Informasjonsskriv for Eidsvåg Barnehage 2018/2019

Transkript

1 Informasjonsskriv for Eidsvåg Barnehage 2018/2019

2 OVERSIKT OVER PERSONALET I EIDSVÅG BARNEHAGE BARNEHAGEÅRET ADMINISTRASJON Tlf: / Tanja Holsæther Bersås - enhetsleder Tlf: / Anita Sagli - styrer LØVETANNA - 0 til 3 år Tlf: / Marit Elise Hafsås- pedagogisk leder Janne Mæhle pedagogisk leder Borghild Otnes- barnepleier BLÅKLOKKA - 0 til 3 år Tlf: / Monica Pedersen- pedagogisk leder Astrid Reinset Angvik assistent Bente Brakstad assistent Pia Gussiås - arbeidstrening REVEBJELLA 2 til 4 år Tlf: / Nina Bergset- pedagogisk leder Wenche Aunebakk- fagarbeider Marit Hammervold fagarbeider Monica Klokseth - fagarbeider MARIKÅPA 3 til 6 år Tlf: / Linn Kristin Simonsen pedagogisk leder Sissel H. Botnvik- fagarbeider Gjertrud Palmer-Morewood fagarbeider Monica Meisal fagarbeider (blir her frem til ) Anne Cathrine Sæthermyr pedagogisk leder (fra ) KVITVEISEN 3 til 6 år Tlf: / Karin Reinset pedagogisk leder Vigdis Ødegård - barnepleier Beate Aspås Stavik - fagarbeider Vikar på huset: May Valåmo fagarbeider Monica Klokseth - fagarbeider 2

3 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR! For nye barn og foreldre er dette en periode i barnets liv hvor man skal, kanskje for første gang, være fra hverandre mange timer hver dag. Dette kan være en tøff overgang for den som er liten, men også for den som er voksen. Vi vektlegger derfor samtalen med foreldrene ekstra i den første tida, og utveksler opplysninger omkring barnet med hverandre. Vi har tro på at dette gir et godt grunnlag for videre samarbeid til det beste for barnet. Gjør avskjeden i barnehagen kort. Avtal gjerne med barnet på forhånd hvordan dette skal skje. Et ha det i en oppriktig munter og optimistisk tone, gir barnet håp om at de nærmeste timene vil bli gode. BARNEGRUPPEN Eidsvåg barnehage består av 5 avdelinger; 2 småbarnsavdelinger, 1 avdeling for barn fra 2 til 4 år og 2 storbarnsavdelinger. Alle avdelingene vektlegger turer og aktivitet ute for alle barna. Av og til deles det i grupper, på avdelingen og mellom avdelingene og av og til er avdelingen samlet. Hver avdeling jobber ut en temaplan for hele året. Planen lages med innspill fra dere foreldre og medvirkning fra barna. Ut fra temaplanen lager avdelingene månedsplaner som blir delt ut til dere alle. Evaluering av forrige måned skal komme sammen med ny månedsplan. HVA BARNEHAGEN INFORMERER OM: Behov for ekstra klær og sko Behov for nye bleier. Hva barnet har gjort i løpet av dagen. Om barnet har spist og sovet godt. Om det har skjedd noe spesielt i løpet av dagen. Morsomme episoder og/eller uheldige episoder i løpet av dagen. Hvilke sanger vi synger for tiden. Hvordan det går med språkutviklingen og andre utviklingsområder. Hvem barnet leker sammen med. 3

