Arkeologisk rapport nr 11/2011: Nytt kryss på Bergsøy (E39/Rv70)

Transkript

1 Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr 11/2011: Nytt kryss på Bergsøy (E39/Rv70) Jelkrem, gnr. 50 i Gjemnes kommune Kjell Brevik

2 4

3 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag Bakgrunn og formål med undersøkelsen Området Kulturhistorisk riss Strategi og metode Undersøkelsen Lokalitet 1: Steinalderboplass (ID ) Lokalitet 2: Steinalderboplass (ID ) Lokalitet 3: Steinalderboplass (ID ) Lokalitet 4: Steinalderboplass (ID ) Lokalitet 5: Steinalderboplass (ID ) Merknad til prøvestikkene KAB 108 og Nyregistrerte gravrøyser utenfor planområdet Nyere tids kulturminner Konklusjon Litteratur Vedlegg

4 Forord Et kulturminne er et spor etter menneskelig liv og virke i vårt fysiske miljø, som for eksempel en bygning, en veg, et gravminne, en steinalderboplass, ei kokegrop eller et jernvinneanlegg. Det kan også være steder som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Kulturminnene representerer både uerstattelige kilder til kunnskap om fortidige samfunn og en ressurs for opplevelse og bruk i dag og i fremtiden. Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredede i kraft av sin høge alder, jf. Kulturminneloven 4. Fra tiden før skriftlige kilder er de materielle levningene de eneste kildene til å forstå menneskene og det samfunnet de levde i. Kulturminner fra nyere tid (yngre enn 1536) kan også ha høg verdi. Særlig verdifulle kulturminner kan bli vedtaksfredede, jf. Kulturminneloven 15 og 19. Alle typer kulturminner og kulturmiljø kan dessuten bli verna som hensynssoner, jf. Plan og bygningsloven Da kun et fåtall av alle kulturminner er kjent, er kulturminneforvaltningen avhengig av arkeologiske registreringer for å kunne uttale seg til plansaker, jf. Kulturminneloven 9. Om en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, kan tiltakshaver søke om dispensasjon fra lovverket. Ved en eventuell «frigivning» forutsettes det at tiltakshaveren dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser, jf. Kulturminneloven 10. På denne måten vil ikke kunnskapen om kulturminnene gå tapt, men bli dokumentert for fremtidige generasjoner. HOVEDPERIODE UNDERPERIODER 14C-ÅR (før nåtid) KALENDERÅR Eldre steinalder Tidligmesolitikum b.p f.kr. Mellommesolitikum b.p f.kr. Senmesolitikum b.p f.kr. Yngre steinalder Tidligneolitikum b.p f.kr. Mellomneolitikum A b.p f.kr. Mellomneolitikum B b.p f.kr. Senneolitikum b.p f.kr. Bronsealder Eldre bronsealder b.p f.kr. Yngre bronsealder b.p f.kr. Eldre jernalder Førromersk jernalder b.p. 500 f.kr. 0 Eldre romertid b.p e.kr. Yngre romertid b.p e.kr. Folkevandringstid b.p e.kr. Yngre jernalder Merovingertid b.p e.kr. Vikingtid b.p e.kr. Middelalder Middelalder e.kr. Nyere tid Nyere tid 1537 e.kr. Figur 1. Tidsskjema for arkeologiske perioder 6

5 1.0 Sammendrag Den arkeologiske registreringen fant sted på Havnen, gnr. 50, bnr. 4 og 5 i Gjemnes kommune i forbindelse med en detaljregulering i reguleringsplanen for nytt kryss på Bergsøya (E39/Rv70, Krifast). Feltarbeidet ble utført av Kjell André Brevik i tidsrommene og Bakgrunnen for at registreringen ble gjort i to omganger var Statens vegvesens utvidelse av planområdet. Brevik står også for rapporten som ble ferdigstilt Det ble dratt nytte av metodene visuell overflateregistrering og prøvestikking etter boplasser/aktivitetsområder fra steinalder. Innenfor planområdet ligger to allerede kjente steinalderlokaliteter, ID og (kulturminnedatabasen Askeladden). Den første perioden av registreringen ble benyttet til å avgrense disse. I andre omgang ble det påvist ytterligere fem automatisk fredede kulturminner fordelt på fem lokaliteter: Steinalderlokalitet, ID Steinalderlokalitet, ID Steinalderlokalitet, ID Gravrøys, ID Gravrøys, ID Bakgrunn og formål med undersøkelsen varslet Statens vegvesen om oppstart av reguleringsplan for ny kryssløsning på Bergsøya i Gjemnes kommune (E39/Rv70) i samband med avviklingen av bomstasjonen på Krifast. I Møre og Romsdal fylkeskommunes høringsuttalelse, datert , blir utbyggingsområdet vurdert å ha stort potensial for funn av automatisk fredede kulturminner, også utenom de to i utgangspunktet kjente steinalderlokalitetene, hvorav ID («Hamna 1») ble delvis undersøkt i sammenheng med utbyggingen av Krifast. Grunnet mangelfull dokumentasjon etter den arkeologiske utgravningen i 1989 var det nødvendig å bli mer sikker på de to kjente steinalderlokalitetenes utstrekning. I tillegg indikerte eksistensen av disse at tilsvarende boplasser kunne ligge i nærheten og da det første plankartet ble utvidet med tilleggsområder, åpnet dette for en supplerende registrering. 7

