MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Utvalg: Fellesnemnd Tjeldsund 2020 MØTEINNKALLING Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Møtedato: Tid: 10:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/19 18/285 GODKJENNING AV PROTOKOLL FELLESNEMNDA /19 18/64 OPPFØLGING POLITISKE VEDTAK FELLESNEMNDA 4.DE KVARTAL /19 17/1342 TJELDSUND 2020, INNLEMMELSE I FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISK SPRÅK 4/19 19/72 ORIENTERINGER / DRØFTINGER FELLESNEMNDA /19 19/73 REFERATSAKER FELLESNEMNDA Evenskjer, Liv Kristin Johnsen Leder

2 Sak 1/19 GODKJENNING AV PROTOKOLL FELLESNEMNDA Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 18/285 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/19 Fellesnemnd Tjeldsund Innstilling: Protokoll fra fellesnemndas møte godkjennes Vedlegg: Bakgrunn: Saksutredning: Konsekvens Tjeldsund 2020: Rådmannens vurdering: Side 2 av 11

3 Sak 2/19 OPPFØLGING POLITISKE VEDTAK FELLESNEMNDA 4.DE KVARTAL 2018 Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 18/64 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/19 Fellesnemnd Tjeldsund Innstilling: Fellesnemnda tar oversikt over oppfølging av vedtak fattet av fellesnemnda tom 4.de kvartal 2018 til orientering Vedlegg: Oversikt oppfølging av vedtak i fellesnemnda 4.de kvartal 2018 Bakgrunn: Saksutredning: For at politikere og andre skal være orientert om hva som skjer med gjennomføring av fattede vedtak, legges det opp til å gi tilbakemelding til politikere/politiske organ om status på vedtak som er gjort. Prosjektrådmannens vurdering: Oversikt med status oppfølging av saker behandlet i fellesnemnda tom 4.de kvartal 2018 legges fram til orientering. Prosjektrådmannen fremmer følgende innstilling: Fellesnemnda tar oversikt over oppfølging av vedtak fattet av fellesnemnda tom 4.de kvartal 2018 til orientering Side 3 av 11

4 Møtedato Sakstittel / Saksnr. Oppfølging av vedtak i fellesnemnda 4. kvartal 2018 Saksbeh. Arkivsaknr. Avslag/ Innvilget Status: I v e r k s a / u. a r b e i d Videre oppfølging /17 INFORMASJONSSTRATEGI NYE TJELDSUND 12/17 INFRASTRUKTUR I KOMM UNER SOM SLÅR SEG SAMMEN TS 17/1000 Innstilling vedtatt med tillegg BTS 17/ Det nedsettes en gruppe på to ansatte fra hver kommune som utreder prosjektet nærmere og lager en prioritering/prosjektplan som legges fram for fellesnemnda. Rådmennene gis i oppdrag å nedsette arbeidsgruppe. 3. Etablering av en ideell organisasjon som følge av prosjektarbeidet i prosjektet «digitalt entreprenørskap» ses i sammenheng med digitaliseringsprosjektet. Prosjektgruppe er nedsatt og har avviklet flere møter for mandatutforming og prosjektplan mv.etablering av hjemmeside "Tjeldsund2020" for kommunesammenslåingen har hatt førsteprioritet. Ny kontrakt med nåværende leverandør (T og S) av hjemmeside er under behandling. Prosjektgruppe er nedsatt og har avviklet flere møter for mandatutforming og prosjektplan mv. Prosjektet vil gjennomføres todelt; bredbåndsutbygging og digitaliseringsstrategi/-tiltaksplan generelt. For prosjektfremdrift henvises det til prosjektplanen. Prosjektet er i rute. Operasjonalisering av digitaliseringsstrategien og gjennomføring «fra ord til handling» er ett hovedfokus nå som digitaliseringsrådgiver er startet. Føring, fokus og fremdrift i prosjektet blir da viktig å ha god plan for. Dernest må vi ha visshet om at vi har kontroll på absolutt alle faktorer som berører den digitale sammenslåingen av fagsystemer mv er planlagt, koordinert og dokumentert blir i så måte et kritisk år ogvi ser at dette vil strekke seg langt inn i Her må vi ha stålkontroll på prosesser, kompetanse og kapasitet. Digitale "samtaler"/kartlegging pågår med tjenestene, konsept for fremtidig IT plattform er under arbeid og i leverandør/anskaffelsesprosess, likeså IKT-strategi vil foreligge i løpet av 1. kvartal. Egen prosjektplan med 49 arbeidsaktiviteter/prosesser er utarbeidet og arbeidsfordelt fra dd - september Fibertilknytning mellom Evenskjer og Hol er etablert innenfor avsatt budsjettramme.

5 13/17 PROSJEKTDELTAKELSE - FORNYELSE OG UTVIKLING AV LOKALDEMOKRATIET LMT 17/870 Fellesnemnda vedtar å søke Kommunal- og Søknaden ble raskt innvilget og nye Tjeldsund vil moderniseringsdepartementet om deltakelse i motta i prosjektstøtte fra Kommunal- og «Prosjekt fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet moderniseringsdepartementet i Prosjektrådmannen deltok og presenterte nye Tjeldsunds prosjekt på nasjonal prosjektledersamling primo november. Prosjektgruppe er nedsatt jf prosjektplanen og arbeidet er er kommet fint i gang. Prosjektet vil bli invitert til å følge de nasjonales samlingene/nettverkene som gjennomføres for kompetansedeling. Prosjektleder for dette prosjektet vil være naturlig deltaker på nasjonale nettverk sammen med prosjektrådmann og leder Fellesnemnda. For prosjektfremdrift henvises det til prosjektplanen. Prosjektet er i rute. Utbetalingsanmodning til KMD er sendt og midlene er overført til oss /17 ORIENTERING PROSJEKT NAV LMT 17/1110 Rådmannen i Evenes inviteres med i styringsgruppe. Styringsgruppe utgjøres av fylkesdirektørene og prosjektleder samt rådmannen i Evenes. Prosjektleder følger opp Evenes og bidrar til å strukturere prosjektet og etablere prosjektorganisasjon. Styringsgruppen gjennomførte oppstartsmøte Prosjektgruppe ble da nedsatt og mandat avklart, og gruppen har startet sitt arbeid. Evenes hadde først et positivt vedtak om å etablere felles NAV-kontor med Tjeldsund. Uklart etter møtet Nytt felles NAV-kontor søkes etablert fra Prosjektet er i rute. Vertskommuneavtale er inngååt, likeså er samarbeidsavtale NAV-kommune nå på plass. Byggeprosess Hjørnegården ferdig til Flytteprosess 12., 13. og Nytt NAV-kontor hadde første åpningsdag ! Offisiell åpning ! Viktig milepæl i sammenslåingen er nå nådd! 21/17 DELTAKELSE I FINANSIERINGSORDNI NGEN FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER TS 17/ Fellesnemnda vedtar å delta i Anmodning om deltakelse i ordningen ble meddelt KS finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter Frist for kommunene om å søke deltakelse som KS har invitert til. 2. Nye Tjeldsunds andel ca kr dekkes av innvilget tilskudd til digitalisering/infrastruktur utløp i desember. Mottatt tilbakemelding om at vi vil høre nærmere fra KS når alt er klarlagt. Pt ikke mottatt noe informasjon. Jf arbeidet med digitaliseringsstrategien vil vi nå søke aktivt inn mot mulige prosjekter vi kan ha nytte av. Stille fra initiativtakerne her, vi etterspør nå fremdrift!

6 11/18 POLI TISK STRUKTUR - TJELDSUND 2020 LMT 17/988 Framlagt uten innstilling /18 DIGITALISERINGSSTRATEGI TS 17/1003 Innstilling vedtatt 1. Fellesnemnda viser til vedtak i hhv Tjeldsund og Skånland kommuner og ber om at disse innarbeides i den politiske strukturen 2. Prosess vedrørende kommunedelsutvalgene fortsetter, jfr Harstad / Bjarkøymodellen. 2. Gjennomført 3. Fellesnemnda ber videre prosjektrådmannen i samarbeid med respektive rådmenn ta initiativ til å opprette lærlingeplass(er) i IKT-servicefag fra Prosjektgruppen vil videreføre sitt arbeid med retningslinjer for utvalgene, reglementer mv våren og høsten Retningslinjer og innhold for kommunedelsutvalgene blir viktig tema i høstens folkemøter. Opplæring i ny kommunlov som trer i kraft prioriters og er nytt fundament for delegeringsreglementet bl.a. 23/18 INNLEMMELSE I SAMISK FORVALTNINGSOMRÅDE TJELDSUND UTREDNING TS 17/1342 Innstilling endret 2. Fellesnemnda vedtar å gjennomføre utredning Utredningen ble bestilt hos Vardobaiki i mai. og innbyggerinvolvering i søkeprosessen for Utredningsarbeidet ble bekretet utfør fra august og innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk med ferdigstilling av rapport ulitmo september for Tjeldsund Fellesnemnda ber prosjektrådmannen gjennomføre utredningsarbeidet og avsetter samtidig inntil kroner til konsulentbistand og høringsprosess. 4. Utredninga fremlegges fellesnemnda så snart den er klar, for søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk Vardobaiki søkte om og fikk innvilget utvidet frist for leveranse av utredning til Høringsprosess med høringsfrist Høringsinnspill aktualiserte behov for å be Vardobaiki øke kvalitet/presisjonsnivå og omfang på utredningen. Revidert utredning ble levert Saken foreligger til behandling i fellesnemnda /18 GODKJENNING AV PROTOKOLL FELLESNEM NDA LMT 44/18 OPPFØLGING POLI TISKE VEDTAK LMT FELLESNEM NDA 3.DJE KVARTAL /18 ORIENTERING OM GJENNOMFØRTE LMT FOLKEMØTER / GJESTEBUD FOR TJELDSUND /18 PROSJEKTPLAN NYE TJELDSUND STATUSLMT NOVEMBER 47/18 FASTSETTING AV LØNN TI L LMT PROSJEKTRÅDMANNEN 48/18 Unntatt offentlig Ofl 13, 1. ledd, jfr. Fvl TS 13 TILSETTING STABSLEDER 18/285 Innstilling vedtatt 18/64 Innstilling vedtatt 18/518 Innstilling vedtatt 17/1243 Innstilling vedtatt 18/1047 Innstilling vedtatt 18/1094 Innstilling vedtatt Ingen videre oppfølging Orienteringer. Ingen oppfølging Kulturgruppa sak neste møte Orienteringer. Ingen oppfølging Tilsatt og takket ja. Oppstart

7 49/18 Unntatt offentlig Ofl 13, 1. ledd, jfr. Fvl TS 18/1095 Innstilling Tilsatt og takket ja. Oppstart TI LSETTI NG KOM M UN ALLEDER OPPVEKST OG FOREBYGGIN G vedtatt 50/18 Unntatt offentlig Ofl 13, 1. ledd, jfr. Fvl TS 18/1096 Innstilling Tilsatt og takket ja. Oppstart TI LSETTI NG KOM M UN ALLEDER HELSE, OM SORG OG VELFERD vedtatt 51/18 ORI EN TERI N GER/DRØFTI N GER FELLESN EM NDA LM T 18/73 Orienteringer. Ingen oppfølging /18 GODKJENI N G AV PROTOKOLL FELLESN EM NDA LM T 53/18 PROSJEKTPLAN N YE TJELDSU ND STATU S TS DESEM BER 54/18 FELLESN EM NDA SKÅNLAND OG LM T 17/870 TJELDSUN D KOM M UN ER MØTEPLAN /18 FELLESN EM NDAS UTTALELSE TIL TS BUDSJETT 2019 OG ØKON OMI PLAN /18 ORI EN TERI N GER/DRØFTI N GER FELLESN EM NDA /18 REFERATSAKER FELLESNEM NDA LM T LM T 18/285 Innstilling vedtatt 17/1243 Innstilling vedtatt 17/1002 Innstilling vedtatt 18/73 Innstilling vedtatt 18/287 Innstilling vedtatt Ingen videre oppfølging 3.Fellesnemnda erkjenner at økonomien og handlingsrommet blir utfordrende og vil tidlig i 2019 starte budsjettprosessen for 2020 og økonomiplanen for for Tjeldsund kommune. Ingen videre oppfølging Ingen videre oppfølging

8 Sak 3/19 TJELDSUND 2020, INNLEMMELSE I FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISK SPRÅK Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 003 Arkivsaksnr.: 17/1342 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/19 Fellesnemnd Tjeldsund Innstilling: 1. Det vises til delegert myndighet fra kommunestyrene i Tjeldsund, sak 24/18 og i Skånland, sak 21/18 til fellesnemnda for å søke innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk for den nye kommunen allerede nå. 2. Fellesnemnda søker Kommunal- og moderniseringsdepartementet om innlemmelse av Tjeldsund 2020 i forvaltningsområde for samisk språk. Innlemmelse skjer fra det tidspunkt departementet fastsetter, tidligst Vedlegg: Utredning. Innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, versjon 2 Kommentarer til endringer etter høringsrunden meldingstekst Høringsuttalelser fra : Troms fylke, fylkesrådet Skaniid girjie v/ Asbjørg Skåden Fylkesmannen i Troms Gollegompa, Ardis Ronte Eriksen, samisk språk- og tradisjonskunnskapstjenester Iinná ja biras sámiid searvi - NSR (IBSS - NSR) v Runar M. Balto Dieldanuorguovlu Nuorak (DGN) v/ Maja Olsen Várdobáiki språksenter v/ Ann Mari Thomassen Stuornjárgga Sámi Duodji v/ Janne Olsby Tjeldsund kommune, formannskapet Andre dokumenter, ikke vedlagt Sameloven Stadnamnloven Forskrift om stadnamn NOU 16:2018 Hjertespråket NOU 16:2018 Hjertespråket kortversjon 4 språk Vedtak i sametinget sak 52/17 Kommunekategorier Samisk språkområde Bakgrunn: Kommunestyrene i Skånland og Tjeldsund behandlet i 2018 sak om innlemming i forvaltningsområde for samisk språk, Sakene ble behandlet i Tjeldsund kommunestyre den , sak 24/18 og i Skånland kommunestyre den , sak 21/18 DELEGERING TIL FELLESNEMNDA- FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISK SPRÅK Likelydende vedtak ble fattet: Side 4 av 11

9 Sak 3/19 1. Det vises til intensjonsavtalen pkt. 4 hvor kommunestyret i den nye kommunen vil bestemme tilknytning til samisk forvaltningsområde. 2. Kommunestyret delegerer til fellesnemda å gjennomføre denne prosessen, og søke innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk for den nye kommunen allerede nå. 3. Vedtaket er betinget av likelydende vedtak i både Tjeldsund og Skånland kommunestyrer. Behandling og vedtak i fellesnemnda for Tjeldsund 2020 Etter at saken var behandlet i kommunestyrene i begge kommuner ble saken lagt frem for behandling i Fellesnemnda for Tjeldsund 2020 den , sak 23/18 INNLEMMELSE I SAMISK FORVALTNINGSOMRÅDE TJELDSUND UTREDNING Fellesnemnda fattet følgende vedtak:: 1. Fellesnemnda viser til vedtak i Tjeldsund og Skånland kommunestyrer sak 24/18 og 21/ Fellesnemnda vedtar å gjennomføre utredning og innbyggerinvolvering i søkeprosessen for innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk for Tjeldsund Fellesnemnda ber prosjektrådmannen gjennomføre utredningsarbeidet og avsetter samtidig inntil kroner til konsulentbistand og høringsprosess. 4. Utredninga fremlegges fellesnemnda så snart den er klar, for søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk Saksutredning: Siden 1970-årene har det vært lagt ned en betydelig innsats fra privatpersoner, interesseorganisasjoner og andre organisasjoner i området for å bevare det samiske språket. Arbeidet har bidratt til at språket er holdt levende i stedet for å la det dø ut etter hvert som eldste generasjon falt fra. Som belyst i utredningen er interessen for samisk språk revitalisert Generelt: Forventninger til kommunen mht samisk språk: Samelovens språkregler ble iverksatt i Sameloven sier at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de er likestilte i forvaltningsområdet for samisk språk. Enkelte bestemmelser retter seg særlig mot kommunene, mens andre gjelder også statlige og regionale myndigheter. Bestemmelsene i samelovens språkregler er minimumskrav. Alle offentlige organ oppfordres til å ta hensyn til brukere av samiske språk utover lovens regler. En forutsetning for en trygg framtid for de samiske språkene er å fremme språkenes status, og å synliggjøre etablerte språklige rettigheter for brukere og myndigheter. Videre er det viktig at kommunene og lokalsamfunnene verner om og dyrker fram bruken av samisk språk, ved å skape gode vilkår for opplæring i samisk i barnehage og skole, og ved å legge til rette for opplæring i samisk for foreldre og andre voksne. Videre bør lokalsamfunnene forsøke å skape samiskspråklige møteplasser, og å tilby kommunale tjenester for den samiske befolkningen basert på kunnskap om samisk språk og kultur. Samiskspråklige skilt på og i kommunale bygninger, og flerspråklig vegskilting, vil bidra til å synliggjøre samiskspråklig tilstedeværelse i lokalsamfunnet.. Som en del av forvaltningsområdet for samisk språk: I forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler sikre retten til å bruke samisk språk i kontakt med offentlige organ Side 5 av 11

10 Sak 3/19 møte samisk språk i offentlig sammenheng I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder følgende krav for offentlige virksomheter: Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk ( 3-2). Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk ( 3-3). Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk ( 3-5). Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap ( 3-7). Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk hele eller deler av den kommunale forvaltning ( 3-7). Opplæringsloven, barnehageloven, og stadnamnlova stiller også særlige krav til kommunene i forvaltningsområdet: Kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur (barnehageloven 8) Den samiske læreplanen Kunnskapsløftet-Samisk skal brukes i skolen i kommunen (forskrifter til opplæringsloven, 1-1) Ved vegskilting der flerspråklige stedsnavn benyttes, skal det samiske navnet stå først (forskrifter til stadnamnlova, 7) i Kommunene forplikter seg til å arbeide for å styrke samisk språk, lage strategiplaner med konkrete tiltak samt rapportere til Sametinget hvordan tilskuddet har bidratt til å fremme samisk språk i kommunen, inklusive en vurdering av status for språket og hvordan kommunen skal arbeide for å bedre språkets kår. Fra er det 12 kommuner som er tilsluttet forvaltningsområdet for samisk språk: Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Lavangen, Hattfjelldal, Tysfjord, Røros, Røyrvik og Snåsa. Kommunene mottar tilskudd for å dekke deler av de ekstra utgiftnee som kommer av at saksbehandling mv skal være tospråklig. Innmelding i forvaltningsområdet for samiske språk innbefatter både rettigheter og plikter for kommunene. Várdobáiki har etter oppdrag gjennomført utredningsarbeidet, og leverte i oktober 2018 en utredning som belyste hvilke forutsetninger, vilkår og muligheter en innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk vil medføre. Utredningen ble sendt til offentlig høring 8. november 2018 med høringsfrist 1. desember. Høringsfristen ble forlenget etter forespørsel fra enkelte høringsinstanser, og saka var ikke klar for behandling i Fellesnemndas møte som forutsatt. i Side 6 av 11

11 Sak 3/ var det innkommet 9 høringsuttalelser, se vedlegg. Enkelte høringsuttalelser påpekte forhold de ønsket medtatt eller nærmere utredet, og høring med høringsuttalelser ble sendt til Várdobáiki for ny gjennomgang. Utredningen er gjennomgått på nytt, enkelte forhold er rettet opp / grundigere belyst, og foreligger i redigert versjon Innledning til versjon 2 samt vedlagt e-post fra daglig leder i Várdobáiki, Kjersti Myrnes Balto, redegjør nærmere for de endringer som er gjort. Endringene er ikke vurdert til å være så dyptgripende at det er nødvendig med ny høring. Sametinget behandlet NOU 2016:18 den 5. desember Sametinget har forventninger om at et språkområde med ulike kommunekategorier i større grad vil ta hensyn til kommunenes behov og utfordringer. Sametinget foreslår i behandlingen av sak 52/17 at forvaltningsområdet for samisk språk omgjøres til samisk språkområde hvor følgende fem kategorier vurderes innført Språkressurskommuner Språkutviklingskommuner Språkvitaliseringskommuner Bykommuner Potensielle språkkommuner (øvrige kommuner) Forslagene er ennå ikke behandlet i Stortinget. Prosjektrådmannens vurdering: Tjeldsund 2020 som fremtidig del av forvaltningsområde for samisk språk er en omfattende prosess. Den gir den nye kommunen mange muligheter og positive utfordringer, men pålegger også kommunen forpliktelser. Utover de forhold som utredningen belyser, vil det være også være forhold vi ikke i dag har oversikt over, og som vil forplikte en politisk prioritering av ressurser i fremtiden. Grunntilskudd, tospråklighetsmidler og andre tilskudd vil kunne danne basis for en grunnleggende struktur. En innlemming vil ha økonomiske konsekvenser og vil være styrt av den aktivitetsplan som Sametinget og kommunen skal etablere, og som vi med jevne mellomrom skal rullere. Utredningen har listet opp en del forhold, men har ikke tallfestet mer enn stillingskostnader og kurs på utgiftssiden. Mht til inntekter må vi nok støtte oss til hva de øvrige kommunene får og gjøre anslag ut fra det, det er beskrevet i utredningen. Antar at de kan variere fra år til år ut fra hva som er tilgjengelige midler til formålet. Prosesser og avklaringer om aktivitetsplaner mv i denne forbindelse antas tidligst å bli gjort i løpet av 2020, og vil da være kommunestyrets prioriteringer for budsjett 2021 og for økonomiplanperioden å gjennomføre. Prosjektrådmannens syn er at dimensjonering som følge av en innlemmelse må ta opp i seg de konkrete forpliktelser som dette fører med seg, og at en slik dimensjonering må gjøres innenfor de rammer kommunen får og de politiske prioriteringer som etter hvert vil bli gjort og sett i sammenheng med det totale samfunnsoppdraget kommunen skal løse. Hvorvidt det i den forberedende fase skal tas initiativ til etablering av stillingsressurser så må fellesnemnda vurdere dette i budsjettprosessen i 2019 for budsjett Kommunene har i dag ingen språkeller stillingsressurser som kan benyttes. De stillingsressursene man besitter i skolen er nødvendige for sitt virke der. Side 7 av 11

12 Sak 3/19 Innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk vil ha stor betydning for ivaretakelse av samisk språk og kultur i regionen. Ved å sende søknad om innlemmelse viser kommunen anerkjennelse for samisk språk og historie og ikke minst for sine samiske innbyggerne. Gjennom å bli innlemmet i forvaltningsområde for samisk språk vil Tjeldsund 2020 som forvaltningsorgan legge til rette for at det samiske språket ivaretas og utvikles. Bevissthet om samisk språk i kommunens roller som tjenesteleverandør, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena blir viktig å utvikle så vel politisk som administrativt. For kommunen vil det bli viktig å legge til rette for tiltak som gir samene muligheter til å utøve innflytelse og ivareta sine interesser overfor kommunen, i tillegg til de krav som følger av lovverket. Tiltak for demokratisk innflytelse og innbyggermedvirkning vil således være nyttig. I følge KMD kan kommunen kan velge å opprette særlige representativt sammensatte kommunedelsorgan som har fullmakter til å ta avgjørelser som gjelder bare det aktuelle området i kommunen som i hovedsak har samisk befolkning. Slike organer kan delegeres myndighet til å ta avgjørelser innenfor et avgrenset saksfelt. Slike kommunedelsorganer vil kunne gis samme virkeområde som kommunedelsutvalgene er tiltenkt, jf nærdemokratiske prinsipper. En annen løsning kan være å etablere et samarbeidsorgan mellom kommunen og organisasjoner som representerer samene og samiske interesser i kommunen. Et samepolitisk utvalg kan etableres som et utvalg i kommunen slik det er gjort i Lavangen og Kåfjord kommuner i Troms. Samepolitisk utvalg i Lavangen er et hovedutvalg direkte under kommunestyret. Utvalget består av fem medlemmer, som utpekes av kommunestyret og som følger valgperioden. Kåfjord har hatt samepolitisk utvalg siden 1992 som er et særlig representativt sammensatt organ. Utvalget oppnevnes av kommunestyret, etter forslag fra en valgnemnd der alle partiene i kommunen er representert. Utvalget er rådgivende organ for kommunestyret i alle saker som angår samiske spørsmål. Utvalget er også styringsgruppe for kommunens samiske språksenter. Utvalget har siden 2007 hatt delegert myndighet til å fatte vedtak innen eget budsjett. Det er den årlige bevilgningen fra Sametinget (tospråklighetsmidlene) som utgjør utvalgets budsjett. Kommunen har kjøpt inn teknisk tolkeutstyr og slik lagt til rette for bruk av samisk i møter i folkevalgte organer. Prosjektrådmannen bringer dette på bane ettersom det i den politiske organiseringen og politiske styringsmodellen ikke er beskrevet. Fellesnemnda vil kanskje ikke rekke å ferdigstille valg av organisatorisk løsning fra innlemmelsen blir godkjent i departementet og til nytt kommunestyre konstitueres , slik at dette spørsmålet må utredes og avklares nærmere etter at Tjeldsund 2020 er fullført. Et annet forhold å være klar over er tilknytningen til det geografiske virkeområdet for søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling (Sametingets økonomiske virkemiddelordning). Skånland kommune er innenfor dette området, og på bakgrunn av at Sametinget i uttalelse ga uttrykk for at det måtte særskilt vurderes (mao ingen automatikk at Tjeldsund 2020 som Side 8 av 11

