Skånland kommune Forvaltningskommune for samisk språk

Transkript

1 Skånland kommune Forvaltningskommune for samisk språk Utredningsdokument Til høring

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn, begrepsforklaringer Om tidligere prosess i Skånland kommune Prosessen i Skånland kommune NOU 2016:18, Samisk språkutvalgs utredning Samisk befolkning, språk og kultur i Skånland Skånland, en del av et tradisjonelt samisk område Antall og valgmanntall Situasjonen for samisk språk, samiskundervisning Samisk kultur Tilgjengelig samisk kompetanse, offentlig og halvoffentlig forvaltning Samiske institusjoner, språktiltak Forvaltningsområde for samisk språk Forvaltningskommuner Forvaltningskommunenes forpliktelser Sammenligninger rundt ulike forhold innenfor og utenfor forvaltningsområdet Forankring i lover og målsettinger Økonomi Vilkår for økonomisk støtte Overføringer til en forvaltningskommune Samlet framstilling - Konsekvenser /nye tiltak som forvaltningskommune: Videre prosess for innlemmelse Vedlegg utfyllende beskrivelser... 25

3 1 Bakgrunn, begrepsforklaringer Denne utredningen er skrevet av Várdobáiki samisk senter på bakgrunn av bestilling fra rådmannen i Skånland. Utredningen skal, slik det kommer frem i kommunestyrets vedtak av , brukes som grunnlag til kommunestyrets behandling å søke om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. 1.1 Om tidligere prosess i Skånland kommune I mai 2002 mottok, blant flere, Evenes og Skånland kommuner brev fra Sametinget angående forvaltningsområde for samisk språk rettigheter og plikter. I brevet henvender Sametinget seg til kommuner som Sametinget mener har forutsetninger for og kan ha interesse av å bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Innspillet fra Sametinget har medført at flere nye kommuner i dag er innlemmet i forvaltningsområdet, blant annet Lavangen kommune. Etter et møte mellom Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet ved statssekretær Raimo Valle, ordfører i Evenes, Jardar Jensen, ordfører i Skånland, Svein Berg, daglig leder ved Várdobáiki samisk senter, Kjersti Myrnes Balto og styreleder ved Várdobáiki samisk senter, Olav Andersen ble det i 2009 satt i gang et forprosjekt for innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk. Som en del av denne rapporten ble en mulig ny modell for innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, målstyringsmodellen, omtalt. Dette var en modell som Sametinget hadde drøftet i sak 19/09. Skånland kommunestyre behandlet i sak 20/10 Forvaltningsområde for samisk språk vurdering av inlemmelse Vedtak: 1. Skånland kommunestyre viser til forprosjekt Innlemming i forvaltningsområde for samiske språk, og er i utgangspunktet positiv for en form for innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde. 2. Kommunestyret vil avvente utredning av målstyringsmodellen før en tar endelig stilling til saken. 3. Skånland kommune er positiv til at kommunen omfattes av det pågående utredningsarbeidet om målstyringsmodeller, herunder at modeller kan utprøves i Sjånland (pilotprosjekt) eller utredes med sikte på å løse lokale behov for kommuner som har likhetstrekk med Skånland kommune. Målstyringsmodellen som var diskutert i Sametinget i 2009 er ikke utredet, men i NOU 2016:18 er det lagt frem forslag om innføring av andre endringer som har noen likheter med denne modellen Prosessen i Skånland kommune Politisk intensjon om å bli del av forvaltningsområde for samisk språk (Teksten i kapittel 1.2 er hentet fra rådmannens saksutredning til sak 57/16 til kommunestyremøte ) 1 Se nærmere om dette i kapittel 1.3 1

4 Det politiske flertallet i Skånland, fra 2015, har i sin samarbeidsavtale uttrykt følgende: Kommunen søker om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Samisk var derfor første tema som nytt kommunestyre gjennomførte i februar 2016, hvor Sametingspresidenten var invitert. Sametingspresidenten ønsket Skånland velkommen inn i samisk språkforvaltningsområde, og var samtidig klar på at Sametinget ville tilrå at Skånland ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk når søknaden forelå. Ordfører har bedt rådmannen forberede sak til kommunestyret om søknad om innlemmelse i forvaltningsområdet i høst. Språkforvaltningsområde relatert til kommunereformen Skånland i kommunereform har inngått intensjonsavtaler hvor en tettere samisk tilknytning og prioritering av samisk språk, kultur og næringsutvikling har blitt beskrevet. Dette gjelder både intensjonsavtalen om ETS og tilleggsavtalen mellom Harstad og Skånland. I den forbindelse har Fylkesmannen i sin faglige tilrådning spesielt fremhevet dette positive mulighetsrommet som ligger i avtalen med Harstad; «I vedlegg til intensjonsavtale som ble inngått mellom kommunene Skånland og Harstad fremkommer blant annet at: «Kultur, identitet og bolyst Ny kommune vil prioritere å ta vare på og utvikle vilkår for samisk språk og kultur. Dette gjelder særlig: etablering av Várdobáiki samisk kultursenter videreutvikle tilbudet ved Gállogieddi samisk museum innenfor rammen av organer for nærdemokrati etablere egen kontaktflate mellom ny kommune og samisk miljø utvikle nye tilbud innenfor kultur- og opplevelsesbasert reiseliv og inngå egen avtale med Sametinget som støtter opp under samisk språkkultur og næringsutvikling Det nye kommunestyret vil vurdere sidestilt samisk navn på kommunen Det skal satses på å utvikle et sterkt faglig kompetansemiljø på samisk språk og kultur, og det skal arbeides aktivt for etablering av et samisk senter i regionen. Legge til rette for økt bruk av den gamle samiske boplassen Vilgesvárre Blåfjell både gjennom reiselivssatsing og undervisning/ leirskole. Felles arrangement/feiring av Samefolkets dag. Dette sammen med omkringliggende kommuner.» Slik Fylkesmannen ser det, vil ovennevnte tiltak kunne være et godt utgangspunkt for å utvikle samisk språk og kultur i en ny kommune. Forpliktelse og felles binding om en innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk synes med dette å være uttrykt fra Fylkesmannen. Videre forhold i kommunereformprosessen kan om dette blir vedtatt av Stortinget, komme til å omfatte en innlemmelse av et nytt «stor- Harstad» inn i forvaltningsområdet for samisk språk? Rådmannen har på bakgrunn av ordførers anmodning vært i dialog med Várdobáiki AS som samisk språksenter, med forespørsel om bistand til utredningsarbeidet, da Skånland kommune ikke har kompetanse innen dette området i egen administrasjon. Várdobáiki stod også bak utredningsarbeidet som ble gjort i forprosjektet i Rådmannen vektlegger betydningen av en god prosess, forankret først i et utredningsvedtak i kommunestyret og en påfølgende innbyggerinvolvering gjennom høring før kommunestyret fatter endelig vedtak med søknad om innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk. 2

