INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vafjellveien boligområde

Transkript

1 REVISJON AV KOMMUNEPLANEN INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vafjellveien boligområde Fra kommunensarealstrategi for kommuneplan: 1.1 Ny boligbebyggelseog fortettingskali hovedsakskjei tilknytningtil Grimstad sentrumog lokalsentrene(fevik,vik, Homborsundog Bergemoenog Landvik)og langsdefinertekollektivakser. 1.4 Detleggesopptil en fortsatt positivholdningtil spreddboligbygging.foren til to boligerkan det søkesdispensasjonetter retningslinjergitt i kommuneplanen.forflere i spredtbebyggelseri LNF områdetskaldette skjeinnenforområdetavsatttil dette i kommuneplanen. 1.6 Vedutvelgelseav områderfor boligbyggingskalskolekapasi tet tilleggesvekt. Ettersom de avsatteområdenefor spredt bebyggelsei LNF snart er brukt opp forstår vi det slik at man må avsettenye områder for å oppnå intensjonenom spredd boligbygging. Vi foreslårat detetablereset områdefor 9 spredteeneboligtomter, derdetgis mulighetfor en leilighet for desommåtteønskedet.formeltpasserdetdamedformålet LNF medspredt boligbebyggelse De to eksisterendehussomligger derforeslåsinnlemmeti områdetmedde sammebestemmelsene. Fordelen med en slik utbygging (forutsatt god nok plassog ikke for kuppert) er at man ikke må bearbeideterrenget på sammemåte somved en tett utbygging. Man plasserertomter og veier der det er egneti terrenget og der tomteneblir bra. Det blir en grønnstruktur mellom boligeneder både vilt og menneskervil ferdes.mange trives bedre med å bo uten direkte inn og utsyn omgitt av natur.

2 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE Mer om formålet:i forrige kommuneplanble formåletinnført. Dettehar værtenstorsuksess. Vi harfått mangepositivetilbakemeldingerpåerfaringeneallerede.det er dokumentertat mangeharfått kjøpt størretomtertil laverepriserennvanlig. Fordeleneharaltsåkommet kjøpernetil gode.tidenfra detble avsatttil kommuneplantil desomønsketå begynnekunne kommei gangharogsåværtkort derdetharværtønskelig.man harogsåspartkommunens planavdelingfor ressurser,somkanbrukespåstørreplanprosesser. Seellersklipp fra Grimstadadressetidene. Det aller mesteav detsomble lagt inn av formåleti gjeldendeplan vil værebrukt oppinnenny planblir vedtatt.det gjelderogsåi områdetsomherforeslås. Derfor menervi at detbørleggesinn minstlike mangeboenheterpånytt i ny kommuneplan, gjernelitt spredtrundti kommunenog bygda.mangeharrøtterog sterktilknytning til bestemteområder.joflere tilgjengeligeområderjo merattraktiver kommunen.vi hargjort endel erfaringeri forbindelsemedforrige rundesomvi vil hensyntai ny plan. Kjell Gilje AS med tilknyttede selskapersysselsettermer enn 40 ansattelokalt i Grimstad. Dette området ligger like innenfor basenvafjellveien 1. For å trygge arbeidsplassenei skiftende tider kan et en tilgang til et slikt område væreverdifullt. KGAS ser verdien i å ha tilgang på noenegneprosjekter for å få til kontinuitet i produksjon. Vi har i mangeår hatt tilgang på dette gjennom hyttefelt, egenutbygning, og egnetomteområder. Men nå er det i ferd med å tømmes.fordelen med et slikt område er at det gradvis kan utbygges,ikke alle investeringer og arbeid må skje intensivt somved et tett byggefelt. Det vil værefordelaktigfor bygdaom detkommertomterforskjelligestedersomstøtteropp kulturtilbud, idrett, bussforbindelseog lokalbutikk for å nevnenoe.cafeenog gatekjøkkenet somer etablerter positivevirksomhetersomantakeligvil væretjent medet større kundegrunnlag.skole og barnehage har veldig stort behov for bedre dekning. Fylkesmannenshar pekt på at området her ute er spesieltegnetfor boligbebyggelsemed lavt konfliktnivå. Det demper pressetpå mer sentrumsnærelandbruksarealer. Området har mangeattraktive kvaliteter somvi tror flere og flere vil få øyeneopp for. 2

3 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE Området vil ha godekvaliteter med mye sol og en fin beliggenhet.rik tilgang til natur og friluftsområder. Det tilretteleggesfor ferdsel bådemellom og rundt heleområdet. Nær tilgang til sjø og båtplasserpå Vafjell. Strandsonenforan består fri og ubebygd. Kompenserendetiltak / omfang: Dersomdetskulleværeforhold vedforslagene,som myndighetenemåttemenehaenslik art at deter vanskeligå gi tilslutning til tiltaket, bervi om at vi tidligst mulig blir gjort kjent meddette.da kanmanbiståi å segrundigerepådetog kanskjeogsåkommeoppmedkompenserende tiltak somveieroppmot denegativesidene slik at forslagetkanskjelikevel blir gjennomførbart.evt. om aktueltbegrenseomfanget. Sammendrag:Det foreslåsat avmerketområdeleggesut somlnf områdemedspredt bosetting.det er mangeforhold somtalerfor dette. Områdethargodesolforholdog rik tilgangtil sjø,naturog friluftsliv. Områdetkangi vår kommunepositiveringvirkningeri form av godeboligområderutende altfor storekonsekvensenefor verkennatureller friluftsliv. Det åpnerfor envisstilgangtil tomteri dennedelenav Eidebygda/kommunen. Det er godkapasitetinnenforskoleog barnehage.arealetharliten nytteverdifor gården. Vi håperat forslagetgis godoppmerksomhet.vi ønskerå værelydhørefor synspunkterog er åpnefor forslag/dialogtil brukenav området. Dersomkommunenharbehovfor nærmereinformasjonbervi om at dettaskontakt.vi ber om å bli underrettetom sakensgangog berom kopi av all korrespondansesomvedrører området/saken. Med hilsenfor Giljerådgivningog ossprivat. AnneLenaog HansPetterGilje hp@kgba.no 3

4 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE Nedenfor besvaresog utdypesde relevanteutredningstema.konklusjonen er at ingen viktige hensynblir berørt eller ikke ivaretatt. Det ligger alt i alt svært godt til rette, i seg selvog sammenlignetmed andre områder. 1. Arealøkonomisering Grimstadkommuneønskerå minskebyspredningog spareverdifull grønnstrukturved effektiv arealutnyttelse. A. Følgesmåletom høyutnyttelsebalansertmot naturenstålegrense? Somnevntinnledningsvis:Formåletmedforholdsvisfå tomteroveret størreområde muliggjørengradvisutbygningdermanleggerveierog tomtermerinn i terrengetog meden laverebearbeiding.naturenog grønnstrukturenvil infiltreresrundtbebyggelsen. B. Bidrar forslagettil oppbyggingomkringeksisterendeservicesentra/sosial infrastruktur? Butikkeni Homborsund,gatekjøkkenet,kafeen,garasjeutsalget, bedehuset,kirka, idrettslaget, mc klubben,idrettshusetpåhombor,sognelaget,og alt somrørersegi bygdavil væretjent medet størrebefolkningsgrunnlag.skolen og barnehagenhar et kritisk behovfor mer dekning. C. Er detteet fortettingsprosjekt? Nei. D. Er dettetransformasjonav alleredeutbygdareal? Nei. E: Hvis boligformål;hvilke typebolig er tenkti området,og begrunnelsefor dette. Det er tiltenkt eneboligbebyggelse. 2. Miljø og klimabevisst arealforvaltning A. Er forslageti trådmedeller i strid medrikspolitiskeretningslinjerfor samordnetareal-, og transportplanlegging? Det gårnåendel busserut til Homborsundpådagtid.Det er et stortbehovfor å øke passasjergrunnlaget for å bevareog utvidedennebussruten.en utbygninger i såmåte positivt. Bussenpassererett forbi boligområdet. B. I hvilken gradbidrarutbyggingentil endringi transportmønsteret, evt. økt transportbehov? Er detalternativelokaliseringer? Utbygningenbidrarlit e til endringi transportmøns teretsomer. For grunneierer detikke noen bedrelokaliseringer. C. Hvis detteer boligformål;hvaer avstandentil skole,barnehage,viktige arbeidsplasser? C. Avstandentil skolei Eideer 3 km. Avstandtil Eidebarnehag er 3 km. Avstandtil viktige arbeidsplasserkanværesåmangt.nytt industriområdepåomreblir jo i nærområdetå regne om veienkommerpåplass.skoleog barnehag er viktige arbeidsplasser i bygda.kjell Gilje AS ligger i sammevei. Eidebygdaligger ellersmidt mellomkristiansandog Arendal.Mange 4