6 3.0 Området Undersøkelsesområdet ligger på det som kan betegnes som et stort nes lengst vest på Bergsøya med Gjemnessundet utenfor i sørvest. Gjemnessundbrua (E39) var en del av Krifast-prosjektet og forbinder Bergsøya med resten av kommunen. Den store utbyggingsaktiviteten i samband med Kristiansunds fastlandsforbindelse i begynnelsen av 1990-årene krevde store areal og dette bidro til at landskapskarakteren i planområdet gjennomgikk en drastisk endring der jordbrukets kulturlandskap på kort tid ble erstattet av et knutepunkt for samferdselen i regionen. Og det er nettopp vegtraséene og E39/Rv70-krysset som dominerer landskapet i planområdet i dag. Selve gardsbebyggelsen er vekk og området fremstår som delt i «sektorer» der arealene utenfor det tyngst utbygde kjerneområdet preges av teiger med blandingsskog, beitemark og fulldyrka mark. Kulturlandskapsrestene gir et visst innblikk i områdets opprinnelige preg. Figur 2. Den blå ringen viser undersøkelsesområdet på Bergsøya i Gjemnes kommune. Målestokk: 1: Kart: GisLink.no 8

7 Området har en variert topografi med et høgdedrag lengst i nord og et tilsvarende sør for brufestet. Dyrkamarka ligger på strandflatene nord for E39 og den sørvestligste delen av neset benyttes som beitemark for storfe. Alle steinalderlokalitetene ligger på areal som nå beites. Særlig høgdedragene er kledd med blandingsskog og eksponerte svaberg forekommer flere steder i landskapet. Like utenfor Kråkneset i nordvest ligger en liten skjærgard med Langholmen og Kariholmen. På grunn av Krifast-utbyggingen hadde Statens vegvesen behov for et massedeponi i området og dette ble plassert på dyrkamark helt sør i planområdet innenfor Ytter-Hamna. Området like øst for selve krysset preges i dag av en skarp, utsprengt bergvegg som gir plass til E39- traséen, men før utbyggingen hellet lendet mer gradvis ned mot gardstunet på Havnen. Den nordøstligste delen av området består av bratt, åpen beitemark med ei skogkledd li ovenfor. Figur 3. Statens vegvesens plankart over undersøkelsesområdet på Bergsøya, med skraverte utvidelsesområder. 9

8 4.0 Kulturhistorisk riss Før den arkeologiske registreringen med påfølgende utgravninger på slutten av 1980-tallet hadde det til Vitenskapsmuseet blitt innlevert en gjenstand funnet på bruket Havnen gnr.50, bnr. 4. Det dreier seg om en slank øks av sandstein (T 19150) 1 funnet på minst én meters dyp i Stormyra, m. øst for garden, i forbindelse med torvtekt rundt Redskapet er et tilfeldig funn og den eventuelle sammenhengen det opprinnelig inngikk i ble ikke dokumentert. Dette karakteriserer en kategori funn som kalles løse kulturminner eller løsfunn. Øksa fra Stormyra hører inn under Sandshamntypen som antas å stamme fra tidsrommet f.kr., det vil si senneolitikum/yngre steinalder og eldre bronsealder. Krifast-prosjektet foranlediget undersøkelser som kunne påvise to steinalderboplasser i henholdsvis Ytter- og Inner-Hamna på garden Havnen. Lokaliteten i Ytter-Hamna, innenfor det gamle ferjeleiet sørøst i undersøkelsesområdet, ble delvis utgravd og omtalt som «Hamna 1» (ID ). Funnmaterialet fra boplassen, bl.a. gjenstander av skifer, indikerte at den kunne tidfestes til sen yngre steinalder. I en prøverute på 5 5 m. ble det under et opptil 80 cm. tykt kulturlag funnet spor som av utgraverne tolkes som furer etter vår eldste plog, arden, og i én av disse sporene ble det funnet en skiferpilspiss. Noen år etter undersøkelsen, antydet Kari Støren Binns (1993: 9,10) at «Hamna 1» kunne vise seg å være en av de eldste jordbruksboplassene i Midt-Norge. I 1992 ble den samme lokaliteten gjort levende på forsiden av Vitenskapsmuseets arkeologiske tidsskrift SPOR (Figur 4). Figur 4. En fremstilling av livet i «Hamna 1», ID , dels basert på resultatene etter undersøkelsene i Hentet fra tidsskriftet SPOR (årg.7, nr.2). Tegning: Kari Støren Binns 1 Universitetsmuseenes arkeologisamlinger: 10