5 For Skånlands del er det og hensiktsmessig å skjele hen til andre kommuners utredninger og prosesser, og da spesielt til Hattfjelldal i Nordland og Røros i Sør-Trøndelag som de nylig gjennomførte. Rådmannen skisserer derfor et opplegg med følgende tre faser: 1. Kommunestyret fatter vedtak om utredning og ber rådmannen iverksette utredningsarbeidet (politisk forankring) 2. Gjennomføre høring og innbyggerinvolvering. (utredning) 3. Kommunestyret søker (evnt) innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. (beslutning) Rådmannen legger videre opp til at prosessen følger følgende tidslinje: Kommunestyret vedtar 1. fase Utredning legges ut på høring med 3 ukers høringsfrist Første mulighet for kommunestyrets søknad om innlemmelse. Dersom høringsprosessen og behandlingen av høringssvar blir omfattende kan det bli aktuelt å utsette den politiske behandlingen til første kommunestyremøte i Utredningen forutsettes gjort innenfor følgende innholdsskisse: 1. Innledning 2. Bakgrunn, definisjoner, omfang - om prosessen, arbeidet så langt 3. Om Samisk språk og kultur i Skånland - kultur og språkhistorie, reindrift - tilgjengelige ressurser og kompetanse - samiskundervisning og samisk barnehage tilbud 4. Om forvaltningsområde for samisk språk - hvilke kommuner er i dag innlemmet i forvaltningsområdet - om politisk forankring 5. Hva medfører innlemming i forvaltningsområdet, konsekvenser, - utfordringer/konsekvenser - økonomi - betydningen av at Skånland blir med i forvaltningsområde for samisk språk - mulighetsrom 6. Videre prosess. 7. Vedlegg Rapport fra utredning som ble gjort av Várdobáiki i 2010 vil brukes som grunnlag for arbeidet. Det kan videre bli gjort tilpasninger i denne foreløpige innholdsdisposisjonen. Fra rådmannens ståsted er det viktig at søknadsprosessen rettes inn mot en behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet vinteren 2017, forut for eller i sammenheng med kommunereformen, da en innlemmelse fort kan inkludere event forplikte flere kommuner enn bare Skånland. Blir Skånland stående alene i fremtiden, blir prosessen mindre omfattende og komplisert. Til gjennomføringen er det behov for at kommunestyret stiller økonomiske midler til disposisjon (utredning og høring) innenfor en ramme på kroner. Rådmannens vurdering er at nærmeste kompetente bistand kan søkes hos Várdobáiki AS som regionens samiske språksenter. Inkluderingen av Várdobáiki som ressurs begrunnes og i kommunens eierskap i selskapet og at Várdobáiki vil bli en svært verdifull tilvekst som ressurs og kompetanse innen samisk språk, kultur og næring når de flytter sin virksomhet fra Evenes til Skånland og Evenskjer sentrum i løpet av Várdobáiki har også en naturlig bakgrunn i forhold til forprosjektet fra Selv om det er mange fordeler for Skånland gjennom utvikling av samisk språk, identitet og kultur og at dette har naturlig plass enten vi ser til oppvekst, helse, kultur eller 3

6 næring, så kommer vi ikke utenom betydningen av en godt forankret prosess og med en god involvering vil skape et best mulig grunnlag for resultatet og beslutningen som skal tas. Tidsvinduet er nå, og det også høyaktuelt i en fremtidig strukturell sammenheng. Rådmannen vil anbefale å legge grunnlaget for en god søkeprosess gjennom å fatte følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre utredning og innbyggerinvolvering i søkeprosessen for innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre utredningsarbeidet og avsetter samtidig inntil kroner til utredningsbistand og høringsprosess. 3. Kommunestyret vil ha utredning og søkegrunnlag forelagt til behandling senest i februar Skånland kommunestyret behandlet den 26/ sak 57/16 Søknad om innlemmelse i forvaltningsområde for samisk språk Utrednings og søkeprosess. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre utredning og innbyggerinvolvering i søkeprosessen for innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre utredningsarbeidet og avsetter samtidig inntil kroner til utredningsbistand og høringsprosess. 3. Kommunestyret vil ha utredning og søkegrunnlag forelagt til behandling NOU 2016:18, Samisk språkutvalgs utredning Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 19.sept 2014 et utvalg, for å utrede lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk i Norge. Utvalget avga delrapport om kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til samisk språk den og endelig utredning NOU 2016:18- Hjertespråket 2 den 10. oktober Det samiske språkområdet I NOU 2016:18, Hjertespråket er det foreslått en modell hvor en bruker begrepet Det samiske språkområdet, som deles inn i ulike kategorier med differensierte forpliktelser som er tilpasset språkenes situasjon i den enkelte kommune. Utvalget foreslår en språkområdeordning som skal ersatte forvaltningsområde for samisk språk. Utvalget foreslår at det samiske språkområdet, (inkludert dagens forvaltningskommuner) deles i språkbevaringskommuner 3, språkvitaliseringskommuner 4. og storbykommuner med særlig ansvar for samisk språk. Skånland kommune er nevnt som en potensiell ny språkvitaliseringskommune. Det som utvalget mener er felles for aktuelle språkvitaliseringskommuner er at det i disse kommunene er behov for vitalisering av samiske språk. Tiltak i disse kommunene skal bidra til å sikre et godt samiskspråklig tjenestetilbud, som vitaliserer det aktuelle samiske språket Med språkbevaringskommuner mener utvalget kommuner som har tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse til at det aktuelle samiske språket er et komplett og samfunnsbærende språk innen de fleste samfunnsområder og i tjenestene som ytes. 4 Med språkvitaliseringskommuner mener utvalget kommuner hvor det er det behov for en vitalisering av samiske språk. Tiltak i disse kommunene skal bidra til å sikre et godt samiskspråklig tjenestetilbud. 4