5 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE jobbereksempelvisinnenforoljebransjeni Kristiansand.Det bidrartil godeskatteinntekterfor kommunen. D. Hvor er nærmest etablerteservicesenter/handlemulighet? Butikkeni Homborsunder 3 km unna. E. Hvordaner mulighetenefor å gåog sykletil/fra skole,handlemulighet,friområder? Avstandsmessiger detgreiemuligheterfor å gå/sykle.det er vedtattå byggegsvei fra Brattåsentil Omrei handlingsplanfor trafikksikkerhet. Områdertil å utdøvefriluftsliv har manjo rett utenfordøra,såherer mangemuligheter. F. Hvordaner kollektivtilbudeti området?sepkt 2A. G. Hvilke energikildertenkesfor utbyggingsområdet?vi harerfaringog to lokasjonerfor bioenergii Vafjellveien. Det kanværeaktueltå leggefrem fjernvarmedersomdeter miljømessigog økonomiskforsvarlig. 3. Trafikkforhold/trafikksikkerhet A. Vil utbyggingsområde t bidratil å genereretrafikk somgir trafikksikkerhetsmessig dårligereforhold enndagenstrafikkbilde?en økningi trafikk påfylkesveienvil haenviss negativkonsekvens,meni dennesammenheng/ skalablir detlite målbarther.det er kort vei ut til Omreog enutbygning vil styrkegrunnlagetfor engsvei og antakeligmedvirketil at regionalemyndigheterbidrarmer/prioritererdethøyere. B. Er detmulighetfor sikkerskolevei?se2e.det gårskolebuss. C. Er detgang-, og sykkelfelti områdetog til/ fra aktuellemålpunkter?delvis er detetablert, delvisfinnesdetalternativemuligheter.det er ogsåvedtatti trafikksikkerhetsplanenen utbyggingav dette,noesomer veldig bra.seogså2e. D. Vil utbyggingsområdetbli utsattfor støynivåoverdefinertegrenseverdier, jf. miljøverndepartementets retningslinjer?eller vil utbyggingstiltaketgjøreendringeri omfangog utbredelseav støy?nei. 4. Jordvern GrimstadKommuneharverdifulle jordbruksarealerflere stederi kommunen.jordvernhensyn tilleggesstorvekt vedvalg av langsiktigutbyggingsmønster. Kommunenvil ofte kreveen buffersonemellomlandbruksarealog annetformål. A. Hvordaner områdetklassifiserti jordbruksverdi?ikke noejordbrukvil bli berørtav forslaget. B. Ligger utbyggingsområdetnærtinntil dyrkamark,er dettenktpåtilstrekkeligmedbuffer i mellom?utbygningsområdet ligger i sin helhetutenforog i godavstandtil dyrketmark. C. Bidrar utbyggingsforslaget til nedbyggingav dyrkamark,og eller verdifull matjord?både densomer i drift i dagog densomhargodkvalitet for oppdyrking?det blir ikke bygget nednoedyrketeller dyrkbarmark. 5. Biodiversitet/biologisk mangfold/grønnstruktur/kulturlandskap Viktige leveområderkreverbevaringav størresammenhengende naturområder, verdifulle kulturlandskap,medmer; 5

6 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE A. Ligger utbyggingsområdet i, eller næret kartlagtområdemedviktig biologisk mangfold?nei. Det er storedelerav Grimstadsomharkartlagtforskjelligeformerfor biologiskmangfold.akkurat nårdetgjeldervafjellveiener detfaktisk ingenregistreringer. B. Bidrar utbyggingsforslaget til å stykkeoppsammenhengende naturareal? Ikke direkte,deter et mindreområdesomalleredeer oppstykketav envei og diverseboliger, enkraftlinje osv. Sådeter enutvidelseav detsomalleredeer oppstykket. C. Hvordanvil du karakterisere grønnstrukturenog naturgrunnlagetsomligger i tilknytning til utbyggingsforslaget?grønnstrukturenog naturgrunnlagethari segselv godekvaliteter. Men områdetharikke noenspesieltsjeldnekvalitetereller kvalitetermanlikegjernekanfinne andresteder.det vil fortsattværerikelig tilgangtil naturområderi nærmiljøet.ogsåmellom bebyggelsen.det er meteruberørtstrandsoneforanområdetog et stortbeltepå innsidenav områdetsomer spart,samthøyestpunkt Klauheia D. Påvirkerutbyggingsforslagetsjøareal/viktigemarintyper/marinbiologiskeinteresser? Nei. E. Oppstårkonflikt medvernedevassdrageller overordnetgrønnstruktur? Nei, vi forholderosstil avgrensningenpåhensynssonen. F. Berøresviktige kulturlandskapog påhvilken måte?vågsholtharet kulturlandskapvi er opptattav å bevare.utbygginger derfor lagt slik at denvenderhelt bort fra dalen,slik at kulturlandskapetikke berøres. 6. Friluftsliv Muligheterfor friluftsliv kreversammenhengende friluftsområdermedgodtilgjengelighet. A. I hvilken grader områdetbrukt i friluftssammenheng?bygdaharsåpassmangeandre spennendeområderfor friluftsbruk, at manserikke brukensomsåstorher.klauvheiaer lokalt viktig for osssombor herog vil ikke bli berørt. B. Vil enutbyggingkunneføretil privatiseringav friluftsområder?nei. Ikke regulerteeller allmentbrukte. C. Påvirkerutbyggingsforslagetstier,turveiereller grønneveiføringer? Min bestefaranla Håkonsveisomnoeav detsistehangjordemenshanlevde.dener vi gladi å bruke.men det er ikke noehistorisksti somharblitt benyttetav allmennheten. I bebyggelseni LNF område pånordsidenharvil plassertomtenepåenmåtesåstiener uberørt.sålangtdeter mulig vil vi ogsåivaretastienherogså.om stienblir berørtsåvil ferdselenuansettivaretasfullt ut fordi detteer viktig for oss. D. Hvilket potensialharområdetfor bruk i friluftssammenheng?lavt. Sepkt A. E. Bryter utbyggingsforslagetensammenhengende grønnstrukturmellombebygde områder?nei. 7. Hensyntil barn og unge A. I hvilken grader områdeti bruk av barnog ungei dag?forslagetinnebærerikke forbruk av arealsomnormaltbenyttestil lek og oppholdfor barn.normaletiltak i forbindelsemed slike utbygningervil tvert om øketilretteleggelsenfor lek, oppvektsog uteoppholdfor barn 6

7 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE og unge.utbygningenvil hellerikke væreav såstorart, slik at detfortsattvil værerikelig tilgangpånaturfor alle typeraktivitetersomlek, klatring,utflukter, bærplukkingosv. B. Hvis områdetbrukesav barnog unge- kandetskaffeserstatningsareal annetsted? C. Brukerbarnog ungeområdetsomtransportåre/skolevei/snarvei? Nei. D. Brukerskolenområdettil uteundervisning/turområde?nei. 8. Strandsonevern A. Hvor langtfra sjøen,vann,bekk,elv ligger utbyggingsforslaget? meterfra sjøen. B. Vil forslagetbegrensetilgjengelighetentil og langssjø/vassdrag?nei. C. Åpnerforslagetfor økt tilgjengelighetlangssjø/vassdrag?ikke spesielt.det er forholdsvis tilgjengeliguansett. 9. Kulturminner/kulturmiljø A. Berørerutbyggingsforslageteldrebevaringsverdigbygningsmiljø?Og påhvilken måte?nei. B. Berørerutbyggingsforslagetkjentekulturmiljøer/kulturminner/fornminner?Og i såfall på hvilken måte?nei. C. Er detkulturmark/beitemarkmedverdifull vegetasjon,steingjerder,medmeri området? Områdeter egentligbareskog.stortsettveldig lav tilvekst og bonitet. D. Kjennermantil kulturminner/fornminneri områdeti dag?nei. 10. Landskapsestetikk Godtsamspillmellombebyggelseog landskapresultererofte i spennendestedskarakterer.det er ønskeligat stederskalbeholdesin lokaleidentitetog pådenmåtenmotvirketendensentil ensretting. A. Hvordanvil utbyggingsområdet tilpassesdetbebygdelandskapet og naturlandskapetdet blir endel av?en spredtutbygningservi merog merkantilpasseslandskapetfremfor en veldig tett utbygging. Utbyggingovertid motvirkerensrettingog følgerofte merdenlokale identitet. B. Hvilke terrenginngrepvil utbyggingenkreve?det vil være behovfor terrenginngrepskal manlageboområder,mendekanpotensieltbli lavereherennvedtettereutbyggingerfordi manharbedreplasstil å leggeveierog tomteri terrengetpåsørlandskvis. C. Er detlagt opptil bufferemednaturomkringutbyggingsområdet?ja. Kartetviserat det blir myenaturfortsatti området. 11. Kommunal økonomi, teknisk-, og sosialinfrastruktur A. Utløserforslagetbehovfor kommunaleinvesteringerpåvann/avløpssektor, skole, gang- sykkelveieller anneninfrastruktur,eller kandetbyggepåalleredeinvesterte anlegg?en såliten utbyggingutløserikke i segselvbehovfor utvidelser.det er allerede uavhengigav detteplanlagtog nødvendigmedutvidelser. 7

