Det er Klimadirektoratets korte og ganske presise oppsummering av rapporten fra FNs klimapanel i oktober.

Transkript

1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Nordlandskonferansen januar 2018, Bodø Kjære alle sammen, velkommen til Nordlandskonferansen. I år har vi valgt å sette Attraktive Nordland som tema. Attraktive Nordland dreier seg om at når folk, enten de er født og oppvokst her eller kommer fra andre steder i landet, eller fra andre land ser på Nordland så skal de se et fylke som stråler positiv energi. Vår framtid og suksess avhenger faktisk aller mest av at unge ambisiøse mennesker velger å leve livene sine her hos oss, da har vi alle et ansvar for at Nordland står i et positivt lys. Det er mange trender som bestemmer hvordan vi ser på verden. Den største og viktigste dreier seg om klima. Det er bare raringer som nå betviler at verden står ved et veiskille, og raringer kan ikke lede an. «En global oppvarming på 1,5 C istedenfor 2 C vil gjøre det enklere å oppnå bærekraftig utvikling, med større potensial for å utrydde fattigdom og redusere ulikheter.» Det er Klimadirektoratets korte og ganske presise oppsummering av rapporten fra FNs klimapanel i oktober. Vi må ta inn over oss funnene fra klimapanelet. De viser at 2 graders global oppvarming gir betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser for mennesker, sammenlignet med 1,5 grader. Klimaendringene forandrer nedbørsmønstre. Noen steder vil det bli mindre nedbør, mens det vil regne og snø mer i andre områder. I årene som kommer vil det bli mer ekstremnedbør. Metrologisk institutt er helt klare i sine analyser: været har blitt våtere og varmere de siste 20 årene. De siste fem årene har nordområdene vært varmere enn noen gang i løpet av de 118 årene man har foretatt målingene. Nå mener ikke jeg at det er klimaet og været som skal gjøre Nordland attraktivt, men vi må ta inn over oss endringene og vi må ta inn over oss at dette er noe som betyr mye for folk. Det er innbyggerne og dermed kommunene som opplever konsekvensene av klimaendringene, da må vi også ta ansvar for dem. Det innbyggerne i Nordland som merker det når strømmen forsvinner over lengre perioder og som føler hvor sårbare vi er nå bruer eller veger forsvinner. Vi som er samlet her i dag har et ansvar for å planlegge en bærekraftig samfunnsutvikling.

2 FN gav oss ett råd like før julen senket seg. For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må utslippene av klimagasser reduseres med prosent innen 2030, sammenliknet med Det vil kreve store og raske endringer, også i Nordland. Kanskje blir klimapolitikken av og til litt fremmed for oss når den har blitt utarbeidet i Paris, Katowice, Brussel, Oslo og andre steder langt unna oss i Nordland. Jeg mener kommunene har havnet i blindsonen til mange av verdens beslutningstakerne. Det er et paradoks. For uten Nordlands kommuner vil det ikke være mulig å gjennomføre det grønne skiftet. Klimaendringer er ikke noe som skal løses av noen andre til en annen tid. For oss blir spørsmålet derfor hva vi kan gjøre i våre kommuner. Vår rolle i fylket er å finne regionale løsninger for den globale oppvarmingen. Nordland er et hurtigbåt- og ferjefylke. Vi har 23 ferjesamband og 24 hurtigbåtruter. En av de største utslippskildene i Nordland fylkeskommune er innen kollektivtrafikken. FN sier tydelig at dersom vi skal nå 1,5 gradersmålet må lavutslippsteknologi i transportsektoren økes fra ca. 5 prosent til prosent i Det tar vi på alvor. Sist uke kom nyheten om den grønneste ferjekontrakten i Nordland noen sinne. Ferjen som skal gå mellom Tjøtta Forvik vil redusere utslippene av diesel med liter. Og redusere CO2-uslippene med 2200 tonn i året. Det tilsvarer årlig utslipp fra om lag 1000 biler. I løpet av våren får Nordland to nye Nordlandsekspresser Regine Normann og Elsa Laula Renberg. De vil bruke 30 % mindre drivstoff enn de som går langs Nordlandskysten i dag. Det er viktig. Vi, som kommune, bruker innkjøpskraften vår til å muliggjøre det grønne skiftet. Det er også derfor vi nå vil lyse anbud for alle bybussene i Bodø. Får vi støtte fra Enova kan Bodø bli Norges første rene El-bussby.

