Samfunnssikkerhet. Nr Foto: Scanpix. De yngste tar størst sjanser side 4 7

Transkript

1 Samfunnssikkerhet Nr Foto: Scanpix De yngste tar størst sjanser side 4 7

2 2 Kalender Innhold August M T O T F L S Behov for nytenking i arealplanleggingen September M T O T F L S august: Øvelse Samvirke 2007 øvelse Sivilforsvaret/redningsetatene, Vestfold august: Konferanse/øvelse massevaksinering, DSB og Folkehelseinstituttet, Bergen september: Konferanse/øvelse massevaksinering, DSB og Folkehelseinstituttet, Tromsø september: Nordisk brannforebyggende forum, Karlstad september: Tilsynsseminar HMS-etatene, Gardermoen september: Brannforebyggende forum, (nasjonalt) Gjøvik september: Konferanse/øvelse massevaksinering, DSB og Folkehelseinstituttet, Stavanger september: DLE-konferansen 2007, Gardermoen september: Konferanse/øvelse massevaksinering, DSB og Folkehelseinstituttet, Trondheim. 4 7 De yngste mest risikovillig (MMI-undersøkelse) under samme tak i Drammen Skogbrannslokking er kommunenes ansvar Industrisikkerhet tilsyn gir resultater Vår jobb er å bistå nordmenn i utlandet om UDs kriseberedskapssystem Oslo sjekker brannsikkerheten hos hjemmeboende eldre Vi snakker med Dagfinn Kalheim Det er i en kommune det skjer kronikk fylkesmann Tora Aasland 22 DSB-bistand til industrien i øst 23 Kort og godt Nytt fra Norden Nytt fra biblioteket 24 Min sikkerhetshverdag: Sigrun Vågeng Skogbrannberedskap Med færre dager med snødekket mark, raskere opptørking og endring av vindforhold, er det grunn til å frykte at vi i fremtiden vil oppleve flere og større skog- og markbranner enn det vi er vant til. Hvert år innledes skog- og markbrannsesongen med små og av og til store lyng- og krattbranner på Vestlandet. De største og mest ressurskrevende skogbrannene skjer imidlertid på Østlandet, fra Hedmark til Telemark, og stort sett i perioden juni juli. Frem til 1970 var skogbrannberedskap og -slokking skogeiernes ansvar, men med brannvernloven ble dette ansvaret lagt på kommunene. Kommunegrensene kan imidlertid være til hinder for effektiv utnyttelse av ressursene. I tillegg er det få brannvesen som har erfaring med å håndtere store skog- og markbranner. Kommunenes ansvar innebærer derfor blant annet planlegging av beredskapsressurser utover de som kommunene selv disponerer, ressurser som kan settes inn ved store skogbranner. Etter to store skogbranner i 1976 i Elverum og Heddal, iverksatte staten en beredskapsordning med skogbrannslokking fra luften. Hvert eneste år etter dette har staten bistått kommunene ved særlig kritiske og store skogbranner med beredskap for slokking fra luften. Mye oppmerksomhet på beredskap med skogbrannhelikopter kan oppfattes som om at effektiv bekjempelse av skog- og markbranner kun kan skje fra luften. Det er et galt inntrykk. Skog- og markbranner slokkes i hovedsak g jennom velorganiserte innsatser fra bakkemannskaper. Sivilforsvaret, med sitt materiell og en styrke på ca mannskaper er en helt nødvendig forsterkning til den kommunale primærberedskapen i forbindelse med store skogbranner. Foruten materiell og personell til selve slokkingen, kan Sivilforsvaret i slike situasjoner også tilby en betydelig stabskompetanse til logistikk, forsyninger og organisering generelt. DSB har iverksatt tiltak for å sørge for at den kommunale beredskapen mot skogbranner styrkes. Det g jøres g jennom mer samvirke med Sivilforsvaret og andre, og ved å arbeide for å få fram mer forutsigbare interkommunale samarbeidsløsninger og et enhetlig system for ledelse av skogbranninnsatser. Jeg kan forsikre at vi fortsatt vil bistå kommunene g jennom å tilrettelegge for massiv innsats fra Sivilforsvaret, og g jennom å bidra til at vi har en 24-timers beredskap med skogbrannhelikopter fra april til august. Jon A. Lea

3 Foto: Scanpix Hyppigere ekstremvær vil også ha betydning for hvor vi kan leve og bo, og for krav til dimensjonering av bygninger og andre konstruksjoner. -Behov for nytenking i arealplanleggingen Dagens og fremtidige klimaendringer vil påvirke sårbarheten i samfunnet og gi nye utfordringer for beredskapen. Det norske samfunnet er ikke godt nok tilpasset til å møte konsekvensene ved klimaendringer. En tilpasning vil blant annet kreve nytenking ved arealplanlegging. Dette kommer frem i Nasjonal sårbarhetsog beredskapsrapport 2007, som utgis av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Mer ekstremvær vil medføre et ytterligere behov for kartlegging av skred- og flomutsatte områder. Hyppigere ekstremvær vil også ha betydning for hvor vi kan leve og bo, og for krav til dimensjonering av bygninger og andre konstruksjoner. Klimaendringer kan ikke alene møtes med forurensningsreduserende tiltak som først har synlig effekt om mange tiår, mener direktør Jon A. Lea i DSB. Sårbarhets- og beredskapsrapporten er et grunnlagsdokument for diskusjon og videre samhandling mellom ansvarlige aktører. DSBs visjon er «et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar». Robustheten jobbes det med på mange hold hver eneste dag, både hos DSB og andre. Vårt mål, og ønske, er at hver enkelt av oss du og jeg skal bli så bevisst på beredskap at vi tar et selvstendig ansvar for egen og andres sikkerhet, sier Lea. Rapportens siste del er viet store fjellskred. Teamet synligg jør komplekse problemstillinger fra den enkelte ansvarlige kommune til nasjonale kompetansemiljøer og etater. Norsk beredskap er tuftet på prinsippene om ansvar, likhet og nærhet. Kommunene er derfor grunnfjellet i den nasjonale beredskapen og skal ha oversikt over egen sårbarhet og risiko for naturhendelser. Kommunene har ansvar for forebyggende og konsekvensreduserende tiltak og skal sørge for tilstrekkelig beredskap i form av oppdaterte planverk som aktivt bør øves. Dette er en utfordring som krever samordning på tvers av kommunegrenser og mellom ulike forvaltningsnivåer, mener Lea, som samtidig peker på at Norge er godt rustet overfor de utfordringene som naturen byr på. Selv om grunnberedskapen er god, og vår håndteringsevne i både kriser og øvelser har vist seg å være god, viser både nasjonale og internasjonale erfaringer at vi uansett vil stå overfor en rekke utfordringer for å håndtere de virkelig store naturutløste hendelsene i Norge. DSB har foreslått overfor Justis- og politidepartementet at det etableres nasjonale samvirkeområder innen samfunnssikkerhet. Samvirkeområdene skal brukes i arbeidet med utformingen av fremtidige sårbarhets- og beredskapsrapporter. Les mer på eva.ulland@dsb.no