8 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE B. Hvor langter dettil eksisterendevann- og avløpsnett?bådevannog avløpsnettligger helt fremt til områdetgjennomkommunalvannledningog Eidevannog kloakk sitt spredenettsom ledertil kommunaltnettog pumpestasjoni Homborsund. C. Vil forslagetgi bindingeri forhold til framtidigevalg for arealbrukog transportmønster?nei. Det er godavstandtil aktuelleferdselsveierfor vei, tog mv. 12. Beredskapog sikkerhet (Risiko og sårbarhetsanalyse) Kan arealdisponeringenhabetydningfor økt ras-, og flomfare,strålingeller andre risikofaktorer?da måensepåom: A. Er områdetflomutsatt?nei, detligger mednaturligeforhøyningeri terrenget. B. Er detrasfarei området?ingenavmerkingerpåregistreringerog hellerikke noevi harklart å kartlegge.det er stortsettmassivtfjell somikke raser.heller ikke bratt. C. Finnesmistankeom radonfare?liten farefor radongenerelti Grimstad.Alle husbygges nåmedradonsperre. D. Høyspentledninger?Det gårenhøyspentledninglangsområdet.dener ikke størreennat mankanholdesegunnaminsteavstandenesomsettes.(6 m) E. Annet? Oppgitteavstanderoverenkm er avrundettil nærmestekm. 8

9 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-gk/204290_fix.html Side 1 av Vedlegger arealinnspill til kommuneplan for Vafjellveien. Med hilsen for Gilje Byggrådgivning Hans Petter Gilje

10 Foreslått område vist på eksisterende kommuneplankart ,0 m 2 9 nye frittliggende boliger i LNF Dato: Revisjonen gjelder: TILTAKSHAVER: Anne Lena og Hans Petter Gilje PROSJEKT: Vafjellveien A3 DATO: MÅL: 1:2000 v/ A3 utskrift TEGN: Hans Petter Gilje Alle rettigheter tilhører arkitekten GODKJ: all bruk er forbudt uten tillatelse fra rettighetshaver TEGNINGSNR: A20-01 To eksisterende frittliggende boliger i LNF område Vafjell Småbåthavn Versjonsdato: post@kgba.no

11 Oversikten viser gjeldende kommuneplan og foreslått planområde Omre industri 9 nye frittliggende boliger i LNF Småbåt havn Idretts og forsamlings hus Amte knotten Kirke og menighetshus Bedehus Idrett Skole/bhg Nærbutikk Småbåt havn Store tilgjengelige friluftsområder 1:15000 Oversikt Dato: Revisjonen gjelder: TILTAKSHAVER: Anne Lena og Hans Petter Gilje PROSJEKT: Vafjellveien DATO: TEGN: Hans Petter Gilje MÅL: A3 1:15000 / A3 Alle rettigheter tilhører arkitekten GODKJ: all bruk er forbudt uten tillatelse fra rettighetshaver TEGNINGSNR: Versjonsdato: post@kgba.no A20-02

12

13 KOMMUNEPLAN INNSPILL TIL AREALDELEN SKJEMA FOR AREALINNSPILL standardopplysninger Somvedleggtil skjemaetfinnes Veilederfor innspill til kommunensarealdel. Tiltakshaver (navn, adresse) : Samarbeidspartner/konsulenter: Anne Lena og Hans Petter Gilje Gilje rådgivning (Vafjell AS skifter navn) Eierforhold : Gnr. Bnr Grunneier Anne Lena og Hans Petter Gilje (nytt område) Kjell H Gilje. (Eksisterende bolig) Sissel og Esben Gilje (Eksisterende bolig) Utbyggingsområdet: Formål i gjeldende kommuneplan (kryss av) Skolekrets Nærmeste fylkesveg X X Veg nr 37 Avstand i meter 10 Bebyggelse og anlegg Grønnstruktur LNF Bruk og vern av sjø og vassdrag Samferdsel og teknisk infrastruktur Annet Eide Fevik Fjære Frivoll Holviga Jappa (inkl. Hesnes) Landvik

14 Fortetting av eksisterende bebyggelse (Ja/Nei) Formål og utnyttelsesgrad (gjelder kun bebyggelse og anlegg) KOMMUNEPLAN INNSPILL TIL AREALDELEN Nei Antall Boenheter Arealomfang (m2) 9 nye Bolig 9 eneboliger med mulighet for leilighet. Fritidsbebyggelse Forretning Kjøpesenter Næringsvirksomhet Tjenesteyting Fritids - turistformål 2 eksistere nde 4000 Annet: Eksisterende boliger i LNF. Totalareal (m2) Berører arealet 100 meters beltet (Ja/Nei) Berører arealet nedslagsfeltet til Rorevannet (Ja/Nei) Berører arealet landbruksareal (Ja/Nei) Nei Nei Nei Det nye minst 100 meter. (eksisterende boliger er ca 70 meter unna) I tillegg til dette skjemaetskal følgendeleveresinn: o o Kart over området, somviser planomfanget,eiendomsgrenserog hovedadkomst(målestokk 1:1000eller 1:5000).Evt. kart somviser arealtema det vil væreviktig å ivareta innenfor utbyggingsområdet. (Naturtyper/biologisk mangfold, stier/veier for friluftsliv, steingjerder, andre kulturminner, lekeområder, terrengformasjoner, vegetasjon,etc.) I tillegg til skjemaetskal det lagesen tekstdel med beskrivelseav forslaget. I tekstdelenskal intensjoner, formål og adkomstløsningeromtales. Videre skal de ulike punktene under Veiledende tema og spørsmål i Veileder for innspill til kommunensarealdel utdypes. Sted/dato: Vågsholt Underskrift: Hans Petter Gilje (Sendt digitalt) Både veileder og dette skjemaet finner du på under kommuneplan og temaplaner i PDF og Word format.

15 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-gk/242848_fix.html Side 1 av Det er foreslått å utsette Eide til en kommunedelplan. Håper det gjelder gult boligformål - ikke grønt «spredt bolig» Vi mener dere må ta med 107 Vafjellveien, Spredt bolig (noen av de samme momentene kan dere også legge til grunn for 112 Have) 1. Det er foreslått en kyststi gjennom hele vår eiendom. (1,6 km!) Vi bidrar mye og blir mye berørt. Vi har stilt oss positive til kyststi, men har en meget klar forventning/ forutsetning om at kommunen på sin side stiller seg gjensidig positive til den arealbruk vi har foreslått til samme plan. 2. Dette handler også om at kommunen støtter opp om oss som driver utstrakt lokal sysselsetting. 3. Dette skal være store, fine tomter med spredt karakter som bygges ut i et langsiktig perspektiv. Derfor passer det så godt i en kommuneplan som sikter mot 2024, ikke i en reguleringsplan som har 5 års gyldighet. Vi har visjoner om å skape noe spesielt og attraktivt. Familier med barn i småskolealder ventes ikke å bli hovedkjøpegruppen. (Ref skolevei) 4. Rådmann skriver noe om at mindre området tilknyttet andre områder kan vurderes tillatt. Her snakker vi bare om ni tomter. Det ligger i forlengelsen av et annet LNF område for spredt bolig og det gule området som allerede ligger inne. (se kart under) 5. I arealstrategien er det sagt at man skal satse på formålet LNF med spredt bebyggelse, blant annet med hensyn på å få mindre disp. søknader. Da må man nesten vedta noen også i de forskjellige kommunedeler. Siden det er et eget formål, danner det ikke føringer for om det skal lages kommunedelplan for de andre områdene. 6. «LNF med spredt boligbebyggelse» som vi innførte i forrige kommuneplan var en kjempesuksess på mange måter. Nå vil vi ta det videre å gjøre det enda bedre. 7. Området vil hovedsakelig generere trafikk ut på RV 420 i meget liten grad på skoleveien Homborsundveien. Om det er helt nødvendig kan adkomst løses via Krømpe og dermed helt uten å berøre Homborsundveien. Uansett blir trafikkpåvirkningen helt marginal. 8. Formålet LNF med spredt bebyggelse godkjennes direkte etter kommuneplan. Områdeplan er nivået under. Plan hierarkisk er det ikke logisk å lage kommunedelplan før en overordnet plan. Man lager områdeplan for at det skal komme underordnede planer under. Dere kan se annerledes på LNF med spredt boligbebyggelse enn for byggeområder for bolig. 9. Området er knallbra, i prinsippet helt uten konflikter. Ligger nært regulert båthavn, kommunalt vann/kloakk, masse natur, flott utsikt og gode solforhold. Kommunen har riktignok en god del tomter i byggefelt, men trenger flere i kategorien knallbra tomter! 10. Et lite PS. Vi håper å komme tilbake til litt mer konkrete bestemmelser for formålet. Det henger sammen med det jeg nevner over om «visjoner om å skape noe spesielt og attraktivt» Knallbra områder bør dere gå for, nå! Det er til hele kommunens beste. 107 Vafjellveien, spredt bolig bør legges inn i kommuneplan, uten krav til kommunedelplan. Om ønskelig stiller jeg gjerne på gruppemøte for å orientere/ svare på spm knyttet til dette eller andre momenter til kommuneplanen. Link til kartløsning for innspill 107 Vafjellveien