7 Gjennom Samisk språkutvalgs innstilling, NOU 2016:18 er det satt stort fokus på at de ulike kommunene i forvaltningsområdet har utfordringer på forskjellinge nivå. NOU-en vil sannsynligvis bli behandlet i regjeringen og sendt på høringsrunde. Det forventes at det resultaterer i endringer i Sameloven. Dette er foreløpige forslag, slik at når nye kommuner søker om innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk i dag må de uansett forholde seg til dagens ordning, og de vil da etter en innlemmelse være med på eventuelle endringer. Inntil nye lover blir vedtatt er det sameloven, kapittel 3, samisk språk (tilføyd ved lov 21.des 1990) som gjelder. Begrepsforklaringer Samisk språkutvalg har i sin rapport NOU 2016:18 benyttet og forklart flere begrep som er nyttig å kjenne til. Flere av disse begrepene er også brukt i denne utredningen. Samiskspråklig Med samiskspråklig mener utvalget personer som identifiserer seg med ett eller flere samiske språk og som er funksjonelt samiskspråklig. Dette er personer som både forstår og kan gjøre seg godt forstått på ett eller flere samiske språk. Samiskspråklig tilknytning Med samiskspråklig tilknytning mener utvalget personer som identifiserer seg med ett eller flere samiske språk, men som ikke behersker det på et funksjonelt nivå. Dette kan være personer som har et passivt språk. Dette kan også være personer som ikke har noen kompetanse i samisk, men som kommer fra en familiebakgrunn som har gjennomgått et språkskifte. Personer med samiskspråklig tilknytning er potensielle samiskspråklige i vitaliseringen av samiske språk. Språkbruker Med språkbruker mener utvalget personer, både med og uten samisk identitetstilknytning, som både forstår og kan gjøre seg godt forstått på ett eller flere samiske språk. Personer uten morsmålsbakgrunn inngår i begrepet språkbruker når personer har lært seg ett eller flere samiske språk til et funksjonelt nivå og er brukere av disse. Med språkbruker mener utvalget i tillegg personer som gjennom tiltak foreslått av utvalget kan bli språkbrukere. Personer med samiskspråklig tilknytning er potensielle samiskspråklige og inngår i begrepet språkbrukere. 5

8 Språkskifte Med språkskifte forstår utvalget et skifte fra å være funksjonelt samiskspråklig til kun å beherske majoritetsspråket. Dette kan skje gjennom generasjoner i en familie eller over tid i et samfunn. Språkvitalisering Med språkvitalisering mener utvalget å snu språkskiftet, fra kun å beherske majoritetsspråket til også å bli funksjonelt samiskspråklig. En språkvitalisering forutsetter en økning i andel språkbrukere, særlig ved at personer med samiskspråklig tilknytning tar tilbake sine samiske språk. 2 Samisk befolkning, språk og kultur i Skånland 2.1 Skånland, en del av et tradisjonelt samisk område Så lenge det har vært relevant å snakke om forskjellige etniske folkegrupper har regionen vært befolket av samer. Den samiske tilstedeværelsen har vært en sentral del av kommunens kulturhistorie. Før den andre verdenskrig var samisk språk fortsatt det naturlige førstespråk i de samiske bygdene. Generelt kan vi si at størstedelen den samiske befolkningen som er over 70 år har, eller har hatt samisk som sitt førstespråk. Et mindre antall personer fra 50 år og opp har samisk som førstespråk, mens det store flertall av mellomgenerasjonen ikke fikk mulighet til å lære samisk hverken i hjem eller på skole. Fra midt på 1980 tallet har det vært mulig å få samiskundervisning på skolene i regionen. Den samiske befolkningen har tradisjonelt vært mest konsentrert i markebygdene som strekker seg på tvers av kommunegrensene, i området ca km fra sjøkanten. Bosetningen i markebygdene har holdt seg noenlunde stabil frem til i dag. I dag er det også mange samiske familier som bosetter seg i boligfelt i kommunesentrene. Det samiske området anses som et område delt av kommune og fylkesgrensen og det er naturlig å se området under ett, spesielt i språkarbeid. 2.2 Antall og valgmanntall Spørsmål om hvor mange samer det er som bor ulike steder stilles ofte i ulike sammenhenger og fora. Det anslås i dag at det finnes mellom og samer i Norge (Sørlie og Broderstad 2011:10 ) 5. Det finnes i dag ikke registreringer av personer på etnisk grunnlag i Norge, så det er ikke mulig å foreta eksakte beregninger av antall samer. Ved folketellingen i 1930 var det 3315 personer i Skånland kommune. Av disse var det 957 samer. (Evjen 2007) 6. Det innebærer at ca en tredjedel av kommunens befolkning var samer i 1930, og det er ingen grunn til å anta at dette er endret. Pr. 1. kvartal 2016 er Skånlands totale innbyggertall Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting, Sørlie, K og Broderstad A.R (2011) Samarbeidsrapport NIBR/UiT-Senter for samisk helseforskning, NIBR 6 Nou 2007:14, samisk tilstedeværelse i området sør for Finnmark