4 HVA FORELDRENE INFORMERER OM: Endring av sovetider, allergi og andre aktuelle ting. Spesielle forhold som kan påvirke barnehagedagen, som at barnet har sovet dårlig eller har vært syk. Episoder dere har opplevd. Om barnet skal ha fri eller reise bort. Om barnet skal på kontroll hos tannlege, lege etc. Om noen andre skal hente eller bringe. Fremskritt; som at barnet har tatt noen skritt, begynt å gå på do, eller skrevet navnet sitt... Eventuelle endringer i familieforhold/annet.. FORELDREMØTER OG INDIVIDUELLE SAMTALER Barnehagen inviterer til foreldremøte i løpet av barnehageåret. Her vil det gis informasjon om hverdagen i barnehagen. På enkelte møter kan vi også ta for oss ulike aktuelle tema. Vi gir også tilbud om to individuelle foreldresamtaler i løpet av året en sent på høsten, og en på våren. Dersom foreldrene har noe de ønsker å ta opp, er det helt greit å be om en ekstra foreldresamtale. Det hender også at barnehagen ønsker en ekstra samtale med foreldrene, dersom det er noe vi ønsker å diskutere omkring barnet. Når et barn begynner i barnehagen, gjennomføres det en oppstarts-samtale med foreldrene. Her innhenter vi en del informasjon fra foreldrene, som det kan være nyttig for oss å kjenne til for å kunne gjøre starten i barnehagen så trygg som mulig for barnet. KLÆR OG UTSTYR For at barna skal kunne være aktive ute i all slags vær, er det viktig med riktige klær. Så fort som været endres her på nordvest-landet, er det mange ganger vanskelig å vite om hva som trengs i løpet av dagen, når man drar hjemmefra tidlig om morgenen. I barnehagen skal det til enhver tid ligge ekstra klesskift. Foreldrene har selv ansvar for at barnet har det som trengs av klær og utstyr. Sjekk skiftekorg jevnlig og sjekk strikk på dress og regnbukse. Barnehagen er ikke ansvarlig for klær som kommer bort eller blir ødelagte. Merk alle barnets klær med navn, skotøy og andre eiendeler og holde orden i garderobehylla. OBS! For å unngå ulykker har vi innført forbud mot å ha sekker og vesker hengende på barnets plass. Vi vil at dere foreldre/de som følger barnet, tar ut skift og legger det på plass i hylla og tar med sekk/veske hjem igjen. Vi ber også om at dere ser over klær og utstyr barnet har og tenker over om noe av dette kan medføre kvelningsfare for barnet. Er dere i tvil? Spør oss gjerne om hva vi tenker om det. AV- OG PÅ KLEDNING Her jobber vi for at alle barn skal kunne føle mestring ut i fra alder og modningsnivå. Vi oppfordrer barna til selv å vurdere hva de mener er rett å kle på seg ut i fra værforholdene, til å hjelpe hverandre og til å kunne rydde etter seg når klærne er blitt tatt av. 4

5 FORSLAG TIL KLÆR/SKO SOM BØR VÆRE I BARNEHAGEN: Skifteklær hele året: o Undertøy o Strømpebukse/stillongs o Bukse o Genser o Sokker Uteklær hele året: o Regntøy o Støvler o Dress o Lue o Varm genser Høsten: o Ullsokker o Tynnevotter o Hals og lue/pannebånd o Cherrox (støvlene byttes ut) Vinteren: o Vinterdress med fòr o Ullgenser og ullbukse evt. fleece o Votter/regnvotter o Lue/ hals/skjerf o Ullsokker o Vintersko Våren: o Tynn lue/pannebånd/solhatt/skaut o Støvler o Tynn dress o Ullsokker o Joggesko o Jakke o Solbriller Sommeren: Som våren i tillegg til sommerklær og sandaler/småsko RIKTIG PÅKLEDNING OM VINTEREN: For at barnet skal holde seg varm og tørr hele dagen, er det viktig å kle barnet riktig. I tillegg til plagg som isolerer godt, bør barnet bruke vindtette plagg når været krever det. Det er bedre med flere lag tøy, enn få tykke plagg. Flere plagg sikrer luft mellom plaggene (luft isolerer godt), god bevegelsesfrihet og det blir lettere å regulere temperaturen ved å ta av ett plagg. Første lag: Velg ullundertøy innerst mot huden. Unngå bomull som første lag. (Det transporterer ikke fuktighet og fører til at barnet blir vått og kaldt.) Mellomlag: Fleece eller ull holder godt på varmen når du kler på lag på lag. Ytterlag: Velg en dress som både er vanntett og samtidig puster. Skotøy: Goretex eller lignende. NB: De fleste dresser mister sin vannavstøtende effekt i tørketrommel/-skap Ta vare på sart hud: Når sola kommer(vår/sommer), skal dere foreldre smøre med solkrem før dere kommer til barnehagen, og vi vil «fylle på» i løpet av dagen. LEKER Dette har vi mye av i barnehagen. Det er greit å ta med seg et kosedyr, men andre leker ønsker vi ikke skal bli tatt med. 5