16 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-gk/242848_fix.html Side 2 av Mørkeste grønnfarge er det foreslåtte for 9 boliger. Lyse gult og grønt er områder som ligger inne i eksisterende plan. Nederst i midten synes også område avsatt til småbåthavn. Med vennlig hilsen Hans Petter Gilje Daglig leder BYGGETEKNIKK ARKITEKTUR VEI, VANN OG AVLØPSTEKNIKK PLAN, EIENDOM OG BYGGESAK Mobil: Telefon: hp@kgba.no

17

18 REVISJON AV KOMMUNEPLANEN INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vafjellveien boligområde Fra kommunens arealstrategi for kommuneplan: 1.1 Ny boligbebyggelse og fortetting skal i hovedsak skje i tilknytning til Grimstad sentrum og lokalsentrene (Fevik, Vik, Homborsund og Bergemoen og Landvik) og langs definerte kollektivakser. 1.4 Det legges opp til en fortsatt positiv holdning til spredd boligbygging. For en til to boliger kan det søkes dispensasjon etter retningslinjer gitt i kommuneplanen. For flere i spredt bebyggelser i LNF området skal dette skje innenfor området avsatt til dette i kommuneplanen. 1.6 Ved utvelgelse av områder for boligbygging skal skolekapasitet tillegges vekt. Ettersom de avsatte områdene for spredt bebyggelse i LNF snart er brukt opp forstår vi det slik at man må avsette nye områder for å oppnå intensjonen om spredd boligbygging. Vi foreslår at det etableres et område for 9 spredte eneboligtomter, der det gis mulighet for en leilighet for de som måtte ønske det. Formelt passer det da med formålet LNF med spredt boligbebyggelse De to eksisterende hus som ligger der foreslås innlemmet i området med de samme bestemmelsene. Fordelen med en slik utbygging (forutsatt god nok plass og ikke for kuppert) er at man ikke må bearbeide terrenget på samme måte som ved en tett utbygging. Man plasserer tomter og veier der det er egnet i terrenget og der tomtene blir bra. Det blir en grønnstruktur mellom boligene der både vilt og mennesker vil ferdes. Mange trives bedre med å bo uten direkte inn og utsyn omgitt av natur.

19 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE Mer om formålet: I forrige kommuneplan ble formålet innført. Dette har vært en stor suksess. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på erfaringene allerede. Det er dokumentert at mange har fått kjøpt større tomter til lavere priser enn vanlig. Fordelene har altså kommet kjøperne til gode. Tiden fra det ble avsatt til kommuneplan til de som ønsket å begynne kunne komme i gang har også vært kort der det har vært ønskelig. Man har også spart kommunens planavdeling for ressurser, som kan brukes på større planprosesser. Se ellers klipp fra Grimstad adressetidene. Det aller meste av det som ble lagt inn av formålet i gjeldende plan vil være brukt opp innen ny plan blir vedtatt. Det gjelder også i området som her foreslås. Derfor mener vi at det bør legges inn minst like mange boenheter på nytt i ny kommuneplan, gjerne litt spredt rundt i kommunen og bygda. Mange har røtter og sterk tilknytning til bestemte områder. Jo flere tilgjengelige områder jo mer attraktiv er kommunen. Vi har gjort en del erfaringer i forbindelse med forrige runde som vi vil hensynta i ny plan. Kjell Gilje AS med tilknyttede selskaper sysselsetter mer enn 40 ansatte lokalt i Grimstad. Dette området ligger like innenfor basen Vafjellveien 1. For å trygge arbeidsplassene i skiftende tider kan et en tilgang til et slikt område være verdifullt. KGAS ser verdien i å ha tilgang på noen egne prosjekter for å få til kontinuitet i produksjon. Vi har i mange år hatt tilgang på dette gjennom hyttefelt, egen utbygning, og egne tomteområder. Men nå er det i ferd med å tømmes. Fordelen med et slikt område er at det gradvis kan utbygges, ikke alle investeringer og arbeid må skje intensivt som ved et tett byggefelt. Det vil være fordelaktig for bygda om det kommer tomter forskjellige steder som støtter opp kulturtilbud, idrett, bussforbindelse og lokalbutikk for å nevne noe. Cafeen og gatekjøkkenet som er etablert er positive virksomheter som antakelig vil være tjent med et større kundegrunnlag. Skole og barnehage har veldig stort behov for bedre dekning. Fylkesmannens har pekt på at området her ute er spesielt egnet for boligbebyggelse med lavt konfliktnivå. Det demper presset på mer sentrumsnære landbruksarealer. Området har mange attraktive kvaliteter som vi tror flere og flere vil få øyene opp for. 2

20 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE Området vil ha gode kvaliteter med mye sol og en fin beliggenhet. Rik tilgang til natur og friluftsområder. Det tilrettelegges for ferdsel både mellom og rundt hele området. Nær tilgang til sjø og båtplasser på Vafjell. Strandsonen foran består fri og ubebygd. Kompenserende tiltak/ omfang: Dersom det skulle være forhold ved forslagene, som myndighetene måtte mene ha en slik art at det er vanskelig å gi tilslutning til tiltaket, ber vi om at vi tidligst mulig blir gjort kjent med dette. Da kan man bistå i å se grundigere på det og kanskje også komme opp med kompenserende tiltak som veier opp mot de negative sidene slik at forslaget kanskje likevel blir gjennomførbart. Evt. om aktuelt begrense omfanget. Sammendrag: Det foreslås at avmerket område legges ut som LNF område med spredt bosetting. Det er mange forhold som taler for dette. Området har gode solforhold og rik tilgang til sjø, natur og friluftsliv. Området kan gi vår kommune positive ringvirkninger i form av gode boligområder uten de altfor store konsekvensene for verken natur eller friluftsliv. Det åpner for en viss tilgang til tomter i denne delen av Eidebygda/ kommunen. Det er god kapasitet innenfor skole og barnehage. Arealet har liten nytteverdi for gården. Vi håper at forslaget gis god oppmerksomhet. Vi ønsker å være lydhøre for synspunkter og er åpne for forslag/ dialog til bruken av området. Dersom kommunen har behov for nærmere informasjon ber vi om at det tas kontakt. Vi ber om å bli underrettet om sakens gang og ber om kopi av all korrespondanse som vedrører området/ saken. Med hilsen for Gilje rådgivning og oss privat. Anne Lena og Hans Petter Gilje hp@kgba.no 3

21 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE Nedenfor besvares og utdypes de relevante utredningstema. Konklusjonen er at ingen viktige hensyn blir berørt eller ikke ivaretatt. Det ligger alt i alt svært godt til rette, i seg selv og sammenlignet med andre områder. 1. Arealøkonomisering Grimstad kommune ønsker å minske byspredning og spare verdifull grønnstruktur ved effektiv arealutnyttelse. A. Følges målet om høy utnyttelse balansert mot naturens tålegrense? Som nevnt innledningsvis: Formålet med forholdsvis få tomter over et større område muliggjør en gradvis utbygning der man legger veier og tomter mer inn i terrenget og med en lavere bearbeiding. Naturen og grønnstrukturen vil infiltreres rundt bebyggelsen. B. Bidrar forslaget til oppbygging omkring eksisterende servicesentra/sosial infrastruktur? Butikken i Homborsund, gatekjøkkenet, kafeen, garasjeutsalget, bedehuset, kirka, idrettslaget, mc klubben, idrettshuset på Hombor, sognelaget, og alt som rører seg i bygda vil være tjent med et større befolkningsgrunnlag. Skolen og barnehagen har et kritisk behov for mer dekning. C. Er dette et fortettingsprosjekt? Nei. D. Er dette transformasjon av allerede utbygd areal? Nei. E: Hvis boligformål; hvilke type bolig er tenkt i området, og begrunnelse for dette. Det er tiltenkt eneboligbebyggelse. 2. Miljø og klimabevisst arealforvaltning A. Er forslaget i tråd med eller i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal-, og transportplanlegging? Det går nå en del busser ut til Homborsund på dagtid. Det er et stort behov for å øke passasjergrunnlaget for å bevare og utvide denne bussruten. En utbygning er i så måte positivt. Bussen passerer rett forbi boligområdet. B. I hvilken grad bidrar utbyggingen til endring i transportmønsteret, evt. økt transportbehov? Er det alternative lokaliseringer? Utbygningen bidrar lite til endring i transportmønsteret som er. For grunneier er det ikke noen bedre lokaliseringer. C. Hvis dette er boligformål; hva er avstanden til skole, barnehage, viktige arbeidsplasser? C. Avstanden til skole i Eide er 3 km. Avstand til Eide barnehage er 3 km. Avstand til viktige arbeidsplasser kan være så mangt. Nytt industriområde på Omre blir jo i nærområdet å regne om veien kommer på plass. Skole og barnehage er viktige arbeidsplasser i bygda. Kjell Gilje AS ligger i samme vei. Eidebygda ligger ellers midt mellom Kristiansand og Arendal. Mange 4