9 Sametingets valgmanntall Sametingets valgmanntall, er det offisielle registeret over dem som har stemmerett og rett til å stille til valg i Norge. Innskriving i valgmanntallet er frivillig og retten til å skrive seg inn knyttes til språkkriterier og et subjektivt kriteri om egendefinering som same. Språkkriteriet går ut på at en selv, ens foreldere, besteforeldre eller oldeforeldre er/var samisktalende. Valgmanntallet inneholder kun personer over 18 år. Valgmanntallet er ikke et register over antall samer i Norge. Selv om valgmanntallet gir en begrenset informasjon om antall samer bosatt i Norge og i ulike regioner i landet knyttes det en viss interesse til antallet. Skånland kommune ligger i Vesthavet valgkrets som totalt teller 35 kommuner i Troms og Nordland. I valgmanntallet er det registrert 1608 personer tilhørende Vesthavet valgkrets. Sametingets valgmanntall, Situasjonen for samisk språk, samiskundervisning Under og etter en lang periode med en offisiell fornorskning som varte fra 1840 til gikk antall samiske språkbrukere hurtig nedover. Området Sør-Troms og Nordre Nordland fra Ballangen og nordover er språklig sett definert inn under nordsamisk språkområde, og er det sørligste tornesamiske dialektområde på norsk side. Dialekten er forskjellig fra nordsamisk skriftspråk, mens den samtidig har store likheter med lulesamisk, noe som Ardis Ronte Eriksen har drøftet i sin mastergrad (Eriksen 2009) 9. Etter andre verdenskrig har språkskiftet fra samsk til norsk skjedd raskt i de aller fleste familier i regionen, og det har ført til at antall personer med samisk som førstespråk har vært sterkt nedadgående. Eriksen har vist at det i løpet av 24 år, fra 1940 til 1994 var en reduksjon på 749 personer som sa at de behersket samisk godt. Over disse 24 år var det en nedgang fra 800 til 51 personer Fra slutten av 1970 tallet startet et arbeid med bevaring og vitalisering av samisk språk og kultur mange steder i Sápmi 10, så også i dette området. I 1977 ble, Hinnøy og omegn sameforening etablert. Deretter er det etablert flere samiske foreninger, interesseforeninger og foreninger som arbeider generelt med samisk kultur. Arbeidet for å bevare og utvikle samisk språk og kultur har resultert i blant annet etablering av samisk barnehage og bevaring av Vilgesvarre og Gállogiedde som samiske gårdstun, eller friluftsmuseum (alle tre i siste havldel av 1980). Det er også etablert et samisk bokforlag, Skánid girjie, som har gitt ut et stort antall boktitler på samisk og om samisk kultur. I Skånland kommune ble det i for første gang gitt samiskundervisning i regionen. To elever fikk da undervisning i samisk som valgfag ved Skånland skole med Ardis Ronte Eriksen som lærer. Deretter var det et opphold og samiskundervisningen kom i gang på nytt i 1987 med Asbjørg Skåden som lærer i samisk som andre språk til en elev. Siden den gang har det vært gitt samiskundervisning ved skoler i Skånland. Skoler i nabokommunene har startet undervisning i senere år, etter hvert som barn og foreldre har stått på og satt fram krav om det. Ved skolene i kommunene etter aksen Narvik-Harstad, inkludert Tjeldsund, var det ved skolestart høsten 2015, 78 elever 11 med samisk som fag i grunnskolen. Sammenlignbare tall fra skolene i Evenes, Skånland og Harstad viser at det i 2004 var tilsammen 44 elever med 8 NOU 2016:18, kap 4 9 Mon val vuorrástuvam duoinna nuortasámegielain : Ufuohta ja Oarje Romssa suopmana gullevašvuohta davvisámegillii ja julevsámegillii. Eriksen, Ardis Ronte. (2009) Mastergradsoppgave, Romssa Universitehta 10 Sápmi er her brukt som begrep om de områdene hvor det tradisjonelt har vært samisk bosetning 11 Narvik: 6, Evenes: 8, Skånland: 28, Tjeldsund: 21 og Harstad: 15 7