9 5.0 Strategi og metode Med hensyn til registreringsstrategien og metodene som ble anvendt dreide det seg i første omgang om å gjenfinne de allerede kjente steinalderlokalitetene i terrenget for deretter å grave prøvestikk for å avgrense disse to. For å kunne komme på sporet av kulturlag og lovende løsmasser ble et godt og vel meterlangt jordbor brukt for å vurdere forholdene før steder for prøvestikk ble valgt ut. Ved prøvestikking fjerner man først et ca cm. stort lokk av torva/markoverflaten for så å fylle bøtter med massen som graves ut vertikalt (bøttelag). Massen såldes i vatn og eventuelle arkeologiske funn, for eksempel slått flint, skilles enkelt ut fra annen stein. På denne måten kan ethvert gjenstandsfunn og uttak av kullprøver for datering relateres til et visst lag i et prøvestikk. I andre omgang av registreringen, i anledning utvidelsen av det opprinnelige planområdet, ble terrenget først sett over for eventuelle kulturminner som var synlige på markoverflaten. Samtidig ble områdene vurdert for potensielle lokaliseringer av steinalderboplasser/aktivitetsområder. I en slik vurdering tas det bl.a. hensyn til stedets høgde over havet, terrengdetaljer og løsmasseforekomster som muliggjør prøvestikking. Den nordøstligste delen av planområdet sør for Rv70 ble befart, men den bratte bakken og forstyrrelser i marka ved hovedvegen førte til at muligheten for funn av forhistorisk bosetning ble vurdert til å være svært liten på dette arealet. Alle prøvestikk og de to gravrøysene ble registrert digitalt ved hjelp av en håndholdt GPS (Getac PDA) med en nøyaktighet på ca. 2 m. Det er disse innmålingene som ligger til grunn for kartutsnittene som følger lokalitetsbeskrivelsen. Alle lokalitetskart benyttet i den foreliggende rapporten er utarbeidet av Kristoffer Dahle. 6.0 Undersøkelsen Registreringen ble utført av Kjell André Brevik i tidsrommene og Værforholdene i de to periodene var ganske ulike i og med at den første registreringen foregikk sommers tid og den andre i et ganske vekslende høstvær. Julidagene var preget av oppholdsvær og sol samt en og annen tordenskur uten at det virket inn på arbeidets gang. I september og oktober skiftet været mellom milde oppholdsdager og skikkelig ruskevær med mye nedbør og vind fra sørvest. Da gjaldt det å holde seg i aktivitet. Den andre og siste utvidelsen fra Statens vegvesen, datert , omfattet to små enklaver lengst nord og lengst sør i planområdet. Den nordligste viste seg å være et eksponert berg som reiste seg bare 6 m.o.h. I det sørligste tilleggsarealet ligger den eksisterende inn- og avkjørselen til boligområdet som ligger på høgda rett øst og ovenfor planområdet. Følgelig ble ingen av stedene vurdert til å ha potensial for arkeologiske funn. 11

10 Figur 5. Utsikt over «Hamna 1» (nærmest) og steinalderlokaliteten ID på avsatsen bakenfor Figur 6. Lok. ID («Hamna 1») sørøstover mot Torvikbukt. Vegetasjonen viser massedeponiet 12

11 6.1 Lokalitet 1: Steinalderboplass (ID ) Lokalitetsskildring Dette er den «klassiske» steinalderboplassen i undersøkelsesområdet, mest kjent under lokalitetsnavnet «Hamna 1» og som ligger lengst sørøst i planområdet. Lokalt er stedet kjent som Ytter-Hamna og boplassområdet ble delvis utgravd i Undersøkelsens omfang er derimot ikke kjent. Den nordvestligste, øvre del av lokaliteten ligger m.o.h. og har etter Krifast-utbyggingen blitt anvendt som massedeponi for Statens vegvesen der massene har vært lagt på overflaten for ikke å skade kulturminnet. Lokaliteten ligger karakteristisk til med et langsgående berg mot sør og vest som gir ly mot været, og med gamlevegen fra ferjekaia/hamna som passerer like i nordøst. Ovenfor denne igjen kommer E39 fra sørøst ned mot krysset langs det utsprengte fjellet. I nordvest ligger selve massedeponiet som nå kun er en stor flate med grus og pukk. Området har vært overflatedyrket og holdes åpent av beitende storfe, men den sørøstligste delen av lok. ned mot vika er veldig vassjuk og en begynnende attgroing fra kantene dominert av platanlønn kan observeres. Avgrensning Under registreringen ble det prioritert å sørge for en sikrere avgrensning av lokalitetens øvre del som ligger innenfor planområdet. Av i alt 18 prøvestikk viste 12 seg å være positive (Figur 7). Figur 7. Avgrensning av lok. ID der rødt markerer positive prøvestikk og grønt negative. Det grå området V-NV for lokaliteten viser massedeponiets tydeligste kant 13