22 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE jobber eksempelvis innenfor oljebransjen i Kristiansand. Det bidrar til gode skatteinntekter for kommunen. D. Hvor er nærmeste etablerte servicesenter/handlemulighet? Butikken i Homborsund er 3 km unna. E. Hvordan er mulighetene for å gå og sykle til/fra skole, handlemulighet, friområder? Avstandsmessig er det greie muligheter for å gå/sykle. Det er vedtatt å bygge GS vei fra Brattåsen til Omre i handlingsplan for trafikksikkerhet. Områder til å utdøve friluftsliv har man jo rett utenfor døra, så her er mange muligheter. F. Hvordan er kollektivtilbudet i området? Se pkt 2A. G. Hvilke energikilder tenkes for utbyggingsområdet? Vi har erfaring og to lokasjoner for bioenergi i Vafjellveien. Det kan være aktuelt å legge frem fjernvarme dersom det er miljømessig og økonomisk forsvarlig. 3. Trafikkforhold/trafikksikkerhet A. Vil utbyggingsområdet bidra til å generere trafikk som gir trafikksikkerhetsmessig dårligere forhold enn dagens trafikkbilde? En økning i trafikk på fylkesveien vil ha en viss negativ konsekvens, men i denne sammenheng/ skala blir det lite målbart her. Det er kort vei ut til Omre og en utbygning vil styrke grunnlaget for en GS vei og antakelig medvirke til at regionale myndigheter bidrar mer/ prioriterer det høyere. B. Er det mulighet for sikker skolevei? Se 2E. Det går skolebuss. C. Er det gang-, og sykkelfelt i området og til/ fra aktuelle målpunkter? Delvis er det etablert, delvis finnes det alternative muligheter. Det er også vedtatt i trafikksikkerhetsplanen en utbygging av dette, noe som er veldig bra. Se også 2E. D. Vil utbyggingsområdet bli utsatt for støynivå over definerte grenseverdier, jf. miljøverndepartementets retningslinjer? Eller vil utbyggingstiltaket gjøre endringer i omfang og utbredelse av støy? Nei. 4. Jordvern Grimstad Kommune har verdifulle jordbruksarealer flere steder i kommunen. Jordvernhensyn tillegges stor vekt ved valg av langsiktig utbyggingsmønster. Kommunen vil ofte kreve en buffersone mellom landbruksareal og annet formål. A. Hvordan er området klassifisert i jordbruksverdi? Ikke noe jordbruk vil bli berørt av forslaget. B. Ligger utbyggingsområdet nært inntil dyrka mark, er det tenkt på tilstrekkelig med buffer i mellom? Utbygningsområdet ligger i sin helhet utenfor og i god avstand til dyrket mark. C. Bidrar utbyggingsforslaget til nedbygging av dyrka mark, og eller verdifull matjord? Både den som er i drift i dag og den som har god kvalitet for oppdyrking? Det blir ikke bygget ned noe dyrket eller dyrkbar mark. 5. Biodiversitet/biologisk mangfold/grønnstruktur/kulturlandskap Viktige leveområder krever bevaring av større sammenhengende naturområder, verdifulle kulturlandskap, med mer; 5

23 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE A. Ligger utbyggingsområdet i, eller nær et kartlagt område med viktig biologisk mangfold? Nei. Det er store deler av Grimstad som har kartlagt forskjellige former for biologisk mangfold. Akkurat når det gjelder Vafjellveien er det faktisk ingen registreringer. B. Bidrar utbyggingsforslaget til å stykke opp sammenhengende naturareal? Ikke direkte, det er et mindre område som allerede er oppstykket av en vei og diverse boliger, en kraftlinje osv. Så det er en utvidelse av det som allerede er oppstykket. C. Hvordan vil du karakterisere grønnstrukturen og naturgrunnlaget som ligger i tilknytning til utbyggingsforslaget? Grønnstrukturen og naturgrunnlaget har i seg selv gode kvaliteter. Men området har ikke noen spesielt sjeldne kvaliteter eller kvaliteter man likegjerne kan finne andre steder. Det vil fortsatt være rikelig tilgang til naturområder i nærmiljøet. Også mellom bebyggelsen. Det er meter uberørt strandsone foran området og et stort belte på innsiden av området som er spart, samt høyest punkt Klauheia D. Påvirker utbyggingsforslaget sjøareal/viktige marintyper/marinbiologiske interesser? Nei. E. Oppstår konflikt med vernede vassdrag eller overordnet grønnstruktur? Nei, vi forholder oss til avgrensningen på hensynssonen. F. Berøres viktige kulturlandskap og på hvilken måte? Vågsholt har et kulturlandskap vi er opptatt av å bevare. Utbygging er derfor lagt slik at den vender helt bort fra dalen, slik at kulturlandskapet ikke berøres. 6. Friluftsliv Muligheter for friluftsliv krever sammenhengende friluftsområder med god tilgjengelighet. A. I hvilken grad er området brukt i friluftssammenheng? Bygda har såpass mange andre spennende områder for friluftsbruk, at man ser ikke bruken som så stor her. Klauvheia er lokalt viktig for oss som bor her og vil ikke bli berørt. B. Vil en utbygging kunne føre til privatisering av friluftsområder? Nei. Ikke regulerte eller allment brukte. C. Påvirker utbyggingsforslaget stier, turveier eller grønne veiføringer? Min bestefar anla Håkonsvei som noe av det siste han gjorde mens han levde. Den er vi glad i å bruke. Men det er ikke noe historisk sti som har blitt benyttet av allmennheten. I bebyggelsen i LNF område på nordsiden har vil plassert tomtene på en måte så stien er uberørt. Så langt det er mulig vil vi også ivareta stien her også. Om stien blir berørt så vil ferdselen uansett ivaretas fullt ut fordi dette er viktig for oss. D. Hvilket potensial har området for bruk i friluftssammenheng? Lavt. Se pkt A. E. Bryter utbyggingsforslaget en sammenhengende grønnstruktur mellom bebygde områder? Nei. 7. Hensyn til barn og unge A. I hvilken grad er området i bruk av barn og unge i dag? Forslaget innebærer ikke forbruk av areal som normalt benyttes til lek og opphold for barn. Normale tiltak i forbindelse med slike utbygninger vil tvert om øke tilretteleggelsen for lek, oppvekts og uteopphold for barn 6

24 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE og unge. Utbygningen vil heller ikke være av så stor art, slik at det fortsatt vil være rikelig tilgang på natur for alle typer aktiviteter som lek, klatring, utflukter, bærplukking osv. B. Hvis området brukes av barn og unge- kan det skaffes erstatningsareal annet sted? C. Bruker barn og unge området som transportåre/skolevei/snarvei? Nei. D. Bruker skolen området til uteundervisning/ turområde? Nei. 8. Strandsonevern A. Hvor langt fra sjøen, vann, bekk, elv ligger utbyggingsforslaget? meter fra sjøen. B. Vil forslaget begrense tilgjengeligheten til og langs sjø/vassdrag? Nei. C. Åpner forslaget for økt tilgjengelighet langs sjø/vassdrag? Ikke spesielt. Det er forholdsvis tilgjengelig uansett. 9. Kulturminner/kulturmiljø A. Berører utbyggingsforslaget eldre bevaringsverdig bygningsmiljø? Og på hvilken måte? Nei. B. Berører utbyggingsforslaget kjente kulturmiljøer/kulturminner/fornminner? Og i så fall på hvilken måte? Nei. C. Er det kulturmark/beitemark med verdifull vegetasjon, steingjerder, med mer i området? Området er egentlig bare skog. Stort sett veldig lav tilvekst og bonitet. D. Kjenner man til kulturminner/fornminner i området i dag? Nei. 10. Landskapsestetikk Godt samspill mellom bebyggelse og landskap resulterer ofte i spennende stedskarakterer. Det er ønskelig at steder skal beholde sin lokale identitet og på den måten motvirke tendensen til ensretting. A. Hvordan vil utbyggingsområdet tilpasses det bebygde landskapet og naturlandskapet det blir en del av? En spredt utbygning ser vi mer og mer kan tilpasses landskapet fremfor en veldig tett utbygging. Utbygging over tid motvirker ensretting og følger ofte mer den lokale identitet. B. Hvilke terrenginngrep vil utbyggingen kreve? Det vil være behov for terrenginngrep skal man lage boområder, men de kan potensielt bli lavere her enn ved tettere utbygginger fordi man har bedre plass til å legge veier og tomter i terrenget på sørlandsk vis. C. Er det lagt opp til buffere med natur omkring utbyggingsområdet? Ja.. Kartet viser at det blir mye natur fortsatt i området. 11. Kommunal økonomi, teknisk-, og sosial infrastruktur A. Utløser forslaget behov for kommunale investeringer på vann/avløpssektor, skole, gang- sykkelvei eller annen infrastruktur, eller kan det bygge på allerede investerte anlegg? En så liten utbygging utløser ikke i seg selv behov for utvidelser. Det er allerede uavhengig av dette planlagt og nødvendig med utvidelser. 7