10 samisk i fagkretsen mens det i 2015 var 51 elever i de samme kommunene. På Kongsvik skole i Tjeldsund kommune var det ingen elever med samisk i Der har det vært samiskundervisning fra Frem til 2010 var det god rekruttering til samisk språkfag på den videregående skolen på Elvemo i Skånland. Etter at skolen på Elvemo ble nedlagt har det vært samiskundervisning noen år med egen lærer på Heggen videregående skole, men fra skoleåret har undervisningen vært gitt som fjernundervisning pga manglende læreressurser, og vi ser desverrre en sterk nedgang i antall elever med samisk på videregående nivå i Sør-Troms. Dagens unge voksne som har tatt samisk språk tilbake, eller som arbeider med å få det til har i stor grad sitt språklige grunnlag fra samiskopplæringen på grunnskolen i de ulike kommunene og på den videregående skolen på Elvemo i Skånland. Når man ser på perioden fra 1987, med en elev som får samiskundervisning i regionen til 2015 hvor 78 elever har samisk undervisning ser vi at det har vært en svært positivi utvikling. De positive tallene gjemmer historiene om hvor vanskelig det har vært å være eleven som opplevde å være alene eller en blant svært få som var den synlige bærer av samisk kultur i sin klasse. I artikkelen «Læreran, dem gjør egentlig ikkje nokka 12 forteller Asbjørg Skåden (Todal og Pope 1996) om etablering av samiskundervisninga i grunnskolen i Skånland kommune. Hun forteller om betydningen foreldregruppa og har hatt for undervisningen, og hun oppsummerer følelsene lærere, foreldrene, informantene og elevene har hatt på en svært beskrivende måte «Vi har snublet fremover, blitt slått, falt mot formelle uforståelige hindringer, rast, grått, reist oss, snublet videre» I dag er det en selvfølgelig rett å få samiskundervisning i skolene. Det er likevel mange foreldre og elever som på tross av et ønske om å få samiskundervisning velger å ikke kreve det. Det er fortsatt hindringer som må forseres for at det fremstår som uproblematisk å velge samisk språkundervisning på skolen. 2.4 Samisk kultur Reindrift tradisjonell samisk næring som språkbærer Det drives tradisjonell samisk reindrift i kommunen. Her er to siidaandeler (driftsenheter) som er tilknyttet Grovfjord reinbeitedistrikt. Reinbeitedistriktet omfatter hele Skånlands/ Ofothalvøya fra Tjeldsundet til Ramsundet i vest til Ofotfjorden og Herjangen i sør, Astafjorden og Gratangen i nord til E-6 over Gratangfjellet i øst. Distriktet er et helårsdistrikt, dvs alle årsbeiter finnes innenfor distriktets grenser (Riseth og Johansen 2011) 13 ). Reindriften og familiene som driver med reindrift har vært og er viktige bærer av samisk språk. Samisk ungdomskultur Med bakgrunn i samiskundervsining i skolene i Skånland og flere nabokommuner oppstod det en sterk ungdomsgruppe som har satt preg på samisk samtidshistorie. Gjennom samiskundervisningen fikk elevene en dypere kjennskap til samisk språk og kultur samtidig som de fikk en viktig trygghet i forhold til egen kultur og identitet. Dette har bidratt til at samisk språk og kultur er en naturlig del av deres hverdag og de har klare forventninger om at det også tas et offentlig ansvar for ivaretakelse og vitalisering av samisk spåk. For snart tyve år siden, i 1997, etablerte et titalls ungdommer en samenungdomsforening Stuornjárgga samenuorak. De fleste av dem hadde bakgrunn fra samiskundervsning. Denne foreningen 12 «Læreran, dem gjør egentlig ikkje nokka. Eleven og bygda som ressurser i samiskundervisninga», Skåden, Asbjørg i Todal, J. og M. Pope,Våg å snakke, Kommunikativ metode i samiskopplæringen, Samisk utdanningsråd, Kautokeino. 13 Hålogaland Næringspark, Evenskjer, Skånland kommune Konsekvensutredning av reindriftsinteressene, Riseth og Johansen, Norut Tromsø, Rapport nr 9/2011 8

11 etablerte senere Márkomeannu som er blitt en viktig festival i regionen. Márkomeannu er i dag den mest synlige samiske institusjonen i regionen og gjør opplevelse av samisk kultur tilgjengelig for alle. Festivalen har hele tiden vært drevet etter sterke språklige prinsipper og er en av de viktige samiske referansepunktene for nye samiske ungdomsgrupper i Sør-Troms og Nordre Nordland. Samiske stedsnavn Samiske stedsnavn er en viktig kunnskap å ta vare på, både fordi de representerer en tradisjonell kunnskap og at de synliggjør samisk tilstedeværelse gjennom mange generasjoner. Samiske foreninger og enkeltpersoner har over flere ti-år lagt ned et stort arbeid for å dokumentere og synliggjøre samiske stedsnavn i regionen. I 2000 var en samisk aksjonsgruppe aktiv og hang opp hjemmelagede samiske skilt. I 2010 ble foreningers og enkeltpersoners arbeid videreført gjennom opprettelse av et samisk stedsnavnsutvalg under Várdobáiki samisk senter. Resultatet av det langvarige arbeidet har de senere år begynt å bli synlig gjennom vedtak om skrivemåte på samiske navn og skilting med samiske stedsnavn. Skånland kommune vedtok i formannskapet 23/ parallellnavnene Sandemark Sáttidvuopmi og Trøssemarka Vuopmegeahči. De første skilt med samiske stedsnavn ble satt opp i Skånland av Statens vegvesen i I Evenes kommune ble de første skilt med samiske stedsnavn satt opp i Videre språkvitalisering Gjennom en stor innsats fra samiske enkeltpersoner, foreninger, organisasjoner synliggjøres regionens kulturelle mangfold, noe som er viktig for samisk språk og kultur. Når det gjelder bevaring og vitalisering av samisk språk er det fortsatt store utfordringer. Språkvitalisering krever at enkeltpersoner bruker språket som kommunikasjonsspråk. I Skånland er det en stor gruppe innbyggere med samiskspråklig tilknytning. Det er likevel fortsatt en naturlig nedgang i antall samiskesprålige og det kreves fortsatt stor innsats fra både privatpersoner, frivillige organisasjoner, institusjoner og det ikke minst det offentlige for å revitalisere og bevare samisk språk. Gjennom å være en del av Forvaltningsområdet for samisk språk synliggjør kommunen at den som forvaltningsorgan ønsker å bruke ressurser på å bevare og styrke samisk språk. Dette vil være et sterkt signal som kan ha stor betydning både direkte for enkeltpersoner og som holdningsskapende element. Samisk opplæring for voksne Várdobáiki samisk senter arrangerer jevnlig språkkurs for voksne. Senteret forsøker å følge en plan som skal medføre at kursdeltakere kan ha en jevn progresjon, men kursene tilpasses likevel behov og nivå. Det har vært en utfordring at kursene har måttet blitt gjennomført på kveldstid da det ikke er mulig for kursdeltakere på dagtid. Ulike samiske foreninger har også gitt tilbud om samisk språkkurs. 2.5 Tilgjengelig samisk kompetanse, offentlig og halvoffentlig forvaltning Blant Skånland kommunes ansatte finnes det per i dag noen ressurser innenfor samisk språk. Det er ikke foretatt direkte registrering, men ut fra lokal kjennskap kan en gi en omtrentlig oversikt over språk- og kulturkompetanse. Helse og sosial: Leder av ETS medisinske senter og ledende helsesøster har samisk språk og kulturkompetanse 9