13 Sak 3/19 helhet ville tas opp i virkemiddelområdet), vedtok Tjeldsund kommunestyre å søke innlemmelse i det geografiske området. I skrivende stund foreligger det ikke svar fra Sametinget. En helhetlig innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk må etter prosjektrådmannens skjønn og forutsette at Tjeldsund 2020 ses tilsvarende tilknyttet for nærings- og kulturformålet som kommunen skal tilrettelegge for utvikling av. Med ovennevnte som bakgrunn, tidligere saksutredninger, vedtak og høringsuttalelser så anbefaler prosjektrådmannen fellesnemnda som har fått delegert myndighet fra kommunestyrene å søke Kommunal- og moderniseringsdepartementet om at Tjeldsund 2020 innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk. Prosjektrådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Det vises til delegert myndighet fra kommunestyrene i Tjeldsund, sak 24/18 og i Skånland, sak 21/18 til å søke innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk for den nye kommunen allerede nå. 2. Fellesnemnda søker Kommunal- og moderniseringsdepartementet om innlemmelse av Tjeldsund 2020 i forvaltningsområde for samisk språk. Innlemmelse skjer fra det tidspunkt departementet fastsetter, tidligst Side 9 av 11

14 Tjeldsund 2020 Innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk Utredningsdokument Bestilt av fellesnemnda for Tjeldsund 2020 Versjon 2 Revidert etter innspill gjennom høringsrunde

15

16 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn, tidligere prosesser, definisjoner og omfang Om tidligere prosesser som er relevant for behandling av saken NOU 2016:18, Samisk språkutvalgs utredning Samisk befolkning, språk og kultur i Tjeldsund Tjeldsund 2020, et tradisjonelt samisk område Antall samer og samer i Sametingets valmanntall Situasjonen for samisk språk, samiskundervisning Samisk næring, kultur og språk Tilgjengelig samisk kompetanse, offentlig og halvoffentlig forvaltning Samiske institusjone,foreninger og andre - arbeid innenfor samisk språk og kultur 14 4 Forvaltningsområde for samisk språk Forvaltningskommuner Forvaltningskommunenes forpliktelser Språkrettigheter innenfor forvaltningskommuner: Sammenligningerundt ulike forhold innenfor og utenfor forvaltningsområdet Forankring i lover og målsettinger Økonomi Tilskudd til forvaltnings- kommuner og fylker Overføringer til Tjeldsund Samlet framstilling - konsekvenser /nye tiltak som forvaltningskommune Videre prosess for innlemmelse Konsekvensene ved en innlemmelse i forvaltningsområdet Etter dagens ordning Foreslått ordning... 33

17 1 Innledning Innledning til versjon 2 Oppdragsgiver har bedt om en revidert versjon av utredningen etter at det i noen høringsuttalelser var påpekt feil, mangler og ønske om mere opplysninger. Denne versjonen har derfor innarbeidet korrigeringer, tillegg og kommentarer, inkludert korrigeringer av formuleringer og skrivefeil. Selv om vi grundig har gjennomgått dokumentet og tilgjengelige opplysninger, vil det uansett være mulig at historiske opplysninger, opplysninger om samisk kultur i dagens kommuner, organisasjoner, bedrifter og tilgjengelige ressurser ikke er nevnt i dokumentet. Avslutningsvis har vi lagt inn et avsnitt hvor vi oppsummerer konsekvensene ved en innlemmelse. Vi håper at utredningen i denne versjonen anses som fullstendig nok til at det kan behandles av fellesnemnda. Vi takker for muligheten til å revidere utredningen. Kjersti Myrnes Balto Innledning til versjon 1 Denne utredningen er skrevet av Várdobáiki samisk senter på bakgrunn av bestilling fra prosjektrådmannen for Fellesnemnda for Tjeldsund Utredningen er bestilt i tråd med Fellesnemndas vedtak i møte , sak 34/18. Utredningen skal brukes i søkeprosess for innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk for Tjeldsund 2020 og skal belyse samme forhold som var belyst i utredning som Várdobáiki gjorde for Skånland kommune i I dette arbeidet har utredningen for Skånland fra 2016 vært brukt som mal. Vi har valgt å bruke Tjeldsund 2020 som navn på den nye kommunen, slik at når dagens kommuner omtales brukes det Skånland og Tjeldsund. Utredningen omfatter området som skal bli den nye kommunen, Tjeldsund Det vil si at den omfatter dagens Skånland og Tjeldsund kommuner. Utredningen beskriver samisk språk, næring og kultur, med noe kultur- og språkhistorie. Utredningen beskriver også tilgjengelige ressurser og kompetanse innenfor offentlig forvaltning og ellers innen Tjeldsund Det er et eget kapittel om forvaltningsområdet og om utredningen Hjertespråket, NOU 2016:18 som har foreslått tiltak for å bevare og utvikle samisk språk. I avsluttende del er det oversikt over hvilke konsekvenser innlemming i forvaltningsområdet medfører når det gjelder retter og plikter, og det sies noe om dagens status og hvilke tiltak som må settes i gang ved innlemmelse i forvaltningsområdet. Det er også en oversikt over hvordan tilskudd fordeles til forvaltningskommunene. Kjersti Myrnes Balto

18 2 Bakgrunn, tidligere prosesser, definisjoner og omfang 2.1 Om tidligere prosesser som er relevant for behandling av saken I denne delen omtales: - Forprosjekt for innlemming i forvaltningsområde for samisk språk (2010) - Prosess i Skånland kommune, utredning og vedtak Søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, Skånland kommune - Sammenslåing av Skånland og Tjeldsund kommuner - Svar fra departementet til Skånland kommune - Behandling og vedtak i kommunestyrene i Skånland og Tjeldsund - Behandling og vedtak i fellesnemnda for Tjeldsund Forprosjekt for innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk. Várdobáiki gjennomførte i 2010 i samarbeid med Evenes og Skånland kommune et forprosjekt for innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk. Bakgrunn for dette prosjektet var at flere kommuner, deriblant Evenes og Skånland i 2002 mottok brev fra Sametinget angående forvaltningsområde for samisk språk rettigheter og plikter. I brevet henvendte Sametinget seg til kommuner som Sametinget mente hadde forutsetninger og interesse for å bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Innspillet fra Sametinget har medført at flere nye kommuner i dag er innlemmet i forvaltningsområdet, blant annet Lavangen kommune. Etter et møte mellom Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet ved statssekretær Raimo Valle, ordfører i Evenes, Jardar Jensen, ordfører i Skånland, Svein Berg, daglig leder ved Várdobáiki samisk senter, Kjersti Myrnes Balto og daværende styreleder ved Várdobáiki samisk senter, Olav Andersen ble det i 2009 satt i gang et forprosjekt for innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk. Som en del av dette arbeidet ble en mulig ny modell for innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, målstyringsmodellen, omtalt. Dette var en modell som Sametinget hadde drøftet i sak 19/09. Tjeldsund kommune var også omtalt i utredningen og det var gjennomført et møte med kommunestyret i Tjeldsund i løpet av prosessen. Skånland kommunestyre behandlet i sak 20/10 Forvaltningsområde for samisk språk vurdering av innlemmelse, og gjorde følgende vedtak: Sak 20/10 1. Skånland kommunestyre viser til forprosjekt Innlemming i forvaltningsområde for samiske språk, og er i utgangspunktet positiv for en form for innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde. 2. Kommunestyret vil avvente utredning av målstyringsmodellen før en tar endelig stilling til saken. 3. Skånland kommune er positiv til at kommunen omfattes av det pågående utredningsarbeidet om målstyringsmodeller, herunder at modeller kan utprøves i Skånland (pilotprosjekt) eller utredes med sikte på å løse lokale behov for kommuner som har likhetstrekk med Skånland kommune. 2

19 Målstyringsmodellen som var diskutert i Sametinget i 2009 er ikke utredet, men i NOU 2016: 18 er det lagt frem forslag om innføring av andre endringer som har noen likheter med ideene som var forbundet med en målstyringsmodell Prosess i Skånland kommune, utredning og vedtak 2016 Skånland kommune startet i 2015 en ny prosess for å bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Dette ble først behandlet i sak 57/16 Søknad om innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk Utrednings og søkeprosess. Teksten i dette delkapittel er basert på rådmannensaksutredning til saksbehandlingen. Det politiske flertallet i Skånland i 2015, har i sin samarbeidsavtale uttrykt at kommunen søker om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette var det første tema som nytt kommunestyre i Skånland behandlet i februar 2016, hvor sametingspresidenten var invitert. Sametingspresidenten ønsket Skånland velkommen inn i samisk språkforvaltningsområde, og var samtidig klar på at Sametinget ville tilrå at Skånland ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk når søknaden forelå. I saksutredningen til sak 57/16 var det et avsnitt om språkforvaltningsområde relatert til kommunereformen hvor det ble informert om hvordan samisk språk og kultur var behandlet i de ulike intensjonsavtalene. Dette er ikke inkludert i denne utredningen, men kan finnes i utredningen til Sak 57/16 i Skånland kommunestyre. Vedtak i sak 57/16 Søknad om innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk Utrednings og søkeprosess, lyder som følger 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre utredning og innbyggerinvolvering i søkeprosessen for innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre utredningsarbeidet og avsetter samtidig inntil kroner til utredningsbistand og høringsprosess. 3. Kommunestyret vil ha utredning og søkegrunnlag forelagt til behandling Søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, Skånland kommune I tråd med vedtak fra sak 57/16 ble utredning bestilt fra Várdobáiki og sendt ut på høring. Det kom inn 6 høringsuttalelser. Alle uttrykte støtte til at Skånland skulle søke innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Saken ble lagt frem for kommunestyretil behandling i sak 72/16 den Saken ble utsatt til behandling i februar Sak 3/17 om søknad om innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk, ble behandlet i kommunestyret i Skånland den , med følgende vedtak: Skånland kommune søker Kommunal- og moderniseringsdepartementet om innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk. Innlemmelse skjer fra det tidspunkt departementet fastsetter. Som oppfølging av vedtaket sendte Skånland kommune den søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

20 2.1.4 Sammenslåing av Skånland og Tjeldsund Kommunestyrene i Tjeldsund og Skånland vedtok i kommunestyremøter den at Skånland og Tjeldsund skulle slås sammen til en kommune. Sammenslåingsvedtaket var bakgrunnen for Kommunal- og moderniseringsdepartementets svar til Skånland kommune Svar fra KMD til Skånland kommune I svarbrev av skriver KMD at departementet ikke vil behandle søknaden fra Skånland fordi Skånland og Tjeldsund kommuner skal slås sammen til nye Tjeldsund kommune fra , og at kommunestyrene i Skånland og Tjeldsund kan behandle spørsmålet om nye Tjeldsund kommune skal søke om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. De skriver videre at dette enten kan skje ved at begge kommunestyrene vedtar at den nye kommunen skal søke om innlemmelse eller at begge kommunestyrene delegerer myndighet til å avgjøre spørsmåletil Fellesnemnda for nye Tjeldsund kommune Behandling og vedtak i kommunestyrene i Skånland og Tjeldsund Kommunestyrene i Skånland og Tjeldsund behandlet begge sak om forvaltningsområde for samisk språk, hvor de i likelydende vedtak delegerte til Fellesnemnda å søke om at Tjeldsund 2020 skulle søke om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Sakene ble behandlet i Tjeldsund kommunestyre den 11/4,2018, sak 24/18 og i Skånland kommunestyre den , sak 21/18 Likelydende vedtak ble gjort i sak 24/18 og 21/18 Delegering til fellesnemndaforvaltningsområdet for samisk språk 1. Det vises til intensjonsavtalen pkt. 4 hvor kommunestyret i den nye kommunen vil bestemme tilknytning til samisk forvaltningsområde. 2. Kommunestyret delegerer til fellesnemda å gjennomføre denne prosessen, og søke innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk for den nye kommunen allerede nå. 3. Vedtaket er betinget av likelydende vedtak i både Tjeldsund og Skånland kommunestyrer Behandling og vedtak i fellesnemnda for Tjeldsund 2020 Etter at saken var behandlet i kommunestyrene i begge kommuner ble saken lagt frem for behandling i Fellesnemnda for Tjeldsund 2020 den , sak 23/18 Innlemmelse i samisk forvaltningsområde Tjeldsund utredning Vedtak lyder som følger: 1. Fellesnemnda viser til vedtak i Tjeldsund og Skånland kommunestyrer sak 24/18 og 21/ Fellesnemnda vedtar å gjennomføre utredning og innbyggerinvolvering i søkeprosessen for innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk for Tjeldsund Fellesnemnda ber prosjektrådmannen gjennomføre utredningsarbeidet og avsetter samtidig inntil kroner til konsulentbistand og høringsprosess. 4. Utredninga fremlegges fellesnemnda så snart den er klar, for søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk 4

21 2.1.8 Samisk navn på Tjeldsund kommune Fellesnemnda vedtok i sak 5/18 samisk navn på Tjeldsund 2020 Vedtak Sak 5/18 Fastsettelse av det samiske navnet på Tjeldsund kommune 1. Fellesnemnda viser til endelig tilrådning fra Sametinget v/nordsamisk stedsnavnkonsulent dat Fellesnemnda vedtar at samiske parallellnavn på Tjeldsund skal være Dielddanuorri og på Tjeldsund kommune skal være Dielddanuori suohkan. 3. Fellesnemnda ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet å godkjenne samisk parallellnavn på Tjeldsund og Tjeldsund kommune, jf. punkt 2 Prosjektrådmann Torbjørn Simonsen orienterte om at saken ligger til behandling hos kongen i statsråd denne høsten. Det er orientert om at det ikke er KMD som skal godkjenne navnet, men kongen i statsråd. 2.2 NOU 2016:18, Samisk språkutvalgs utredning Det samiske språkområdet Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon et utvalg, for å utrede lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk i Norge. Utvalget avga endelig utredning NOU 2016:18- Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk til Kommunal- og moderniseringsdepartementet den KMD sendte rapporten på høring med høringsfrist og arbeider med oppfølging av utvalgets rapport i samarbeid med andre berørte departementer og i dialog med Sametinget. Det forventes at det resulterer i endringer i Sameloven. I det følgende løftes noen begrep med forklaringer fra NOU 2016:18 som er spesielt relevante for kommuner som Tjeldsund Det dreier seg om begrep, definisjoner og forslag som er lagt fem gjennom utvalgets utredning. I NOU 2016:18, er det foreslått en modell hvor en bruker begrepet Det samiske språkområdet, som deles inn i ulike kategorier med differensierte forpliktelser tilpasset språkenesituasjon i den enkelte kommune. Utvalget foreslår en språkområdeordning som skal ersatte forvaltningsområde for samisk språk. Utvalget foreslår at det samiske språkområdet, (inkludert dagens forvaltningskommuner) deles i språkbevaringskommuner, språkvitaliseringskommune og storbykommuner med særlig ansvar for samisk språk. Språkbevaringskommuner Med språkbevaringskommuner mener utvalget kommuner som har tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse til at det aktuelle samiske språket er et komplett og samfunnsbærende språk innen de fleste samfunnsområder og i tjenestene som ytes. 5

22 Språkvitaliseringskommune Skånland kommune er nevnt som en potensiell ny språkvitaliseringskommune, dette vil naturlig også gjelde Tjeldsund Det som utvalget mener er felles for aktuelle språkvitaliseringskommuner at det i disse kommunene er behov for vitalisering av samiske språk. Tiltak i disse kommunene skal bidra til å sikre et godt samiskspråklig tjenestetilbud, som vitaliserer det aktuelle samiske språket. Gjennom Samisk språkutvalgs rapport, NOU 2016: 18 er det fokusert på at de ulike kommunene i forvaltningsområdet har utfordringer på forskjelling nivå. Dette er ennå forslag, slik at når nye kommuner nå søker om innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk må de uansett forholde seg til gjeldende ordning. Inntil nye lover blir vedtatt er det sameloven, kapittel 3, samisk språk (tilføyd ved lov av 21.des 1990) som gjelder Samiskspråklig Med samiskspråklig mener utvalget personer som identifiserer seg med ett eller flere samiske språk og som er funksjonelt samiskspråklig. Dette er personer som både forstår og kan gjøre seg godt forstått på ett eller flere samiske språk Samiskspråklig tilknytning Med samiskspråklig tilknytning mener utvalget personer som identifiserer seg med ett eller flere samiske språk, men som ikke behersker det på et funksjonelt nivå. Dette kan være personer som har et passivt språk. Dette kan også være personer som ikke har noen kompetanse i samisk, men som kommer fra en familiebakgrunn som har gjennomgått et språkskifte. Personer med samiskspråklig tilknytning er potensielle samiskspråklige i vitaliseringen av samiske språk Språkbruker Med språkbruker mener utvalget personer, både med og uten samisk identitetstilknytning, som både forstår og kan gjøre seg godt forstått på ett eller flere samiske språk. Personer uten morsmålsbakgrunn inngår i begrepet språkbruker når personer har lært seg ett eller flere samiske språk til et funksjonelt nivå og er brukere av disse. Med språkbruker mener utvalget i tillegg personer som gjennom tiltak foreslått av utvalget kan bli språkbrukere. Personer med samiskspråklig tilknytning er potensielle samiskspråklige og inngår i begrepet språkbrukere Språkskifte Med språkskifte forstår utvalget et skifte fra å være funksjonelt samiskspråklig til kun å beherske majoritetsspråket. Dette kan skje gjennom generasjoner i en familie eller over tid i et samfunn Språkvitalisering Med språkvitalisering mener utvalget å snu språkskiftet, fra kun å beherske majoritetsspråket til også å bli funksjonelt samiskspråklig. En språkvitalisering forutsetter en økning i andel språkbrukere, særlig ved at personer med samiskspråklig tilknytning tar tilbake sine samiske språk. 6

23 3 Samisk befolkning, språk og kultur i Tjeldsund Tjeldsund 2020, et tradisjonelt samisk område Så lenge det har vært relevant å snakke om forskjellige etniske folkegrupper har det bodd samer i regionen. Den samiske tilstedeværelsen er en sentral del av regionens kulturhistorie. Den samiske befolkningen i regionen har sin bakgrunn både i den gamle sjøsamekulturen og reinnomadismen. I tillegg til den gamle sjøsamiske befolkningen var de tidlige samiske brukerne av området reindriftssamer som hver vår flyttet fra vinterbeiteområdene på svensk innland til sommerbeiteområdene på norskekysten. Senere ble mange av samene bofaste, og denne bosetningen dannet grunnlaget for dagens markebygder. De markesamiske boplassene ved Vilgesvárri/ Blåfjell i Skånland og på Gállogieddi i Evenes dokumenter og formidler noe av denne kulturarven. Boplassene omfatter jordgammer, hus, fjøs og løer. Et stort felt med kulturminner i Kongsvikdalen i Tjeldsund er viktige spor etter tidligere samisk bosetning. Disse kulturminnene er registrert i databasen Askeladden som er riksantikvarens offisielle database over freda kulturminner og kulturmiljø i Norge. Det pågår et prosjekt for å sette opp informasjonsskilt tilknyttet kulturminnene. Den samiske befolkningen har tradisjonelt vært mest konsentrert i markebygdene som strekker seg på tvers av kommunegrensene, i området ca km fra sjøkanten. Bosetningen i markebygdene holder seg noenlunde stabil, selv om vi ser at bygder som f.eks. Sandemark ikke har mange bofaste lenger. De fleste innbyggerne har flyttet til sjøkanten. I dag er det også mange samiske familier som bosetter seg i boligfelt i kommunesentrene. Begrepet markasamisk ble tatt i bruk på 1970 tallet og brukes som en parallell til begrepene sørsamisk og lulesamisk og sier noe om geografisk lokalisering. Det oppfattes ofte som et begrep på lokalisering både i forhold til kystlinja og i forhold til andre steder i Norge. Når man i samisk sammenheng snakker om markasamisk område, så oppfattes området i hovedsak til å strekke seg fra Ballangen i sør til Malangen i nord, med tyngdepunkt i Sør- Troms og Nordre Nordland. Begrepet markaamisk befolkning brukes ofte som et samlebegrep om den samiske befolkninga i regionen, og omfatter etterkommere fra reindriftsamisk befolkning som flyttet over norsk/svensk grense og senere ble bofaste i området samt gammel sjøsamisk befolkning. I Tjeldsund 2020 er Kongsvik et eksempel på et tradisjonelt samisk område ved sjøkanten. Den samiske befolkningen i Kongsvik og flere andre steder på Hinnøy har samme familiebakgrunn, næringstilknytning og tradisjoner som den samiske befolkningen i Skånland har. Flere av reindriftsenhetene på Hinnøya har vært og er fortsatt lokalisert i Kongsvik med beiteområde både på Tjeldøya og Hinnøya. Det finnes mange registrerte samiske kulturminner i Tjeldsund 2020, f.eks. gammetufter, flytteveier, offerplasser og hellige fjell. Kulturminnene i Kongsvikdalen er både eldre og svært gamle kulturminner. Det er også registrert flytteveier for reindrift som sammenfaller med gamle trekkveier for villrein 2 i Kongsvikdalen og området i nærheten Samisk språk i Tjeldsund Overgangen fra veidemannskultur villrein til intensiv tamreindrift er vanskelig å tidfeste (ref: 7