25 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE B. Hvor langt er det til eksisterende vann - og avløpsnett? Både vann og avløpsnett ligger helt fremt til området gjennom kommunal vannledning og Eide vann og kloakk sitt spredenett som leder til kommunalt nett og pumpestasjon i Homborsund. C. Vil forslaget gi bindinger i forhold til framtidige valg for arealbruk og transportmønster? Nei. Det er god avstand til aktuelle ferdselsveier for vei, tog mv. 12. Beredskap og sikkerhet (Risiko og sårbarhets analyse) Kan arealdisponeringen ha betydning for økt ras -, og flomfare, stråling eller andre risikofaktorer? Da må en se på om: A. Er området flomutsatt? Nei, det ligger med naturlige forhøyninger i terrenget. B. Er det rasfare i området? Ingen avmerkinger på registreringer og heller ikke noe vi har klart å kartlegge. Det er stort sett massivt fjell som ikke raser. Heller ikke bratt. C. Finnes mistanke om radonfare? Liten fare for radon generelt i Grimstad. Alle hus bygges nå med radonsperre. D. Høyspentledninger? Det går en høyspentledning langs området. Den er ikke større enn at man kan holde seg unna minsteavstandene som settes. (6 m) E. Annet? Oppgitte avstander over en km er avrundet til nærmeste km. 8

26 Foreslått område vist på eksisterende kommuneplankart ,0 m 2 9 nye frittliggende boliger i LNF Dato: Revisjonen gjelder: TILTAKSHAVER: Anne Lena og Hans Petter Gilje PROSJEKT: Vafjellveien A3 DATO: MÅL: 1:2000 v/ A3 utskrift TEGN: Hans Petter Gilje Alle rettigheter tilhører arkitekten GODKJ: all bruk er forbudt uten tillatelse fra rettighetshaver TEGNINGSNR: A20-01 To eksisterende frittliggende boliger i LNF område Vafjell Småbåthavn Versjonsdato: post@kgba.no

27 Oversikten viser gjeldende kommuneplan og foreslått planområde Omre industri 9 nye frittliggende boliger i LNF Idretts og forsamlings hus Amte knotten Småbåt havn Kirke og menighetshus Idrett Bedehus Skole/bhg Nærbutikk Småbåt havn Store tilgjengelige friluftsområder 1:15000 Oversikt Dato: Revisjonen gjelder: TILTAKSHAVER: Anne Lena og Hans Petter Gilje PROSJEKT: Vafjellveien A3 DATO: MÅL: 1:15000 / A3 TEGN: Hans Petter Gilje Alle rettigheter tilhører arkitekten GODKJ: all bruk er forbudt uten tillatelse fra rettighetshaver TEGNINGSNR: A20-02 Versjonsdato: post@kgba.no

28

29 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-gk/242848_fix.html Side 1 av Det er foreslått å utsette Eide til en kommunedelplan. Håper det gjelder gult boligformål - ikke grønt «spredt bolig» Vi mener dere må ta med 107 Vafjellveien, Spredt bolig (noen av de samme momentene kan dere også legge til grunn for 112 Have) 1. Det er foreslått en kyststi gjennom hele vår eiendom. (1,6 km!) Vi bidrar mye og blir mye berørt. Vi har stilt oss positive til kyststi, men har en meget klar forventning/ forutsetning om at kommunen på sin side stiller seg gjensidig positive til den arealbruk vi har foreslått til samme plan. 2. Dette handler også om at kommunen støtter opp om oss som driver utstrakt lokal sysselsetting. 3. Dette skal være store, fine tomter med spredt karakter som bygges ut i et langsiktig perspektiv. Derfor passer det så godt i en kommuneplan som sikter mot 2024, ikke i en reguleringsplan som har 5 års gyldighet. Vi har visjoner om å skape noe spesielt og attraktivt. Familier med barn i småskolealder ventes ikke å bli hovedkjøpegruppen. (Ref skolevei) 4. Rådmann skriver noe om at mindre området tilknyttet andre områder kan vurderes tillatt. Her snakker vi bare om ni tomter. Det ligger i forlengelsen av et annet LNF område for spredt bolig og det gule området som allerede ligger inne. (se kart under) 5. I arealstrategien er det sagt at man skal satse på formålet LNF med spredt bebyggelse, blant annet med hensyn på å få mindre disp. søknader. Da må man nesten vedta noen også i de forskjellige kommunedeler. Siden det er et eget formål, danner det ikke føringer for om det skal lages kommunedelplan for de andre områdene. 6. «LNF med spredt boligbebyggelse» som vi innførte i forrige kommuneplan var en kjempesuksess på mange måter. Nå vil vi ta det videre å gjøre det enda bedre. 7. Området vil hovedsakelig generere trafikk ut på RV 420 i meget liten grad på skoleveien Homborsundveien. Om det er helt nødvendig kan adkomst løses via Krømpe og dermed helt uten å berøre Homborsundveien. Uansett blir trafikkpåvirkningen helt marginal. 8. Formålet LNF med spredt bebyggelse godkjennes direkte etter kommuneplan. Områdeplan er nivået under. Plan hierarkisk er det ikke logisk å lage kommunedelplan før en overordnet plan. Man lager områdeplan for at det skal komme underordnede planer under. Dere kan se annerledes på LNF med spredt boligbebyggelse enn for byggeområder for bolig. 9. Området er knallbra, i prinsippet helt uten konflikter. Ligger nært regulert båthavn, kommunalt vann/kloakk, masse natur, flott utsikt og gode solforhold. Kommunen har riktignok en god del tomter i byggefelt, men trenger flere i kategorien knallbra tomter! 10. Et lite PS. Vi håper å komme tilbake til litt mer konkrete bestemmelser for formålet. Det henger sammen med det jeg nevner over om «visjoner om å skape noe spesielt og attraktivt» Knallbra områder bør dere gå for, nå! Det er til hele kommunens beste. 107 Vafjellveien, spredt bolig bør legges inn i kommuneplan, uten krav til kommunedelplan. Om ønskelig stiller jeg gjerne på gruppemøte for å orientere/ svare på spm knyttet til dette eller andre momenter til kommuneplanen. Link til kartløsning for innspill 107 Vafjellveien

30 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-gk/242848_fix.html Side 2 av Mørkeste grønnfarge er det foreslåtte for 9 boliger. Lyse gult og grønt er områder som ligger inne i eksisterende plan. Nederst i midten synes også område avsatt til småbåthavn. Med vennlig hilsen Hans Petter Gilje Daglig leder BYGGETEKNIKK ARKITEKTUR VEI, VANN OG AVLØPSTEKNIKK PLAN, EIENDOM OG BYGGESAK Mobil: Telefon: hp@kgba.no

31

32 REVISJON AV KOMMUNEPLANEN INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vafjellveien boligområde Fra kommunens arealstrategi for kommuneplan: 1.1 Ny boligbebyggelse og fortetting skal i hovedsak skje i tilknytning til Grimstad sentrum og lokalsentrene (Fevik, Vik, Homborsund og Bergemoen og Landvik) og langs definerte kollektivakser. 1.4 Det legges opp til en fortsatt positiv holdning til spredd boligbygging. For en til to boliger kan det søkes dispensasjon etter retningslinjer gitt i kommuneplanen. For flere i spredt bebyggelser i LNF området skal dette skje innenfor området avsatt til dette i kommuneplanen. 1.6 Ved utvelgelse av områder for boligbygging skal skolekapasitet tillegges vekt. Ettersom de avsatte områdene for spredt bebyggelse i LNF snart er brukt opp forstår vi det slik at man må avsette nye områder for å oppnå intensjonen om spredd boligbygging. Vi foreslår at det etableres et område for 9 spredte eneboligtomter, der det gis mulighet for en leilighet for de som måtte ønske det. Formelt passer det da med formålet LNF med spredt boligbebyggelse De to eksisterende hus som ligger der foreslås innlemmet i området med de samme bestemmelsene. Fordelen med en slik utbygging (forutsatt god nok plass og ikke for kuppert) er at man ikke må bearbeide terrenget på samme måte som ved en tett utbygging. Man plasserer tomter og veier der det er egnet i terrenget og der tomtene blir bra. Det blir en grønnstruktur mellom boligene der både vilt og mennesker vil ferdes. Mange trives bedre med å bo uten direkte inn og utsyn omgitt av natur.