4 4 Undersøkelse om fritidsaktiviteter og risiko for ulykker De yngste mest risikovillig Personer under 24 år er villige til å ta større risiko enn andre ved utøvelse av ulike fritidsaktiviteter. Samtidig har den samme aldersgruppen størst forventninger til at offentlige myndigheter skal ha ansvar for å redde dem om noe går galt. Dette er de største utslagene i en spørreundersøkelse som Synovate MMI har g jort for Samfunnssikkerhet om befolkningens holdninger til fritidsaktiviteter og risiko for ulykker. Menn ser ut til å være noe mer risikovillige enn kvinner, og folk fra Møre og Romsdal og Trøndelag tenker mindre på farer de kan utsettes for enn folk fra resten av landet. Sosiologiprofessor Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo er ikke overrasket over at de yngste er mer risikovillige enn andre. Det ligger i ungdommens natur og situasjon. I en slik undersøkelse svarer ungdommen på spørsmålene ut fra sine premisser og sitt ståsted. Voksne med mer erfaring, g jør litt andre vurderinger. Voksne tenker kanskje på om de burde hatt egen forsikring. Ungdom tenker ofte ikke slik de er jo stor grad under andres (f.eks. foreldrenes) vinger likevel, mener han. Bortsett fra at de yngste kan være villige til å ta noe større risiko, mener Frønes at variasjonene i svarene er så små, at man skal være varsom med å legge for stor vekt på dem. Det g jelder også de geografiske forskjellene. Selv om folk sjekker så godt de kan, så kan det likevel være et problem at man ikke vet nok om hvilke risikoer man utsetter seg for, og man kan derfor heller ikke alltid gardere seg mot dem. Dette g jelder f.eks i utlandet og når vi prøver nye ting. Spørreundersøkelsen bekrefter at nordmenn flest har stor tillit til myndigheter og institusjoner. Norge er ett av de land hvor befolkningen har generell tillit til at det meste er i orden og ordentlig. Dette g jenspeiles også i svarene på spørsmålet om det er rimelig at myndighetene skal ha ansvar for å redde folk som frivillig utsetter seg for risikofylte aktiviteter. De fleste mener at samfunnet skal ha ansvar for å hjelpe folk i nød selv om de har tatt stor risiko. Fjellklatrere kan ikke bli hengende i fjellveggen, sier Ivar Frønes. Om nordmenn mener at de som selv velger å utsette seg for ekstrem risiko bør tegne forsikringer og være økonomisk ansvarlig, vet vi ikke noen om. Spørsmål som stilles i slike undersøkelser er på et vis alltid ledende, de kunne vært formulert annerledes. Dessuten svarer vi ofte det som er normativt korrekt. Når folk sier at de tenker over hva slags risiko og Selv om folk sjekker så godt de kan, vil det likevel være et problem at man ikke vet nok om hvilke risikoer man utsetter seg for. Foto: Scanpix

5 5 farer de utsetter seg for, at de sjekker utstyr osv., så vet vi ikke om de alltid handler i samsvar med dette. Men de er uansett oppmerksom på at man skal ta ansvar for egen sikkerhet. Dette er jo også nordmenn oppvokst med, sier han. Følgende hovedresultater kan trekkes ut av undersøkelsen, men bør leses i sammenheng med kommentarene fra professor Ivar Frønes. Et klart flertall 70 prosent tenker i stor grad eller noen grad på hvilke farer de kan bli utsatt for når de deltar i ulike fritidsaktiviteter. Folk i aldersgruppen år er mest opptatt av farene mens de aller yngste gruppen år, er minst opptatt av farene. Folk i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene tenker i noe mindre grad enn resten av landet på hvilke farer de kan bli utsatt for når de skal delta i fritidsaktiviteter. Nær to tredjedeler sier at de i stor grad vil forberede seg for å redusere risikoen for ulykker i ulike fritidsaktiviteter. Kvinner er noe mer tilbøyelig enn menn til å ville forberede seg, og aldersgruppen år minst tilbøyelig. Folk i Oslo og Nord-Norge er mer opptatt av å forberede seg for å redusere risikoen for ulykker enn i resten av landet. Over 70 prosent oppgir at de vil forberede seg i stor grad både i Oslo og Nord- Norge. Om lag 60 prosent mener det er rimelig at myndighetene har ansvar for å hjelpe eller redde personer som rammes av ulykker/uhell etter å ha utsatt seg for risikofylte aktiviteter. De yngste mener i vesentlig større grad enn de andre aldersgruppene at myndighetene har ansvar for å hjelpe personer som rammes av ulykker ved risikofylte aktiviteter. Om lag to tredjedeler tror at arrangørene som står bak organiserte fritidsaktiviteter, har sørget for at sikkerheten er ivaretatt. Bare 4 prosent tror sikkerheten er ivaretatt i liten grad eller ikke i det hele tatt. Aldersgruppen år og folk på Østlandet utenom Oslo har størst tiltro til at sikkerheten ivaretas i stor grad. Hele undersøkelsen kan leses på arvid.christensen@dsb.no Tenk deg at du skal delta i ulike fritidsaktiviteter. I hvilken grad vil du forberede deg for å redusere risikoen for ulykker? For eksempel ved at du sjekker sikkerhetsutstyret, kjøper nytt utstyr, snakker med andre som har erfaring fra samme aktivitet, trening for denne spesielle aktiviteten og lignende.

6 6 Undersøkelse om fritidsaktiviteter og risiko for ulykker - Tenk på risikoen! De som tilbyr organiserte tjenester og opplevelser overfor forbrukerne, såkalte forbrukertjenester, har ansvar for at sikkerheten er ivaretatt. Likevel har de som benytter seg av slike tilbud en selvstendig aktsomhetsplikt. Det innebærer å vurdere hvilken risiko en aktivitet innebærer i forhold til egne ferdigheter og evner. All fysisk aktivitet innebærer en viss risiko, som i større eller mindre grad bør vurderes før man bestemmer seg for å bli med. Det er betenkelig at mer enn hver tredje ungdom i undersøkelsen MMI har g jort for «Samfunnssikkerhet» knapt levner risikoen en tanke når de er med på fritidsaktiviteter, sier avdelingsleder Gunnar Wold i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Forbrukertjenester er tilbud om passiv eller aktiv deltakelse i tilrettelagt aktivitet. Eksempler på forbrukertjenester er dykkeskole, rideskole, nedfart i alpinanlegg, juvvandring med instruktør, utleie av kano/kajakk, strikkhopping og andre organiserte aktiviteter. Forbrukertjenester omfatter også opplæring og utleie eller utlån av utstyr. Spørreundersøkelsen viser at folk flest har tillit til at firmaer som driver med organiserte fritidsaktiviteter sørger for at sikkerheten er godt nok ivaretatt. Nordmenn har generelt tillit til institusjoner, og det kommer nok til uttrykk også her, mener sosiologiprofessor Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo. Om det er grunnlag for så stor tillit til denne bransjen, er han varsom med å ha noen sikker oppfatning om. Slike utleievirksomheter er også ekstremt markedssårbare. Skjer det uhell eller ulykker, rammes de svært hardt. Store virksomheter har mindre å tjene og mer å tape på å ta sjanser, og kan derfor antas å ha høyere sikkerhet, sier Frønes. Vår erfaring med denne svært sammensatte bransjen er at kvaliteten er varierende. Mange er seriøse aktører med høy kompetanse og gode systemer for å ivareta sikkerheten. Fra tid til annen dukker det opp virksomheter som kan synes useriøse. De forsøker vi å sette en stopper for, men vi kan ikke gi noen garanti for at alle forbrukertjenester har en akseptabelt lav risiko, sier Gunnar Wold. Forbrukeren selv har et ansvar for å forebygge helseskade. Man må vurdere om sikkerheten ved forbrukertjenesten fremstår som tilstrekkelig og om man har de rette forutsetningene for å delta. Vi anbefaler forbrukerne å ha et kritisk blikk på tjenestene de vurderer å benytte seg av. Man bør kreve å få opplæring i hvordan aktivitetene skal utføres og hvordan eventuelt personlig verneutstyr De som tilbyr forbrukertjenester må kunne redeg jøre for mulige farlige situasjoner og hvordan disse eventuelt skal løses. Foto: Scanpix