24 Selv om de samiske bygdene har vært og er delt av forvaltningsgrenser som kommune- og fylkesgrenser er det naturlig å se området under ett, spesielt i språkarbeidet. Før andre verdenskrig var samisk språk fortsatt det naturlige førstespråk i mange bygder i det som blir Tjeldsund Generelt kan vi si at et stort antall av den samiske befolkningen i regionen over 70 år har, eller har hatt samisk som sitt førstespråk. Etter andre verdenskrig var det et markert språkbytte i mange samiske hjem, slik at de fleste foreldre valgte å snakke norsk til barn som ble født etter Et mindre antall personer fra 50 år og opp har samisk som førstespråk, mens det store flertall av denne generasjonen ikke fikk mulighet til å lære samisk hverken i hjem eller på skole. Etter den samiske oppvåkningstida fra tallet har det fra midt på 1980 tallet vært mulig å få samiskundervisning på skolene i regionen. 3.2 Antall samer og samer i Sametingets valmanntall Selv om det anslås at det i dag finnes mellom og samer i Norge (Sørlie og Broderstad 2011:10 ), 3 er det ikke mulig å fastslå det eksakte antall. I etterkant av folketellingen i 1970 anslår Vilhelm Aubert at det i Norge minst er personer som «hvis livsvilkår på et eller annet vis er noe preget av at de har et innslag av det samiske i sin bakgrunn» (Aubert 1978) 4. Aubert understreket også feilkildene ved å påpeke at mange samer var falt utenfor tellingen, både de i byene, både i Nord Norge og i hele landet, og de som bodde i bygder som ikke var inkludert som tellekretser. I tillegg var det en underrapportering av samiske kjennetegn Antall samer i folketellinger Det finnes som sagt i dag ikke registreringer av personer på etnisk grunnlag i Norge. Folketellingen i 1930 var siste gang det var registrert etnisitet i folketellingen. I NOU 2007:14, Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms har Bjørg Evjen sett på samisk tilstedeværelse i området sør for Finnmark i perioden (Evjen 2007) 5. Det var da registrert 957 samer i Skånland av totalt 3315 innbyggere. Antall samer i Skånland i denne perioden tilsvarer ca. en tredel. I nabokommunen Evenes var det registrert 315 samer av totalt 2202 innbyggere, noe som tilsvarer ca. 15%. I Tjeldsund kommune var det registrert 13 samer i 1930 av totalt 1711 innbyggere. Dette tilsvarer under 1%. Tallet for antall samer i Tjeldsund i 1930 er mindre enn antall personeregistrert i Sametingets valgmanntall i Tjeldsund kommune i Denne forskjellen i antall samer i den grad i en kommune kan skyldes feilkilder ved registreringen av oppgitt antall i Tjeldsund kommune i Tabeller fra Sametingets webside 3 Sørlie, K. og Broderstad, A.R. (2011). Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting, Samarbeidsrapport NIBR/UiT-Senter for samisk helseforskning, NIBR 4 Aubert, V. (1978). Den samiske befolkning i Nord-Norge, artikler fra statistisk sentralbyrå nr Evjen, B. (2007). Samisk tilstedeværelse i området sør for Finnmark , NOU 2007: 14 8

25 3.2.2 Sametingets valgmanntall Sametingets valgmanntall, er det offisielle registeret over de som har stemmerett og rett til å stille til sametingsvalg i Norge. Innskriving i valgmanntallet er frivillig og retten til å skrive seg inn knyttes til språkkriteria og et subjektivt kriterium om egendefinering som same. Språkkriteriet går ut på at en selv, ens foreldre, besteforeldr eller oldeforeldre er/var samisktalende. For å stå i valgmanntallet må en person være fylt18 år. Valgmanntallet er ikke et register over samer i Norge. Selv om valgmanntallet gir en begrenset informasjon om antall samer bosatt i Norge og i ulike regioner i landet knyttes det en viss interesse til antallet. Skånland og Tjeldsund kommuner ligger i Vesthavet valgkrets som totalt omfatter 35 kommuner i Troms og Nordland. I valgmanntallet er det registrert 1788 personer tilhørende Vesthavet valgkrets. I Skånland kommune var det i 2017 registrert 177 personer og i Tjeldsund Vi antar at denne valgkretsen har relativt få innmeldte i forhold til potensialet. En åpenbar forklaring på det relativt lave antallet i valgmanntallet er virkningene av fornorskningspolitikken og hvordan mange samer lokalt har erfart skillet mellom markebefolkningen og bufolket ved havkanten. Det er et stort potensial for økt antall personer i Sametingets valgmanntall i Tjeldsund 2020 (Tjeldsund er i tabellen med i U30 kommuner, det vil si under 30 manntallsførte). 3.3 Situasjonen for samisk språk, samiskundervisning Under og etter en lang periode med en offisiell fornorskning som varte fra ca 1840 til gikk antall samiske språkbrukere i regionen hurtig nedover. Området Sør-Troms og Nordre Nordland fra Ballangen og nordover er språklig sett definert inn under det nordsamiske språkområdet, og er det sørligste tornesamiske dialektområdet på norsk side. Dialekten er forskjellig fra nordsamisk skriftspråk, mens den samtidig har store likheter med lulesamisk, noe som Ardis Ronte Eriksen har drøftet i sin mastergrad (Eriksen 2009) 8. Etter andre verdenskrig har språkskiftet fra samisk til norsk skjedd raskt i de aller fleste familier i regionen, og det har ført til at antall personer med samisk som førstespråk har vært sterkt nedadgående. Eriksen har vist at det i løpet av 54 år, fra 1940 til 1994 var en reduksjon på 749 personer som sa at de behersket samisk godt. Over disse 54 år var det en nedgang fra 800 til 51 personer. Fra slutten av 1970 tallet startet et arbeid med bevaring og vitalisering av samisk språk og kultur mange steder i Sápmi, 9 det samme skjedde i dette området. Lengre nede er det satt inn en oversiktlig liste med fakta knyttet til arbeidet for å bevare samisk språk i regionen i perioden Den samiske barnehagen Sáráhká Sámemánák ble etablert i 1987 i Planterhaugen. Dette var den første private samiske barnehagen utenfor daværende forvaltningsområde for samisk språk. 10 I 1977 ble Hinnøy og omegn sameforening etablert. Deretter er det etablert flere samiske foreninger, interesseforeninger og foreninger som generelt arbeider med samisk kultur. Disse 6 Antall oppgitt fra Sametinget på direkte forespørsel 7 NOU 2016:18, kap 4 8 Mon val vuorrástuvam duoinna nuortasámegielain : Ufuohta ja Oarje Romssa suopmana gulleva š vuohta davvisámegillii ja julevsámegillii. Eriksen, A. R. (2009) Mastergradsoppgave, Romssa Universitehta 9 Sápmi er her brukt som begrep om de områdene hvor det tradisjonelt har vært samisk bosetning 10 Kilde: Høringsuttalelse og telefonsamtale, Asbjørg Skåden, Skániid girjie, 9

26 foreningene har vært viktige arenaer for å arbeide med samisk språk og kultur. Dette arbeidet har også resulterte i bevaring av Vilgesvarre og Gállogiedde som samiske gårdstun, eller friluftsmuseum. Det er også etablert et samisk bokforlag, Skánid girjie, som har gitt ut et stort antall bøker på samisk og om samisk kultur. Herunder følger en faktaliste for arbeid knyttet til arbeid for bevaring av samisk språk fra 1979 til Sameforeningene IBSS og LOS har ulike språkkurs; nybegynnerkurs, lesekurs for samiskspråklige og snakkekurs 1981/82: Samisk valgfag på Skånland sentralskole, 2 elever 1983/1985: Sameforeningen IBSS gir ut samisk årbok, også med tekster på samisk 1986: Sáráhká Sámemánák etablerer et samisk førskoletilbud på dagtid 1987: samisk andrespråk på Boltås skole, Sandstrand skole og Skånland sentralskole, 9 elever. 1987: Sáráhká Sámemánák blir en samisk barnehage underlagt barnehageloven 1988 samisk andrespråk fortsetter på disse skolene, etter hvert også på Trøssemark og Grov skoler også 1990 samiskundervisning i gang på Heggen vgs, avdeling Skånland, senere Skånland vgs 1990 Sameforeningen LOS gir ut samisk kalender (årstallet er kun sånn cirka) 1991 Sáráhká Sámemánáks barnehagebygg med plass til 25 barn, tas i bruk Sametingets rapport Utredning til styrking av samisk språk i Ofoten/Sør-Troms og Senja overleveres Sametinget. Foreslår helt konkrete tiltak Skånland kommune vedtar plan for samiskundervisning 1994 samisk førstespråk i gang på Boltås skole 1994/95 desentralisert samisk semesteremne fra UiT tilrettelagt for deltakere fra ETS har ukentlig undervisning i Skånland 1997 språkprosjektet, forløperen til Várdobáiki, i gang i ETS (på grunnlag av rapporten nevnt under 1993) 1998 faste radiosendinger på samisk på nærradioen 1999 Skániid Girjie etableres (cirka-årstall) Samiskopplæring Dagens unge voksne som har tatt samisk språk tilbake, eller som arbeider med å få det til har i stor grad sitt språklige grunnlag fra samiskopplæringen i grunnskolen i de ulike kommunene og den videregående skolen på Elvemo i Skånland. Utenfor samiske distrikt har samer rett til opplæring i samisk, jf. opplæringsloven 6-2. Dette betyr at samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. I samiske 12 distrikt har alle i grunnskolealderett til samiskopplæring. Selv om samiske elever har rett til undervisning er det likevel mange foreldre og elever som på tross av et ønske om å få samiskundervisning velger å ikke be om det. Dette forteller oss at detfortsatt oppleves hindringer som må forseres for at det skal fremstå som uproblematisk å velge samisk språkundervisning på skolen. 11 Kilde: høringsuttalelse fra Ardis Ronte Eriksen

27 Samiskopplæring i Skånland kommune I Skånland kommune ble det i for første gang gitt samiskundervisning i regionen. To elever fikk da undervisning i samisk som valgfag ved Skånland sentralskole med Ardis Ronte Eriksen som lærer. Deretter var det et opphold og samiskundervisningen kom i gang på nytt i 1987 med Asbjørg Skåden som lærer. Elleve elever i Skånland ba da om samiskopplæring. To av dem ved Boltås skole, fire ved Sandstrand skole og fem ved daværende sentralskolen, av disse fem fikk to ikke undervisning. 13 Siden den gang har det vært gitt samiskundervisning ved flere skoler i Skånland. Undervisning i samisk som 1.språk startet for en elev ved Boltås skole i Skoler i nabokommunene har startet undervisning i senere år, etter hvert som barn og foreldre har satt fram krav om det. Ved Skånland skole er det i inneværende skoleår ( ) 29 elever som får samiskundervisning. To elever har amisk 1 (samisk som førstespråk), de andre 27 er fordelt på Samisk 2 og Samisk 3 (samisk som andrespråk på to ulike nivåer). Det tilbys samiskundervisning på alle trinn, og det er elever fra alle trinn som tar faget. En elev fra Sandstrand skole får samiskundervisning på Skånland skole. 14 Samiskopplæring ved skolene i Tjeldsund kommune 15 Interessen for å lære samisk har helt fra 2005 vært tilstede ved Kongsvik skole. Skolen arbeidet intenst for å få i gang samisk opplæring fra og med skoleåret 2005/2006 uten å lykkes. Utfordringen var å skaffe lærer i faget. Undervisningen kom i gang fra og med skoleåret I perioder har utfordringene med å skaffe lærer vært løst med periodeundervisning, videokonferanse, ekskursjoner i regionen og til Sametinget, språkbad, duodji på kveldstid mm. I perioden fra 2006 og fram til i dag har skolen hatt sju ulike samisklærere i 45 % stilling. Periodevis har undervisningen vært løst alternativt. Det har medført mye administrativt tid for å skaffe lærer. Elevene har deltatt på språkbad som har vært lag til Kåringen, Kvæfjord, Vilgesvárre og Finnmark hvor det også var besøk på Sametinget (samarbeid med Evenskjer og Grovfjord skoler). Språkbadene har hatt et tidsspenn på fra en til fire dager. Språkbadene har vært viktige for å møte andre elever som lærer samisk og slik kunne praktisere språket. Samiskgruppene ved Kongsvik skole deltar hvert år ved reinsamling i Kongsvikdalen. I den forbindelse er målsettingen å videreføre tradisjonell kunnskap vedrørende reindrift, lokal mat knyttet til reindriftstradisjonen og læring av kulturen i et helhetsbilde. Det har vært et godt samarbeid med det lokale reinbeitedistriktet. Samiskgruppa i ungdomsskolen drar også på studiebesøk til Kåringen for å studere slakt og behandling/fordeling av produkter. Skolen marker samefolkets dag hvert år. Planlegging av markering gjøres av elevene som har samisk sammen med lærer. Duodji er en viktig del av samiskundervisning og kulturformidlingen. Det er gjennom årene med samiskundervisning sydd kofter og luhkka, laget belter, knivslirer/kniver, vesker, kaffeposer/sekk, nøkkelringer av bein etc. som del av undervisningen. Foresatte har fått tilbud om å delta. Undervisningen har i disse tilfellene foregått på ettermiddag/ kveld. I arbeidet med duodji har skolen hatt god bistand fra annet fagmiljø og fra lokale aktører. Som et ledd i opplæring i samisk fortellertradisjon er det leid inn stjernetelt med forteller om samiske sagn vedrørende stjernetegnene. 13 Kilde: Høringsuttalelse fra Skániid girjie (november 2018) 14 Informasjon om samiskundervisning i Skånland kommune er gitt av Hilde Sjøvoll og Trude Hagland 15 Informasjon om samiskopplæring i Tjeldsund er gitt fra Rigmor Wangen, Tjeldsund kommune. 11

28 Bygging av siida/gamme Kongsvik skole har i samhandling med Nordland fylkeskommune og Sametinget fått utvidet læringsmiljøet ved Sykkelskolen til også å innbefatte en stor gamme. I gammeprosjektet har det vært søkt å kombinere gammel byggeskikk med nyere tids bygging. Gammen står nå ferdig og vil bli offisielt åpnet på Samefolkets dag 6. februar Som kyndig veileder og arbeidsleder har skolen leid inn Ingolf Kvanndal. Det er laget et eget hefte om byggingen og om videreføring av tradisjonell kunnskap i skolen. Disse vil være tilgjengelig på åpningsdagen. Ved Ramsund skole har samiskundervisning vært gjennomført som nettundervisning fra skoleåret 2016/2017. Samiskopplæring på videregående nivå. Frem til 2010 var det god rekruttering til samiske språkfag på den videregående skolen på Elvemo i Skånland. Etter at skolen på Elvemo ble nedlagt har det vært samiskundervisning noen år med egen lærer på Heggen videregående skole, men fra skoleåret var undervisningen gitt som fjernundervisning pga manglende læreressurser i flere år. Det har desverrre vært en sterk nedgang i antall elever med samisk språk på videregående nivå i Sør- Troms. Elever ved Stagnes videregående har også hatt samisk fjernundervisning. Fra høsten 2018 har Heggen igjen samisklærer og to elever får samiskundervisning skoleåret Samisk næring, kultur og språk Reindrift tradisjonell samisk næring Det drives tradisjonell samisk reindrift i både Skånland og Tjeldsund kommuner. I Skånland er det to siidaandeler (driftsenheter) som er tilknyttet Roabat/Grovfjord reinbeitedistrikt. Grovfjord reinbeitedistriktet omfatter hele Skånlands/ Ofothalvøya fra Tjeldsundetil Ramsundet i vest til Ofotfjorden og Herjangen i sør, Astafjorden og Gratangen i nord til E-6 over Gratangfjellet i øst. Distriktet er et helårsdistrikt, dvs alle årsbeiter finnes innenfor distriktets grenser (Riseth og Johansen 2011). 16 I Tjeldsund er det to siidaandeler tilknyttet Kongsvikdalen reinbeitedistrikt og en siidaandel tilknyttet Dielddasuolu /Tjeldøy reinbeitedistrikt. Beiteområdet for Kongsvik reinbeitedistrikt er de deler av Harstad og Tjeldsund kommuner som er på Hinnøya samt deler av Kvæfjord kommune. Samisk ungdomskultur Med bakgrunn i samiskundervsining i skolene i området, spesielt på videregående skole på Elvemo oppstod det en sterk samisk ungdomsgruppe som har satt preg på samisk samtidshistorie. Gjennom samiskundervisningen fikk elevene en dypere kjennskap til samisk språk og kultur samtidig som de ble trygg i forhold til egen kultur og identitet. Dette har bidratt til at samisk språk og kultur er en naturlig del av deres hverdag og de har klare forventninger om at det også tas et offentlig ansvar for ivaretakelse og vitalisering av samisk spåk. For vel 20 år siden, i 1997, etablerte et titalls ungdommer en sameungdomsforening Stuornjárgga samenuorak. Alle, bortsett fra en hadde bakgrunn fra samiskundervsning. Denne foreningen etablerte senere Márkomeannu som er blitt en viktig og synlig festival i regionen. Denne festivalen er i dag viktig for mange ungdommer i regionen og gjør opplevelse av samisk kultur tilgjengelig for alle. Festivalen har hele tiden vært drevet etter sterke språklige prinsipper og er et viktige samiske referansepunkt forkommende samiske ungdomsgrupper i Sør-Troms og Nordre Nordland. 16 Hålogaland Næringspark, Evenskjer, Skånland kommune Konsekvensutredning av reindriftsinteressene, Riseth og Johansen, Norut Tromsø, Rapport nr 9/

29 Ungdom både fra Tjeldsund og Skånland kommuner er engasjert i den samiske ungdomsforeningen Dielddanuorguovllo nuorak, og deltar på landsomfattende samiske ungdomskonferanser. Samiske stedsnavn Samiske stedsnavn er en viktig kunnskap å ta vare på, både fordi de representerer en tradisjonell kunnskap og fordi de synliggjør samisk tilstedeværelse gjennom mange generasjoner. Samiske foreninger og enkeltpersoner har over flere ti-år lagt ned et stort arbeid i å dokumentere og synliggjøre samiske stedsnavn i regionen. I 2000 var en samisk aksjonsgruppe aktiv og viste sin utålmodighet i forhold til kommunenes manglende behandling av samiske stedsnavnssaker gjennom å henge opp hjemmelagede samiske skilt i Skånland og Evenes. Forlaget Skániid girjie drev fra et meget omfattende stedsnavnsarbeid som resulterte i to stedsnavnsbøker. I 2013 kom boka Samiske stedsnavn i Skånland ut. Over 1000 navn er beskrevet og plassert på kart. I 2010 ble foreningers og enkeltpersoners arbeid for samiske stedsnavn videreført gjennom opprettelse av et samisk stedsnavnsutvalg i regi av Várdobáiki samisk senter. Stedsnavnsutvalget har hatt en utadrettet virksomhet og løftet stedsnavnssaker i mange kommuner i regionen, både gjennom forslag på kommunenavn og stedsnavn. Resultatet av det langvarige arbeidet for bevaring og synliggjøring av samiske stedsnavn har de senere år begynt å bli synlig gjennom vedtak om parallellnavn og skrivemåte på samiske navn og skilting med samiske stedsnavn i mange av kommunene i regionen. Samiske skilt er svært viktige fordi det viser en offentlig anerkjennelse av samisk tilstedeværelse og samisk språk. Kommuners vedtak av samiske parallellnavn har på samme måte en stor betydning for synliggjøring av anerkjennelse av samisk språk. Det offentliges rolle i videre språkvitalisering Gjennom en stor innsats fra samiske enkeltpersoner, foreninger og organisasjoner synliggjøres regionens kulturelle mangfold, noe som er viktig for samisk språk og kultur. Når det gjelder bevaring og vitalisering av samisk språk er det fortsatt store utfordringer. Språkvitalisering krever at enkeltpersoner bruker språket som kommunikasjonsspråk. Innbyggere i Tjeldsund 2020 vil utgjøre en stor gruppe med samiskspråklig tilknytning. Samtidig ser vi en naturlig nedgang i antall samiskesprålige, fordi det ikke er så mange igjen av de gamle som hadde samisk som morsmål. I arbeidet med revitalisering og vitalisering av samisk språk kreves det dermed en ekstra stor innsats fra både privatpersoner, frivillige organisasjoner og offentlige institusjoner. Gjennom å være en del av Forvaltningsområdet for samisk språk synliggjør kommunen at den som forvaltningsorgan ønsker å ta ansvar og tilrettelegge for å bevare og styrke samisk språk. Dette vil være et sterkt signal som kan ha stor betydning direkte overfor enkeltpersoner. En slik tilrettelegging vil være holdningsskapende og ses på som positivt fordi prosessene nettopp skjer i regi av kommunen som er det offentlige nivå som står innbyggerne nærmest. Samisk språkopplæring for voksne også på dagtid Várdobáiki samisk senter arrangerer språktiltak for alle aldersgrupper - små barn, førskolebarn, skolebarn og voksne. Det arrangeres jevnlig språkkurs for voksne på ulike nivå. Senteret forsøker å følge en plan som skal medføre at kursdeltakere kan ha en jevn progresjon samtidig som kursene tilpasses behov og nivå. Det har vært en utfordring at kursenemå gjennomføres på kveldstid da det ikke er mulig for kursdeltakere på grunn av jobb å gå på kurs på dagtid. Ulike samiske foreninger har også gitt tilbud om samisk språkkurs. I språkforvaltningskommuner vil det imidlertid være mulig å arrangere kurs på dagtid fordi kommunene har mulighet til å gi ansatte permisjon med lønn for å delta på samiskkurs. Vi mener det vil være en stor styrke for det helhetlige samiskspråklige revitaliseringsarbeidet at kurs på dagtid vil muliggjøres ved at Tjeldsund 2020 blir med i språkforvaltningsområdet. 13

30 3.5 Tilgjengelig samisk kompetanse, offentlig og halvoffentlig forvaltning Det er generelt, i alle språkområder, utfordringer med å få tak i personer med ønsket formell språkkompetanse. Det gjelder for eksempel innenfor skole, barnehage og helsevesenet. Det er i flere tilfeller nødvendig å ansette personer med lavere formell språkkompetansenn det som er ønsket for stillingene. Blant ansatte i framtidige Tjeldsund kommune finnes det enkelte ressurspersoner innenfor samisk språk og kultur. Det er ikke foretatt en konkret registrering, men vi har en omtrentlig oversikt over kompetansen. Oversikten under er laget ut fra Várdobáiki kjennskap til området, samt innhentet informasjon fra ledende helsesøster og fagsjef oppvekst i Skånland kommune. Det er ikke anmerket hvilken språkkompetanse de enkelte ressursene har. Når det er nevnt språkkompetanse kan det for eksempel være muntlig kompetanse gjennom samisk som første eller andre språk, kompetanse fra begynnerkurs eller høyere utdanning. Oversikten inneholder ressurser i offentlige og halvoffentlige stiller samt andre stillinger innen serviceyrket. Helse og sosial: ledende helsesøster og en nylig ansatt lege har samisk språk og kulturkompetanse. I hjemmetjenesten og på sykehjemmene finnes det noen få ansatte med samisk språk kompetanse. Flere har samisk kulturkompetanse. I skoleverket i Tjeldsund og Skånland er det ansatt tre lærere som underviser i samisk språk. Av disse er to lærere tilsatt i 50% stillinger i. I Kongsvik er det tilsatt en lærer i 50% stilling. Teknisk etat har en ansatt med samisk språkkompetanse. Kirken har ansatte med samisk språkkompetanse. Márkománák samisk barnehag er en privat samisk barnehage med 25 plasser som eies av Várdobáiki samisk senter. Barnehagen tar også opp barn fra Evenes og Tjeldsund kommuner. Seks av barna har samisk som ett av sine hjemmespråk. Barnehagen har kompetanse innen samisk språk og kultur. Øvrige barnehager i kommunene har ikke et tilpasset tilbud til samiske barn per i dag. Sametingets kontor på Evenskjer har flere ansatte som behersker samisk språk. Várdobáiki samisk språksenter har tre ansatte med samisk språkkompetanse. Várdobáiki har også språkkompetanse knyttet til ledelse og administrasjon, museum og arbeid med tilrettelagte tilbud til eldre. Privatpraktiserende fysioterapeut har samisk språk og kulturkompetanse Frivillighetssentralen i Skånland har gjennom 2017 arrangert samiskspråklige språkarenaer med personer med høy samiskkompetanse tilgjengelig Det er flere innenfor kommuneadministrasjonen i Skånland som har tatt begynneropplæring i samisk språk. Det har ved utlysning av stillinger ikke vært stilt krav til samisk språk- eller kulturkompetanse utenom ved stillinger i skoleverket for undervisning i samisk. Várdobáiki har ved utlysning av stillinger hatt flere søkere med god samiskkompetanse som søkere. Det viser at det er mulig å få søkere med samiskkompetanse til kommunen. 3.6 Samiske institusjoner, foreninger og andre - arbeid innenfor samisk språk og kultur Innenfor Tjeldsund 2020 og nabokommunener det etablerte institusjoner og organisasjoner som arbeider med ivaretakelse av samisk språk og kultur. Samiske foreninger, interesseforeninger og kulturelle/politiske foreninger har medlemmer og arbeider på tvers av kommunegrensene. Kommunene har gjennom lokaliseringen av samiske institusjoner til kommunene, fått en viktig rolle i bevaringen og styrkingen av nordsamisk språk og kultur i regionen. 14