6 ÅPNINGSTIDER OG FERIE Åpningstiden i barnehagen er alle hverdager (unntatt lørdag) mellom kl og (For de som har meldt behov, kan vi ha åpent litt lengre) Alle barna skal være kommet i barnehagen til kl Jobber du/dere turnus og lignende og har ønsker om å komme senere, si fra på avdelinga så kommer vi til enighet. Alle kommunale bygg, barnehagen inkludert, har stengt nyttårsaften. Etter vedtak i Oppvekstutvalget datert , blir jul og påske regnet som en ferieuke for barna. Julen 2018: ½ dag 24.12, hel dag og Påsken 2019: hel dag og og ½ dag Vi holder åpent for kjøp av dager disse dagene om det er 4 barn eller flere pr. dag, som melder behov for utvida åpningstid. Det vil bli sendt ut eget skriv om dette. Oppvekstutvalget har også vedtatt at barnehagen kan selge enkeltdager på barnets egen avdeling, om det er ledige plasser der gjennom året. Dette koster kr pr. dag. I forbindelse med jul, påske og sommerferie, har barnehagen redusert drift, her blir det ikke mulighet for å kjøpe ekstra dager. Barna er pålagt å ta ut 3 uker sammenhengende ferie i løpet av sommeren. Fra sommeren 2015 ble det av kommunestyret, innført feriestengning i barnehagene i Nesset. Barnehagen stenger helt i 2 eller 3 uker. Barnehagen har valgt de ukene de har hatt minst antall barn de siste årene uke 29 og 30. Angående ferie/sykdom; se vedtektene våre. FOR SENT HENTA BARN Fra høsten 2009 ble det innført gebyr for barn som blir henta for sent (etter kl ). Gebyret er på kr. 100,00 pr. barn pr. ½ time, og kommer på regningen for måneden etter. De som henter barnet/barna for sent må skrive under på et skjema om for sent henting, dette regnes som en advarsel. Gebyr blir lagt til på barnehageregningen fra og med tredje gangen barnet blir for seint henta og hver gang utover dette. Avdelingene her i Eidsvåg barnehage stenger kl Det vil si at henting må skje slik at barn og foreldre kan gå fra avdelingen innen kl. klokken Vi anbefaler at du/dere kommer i god tid for å kunne få informasjon om hvordan dagen har vært for barnet. Etter kl er det bare en voksen igjen på avdelingen, og dette gjør at det blir vanskelig å kunne dele informasjon om barnets dag, i hentesituasjonen. BEHOV FOR UTVIDET ÅPNINGSTID? Vi holder åpent lengre for de som har meldt behov for det. Etter kl samles vi i Storstua (Aulaen). Dette gjelder også barn som er for sent hentet. Har dere behov for lengre åpningstid, gir dere beskjed til barnets avdeling senest torsdag uken før det er aktuelt. Da kan vi sette inn tilstrekkelig med personale for den/de dagene dette gjelder. 6

7 PLANLEGGINGSDAGER Personalet har, gjennom hovedtariffavtalen, rett på 5 dager pr. året til planlegging. I Nesset Kommune er det blitt bestemt at disse dagene skal være felles for alle de kommunale barnehagene. Planleggingsdager i barnehage året ser slik ut: Onsdag Planleggingsdag - egen barnehage Torsdag Planleggingsdag - egen barnehage Mandag Romsdalsk barnehagestevne Fredag Planleggingsdag egen barnehage Fredag Evaluering/årsplanlegging. Det vil bli satt opp plakat når planleggingsdagene nærmer seg. Vi tar forbehold om at det kan bli forandringer på datoene i forhold til ovenstående oversikt. VED PLANLEGGINGSDAGER VIL BARNEHAGEN VÆRE STENGT! DAGSRYTME - Småbarn Avdeling Løvetanna åpner kl for alle med behov Barna går på egen avdeling frokost Avslutter frokost 9.30 Alle må være kommet leik ute (inne) Ca inn bleieskift/samling Ca Måltid Ca Hviling/soving Lek og aktivitet for de som ikke sover. Ca Fruktmåltid m/ event. knekkebrød/brød (event. medbrakt yoghurt) Dorunde/bleieskift Lek ute/inne Vanlig stengetid for de som ikke har meldt anna behov. NB: De aller minste barna får følge sin egen dagsrytme. DAGSRYTME Storbarn Alle avdelinger åpner Frokost for de som har med mat. Frokost avsluttes kl Alle barn skal være kommet Aktivitet/leik inne/ute/tur Måltid/hvilestund for de som har behov LEK ute/inne med innlagt fruktmåltid Vanlig stengetid for de som ikke har meldt anna behov. Barnehagen stenger De som har meldt fra om behov for utvidet åpningstid og ønsker enkeltdager, må melde fra om behov torsdag uka før, eller lage avtale i forhold til turnus eller lignende. Alle barna med utvida åpningstid, samles på Storstua/Aulaen fra kl PRØV Å VÆR UTE I GOD TID VED HENTING! 7