12 I hjemmetjenesten og på sykehjemmene finnes det flere med samisk kulturkompetanse, men det er ikke kjent at det er noen ansatte med samisk som førstespråk eller på andrespråks nivå I skoleverket er det ansatt 3 lærere som underviser i samisk språk. Undervisningen tilsvarer ca. 112 % årsverk Márkománák samisk barnehage er en privat samisk barnehage med 25 plasser. Barnehagen tar også opp barn fra Evenes og Tjeldsund kommuner. Fem av barna har samisk som ett av sine hjemmespråk. Barnehagen har kompetanse i samisk språk og kultur. Øvrige barnehager i kommunene har ikke et tilpasset tilbud til samiske barn pr i dag. Kirke, en ansatt har språkkompetanse Sametingets kontor på Evenskjer har flere ansatte som behersker samisk språk. Det er ingen innenfor kommuneadministrasjonen som har samisk språkkompetanse. Det har ved utlysning av stillinger ikke vært stilt krav til samisk språk- eller kulturkompetanse. 2.6 Samiske institusjoner, språktiltak Innenfor Skånland og ellers i nærområdet, Hålogalandsregionen er det etablerte institusjoner og organisasjoner som arbeider med ivaretakelse av samisk språk og kultur. Ulike samiske foreninger, interesseforeninger og kulturelle/politiske foreninger har medlemmer og arbeider på tvers av kommunegrensene. Evenes og Skånland kommuner har gjennom lokaliseringen av samiske institusjoner til kommunene, fått en viktig rolle i bevaringen og styrkingen av nordsamisk språk og kultur i regionen. Várdobáiki samisk senter Samisk museum, samisk språksenter, samisk barnehage, samisk helse, galleri Várdobáiki og annen prosjektrelatert virksomhet. Várdobáiki er lokalisert på Nautå men det planlegges flytting til Evenskjer i løpet av høsten Det er ansatte, til sammen ca. 12 stillingsressurser knyttet til senteret. Márkomeannu kultur- og musikkfestival Márkomeannu er en samisk festival som arrangeres i Ofoten og Sør-Troms. Festivalen ble første gang arrangert i 1999 og har vært et årlig arrangement siden Festivalen har en klar, samisk profil med lokal/ regional forankring. Festivalen arrangeres på Gállogieddi friluftsmuseum i Evenes kommune, med en del arrangement på andre steder, i andre kommuner. Festivalen ble startet og drives fortsatt hovedsakelig av samisk ungdom. Antall besøkende ligger på ca pr år. Márkomeannu er en viktig faktor med stor betydning for bevaring av samisk språk og kultur og har ikke minst stor betydning for ungdommers bolyst i regionen. Festivalen har kontorsted hos Várdobáiki. Duodjeinstituhtta, kontorsted Várdobáiki Region Nordland 0,5 årsverk som veileder Sametinget, Sametingets kontorsted på Evenskjer har 6 ansatte. Sametinget lyser ut en stor del av ledige stillinger med valgfritt kontorsted. Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø har 1 stilling på et regionalt kontor på Várdobáiki. Sagat, distriktskontor i Evenes NRK Sámi Radio, samlokalisert med NRK-Troms i Harstad Skaniid Girjie: Samisk bokforlag etablert i Planterhaug i Skånland kommune Stuornjárgga sámi duodji: Interesseforening for medlemmer med interesse for samisk handver, myk og hard sløyd. Foreningen har fokus på å bruke samisk spesielt i 10

13 fagtermer. Foreningen eier tidligere Trøssemark skole hvor den har etablert et duodjeverksted. Samiske foreninger Det finnes flere samiske foreninger med Skånland som virkeområde. Dette gjelder både politiske og kulturelle foreninger. Sametingsråd Ann Mari Thomassen, Tovik, er valgt til Sametinget for Hinnøy og omegn sameforening- NSR. De samiske foreningene må oppfattes både som samarbeidsparter for arbeid med samisk språk samtidig som de er en pressgruppe for å få samisk språk forankret i kommunen. Fjell skilag, Medlemskap i samisk idrettsforbund og deltakelse i samiske mesterskap og AWG (Artic winter games). Deltakerne i samiske mesterskap har et behov for å være samiskspråklig på fellessamlinger med andre samiske lag. 3 Forvaltningsområde for samisk språk 14 I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk. Forvaltningsområde for samisk språk er definert og beskrevet i Sameloven, kapittel 3 og samisk språk, 3-1 til Forvaltningskommuner Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene: - Kommunene Kárášjohka/Karasjok, Guovdageaidnu/Kautokeino, Deatnu/Tana, Porsánggu/Porsanger, Unjárga/Nesseby i Finnmark - Gáivuotna/Kåfjord og Loabák/Lavangen kommuner i Troms - Divttasvuotna/ Tysfjord i det lulesamiske området - Raavrevijhke/Røyrvik og Snåase/Snåsa i det sørsamiske området. Hattfjelldal vedtok i juni 2015 å søke innlemmelse og Røros er i en lignende prosess som Skånland og har i september 2016 hatt sin utredning om innlemmelse ut på høring blant innbyggerne. De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet. 3.2 Forvaltningskommunenes forpliktelser Den samiske befolkningens rettigheter knyttet til bruk av samisk språk er nedfelt i samelovens kapittel 3. Loven gir rett til av bruk og svar på samisk i kontakt med offentlige virksomheter i forvaltningsområdet for samisk språk. Videre gir loven en utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet og helse- og sosialsektoren i forvaltningsområdet, og den gir rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet og rett til utdanningspermisjon for tilsatte i offentlige organer i forvaltningsområdet. I tillegg stiller opplæringsloven, barnehageloven og stadnamnlova egne særlige krav til kommunene i forvaltningsområdet." Både i og utenfor forvaltningskommunene er det nedfelt rettigheter knyttet til samisk språk og kultur. Rettigheten til bruk av samisk innenfor forvaltningskommune gjør at det 14 Informasjon om forvaltningsområdet er hentet fra 11