31 Várdobáiki samisk senter Várdobáiki samisk senter består av et samisk museum, samisk språksenter, samisk barnehage, samisk helseavdeling, galleri Várdobáiki og annen prosjektrelatert virksomhet. Várdobáiki flyttet fra Nautå på Evenes til Evenskjer sommeren Det er mellom ansatte, til sammen ca. 12 stillingsressurser tilknyttet senteret. Tidligere Sáráhká Sámemánák ble overtatt av Várdobáiki i Barnehagen ble videreført som Márkománák samisk barnehage. Márkomeannu kultur- og musikkfestival Márkomeannu er en samisk festival som arrangeres i Ofoten og Sør-Troms. Festivalen ble første gang arrangert i 1999 og har vært et årlig arrangement siden Festivalen har en klar, samisk profil med lokal/regional forankring. Festivalen arrangeres på Gállogieddi friluftsmuseum i Evenes kommune, samtidig som det er arrangementer på andre steder og i andre kommuner. Festivalen ble startet og drives fortsatt hovedsakelig av samisk ungdom. Antall besøkende ligger på ca pr år. Márkomeannu er en viktig festival med stor betydning for bevaring av samisk språk og kultur og har ikke minst stor betydning for ungdoms bolyst i regionen. Festivalen har kontorsted hos Várdobáiki på Evenskjer. Duodjeinstituhtta, kontorsted Várdobáiki Duodjeinstituhtta er et utviklings- og kompetansesenter for duodji (samisk husflid) i hele Sápmi med kontor og virkested spredt rundt i Norge. Det er tilsatt en veileder som har kontorsted på Várdobáiki. Sametinget Sametingets kontorsted på Evenskjer har 7 ansatte. Sametinget lyser ut en stor del av ledige stillinger med valgfritt kontorsted. Senter for samisk helseforskning UiT, Norges arktiske universitet, senter for samisk helseforskning har en stilling på regionalt kontor på Várdobáiki. Ságat Norskspråklig samisk avis med distriktskontor i Evenes NRK Sámi Radio, avdelingskontor Samlokalisert med NRK-Troms i Harstad Skániid Girjie Samisk bokforlag etablert i Planterhaug i Skånland kommune. Forlaget har gjennom sin virksomhet sikret en uvurderlig immateriell kulturarv for fremtidige generasjoner. Dette gjennom for eksempel stedsnavnsbøker, ordbøker og språkterminologiverket Márkku Sánit og bøkene Márkku degoat og Jena Jána gehtte over lokale, samiske uttrykk og talemåter. Stuornjárgga sámi duodji (SSD) Interesseforening for samisk handverk, myk- og hardsløyd. Foreningen har medlemmer i mange kommuner i regionen. SSD eier tidligere Trøssemark skole hvor den har etablert et duodjeverksted. Foreningen har medlemmer fra mange kommuner i regionen. SSD har lagt vekt på å bruke samisk språk i forbindelse med foreningens virksomhet. Samiske foreninger Det finnes flere samiske foreninger med Tjeldsund 2020 som virkeområde. Dette gjelder både politiske og kulturelle foreninger. Dette er for eksempel Iinna ja Biras sami searvi/hinnøy og omegn sameforening, Loabagaiddie siida, Dielddanuorguovllo nuorak (samisk ungdomsforening) og Kystsamene. Foreningene har ulike fokusområder. De samiske foreningene må oppfattes både som samarbeidsparter for 15

32 kommunen i arbeid med samisk språk og kultur og som pressgrupper for å få samisk språk forankret i kommunen. Sametingspolitikere og representanter i andre viktige utvalg Det har fra Sametingets første periode vært valgt inn Sametingsrepresentanter fra Tjeldsund og Skånland, Til første Sameting i 1989 var det valgt inn representanter fra både Skånland og Tjeldsund. Tjeldsund kommune hørte da til Nordre Nordland valgkrets og Skånland kommune hørte til Sør-Troms valgkrets. I 2009 ble det innført ny inndeling av valgkretsene og både Tjeldsund og Skånland hører nå til Vesthavet valgkrets. Bjørg Bonk fra Skånland har i flere perioder vært representant i Samerådet som er en fellessamisk kulturpolitisk og politisk institusjon ved at det er et samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Finland, Norge, Russland, og Sverige. Samerådet ble grunnlagt i Sandmark Bygdeutviklingsselskap AS (SABUS) SABUS ble stiftet i SABUS er en aktør på tradisjonskunnskap, driver samisk bygdeturisme og har hatt forvaltningsansvar for Vilgesvarre fra SABUS eier gamle Sandemark skole. Fjell skilag Fjell skilag er en aktiv klubb i Skånland med medlemskap i samisk idrettsforbund og deltakelse i samiske mesterskap og AWG (Artic winter games). Flere av ungdommene som har deltatt i samiske mesterskap har siden valgt samisk som undervisningsfag på skolen. Skånland folkebibliotek Biblioteket har både i 2018 og tidligere arrangerte seminar med samiske tema. Henriksen sami siida Reiselivsbedrift. Etablert i 2018, Kongsvik. Tilbyr reindriftskultur opplevelser. Gollegompa Ardis Ronte Eriksen Virksomhet: Samisk tradisjonskunnskap, språk og kultur. Team Henriksen, bedrift under etablering, Kongsvik Reindrift, foring, lassokasting, guidede turer etc. Marka ballklubb Marka ballklubb er et fotballag i Skånland som er medlem i FA Sápmi. FA Sápmi organiserer samelandslag i fotball. Til samisk kvinnelandslag i 2018 var det tatt ut tre kvinner fra regionen hvorav to med tilhørighet til Tjeldsund Forvaltningsområde for samisk språk 17 I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater innen forvaltningsområdet. Forvaltningsområdet for samisk språk er definert og beskrevet i Sameloven, kapittel 3, samisk språk, 3-1 til Forvaltningskommuner Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene: - Kommunene Kárá š johka/karasjok, Guovdageaidnu/Kautokeino, Deatnu/Tana, Porsánggu/Porsanger, Unjárga/Nesseby i Finnmark fylke 17 Informasjon om sameloven og forvaltningskommunenes forplikteleser er hentet fra 16

33 - Gáivuotna/Kåfjord og Loabák/Lavangen kommuner i Troms fylke - Kommunene Divttasvuotna/ Tysfjord og Aarporte/Hattfjelldal i Nordland fylke - Raavrevijhke/Røyrvik, Snåase/Snåsa og Plaassje/Røros i det sørsamiske området sør for Nordland. De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag er også omfattet av forvaltningsområdet. 4.2 Forvaltningskommunenes forpliktelser Den samiske befolkningens rettigheter knyttet til bruk av samisk språk er nedfelt i samelovens kapittel 3. Samelovenspråkregler ble vedtatt i 1990, og ble iverksatt i Formålet med språkreglen er å bevare og utvikle samiske språk ved særlig å styrke bruken i offentlig sammenheng. Samelovens 1 5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3. Enkelte bestemmelser i sameloven er begrensetil forvaltningsområdet for samisk språk, mens andre ikke har slike geografiske begrensinger. Enkelte bestemmelser retter seg særlig mot kommunene, mens andre gjelder også statlige og regionale myndigheter. Også statlige og regionale offentlige organer er forpliktet, for eksempel er det utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet, og lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk. Erfaringen har vist at innlemmelse i forvaltningsområdet for samelovenspråkregler har styrket språket. Det er to hovedgrunner for dette. Med innlemmelse i forvaltningsområdet får kommunen tilført ressurser for å arbeide med samisk språk. Videre medfører en innlemmelse større fokus på og bevissthet rundt samisk språk i kommunen og i lokalsamfunnet. En annen svært positiv virkning av samelovenspråkregler er at det er gjennomført et omfattende og i stor grad også nyskapende arbeid for å imøtekomme målsettinger om tospråklighet og samiskspråklige tjenester, både i kommunale, fylkeskommunale og statlige etater. Regjeringen mener det er viktig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig, og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk. 4.3 Språkrettigheter innenfor forvaltningskommuner: I forvaltningsområdet for samisk språk sikrer samelovenspråkregleretten til å o bruke samisk språk i kontakt med offentlig organ o møte samisk språk i offentlig sammenheng Både i og utenfor forvaltningskommunener det nedfelt rettigheter knyttet til samisk språk og kultur. Retten til bruk av samisk innenfor forvaltningskommune gjør at det stilles krav som kommunene som oftest ikke er i stand til å dekke med den kompetanse de besitter. I denne sammenhengir staten ved Sametinget vesentlige tilskudd for å ivareta rollen som forvaltningskommune. I denne situasjonen vil samiske institusjoner være aktuelle samarbeidsparter. Nedenunder følger noen faktabokser med kortfattet informasjon om rettigheter for innbyggere i kommunene som er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er nærmere diskutert i neste delkapittel. 17

34 I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder følgende krav for offentlige virksomheter: (Dette er hentet fra Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)) Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk ( 3-2). Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor ( 3-3). Utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenent er beskrevet i ( 3-4) Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk ( 3-5). Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av disse bestemmelsene ( 3-7). Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk hele eller deler av den kommunale forvaltning ( 3-9). Opplæringsloven, barnehageloven, og stadnamnlova stiller også særlige krav til kommunene i forvaltningsområdet: Kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur (barnehageloven 8) Den samiske læreplanen Kunnskapsløftet-Samisk skal brukes i skolen i kommunen. Det samme gjelder utenfor samiske distrikt når elever får opplæring på samisk. (forskrifter til opplæringsloven, 1-1,b) Ved veiskilting der det blir brukt flere navn skal det samiske navnet stå først (forskrift om stadnamn, 7) Aktuelle lover og forskrifter: Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) Lov om barnehager (barnehageloven) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) Forskrift til opplæringslova https: Lov om stadnamn(stadnamlova) Forskrift om stadnamn 18

35 4.4 Sammenligninger rundt ulike forhold innenfor og utenfor forvaltningsområdet I tabellen nedenunder er det satt opp en del punkter som illustrerer hvilke forpliktelser som vil tilfalle Tjeldsund 2020 som følge av innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Tabellen er laget med utgangspunkt i tilsvarende tabell som var laget for Røros kommune i forbindelse med deres arbeid med en utredning i tilsvarende sak (september 2016) og senere tilpasset for Skånland i oktober Tabellen er sortert etter virksomhetsområde (kolonne en). Der tabellen har tre kolonner, viser kolonne to hva som gjelder utenfor forvaltningsområdet og kolonne tre hva som gjelder innenfor forvaltningsområdet. Tekst i kursiv er sitat fra lovverket, ikke-kursiv tekst er forklaring. Der det er to kolonner er det informasjon om dagens status i kolonnen til venstre og konsekvenser ved innlemmelse i kolonnen til høyre. te lg e v a lk fo g o n sjo a istr in m d A Utenfor forvaltningsområdet Grunnloven 108: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sameloven 3-2. Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk. Innlemmet i forvaltningsområde Sameloven 3-9 om samisk i den kommunale forvaltning sier at Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltning. Det er kommunestyret som bestemmer i hvilke deler av forvaltningen samisk skal likestilles med norsk, men det kan være vanskelig å skille hele /deler av forvaltingngen. På noen områder vil hele forvaltningen måtte ha likestilte språk. Sameloven 3-3. Rett til svar på samisk: Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale offentlige organ. Samelovenspråkregler (1990) gir befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk rett til å henvende seg til offentlige instanser og få svar på samisk eller norsk i henhold til egne språkpreferanser. Retten gjelder ikke i tilfeller der forvaltningsorganet selv tar initiativ til kontakt. Sameloven 3.2 Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk Kongen gir nærmere regler om iverksetting av denne bestemmelsen. Sameloven 3.7 Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanning. Kongen gir nærmere regler om gjennomføring av disse bestemmelsene 19

36 s tu ta S Hverken Skånland eller Tjeldsund kommune har samiskspråklige ansatte i administrasjonen. For å tilfredsstille kravene kan tolketjeneste brukes inntil annen tilpassing er gjort. Som forvaltningskommune må kommunen sørge for å ha ressurser til henvendelser, oversetting og informasjon og annen oppfølging av tiltak knyttet til samisk språk og kultur. te e v a lg lk fo o g n a sjo istr in m d a k tilta y e r /n se v e n s e k o n K Røyrvik har f.eks. organisert dette i egen samisk språk- og forvaltningsavdeling med 4 ansatte. Snåsa har organisert en enhet for sørsamisk språk og kultur under rådmann. Skole og barnehage er en del av dette. Lavangen kommune har en samisk avdeling med 1,5-2 stillingsressurser. Disse ressursene har ansvar for nødvendig oversetting av materiale tilknyttet kommunale tjenester og annet. Lavangen har i tillegg et språksenter som arbeider med tiltak som naturlig hører til språksentre i henhold til Sametingets vilkår for midler til språksenter. Alle virksomheter kan bli berørt i forhold til informasjon på nettet, i lokalpresse mv. Det må beregnes kostnader til nødvendig informasjonsmateriell, oversettelse av enkelte dokument (kommuneplanensamfunnsdel mv), skjema på to språk, ny grafisk profil, info på hjemmeside/nett, infosaker i lokalpressen. Anslag kostnader til informasjonsmateriell: pr år. Kommunen bør ansatte minst en språkkonsulent. Kostnad ca. kr pr stilling. Det vil også være mulig for Tjeldsund 2020 å søke samarbeid med Várdobáiki samisk senter for å avtale kjøp av språktjenester. Det vil være et spørsmål om det er aktuelt å bruke tolk på kommunestyremøter, eller sende ut sakspapirer på begge språk bortsett fra saker som berører den samiske befolkningen spesielt. Det vil sannsynligvis ikke være aktuelt å formidle all informasjon på både samisk og norsk. Dersom forslaget i NOU 2016: 18 om differensiering mellom språkbevaringskommuner og språkvitaliseringskommuner blir vedtatt og Tjeldsund 2020 i fremtiden blir en språkbevaringskommune vil saken sannsynligvis stille seg annerledes. Ordningen forventes tilpasset språksituasjonen til de ulike kommuner. 20

37 o le s k n r u G To likeverdige læreplaner; læreplan for kunnskapsløftet (LK06) og læreplan for kunnskapsløftet Samisk (LK06S). Elever kan velge undervisning i samisk som 1. eller 2. språk. Samisk 2. språk er delt inn i samisk 2 og samisk 3. Et sannsynlig antall for elever med samisk i Tjeldsund 2020 ligger mellom 35 og 50 elever. Fra 2019 vil det starte flere barn i første klasse ved Skånland skole som har samisk som ett av sine hjemmespråk. Det er mulig at foreldrene til disse elevene vil velge undervisning i samisk som førstespråk, og muligens ønske undervisning på samisk i flere fag (noe de har rett til når kommunen er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk). Rett til opplæring i samisk: (Fra opplæringslova 6-2, Samisk opplæring i grunnskolen) Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa. -Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. -Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealderett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen. -Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. årstrinnet etter første, andre og femte leddet. Utenfor forvaltningsområdet har elever kun rett til opplæring i samisk språk på individuelt grunnlag. For å få opplæring på samisk må minst 10 elever i kommunen kreve dette, og retten til slik opplæring består så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa (i kommunen). Definisjon på samiske elever: Barn av personer som kan skrive seg inn i Sametingets valgmanntall. Opplæringslova 6-2, 1., 2., 4. og 5. ledd: -I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. -Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. -Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk. -Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. årstrinnet etter første, andre og femte leddet. I forvaltningsområdet for samisk språk (i opplæringslova omtalt som samiske distrikt ) har alle elever rett til opplæring etter LK06S, Kunnskapsløftet Samisk, og de har mulighet til å velge samisk som opplæringsspråk. Elevene kan også velge norsk som opplæringsspråk, kombinert med opplæring i samisk språk. I følge forskrifter til opplæringsloven 1-1 skal alle elver i kommunen følge samisk læreplan Forskrift til opplæringslova 1-1. Opplæring i grunnskolen b) Elevar i samisk distrikt, jf. opplæringslova 6-1, skal ha opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk. Det same gjeld elevar utanfor samisk distrikt når dei får opplæring på samisk, jf. opplæringslova 6-2 andre ledd. Undervisning etter samisk læreplan vil medføre større lokaltilpassing i de fagene det gjelder. Eksempler på forskjeller i Lk06 og Lk06S følger lengre nede. 21

38 o le s k n g r u s tu ta S k tilta y e n r / se v e n s e k o n K Det har vært gitt grunnskoletilbud i samisk ved følgende skoler: Skånland, Sandstrand, Grov og Kongsvik. Skoleåret 2018/19 er det til sammen ett lærerårsverk i samiskundervisningen i Skånland kommune og 0,5 i Tjeldsund kommune. Alle elevene får opplæring ved egen nærskole. Várdobáiki tilbyr årlig Giellabeassi / språksamlinger for samiskundervisningen og inviterer samisklærere i regionen til nettverksmøter i forbindelse med organiserngen av språkreir for elevene. Mange elever slutter med samisk som fag ved overgang til videregående skole. Dette er en utfordring som nødvendigvis må tas tak i. Felles for alle skolene, både i grunn- og videregående skole er at det er utfordringer med å få lærerressurser på plass. Ved innføring av samisk læreplan må det sannsynligvis etterutdannes flere i grunnskolen som kjenner til samisk språk og kultur (eks kunst & håndverk). Dette skal normalt ikke bety flere stillinger totalt sett. For å avdekke utfordringer med samiskfaget bør det holdes egne felles foreldremøter for foreldre til elever med samiskundervisning. Kommunen bør etablere et samarbeide med fylkeskommunene om rutiner slik at elever med samisk på grunnskolen automatisk tilbys samisk i vidergående skole. Skoleverket bør ha en bevissthet om å nytte samiske tilbud fra DKS som nedfelles i en årlig plan. Kommunen bør legge til rette for at samisklærere får delta i samisk lærernettverk. 22

39 a g e e h a r n B Norge har, med bakgrunn i urfolks særlige Barnehagelovens 8 3. avsnitt om rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske kommunens ansvar «Kommunen har barns og foreldres interesser, jf. Grunnloven 108, ansvaret for at barnehagetilbudet til barne- konvensjonen art. 30 og ILO-konvensjonen. samiske barn i samiske distrikt bygger Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare på samisk språk og kultur. og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. 18 Lov om barnehager (2006) understreker Foreldre og barn har rett til å forvente at barnehagensat kommunen har ansvaret for at personale har kjennskap til og legger vekt på at også barnehagetilbudet barn i samiske den samiske kulturen skal være en del av distrikter (forvaltningsområdet for barnehagens innhold. Barnehagelovens 2, 3. avsnitt samisk språk) bygger på samisk språk om barnehagens innhold. «Barnehagen skal ta og kultur. hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, I barnehager for samiske barn i samiske sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder distrikt skal barnehagen fremme barnas samiske barns språk og kultur.» samiskspråklige kompetanse. (jmf. Rammeplan for barnehagen, gjeldende fra rammeplanen) 2017 sier at «Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor». Innholdet i barne- hagetilbudetil samiske barn utenfor samiske distrikt skal tilpasses barnas samiske bakgrunn. Dette innebærer at samiske barn og foreldre har rett til å forvente at personalet har kjennskap til, og legger vekt på, at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold.» s tu ta S Det finnes en privat samisk barnehage i Skånland kommune. Márkománák samisk barnehage drives av Várdobáiki samisk senter og har plass til 25 barn. Barnehagen har som mål at barn i barnehagen skal bli funksjonelt tospråklige. Det er også samiske barn i andre barnehager i kommunene. r se v e n k se o n K Det bør sørges for at alle barnehager får informasjonsmateriell og opplegg til barenehagene k som kan brukes for å gi barnehagebarn kjennskap til samisk kultur. tilta Det bør legges tilrette for samisk språktilbud til barn i flere barnehager. Sametinget har egen y e tilskuddsordning for tilbud om samiskspråkopplæring til enkeltbarn eller grupper av barn. /n 18 Rammeplan for barnehagen (endret ) 23

40 Pasient- og brukerrettighetsloven 3-5. Informasjonens form: «Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personalet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og r g betydningen av opplysningene. Opplysning om den so informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens o meller brukerens journal.» o g Rettighetene gjelder alle tjenester innen helse og e lse omsorg: Legetjenester, helsestasjon, sosialtjeneste, Hbarnevern etc. ETS medisinske senter og Skånland kommune har ansatte innen helsesektorensom har god kompetanse på samisk kultur og kan kommunisere muntlig eller skriftlig på samisk med brukerne innen denne sektoren, dette gjelder blant andre lege og ledende helsesøster. Situasjonen for Tjeldsund kommune er ikke kjent. Samelovens 3-5. Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren: «Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk.» Dette gjelder både skriftlige og muntlige henvendelser.» Helse- og omsorgslovens ledd; «Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal sørge for at samiske pasienter eller brukeres behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av tjenesten.» Blant sykehjemmenes ansatte er det etter våre opplysninger også ansatte som kjenner samisk kultur og forstår noe samisk. Det vil likevel være behov for å bruke tolke-tjeneste og personell med kulturell kompetanse. Várdobáiki samisk senter arrangerer månedlige helsetreff med tilrettelagte samiske tilbud. Det s er et jevnlig samarbeid mellom Helsetreff og Skånland kommune angående for eksempel tu influensavaksine knyttet til et av høstens Helsetreff. Det er ellers også samarbeid angående ulike ta S tiltak, seminar som har fokus på samiske brukere og tilrettelagte tilbud for samiske brukere - det er for eksempel årlig arrangement på verdensdagen for psykisk helse og seminar i samarbeid med ETS- ruskoordinator og SLT-koordinator. Etter flere år med etablerte samarbeidstiltak innen helse er det etablert naturlige treffpunkter mellom kommunen og Várdobáiki, noe som bidrar til at samiske tema er en del av tilbudene i kommunen. Ved behov har kommunene et samarbeid med SANKS, Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern og rus. 24

41 k tilta y e n r / se v e n k se o n K Ansatte innen helse og eldreomsorg må besitte samisk språk og kulturkompetanse i møte med samiske brukere. Det må tilbys etterutdanning/kurs i samisk språk og kultur for ansatte. I møtet med gamle ved sykehjemmene og eldreboligene, må det være bevissthet om behovet for å kommunisere på samisk. Språk/flerspråklighet bør innføres som tema ved første svangerskapskontroll. Dette for å tidligst mulig skape bevissthet og trygghet i forhold til valg av samisk som kommunikasjonsspråk i familien. Kan bruke tilgjengelig tolketjeneste, eventuelt egne språkmedarbeidere ved behov. Det må innføres rutiner i møte med brukere av helse- og sosialtjenester der språklig og kulturell tilhørighet kartlegges. 25

42 s tu ta S - r ltu u K Skånland biblioteket har de siste årene hatt ulike arrangement med samisk fokus: utstillinger, forfatterbesøk, foredrag. Frivillighetssentralen i Skånland har i 2017 arrangert ukentlige samiskspråklige språkarenaer hvor personer med høy samiskkompetanse har vært tilgjengelig. Vilgesvárre er en gammel samisk boplass i Skånland, med adkomst fra Sandemark og Trøssemark. Vilgesvárre har årlig minst to åpne dager og er ellers tilgjengelig på bestilling. Sandemark bygdeutviklingsprosjekt (SABUS) har driftsansvar for den samiske boplassen i samarbeid med Várdobáiki samisk senter. Forlaget Skániid girjie har gjennom sin virksomhet sikret en uvurderlig immateriell kulturarv for fremtidige generasjoner. Márkomeannu samiske kultur og musikkfestival som arrangeres på Gállogieddi samisk friluftsmuseum i Evenes hvert år, siste helg i juli. Festivalen arrangeres av en egen festivalforening Márkomeannu searvi. Márkomeannu består av barnefestival, konserter, utstillinger, teater, seminarer etc. Stuornjárgga sámi duodji er en interesseforening for samisk duodji (håndverk) som har medlemmer over mange kommuner i regionen. Foreningen har tidligere overtatt Trøssemark gamle skole fra Skånland kommune hvor den har etablert duodjeverksted. Skånland kommune er medeier i Várdobáiki samisk senter. Det gjennomføres jevnlige dialogmøter mellom Skånland kommune, Várdobáiki og Sametinget om kultur, helse, næring og eventuelt andre tema som er naturlig å ta opp. Reiselivsbedriften Henriksen siida, i Kongsvik tilbyr reindriftskultur opplevelser. Bedriften Gollegompa, Ardis Ronte Eriksen tilbyr tjenester innenfor samisk språk- og tradisjonskunnskapstjenester I Kongsvikdalen er det et felt med mange eldre samisk kulturminner som er ryddet og hvor det arbeides med merking og hvor det kan anlegges sitteplasser. Dette vil kunne gi muligheter for kultur og reiselivsbedrifter. Kongsvik skole har bygd opp et samisk siidamiljø med gamme og skoleområdet. Både årbok for Tjeldsund og årbok for Skånland har hatt mange artikler om samisk kultur. I årbok for Tjeldsund finner vi for eksempel flere artikler av Per H, Jensen, en om Olof Nilsson Sarri (Ol Nilsa) og hans etterkommere samt Lapprossagnet fra Jonsheimen. Evy Ursin har skrevet Reinsamenes historie i Kongsvik. Tjeldsund årbok har også hatt en artikkel om Noaiden i Bassevárre, en artikkel om Helligtinden/Bassevárre som er et hellig samiske fjell. I denne artikkelen er også flere samiske navn og norske navn som viser til samisk bosetting og tilstedeværelse. Dette var navn som var hentet fra kart over Tjeldøya. k ilta T Tjeldsund 2020 må videreutvikle samiske tilbud og samarbeid med kulturorganisasjoner. Informasjonsmateriell må gis på begge språk. Tjeldsund 2020 bør ta ansvar i forbindelse med markering av samisk nasjonaldag/samefolkets dag, 6.februar. 26