8 MÅLTIDER Til frokosten har barna med seg matpakke hjemmefra. De største spiser fra kl når de er kommet på egen avdeling. Her ser vi verdien i å skape en rolig stemning og fremme den gode sosiale situasjonen et måltid er. Til lunsj kan barna smøre maten sin selv, så langt de mestrer ut fra alder og modning. På ettermiddag spiser barna frukt, gjerne med et knekkebrød i tillegg. Vi jobber med å ha en bevisst holdning til et sunt og godt kosthold. Vi fokuserer på sunne matvaner, både når det gjelder varm-mat, baking og bursdagsfeiring. Priser for dagers uke kr. 260,00 pr. måned 4 dagers uke kr. 208,00 pr. måned 3 dagers uke kr. 156,00 pr. måned 2 dagers uke kr. 104,00 pr. måned Foreldrene betaler for 11 måneder, juli er betalingsfri. Om det er kommentarer/spørsmål til betalingen kan vi ta det opp på første foreldremøte i høst. FORELDREKASSE Foreldrebetaling er penger som går direkte til avdelingene og som de disponerer fritt. Pengene blir brukt til bursdagsfeiring, andre fester, turer, bilder osv. Disse pengene kommer i tillegg til mat- og melkepengene. Vi har kommet frem til disse summene, som er likt på alle avdelingene. Dette betales en gang pr. år. Barn som er i barnehagen 5 dager i uken, betaler kr. 250,- Barn som er i barnehagen 4 dager i uken, betaler kr. 200,- Barn som er i barnehagen 3 dager i uken, betaler kr. 150,- Barn som er i barnehagen 2 dager i uken, betaler kr. 100,- SAMLINGSSTUND I samling varierer innholdet fra dag til dag. Her synger vi, leser bøker, dikt, rim og regler, hører på musikk og lignende. Ved å samle barna på denne måten, gir vi dem mulighet til å kunne få oppleve gruppetilhørighet og fellesskap med hverandre. Det er også en flott mulighet til å la barna få trene på å sitte i ro, vente på tur, oppøve konsentrasjon. Disse samlingene blir også brukt til mye læring både faglig og sosialt. Av og til har vi delt samling, for å legge best mulig til rette for barna og deres modning/alder. TUR Turdager er et godt utgangspunkt for undring og refleksjon. Vi har erfaring med at det ikke er så viktig hvor langt vi går. De aller fleste barn synes det er morsomt å gå på tur. Ofte gjør vi store oppdagelser når vi er på tur, for det er så mye rart man kan finne å undre seg over underveis. Man kan se både troll og dinosaurer i barnehagens nærmiljø. Greiner, pinner og stein kan bli til de utroligste skapninger. Turer og andre utflukter benytter vi også til å formidle kunnskap om naturen og nærmiljøet. Vi har i tillegg fokus på fysisk utfoldelse som bidrar til å utvikle motorikk, gi mestringsfølelse og opplevelsen av fellesskap. Dette gir næring til barnas lek. 8

9 GODE SPRÅKRÅD TIL FORELDRE Les for barnet. Bøker skaper gjenkjennelse og gir et fint grunnlag for samtale. Fantasihistorier som du selv finner på eller historier fra da du var liten, gir også et fint grunnlag for samtale. Ta deg tid til å reflektere over hva dere leser. Sang, rim og regler lærer barnet blant annet om rytmen i språket. Språket tøyes og bøyes i mange retninger, de får brukt det i mange sammenhenger, og det gir god erfaring. Lytt til barnet når det har noe å fortelle. La dem slippe til. Du kan bidra med stikkord og innspill, uten å legge ordene i munnen på dem. Det er viktig å sette ord på hva du gjør sammen med barnet i hverdagen helt fra barnet er nyfødt («bad» barnet i språk ). SLIK KAN DU HJELPE BARNET DITT I HVERDAGEN: Sett ord på det som skjer rund barnet, på den måten skaper du forståelse i situasjonen. Bekreft barnets følelser, sett navn på egne og barnets følelser, både de positive og de negative. Fokuser på det positive barnet gjør, i stedet for å fremheve det negative. Vær en tydelig voksen. Vær tydelig på hva barnet kan være med å bestemme, og hva som er de voksnes ansvar. Barn vil ha, og trenger grenser! Gi klare, korte beskjeder! Selv om barna er små, er det fint å involvere dem i problemløsning, for blant annet å fremme deres sosiale utvikling. Forbered barnet på hva som skal skje. Dette gir forutsigbarhet i hverdagen. Vi minner på at bruk av mobiltelefon sammen med barnet, tar bort fokus og blikkkontakten barnet ditt trenger. Det er denne kontakten som gir barnet ditt bekreftelse på at du er opptatt av at det har det bra, det gir trygghet, nærhet og bygger gode relasjoner mellom deg og barnet ditt. MÅLTROSTENE Måltrostene (skolestarterne) går på Kvitveisen og Marikåpa. Disse avdelingene vil samarbeide med hverandre og med Liedgarden barnehage, Farmen Friluftsbarnehage, og med småtrinnet ved Eidsvåg skole. Samarbeidet med skolen starter etter nyttår. Her legger vi vekt på å skape positive forventninger til den kommende skolestarten. Når Måltrostene er samlet, har vi blant annet fokus på at alle blir kjent med hverandre, skoleforberedende aktiviteter og målrettet selvstendighetstrening (påkledning, selvstendighet i forhold til renslighet og andre hverdagssituasjoner). TRAS Tidlig registrering av språkutvikling(tras) er et verktøy vi kan bruke for å kartlegge barns språkutvikling. Ved å registrere hva barnet kan, vil det bli lettere å tilpasse aktiviteter og lek som bidrar til videre utvikling. Dette vil da være et godt redskap for personalet. I tillegg bidrar TRAS til bevisstgjøring og refleksjon omkring enkeltbarnet. På denne måten vil vi kunne oppdage eventuelle forsinkelser som gjør det nødvendig med ekstra støtte. 9