7 skal brukes. De som tilbyr forbrukertjenester bør ha høy faglig kompetanse, og må kunne redeg jøre for mulige farlige situasjoner og hvordan disse eventuelt skal løses. Still spørsmål og krev svar på alt du lurer på om risiko og sikkerhet, lyder oppfordringen fra Gunnar Wold. Om folk er aldri så bevisste på egen risiko og sikkerhet på hjemmebane, kan det være at vi endrer atferd på ferie i utlandet. Vi har ingen sikker dokumentasjon på dette, men basert på egne og andres observasjoner og erfaringer, vet vi at mye kan skje i feriemodus som ikke ville skje ellers. Kanskje er vi ikke så nøye med å kjøre scooter uten hjelm og bare iført badebukse. Dessuten er vi ofte i ukjent landskap, og har mindre rede på hvilke organisasjoner og selgere som er sikre og usikre. Når vi ikke vet hvilke farer og risikoer vi utsettes for, vet vi heller ikke hvordan vi skal gardere oss mot dem, sier Ivar Frønes. Dersom du skal delta i fritidsaktiviteter på egen hånd, for eksempel fjellturer, vannsport, fjellklatring, dykking, sykling og lignende, i hvilken grad vil du tenke på hvilke farer du kan bli utsatt for? % Til tross for forbrukernes plikter, er det likevel virksomhetene som har hovedansvaret for at sikkerheten er ivaretatt. Virksomheter som tilbyr forbrukertjenester har plikt til å skaffe seg en systematisk oversikt over hvilken risiko aktiviteten innebærer, og eventuelt g jennomføre tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Slike risikoreduserende tiltak kan for eksempel være opplæring, rutiner, utstyr eller organisering av tjenesten. DSB har erfart at en del virksomheter ikke i stor nok grad kjenner sine plikter, og har derfor i samarbeid med Teknologisk Institutt utarbeidet en veiledning i risikoanalyse for forbrukertjenester. Tenker på farer i stor eller noen grad 7 Veiledningen vil være til hjelp for virksomheter i arbeidet med å ivareta det ansvaret de har for å forebygge helseskader hos forbrukerne, sier Gunnar Wold. Veiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester er sendt ut til aktuelle virksomheter og kan lastes ned på tore.kamfjord@dsb.no Hver tredje ungdom levner knapt risikoen en tanke når de deltar i fritidsaktiviteter. Foto: Scanpix

8 under samme tak i Drammen Foto: Bård Gudim Foto: Morten Rakke Den nye sentralen får tilgang til alle redningsressursene i distriktet. Ved større hendelser er dette avg jørende for en effektiv håndtering. - Bedre tilbud til publikum De tre nødmeldesentralene til politi, helse og brann for Søndre Buskerud skal samlokaliseres i en ny etasje på toppen av politihuset i Drammen. Styrket samarbeid, økt samvirke og enklere kommunikasjon skal bli resultatet, når sentralene kommer under samme tak. Innflytting er planlagt våren Det er vanskelig å se ulemper med samlokaliseringen, sier avdelingsdirektør Finn Mørch Andersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Han berømmer arbeidet som er g jort og har god tro på at prosjektet vil lykkes. Det blir viktig å høste erfaringer av prosjektet i Søndre Buskerud. Prosjektet er resultatet av et lokalt initiativ. Arbeidet har pågått siden 2004, men det er først i år at de endelige vedtakene har falt på plass. Samlokaliseringen innebærer at de tre sentralene skal holde til i samme etasje på toppen av politihuset i Drammen, men hver sentral får likevel hvert sitt rom. Dette er viktig blant annet for å ivareta kravene til taushetsplikt. I tillegg skal det etableres et eget kriserom som kan brukes under større kriser og mer sammensatte hendelser der det er et ekstra behov for samarbeid på tvers. Fra den nye sentralen får vi tilgang til alle redningsressursene i distriktet. Ved større hendelser er dette avg jørende for en effektiv håndtering, sier daglig leder ved Søndre Buskerud 110-sentral Kristian Rosvold. Det er nødmeldesentralene selv som har stått på for å realisere prosjektet, sier Rosvold. At initiativet er tatt lokalt, og at vi har medarbeiderne i ryggen, er helt avg jørende for å lykkes. Prosjektet er i seg selv samlende for de ansatte ved sentralene. Styrket samhandling, både i det daglige arbeidet og ved større kriser, er kanskje den viktigste effekten av samlokaliseringen, sier han. Totalt sett får publikum et bedre tilbud Å få samlet miljøene under samme tak vil styrke kommunikasjonen og føre til bedre kvalitet, sier Martin Olsen ved Sykehuset Buskerud. Vi må likevel ha respekt for at vi får tre ulike kulturer å forholde

9 9 oss til, og at båndene til egen etat vil være sterke, sier Olsen. Vi har tro på at det vil utvikle seg et profesjonelt fagmiljø som alle tre etatene vil få positivt utbytte av, sier stabssjef Steinar Flom ved Søndre Buskerud Politidistrikt. Vi blir bedre på samhandling og vi får utnyttet de totale ressursene i distriktet på en bedre måte. Totalt sett får publikum et bedre tilbud fra både helse, brann og politi, sier Flom. Vi har allerede et godt samarbeid med både 112 og 113-sentralene per. i dag, men jeg tror likevel at samhandlingen blir bedre når vi samles under samme tak, sier Rosvold. I tillegg ser vi mange fordeler; mer økonomisk drift, sparte administrative kostnader, deling av teknologiinvesteringer og bedre kompetanseutvikling. Vi stiller g jerne opp for å teste ut en løsning for felles nødnummer Dersom de respektive myndigheter ønsker det, stiller vi g jerne opp for å teste ut en løsning for felles nødnummer. Når samlokaliseringen er realisert, ligger alt til rette for å teste en fellesløsning. Det vil være en naturlig videreutvikling av miljøet i Drammen, sier Rosvold. Det har hele tiden vært en forutsetning at det nye digitale kommunikasjonssystemet (nødnett) for politi, helse og brann skal installeres i nybygget, sier Rosvold. Å bygge gammel teknologi inn i den nye sentralen er ikke aktuelt. Vi vil derfor sørge for best mulig koordinering mot nødnettprosjektet fra starten av, slik at de nye lokalene er tilpasset de kravene som stilles til teknisk rom m.m. rune.kjos@dsb.no Styrket samhandling, både i det daglige arbeidet og ved større kriser, er kanskje den viktigste effekten av samlokaliseringen Foto: Odd Skarbomyr