43 s e r v e n k se o n K g iltin /sk v n sa n d te S s tu ta S k tilta / e k ir K s tu ta S Stadnamnlova (1990) skal sikre hensyn til samiske Ved veiskilting der flerspråklige stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og stedsnavn benyttes, skal det samiske internasjonale avtaler og konvensjoner. navnet stå først (forskrifter til Stadnamnlovas forskrift 7 slår fast at dersom et stadnamnlova, 7). stedsnavn har flerspråklig navn skal alle språk som benyttes i det aktuelle området brukes på skilt. I forvaltningsområdet for samisk språk Formålet med lov om stadnamn er å ta vare på skal rekkefølgen være samisk, norsk. stedsnavn som kulturminne, gi de en skriftform som er praktisk høvelig, og medvirke til kjennskap til og Sametinget oppnevner aktiv bruk av navnene. I følge lov om stadnamn kan stedsnavnkonsulenter for samiske offentlige organer, gårdeier, lokale organisasjoner stedsnavn. som har tilknytning til området og navnekonsulenter starte en navnesak. Kommuner har vedtaksrett på navn på blant annet offentlige adresser, tettsteder, gater og offentlige bygg. Statens Kartverk vedtar naturnavn og andre navn som ikke kommer fram i stedsnavnloven eller i forskriftene. Departement har vedtaksrett på kommunenavn. I loven står det klart at samiske navn som blir brukt av folk som bor fast eller har næringsmessig tilknytning til stedet, skal til vanlig brukes av det offentlige på kart, skilt, i register sammen med eventuelt norsk navn. På skilt eller kart og lignende der det blir brukt mer enn ett navn, fastsetter vedtaksorganet rekkefølgen av navnene. Ved fastsetting av rekkefølgen skal en ta hensyn til språkbruken på stedet. Skilting: Statens vegvesen har skiltet med samiske stedsnavn flere steder i Skånland kommune. ETS medisinske senter er skiltet på samisk. Skånland kommune har i 2013 og 2018 vedtatt skrivemåte på flere samiske stedsnavn. Skilt på begge språk på alle offentlige kommunale bygninger, kommunens ansvar (kommunehuset, brannstasjon skole, sykehjem, barnehage, kirke). Tospråklig stedsnavnsskilt der det er to navn. Andre off. bygninger er statens eller fylkeskommunens ansvar (eks politi) Samelovens 3-6 gir enhver rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk. Dette gjelder sjelesorg, dåp, konfirmasjon, vigsel og nattverd. Prester som ansettes innen forvaltningsområdet må gjennomføre samisk språkopplæring om de på forhånd ikke behersker samisk. Kirken skal også fremme samisk språk utenfor forvaltningsområdet. Kirkelovens 24 lyder: Kirkemøtet skal verne og fremme samisk kirke liv [..]. Sogneprest i Skånland har gjennomført samisk kurs og bruker samisk i tjenesten. 27

44 Generelt Det er ikke et krav om samiske saksframlegg. Samelovens 3-2 setter imidlertid krav om at kunngjøringer, skjema osv. skal foreligge på samisk. Konkretisering av dette vil kunne gjøres i en samarbeidsavtale med Sametinget. Lavangen kommune, som er den nærmeste kommunen som er innlemmet i forvaltningsområdet har en praktisk tilnærming til oversetting og tolking. Ved få ressurser med kompetanse i samisk språk er det ikke prioritert oversetting av sakspapirer. Oppslag og skilt på for eksempel turløyper er oversatt. Nye behov må innarbeides i framtidig kommunikasjonsstrategi. Informasjonsarbeidet og behov for tiltak må settes opp i en egen plan. Alle kommunens tjenester blir mer eller mindre berørt. Områder som berøres: Visuelle symboler (skilt, logo, grafisk profil, flagg), hjemmeside, skjemaer, overgripende planer, kommunal informasjon som berører den samiske befolkningen, kurs/etterutdanning for ansatte i samisk språk og kultur. 4.5 Forankring i lover og målsettinger Forpliktelser uavhengig av forvaltningsområde Uavhengig av om en kommune er med i forvaltningsområdet for samisk språk eller ikke er kommunene forpliktet til å legge til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, dette er nedfelt i grunnloven Grunnloven 108 Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Den samiske befolkningens rettigheter knyttet til bruk av og opplæring i samisk er nedfelt i flere lover, Sameloven, Opplæringsloven, Lov om barnehager, Kirkeloven, Domstolloven, Stadnamnloven, Pasientrettighetsloven og bestemmelser/forskrifter innen helse- og sosialområdet. Sameloven utdyper dette. 5 Økonomi Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk får tospråklighetstilskudd og utviklingstilskudd. Utviklingstilskuddet skal på grunnlag av kommunenes 3-årige språkplaner brukes først og fremst til å styrke situasjonen for samisk i barnehagene og i skolen. Tilskuddet skal ikke brukes til kommunenes lovpålagte oppgaver, men til ekstra tiltak for styrking og utvikling av det samiske språket til de samiskspråklige barna i kommunen (Sametingets budsjett 2018) I 2018 fordelte Sametinget 48,4 mill. kroner i tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner som er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. I tillegg tildeler Sametinget midler til fjorten samiske språksentre i og utenfor forvaltningsområdet, totalt 21 mill kroner i

45 5.1 Tilskudd til forvaltnings- kommuner og fylker Forvaltningskommunene fikk mellom 1,91 mill. kroner og 6,75 mill. kroner i tospråklighetstilskudd i 2018, mens fylkeskommunene fikk opp til 1,176 mill. kroner. Det fordeles også midler til språkprosjekt i og utenfor forvaltningsområdet etter søknad (til sammen 6,1 mill. kroner i 2018). Sametingets tilskudd til opplæring, læremidler, barnehager og stipend er også svært viktige virkemidler for å nå de målene som er satt for utviklingen av samiske språk. I tillegg gir Sametingetilskudd til museum, kultursentre og kulturhus, og tilskudd til tiltak innen helseområdet Beregningsregler for tilskudd til kommuner (fra Sametingets regelverk for tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner, vedtatt i sak SR 253/17) Basisdel Basistilskuddet utgjør 40 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles likt mellom forvaltningskommunene. Betjeningsdel Betjeningsdelen utgjør 35 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles til forvaltningskommunene basert på følgende måleenheter: - Antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen (vektlegges 44 %) - Antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen (vektlegges 25 %) - Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen (vektlegges 31 %) Nyeste tilgjengelige data for elevtall i grunnskolens informasjonssystem på internett ( legges til grunn for beregning av antall elever med samisk som førstespråk og andrespråk i grunnskolen. - Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall legges til grunn. Utviklingsdel Utviklingsdelen utgjør 25 % av den totale tospråklighetsrammen som fordeles til kommunene. Den reguleres i henhold til planlagt aktivitet, gjennomførte tiltak fra år til år og i henhold til samarbeidsavtalen mellom den enkelte kommune og Sametinget. Fordelingen av utviklingsdelen er fastsatt av Sametingsrådet. Utbetalingsvilkår: Halvparten av tilskuddet utbetales i begynnelsen av budsjettåret. Resten utbetales når vilkår for tilskuddet er oppfylt og tilskuddsmottaker sender Sametinget utbetalingsanmodning. Den som underskriver utbetalingsanmodningen, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/ institusjonen mv. 29

46 5.1.2 Generelle vilkår for økonomisk støtte Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Sametinget og de enkelte kommunene for bruken av tospråklighetstilskuddet. Det utarbeides treårige aktivitetsplaner med budsjett som konkretiserer tiltakene i samarbeidsavtalen. Planen skal rulleres hvert år. Aktivitetsplanen skal vise hvilke tiltak kommunen prioriterer og hvordan Sametingets tilskudd skal brukes. Sametingets skjema for aktivitetsplan for ordningen skal benyttes. Mottakere av direktetilskudd må drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Mottakere av direktetilskudd kan ikke forvente å motta tilskudd over søkerbaserte ordninger til aktiviteter og prosjekter som direktetilskuddet skal dekke. Tospråklighetstilskuddet kan brukes som språkfremmende tiltak innenfor skoler og barnehager. Tilskuddet kan imidlertid ikke nyttes til ordinære undervisningsformål som er lovpålagt for skoleeiere. Tilskuddet kan ikke brukes til ordinær lønn til lærere, innkjøp av læremidler, bygninger, nedbetaling av lån. Tilskuddet kan ikke nyttes til ordinære driftsutgifter i barnehager. Tospråklighetstilskuddet kan ikke benyttes som rammetilskudd, jfr. Barnehagelovens 14. Tospråklighetstilskuddet kan ikke nyttes til dobbelfinansiering av tiltak. Tilskuddet kan ikke nyttes til nedbetaling av lån, renter og avdrag, drift og investeringer i bygninger. Tilskuddene skal ikke nyttes til å regulere virksomhetens likviditet. Det er ikke anledning til å fremskynde utbetalinger, slik at tilskuddsmottakeren kan plassere tilskudd som rentebærende innskudd eller lån for å oppnå inntekter av beløpet. Tilskuddsmottaker plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er relevante for tildeling av tilskuddet. Dette gjelder blant annet vesentlige endringer i økonomiske og administrative forhold. Sametinget og hver enkelt kommune og fylkeskommune skal ha årlige møter på politisk nivå. Tema på disse møtene skal være rapportering, oppfølging og koordinering av samarbeidsavtalen. I tillegg skal avtalenes oppfølging og status gjennomgås årlig på administrativt nivå. Direktetilskudd kan ikke påklages. 30

47 5.2 Overføringer til Tjeldsund 2020 Det er ikke mulig å foreta en direkte beregning av hva Tjeldsund 2020 ville fått i tilskudd fra Sametinget som tospråklighetskommune i 2018, men herunder gis et anslag, basert på sammenligning med andre kommuner. Tospråklighetstilskudd til kommuner direkte tilskudd, Sametingets budsjett Tall er oppgitt i 1000 a) Inkl. overgangsordning. lønns- og prisstigning. b) Hattfjelldal kommune er en ny kommune i forvaltningsområdet for samisk språk, dermed regnes ikke første tildeling i henhold til tildelingsreglementet. I 2017 var utviklingstilskuddet en del av tospråklighetstilskuddet til kommuner. I 2018 er utviklingstilskuddet i egen tabell, se a) Inkl. overgangsordning. lønns- og prisstigning. Beløpet som er satt av til betjeningstilskudd fordeles på alle forvaltningskommuner avhengig av antall innmeldt i Sametinget og antall elever med samiskundervisning i de ulike kommuner. Det vil variere fra år til år. Det er sannsynlig at Tjeldsund 2020 ville hatt ett betjeningstilskudd noe over det Lavangen har, da Tjeldsund 2020 har flere innmeldt i Sametingets valgmanntall og flere elever med samiskundervisning enn hva Lavangen har. Anslagsvis 2,4 mill i direktetilskudd. I 2018 var de overført 12 mill i utviklingstilskudd. Utviklingstilskudd vil variere ut fra aktiviteter og planlagte tiltak i kommunen. Dersom utviklingstilskuddet var fordelt likt på alle forvaltningskommuner ville hver kommune fått i Det vil også være naturlig at kommunen benytter seg av muligheten til å søke ekstra finansiering til samiske tiltak i f.eks barnehager. Tospråklighetstilskudd vil normalt brukes til å dekke lønnskostnader for nye stillinger som språkarbeidere, kjøp av språktjenester, kurs/kompetanseheving og etterutdanning for ansatte i informasjonsmateriell, skilting etc. 5.3 Samlet framstilling - konsekvenser /nye tiltak som forvaltningskommune Beløp er anslag - basert på anslag fra Røros kommune. Andre behov kan tilkomme. Hva Engangskostnad Kostnad pr år 1 2 språkkonsulenter Informasjonsmateriell som berører den samiske

48 befolkningen -Engangskostnad samt årlig kostnad -Grafisk profil -Info på kommunens webside mv. Kurs i språk og kultur for ansatte (administrasjon, oppvekst, helse og sosial, kultur, teknisk, kirke) Etterutdanning lærere Skilt og informasjon: Nye skilt til alle kommunens off. bygninger, innvendig skilting og utvendig skilting. Andre offentlige instanser har eget a nsvar for s kilting (mulig støtte fra fylkesmannen og UDIR) Det er ikke beregnet kostnad. Må sees opp mot utviklingsmidler fra Sametinget, og det må settes opp en egen plan for tiltaket. Her må det settes opp en plan i henhold til kommunens kommunikasjonsstrategi Sette opp en egen framdriftsplan på dette 6 Videre prosess for innlemmelse. - Fellesnemnda for Tjeldsund 2020 gjør et vedtak om å søke innlemmelse. - Kommunene sender søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - Departementet kontakter Sametinget som uttaler seg om kommunen søknad, også om størrelsen på tospråklighetstilskudd. - Departementet gjør administrative og økonomiske vurderinger, og utarbeider høringssak. - Et forslag til forskriftsendring sendes på høring til aktuelle høringsinstanser (høringsperioden er i utgangspunktet 3 måneder). - Departementet foretar en forskriftsendring som fastsettes ved kongelig resolusjon, det vil si at saken behandles i statsråd. For å forberede sin innlemmelse i forvaltningsområder for samisk språk kan fellesnemnda vurdere å initiere et prosjekt som søkes finansiert eksternt for å drive utviklingsprosessene i forhold til egne kommunale språktiltak og synliggjøring av samisk kutlur i kommunen. Slike forberedelsesprosesser vil ønskes velkommen av Várdobáiki samisk senter som i så fall vil stille seg positiv til å bidra med råd og forslag til hvordan slike prosesser kan realiseres. 32

49 7 Konsekvensene ved en innlemmelse i forvaltningsområdet. I dette kapittelet er det en oppsummering av hvilken betydning det får for kommunen å være med i forvaltningsområdet. I kapittel fire og fem er det en grundigere gjennomgang. 7.1 Etter dagens ordning Som tidligere nevnt er det foreslått endringer til ordningen med forvaltnignskommuner i NOU 2016: 18. Det er foreløpig ikke vedtatt noen lovendringer. Se kapittel 7.2 for foreslåtte endringer. En kommunne som er med i forvaltningsområde for samisk språk er per definisjon en tospråklig kommne, det innebærer at samisk og norsk skal være likestilte språk. At språkene skal være likestilte betyr at samisk språk skal brukes også i forvaltningen. Befolkningne har rett til å bruke samisk språk i kontakt med offentlig organ og møte samisk språk i offentlig sammenheng. Kommunen på bruke samisk i kunngjøringer som retter seg mot hele eller deler av befolkninen og skjema som skal brukes skal finnes på norsk og samisk. Med andre ord, kommunen må oversette materielle til samisk, det må være tolking ved behov og henvendelser på samisk må svares på på samisk. Tilsatte i regionale eller offentlige organ har rett til permisjon med lønn når organet har behov for slik kunnskap. Det bør også tilsettes minst en språkkonsulent i kommunen. Utgifter til dette dekkes over tilskudd som følger ordningen. Barn og unge har krav på opplæring i og på samisk i barnehage og skole. Det er ulike rettigheter innenfor og utenfor forvaltningsområdet, men hvert enkelt barn har retter knyttet til samisk språk (se tabellen i kapittel 4, grunnskole og barnehage). Barnehageloven sier at kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Rammeplan for barnehager sier at innholdet i barnehage tilbudet til samiske barn utenfor samiske distrikt skal tilpasses barnas samiske bakgrunn, og at det skal legges til rette for at barna kan få møte samisk språk. En forvaltningskommune får tilskudd som kan brukes for å tilfredstille loven. Etter dagens ordning skal det samiske navnet stå først flerspråklige skilt. Sametinget og den enkelte kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk har inngått samarbeidsavtaler angående bruken av tospråklighetsmidlene. Gjennom samarbeidsavtalene mellom Sametinget og kommunene har det vært mulig å ta utgangspunkt i den enkelte kommunes språksituasjon. Avtalene er fungerer også som verktøy for å styrke arbeidet med samisk språk og bidrar til tettere samarbeid mellom Sametinget og den enkelte kommune. 7.2 Foreslått ordning Som tidligere nevnt er det foreslått ulike kommunekategorier i Nou 2016: 18. Språkområdeordningen Utvalget foreslår en språkområdeordning, som erstatter forvaltningsområdet for 33

50 samisk språk. Utvalget foreslår at aktuelle kommuner blir inndelt i kategorier som i sin tur har differensierte forpliktelser og som til sammen utgjør det samiske språkområdet. Med differensierte forpliktelser vil forpliktelsene være tilpasset de ulike språkområdene og språksituasjon i kommunen. De som ønsker å vite mer om utvalgets forslag kan se kortversjon av utredningen. Den finnes enkelt ved å søke på Hjertespråket kortversjon. Fra side 12 finner man samlet oversikt over utvalgets forslag til tiltak. Vi har ikke noen informasjon om hva resultatet etter Stortingsbehandling vil være, men siden Sametinget har vedtatt at premisset om at forvaltningsområdet skal omgjøres til samisk språkområde med fem kategorier innføres vil vi anta at det blir slik. Sametinget ønsker disse fem kategoriene: Språkressurskommuner Språkutviklingskommuner Språkvitaliseringskommuner Bykommuner Øvrige kommuner Som medlem i ordningen, gjeldende eller ny ordning vil kommunen få store muligheter til å bidra til samisk språkløft i kommunen. 34

51 Vedlegg utfyllende beskrivelser Opplæring etter LK06S samisk læreplan I samisk forvaltningsområde skal som hovedregel alle elever følge samisk læreplan (LK06S). Hovedforskjellen på de to læreplanene (LK06) og LK06S, er at det etter samisk læreplan er supplert med læringsmål i noen fag (samfunnsfag, KRLE, kunst og håndverk). I tillegg betyr det at samisk kan være et tilvalgsfag på ungdomstrinnet for alle elevene, ikke bare de som har samisk bakgrunn. Tabellen nedenfor viser i hovedtrekk det som er forskjellig. FAG LK06 norsk læreplan LK06S samisk læreplan Etter 7. trinn: Etter 7. trinn: gjere greie for korleis dei nordiske gjøre rede for siidasamfunnet/ sijddasamfunnet/ statane og Russland trekte gren sene sïjtesamfunnet, dvs. samisk på Nord-kalotten mellom seg fram (lokal)samfunn/samfunnsenhet med egen indre g til første halvdelen av 1800-talet, organisering. sfa og korleis dette påverka kulturen fortelle om hovedtrekk ved samfunns-utviklingen i n og levekåra til samane og forholdet Sápmi/Sábme/ Saepmie og Norge fra tallet fu samane hadde til statane. til slutten av 1700-tallet, og gjøre nærmere rede for m a koloniseringen av Sápmi/Sábme/ Saepmie, dvs. ulike S nabogruppers etablering av permanent bosetting. Etter 4. trinn: Etter 4. trinn: identifisere og samtale om bruk av symbolfarger. bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer. bruke elementer fra helleristninger til antikken som utgangspunkt for eget skapende arbeid. samtale om sin opplevelse av samtidskunst. eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer. undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt. e r k v detter 10. trinn: n å bygge og teste bærende h g konstruksjoner i ulike o st materialer. n u K identifisere og samtale om bruk av samiske og andre symbolfarger. bruke original kunst og kunstduodji/-duodje/- duedtie i skolens nærmiljø som utgangspunkt for eget arbeid. bruke elementer fra helleristninger, runebommer og antikken som utgangspunkt for eget skapende arbeid. samtale om sin opplevelse av samisk og annen samtidskunst. planlegge og bygge modeller av rom og gamme eller hus ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker. tegne rom og lávvu/låvdagoahte /låavthgåetie, gamme eller hus sett rett ovenfra, rett forfra og rett fra siden. Etter 10. trinn: samtale om nyskaping og utvikling innen kunstog kunstduodji. sette opp lávvu/låvdagoahte/låavthgåetie og beskrive organiseringen inne i lávvu/låvdagoahte/låavthgåetie eller gamme, utvikling av ulike lavvu-/låvdagoahte- /låavthgåetie- og gammetyper og bruk før og nå. 35

52 E L R K Etter 4. trinn: kjenne til norsk salmetradisjon Etter 7. trinn: drøfte noen verdispørsmål som samiske urfolk er opptatt av i vår tid. Etter 10. trinn: gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion. vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Etter 4. trinn: kjenne til samisk og norsk salmetradisjon samtale om skikker og navnetradisjoner som bygger fellesskap mellom mennesker gjenkjenne kunst fra sirkumpolare urfolks religioner og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til disse. Etter 7. trinn: samtale om noen sang- og salmetekster og om religiøs musikktradisjon i Sápmi/Sábme/Saepmie. innhente opplysninger og fortelle om kirkeliv i Sápmi/Sábme/Saepmie i dag. Etter 10. trinn: samtale om kristendommens betydning for samisk språk, kultur og samfunnsliv og drøfte kristne kirkers engasjement i samiske samfunn. fortelle om samiske og andre sirkumpolare skapelsesberetninger og opphavsmyter om landskapets form og dyrs utseende. samtale om utvalgte samiske fortellinger som uttrykk for leveregler, livet i naturen og det samiske fellesskapet. forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og samtale om deres betydning. Gjøre rede for sjamanens plass i de fortidige samiske samfunnene, beskrive trommen og bruken av den. gjøre rede for noen religiøse ritualer i fortid og nåtid. diskutere helbredelse og tyding av tegn i samisk tradisjon. drøfte skapelsesmytenes og opprinnelsesfortellingers innhold og betydning. gjøre rede for urfolksreligioner i et globalt perspektiv. presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til sirkumpolare urfolks religioner. Kilde: Røros kommune, en del av forvaltningsområdet for samiske språk - Utredningsdokument til høring, brukt etter tillatelse. Deres kilde: Udir.no 36