10 AKTIVITETER VI HAR: Planlagte aktiviteter synliggjøres i månedsplaner fra hver enkelt avdeling. Månedsplanen bygger på temaplanen som vi lager ut fra innspill fra både dere foreldre og fra barna. Temaplanen lager vi etter foreldremøte i høst. BIBLIOTEK Vi har mulighet til å bruke biblioteket to dager pr. uke. Vi samarbeider ellers om bøker til tema. Ved arrangement blir vi bedt ned, om det er noe som passer for barnehagebarn. STORSTUÅ I vår nye barnehage har vi et stort rom som kan brukes til både gymsal og storstue. Alle avdelingene bytter på å benytte seg av denne. GYMSAL Vi håper å få tilgang på skolens gamle gymsal. TRADISJONER VI HAR I BARNEHAGEN Adventsstund Vi marker adventsstund med å ha advent -samling hver mandag morgen på avdelingene før jul. Avdelingene har også tradisjon på å ha adventssamlinger på Nesset omsorgssenter (NOS). Her synger de julesanger og tenner lys i adventsstaken. Luciafeiring 13. desember feirer vi Lucia til minne om helgenen St. Lucia. Barna baker lussekatter og øver på lucia sangen. Måltrostene går i tog for de andre barna i barnehagen. Storavdelingene går i Lucia-tog på sykehjemmet, korttidsavdelinga og demensavdelinga på NOS. Her synger de for beboerne. Måltrostene som ikke har dag, blir inviterte til å delta. Vi ønsker at alle barna på storavdelingene har med seg hvite klær (ei skjorte?) og glitterbånd til pynt på hodet. Fint om dette blir tatt med til barnehagen før Luciadagen. Merk det med navn og legg det i barnets hylle. Nissefest/Julefest Barna kler seg i røde klær (nissefest) eller finklær (juletrefest), det er ulik praksis på den enkelte avdeling, nærmere beskjed om dette vil bli sendt ut. Det blir julesanger og gang rundt juletreet. Nissen kommer kanskje på besøk og vi spiser risengrynsgrøt og julekaker. Dette er en fest for barna og personalet. Karneval Vi kler oss ut og har det gøy sammen. Det blir servering av pølse med brød/lompe og vi slår «katta ut av sekken». Dette er en fest for barn og personale. Påskelunsj En av de siste dagene før påskeferien, lager vi i stand et delikat lunsjbord for små og store. Da kjøper vi inn litt ekstra god mat og drikke, og koser oss sammen. 10

11 17. Mai I forkant for 17. mai, har vi hatt som tradisjon å gå i prøvetog. På 17. mai håper vi dere alle vil gå etter barnehagens fane. Det er leder i foreldreutvalget som ordner med bærer(e) av fanen. Vi lar de største barna bytte på å bære duskene. Eidsvågdagene Barnehagen går i sambatog. Vi kler oss ut og danser etter musikk ned til sentrum. Her får vi delta med program på scenen. FORELDRERÅD/ARBEIDSUTVALG Foreldrerådet består av alle dere foreldre/foresatte til alle barna i Eidsvåg barnehage. Foreldrerådet skal fremme samarbeidet mellom hjem og barnehage. Foreldrerådet kan be om å få seg forelagt saker av viktighet for foreldrenes forhold til barnehagen. Foreldrerådet har rett til å uttale seg om slike saker før avgjørelser blir tatt. Foreldrerådet velger 2 representanter og 2 vararepresentanter til barnehagens samarbeidsutvalg (de siste åra har det vært valgt en representant fra hver avdeling). Disse fungerer også som arbeidsutvalg i foreldrerådet. Navn på foreldrene som sitter som representanter i arbeidsutvalget for foreldrerådet, vil bli slått opp på oppslagstavlen så snart de er valgt for barnehageåret. BARNEHAGENS SAMARBEIDSUTVALG Samarbeidsutvalget består av 1 representant fra eier (kommunen), 2 representanter fra foreldre og 2 representanter fra personalet. Styrer er saksbehandler og sekretær for samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene. Slike saker er blant annet forslag til budsjett, driftsendringer, utnyttelse av ute- og innearealer m.m. Navn på de som sitter i barnehagens samarbeidsutvalg vil bli slått opp på oppslagstavlen, så snart de er valgt for barnehageåret. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Barnehagen har behov for eksterne samarbeidspartnere for å kunne gi et godt tilbud til alle barn i barnehagen. Vi har samarbeid med Eidsvåg Skole der vi samarbeider med 3. klasse. De er faddere til Måltrostene våre (de som skal starte på skolen til neste år). Dette for å sikre en god og trygg overgang til skolen. Vi tar også mot ungdomsskoleelever på praksis og arbeidsuke. Vi har i tillegg samarbeid med Helsestasjonen, PP -Tjenesten, Barneverntjenesten. (Alle barnehager har informasjonsplikt og meldeplikt til barnevernet, om det er ting barnehagen bekymrer seg for.) Ellers i nærmiljøet vårt, samarbeider vi med kirken både mot jul, påske og pinse (frivillig deltakelse av barna her). Vi samarbeider med brannvesenet og ambulansetjenesten. Vi samarbeider med Holtan, NAV, videregående skoler og høyskoler om arbeidspraksis, og med kommunens introduksjonsprogram om språkpraksis. 11