10 10 Skogbrannslokking er kommunenes ansvar Foto: Scanpix Få har erfarin Kommunegrensene kan være til hinder for effektiv utnyttelse av ressursene. Ved større skogbranner er det behov for en innsatsorganisasjon, og sørge for at driften er planlagt, sikker, forutsigbar og uten avbrudd, men er brannvesenet godt forberedt på dette? Det er kommunenes ansvar å bekjempe skogbranner, store eller små, men det er kun få kommuner som har erfaring med med å håndtere store skogbranner, sier direktør Jon A. Lea i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Skogbranner påfører grunneiere, bygder og samfunnet økonomiske tap i tillegg til at slokking og beredskap koster. Dertil tapes verdier som ikke direkte kan måles i penger, som for eksempel ødelagte turog rekreasjonsområder. Erfaringer fra skogbranner og andre store hendelser viser at brannvesenet mangler et enhetlig system for å sette stab og å drifte kompliserte og langvarige hendelser. DSB jobber derfor med å utvikle et felles enhetlig innsatsledelsessystem (EIS), som ivaretar samvirket mellom brannvesenet, Sivilforsvaret som er en viktig forsterkningsinnsats og andre aktører, sier Lea. I slutten av mai deltok han sammen med justisminister Knut Storberget på en stor skogbrannøvelse som Midt-Hedmark brann- og redningsvesen arrangerte i Trysil. Hensikten var nettopp å øve alle ledd fra stab til slokkemannskaper og med fokus på samhandling. Samordnet bruk av personell og materiell under øvelser og innsatser vil resultere i større slagkraft, mer mobilitet og bedre utnyttelse av beredskapsressurser. Samtidig oppnår vi bedre kjennskap til hverandres muligheter og begrensninger og standardisering av opplæring innen brann og redning, sier Lea. Det er på bakken hovedjobben må g jøres, men ved spesielt kritiske og vanskelige branner kan kommunene be om bistand fra Statens skogbrannhelikopter. Da er det en forutsetning at slokkeinnsatsen på bakken er godt organisert. Det er der hovedjobben må g jøres. Ved spesielt kritiske og vanskelige branner kan kommunene be om bistand fra Statens skogbrannhelikopter. Skogbrannhelikopteret tar

11 11 g med store skogbranner FAKTA cirka liter i hvert hiv og er et effektivt slokkeredskap i samarbeid med bakkeinnsatsen. Det er anledning til å benytte helikopteret til transport av materiell og mannskaper, men ikke til etterslokking. I underkant av dekar skog- og utmarkareal brant ned i de 201 registrerte brannene i Av dette utg jorde over dekar produktiv skog. De største brannene var i kommunene Fjell i Hordaland og Stange og Våler i Hedmark. Ved disse brannene var skogbrannhelikopteret i aksjon i 110 timer og droppet tonn slokkevann. Behovet for en god skogbrannberedskap innebærer en forutsigbar ordning med tilgang på helikopter med stor løftekapasitet. Helikoptre med stor løftekapasitet for bruk til skogbrannslokking er i dag et knapphetsgode, sier Lea. Uforsiktig omgang med ild, som blant annet bålbrenning og grilling, er den hyppigste årsaken til skogbrann. Men også gnister fra jernbane og lynnedslag kan føre til brann. Cirka 90 prosent av alle skogbranner skyldes menneskelig aktivitet, mens den eneste naturlige kilde til skogbrann er lynnedslag. De fleste skogbranner i Norge er såkalte bakkebranner og brer seg med en hastighet med cirka syv-ti meter i minuttet. I hellende og bratt lende oppstår sterk bakketrekk, som raskt kan gi en større brann ved at grener og kvister i trærne lett tar fyr. Dette kan i verste fall kan gå over i toppbrann og spre seg fra tretopp til tretopp. Skogbrannbekjempelse deles inn i direkte og indirekte bekjempelse. Før en bestemmer seg for metode må en vurdere terreng, brennbart materiale, vindstyrke og vindretning. Det å møte brannen ved naturlige begrensingslinjer som terrenget gir eller ved elver, veier og kraftlinjer kan i mange tilfeller være å foretrekke fremfor direkte bekjempelse. odd.skarbomyr@dsb.no Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper deltok i fjor i slokkingen av 134 skogbranner. Ved flere skogbranner i Hedmark hentet Sivilforsvaret mannskaper og materiell fra seks fylker på Østlandet og 400 personer arbeidet i til sammen 700 døgn. Dette er den største sivilforsvarsinnsatsen i Norge siden flommen i Glomma i 1995 Skogbrannfareindeksen Meteorologisk institutt har laget et landsdekkende system for faregraden av skogbranner i Norge (skogbrannfaren der du bor). Indeksen beregnes fra cirka 1. april til cirka 1. september. Det er tre meteorologiske elementer som inngår i beregningen av indeksen: nedbør, lufttemperatur og luftfuktighet. Dessuten brukes en vegetasjonskonstant for å fange opp de endringer som skjer i skogbunnen fra våren og fram til årets vegetasjon er fullt utviklet utpå forsommeren. Fra skogbrannøvelsen i Trysil. Brannsjef Nils-Erik Haagenrud i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (t.h) orienterer direktør Jon A Lea i DSB (t.v), politisk rådgiver i Justisdepartementet Eirik Øwre Thorshaug og justisminister Knut Storberget. Foto: Odd Skarbomyr, DSB

12 12 - Gjentatte tilsyn gir resultater Tilsyn bidrar over tid til økt bevissthet om sikkerhet i virksomhetene. Det avdekkes flere avvik hos nye tilsynsobjekter enn hos virksomheter hvor myndighetene har vært på g jentatte tilsyn. Gjennom tilsyn kontrollerer myndighetene bedriftenes systemer og kultur for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Alle virksomheter som har plikter i henhold til HMSregelverket kan få tilsynsbesøk. Vi ønsker å være helt tydelig på at det er virksomhetene selv, ikke myndighetene, som har ansvaret for at sikkerheten er ivaretatt. Som tilsynsorgan er vår rolle å se til at virksomhetene tar dette ansvaret, sier avdelingsdirektør Torill Tandberg i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Ved tilsyn sjekkes virksomhetenes systemer for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Gjennom intervjuer, observasjoner og stikkprøver kontrolleres det om virksomhetenes egne systemer etterleves, og det erfarne tilsynspersonellet forsøker å danne seg et bilde av virksomhetens sikkerhetskultur. disse i sine tilsyn. Mange av disse har relativt betydelige utfordringer både i forhold til regelverket og det systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Det er spesielt mange avvik og anmerkninger hos virksomheter som har hatt tilsyn etter storulykkeforskriften for første gang. Samtidig har vi registrert en gradvis forbedring hos de virksomhetene som har vært g jenstand for g jentatte tilsyn g jennom mange år. Dette g jelder ikke bare storulykkebedrifter, men det er en utvikling vi kan spore også i andre virksomheter vi har tilsyn med, sier Tandberg. Det er snart 20 år siden det ble innført krav til systematisk styring av HMS-arbeidet i virksomhetene. Likevel mangler enkelte virksomheter en systematisk Foto: Paal Andrè Schwital tilnærming, og nøyer seg med å rette opp avvik på det konkrete området som er blitt påpekt. Vi forventer at virksomheter som får anmerkninger i forhold til risikokartlegging på ett område, foretar en systematisk g jennomgang av virksomheten for å avdekke tilsvarende mangler også på andre områder. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet må være en kontinuerlig og systematisk prosess i hele virksomheten, og ikke begrense seg til enkelte områder eller tidsrom. Virksomheter som ikke tar dette ansvaret alvorlig kan bli g jenstand for sanksjoner. I ytterste konsekvens kan vi kreve hele eller deler av driften stanset, sier Torill Tandberg. Målet med tilsyn er økt bevissthet om sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Vi er ikke ute etter å ta noen, men forsøker å komme i god dialog med virksomhetene for å få til de nødvendige forbedringene. Gjennom tilsyn skal vi selvsagt kontrollere at virksomhetene tar sitt ansvar for HMS på alvor. Samtidig skal vi som myndighet informere om og bidra til økt forståelse for regelverkets krav. DSBs tilsynsvirksomhet er risikobasert. Det betyr at utvelgelse og prioritering av tilsynsobjekter skjer ut fra hvilken risiko de representerer. De to siste årene har det vært spesielt stort fokus på utvalgte storulykkebedrifter. Etter en endring i storulykkeforskriften i 2005 ble en rekke nye virksomheter omfattet, og myndighetene har fokusert spesielt på