53 PDF opprettet med bokmerker Fra: Kjersti Myrnes Balto Sendt: tirsdag 15. januar :56 Til: Torbjørn Simonsen Liv Kristin Johnsen Helene Berg Nilsen Liv Marit Torbergsen Kopi: Else Grete Broderstad, styreleder Várdobáiki Emne: Utredning. Innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, versjon 2 Hei Her kommer en ny versjon av utredningen. Vi har etterfulgt høringsutspilli den grad vi har ansett det nødvendig eller naturlig. VI har valgt å legge inn de forslag som Skániid girji kom med og har gått gjennom alle innspill fra Gollegompa, Arids Ronte Eriksen og fulgte det opp med endringer eller kommentaer direkte i teksten. Vi har fått korrigert faktafeil om at det var 1 elev som ba om samiskundervisning i Ardis Ronte Eriksen har også markert at det er feilinfo i avsnittet hvor vi beskriver ansatte lærere i Skånland og Tjeldsund i dag. Kap 3.5, punkt 3 punktmerket liste. Dette kan vi ikke se er noen feilinfo da vi ikke kommenterer kompetansen. Vi har her bare opplyst hvor mange ansatte som arbeider som lærere. Enkelte steder har jeg brukt merket at kilden er hørinsuttalelse. Vi har valgt å legge innen forklaring i starten av 3.5 hvor vi påpeker at det ikke er anmerket hvilken kompetanse det enkelte ressurser har. Vi har også valgt å korrigere setninger med dårlig flyt og skrivefeil i dokumentet, selv om de ikke var kommentert i høringsuttalelser. Vi har også beskrevet samisk kultur i Tjeldsund bedre og laget en relativ kort oppsummering som sier noe om følgene ved å gå inn i forvaltningsområdet. Alt dette var med i dokumentet fra tidligere, men det finnes i hovedsak i tabellene i kapittel 5. Vi har også forstått det slik at det kunne vært ønske om å vite mer om hva innlemmelse i forvaltningsområdet vil bety med ny ordning. Vi har kommentert det kort, men også vist til kortversjonen av NOU 2016: 18. Vi kan ikke se at det er endringer som er så dyptgripende at det skal være nødvendig med en ny høring. Hvis det er ønskelig med en annen innledning til versjon 2 så vil vi gjøre det klart så snart som mulig etter at vi får melding om det. Dearvvuođaiguin / Med vennlig hilsen Kjersti Myrnes Balto Beaivválaš jođiheaddji/daglig leder Várdobáiki sámi guovddaš Várdobáiki samisk senter tel: /

54 SAKSPROTOKOLL Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Utvalgssak: 299/18 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 18/ Tittel: HØRING - TJELDSUND FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISK SPRÅK Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet anmoder fellesnemda for Tjeldsund 2020 om å søke innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette med bakgrunn i vedtaket i Skånland og Tjeldsund kommunestyrer om å søke en innlemmelse. Fylkesrådet viser til Sameloven som tilkjennegir den samiske befolkningen rett til kommunale tjenester på sitt eget språk og plikter å tilrettelegge for det. Kommunene Skånland og Tjeldsund kommune ligger i et geografisk område med en stor historisk og nåtidig tilknytning til samisk språk og kultur. Det finnes levende samiske språkmiljø, organisasjoner og institusjoner i området som Troms fylkeskommune har vært med og støttet opp om, som f.eks Vardobaiki samisk senter, Markomeannu kultur- og musikkfestival og samisk foreningsliv. Fylkesrådet anerkjenner den innsatsen frivillige krefter har brukt for å revitalisere samisk språk og kultur ved etablering av samisk barnehage, undervisningstilbud, museumsvirksomhet o.l. Fylkesrådet vil oppfordre kommuner, herunder Tjeldsund 2020, til å ta et større ansvar ved å bli en del av et samisk språkområde. Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse

55 Høringsuttalelse fra Skåniic Ark.kods Nye Tjeldsund - innlemmelse i forvaltningsområde Bestilt av fellesnemnda for Tjeldsund 2020 S 06 D ES 2018 Saksboh IS jkass.år. for samisk språk Vårdobiki har levert et solid dokument som diskusjonsgrunnlag. Skåniid girjie setter pris på invitasjonen til å delta som høringsinstans. Vi er et lite samisk forlag som ble stiftet i 1998 med formål å ivareta samisk språk og kultur i bokform samt å sette markesamisk litteratur på det litterære kartet. Det fantes på den tiden ikke forlag eller institusjoner med ansvar for å drive fram utgivelser fra det markesamiske området. Forlaget har de tjue årene siden fortsatt arbeidet med å gi ut bøker med markesamisk relevans, både på samisk og norsk. Mange av de største og mest arbeidskrevende prosjektene forlaget står bak er det forlaget som har initiert og drevet fram på eget initiativ. Dette gjelder eksempelvis stedsnavnbøkene Samiske stedsnavn i Skånland og Samiske stedsnavn i Evenes, de bearbeidede utgivelsene av Qvigstads ordbøker fra Ibestad, Lenvik, Ofoten og Gratangen og fra Kaldfjord - Vesterålen, det etymologiske lokalsamiske språkterminologiverket Mårkku sånit og bøkene Mårkku degoat og Jiena jåna gehtte over lokale, samiske uttrykk og talemåter. Dette er eksempler på store samiske kollektivprosjekter fra det markesamiske området hvor utallige mennesker har bidratt med sin kompetanse og hvor det er Skåniid girjie som har vært prosjektenes nav, pådriver og utgiver. Med tanke på den samiske språksituasjonen i det markesamiske området er dette også eksempler på bokutgivelser som sikrer en uvurderlig immateriell kulturarv for fremtidige generasjoner. I tillegg til disse monumentale felleskapsprosjektene har forlaget jevnt og trutt gitt ut både skjønn- og faglitterære bøker for barn, ungdom og voksne og gitt større muligheter for samiske forfattere fra området, både dem som skriver på samisk og dem som skriver på norsk.

56 Vi har i høringsuttalelsen valgt å kort kommentere der vi ser behov for det, samt å legge dette inn i en tabell. Våre forslag til endringer og tillegg til høringsdokumentet er understreket. Hvor i utredninga Faktafeil Tilleggskommentar Manglende info s avsnitt. Avsnittet begynner med: Fra lutten av 1970-tallet linje nevner etablering av samisk barnehage. Det ville være naturlig å bruke navn siden man i neste linje bruker navn på gårdstun. Den samiske barnehagen Såråhkå Såmemånåk ble etbalert i 1987 i Planterhaugen. Dette var den første samiske barnehagen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. s avsnitt. Avsnittet begynner med: Fra lutten av 1970-tallet linje nevner oppstart av samisk som 2. språk. Man nevner en elev. H elever bad om samiskopplæring. 2 ved Boltås skole, 4 ved Sandstrand skole og 5 ved daværende sentralskolen. Av disse 5 fikk 2 ikke undervisning. Siden kapitelet omtaler oppstart av samisk som 2. språk, er det naturlig å ta med samisk 1. språk. Samisk som 1. språk startet for en elev ved Boltås skole i 1994 s. 10. Avsnittet Samiske stedsnavn 7. linje begynner med: Skånland og Evenes. Etter det bør man tilføve: Forlaget Skåniid giriie drev fra et meget omfattende stedsnavnarbeid som resulterte i to

57

58 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni Saksbehandler Bård Magne Pedersen Telefon Vår dato Deres dato Vår ref. 2016/7831 Deres ref. Arkivkode 320 Skånland kommune Postboks Evenskjer Ark.korie P OO?) ArkivsaksrK ~ '"-tør. $3L ;.. XO Ark. kode S Saksbeh Kopi til 05 DES 2018 Høring - Tjeldsund 2020 / Skånland - innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk - høringsfrist: Vi viser til høringsbrev vedr. innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk for Tjeldsund/Skånland kommune. Fylkesmannen har ingen innvendinger til at kommunen innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk, og ønsker lykke til med dette arbeidet. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Elisabeth Aspaker fylkesmann Bård Magne Pedersen ass. fylkesmann Tenk miljø - velg digital postkasse fra Digipost eller e-boks på gh Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Ass. fylkesmann m fmtrpostmottak@fylkesmannen.no

59 Høring Tjeldsund 2020 Tjeldsund 2020 har sendt på høring spørsmål om innlemmelse i samisk forvaltningsområde. Høringen skjer på grunnlag av et dokument som er unødig langt. Man har valgt å ta med en ustrukturert tilstandframstilling der man nevner noen hendelser og påvirkningsfaktorer i forhold til samisk språk de siste 40 år, mens andre kanskje vel så viktige hendelser tier man om. Det gis ingen begrunnelse for hvorfor man tier om noen hendelser. Historikken har også noen faktafeil og udokumenterte påstander. Det er heller ingen logisk forklaring på hvorfor man brått ramser opp en masse navn på sametingsrepresentanter fra denne og forrige periode, uten samtidig å nevne at området har hatt lokal representant i flere perioder i samenes viktigste NGO-organisasjon, nemlig i Samerådet. Hvis navn har betydning, (men det har det neppe), kunne man vedlegge ei liste over disse til slutt. Dette er momenter som har gjort høringen til en utfordring og ødelagt for fokus framover. Jeg kommenterer kapittel 3 med henvisning til undernummer her nedenfor. Kap.3.3 Kap.3.4 Situasjonen for samisk språk, samiskundervisning. Man bruker en side på en mangelfull framstilling med direkte feil her og der. Her nedenfor følger punktliste med fakta fram til år Sameforeningene IBSS og LOS har ulike språkkurs; nybegynnerkurs, lesekurs for samiskspråklige og snakkekurs 1981/82: Samisk valgfag på Skånland sentralskole, 2 elever 1983/1985: Sameforeningen IBSS gir ut samisk årbok, også med tekster på samisk 1986: Sáráhká Sámemánák etabelerer et samisk førskoletilbud på dagtid 1987: samisk andrespråk på Boltås skole, Sandstrand skole og Skånland sentralskole, 9 elever. 1987: Sáráhká Sámemánák blir en samisk barnehage underlagt barnehageloven 1988 samisk andrespråk fortsetter på disse skolene, etter hvert også på Trøssemark og Grov skoler også 1990 samiskundervisning i gang på Heggen vgs, avdeling Skånland, senere Skånland vgs 1990 Sameforeningen LOS gir ut samisk kalender (årstallet er kun sånn cirka) 1991 Sáráhká Sámemánáks barnehagebygg med plass til 25 barn, tas i bruk Sametingets rapport Utredning til styrking av samisk språk i Ofoten/Sør- Troms og Senja overleveres Sametinget. Foreslår helt konkrete tiltak Skånland kommune vedtar plan for samiskundervisning 1994 samisk førstespråk i gang på Boltås skole 1994/95 desentralisert samisk semesteremne fra UiT tilrettelagt for deltakere fra ETS har ukentlig undervisning i Skånland 1997 språkprosjektet, forløperen til Várdobáiki, i gang i ETS (på grunnlag av rapporten nevnt under 1993) 1998 faste radiosendinger på samisk på nærradioen ETS-radioen (cirka-årstall) 1999 Skániid Girjie etableres (cirka-årstall) Samisk næring, kultur og språk Udokumentert påstand: Markomeannu er «den mest viktige samiske institusjonen for samisk ungdom i regionen». Det holder å si at denne festivalen

60 er viktig for mange ungdommer. Av mine 19 elever i samiskundervisninga i 2010 på Skånland vgs, hadde kun 4 stk vært på den festivalen minst en gang. Kap.3.5 Ganske drøyt å skrive om samiske stedsnavn uten å nevne stedsnavnbøkene som kom ut på Skániid Girjie på bakgrunn av mange gruppers og enkeltpersoners tidligere innsats på området fra 1970 tallet frem til prosjektdato, og som Skaniid girjie administrerte gjennom utstillinger, seminarer og kursering. Tilgjengelig samisk kompetanse, offentlig og halvoffentlig forvaltning. I dette kapitlet er samiskkompetanse en udefinert enhet som flyter så fritt at selv et begynnerkurs i samisk nevnes som kompetanse. Det er også enda et underkapittel med gjetninger og upresise framstillinger. Her gjetter man at hjemmetjenesten/- sykehjemmene har få ansatte med samisk kulturkompetanse. Kanskje er det riktig, kanskje ikke. Hvis man ikke vet, er det bortkasta å skrive om det. I neste setning tar man derimot kraftig i. Da er alle tilsatte i samiskundervisning oppført med samiskkompetanse, som om fagutdanning er likegyldig. Feilinfo, altså. Lærere med samiskkompetanse er pr.dato kun 1 person i 50 % stilling i Skånland/Tjeldsund. Pr.dato er det i tillegg 2 stk helt uten pedagogisk og faglig kompetanse som underviser i samisk. Várdobáiki samisk språksenter fører seg selv opp med 3 personer selv om språksenteret mangler folk med formell kompetanse på skriftlig samisk på ønsket nivå, for eks grunnfag. De har folk som snakker samisk, men de kjøper inn oversettelsestjenester fra eksterne leverandører, vanligvis ikke fra lokale oversettere. Man har ikke funnet plass til å nevne Frivillighetssentralen som gjennom året 2017 som eneste aktør, leverte et tilbud om ukentlig samiskspråklig språkarena gratis og franko med meget høy samiskkompetanse tilgjengelig. Kap.3.6 I dette kapittelet får man inntrykk av at området har språkfolk nok. Det har man ikke. Sametingets få skrivekyndige på samisk på kontorsted Skånland er ikke «tilgjengelig samisk kompetanse» i lokal forstand, fordi den er bundet opp mot egen arbeidsplass. Man later som om skolen har kompetente lærere nok for samiskfaget. Det har man ikke. Og selv språksenteret kjøper inn eksterne oversettere. Samiske institusjoner og foreninger. Her navngis noen foreninger og fremstilles dermed som ekstra viktig, mens andre blir kasta inn i gruppa «andre foreninger». Dersom man skal nevne foreninger, bør man ta med alle. Eksempler på «andre» som ties i hjel er ungdomsforeninga Dielddanuorguovllu Nuorak og sameforeninga Loabakaidde siida, som begge kjører kurs i samisk duodji med minst like høyt faglig nivå som det SSD gjør, og som står for små arrangement i lokalmiljøet. SABUS er en betydelig aktør på tradisjonskunnskap, og Henriksen Sami Siida i Kongsvik tilbyr reindriftskulturopplevelser. Forvaltningskommunens fordeler: Også utenfor forvaltningsområdet for samisk språklov har man forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen på grunnlag av grunnloven og andre lover. Kommuner utenfor forvaltningsområdet får ingen hjelp utenfra til å strukturere det samiske tilbudet i tråd med lovverket. Innenfor

61 forvaltningsområdet får man gjennom samarbeidsavtalen med Sametinget klare skisser på hva som forventes av begge parter, og man får årlig oppfølging i forhold til resultater og satsninger. Med forvaltningskommunestatusen vil det også følge økonomiske midler som hjelp til å forvalte tjenester og tilbud på en god måte. Blant annet vil man få tilskudd til minst en språkkonsulent i kommunens administrasjon. Foruten et språklig løft vil dette være en god hjelp i forvaltningsoppgavene i forhold til språkloven. Innenfor skolesektoren er det bare fordeler for alle kommunens elever med å være innenfor forvaltningsområdet. I dag er det et krevende puslespill å få til timeplanen for elever med samisk som fag. Innenfor forvaltningsområdet for samisk språklov, skal alle elever følge kunnskapsløftet samisk. Fagog timefordelingsplanen i kunnskapsløftet samisk har et høyere minstetimetall for at det skal bli plass til samiskfaget innenfor skoledagen, 8084 kontra 7894 gjennom hele grunnskoleløpet. Denne nye situasjonen innenfor skolen er en velkommen mulighet til å revidere den uheldige tradisjonen med at den læreren som underviser i samisk, kun underviser i samisk selv om vedkommende er kvalifisert for mange andre fag. Dette gir samiskfaget preg av å ikke tilhøre normalskolen. Nå kan man gå gjennom behovet og telle samiskfaget med som et hvilket som helst fag som man trenger lærere til, og forholde seg til at den som underviser i faget samisk, vanligvis er kvalifisert for andre fag også. Samisklærere som tilhører lærerkollegiet på skolen, er et must for en vellykka samiskundervisning med stabile lærerkrefter. Målet må være å allminneliggjøre faget samisk i skolen slik at man utvikler en flerkulturell forståelse i barne-og ungdomsmassen. Det beste er likevel at hvis kommunen velger å søke om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språklov, gir klare signaler om at man forholder seg til den realiteten at kommunen historisk er befolket med to folk, man tar ansvar for samisk språk og er dermed med på å løfte statusen for samisk språk i området. Søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet anbefales. Språkvekst kommer ikke av seg selv med innlemmelse i forvaltningsområdet. Det er viktig at kommunen selv er en aktiv aktør som selv ansetter språkkompetansen kommunen trenger, slik som lærere nok til samiskopplæringa og språkkonsulent til kommuneadministrasjonen. Man trenger derfor å rekruttere egne språkfolk og utdannede lærere med kompetanse til å undervise i samisk også. Man må allerede nå legge inn fagønske samisk på de vanlige lærerutlysningene i disse to kommunene. Samisk undervisningskompetanse og kommunal språkkonsulent må ikke bli gjenstand for slik særordning at den kjøpes inn fra bemanningsbyråer eller samiske sentre for den del. Da vil man aldri lykkes. Hilsen Gollegompa, Ardis Ronte Eriksen, samisk språk- og tradisjonskunnskapstjenester (ikke nevnt i utredningen blant viktig tilgjengelig samiskkompetanse)

62 Iinná ja biras sámiid searvi - NSR (IBSS - NSR) v/runar M. Balto, leder post@skanland.kommune.no HØRING TJELDSUND 2020, INNLEMMELSE I FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISK SPRÅK Viser til høring Tjeldsund 2020 innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. IBSS - NSR vil berømme den positive viljen til å få nye Dieldanuorri/Tjeldsund kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk er FNs satsningsår for urfolksspråk. En innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk vil være et godt bidrag fra kommunen s side for å ivareta og styrke samisk språk. IBSS har tidligere oppfordret ETS kommune om å søke om innlemmelse i forvaltningsområdet. Vi er veldig glade for at b åde Skánik og Dieldanuorri anerkjenner behovet for å satse på samisk språk og har gitt Fellesnemnda fullmakt til å gjennomføre prosessen om å søke om innlemmelse. S amisk språk er viktig for den enkelte språkbruker og for utvikling av identitet, kulturarv og tilhørighet. Innlemmelse i forvaltningsområdet vil løfte språkets status og verdi og være et viktig skritt i riktig retning for positiv forvaltning av samisk språk. S amisk språk defineres som truede eller særlig truede språk i UNESCOs liste over tru ede språk. I Dieldanuorri/Tjeldsund er samisk språk i en minoritetssituasjon og det kreves en felles innsats for at samisk språk i det hele tatt skal kunne overleve. Å innlemme Dieldanuorri/Tjeldsund i forvaltnignsområdet vil være et nødvendig tiltak i den ne sammenhengen. IBSS - NSR ser frem til et positivt vedtak om å søke om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Med vennlig hil sen IBSS - NSR v/leder Runar M yrnes Balto

63 Dieldanuorguovlu Nuorak (DGN) v/ leder Maja Olsen HØRING TJELDSUND 2020, INNLEMMELSE I FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISK SPRÅK Vi viser til høring Tjeldsund 2020 innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Ungddomsforeningen DGN er veldig glad for bestemmelsen om at den nye kommunen Dieldanuorri / Tjeldsund skal søke seg i forvaltningsområdet for samisk språk og vi støtter det fullt ut. Samisk språk i Dieldanuorri er i en minoritetssituasjon og har behov for sterke rammer for at språket skal kunne synes og høres fremover. Å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk vil kunne gi samisk språk de beskyttende rammer som det er behov for. DGN mener utredningen som Várdobáiki samisk senter har utarbeider gir et godt bilde av språkets situasjon og med gode argumenter på hvorfor det er nødvendig at kommunen blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. DGN støtter argumentasjonen. DGN er særskilt bekymret for nedgangen i antall elever som tar samisk språk på videregående skole. Skoleåret var det bare 1 elev ved Heggen vgs og 2 elever ved Stangnes vgs som leste samisk. I år skoleåret er 2 elever ved Heggen vgs og vi er ikke kjent med om det er noen som tar samisk ved Stangnes vgs. Uansett er dette alarmerende tall. Det er altfor få som tar samisk og det er behov for en rekrutteringskampanje for å få flere til å ta samisk på videregående nivå, men også på grunnskolenivå. DGN har tro på at en innlemmelse i forvaltningsområdet er et første skritt på veien til at samisk språk får høyere status. Vi håper at innlemmelse vil bety at samisk synes mye mer enn det som er situasjonen i dag. I dag er det stort sett bare i markebygdene der samisk er synlig og høres. Vi trenger at samisk er synlig på tettstedene også, i butikkene, på bibliotekene, på kommunehuset, osv. Dette vil kunne gi viktige signaler om verdien av samisk språk til barn og unge. DGN gleder seg til at søknaden om innlemmelse i forvaltningsområdet er en realitet. Mvh Maja Olsen Leder i Dieldanuorguovlu Nuorak (DGN)

64 Tjeldsund 2020 innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk post@skanland.kommune.no Várdobáiki, HØRING TJELDSUND 2020, INNLEMMELSE I FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISK SPRÅK Viser til deres brev av med invitasjon til å komme med høringsuttalelse. Siden Várdobáiki har hatt oppdraget med utredningsdokumentet, ser vi liten grunn til å utdype bakgrunnsmaterialet. Várdobáiki språksenter vil likevel benytte anledningen til å gi en uttalelse. Várdobáiki språksenter vil berømme både Skánik/Skånland og Dieldanuorri/Tjeldsund kommuner og Fellesnemnda for Tjeldsund 2020 for den positive viljen for å få nye Dieldanuorri/Tjeldsund kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk vil være et viktig skritt i positiv retning for å legge til rette for at det samiske språket ivaretas og utvikles for fremtiden. Samisk språk får høyere status og verdi og har muligheter for å bli en naturlig del av hverdagen for alle. Samiskspråklige barn og elever med samisk som fag på skolen vil ikke minst kunne oppleve at også deres språk blir synliggjort og en del av hverdagen på en helt annen måte enn i dag. Dette vil ha stor betydning både for barnet og for samisk språks fremtid. Kulturskolen vil kunne ha positive utviklingsmuligheter. Når Tjeldsund kommer inn i forvaltningsområdet i 2020 vil det være naturlig at kulturskolen har tilbud knyttet til samisk språk og kultur, for eksempel samisk musikk og joik. Søknad om innlemmelse vil vise kommunenes anerkjennelse for samisk språk og historie og ikke minst for sine samiske innbyggerne. Tidligere tiders fornorskningspolitikk førte til betydelig nedgang i antall samiskspråklige i regionen. Situasjonen i dag er at nesten en hel generasjon med samer, født etter andre verdenskrig, har blitt fratatt samisk som førstespråk. Det er likevel stor interesse for å bevare samisk språk (samt andre samiske kulturuttrykk). Mange har valgt å ta språket tilbake både ved hjelp av de som fortsatt har lokal samisk dialekt som første- eller andrespråk og/eller ved å gå veien om normert nordsamisk. Ved å innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk vil Dieldanuorri/Tjeldsund kommune gjennom retningslinjer og lovverk få et viktig rammeverk til ivaretakelse av samisk språk. Kommunen vil også gjennom tilskuddsordninger fra Sametinget få økonomisk bidrag til å oppfylle sine forpliktelser. Vi ser frem til et godt samarbeid for bevaring og utvikling av samisk språk! Med vennlig hilsen sign Ann-Mari Thomassen Leder for samisk språksenter Postadresse/Poastačujuhus: Besøksadresse/Fitnančujuhus: Tlf: Skånlandsveien 78 Skånlandsveien 78, 9440 Evenskjer Mobil: Evenskjer E-post: post@vardobaiki.no Org.nr:

65 Stuornjárgga Sámi Duodji Postboks Evenskjer Fellesnemnda for Tjeldsund 2020 Skániid Suohkan/Skånland kommune 9440 Evenskjer Høringssvar: Tjeldsund 220 innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk. Stuornjárgga Sámi Duodji (SSD) har mottatt høringsbrev og sender med dette vår høringsuttalelse. Stuornjárgga Sámi Duodji anser det som svært positivt og naturlig at Tjeldsund 2020 har utredet muligheten for å bli en forvaltningskommune for samisk språk. Det har de senere år vært en svært positiv utvikling med hensyn til samiske saker i regionen. Kommunene i regionen har lenge hadde undervisning i samisk i grunnskolen, og flere samiske institusjoner, organisasjoner og foretak er etablert her. Blant annet har den eldste sameforeingen i regionen, hovednedslagsfelt i fremtidig Tjeldsund 2020 (Iinna ja biras sámi searvi/hinnøy og omegn sameforening). SSD ønsker kommunale lokalsamfunn med positive holdninger som ser verdien av å bidra til styrking og en god utvikling for samisk språk i kommunen. Vi ser det som både nødvendig og positivt at den samiske befolkningen i kommunen er en integrert del av dagliglivet uten å måtte skjule sin samiske identitet og språk. SSD har som formål å fremme duodji ved å: a) Utvikle duodjetradisjon i området b) Arbeide for å opprettholde god kvalitet på duodji c) Drifte og utvikle lagets verksteder, duodjesiida til beste for utvikling av duodji og for at medlemmer i laget får gode muligheter for utøvelse av duodji. I formålets påpekning av utvikling av duodjetradisjonen, ligger også viktigheten av å ta vare på og styrke samiskspråklige termer knyttet til produksjon av duodje. Dette arbeidet har best vilkår når de sosiale omgivelsene får styrket sitt samiske språk. SSD vil peke på noen tiltak vi mener vil være sentrale for å styrke og vedlikeholde samisk språk og kultur på kommunalt nivå. Det bør jobbes for et større kompetansenivå innen samisk språk og kultur for kommunens ansatte: o Innen forvaltning generelt o Innen helse 1