33 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE Mer om formålet: I forrige kommuneplan ble formålet innført. Dette har vært en stor suksess. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på erfaringene allerede. Det er dokumentert at mange har fått kjøpt større tomter til lavere priser enn vanlig. Fordelene har altså kommet kjøperne til gode. Tiden fra det ble avsatt til kommuneplan til de som ønsket å begynne kunne komme i gang har også vært kort der det har vært ønskelig. Man har også spart kommunens planavdeling for ressurser, som kan brukes på større planprosesser. Se ellers klipp fra Grimstad adressetidene. Det aller meste av det som ble lagt inn av formålet i gjeldende plan vil være brukt opp innen ny plan blir vedtatt. Det gjelder også i området som her foreslås. Derfor mener vi at det bør legges inn minst like mange boenheter på nytt i ny kommuneplan, gjerne litt spredt rundt i kommunen og bygda. Mange har røtter og sterk tilknytning til bestemte områder. Jo flere tilgjengelige områder jo mer attraktiv er kommunen. Vi har gjort en del erfaringer i forbindelse med forrige runde som vi vil hensynta i ny plan. Kjell Gilje AS med tilknyttede selskaper sysselsetter mer enn 40 ansatte lokalt i Grimstad. Dette området ligger like innenfor basen Vafjellveien 1. For å trygge arbeidsplassene i skiftende tider kan et en tilgang til et slikt område være verdifullt. KGAS ser verdien i å ha tilgang på noen egne prosjekter for å få til kontinuitet i produksjon. Vi har i mange år hatt tilgang på dette gjennom hyttefelt, egen utbygning, og egne tomteområder. Men nå er det i ferd med å tømmes. Fordelen med et slikt område er at det gradvis kan utbygges, ikke alle investeringer og arbeid må skje intensivt som ved et tett byggefelt. Det vil være fordelaktig for bygda om det kommer tomter forskjellige steder som støtter opp kulturtilbud, idrett, bussforbindelse og lokalbutikk for å nevne noe. Cafeen og gatekjøkkenet som er etablert er positive virksomheter som antakelig vil være tjent med et større kundegrunnlag. Skole og barnehage har veldig stort behov for bedre dekning. Fylkesmannens har pekt på at området her ute er spesielt egnet for boligbebyggelse med lavt konfliktnivå. Det demper presset på mer sentrumsnære landbruksarealer. Området har mange attraktive kvaliteter som vi tror flere og flere vil få øyene opp for. 2

34 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE Området vil ha gode kvaliteter med mye sol og en fin beliggenhet. Rik tilgang til natur og friluftsområder. Det tilrettelegges for ferdsel både mellom og rundt hele området. Nær tilgang til sjø og båtplasser på Vafjell. Strandsonen foran består fri og ubebygd. Kompenserende tiltak/ omfang: Dersom det skulle være forhold ved forslagene, som myndighetene måtte mene ha en slik art at det er vanskelig å gi tilslutning til tiltaket, ber vi om at vi tidligst mulig blir gjort kjent med dette. Da kan man bistå i å se grundigere på det og kanskje også komme opp med kompenserende tiltak som veier opp mot de negative sidene slik at forslaget kanskje likevel blir gjennomførbart. Evt. om aktuelt begrense omfanget. Sammendrag: Det foreslås at avmerket område legges ut som LNF område med spredt bosetting. Det er mange forhold som taler for dette. Området har gode solforhold og rik tilgang til sjø, natur og friluftsliv. Området kan gi vår kommune positive ringvirkninger i form av gode boligområder uten de altfor store konsekvensene for verken natur eller friluftsliv. Det åpner for en viss tilgang til tomter i denne delen av Eidebygda/ kommunen. Det er god kapasitet innenfor skole og barnehage. Arealet har liten nytteverdi for gården. Vi håper at forslaget gis god oppmerksomhet. Vi ønsker å være lydhøre for synspunkter og er åpne for forslag/ dialog til bruken av området. Dersom kommunen har behov for nærmere informasjon ber vi om at det tas kontakt. Vi ber om å bli underrettet om sakens gang og ber om kopi av all korrespondanse som vedrører området/ saken. Med hilsen for Gilje rådgivning og oss privat. Anne Lena og Hans Petter Gilje hp@kgba.no 3

35 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE Nedenfor besvares og utdypes de relevante utredningstema. Konklusjonen er at ingen viktige hensyn blir berørt eller ikke ivaretatt. Det ligger alt i alt svært godt til rette, i seg selv og sammenlignet med andre områder. 1. Arealøkonomisering Grimstad kommune ønsker å minske byspredning og spare verdifull grønnstruktur ved effektiv arealutnyttelse. A. Følges målet om høy utnyttelse balansert mot naturens tålegrense? Som nevnt innledningsvis: Formålet med forholdsvis få tomter over et større område muliggjør en gradvis utbygning der man legger veier og tomter mer inn i terrenget og med en lavere bearbeiding. Naturen og grønnstrukturen vil infiltreres rundt bebyggelsen. B. Bidrar forslaget til oppbygging omkring eksisterende servicesentra/sosial infrastruktur? Butikken i Homborsund, gatekjøkkenet, kafeen, garasjeutsalget, bedehuset, kirka, idrettslaget, mc klubben, idrettshuset på Hombor, sognelaget, og alt som rører seg i bygda vil være tjent med et større befolkningsgrunnlag. Skolen og barnehagen har et kritisk behov for mer dekning. C. Er dette et fortettingsprosjekt? Nei. D. Er dette transformasjon av allerede utbygd areal? Nei. E: Hvis boligformål; hvilke type bolig er tenkt i området, og begrunnelse for dette. Det er tiltenkt eneboligbebyggelse. 2. Miljø og klimabevisst arealforvaltning A. Er forslaget i tråd med eller i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal-, og transportplanlegging? Det går nå en del busser ut til Homborsund på dagtid. Det er et stort behov for å øke passasjergrunnlaget for å bevare og utvide denne bussruten. En utbygning er i så måte positivt. Bussen passerer rett forbi boligområdet. B. I hvilken grad bidrar utbyggingen til endring i transportmønsteret, evt. økt transportbehov? Er det alternative lokaliseringer? Utbygningen bidrar lite til endring i transportmønsteret som er. For grunneier er det ikke noen bedre lokaliseringer. C. Hvis dette er boligformål; hva er avstanden til skole, barnehage, viktige arbeidsplasser? C. Avstanden til skole i Eide er 3 km. Avstand til Eide barnehage er 3 km. Avstand til viktige arbeidsplasser kan være så mangt. Nytt industriområde på Omre blir jo i nærområdet å regne om veien kommer på plass. Skole og barnehage er viktige arbeidsplasser i bygda. Kjell Gilje AS ligger i samme vei. Eidebygda ligger ellers midt mellom Kristiansand og Arendal. Mange 4

36 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE jobber eksempelvis innenfor oljebransjen i Kristiansand. Det bidrar til gode skatteinntekter for kommunen. D. Hvor er nærmeste etablerte servicesenter/handlemulighet? Butikken i Homborsund er 3 km unna. E. Hvordan er mulighetene for å gå og sykle til/fra skole, handlemulighet, friområder? Avstandsmessig er det greie muligheter for å gå/sykle. Det er vedtatt å bygge GS vei fra Brattåsen til Omre i handlingsplan for trafikksikkerhet. Områder til å utdøve friluftsliv har man jo rett utenfor døra, så her er mange muligheter. F. Hvordan er kollektivtilbudet i området? Se pkt 2A. G. Hvilke energikilder tenkes for utbyggingsområdet? Vi har erfaring og to lokasjoner for bioenergi i Vafjellveien. Det kan være aktuelt å legge frem fjernvarme dersom det er miljømessig og økonomisk forsvarlig. 3. Trafikkforhold/trafikksikkerhet A. Vil utbyggingsområdet bidra til å generere trafikk som gir trafikksikkerhetsmessig dårligere forhold enn dagens trafikkbilde? En økning i trafikk på fylkesveien vil ha en viss negativ konsekvens, men i denne sammenheng/ skala blir det lite målbart her. Det er kort vei ut til Omre og en utbygning vil styrke grunnlaget for en GS vei og antakelig medvirke til at regionale myndigheter bidrar mer/ prioriterer det høyere. B. Er det mulighet for sikker skolevei? Se 2E. Det går skolebuss. C. Er det gang-, og sykkelfelt i området og til/ fra aktuelle målpunkter? Delvis er det etablert, delvis finnes det alternative muligheter. Det er også vedtatt i trafikksikkerhetsplanen en utbygging av dette, noe som er veldig bra. Se også 2E. D. Vil utbyggingsområdet bli utsatt for støynivå over definerte grenseverdier, jf. miljøverndepartementets retningslinjer? Eller vil utbyggingstiltaket gjøre endringer i omfang og utbredelse av støy? Nei. 4. Jordvern Grimstad Kommune har verdifulle jordbruksarealer flere steder i kommunen. Jordvernhensyn tillegges stor vekt ved valg av langsiktig utbyggingsmønster. Kommunen vil ofte kreve en buffersone mellom landbruksareal og annet formål. A. Hvordan er området klassifisert i jordbruksverdi? Ikke noe jordbruk vil bli berørt av forslaget. B. Ligger utbyggingsområdet nært inntil dyrka mark, er det tenkt på tilstrekkelig med buffer i mellom? Utbygningsområdet ligger i sin helhet utenfor og i god avstand til dyrket mark. C. Bidrar utbyggingsforslaget til nedbygging av dyrka mark, og eller verdifull matjord? Både den som er i drift i dag og den som har god kvalitet for oppdyrking? Det blir ikke bygget ned noe dyrket eller dyrkbar mark. 5. Biodiversitet/biologisk mangfold/grønnstruktur/kulturlandskap Viktige leveområder krever bevaring av større sammenhengende naturområder, verdifulle kulturlandskap, med mer; 5