13 13 - Nyttig for industrien Bedriftene opplever tilsyn fra DSB og andre myndigheter som noe positivt og nyttig. Tilsyn er et viktig virkemiddel, spesielt i bedrifter der sikkerhetskulturen ikke er grunnfestet. Men også bedrifter som allerede har skjerpet bevissthet om sikkerhet vil ha nytte av kompetente tilsynsmyndigheter som sparringspartnere. Tilsyn må gi anledning for forbedring, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som organiserer om lag industrivirksomheter. Han mener at sikkerheten i norsk industri har økt vesentlig, og at toppledelsen er mer bevisst på helse, miljø og sikkerhet (HMS) enn for 10 år siden. Målet med tilsyn er økt bevissthet om sikkerhetsarbeidet i virksomheten og bedriftene opplever tilsyn fra DSB og andre myndigheter som noe positivt og nyttig. Generelt sett er det grunnlag for å hevde at norsk industri drives med høy grad av sikkerhet, og sikkerhetskulturen i våre medlemsbedrifter er svært god. Ved de fleste større utbyggingsprosjekter ivaretas sikkerheten på en god måte. Sikkerhetsnivå og utvikling varierer imidlertid mellom ulike bransjer og innen den enkelte bransje. Vi merker oss at i de bransjer der de potensielle konsekvensene av uhell er størst, er den faktiske risikoen lavest. Dette g jelder bransjer som petroleumslandanlegg, aluminium, kjemisk, smelteverk og treforedling. Der er man avhengig av en sikkerhetskultur som g jennomsyrer hele virksomheten, sier Lier-Hansen. Mange av Norsk Industris medlemsbedrifter har en nullvisjon med hensyn til personskader, og Lier-Hansen vedgår at det g jenstår en del for å komme dit. FAKTA Organisasjonen Norsk Industri har omlag medlemsbedrifter med rundt ansatte. Norsk Industri er resultatet av en sammenslåing mellom de to store industriforeningene i NHO; Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Prosessindustriens Landsforening (PIL). Norsk Industris formål er å arbeide for best mulig g jennomslag for medlemsbedriftenes felles interesser. Selv om mange av våre medlemmer har operert skadefritt i flere år, skjer det fra tid til annen ulykker som kunne vært unngått ved bedre HMS-arbeid. Den pågående økonomiske høykonjunktur har ført til knapphet på kompetent norsk arbeidskraft. Spesielt er det stor mangel på ingeniører og andre med teknisk bakgrunn. I flere bransjer er det derfor et stort innslag av utenlandske tjenesteleverandører. I denne situasjonen har språk og HMS-kultur vist seg å være spesielle utfordringer. Vi har derfor prioritert den utfordringen som er knyttet til det høye aktivitetsnivået med stort innslag av innleid arbeidskraft og kontraktører med utenlandske ansatte. Blant annet tilbyr vi opplæringsprogram innen HMS på relevante språk. I mange bedrifter som fører uhellsstatistikk både for egne ansatte og kontraktører, ser vi imidlertid at risikoen er større for kontraktørene enn for egne ansatte. I periode med økonomisk oppgang vil stenging av et anlegg for inspeksjon og vedlikehold medføre store driftstap. Er det en mulig konflikt mellom økonomisk inntjening og sikkerhet? Tilsynelatende kan det være en konflikt, men i høykonjunkturer vil også tapene ved driftstans som følge av alvorlige uhell være store. Det åpner ikke for å kompromisse med periodisk vedlikehold eller nødvendig revisjonsstans i perioder med gode konjunkturer. tore.kamfjord@dsb.no

14 14 UDs kriseberedskapssystem Vår jobb er å bistå nordmenn Ved kriser i utlandet skal Utenriksdepartementet (UD) bistå norske borgere i det aktuelle område. Dette er en formidabel oppgave som ikke kan løses uten et godt planverk for krisehåndtering. Tsunamien julen 2004 avslørte svakheter. Dette ble det grepet fatt i, og planverket er nå forbedret og oppdatert. Libanonkrisen i fjor sommer var første prøve. Denne krisen var en test på hvor godt kriseberedskapssystemet var blitt, sier ekspedisjonssjef Elin Østebø Johansen i service- og publikumsavdelingen i UD. Vi er veldig klar over hvor viktig det er med gode beredskapsplaner for alle typer kriser. Det har pågått et intenst arbeid med dette i UD de siste par årene. Derfor passet det godt da Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i vinter g jennomførte tilsyn med vårt beredskapsarbeid, sier hun. I Utenriksdepartementet opereres det med to tidsregninger «før og etter tsunamien» og «før og etter Jonas». At våre rutiner for sikkerhet og beredskap er gått etter i sømmene skyldes i hovedsak tsunamien. Organiseringen av arbeidet, med etablering av en egen serviceavdeling, skyldes vel så mye vår nye statsråd, Jonas Gahr Støre. Fra dag én har han vært opptatt av og tatt tak i departementets struktur og rutiner, og UDs beredskapsplaner fokuserer på kriser, ikke det daglige arbeidet. I det daglige arbeider vi med å hjelpe nordmenn som får problemer i utlandet. UDs beredskapsplaner og krisehåndteringssystem fokuserer på håndtering av større kriser i utlandet hvor nordmenn er involvert. Vår jobb er å bistå nordmenn i små og store kriser i utlandet alt fra et mistet pass til evakuering. Målsettingene er de samme, men tsunamien lærte oss at en større krise krever en annen organisering. Dette har vi tatt til følge, sier Østebø Johansen. Libanonkrisen i fjor var en test på hvor godt kriseberedskapssystemet var blitt. Busser merket med norske flagg ble fylt av norske borgere som ble evakuert fra Beirut. Foto: Scanpix