66 o Innen skole Det er svært positivt at Skånland kommune har samiskspråklig helsesøster, noe som også bør sikres i fremtiden for Tjeldsund Lærere bør få lønnet permisjon for å høyne sin kompetanse i samisk språk og kultur Det bør opprettes stilling(er) med samisk språk og kultur som arbeidsfelt. Denne stillingen kan være tillagt ansvar for gjennomføring av årlige kursdager med relevant samisk innhold for både administrativt ansatte og politikere. Samiske stedsnavn må tas i bruk. Kulturskolen må bidra til å gi barn og unge muligheter til å bli kjent med samisk språk og kultur, musikk og duodji. Alle disse tiltakene, i tillegg til flere, bør innarbeides i en egen handlingsplan som rulleres på samme måte som det øvrige kommunale planverket. Dearvuođaiguin/ Med vennlig hilsen Stuornjárgga Sámi Duodji Janne Olsby Nestleder 2

67

68 Sak 4/19 ORIENTERINGER / DRØFTINGER FELLESNEMNDA Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 19/72 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/19 Fellesnemnd Tjeldsund Innstilling: Orienteringene tas til orientering Vedlegg: Bakgrunn: Saksutredning: Saker det orienteres om: Prosjektrådmannen orienterer Status prosjektplanen Status økonomi Konsekvens Tjeldsund 2020: Rådmannens vurdering: Side 10 av 11

69 Prosjektplan Versjon

70 Innhold 1. Bakgrunn Organisering og mandat for prosjektet Mål og mandat for Fellesnemnda Sammensetning og konstituering Om Fellesnemnda i Intensjonsavtalen: Myndighet og organisering Arbeidsgiverspørsmål og partssammensatt utvalg Involvering av ansatte og arbeidsgrupper Tiden frem mot Mandat for prosjektleder Skisse prosjektorganisasjon Til frikjøp administrasjon, ledelse til arbeidsgrupper/delprosjekter og prosjektstøtte til prosjektrådmannen disponeres følgende: Frikjøp av hovedtillitsvalgte og hovedverneombud Revisjon: Aktivitetsplan Delprosjekter og gruppesammensetning Delprosjekter som igangsettes i 2017: Delprosjekter som igangsettes i 2018: Arbeidsgrupper på tjenesteområder Økonomi... 21

71 1. Bakgrunn Kommunestyrene i Tjeldsund og Skånland har fattet gjensidige vedtak om sammenslåing 11. desember 2016 og med likelydende vedtak 21. juni 2017 hvor intensjonsavtale ble godkjent, Fellesnemnd nedsatt og revisor ble valgt mv. Stortinget fattet nasjonalt vedtak om sammenslåing av Tjeldsund og Skånland 8. juni Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte 27. oktober 2017 nye kommune- og fylkesnummer, som vil gjelde fra 1. januar Nytt kommunenummer for Tjeldsund kommune blir Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte videre 19. desember forskrift for sammenslåingen på bakgrunn av kongelig resolusjon som ble vedtatt 27. oktober Fellesnemnda hadde sitt konstituerende møte 9. august Liv Kristin Johnsen ble valgt til leder av fellesnemnda og Helene Berg Nilsen ble valgt til nestleder. I samme møte ble Partssammensatt utvalg valgt og med påfølgende valg av tillitsvalgte til utvalget. Leder og nestleder av Fellesnemnda har samme roller i Partssammensatt utvalg. Fellesnemnda ansatte i møte 11. oktober 2017 Torbjørn Simonsen som prosjektrådmann/rådmann i nye Tjeldsund. Prosjektrådmannen tiltrådte funksjonen 1. november og gikk fra samme tidspunkt ut av stillingen som rådmann i Skånland. 2. Organisering og mandat for prosjektet 2.1 Mål og mandat for Fellesnemnda Kommunestyrene i Tjeldsund og Skånland har i sine likelydende vedtak 21. juni 2017 vedtatt følgende mandat for Fellesnemnda: Sammensetning og konstituering Sammenslåingsprosessen er politisk styrt av en fellesnemnd. Fellesnemnda består av formannskapene i Skånland og Tjeldsund. Intensjonsavtalen ligger til grunn for Fellesnemndas mandat Om Fellesnemnda i Intensjonsavtalen: Kommunestyrene vil våren 2017 vedta intensjonsavtalene og velge Fellesnemnd. Det vil bli søkt Fylkesmann/KMD om dispensasjon fra kravet om å avholde felles kommunestyremøte, ettersom grunnlaget for å etablere nye Tjeldsund er avklart, og at kommunene legger opp til å komme raskest mulig i gang. Det vedtas og nedsettes en fellesnemd med representanter fra begge kommunene som skal arbeide med prosessen fram til endelig sammenslåing. Inndelingslova 26 slår fast at Fellesnemda skal gjenspeile folketall i de enkelte kommunene. Fellesnemnda forutsettes å

72 bestå av formannskapene i Skånland og Tjeldsund. Fellesnemnda velger selv leder og nestleder. Det skal søkes å oppnå konsensus i alle avgjørelser. Ved uenighet skal Fellesnemnda vurdere om spørsmålet kan utsettes til etter at nytt kommunestyre er konstituert. Forhold som likevel vurderes som nødvendig å ta stilling til avgjøres med alminnelig flertall. Fellesnemnda vil blant annet jobbe med: Vedta politisk og administrativ organisering Ansette prosjektleder/rådmann i den nye kommunen Nedsette utvalg/arbeidsgrupper som skal jobbe med ulike områder Informasjon I perioden fra Fellesnemnd er nedsatt og fram til endelig sammenslåing skal kommunene gjensidig orientere hverandre gjennom Fellesnemda om aktuelle investeringsprosjekt med en kostnadsramme på over 1 mill. kr. Dette gjelder også andre vesentlige endringer i kjent politikk. Informasjon skal skje senest 14 dager før et endelig vedtak. Hver av kommunene har i perioden fram til sammenslåing ansvar for sin ordinære drift, men spørsmål som kan ha betydning for den nye kommunen bør drøftes i fellesnemnda før endelig vedtak i de respektive kommunestyrer. Dette gjelder spesielt nye tiltak knyttet til kommunens kommuneplan og handlingsprogram/økonomiplan. Kommuneplanen samordnes gjennom å etablere en felles prosess. Investeringer må vurderes spesielt Myndighet og organisering Fellesnemnda skal tilstrebe enighet i alle saker. Fellesnemnda skal: Gjennomgå og vurdere alle prinsipielle forhold vedr sammenslåingsprosessen. Videre kan fellesnemnda fatte vedtak i alle saker som er nødvendig for å etablere den nye kommunen med mindre dette påvirker en eller begge av de eksisterende kommunene. Inngå avtaler for den nye kommunen. Dette kan være alt fra nye driftsavtaler på data, til kommunesamarbeidsavtaler for den nye kommunen. De gamle kommunene må si opp alle avtaler selv. Nemnda disponerer engangstilskudd og reformstøtte fra staten i forbindelse med kommunesammenslåingen. Fellesnemnda vedtar selv budsjett for sin virksomhet. Det forutsettes at Fellesnemnda holder seg innenfor den tildelte engangstilskudd og reformstøtte. Fellesnemnda har selv ansvar for å besørge regnskapsføring og revisjon for sitt regnskap. Kommunale regnskapsprinsipper gjelder. Ta avgjørelse i valg av hovedmodell for den politiske organiseringen av den nye kommunen. Ta avgjørelse i valg av hovedmodell for administrativ organisering, samt godkjenne detaljerte bemanningsplaner og tilsette lederstillinger i den nye kommunen. Fellesnemnda kan delegere tilsettingsmyndighet til et eget ansettelsesutvalg for øvrige stillinger. Utarbeide et utfyllende mandat for prosjektleder/ny rådmann og iverksette en ansettelsesprosess i løpet av høsten Fellesnemnda ansetter prosjektleder/rådmann.

73 Fastsette arbeidsgiverpolitikk for den nye kommunen i tråd med medbestemmelsesordningen i hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Nedsette felles partssammensatt utvalg. Fellesnemndas medlemmer skal også utgjøre arbeidsgivers representanter i partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Utarbeide omstillingsdokument som legger grunnlag for arbeidsgiverpolitiske spørsmål under sammenslåingsprosessen. Fremlegge forslag til budsjett og økonomiplan for det nye kommunestyret. Foreslå nye satser for offentlige avgifter, gebyrer og egenbetalinger. Tar stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene i begge kommunene. Utarbeide forslag til delegeringsreglement som behandles og vedtas av det nye kommunestyret. Utarbeide forslag til politisk reglement, godtgjørelsesreglement og øvrige reglement som skal vedtas av kommunestyret. Fastsette godtgjørelser for fellesnemndas virksomhet og andre oppnevnte utvalg underlagt fellesnemnda. Utarbeide forslag til beredskapsplan for den nye kommunen Ta stilling til organisering av pensjonsordninger for den nye kommunen. Utarbeide en helhetlig informasjonsstrategi for arbeidet med kommunesammenslåingen. Tidlig sette i gang et kulturprosjekt for å bygge felles identitet og kultur i den nye kommunen Arbeidsgiverspørsmål og partssammensatt utvalg Forholdet mellom nye Tjeldsund kommune som arbeidsgiver og de ansatte skal behandles i et partssammensatt utvalg (Administrasjonsutvalg). Utvalget skal avgi uttalelse i saker som vedrører overordnede politisk spørsmål, retningslinjer og planer i sammenslåingsprosessen. Prosessen for ansettelse av prosjektleder/ny rådmann og øverste administrative ledelse skal behandles av det partssammensatte utvalget. Det partssammensatte utvalget skal drøfte hvordan tillitsvalgte skal involveres i henhold til Hovedavtalens og Arbeidsmiljølovens bestemmelser, herunder ha møte og talerett i Fellesnemnda Involvering av ansatte og arbeidsgrupper Når nye Tjeldsund kommune skal bygges skal hele organisasjonsstrukturen og tjenestene gjennomgås. Denne involveringen vil bli tilrettelagt slik at det vil nedsettes en rekke med arbeidsgrupper med tildelte mandater og tjenesteområder som ønskes belyst og gitt innspill til hvordan nye Tjeldsund skal løse sine samfunnsoppdrag i fremtiden. Arbeidsgruppene vil bli satt sammen av ansatte fra både Skånland og Tjeldsunds nuværende kommuner Tiden frem mot 2020 Funksjonstiden for kommunestyrene i Skånland og Tjeldsund varer inntil tidspunktet for iverksetting av sammenslåingen. I perioden fra konstituering av nytt kommunestyre til sammenslåingen trer i kraft, er kommunestyrenes ansvar og fullmakter likevel avgrenset til det som er nødvendig for å avslutte virksomheten i de eksisterende kommunene. Om ansvar og myndighet for øvrig i sammenslåingsprosessen, se punkt 1.

74 Det første kommunestyret i nye Tjeldsund kommune har sitt konstituerende møte i oktober 2019, jf Inndelingslova 27. Her vil formannskap, utvalg og posisjoner velges. I desember 2019 gjennomføres første ordinære møte i kommunestyret i nye Tjeldsund kommune for å vedta budsjett for 2020 og økonomiplan Formannskapet i nye Tjeldsund kommune har sitt første møte i november 2019 for å kunne avgi innstilling til budsjett/økonomiplan. Fellesnemnda har da forut sørget for nødvendig politisk, administrativ og partsmedvirkning til det som skal vedtas. 2.2 Mandat for prosjektleder Fellesnemnda har i møte 13. september vedtatt følgende mandat for prosjektleder med tilhørende ansvars- og arbeidsområde: 1. Prosjektleder delegeres myndighet til å treffe beslutninger i alle saker som er innenfor fellesnemndas ansvarsområde, med følgende begrensninger: a) Saker som er av prinsipiell karakter skal legges frem for fellesnemnda. Ved tvil om en sak er å anse som prinsipiell, avklares dette med fellesnemndas leder. b) Saker som fremgår av Fellesnemndas mandat og reglement for partssammensatt utvalg. c) Ansettelse av den nye kommunens øverste ledelse, det vil si rådmannens ledergruppe, skal legges fram til folkevalgt behandling. d) Beslutninger med økonomiske konsekvenser må være i samsvar med fellesnemndas budsjettvedtak. Videre må beslutningenes økonomiske videreføringskonsekvenser være innenfor rammene av de to kommunenes økonomiplaner. 2. Prosjektleder gis myndighet til å innstille i alle saker som legges frem for fellesnemnda, for partssammensatt utvalg og for folkevalgte utvalg som fellesnemnda har opprettet. Som prosjektrådmann ha følgende oppgave og ansvarsområde: planlegge, organisere og lede sammenslåingsprosessen konkretisere aktivitets- og tidsplan for prosessen(e) sikre nødvendige ressurser til sammenslåingsarbeidet etablere og følge opp nødvendige delprosjekter i samsvar med vedtatte styringsdokumenter forberede saker og sikre løpende forankring politisk, administrativt og hos tillitsvalgte sørge for bred og god informasjon ut i kommunene bidra til at to organisasjonskulturer blir enhetlige og entusiastiske med klare mål og verdier for fremtiden foreta tilsetting i sentrale stillinger

75 Hovedverneombudene i T og S har møte- og talerett i PSU. 2.3 Skisse prosjektorganisasjon Partssammensatt utvalg (PSU) Arbeidsutvalg (AU) Fellesnemnd Hovedtillitsvalgte fra PSU og hovedverneombudene i T og S har møte- og talerett i Fellesnemnda. Rådmennene i T og S også møte- og talerett i Fellesnemnda. Politiske arbeidsgrupper Mandat gis av fellesnemnda og medlemmer oppnevnes av fellesnemnda. Administrative arbeidsgrupper Prosjektrådmann Prosjektmedarbeidere Medlemmene i arbeidsgruppene forespørres/oppnevnes i samråd med rådmennene. Arbeidsgruppene rapporterer til prosjektrådmann. Lederforum Kontaktmøte tillitsvalgte/verneombud Omstillingsutvalg Rådmann Tjeldsund Rådmann Skånland Felles omstillingsutvalg består av prosjektrådmannen, begge rådmennene og personalansvarlige fra arbeidsgiversiden. Arbeidstakerrepresentantene i PSU velger en tillitsvalgt fra hver av de to kommunene til å representere de ansatte i omstillingsutvalget. Kommunestyre Tjeldsund Kommunestyre Skånland

76 Fellesnemndas mandat framgår ovenfor. Deres myndighet er avklart gjennom egen sak, 21. juni 2017, vedtatt i begge kommunene. Fellesnemnda skal styre oppbyggingen av ny kommune fram mot 1. januar Dette gjøres via prosjektplan som det rapporteres på til nemnda på hvert møte, vedtak underveis og vedtak som fattes i det enkelte kommunestyre når delegeringsreglementet ikke er dekkende. Felles nemnda er det øverste organet for sammenslåingsprosessen. Hovedtillitsvalgte (dvs de to som sitter i PSU) samt hovedverneombudene (en fra hver kommune) har alle møte- og talerett i Fellesnemnda. PSU er forkortelse for partssammensatt utvalg. Politiske medlemmer er valgt i Fellesnemnda 9. august 2017 og er i tillegg sammensatt med 2 tillitsvalgte (en fra hver kommune). Begge hovedverneombudene (en fra hver kommune) har også møte- og talerett i PSU. PSU skal gis mulighet til å uttale seg om alle saker som berører de ansatte før fellesnemnda behandler saken. For å sikre at det skjer, får de alle saker som fellesnemnda skal behandles til vurdering om det skal gis uttalelse. For å sikre en best mulig dynamikk og involvering av tillitsvalgte ved behov, så har fellesnemnda gjennom vedtak i sak 20/18 vedtatt følgende tilleggsformulering i retningslinjene for PSU: «Representanter for de øvrige organisasjonene kan delta som observatører på møter i PSU etter nærmere avtale med leder i utvalget. Observatør har møte- og talerett i PSU». AU er forkortelse for arbeidsutvalg. AU består av Fellesnemndas leder og prosjektrådmannen, nestleder av Fellesnemnda møter ved behov. AUs hovedoppgave er å fastsette agenda for fellesnemndas møter. I tillegg kan arbeidsutvalget drøfte status i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell karakter samt drøfte egnede spørsmål for Fellesnemnda. Fellesnemndas leder skal lede møtene i nemnda. Saker som er av prinsipiell karakter skal legges frem for fellesnemnda. Ved tvil om en sak er å anse som prinsipiell, avklarer prosjektrådmannen dette med fellesnemndas leder. Politiske arbeidsgrupper opprettes og gis mandat av fellesnemnda. Medlemmene velges av og blant fellesnemndas medlemmer. AU kan oppnevnes som arbeidsgruppe og må da gis en særskilt utredningsoppgave av nemnda. De politiske arbeidsgruppenes utredninger skal legges fram for nemnda for beslutning. De har ingen egen beslutningsmyndighet. Prosjektrådmann er de folkevalgte organers kontaktpunkt mot administrasjonen i prosjektet og i kommunene. Prosjektrådmann skal lede og sørge for framdrift i sammenslåingsprosessen. Prosjektrådmannen er gitt et bredt mandat som framgår av egen sak.

77 Prosjektrådmannen har ansvar for å utrede, tilrå og legge fram de saker nemnda med tilhørende organer vil ha framlagt. Prosjektrådmannen har ellers ansvar for å legge fram og revidere budsjett og framdriftsplan for prosjektet på hvert møte. Prosjektrådmannen skal gi rådmennene den informasjon de trenger for å følge opp i sin kommune og ellers bistå rådmennene med informasjon når de ber om det. Involvering av tillitsvalgte må fortløpende vurderes på alle nivå i prosjektet for å ivareta nødvendig drøftingsplikt, medbestemmelse og eventuelle forhandlinger. Begrepet «tidligst mulig» som framgår av Hovedavtalen vil være førende for hvordan dette ivaretas. Prosjektrådmann avholder jevnlige Kontaktmøter med tillitsvalgte/verneombud for å sikre informasjons-, drøftings- og forhandlingsrettigheter og plikter blir ivaretatt på en tillitvekkende måte. Rådmennene i kommunene sitter i et eget lederforum sammen med prosjektrådmannen. Personalansvarlige forutsettes også å inngå. Formålet med det er at de skal være så godt informert som mulig om prosjektet og om de saker som utredes. Der har de anledning til å komme fram med sine synspunkter. Rådmennenes formelle kontaktpunkt mot fellesnemnda er prosjektrådmann. De har ellers møte og talerett i fellesnemnda. Prosjektrådmann og rådmenn må spille på lag slik at framdriften sikres. Prosjektrådmann er avhengig av at rådmennene gir tilgang til personell og kunnskap i den enkelte kommune ved behov. Det er rådmennene i kommunene som er prosjektrådmannens kontaktpunkt mot den enkelte kommune. En tillitsvalgt og ett hovedverneombud inviteres til å møte i lederforum ved behov. Omstillingsutvalg. Begge kommunene etablerer fra 1. januar 2018 et felles omstillingsutvalg. Felles omstillingsutvalg består av prosjektrådmannen, begge rådmennene og personalansvarlige fra arbeidsgiversiden. Arbeidstakerrepresentantene i PSU velger en tillitsvalgt fra hver av de to kommunene til å representere de ansatte i omstillingsutvalget. De to kommunene skal ikke utlyse ledige nøkkel-/lederstillinger i de to kommunene før ledige stillinger er behandlet i felles omstillingsutvalg. Dette gjelder leder-/nøkkelstillinger innenfor administrasjon og ledelse, og innenfor ikke stedbundne tjenester i de øvrige tjenesteområdene/sektorene. Omstillingsutvalget skal vurdere om stillingene skal utlyses internt i de to kommunene eller eksternt. Ansettelser i den enkelte kommune skjer i henhold til den enkelte kommunes delegeringsreglement. Administrative arbeidsgrupper oppnevnes for å utrede spørsmål som administrasjonen besitter kunnskap om. Det er prosjektrådmannen som gir oppdrag til arbeidsgruppene. Oppdraget kan komme fra prosjektrådmannen selv, eller være initiert av fellesnemnd eller

78 rådmenn. Rådmennene oppnevner medlemmer fra sine kommuner på forespørsel fra prosjektrådmann. Arbeidsgruppene rapporterer til prosjektrådmann. 2.4 Til frikjøp administrasjon, ledelse til arbeidsgrupper/delprosjekter og prosjektstøtte til prosjektrådmannen disponeres følgende: Overføring/finansiering fra engangsstøtte Tjeldsund Skånland 2018 Generelt frikjøp, arbeidsgrupper (57 % st) 1000 timer a 500, Prosjektmedarbeider/sekretariat (30 % st) 525 timer a 500, Regnskap fellesnemnd/prosjektregnskap (10 % st) 175 timer a 500, Prosjekt-/utviklingsrådgiver 50 % stilling Generelt frikjøp, arbeidsgrupper (50 % st) 875 timer a 500, Prosjektmedarbeider/sekretariat (20 % st) 350 timer a 500, Regnskap fellesnemnd/prosjektregnskap (10 % st) 175 timer a 500, Midlene overføres som akonto januar 2018 og januar 2019 og avregnes mot prosjektregnskaper for reell medgått ressursbruk Som medgått ressursbruk regnes tid medgått til møter i prosjekt-/arbeidsgrupper, delprosjektlederes skrive-/dokumentasjonsarbeid og avtalt tid til studieturer/kompetanseheving knyttet til det konkrete prosjekt. Øvrige kostnader til evt vikarinnleie dekkes av ordinær drift i Tjeldsund og Skånland kommuner. Tjeldsund 2.5 Frikjøp av hovedtillitsvalgte og hovedverneombud Organisasjon NAVN Opprinnelig frikjøp i egen kommune Frikjøpressurs Tjeldsund 2020(fra ) Samlet Delta Bente Pettersen 11,2 8%(hhv 5% for arbeid som vara i PSU og 3% generell belastning) 19,2% Fagforbundet(inkl NSF etter gitt fullmakt) Sandra Ranang % 33%

79 Nito Elias Balto 0 Søke perm m/lønn 0 Hovedverneombud Bente Pettersen 10% 10% 20% Utdanningsforbundet Anne Bergersen 12% lokalt, 20% sentralt +3% generell belastning 35% Naturviterne Ergoterapeutforbundet Econa 1 person har ingen HTV 1 person har ingen HTV 1 person har ingen HTV 0## Søke perm m/lønn 0 0### Søke perm m/lønn 0 0 Søke perm m/lønn 0 ## Medlem Naturviterne lar seg representere av Nito ### Medlem Ergoterapeutforbundet lar seg representere av Delta Skånland Organisasjon NAVN Opprinnelig frikjøp i egen kommune Frikjøpressurs Tjeldsund 2020(fra ) Samlet NSF Annett Vibeke Fløistad 5% +3% generell belastning 8% NITO Ivar Hartviksen 0 Søke perm m/lønn 0 Akademikerforbundet Mona Lilleng 0 Søke perm m/lønn 0 Fagforbundet (inkl. FO) Ella Haldorsen 92,5% +7,5% 100 Den norske legeforening Marius Kristensen 0 Søke perm m/lønn 0 Utdanningsforbundet Jan Hugo Olsen 24%(sentralt, refunderes) 8%(hhtv5% for arbeid som vara i PSU og 3% generell belastning) 32% Hovedverneombud Vera Kingswick 20% 20% 40% Frikjøpsordningen som nå er avtalt forutsetter gjeldende rolle og medlemstall Frikjøp benyttes så langt det gjelder, deretter permisjon med lønn hvis behov. Frikjøpsordningen gjelder for Ny drøfting til høsten 2018, da for året 2019 Organisasjoner som har få medlemmer gis ikke frikjøp som fast ordning; de må søke permisjon m/lønn for deltakelse i kontaktmøter.

