 millioner, men TV 2 sikret seg de kostbare rettighetene, som i en årrekke har tilhørt Canal+. Alf Hildrum overlevde. Boken tar grundig for seg det kontroversielle salget av kanalen til danske Egmont og utfordringene TV 2 sliter med fra kabelselskapene, de fragmenterte og Vår mening «Se hva som skjedde. Historien om TV 2.» Gøran Skaalmo og Bjørn Eckblad Font Forlag 380 sider + Svært kunnskapsrikt fortalt, og forfatternes mer enn 100 kilder gir bred stofftilgang. Smart inndelt etter de fire toppsjefene, og med rolleregister og tall-oversikt for hver sjefsperiode. endrede seervanene og andre skjermkonkurrenter. Det er likevel et lite savn at forfatterne ikke skriver mer om konkurransen mellom de to allmennkringkasterne, ikke minst hvilken innvirkning TV 2 har hatt på NRK. Det er ikke tilfeldig at NRK nå bruker pauser under barnetv for de aller minste til å reklamere for hva som kommer på barne-tv neste dag. i Mange av bildene i boken er trykket så mørkt at de like gjerne kunne vært droppet. Anekdotene bærer boken, men tidvis kan det bli litt for mange korte bihistorier.