15 15 Målet med DSBs departementstilsyn er å avdekke forbedringspotensial relatert til departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. For å nå dette målet, er tilsynsteamet avhengig av åpenhet, kommunikasjon, innsyn og tillit. Vi opplevde stor grad av åpenhet og vilje til samarbeid hos alle vi møtte hos UD, sier tilsynsleder Hans-Terje Mysen i DSB. Ekspedisjonssjefen er enig. Det har vært en god dialog helt fra åpningsmøtet. Vi som var involvert i tilsynet fant det helt naturlig å frembringe all nødvendig dokumentasjon og svare på alle spørsmål DSB hadde, sier Østebø Johansen. Var det en ubehagelig opplevelse å ha fremmede personer snokende rundt på kontorene? Ingen av de ansatte har antydet at de følte tilsynet som «snoking». Tvert imot; alle hadde innstillingen at «dette vil g jøre oss bedre». Derfor var det bare hyggelig å ha tilsynsteamet på besøk. Tilsynsleder Mysen bekrefter dette. Vi ble mottatt på en god måte, og til tross for at det var tidkrevende å finne frem all dokumentasjon vi ba om, fikk vi ingen klager. Allerede før DSBs tilsyn startet, var UD i gang med revisjon av sine beredskapsplaner. Sluttrapporten etter tilsynet inneholder flere forslag til forbedringer, og disse lover departementet at de vil innarbeide. Tilsynsrapporten er et viktig virkemiddel ved revisjon av planverket. Vi setter stor pris på at mange positive forhold er trukket fram, samtidig gir rapporten føringer for ytterligere forbedringer. Tiltakene som foreslås er både logiske og g jennomførbare, og noen av dem hadde vi allerede g jennomført da den endelige rapporten forelå, forteller Elin Østebø Johansen. Hva er UDs viktigste lærdom etter DSBs tilsyn? Vi har faktisk blitt bedre kjent med både hverandre og planverket vårt! Da tilsynsteamet var på besøk, fikk vi tid og mulighet til å snakke sammen i den nye beredskapsorganisasjonen. Vi fikk også anledning til å diskutere samfunnssikkerhet og beredskap med «utenforstående» (les: DSB), noe som er svært nyttig i vårt daglige arbeid. DSBs sluttrapport er forankret hos ledelsen. Rapporten er presenteret på ledermøte med statsråd Gahr Støre og er g jort tilg jengelig for alle ansatte. Dokumentet er viktig og nyttig lesing for alle i departementet, mener ekspedisjonssjefen, som ønsker at flest mulig skal lese rapporten og oppfølgingsplanen. Erfaringer fra både øvelser og faktiske hendelser bekrefter at vi har g jort et godt stykke arbeid med beredskapsplanene. At vårt planverk nå tilfredsstiller direktoratets krav er vi også tilfreds med. Til syvende og sist er det Kari og Ola Nordmann, på ferie eller arbeid i utlandet, som er avhengig av at UD har velfungerende planer. Det gir oss en trygghetsfølelse å vite at alt det «teoretiske» er på plass når en krise inntreffer og armer og ben går i hundre, sier Østebø Johansen. FAKTA DSBs tilsyn med departementene: Formøte Åpningsmøte Samtaler med ansatte i departementet Innhenting og g jennomgang av dokumentasjon Oversendelse av rapport Sluttmøte med presentasjon av funn/ forbedringspunkter Oversendelse av oppfølgingsplan med prioritering av tiltak Hjemmelsgrunnlag for departementstilsyn: Kgl.res. av : Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Justis- og politidepartementet (JD) er g jennom Kgl.res. av gitt et samordningsansvar på beredskapsområdet JD har hjemmel til å følge tilsyn med departementenes beredskapsarbeid. DSB utfører tilsynet på vegne av JD Kgl.res. av : Informasjonsberedskap i krise- og katastrofesituasjoner Prinsipper for samordning på sentralt nivå under kriser og katastrofer i fred, fastsatt av JD i brev av Kgl.res. av : Fastsetting av sivilt beredskapssystem Kgl.res. av : DSB det generelle koordineringsansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker Kgl.res. av : Overføring av ansvaret for risiko- og krisekommunikasjon og ansvar for Reg jeringens kriseinformasjonsenhet fra Moderniseringsdepartementet til JD fra eva.ulland@dsb.no

16 16 Oslo sjekker brannsikkerheten hos hjemmeboende eldre FAKTA Eldre over 70 år har nesten fire ganger større risiko for å omkomme i brann enn andre. Den eldre del av befolkningen øker kraftig og bor i større grad enn før i egne hjem eller omsorgsboliger, framfor i institusjoner. En kartlegging fra 2005 viste at 47 prosent av kommunene hadde omsorgsboliger uten tilfredsstillende brannsikkerhet. En ny kartlegging i år viser at nesten hver tredje kommune, eller rundt 140 norske kommuner, fortsatt har omsorgsboliger uten tilfredsstillende brannsikkerhet. Hjemmetjenesten i Oslo sjekker brannsikkerheten hos hjemmeboende eldre og snakker med dem om forebyggende brannvern. Tiltak for å redde liv Nesten halvparten av alle brannomkomne i 2005 og 2006 var over 67 år. Den eldre del av befolkningen øker kraftig og bor i større grad enn før i egne hjem eller i omsorgsboliger, framfor i institusjoner. Dette har Oslo kommune tatt konsekvensene av. Fra 1. juni 2006 er bydelene pålagt å g jennomføre årlig sjekk av brannsikkerheten hos hjemmeboende eldre. Kommunen (Brann- og redningsetaten og byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester) har inngått en samarbeidsavtale med Gjensidige Forsikring, som skaffer batterier og røykvarslere for inntil kroner i året. Brann- og redningsetaten har ansvaret for opplæringen av de ansatte i hjemmetjenesten, hvor kommunen har stilt kroner til disposisjon til dette arbeidet. Knut Viker i Gjensidige Forsikring understreker det samme. Jeg synes at også andre kommuner bør kunne forplikte seg til å gi sine mest brannutsatte innbyggere en årlig gratis brannsjekk. Dette vil utvilsomt bidra til at flere menneskeliv reddes hvert eneste år, sier han. Dette vil utvilsomt bidra til at flere menneskeliv reddes Når samfunnet legger opp til at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, så bør det også være en selvfølge at samfunnet sørger for brannsikkerheten. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Sosial- og helsedirektoratet, og Norsk brannvernforening har utarbeidet et gratis undervisningsopplegg om brannvern for ansatte i kommunens hjemmetjeneste. Foto: Marit Klewe Dette er rett og slett et veldig godt og billig tilbud Byråd for velferd og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug, er glad for tiltaket. Dette er rett og slett et veldig godt og billig tilbud som kommer mange til gode, sier hun. Dette er et forebyggende tiltak for å redde liv. Dessuten er dette et veldig godt eksempel på et privat/offentlig samarbeid som kommer enkeltmennesket til gode. Når vi i Oslo kommune har innført dette, og det fungerer bra, så bør i hvert fall mindre kommuner, som har langt færre brukere klare dette, mener byråden. Undervisningsopplegget kan brukes gratis av alle kommuner. Opplegget gir praktiske råd om hvordan branner kan forebygges hos hjemmeboende eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg lærer hjemmetjenesten om vanlige brannårsaker, enkel brannteori, rømning, varsling og slokking. Undervisningsopplegget er lagt opp slik at hjemmetjenesten kan g jennomføre opplæringen selv, men det anbefales at man organiserer opplæringen i nært samarbeid med det kommunale brannvesenet. Oslo bruker undervisningsmateriellet som supplement til eget opplegg. Reportasje: Stine Hjartland og Eira Kamhaug, studenter fra Distriktshøgskolen i Volda og Høgskolen i Oslo.