80 Søknad om permisjon med lønn behandles av nærmeste leder/leder med personalansvar. Dokumentasjon: møteinnkalling. Organisasjonene som har fullmakt til å representere andre organisasjoner (sammenslutningsmodell) må fremlegge dokumentasjon på dette Dersom et møte faller på en F1, vil denne erstattes fullt ut med ny fridag. Tidspunktet for erstatningsfridag må avtales med arbeidsplassens leder Dersom et møte faller på en annen fridag erstattes denne med fri time for time som møtet varer. Virkningsdato: inntil Utdrag av referat : Ref sak tatt opp under orienteringer i Fellesnemndas møte Formål å avklare de forhold som er tatt opp vedr frikjøp og møtegodtgjørelse. Fellesnemda vil ha sak tilbake hvis man går bort fra frikjøp og i stedet ønsker møtegodtgjørelse. Spørsmålet er hvordan merarbeidet i forbindelse kommunesammenslåingen utført i 2017 skal kompenseres. HVO og organisasjonene har beregnet tidsforbruket (2 timer for og 2 timer etterarbeid) for 2017 og har forslag om å avspasere timene i løpet av Bente: 8 timer Sandra: 46,5t Ella: 12 timer Vera: 24 timer Prosjektrådmannen er enig og fastslår at timene (frikjøpet for 2017) avspaseres i ordinært arbeid (ikke som HVO/allerede frikjøpte dager) som angitt over. Organisasjonene og HVO har sett at arbeidsbyrde og -mengde er større i 2018 enn forutsatt 17 januar i år, jf ref. Prosjektrådmannen vil ikke drøfte evt økt frikjøp for organisasjonene nå siden ikke alle er innkalt til møtet. HVO i Skånland og Tjeldsund får følgende økning i frikjøpet med virkning fra : HVO Tjeldsund - Bente Pettersen Skånland - Vera Kingswick Opprinnelig frikjøp i egen kommune Frikjøp Tjeldsund 2020 fra Frikjøp Tjeldsund 2020 fra % 10% 10% 30% 20% 20% 10% 50% Samlet frikjøp

81 Til høsten vil det bli ny drøfting om frikjøp, primært for 2019 men også om det er merarbeid utover frikjøpet fastsatt i drøfting Drøftingen vil kun gjelde for arbeidstakerorganisasjonene. HVO sitt frikjøp er ferdig behandlet i dag. Møtegodtgjørelse er ikke aktuelt for organisasjonene/hvo I kontaktmøte 15. januar 2019 ble det drøftet og fastsatt følgende frikjøp: Organisasjon NAVN Opprinnelig frikjøp i egen kommune Fagforbundet Sandra Tjeldsund NSF Skånland Ranang Anett Vibeke Fløystad Frikjøp Tjeldsund 2020 fra Frikjøp Tjeldsund 2020 fra % 13% 7% 40% Samlet frikjøp 5% 3% 0% 8% HTV Anett Fløystad (pt 3 % frikjøp T2020) gis nødvendig frikjøp til deltakelse i arbeidsgrupper innen helse, omsorg og velferd som NSF skal bidra i (omfang vurderes fortløpende). 2.6 Revisjon: Komrev Nord er vedtatt engasjert som revisor for prosjektet, innenfor revisjonsoppdraget de gjør for Skånland kommune. 3. Aktivitetsplan Aktivitetsnavn Ansvar Frist/tid Etablere ny kommune Tjeldsund og Skånland Fellesnemnda Kommunestyrene fatter gjensidige vedtak om kommunesammenslåing Kommunestyrene Stortingsvedtak (nasjonalt vedtak) om ny kommune og fylkestilhørighet Stortinget Kommunestyrene fatter likelydende vedtak om intensjonsavtale, fellesnemnd mv Kommunestyrene

82 5 Kongelig resolusjon om kommunesammenslåingen til nye Tjeldsund kommune og Forskrift om sammenslåingen av Tjeldsund og Skånland fastsatt. Kongen i statsråd/kommunal- og moderniseringsdepartementet / Oppstart innledende oppgaver/formelle forhold og kartlegging og oppstart av langvarige delprosjekter 4 Fellesnemnda konstituert Fellesnemnda Partssammensatt utvalg (PSU)valgt og startet opp PSU Reglement partssammensatt utvalg og ansattes medvirkning nye Tjeldsund kommune Fellesnemnda Reglement for godtgjørelser fellesnemnda, PSU og arbeidsgrupper Fellesnemnda Oppnevning av representant kirkelig fellesnemnd Fellesnemnda / / Budsjett Fellesnemnda Fellesnemnda 11 Tildele budsjett kirkelig fellesråds fellesnemnd Fellesnemnda Avklart frikjøp av tillitsvalgte PR / Tilsetting prosjektleder/rådmann Fellesnemnda Frikjøpe/tilsette prosjektmedarbeidere PR / / Retningslinjer for omstilling Fellesnemnda Møte med Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms om problemstillinger knyttet til at Tjeldsund skifter forvaltningsregion Leder/nestleder FN/PR / Løypemelding KS Strategikonferanse PR Deltakelse i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter KS PR/Fellesnemnda / Innbet juni Delprosjekt - informasjonsstrategi, hjemmeside PR Delprosjekt - fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet - fokus på barn og unges medvirkning PR/Fellesnemnda Delprosjekt - infrastruktur og digitalisering; termineres og splittes, jf 22,23,24,25 og 26 PR *Styringsgruppe digital sammenslåing PR *Delprosjekt IT-strategi PR *Delprosjekt Visma Enterprise/HRM mottaksprosjekt PR *Delprosjekt Visma Fagsystemer mottaksprosjekt PR *Digitaliseringsstrategi fra ord til handling PR Delprosjekt - politisk organisering PR/Fellesnemnda 28 Delprosjekt - prosess fastsetting av det samiske navnet på Tjeldsund kommune PR/Fellesnemnda 29 Delprosjekt - felles NAV nye Tjeldsund og Evenes PR/Egen styringsgruppe / /

83 22.03./ Delprosjekt - system, arkiv og digital sammenslåing PR *Delprosjekt innfasing nytt sak/arkivsystem ACOS PR Delprosjekt - geodata, kart og matrikkel PR / Delprosjekt - felles identitet, kultur og profilering PR Delprosjekt - administrativ organisering PR / /22.02./ Kartlegge interkommunale avtaler, selskap og forpliktelser. Vurdere / videreføring eller oppsigelse Fellesnemnda/PR/RM Møte Evenes kommune vedr fremtidige samarbeidsordninger Fellesnemnda/PR/RM Avklare fremtidig samarbeid med Evenes kommune Fellesnemnda / / Etablere administrative arbeidsgrupper på tjenester og fagområder PR / 39 Delprosjekt videregående opplæringstilbud i kommunen, jf Int.avt Fellesnemnda/PR Oppstart / 40 Delprosjekt «Operasjon planlegging» PR Delprosjekt - kartlegging ansatte/kompetanse PR Delprosjekt gjennomgang av avtaler, retningslinjer og reglementer på personalområdet PR Delprosjekt - avklare fremtidig bruk av lokaliteter PR / 44 Delprosjekt - valg til ny kommune 2019 Fellesnemnda/PR Delprosjekt - økonomi- og virksomhetsstyring i ny kommune PR Delprosjekt boligstiftelser og fremtidig struktur PR/Styrer Delprosjekt kommunikasjonstilbud/buss, logistikk og trafikksikkerhetstiltak Politisk arbeidsgruppe Ikke startet Delprosjekt samisk undervisning og kultur Politisk arbeidsgruppe Delprosjekt skatteoppkreverfunksjon og samarbeidsløsninger PR Ikke startet 50 Fellesnemnda vurderer og beslutter opprettelse av politiske arbeidsgrupper Fellesnemnda 51 Lage "skyggebudsjett" ny kommune PR/Rådmenn desember Avklare eiendomsskatteordning ny kommune Fellesnemnda/PR 53 Rekruttere og ansette i rådmannens ledergruppe PR / 54 Utviklingsseminarer Fellesnemnda m fl. Fellesnemnda m fl Faggruppe offentlige anskaffelser/gjennomgang av avtaler PR /

84 56 Foredrag om kommunedelsutvalg «Erfaringskonferanse KS, KMD, sammenslutningene» 57 Foredrag om kommunedelsutvalg «Lokaldemokratikonferanse KMD» PR Foredrag om kommunesammenslåingen på «Rådmannssamling 58 Troms/Finnmark» PR Foredrag om kommunesammenslåingen på «Fylkesmannens 59 økonomiforum Troms 2018» PR PR Søknad innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk Fellesnemnda Prosjekt etablering av barnevern PR Oppstart Prosjekt arbeidsmiljø, sosiale soner og sosial aktivitet PR Gjennomføre alle ansettelser i ny kommune/virksomhetsoverdragelse PR/Personalledere Påstartet oktober Implementere og klargjøre politisk organisering, kommunedelsutvalg mv Fellesnemnda/PR Oktober Harmonisere kommunale avgifter PR/Rådmenn 66 Inngå bankavtale PR 67 Avklare revisjonsordning for ny kommune PR 68 Inngå avtaler om interkommunalt samarbeid, tilpasse IKS-avtaler mv Fellesnemnda/PR 69 Tilpasse kommunalt eierskap i selskaper (AS'er) mv Fellesnemnda/PR 70 Delprosjekt - Skilting ny kommune - bygg og veier PR 71 Gjennomgang, tilpasning ROS-analyse ny kommune PR Delegeringsreglement politisk og administrativt - utarbeide forslag til behandling 2020 Fellesnemnda/PR 73 Administrative forberedelser Kommunal planstrategi til behandling 2020/se delprosjekt «Operasjon planlegging» PR Utarbeide budsjett- og økonomiplan Fellesnemnda/PR 75 Ordne fysiske fasiliteter/bygg PR Ny kommune etablert Til de aktuelle delprosjektene vil det utarbeides prosjektbeskrivelser, fremdrifts- og milepælsplaner og budsjetter. 4. Delprosjekter og gruppesammensetning Grønn skrift: Avklarte grupper Rød skrift: Grupper under avklaring

85 4.1 Delprosjekter som igangsettes i 2017: Infrastruktur og digitalisering terminert Prosjektgruppe: Hugo Losvik (PL), Bente Solvang, Henrik Strøm, Mats Levi Olsen, Silvia Hellesvik (fra ) Styringsgruppe digital sammenslåing Torbjørn Simonsen (leder), Silvia Hellesvik, Hugo Losvik, Mats Levi Olsen Delprosjekt IT-strategi Prosjektgruppe: Hugo Losvik og Mats Levi Olsen Delprosjekt Visma Enterprise/HRM mottaksprosjekt Koordinert av: Henrik Johan Strøm Delprosjekt Visma Fagsystemer mottaksprosjekt Koordinert av Silvia Hellesvik Digitaliseringsstrategi fra ord til handling Koordinert av Silvia Hellesvik Informasjonsstrategi, hjemmeside Prosjektgruppe: Bente Johanne Nygård (PL), Kristine Storelv, Silvia Hellesvik (fra ), Mats Levi Olsen (ved behov) Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet - fokus på barn og unges medvirkning Prosjektgruppe: Linn Eva Sæther (PL perm fra oktober 18 ), Silje Elvenes Liseth (ny PL fra oktober 18), Janne Johansen, Trude Hagland + ungdomsrepresentanter (til sammen 9 elever repr skolene) Politisk organisering Prosjektgruppe: Liv Kristin Johnsen (PL), Helene Berg Nilsen, Ove Berg, Einar Aune, prosjektrådmann Torbjørn Simonsen

86 Prosess fastsetting av det samiske navnet på Tjeldsund kommune Prosjektgruppe: Prosjektrådmann Torbjørn Simonsen Felles NAV nye Tjeldsund og Evenes Styringsgruppe: Avdelingsdirektør NAV Troms Oddrun K. Johansen, avdelingsdirektør NAV Nordland Erik Seljeås, prosjektrådmann Torbjørn Simonsen, kst rådmann i Evenes Stine Fedreheim, rådmann Monika Amundsen til / kst rådmann Kristina Lindahl fra , kst rådmann Bjørn Tore Sørensen (repr partnerskapet frem til sammenslåing), Hilde D. Fjellheim (TV), Robin Solsem (TV) Prosjektgruppe: Reidar Hansen (PL), Eli Tyldum + 2 tillitsvalgte Innledende prosjektfase avsluttet Evenes avklarte at de ikke inngår i NAV Tjeldsund. Ny NAV leder tilsatt (tiltrer oktober 2018). System, arkiv og digital sammenslåing Prosjektgruppe: Mona Lilleng (PL), Linda Noble (Bente Johanne Nygård fra 9.7.), Lill-Grethe Bakkland, Kristine Storelv. Hugo Losvik, Mats Levi Olsen (deltar ved behov) Delprosjekt innfasing nytt saks/arkivsystem ACOS Koordinert av Bente Johanne Nygård Geodata, kart og matrikkel Prosjektgruppe: Ole Øystein Lindebø (PL), Dag E. Grønnerød, Hans Martin Fløystad, Jan Egil Strand Felles identitet, kultur og profilering Prosjektgruppe: Solbjørg Borgan (PL fra ) Kristina Lindahl (PL frem til ), Linn-Eva Sæther (Silje inn fra når LE starter permisjon), Rigmor Wangen, Janne Johansen, Lars Moen, Einar Aune Administrativ organisering Prosjektgruppe: Prosjektrådmann Torbjørn Simonsen (PL), Liv Kristin Johnsen, Helene Berg Nilsen, Ove Berg, Einar Aune, Sandra Ranang, Ella Haldorsen

87 Videregående opplæringstilbud i kommunen, jf Intensjonsavtalen Prosjektgruppe: Liv Kristin Johnsen (PL), Helene Berg Nilsen, Rigmor Wangen, Trude Hagland, Pål Brodtkorb. Torunn R Wilhelmsson og Einar Aune tiltrer gruppen fra Delprosjekter som igangsettes i 2018: Kartlegging av ansatte og kompetanse Prosjektgruppe: Lars Moen (PL), Kristina Lindahl/Bente Solvang fra , Elias Balto (HTV), Anett Fløystad (HTV) Avklare fremtidig bruk av lokaliteter Prosjektgruppe: Prosjektrådmann Torbjørn Simonsen (PL), Einar Aune, Gerd Larsen + lederforum (rådmenn/personal) Valg til ny kommune Prosjektgruppe: Gerd Larsen (PL), Liv Marit Torbergsen, Lill-Grethe Bakkland, Kristine Storelv, Økonomi- og virksomhetsstyring i ny kommune Prosjektgruppe: Henrik Strøm (PL), Bente Solvang, Monika Amundsen til , Bjørn Tore Sørensen Boligstiftelser og fremtidig struktur Prosjektgruppe: Bjørnar Pettersen (PL), Helene Berg Nilsen, Henrik Strøm, Bente Solvang + ekstern støtte Økoråd/BDO Kommunikasjonstilbud/buss, logistikk og trafikksikkerhetstiltak Prosjektgruppe: Politisk arbeidsgruppe Fellesnemnda velger Samisk undervisning og kultur Politisk arbeidsgruppe Erik Hanssen, Odd-Are Hansen, Liv Kristin Johnsen, Helene Berg Nilsen, Torunn Rørvik Wilhelmsson, Janne Johansen

88 Skatteoppkreverfunksjon og samarbeidsløsninger Prosjektgruppe: Anita Aarsund (PL), Knut Bjarne Simonsen, Bjørn Tore Sørensen, Monika Amundsen (Kristina Lindahl fra ) og rådmann i Evenes Gjennomgang av avtaler, retningslinjer og reglementer på personalområdet Prosjektgruppe: Kristina Lindahl (PL til )/Bente Solvang fra , Lars Moen (PL fra ), Bente Pettersen (HVO), Vera Kingswick (HVO), Sandra Ranang (HTV) og Ella Haldorsen (HTV) Operasjon planlegging (Samfunnsplan, arealplan, helhetlig ROS, planstrategi ) Prosjektgruppe: Jan Egil Strand (PL), Ole Øystein Lindebø, Elin Johanne Kristoffersen, Lisa Marie Winther, Ingrid Davidsen, Ivar Hartviksen, Einar Aune Offentlige anskaffelser/gjennomgang av avtaler Prosjektgruppe: Einar Aune (PL), Gerd Larsen, Kristina Lindahl/Bente Solvang inn fra , Jan Egil Strand, Ole Øystein Lindebø Prosjekt etablering av barnevern Prosjektgruppe: Ranja Abrahamsen (20 % frikjøpt fra ETS barnevern) og Silvia Hellesvik Prosjekt arbeidsmiljø, sosiale soner og sosial aktivitet Prosjektgruppe: Mira Nilsen, Einar Jakobsen, Viktoria Instanes Markussen, Tone Lambertsen, Lisa Marie Winther, Gunn Halvorsen, Bente Pettersen (HVO) og Vera Kingswick (HVO) 4.3 Arbeidsgrupper på tjenesteområder Følgende arbeidsgrupper ble nedsatt på felles ledermøte 5. mars 2018: Styrere (Rigmor/Trude H innkaller) Rektorer (Rigmor/Trude H innkaller) Gruppene kan og ses samlet som oppvekstgruppe Helse/omsorgsledere (Per Eivind innkaller) Kultur, næring og folkehelse (Silje innkaller)

89 Tekniske tjenester (Jan Egil innkaller) Kultur, næring og folkehelse kan og ses i sammenheng med tekniske tjenester og planlegging som naturlige kontakt og samarbeidsflate. Administrasjon (Monika - Kristina/Bjørn Tore innkaller) NAV (prosjektgruppe er allerede nedsatt og i gang) Arbeidsgruppene som her er nedsatt må gå seg litt til, og det kan bli aktuelt at grupper går sammen av hensyn til tjenesteområdene som skal dekkes. Vi er i en tidlig fase slik at gruppenes hovedfokus nå i starten vil være å bli kjent, etablere samarbeidsarenaer, lære av hverandre, kartlegge organisere felles opplæring osv. Forhold som berører organisering og innhold i tjenestene i fremtiden skal avventes til den administrative organiseringen er avklart. I en travel hverdag hvor organisasjonene er presset på tid og hvor ditto flere ledere og ansatte er involvert i prosjektgrupper av mer spesifikk art så må det økonomiseres med tidsbruken i gruppene. Arbeidsgruppene tilbakerapporterer om sitt arbeid på felles ledermøter. 5. Økonomi (revidert pr ) Budsjett engangskostnader Sum Fellesnemnd Partssammensatt utvalg Fellesnemnd kirkelig fellesråd Prosjektledelse Prosjektmedarbeidere/-organisasjon Prosjekt videregående skole Prosjektkostnader drift/utviklingstiltak Finansiering planleggerstilling Frikjøp kommunene Frikjøp tillitsvalgte Sum Midler til engangskostnader Til Fellesnemndas disp Øvrige midler som det vil rapporteres særskilt på: Reformstøtte Tilskudd til infrastruktur og digitalisering Tilskudd til lokaldemokratiprosjekt «Lokaldemokratiet UNG»

90

91 Sak 5/19 REFERATSAKER FELLESNEMNDA Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 19/73 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/19 Fellesnemnd Tjeldsund Innstilling: Referatsakene tas til orientering Vedlegg: Referatsakene Saksutredning: Følgende dokumenter legges fram for fellenemnda som referatsaker 1. 18/ ADM/RDG/LMT /19 Luftambulansetjenesten INFORMASJON OM MIDLERTIDIG AMBULANSEHELIKOPTERBASE I MIDTRE HÅLOGALAND - DEL 3, 2. 18/ ADM/RDG/LMT X31 495/19 Troms politidistrikt OPPDATERT - JUSTERING AV POLITIDISTRIKTENES INDRE ORGANISERING Konsekvens Tjeldsund 2020: Rådmannens vurdering: Side 11 av 11

92 Informasjon fra Luftambulansetjenesten HF. ( Del 3.) Bodø 4. januar 2019 Prosjekt midlertidig ambulansehelikopterbase Midtre Hålogaland Mandat s tatus og fremdrift Dette er tredje informasjonsbrev (del 3 ) av arbeidet med å etablere midlertidig ambulansehelikopterbase på Trøsen i Skånland. Det tar ba re for seg hva som en nytt siden forrige brev. For nye lesere som ønsker å sette seg inn i prosjektet anbefales det å starte m ed vårt første og andre informasj onsbrev fra 16. november og 30. november Informasjonsbrevene kan leses på eller lastes ned fra vår e nettside r: se.no/utredning - av - permanent - base - ambulansehelikopter - i - midtre - h%c3%a5logaland Forlenget leieavtale med Forsvarsbygg Forsvarsbygg har gitt Luftambulansetjenesten HF en mulighet til å leie ambulansehelikopterbasen ved Evenes lufthavn i to ekstra måneder ved behov. Det innebærer at tjenesten kan bruke dagens lokaler frem til og med 30. juni dersom basen på Trøsen ikke er klar til innflytting 30. april som planlagt. Leie på Evenes ut over 30. april er ikke ønskelig, men sikrer kontinuerlig drift av ambul ansehelikoptertjenesten dersom flytting og etablering på Trøsen ikke lar seg gjennomføre innen den tid. Flyoperativt Neste steg operativt er å få utarbeidet rutiner og prosedyrer for hvordan flygningen til og fra den midlertidige ambulansehelikopterbasen på Trøsen skal styres. Det er vår luftambulanse operatør, fly selskapet N orsk Luftambulanse AS, som sammen med Avinor må bli enige om hvordan de skal forholde seg til hverandre i ulike operative situasjoner. Avtaler og prosedyrer beskrives i et såkalt Letter of Agreement (LOA). Bakgrunnen er at Trøsen ligger nær inn - og ut flygningen på nordsiden av Harstad Narvik lufthavn Evenes. Luftambulanset jenesten har flere helikopterbaser nært plassert innflygning en ved lande t s mer trafikkerte lufthavner, der liknende situasjonsbilde løses på en god måte med bruk av LOA. Dispensasjonssøknad Prosjekt et j obber videre med dispensasjonssøknaden til Skånland kommune. Mye er på plass, men noe gjenstår før søknaden kan oversendes kommunen. Intensjonsavtale for leie og bruk av tomt Luftambulansetjenesten og Skånland og O megn I drettsforening (SOIF) har signert intensjonsavtale om leie av grunn. Partene er også enig om at området basen legges på tilbakeføres til dagens stand når basen avvikles. Endelig leieavtale av grunn/tomt inngås med SOIF når de andre formelle godkjennelsen er på plass.

93 Det er inngått avtale om bruk av adkomstvei til tomten med annen grunneier. Skisse for basebygg og hangar. Prosjektgruppa har utarbeidet en omforent skisse for basebygg, garasje og hangar. På bakgrunn av skissen skal det lages kravspesifikasjon til konkurranse n for levering og oppføring av basen. Rådgivende ingeniør P rosjektet har gjennomført e n minikonkurranse og har gjennom den skaffet byggtekniske rådgivende ingeniørtjenester for etableringen av basen. Konsulentselskapet COWIs avdeling i Trondheim har fått oppdraget. Oppstartsmøte med COWI er satt til uke 2. Fremdrift og prosess Før det fysiske arbeidet med å opprette base n kan starte må vi ha en konsesjon fra Luftfartstilsynet. Søknad om konsesjon ble sendt til Luftfartstilsynet i desember, og vil etter det prosjektet har fått signaler om bli sendt på høring så snart støyrapport fra SINTEF og dispensasjonsvedtak fra kommune n er ettersendt. Som beskrevet over venter prosjektet på støyrapporten som er bestilt fra SINTEF. Støyrapporten skal legges ved både konsesjonssøknaden til Luftfarts tilsynet, nabovarsler og dispensasjonssøknaden til kommunen. Med vennlig hilsen Mariann M. Hunstad prosjektleder

94

95

96