12 PP TJENESTEN PP - tjenesten står for pedagogisk, psykologisk tjeneste og dette er en instans der foreldre kan søke råd i saker som har med barnets trivsel, tilpasning og opplæring å gjøre. PP - tjenesten samarbeider med foreldre og barn om å legge forholdene bedre til rette for barnet og familien. Foreldre og barn har rett på tilbud om PP - rådgivning i nærheten av hjemstedet. Barn og unge har rett til spesialpedagogisk hjelp, der dette er nødvendig. Foreldre har rett til å være med når det skal avgjøres hvilke tiltak som skal settes i gang for barnet. Når andre enn foreldrene ønsker at barnet skal få hjelp fra PP tjenesten, må alltid foreldrene være enige i dette. Personalet ved PP tjenesten har taushetsplikt. Alle tjenester hos PP tjenesten er gratis. Nesset kommune er tilknyttet PP tjenesten for Sunndal, Tingvoll og Nesset. De kan kontaktes på følgende adresse: Pedagogisk- Psykologisk Tjeneste for Sunndal, Tingvoll og Nesset. Postboks 120, 6601 Sunndalsøra. Tlf.: FORELDRE SOM IKKE LEVER SAMMEN. Felles foreldreansvar/foreldremyndighet: Hvis foreldrene ikke bor sammen, men har felles foreldreansvar er utgangspunktet at opplysninger gis til den av foreldrene som barnet har fast bosted hos (bl. 37). Den andre forelderen har imidlertid også krav på å få opplysninger om barnet fra barnehagen, samt rett til å delta i de møter - f.eks. foreldremøter - som barnehagen arrangerer. Disse rettighetene følger av det felles foreldreansvaret. Når det gjelder spørsmålet om henting og bringing, reguleres ikke dette av foreldreansvaret, men av hvor barnet bor fast, i kombinasjon med den fastsatte samværsordningen. Den av foreldrene som ikke har fast bosted hos seg, har ikke rett til å hente barnet i barnehagen, med mindre hentetidspunktet faller inn under tidspunktet for samværsretten. På den andre siden kan ikke den barnet bor fast hos, gripe inn i samværsforeldrenes samværstid. Ved konflikt vedrørende dette, må barnehagen forholde seg til eksisterende samværsplan (Jmf. Juss i barnehagen, L.O. Olsen s. 161). Om tillatelse er gitt fra den andre parten, er henting greit. NÅR KUN DEN ENE HAR FORELDREANSVAR/ FORELDREMYNDIGHET Når det gjelder retten til opplysninger finner vi i bl 47 en bestemmelse som sier at for foreldre som har levd sammen etter at barnet ble født, men senere opphever samlivet og den ene har foreldreansvaret alene, skal den som har foreldreansvaret gi den andre forelderen opplysninger om barnet når denne ber om det. Den andre forelderen har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehagen. Det er bare opplysninger om barnet som kan kreves. En kan ikke kreve opplysninger som gjelder den andre av foreldrene. Personlige opplysninger om den andre av foreldrene vil være underlagt taushetsplikt. Av ovennevnte bestemmelse følger det at barnehagen kan nekte å gi opplysninger dersom det kan være til skade for barnet. Ifølge lovens forarbeider må uttrykket "til skade for barnet" ikke oppfattes for snevert. Uttrykket dekker ikke bare de situasjoner 12