17 17 FAKTA Bydel Østensjø er én av Oslos 15 bydeler. Bydelen Østensjø har den høyeste andelen eldre mellom 67 og 79 år av Oslos bydeler. Bydelen har drøyt innbyggere. Hjemmetjenesten er organisert i ni grupper. Foto: Anita Andersen, DSB Etter at Bjørn begynte med brannsjekkene, har vi snakket om at jeg må få et pulverapparat i 2. etasje også, sier Eldbjørg Hamli. På besøk for et tryggere hjem Fire timer i måneden kommer Bjørn Eriksen på besøk til Elbjørg Hamli på Abildsø. Det har han g jort i over ti år. Han vasker, lager mat og hjelper ellers til med det som trengs. Men han har også en annen viktig oppgave han sjekker brannsikkerheten. Elbjørg har lenge vært bevisst på brannforebygging, men har lært mer etter bydel Østensjø begynte med brannopplæring av sine hjemmehjelpere. Nå er hun enda mer bevisst på å ta forholdsregler. Elektriske produkter er ofte årsak til boligbranner. Ved å ta enkle forholdsregler kan risikoen senkes. Elbjørg vet for eksempel hva hun skal g jøre for å redusere risikoen for brann i TV-apparatet. Akkurat det med tv en er jeg veldig nøye på at apparatet er ordentlig slått av. Jeg slår alltid av med den røde knappen og ikke bare med fjernkontrollen. På et brannkurs i min gamle jobb så jeg hvor raskt en brann i et TV-apparat utvikler seg. Jeg ble jeg veldig forskrekket. Elbjørg har et pulverapparat i første etasje og vet godt hvordan det skal brukes. Det har Bjørn vist henne. Nå ønsker hun også å skaffe seg enda ett apparat, kanskje et litt mindre, i 2. etasje. Da slipper hun å dra med seg det tunge apparatet opp trappen. Etter at Bjørn begynte med brannsjekkene, har vi snakket om at jeg må få et pulverapparat i 2. etasje også, sier hun. Røykvarslere har Elbjørg både i første og andre etasje. Rett som det er sjekker hun om de fungerer. For å rekke opp i taket bruker hun en klypestav. Hun forteller også at hun i praksis har fått testet røykvarslerne. Jeg vet at de fungerer. Da jeg stekte ribbe julaften, løftet jeg opp ribba et hakk i ovnen, slik at svoren skulle bli sprø, men jeg må ha hatt den der litt for lenge. Det gikk ikke lang tid før røykvarsleren begynte å ule noe forferdelig! Man må jo nesten være døv for ikke å høre den lyden. Bjørn Eriksen er medlem av et utvalg som én gang i året samler alle hjemmehjelperne i bydelen. Her tas aktuelle problemstillinger opp. De aller fleste synes brannsjekkordningen er bra, men noen synes det er litt ekstra bryderi fordi hjemmetjenesten har knapt med tid til hvert enkelt besøk. Bjørn synes dette er uproblematisk. Brannsjekken g jøres i arbeidstiden når vi er på ordinære besøk. En brannsjekk tar ikke lang tid. De gangene det skal g jøres, får vi heller bruke ti minutter mindre på andre oppgaver, sier han. Elbjørg er veldig glad for oppfølgingen hun får fra kommunen og synes dette opplegget er utmerket. Selv om hun føler hun er flink til å passe på, er hun villig til å lære mer. Jeg er moden for all informasjon jeg kan få alt som kan g jøre boligen sikrere! Reportasje: Stine Hjartland og Eira Kamhaug, studenter fra Distriktshøgskolen i Volda og Høgskolen i Oslo.

18 18 >>> vi snakker med DAGFINN KALHEIM Vaktbikkje Fore fire år siden lå Norsk Brannvernforening med brukket rygg og var i realiteten konkurs. Daværende seksjonssjef, og leder av foreningens kontrollvirksomhet, Dagfinn Kalheim ble pekt ut som redningsmann og fikk tilbud fra styret om å overta som direktør. Situasjonen innbød ikke akkurat til å rope ut et umiddelbart og jublende ja. Kalheim var i tvil, men med full støtte fra de ansatte tok han utfordringen. Takket være tilskudd fra blant andre forsikringsbransjen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Statens byggetekniske etat (BE) fikk foreningen penger akkurat nok til å betale g jelda. Ikke noe mer, men nok til at den ble reddet. I dag angrer ikke Kalheim på at han påtok seg oppdraget, men han syntes det var skummelt å overta. Hva skulle vi g jøre for å snu skuta, og hva skulle vi g jøre annerledes for å redde virksomheten som hadde gått med millionunderskudd i flere år? Hver stein ble snudd og vi har, ikke minst takket være fantastisk innsats fra de ansatte, gått med pene overskudd. Særlig ga fjoråret et godt resultat, sier han. Jeg har ikke skrevet en eneste faktura, men har bare vært en utgiftspost. De ansatte har g jort grovjobben, men det har vært nødvendig med steinhard og detaljert styring. Med den historien vi hadde, var jeg livredd for å overlate utviklingen til tilfeldighetene. Nå er driften mer over i en ny fase hvor alle må ta ansvar for egne budsjetter og forbruk. Avdelingsdominansen er på vikende front og erstattet av mer prosjektorientert arbeid på tvers av avdelingene. Det har vært nødvendig å bryte ned de gamle strukturene, men i etterhånd ser jeg nok at detaljstyringen til tider kan ha vært i tøffeste laget, sier han.