14 stilles krav til kommunen som kommunene ikke er i stand til å dekke innenfor dagens kompetanse. I denne sammenheng gir Staten ved Sametinget vesentlige tilskudd for å ivareta rollen som forvaltningskommune. Samiske institusjoner vil være aktuelle samarbeidsparter. Nedenunder er faktabokser med kortfattet info om rettigheter for innbyggere i kommunene som er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er nærmere diskutert i neste delkapittel. I forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler sikre retten til å: Bruke samisk språk i offentlig sammenheng Møte samisk språk i offentlig sammenheng I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder følgende krav for offentlige virksomheter: Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk ( 3-2). Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk ( 3-3). Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk ( 3-5). Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap ( 3-7). Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk hele eller deler av den kommunale forvaltning ( 3-7). Opplæringsloven, barnehageloven, og stadnamnlova stiller også særlige krav til kommunene i forvaltningsområdet: Kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur (barnehageloven 8) Den samiske læreplanen Kunnskapsløftet-Samisk skal brukes i skolen i kommunen (forskrifter til opplæringsloven, 1-1) Ved veiskilting der flerspråklige stedsnavn benyttes, skal det samiske navnet stå først (forskrifter til stadnamnlova, 7) 12

15 3.3 Sammenligninger rundt ulike forhold innenfor og utenfor forvaltningsområdet I tabellen nedenunder er det satt opp en del punkter som illustrerer hvilke forpliktelser som vil tilfalle Skånland kommune innenfor forvaltningsområdet. Tabellen er laget med utgangspunkt i tilsvarende tabell som var laget i Røros kommune i forbindelse med deres arbeid med utredning i tilsvarende sak. Administrasjon og folkevalgte Status Utenfor forvaltningsområde Grunnloven 108: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sameloven 3-2. Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk. Skånland kommune har ikke samiskspråklige ansatte i administrasjonen. For å tilfredsstille kravene kan tolketjeneste brukes inntil annen tilpassing er gjort. Innlemmet i forvaltningsområde Sameloven 3-9 om samisk i den kommunale forvaltning sier at Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltning. Det er kommunestyret som bestemmer hvilke deler av forvaltningen samisk skal likestilles med norsk, men det kan være vanskelig å skille hele /deler av forvaltingngen. På noen områder vil hele forvaltningen måtte ha likestilte språk. Sameloven 3-3. Rett til svar på samisk: Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Den som henvender seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak for bestemte regionale offentlige organ. Samelovens språkregler (1990) gir befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk rett til å henvende seg til offentlige instanser og få svar på samisk eller norsk i henhold til egne språkpreferanser. Retten gjelder ikke i tilfeller der forvaltningsorganet selv tar initiativ til kontakt. Sameloven 3.2 Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk. Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet skal foreligge både på samisk og norsk Kongen gir nærmere regler om iverksetting av denne bestemmelsen. Sameloven 3.7 Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Retten kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanning. Kongen gir nærmere regler om gjennomføring av disse bestemmelsene 13

16 Konsekvenser/nye tiltak administrasjon og folkevalgte Status grunnskole Som forvaltningskommune må kommunen sørge for å ha ressurser til henvendelser, oversetting og informasjon og annen oppfølging av tiltak knyttet til samisk språk og kultur. Røyrvik har f.eks. organisert dette i egen samisk språk- og forvaltningsavdeling med 4 ansatte. Snåsa har organisert en enhet for sørsamisk språk og kultur under rådmann. Skole og barnehage er en del av dette. Lavangen kommune har en samisk avdeling med 1,5-2 stillingsressurser. Disse ressursene har ansvar for nødvendig oversetting av materiale tilknyttet kommunale tjenester og annet. Lavangen har i tillegg et språksenter som arbeider med tiltak som naturlig hører til språksentre i henhold til Sametingets vilkår for midler til språksenter. Alle virksomheter kan bli berørt i forhold til informasjon på nettet, i lokalpresse mv. Det må beregnes kostnader til nødvendig informasjonsmateriell, oversettelse av enkelte dokument (kommuneplanens samfunnsdel mv), skjema på to språk, ny grafisk profil, info på hjemmeside/nett, infosaker i lokalpressen. Anslag kostnader til informasjonsmateriell: pr år. Kommunen bør ansatte minst en språkkonsulent. Kostnad ca. kr pr stilling. Det vil være et spørsmål om det er aktuelt å bruke tolk på kommunestyremøter, eller sende ut sakspapirer på begge språk bortsett fra saker som berører den samiske befolkningen spesielt. Det vil sannsynligvis ikke være aktuelt å formidle all informasjon på både samisk og norsk. Dersom differensiering mellom språkbevaringskommuner og språkvitaliseringskommuner blir vedtatt og Skånland i fremtiden blir en språkbevaringskommune vil saken stille seg annerledes. To likeverdige læreplaner; læreplan for kunnskapsløftet (LK06) og læreplan for kunnskapsløftet Samisk (LK06S). Elever kan velge undervisning i samisk som 1. eller 2. språk. Samisk 2. språk er delt inn i samisk 2 og samisk 3. Det er 25 elever med samisk undervisning i Skånland. Opplæringslova (1998) 3-8. Rett til opplæring i samisk. Enhver har rett til opplæring i samisk. 6-2, 1., 2., 4. og 5. ledd: Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa. -Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. -Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. - Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna under-visningspersonale på skolen. Opplæringslova 6-2, 1., 2., 4. og 5. ledd: -I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. -Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. -Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk. -Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. årstrinnet etter første, andre og femte leddet. I forvaltningsområdet for samisk språk (i opplæringslova omtalt som samiske distrikt) har alle elever rett til opplæring etter LK06S, Kunnskapsløftet Samisk, og de har mulighet til å velge samisk som opplæringsspråk. Elevene kan også velge norsk som opplæringsspråk, kombinert med opplæring i samisk språk. I følge forskrifter til opplæringsloven 1-1 skal alle elver i kommunen følge samisk læreplan 14