3 28. november i fjor ble den europeiske kommisjonen enige om strategien «A clean planet for all». Ambisjonen er klar; Europa skal være klimanøytralt innen Det er 31 år til. Det vil bety at EU i stadig større grad vil fokusere på klima- og miljø. Også innen sine innkjøp. Hvordan er næringslivet i Nordland i posisjon for å være en del av dette bildet? Det grønne skifte må være en katalysator for nye arbeidsplasser i hele Nordland. Mange av de nye spennende arbeidsplassene vil komme som følge av dette skiftet. Spørsmålet blir hvordan vi kobler oss på. Heldigvis er det en ting som har vært likt helt fra vikingetiden med den første tørrfiskeksporten, via industrireisningen basert på vannkraften vår og til den nye økonomien som vokser fram; i Nordland har vi de naturressursene som trenges. I likhet med alle store skifter gjennom historien vil det grønne skiftet kreve mer bruk av mineraler. Ta kobber. Det er et av de mineralene som best leder strøm. En el-bil trenger 3 ganger så mye kobber som en konvensjonell bil. Dersom stortingets mål om at alle biler som selges fra 2025 skal være utslippsfrie vil det bety et økt behov for kobber på tonn hvert år, bare i Norge! I tillegg kommer behov for kobber i lastebiler og innen person- og varetransport. Det betyr at innen 2035 vil hele verdens kobberproduksjon måtte brukes til bygging av elbiler alene. I Norge produseres det ikke kobber lenger, men det planlegges produksjon av kobber i blant annet Nye Sulitjelma gruver. Når ble det åpnet en ny gruve i Norges siste? Ikke gjenåpnet men åpnet? Ett viktig spørsmål er hvordan vi kan legge til rette for at våre mineraler i Nordland i større grad kan bli en del av det grønne skiftet. Og da, hvordan vi sikrer en bærekraftig utvikling av næringen sånn at dette også skapes kompetansearbeidsplasser i fylket. Ofte når vi diskuterer mineraler diskuterer vi gruver. Vi krangler om vern, om samiske interesser, om friluftsinteresser om støv og støy. Det er én del av diskusjonen, men den andre delen må dreie seg om industri. Hva gjør vi med mineralene

4 eller metallene når de er vel oppe av jorda? Hvordan utnytter vi våre ressurser til å skape nettopp de spennende og attraktive arbeidsplassene? Da må vi stille spørsmål ved hvordan vi får mer kapital inn i mineralnæringen. Internasjonale selskaper tenker ofte kortsiktig når de investerer. I mineralnæringen må perspektiver være lengre ofte 20 til 30 år. For å få tilgang til flere ressurser trenger vi en ny type nasjonal finansiering. Hva kan vi lære av modellen fra petroleumsnæringen? Her tar staten mye av kostnadene ved leting, og samtidig tar de ut overskudd gjennom høsting. Jeg mener vi må løfte denne diskusjonen nå etter at FN så tydelig har konkludert i sin klimarapport. Da Dennis Mukwege mottok sin velfortjente fredspris brukte han talen sin til å løfte frem forferdelige forhold rundt utvinningen av kobolt i Kongo. BMW har besluttet at de ikke vil bruke kobolt fra Kongo i sine elbilbatterier. Nordland kan være en del av det svaret Mukwege leter etter. For vi har flere miljøer i Nordland som arbeider med utviklingen av den neste generasjon elbilbatterier. Det å bruke norsk fornybar vannkraft i kombinasjon med mineraler kan altså være en av løsningen i det grønne skiftet verden står ovenfor. Dette er moderne industriutvikling samtidig som det er i tråd med de industritradisjonene vi har her i fylket. Næringslivet krever forutsigbarhet. For å realisere det grønne skiftet må vi legge til rette for forutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Da trenger vi også en langsiktig finansieringsmodell i mineralnæringen. Ingenting er mer attraktivt enn å utvikle morgendagens arbeidsplasser. Morgendagens arbeidsplasser krever ny type kunnskap. Hvis vi skal være attraktive må vi vise at vi er aller best på utdanning. I kommunene må alle få den beste grunnutdanningen som er mulig, fylket må ha de beste videregående skolene og universitetene må levere i toppklasse.