13 hvor opplysningene kan tenkes brukt direkte mot barnet. Det dekker også situasjoner hvor opplysninger kan tenkes brukt mot den som har foreldreansvaret, der dette i neste omgang kan virke til skade for barnets situasjon. Foreldre kan påklage avslag om informasjon til fylkesmannen. (Jmf. "Juss i barnehagen" av L. O. Olsen, s ) Retten til informasjon og retten til å delta på møter som arrangeres i barnehagen, følger som nevnt av foreldreansvaret. Foreldre som ikke har del i foreldreansvaret får delta på foreldremøter om den av foreldrene som har foreldreansvaret gir tillatelse til det. Barnehagen vil ikke ta kontakt med den av foreldrene som har delt/felles foreldreansvar eller samværsrett for å gi opplysninger om barnet (f.eks. innkalle til foreldresamtale), men de det gjelder kan henvende seg til barnehagen og få opplysninger om barnet. Det vil bli gitt opplysninger om hvordan barnet fungerer og hvordan det har det i barnehagen. Barnehagen har ingen informasjon om hvem som har delt/felles foreldreansvar og hvem som har samværsrett. Dette må foreldrene selv gi barnehagen informasjon om. For oss er det viktig å få denne informasjonen så vi handler riktig overfor begge foreldre. Skulle det bli endringer i familieforholdene i løpet av året, ber vi om å få beskjed, for å kunne hjelpe barnet på best mulig måte. VI MINNER OM AT BARNEHAGE-PERSONALET HAR TAUSHETSPLIKT. OPPLYSNINGER/INFORMASJON FRA FORELDRE SKAL IKKE KOMME VIDERE. BARNEHAGENS HANDLINGSRETT NÅR SAMTYKKE IKKE KAN INNHENTES I utgangspunktet skal foreldrenes samtykke innhentes dersom det iverksettes aktiviteter som ikke faller inn under barnehagens naturlige virksomhet. Av og til vil ikke dette være mulig f.eks. i situasjoner som krever akutt medisinsk hjelp. I situasjoner hvor det foreligger akutt behov for medisinsk faglig hjelp, vil imidlertid barnehagen ikke bare ha en rett til å bringe barnet under medisinsk behandling, men også en plikt til dette. I slike tilfeller sier vi at det foreligger en nødrettsituasjon. Barnehagen må da handle ut i fra et såkalt presumert samtykke. Det vil si at en har en situasjon der de konkrete forhold gir grunn til å forutsette at foreldrene vil gitt et slikt samtykke om de hadde kunnet, men at det ikke er tid til å innhente et slikt samtykke (Jmf. "Juss i barnehagen" av J. O. Olsen, s. 132). RUSA FORELDRE Personalet i barnehagen kan ikke nekte foreldre å hente barnet sitt selv om de er rusa. Men vi vil informere foreldrene om at vi er pliktig til å melde dette til barneverntjenesten umiddelbart. Dersom foreldrene kjører bil, er vi pliktig til å melde fra om dette til politiet. 13

14 HYGIENE OG SMITTEVERN Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser har vist at forkjølelsessymptomer som snue, hoste, halsonde, og ørebetennelse er nesten dobbelt så vanlige hos yngre barnehagebarn sammenliknet med barn som ikke går i barnehage. Mage-tarminfeksjoner er opp til tre ganger så vanlig hos barnehagebarn. I tillegg forekommer det stadig mindre utbrudd i barnehager av bl.a. hodelus, brennkopper og ulike utslettsykdommer. Smittespredning i barnehager skjer hovedsakelig gjennom direkte eller indirekte kontaktsmitte og antagelig i mindre grad gjennom dråpesmitte. En viss smittespredning synes uunngåelig p.g.a. barns generelle atferd. GENERELL HYGIENE Spredning av smittsomme sykdommer i barnehagen forebygger vi ved å ha gode generelle hygienerutiner: Ha såpedispenser og papirhåndklær ved alle håndvasker. Alltid bruke varmt vann og såpe ved håndvask. Alltid vaske hender grundig etter toalettbesøk eller bleieskift. Benytte hansker under bleieskift. Bruke desinfiserende på hendene. Vaske hender når vi kommer inn fra lek og arbeid ute. Vaske hender grundig før vi skal tilberede og/eller spise mat Forsøke å unngå å nyse og hoste på hverandre. Vaske hendene når en har pusset nesen Vaske fellesleker av plast og tre regelmessig med dampvasker. Tøyleker, duplo/lego vaskes i vaskemaskin/dampvasker. Bruke engangshansker ved stell av blødende sår og neseblødninger. Skrubbsår og andre småsår som ikke blør, stelles på vanlig måte. Bruke hansker og desinfiserende middel ved rengjøring av søl av blod, urin, avføring eller oppkast på gjenstander, gulv osv. Benytte engangs vaskekluter ved bleieskift Bytte håndklær for hvert barn ved bleieskift Desinfisere jevnlig stelleputene Ved behov; rengjøre barnas hender med desinfiserende middel beregnet til håndvask, dette gjør vi alltid når vi er på tur Desinfisere dørhåndtak, kraner osv. 14