17 Status grunnskole Konsekvenser/ nye tiltak -Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. årstrinnet etter første, andre og femte leddet. Utenfor forvaltningsområdet har elever kun rett til opplæring i samisk språk på individuelt grunnlag. For å få opplæring på samisk må minst 10 elever i kommunen kreve dette, og retten til slik opplæring består så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa (i kommunen). Def samiske elever: Barn av personer som kan skrive seg inn i Sametingets valgmanntall. Grunnskoletilbud i samisk på alle tre skolene; Skånland, Sandstrand og Grov. - Skoleåret 2015/16 er det 1,12 lærerårsverk i samiskundervisningen i Skånland kommune. - Tidligere har det vært et operativt samisk lærernettverk i regionen. -Alle elevene får opplæring ved egen nærskole. Elever med samiskundervisning deltar ved Giellabeassi/ språksamlinger arrangert av Várdobáiki samisk senter etter tilbud og mulighet. - Det har vært arrangert årlige språksamlinger for elver med samiskundervisning ved barneskoletrinn og ungdomstrinn de siste år. Antall elever trinn: 2 elever samisk som 1. språk, 9 elever samisk som 2. språk trinn: 9 elever samisk som 2. språk trinn: 1 elever, samisk som 1. språk og 4 elever med samisk som 2.språk. Mange elever slutter med samisk som fag ved overgang til videregående skole. Forskrift til opplæringslova 1-1. Opplæring i grunnskolen b)elevar i samisk distrikt, jf. opplæringslova 6-1, skal ha opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Samisk. Det same gjeld elevar utanfor samisk distrikt når dei får opplæring på samisk, jf. opplæringslova 6-2 andre ledd. Undervisning etter samisk læreplan vil medføre større lokaltilpassing i de fagene det gjelder. Eksempler på forskjeller i Lk06 og Lk06S følger lengre nede. I Skånlandsskolene er det allerede i dag et større fokus på samisk kultur enn i mange andre kommuner. -Ved innføring av samisk læreplan må det sannsynligvis etterutdannes flere i grunnskolen som kjenner til samisk språk og kultur (eks kunst & håndverk). Skal normalt ikke bety flere stillinger totalt sett. -For å avdekke utfordringer med samiskfaget bør det holdes egne felles foreldremøter for foreldre til elever med samiskundervisning. -Kommunen bør etablere et samarbeide med fylkene om rutine slik at elever med samisk på grunnskolen for automatisk tilbud om samisk i vidergående skole. -Skoleverket bør ha en bevissthet om å nytte samiske tilbud fra DKS som nedfelles i en årlig plan. -Kommunen bør legge til rette for at samisklærere får delta i samisk lærernettverk. 15

18 Barnehage Det samiske innholdet i barnehager utenfor forvaltningsområdet er langt svakere regulert enn innen forvaltningsområdet. Her skal kommunene legge forholdene til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur ( 3). Samiske barn vil si barn med minst én forelder som kan skrives inn i Sametingets valgmanntall. Men: Barne-konvensjonen har forrang fremfor norsk lov, og har en egen artikkel om rettighetene til urfolksbarn, artikkel 30; Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk. Foreldre og barn har rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Barnehagelovens 2, 3. avsnitt om barnehagens innhold. «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.» Barnehagelovens 8 3. avsnitt om kommunens ansvar «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. Lov om barnehager (2006) understreker at kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til barn i samiske distrikter (forvaltningsområdet for samisk språk) bygger på samisk språk og kultur. I samiske distrikt skal barnehage være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitets om samer ved å bruke samisk språk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold Status Tiltak Márkománák samisk barnehage i Skånland kommune med 25 plasser drives av Várdobáiki samisk senter. -Det bør sørges for at alle barnehager får informasjonsmateriell og opplegg for opplegg til barenehagene som kan brukes for å gi barnehagebarn kjennskap til samisk kultur. -Det bør legges tilrette for samisk språktilbud til barn i flere barnehager. Sametinget har egen tilskuddsordning for tilbud om samiskspråkopplæring til enkeltbarn eller grupper av barn. 16

19 Helse og omsorg Pasient- og brukerrettighetsloven 3-5. Informasjonens form: «Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens eller brukerens journal.» Rettighetene gjelder alle tjenester innen helse og omsorg: Legetjenester, helsestasjon, sosialtjeneste, barnevern etc. Skånland kommune har flere ansatte innen pleie og omsorg som har god kompetanse på samisk kultur og kan kommunisere muntlig eller skriftlig på samisk med brukerne innen denne sektoren, dette gjelder blant andre kommuneoverlege og ledende helsesøster. Samelovens 3-5. Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren: «Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk.» Dette gjelder både skriftlige og muntlige henvendelser.» Helse- og omsorgslovens ledd; «Kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal sørge for at samiske pasienter eller brukeres behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av tjenesten.» Status Blant sykehjemmenes ansatte er det også ansatte som kjenner samisk kultur og forstår noe samisk. Det er pr i dag ikke kjent behov for å bruke tolketjeneste. Várdobáiki samisk senter arrangerer månedlige helsetreff med tilrettelagte samiske tilbud. Det er et årlig samarbeid mellom Helsetreff og Skånland kommune angående influensavaksine knyttet til et av høstens Helsetreff. Det er ellers også et samarbeid med Várdobáiki angående ulike tiltak, seminar som har fokus på samiske brukere og tilrettelagte tilbud for samiske brukere, - det er for eksempel årlig arrangement på verdensdagen for psykisk helse og seminar i samarbeid med ETSruskoordinator og SLT -koordinator. I oktober 2016 var det arrangert en egen fagdag med tema psykisk helse, hvor står vi hvor går vi som et samarbeid mellom kommunen og Várdobáikis helseavdelingetter flere år med etablerte samarbeidstiltak er innen helse er det etablert naturlige treffpunkter mellom kommunen og Várdobáiki, noe som bidrar til at samiske tema er en del av tilbudene i kommune. Kommunen har et samarbeid med SANKS, Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern og rus, når det er behov. 17