5 Det at våre ungdommer gjennomfører og får en relevant jobb for arbeidslivet i Nordland, kombinert med at voksne tar etter- og videreutdanning, er helt avgjørende for utviklingen av fylket vårt. Nordland er et industri og næringsfylke. Vi er helt i front når det gjelder å skaffe landet inntekter gjennom eksport. Og vi er storprodusent av fornybar kraft. Både som vannkraft og gjenvunnet fra en moderne og framtidsrettet industri. Derfor er det også naturlig at vi er et av landets tyngste lærlingefylker. Og derfor ser vi samspillet mellom arbeidslivet og utdanning som helt avgjørende. Det er grunnen til at vi har utviklet Nordlandsmodellen i vår videregående utdanning. Det gir resultater. Andelen av ungdomskull som fullfører og består videregående opplæring har steget fem år på rad i Nordland. Antallet elever som dropper ut i løpet av skoleåret synker, den var på kun 3,6 prosent skoleåret Av Nordlands 3000 lærlinger var over 970 førsteårslærlinger i Nordland i Det høyeste tallet som er målt. Vi endrer utdanningstilbudene våre etter arbeidslivets behov. Det er viktig å gi ungdommene de tilbudene arbeids- og næringslivet spør etter. Ellers utdanner de seg til ledighet eller fraflytting. Dette er en del av moderniseringen av landsdelen. Vi må tørre å endre oss når samfunnet rundt oss endrer seg. Hvis ikke vi, fylkene og kommunene, klarer det så gjør vi ikke jobben vår. Hva betyr det at vi prioriterer samspillet med arbeidslivet. La meg gi dere fire konkrete eksempler: Ved Sandnessjøen videregående skole har vi i samarbeid med havbruksnæringen etablert YSK marine. Her får eleven både fagbrev som oppdrettere i tillegg til spesiell studiekompetanse. Ved Mosjøen videregående skole arbeider vi nå med etableringen av en vindkraftlinje. Det vil bidra til å skape arbeidsplasser inn mot det grønne skiftet. I Vestvågøy vil vi etablere et kulinarisk senter ved den videregående skolen. Det treffer både reiselivet og matnæringene i Lofoten.

6 Vi arbeider også med å etablere en dronelinje ved Andøy videregående skole. En voksende næring i hele verden. For at våre elever skal være relevante for det arbeidslivet de skal ut i har vi også besluttet å sette av 100 millioner til et eget utstyrsløft ved alle våre 16 videregående skoler de neste fire årene. Nordlandsmodellen er ikke bare viktig for den enkelte elev det er en modell som vil være viktig for hele Nord-Norge. I for mange år har utviklingen av vår landsdel vært knyttet til ensidig fokus på råvarer. En del av løsningen rundt det er altså å lykkes med Nordlandsmodellen. Da knytter vi kompetanse nær råvaren og skaper nye arbeidsplasser høyere opp i verdikjedene. Selv om vi vil lykkes med dette vil det fortsatt være mye varer som skal ut fra landsdelen til verdens markeder. Det er altså sånn at 90 prosent av oppdrettslaksen havner på matfat utenfor Norge. I Nordland har vi fem lakseslakterier. Fire av disse ligger på øyer som betjenes av våre ferjer. Da blir effektiv logistikk og god infrastruktur helt avgjørende. Det er grunnen til at de tre fylkeskommune i Nord-Norge samarbeider om strategien Fra kyst til marked. Vi mener at den neste nasjonale transportplanen, som nå er i støpeskjeen, må ta inn over seg hvor viktig Nord-Norge er for utviklingen av Norge. Da må det prioriteres mer penger til vei, til jernbane, til flyplasser og til kysten. Vi kan ikke snakke om satsningen på havet i Norge hvis ikke dette følges opp med penger til infrastruktur. Da må vi også feie for egen dør i Nordland. Dette er nettopp derfor fylkestinget har vedtatt å bruke 1 milliard ekstra på fylkesveg i Nordland frem mot Vi skal bygge forutsigbarhet for næringen gjennom satsningen Fra kyst til marked. Vi skal rett og slett bygge det neste kapitelet i Nordland. Det attraktive Nordland.