15 SYKDOM FLERE GANGER SYKDOM I BARNEHAGEN SYMPTOMER Feber Ja Temperatur over 37,5 om morgenen og 38 på kvelden anses som forhøyet temp. Diare Ja Unormal diaretilstand for barnet. Øyekatarr Ja Rødhet, rennende øyne, pussdannelse Forkjølelse Ja Snue, snørrdannelse, hoste, nesetetthet, rennende øyne. Influensa Ja Feber med frysninger, tørrhoste, muskelverk, lett snue. FORHOLDSREGLER Bør først og fremst holdes hjemme med hensyn til seg selv til det er feberfri. Kan vende tilbake til bhg. 48 timer etter symptomfri. Bør ved kraftig pussdannelse holdes hjemme til pussdannelsen har avtatt Kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Hoste Ja Ved hoste uten feber kan man gå i bhg når allmenntilstanden tilsier det. Ørebetennelse Ja Plutselig øreverk ofte kombinert med feber og forkjølelse. Brennkopper Ja Skorpebelagte sår oftest i ansiktet og på hender. Hodelus Ja Hodekløe, lus og luseegg i håret. Kikhoste Nei Gjøende hoste, spesielt om natten, ofte anfallsvis. Kusma Nei Hevelse på kinn, feber, event. øresmerte Mark/spolmark Ja Få symptomer, kløen rundt endetarmsåpning. Meslinger Nei Høy feber, hoste, rødhet i øyne, utslett over hele kroppen Norovirus Kvalme, oppkast, vondt i magen, muskelsmerter, diare, feber Kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Kan gå i barnehagen når skorpene har tørket, event. oppstart av behandling. Kan gå i barnehage så snart behandling er igangsatt. Kan gå i barnehagen 5 dager etter igangsatt behandling. Kan gå i bhg 9 dager etter at hevelsen inntrer. Om alle er vaksinert avgjør allmenntilstanden når barnet kan vende tilbake. Kan gå i bhg etter påbegynt behandling. Kan gå i bhg 4 dager etter at utslett inntrer dersom allmenntilstanden er god. Kan gå i bhg. 48 timer etter symptomfri. 15 Se fortsettelse neste side

16 SYKDOM FLERE GANGER SYMPTOMER Ringorm Ja Ringformet utslett, spesielt på overkropp og hodebunn Skabb Ja Kløe, særlig når en ligger i sengen, kloremerker. Streptokokker Hudlesjoner (medisinsk uttrykk for et unormalt vev, som regel pga. sykdom) Halsbetennelse, skarlagensfeber Vannkopper Nei Lett feber, små væskefylte blærer over hele kroppen, kløe. Mollusker Ja Små hvite knuter i huden Vortevirus Vorter Ja Oftest på hender og knoker og under fotsålen. Skarlagensfeber Nei Feber, vond hals, utslett som skaller av i andre sykdomsuke, spesielt på hender og føtter. Røde hunder Nei Moderat feber, utslett som brer seg fra ansikt til hele kroppen. 4.barnesykdom Nei Feber noen dager, deretter utslett på overkropp, armer og ben. 5.barnesykdom Nei Sammenflytende utslett i ansikt og senere resten av kroppen, lett feber. Hånd-fot-munnsyke Ja Lett feber, vond hals, blemmer i munnen og på randen av håndflate og fotsåle. FORHOLDSREGLER Kan gå i bhg etter påbegynt behandling Kan gå i bhg dagen etter påbegynt behandling. Kan gå i bhg når hudlesjonene er under kontroll. Kan gå i bhg når man har vært på penicillin i minst 1 døgn, feberfri. Kan gå i bhg når alle utslett har begynt å tørke inn. Ingen Ingen Badesandaler ved svømming Kan gå i bhg etter påbegynt behandling. Kan gå i bhg 1 uke etter utbrudd av utslett. Kan gå i bhg ved god allmenntilstand uavhengig av utslett. Kan gå i bhg ved god allmenntilstand uavhengig av utslett. Kan gå i bhg ved god allmenntilstand uavhengig av utslett. Fotsopp Ja Kløe, blærer og avskalling av hud mellom tærne Kan gå i bhg etter påbegynt behandling Oppkast Ja Kan gå i bhg 2 døgn etter symptomfrihet. Herpes Ja Kan ha feber, smertefulle blærer og hevelse i munnslimhinner og på leppene. Kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. 16