19 Vi kritiserer ikke uten samtidig å peke på løsninger 19 ikke gneldrebikkje Med studiebakgrunn med hovedvekt på sosialøkonomi, administrasjon og organisasjonsteori, lå det i utgangspunktet ikke akkurat i kortene at Dagfinn Kalheim skulle vie store deler av sitt yrkesaktive liv til brannvern. Gjennom studentjobb som innkjøper og selger av reportasjer i TV2s utenriksredaksjon, fikk han innblikk i medieverdenen. Morsomt, men likevel var jobben som sommervikar ved brannvesenet i Skien artigere og mer interessant. Inspirert av brannsjef Guttorm Liebe la han om kursen, og etter tre år kunne han titulere seg ingeniør. Siden har yrkeslivet mest dreiet seg om brann og brannvern. Løsningsorientert, kunnskapsrik og jordnær Dagfinn Kalheim betegnes som løsningsorientert, kunnskapsrik og jordnær. Selv karakteriserer han seg selv som utålmodig og undrer seg over at det han ser på som opplagt, ofte tar lang tid å g jennomføre. For lang tid. Lett irritabel med andre ord? Mulig at jeg kan oppfattes slik. Det skal mye til før jeg blir sint. Når jeg blir det, skjønner alle det, men jeg har ikke tro på en brølende leder. Det er ikke nødvendig å velte alle hindre som dukker opp, men heller gå rundt dem. Det gir seg også utslag på hjemmebane hvor hans samboer Tone er tøffere en ham. Barna på 1 1 /2, 6 og 12 år har for eksempel for lengst oppdaget at det er lettere å få pappa til å svare ja enn mamma. Samboeren arbeider i Sivilavdelingen i Justisdepartementet. Det er ikke uvanlig at de begge har med seg jobb hjem, men ingen av dem går på kveldsjobb før ungene er vel i seng. Han bedyrer at det ikke prates jobb hjemme. At Tone jobber i Justisdepartementet som DSB er underlagt, er uproblematisk så lenge hun ikke arbeider i Rednings- og beredskapsavdelingen. Det hadde ikke gått bra. Jeg har ingen annen drømmejobb i tankene Etter fire år som toppsjef i Norsk Brannvernforening er han fortsatt full av pågangsmot og har, så lenge han har noe å bidra med, ingen planer om å skifte til andre beiter. Jeg har ingen annen drømmejobb i tankene. Det er vanskelig å si hva annet jeg skulle g jøre. Dagfinn Kalheim mener Brannvernforeningen er en viktig samarbeidspartner og supplement til myndighetene, særlig overfor DSB, men samtidig også vaktbikkje. Vi skal ta opp saker og påpeke det som kan forbedres og g jøres annerledes, men det skal alltid være faglig fundert. Vi kritiserer ikke uten samtidig å peke på løsninger. Om forholdet til DSB sier han: Vi er ikke alltid enige, men har et godt forhold. Hvis ikke, så ville Brannvernforeningen hatt et problem. Vi skal være vaktbikkje og gi innspill men ikke gneldrebikkje. Vi har et fint samspill og må vokte oss for ikke å rive det ned. Han stiller imidlertid spørsmål ved om dagens DSB har blitt for stort ved at det skal ha ansvar for alt fra sikkerhet ved barneleker til beredskap mot terror. Jeg synes at Justisdepartementet, det begynte i Odd Einar Dørums tid som minister, er litt for opptatt av terror og det som kanskje aldri skjer i forhold til å prioritere det daglige forebyggende arbeid. Kalheim har tro på kampanjer. Mest overfor barn og unge. Voksne er ikke så lette å påvirke. Det den yngre generasjon får inn, glemmes ikke så lett. Arbeidet overfor disse gruppene gir resultater, men det er mer å hente overfor hele befolkningen. Derfor etterlyser han større engasjement og bevilgninger fra myndighetene til brannforebyggende arbeid. Brannvernforeningen får i år 1,5 millioner kroner over Statsbudsjettet til kampanjer. Mesteparten av det beløpet går med til trykking av materiell, lagerhold og porto og ingen ting til utvikling og fornying av kampanjer. Det må satses på forebyggende tiltak og kampanjer, slik det er g jort i trafikken Skal vi få bukt med det høye antall branndøde, må det satses sterkere på forebyggende tiltak og kampanjer, slik det for eksempel g jøres g jennom Trygg Trafikk. I trafikken har kampanjene virkelig gitt målbare resultater. I løpet av siste 20 år er antall trafikkdrepte, til tross for økt trafikk, halvvert. I starten var det ingen som trodde at det var mulig. Jeg håper, men er ikke sikker på at den varslede stortingsmeldingen til høsten om forebyggende brannvern virkelig vil gi bud om en storstilt satsing på forebyggende arbeid og tiltak, avslutter Dagfinn Kalheim. arvid.christensen@dsb.no

20 20 >>> kronikk Foto: Fylkesmannen i Rogaland Det er i en kommune det skjer! I «Samfunnssikkerhet» nr 1/2007 hevdes det at kompetansebygging er forsømt i mange kommuner. Direktør Lagerløv ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) sier at kommuner som har sluppet unna uønskete hendelser ofte ikke ser behovet for opplæring innen samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg deler ikke helt det inntrykket som her skapes, nemlig at kommunene ikke skulle mestre kritiske hendelser og situasjoner. Av fylkesmann Tora Aasland, Rogaland Gjennom det inntrykket jeg får av kommunene i øvelser og i tilsyn, ser jeg mye god kompetanse, ledelse, reaksjonsevne og vilje, samt systematisk arbeid med planer og risiko- og sårbarhetsanalyser. Det er selvsagt mange forbedringspunkter, men det er det hos de fleste som får søkelyset rettet mot seg. De fleste kommuner er godt kjent med risiko- og sårbarhetsanalyser. Noen har gått enda lengre, og utviklet Dagros er, det vil si risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for dagliglivet. Når barnehagen er på tur, skal man vite hvem som er med, hvem som har ansvar og hva som skal g jøres hvis noe skjer. Det har vært viktig for mange kommuner å trekke skoler, barnehager, foreninger og organisasjoner med i ROS-arbeidet. Dette forankrer og ansvarligg jør, og mange flere enn de beredskapsansvarlige i kommunen får et medeierskap til kommunens viktigste vurderingsgrunnlag. Endringene i trusselbilder følger selvsagt endringer i samfunnssituasjonen. Dette gir også viktige utfordringer til kommunene. Det at trusselbildet ikke lenger preges av fare for krig eller stat-til-statkonflikter, men snarere av enkeltindividers atferd og religiøse og kulturelle motsetninger, g jør at truslene kommer nærmere, mer inn i hverdagen. Og det at naturkreftene i seg selv skaper trusler, samtidig som både FNs klimapanel og andre vitenskapelige rapporter forteller oss at en uheldig utvikling av klimaet er akselererende, bevisstg jør også de ansvarlige i norske kommuner. Utviklingen i det moderne samfunn viser tydelig at vi er mer avhengig enn før av trygg forsyning av kraft, vann og infrastruktur. Bortfall av elektrisitet skaper kriser mye tidligere enn for en generasjon siden. Daglig virksomhet blir kritisk utfordret dersom infrastrukturen svikter og telefoner, veger eller annen kommunikasjon er ute av drift. Samtidig er menneskene i mindre grad enn tidligere i stand til å klare seg selv. Alt dette g jør samfunnet mindre robust og mer sårbart. Trygge samfunn betyr dermed ikke bare at samfunnets ledere har god kunnskap i krisehåndtering. Det betyr i stor grad en sterkere vektlegging av forebyggende arbeid: enten det er å forhindre eller begrense risikofylt bygging og materiell infrastruktur, eller det er å legge til rette for bedre kulturforståelse og å skape sosiale arenaer på tvers av alle grenser. Eller det rett og slett er å bidra til at den oppvoksende slekt blir mer i stand til å klare seg selv med litt større robusthet. For innen tenkingen omkring samfunnssikkerhet er det fremdeles slik at det er lov å ta forholdsregler for seg selv og sin egen atferd, selv om det er behagelig å tenke tanken at noen alltid er der og redder deg ut av en vanskelig situasjon. Her har kommunene et usedvanlig viktig ansvar. For det er i kommunene barn og unge bor og driver sine aktiviteter, det er der man må lage møteplassene, det er der man må arbeide med bevisstg jøring og omsette planer til praktisk handling. Mens vi venter på en oppdatering av fylkesmannsinstruksen og eventuelt tydeligere lovforankring av tilsynsmyndigheten til fylkesmannen, er det viktig å sørge for å stimulere og motivere og å legge til rette for øvelser. Det å ha en god, helhetlig beredskap er noe de færreste kommuner bevisst ikke vil ha. Derfor er så å si alle interessert i veiledning, tilsyn, øvelser og oppmerksomhet. Fylkesmannen forventes selvsagt selv å ha en kriseplan og en forberedt krisehåndteringsorganisasjon. Dette skal dekke fylkesmannens totale ansvar for krisehåndtering i fredstid, samtidig som det er tilpasset utfordringene i fylket. Tilsynet med kommunene, fylkeskommunen og andre statlige regionale etater er en del av dette helhetlige ansvare, og inngår som fundamentalt i fylkesmannens