7 I fjor høst kom nyheten om at Ofotbanen og Narvik havn kan bli en del EUs såkalte kjernenettverk. Det er viktig. Det å få dobbeltspor på Ofotbanen er noe av det viktigste vi kan gjøre for å realisere strategien fra kyst til marked. Det samme vil det være å få på plass en ny fraktebåt fra Bodø og nordover. Nordlandsbanen skal rett og slett bli en viktigere godsbane de neste årene. På den måten vil vi knytte sammen det grønne skiftet med strategien fra kyst til marked. Nordland er attraktivt. Vi har den flotteste naturen, vi har bedrifter som leverer varer over hele verden særlig innenfor sjømat. Vi har naturressurser som verden trenger og vi er drivkraften i en utvikling hvor nord blir viktigere og viktigere. Men hvordan Nordland, fylket vårt, kommunene våre, institusjonene våre og også bedriftene våre oppfattes er avhengig av hvordan vi selv snakker. Det er viktig med friske debatter, det tror jeg alle forventer av oss nordlendinger. Likevel er det noen trekk med diskusjonene som går som ikke nødvendigvis er en fordel. Det vil alltid gå lokaliseringsdebatter, samfunnet endrer seg og det er behov for forandring og omstilling. I iveren etter å framheve sine egne fordeler er det alltid en fare for at man snakker ned naboen og at naboen snakker ufordelaktig om deg. Jeg har aldri sett en boligannonse hvor det reklameres med nabokrangel det er ikke noe som øker attraktiviteten. Likedan, og det er kanskje viktigst for oss politikere i salen, det er ofte behov for endringer. Det kan være ny teknologi, digitalisering eller endret bosetting som gir behov for forandring. Da er det lett å bruke storstemmen hver gang noe skal gjøres, det er lett å falle for fristelsen til å krisemaksimere for å markere motstand til forandringer. Av og til er det rett, men det er alltid en fare for at summen blir at samfunnet vært framstilles som lite attraktivt. Nå i inngangen til valgkampen vil jeg derfor slå et slag for de positive kampanjene, for framsnakking i stedet for baksnakking, for å lete etter muligheter i stedet for krisemaksimering og for framtidsoptimisme i stedet for bevaringsstrategier. Det har stormet mye rundt Nord universitet i det siste. La meg slå fast; universitetene er det viktigste verktøyet for utvikling av nordområdene og Nord Universitet er vår nøkkel til å løfte utdannings- og kompetansenivået i fylket. Vi fikk nettopp presentert indeks Nordland. Et av funnene er at vi har mange færre som har høyere utdanning enn resten av landet. Samtidig vet vi at flere og flere jobber vil kreve nettopp høyere utdanning. Det eneste svaret da er å bygge opp, ikke bygge ned universitetet vårt. I fjor var jeg innleder på en konferanse om nordområdene i Roma. Alle vi som er samlet her i dag har et relativt hverdagslig forhold til at vi lever i nordområdene.

8 Hvordan vi lever, hvor mange som lever her og hva vi lever av er derimot ikke kunnskap den gjengse italiener eller for den saks skyld den gjengse europeer har. Et moment som overrasket tilhørerne på konferansen i Roma var det at vi har to universiteter i våre nordområder. Jeg tror det er viktig at vi også bruker tid på å snakke opp akkurat dette. I Nordland har vi 8600 studenter. De er helt avgjørende for utviklingen av fylket vårt. Ta Bodø her er det 6000 studenter. Det utgjør over 11 prosent av innbyggertallet i Bodø. Det er bare Trondheim og Tromsø som har en høyere andel studenter per innbygger i Norge blant de store byene. I tillegg har vi altså 2700 elever ved våre videregående skoler i Bodø i hele fylket. Universitet og studentene er nå en del av identiteten til hele byen og hele Nordland. Universitetsetableringen har rett og slett vært en suksess. Jeg synes vi skal gi honnør til de som tenkte tanken om å etablere først en høgskole, for deretter en universitet i Bodø. Det gir de unge mulighet til å utvikle talentet sitt, det skal vi være glde for og stolte av. Det attraktive Nordland dreier seg om flere ting. Det dreier seg om at vi, fylket og kommunene, tar ansvar for det grønne skiftet. Det dreier seg om å skape ny framtidsrettet industri og det dreier seg om å modernisere samfunnet vårt. Vi må ha de beste utdanningsinstitusjonene fra grunnskole til universitet og vi må snakke godt om oss selv og om hverandre.