37 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE A. Ligger utbyggingsområdet i, eller nær et kartlagt område med viktig biologisk mangfold? Nei. Det er store deler av Grimstad som har kartlagt forskjellige former for biologisk mangfold. Akkurat når det gjelder Vafjellveien er det faktisk ingen registreringer. B. Bidrar utbyggingsforslaget til å stykke opp sammenhengende naturareal? Ikke direkte, det er et mindre område som allerede er oppstykket av en vei og diverse boliger, en kraftlinje osv. Så det er en utvidelse av det som allerede er oppstykket. C. Hvordan vil du karakterisere grønnstrukturen og naturgrunnlaget som ligger i tilknytning til utbyggingsforslaget? Grønnstrukturen og naturgrunnlaget har i seg selv gode kvaliteter. Men området har ikke noen spesielt sjeldne kvaliteter eller kvaliteter man likegjerne kan finne andre steder. Det vil fortsatt være rikelig tilgang til naturområder i nærmiljøet. Også mellom bebyggelsen. Det er meter uberørt strandsone foran området og et stort belte på innsiden av området som er spart, samt høyest punkt Klauheia D. Påvirker utbyggingsforslaget sjøareal/viktige marintyper/marinbiologiske interesser? Nei. E. Oppstår konflikt med vernede vassdrag eller overordnet grønnstruktur? Nei, vi forholder oss til avgrensningen på hensynssonen. F. Berøres viktige kulturlandskap og på hvilken måte? Vågsholt har et kulturlandskap vi er opptatt av å bevare. Utbygging er derfor lagt slik at den vender helt bort fra dalen, slik at kulturlandskapet ikke berøres. 6. Friluftsliv Muligheter for friluftsliv krever sammenhengende friluftsområder med god tilgjengelighet. A. I hvilken grad er området brukt i friluftssammenheng? Bygda har såpass mange andre spennende områder for friluftsbruk, at man ser ikke bruken som så stor her. Klauvheia er lokalt viktig for oss som bor her og vil ikke bli berørt. B. Vil en utbygging kunne føre til privatisering av friluftsområder? Nei. Ikke regulerte eller allment brukte. C. Påvirker utbyggingsforslaget stier, turveier eller grønne veiføringer? Min bestefar anla Håkonsvei som noe av det siste han gjorde mens han levde. Den er vi glad i å bruke. Men det er ikke noe historisk sti som har blitt benyttet av allmennheten. I bebyggelsen i LNF område på nordsiden har vil plassert tomtene på en måte så stien er uberørt. Så langt det er mulig vil vi også ivareta stien her også. Om stien blir berørt så vil ferdselen uansett ivaretas fullt ut fordi dette er viktig for oss. D. Hvilket potensial har området for bruk i friluftssammenheng? Lavt. Se pkt A. E. Bryter utbyggingsforslaget en sammenhengende grønnstruktur mellom bebygde områder? Nei. 7. Hensyn til barn og unge A. I hvilken grad er området i bruk av barn og unge i dag? Forslaget innebærer ikke forbruk av areal som normalt benyttes til lek og opphold for barn. Normale tiltak i forbindelse med slike utbygninger vil tvert om øke tilretteleggelsen for lek, oppvekts og uteopphold for barn 6

38 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE og unge. Utbygningen vil heller ikke være av så stor art, slik at det fortsatt vil være rikelig tilgang på natur for alle typer aktiviteter som lek, klatring, utflukter, bærplukking osv. B. Hvis området brukes av barn og unge- kan det skaffes erstatningsareal annet sted? C. Bruker barn og unge området som transportåre/skolevei/snarvei? Nei. D. Bruker skolen området til uteundervisning/ turområde? Nei. 8. Strandsonevern A. Hvor langt fra sjøen, vann, bekk, elv ligger utbyggingsforslaget? meter fra sjøen. B. Vil forslaget begrense tilgjengeligheten til og langs sjø/vassdrag? Nei. C. Åpner forslaget for økt tilgjengelighet langs sjø/vassdrag? Ikke spesielt. Det er forholdsvis tilgjengelig uansett. 9. Kulturminner/kulturmiljø A. Berører utbyggingsforslaget eldre bevaringsverdig bygningsmiljø? Og på hvilken måte? Nei. B. Berører utbyggingsforslaget kjente kulturmiljøer/kulturminner/fornminner? Og i så fall på hvilken måte? Nei. C. Er det kulturmark/beitemark med verdifull vegetasjon, steingjerder, med mer i området? Området er egentlig bare skog. Stort sett veldig lav tilvekst og bonitet. D. Kjenner man til kulturminner/fornminner i området i dag? Nei. 10. Landskapsestetikk Godt samspill mellom bebyggelse og landskap resulterer ofte i spennende stedskarakterer. Det er ønskelig at steder skal beholde sin lokale identitet og på den måten motvirke tendensen til ensretting. A. Hvordan vil utbyggingsområdet tilpasses det bebygde landskapet og naturlandskapet det blir en del av? En spredt utbygning ser vi mer og mer kan tilpasses landskapet fremfor en veldig tett utbygging. Utbygging over tid motvirker ensretting og følger ofte mer den lokale identitet. B. Hvilke terrenginngrep vil utbyggingen kreve? Det vil være behov for terrenginngrep skal man lage boområder, men de kan potensielt bli lavere her enn ved tettere utbygginger fordi man har bedre plass til å legge veier og tomter i terrenget på sørlandsk vis. C. Er det lagt opp til buffere med natur omkring utbyggingsområdet? Ja.. Kartet viser at det blir mye natur fortsatt i området. 11. Kommunal økonomi, teknisk-, og sosial infrastruktur A. Utløser forslaget behov for kommunale investeringer på vann/avløpssektor, skole, gang- sykkelvei eller annen infrastruktur, eller kan det bygge på allerede investerte anlegg? En så liten utbygging utløser ikke i seg selv behov for utvidelser. Det er allerede uavhengig av dette planlagt og nødvendig med utvidelser. 7

39 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GRIMSTAD KOMMUNE B. Hvor langt er det til eksisterende vann - og avløpsnett? Både vann og avløpsnett ligger helt fremt til området gjennom kommunal vannledning og Eide vann og kloakk sitt spredenett som leder til kommunalt nett og pumpestasjon i Homborsund. C. Vil forslaget gi bindinger i forhold til framtidige valg for arealbruk og transportmønster? Nei. Det er god avstand til aktuelle ferdselsveier for vei, tog mv. 12. Beredskap og sikkerhet (Risiko og sårbarhets analyse) Kan arealdisponeringen ha betydning for økt ras -, og flomfare, stråling eller andre risikofaktorer? Da må en se på om: A. Er området flomutsatt? Nei, det ligger med naturlige forhøyninger i terrenget. B. Er det rasfare i området? Ingen avmerkinger på registreringer og heller ikke noe vi har klart å kartlegge. Det er stort sett massivt fjell som ikke raser. Heller ikke bratt. C. Finnes mistanke om radonfare? Liten fare for radon generelt i Grimstad. Alle hus bygges nå med radonsperre. D. Høyspentledninger? Det går en høyspentledning langs området. Den er ikke større enn at man kan holde seg unna minsteavstandene som settes. (6 m) E. Annet? Oppgitte avstander over en km er avrundet til nærmeste km. 8

40 Foreslått område vist på eksisterende kommuneplankart ,0 m 2 9 nye frittliggende boliger i LNF Dato: Revisjonen gjelder: TILTAKSHAVER: Anne Lena og Hans Petter Gilje PROSJEKT: Vafjellveien A3 DATO: MÅL: 1:2000 v/ A3 utskrift TEGN: Hans Petter Gilje Alle rettigheter tilhører arkitekten GODKJ: all bruk er forbudt uten tillatelse fra rettighetshaver TEGNINGSNR: A20-01 To eksisterende frittliggende boliger i LNF område Vafjell Småbåthavn Versjonsdato: post@kgba.no

41 Oversikten viser gjeldende kommuneplan og foreslått planområde Omre industri 9 nye frittliggende boliger i LNF Idretts og forsamlings hus Amte knotten Småbåt havn Kirke og menighetshus Idrett Bedehus Skole/bhg Nærbutikk Småbåt havn Store tilgjengelige friluftsområder 1:15000 Oversikt Dato: Revisjonen gjelder: TILTAKSHAVER: Anne Lena og Hans Petter Gilje PROSJEKT: Vafjellveien A3 DATO: MÅL: 1:15000 / A3 TEGN: Hans Petter Gilje Alle rettigheter tilhører arkitekten GODKJ: all bruk er forbudt uten tillatelse fra rettighetshaver TEGNINGSNR: A20-02 Versjonsdato: post@kgba.no