12 Det er en klar tendens til konsentrasjon av positive prøvestikk ute på det som sannsynligvis representerer boplassflaten, og denne samlingen står i kontrast til de fire negative prøvestikkene mot nord. KAB 75, 76 og 77 ligger ganske nære den kunstige skrenten på nedsiden av den gamle hovedvegen og etter alt å dømme signaliserer disse prøvestikkene ytterpunkter av boplassflaten som ligger mellom dem og f.eks. KAB 63 og 64. Dette kan også bety at lokaliteten opprinnelig strakk seg under det som nå er en opparbeidet og skogbevokst bakke. Den sistnevnte faktoren kan også gjelde for massedeponiet V-NV for boplassen; Tilretteleggingen av deponiet har høyst sannsynlig forstyrret undergrunnen vest for den bevarte delen av lokaliteten. Stratigrafi Av de tolv positive prøvestikkene ble det avdekket rester av uforstyrret kulturlag i henholdsvis KAB 63, 64, 65, 66, 76 og 77. Men også andre viste tegn til at artefakter lå i primærleie. I de første fire prøvestikkene dukket kulturlaget opp på henholdsvis 25, 35, 20 og 20 centimeters dybde. Mektigst var kulturlaget i KAB 64 og 65 der det hadde en tykkelse på 25 og 20 cm. Begge disse prøvestikkene ble gravd på steder med et opptil 10 cm. tykt lag med påfylt grus og indikerer dermed et godt bevart kulturlag under rester av deponiet og matjorda. KAB 63 var mest funnrikt med 15 artefakter spredt i alle fem bøttelagene og med 5 flintavslag samt et godt bevart beinfragment i bl.3. Dette bøttelaget betraktes som øvre halvdel av kulturlaget som fremkom i det aktuelle prøvestikket. Til sammenligning ble det KAB 64 og 65 med de mektigste kulturlagsrestene på denne delen av lokaliteten kun påvist hhv. 3 og 5 gjenstander. Også i KAB 76 ble det påtruffet en utvetydig del av et kulturlag som strakk seg fra centimeters dybde. Dette var til gjengjeld ikke særlig funnrikt, men fire avslag og skjørbrent stein bekrefter inntrykket. KAB 77 står i en særstilling med forekomsten av et 10 cm. tykt lag med torv/organisk masse fra 20 cm. og ned til 10 cm. masse med kulturlagspreg. I dette ble det funnet et brent mikroavslag av flint. Det kan tilføyes at ingen av prøvestikkene gravd i «Hamna 1» traff på spor etter utgravningen. Foruten at dette kan ha funnet sted på området mellom ytterpunktene av pos. prøvestikk kan det gi en pekepinn på at gravningen foregikk utenfor det som nå ble registrert som boplassflate. Det ble tatt ut to C 14 -prøver, en fra KAB 65 og en annen fra KAB 77 (se prøvestikkskjema i vedlegg for markering av uttak i profil). 14

13 Funn I prøvestikkene i «Hamna 1» ble det tilsammen gjort 44 funn der materialet overveiende består av flint, men der 2 avslag er av bergkrystall og ett beinfragment ble tatt med inn. Som nevnt ovenfor kan KAB 63 vise frem den mest iøynefallende funnkonsentrasjonen med i alt 14 flintavslag relatert til et kulturlag. Dette prøvestikket ligger nærmest berget og kan hende var det særlig på denne delen av boplassen redskapstilvirkningen fant sted. Denne antydningens bæreevne baserer seg derimot på et begrenset antall prøvestikk. Kontekst (prøvestikk) Bøttelag Funn Råstoff Kommentar KAB 60 Bl. 2 2 medioavslag Flint Bl. 3 1 mikroavslag Bergkrystall KAB 63 Bl. 1 1 medioavslag Flint Brent Bl. 2 Bl. 3 3 medioavslag Flint 2 mikroavslag Flint 3 medioavslag Flint Alle tre brent 1 fragment Bein Bl. 4 1 mikroavslag Flint 2 medioavslag Flint Bl. 5 1 mikroavslag Flint 1 medioavslag Flint KAB 64 Bl. 1 1 medioavslag Flint Bl. 2 1 medioavslag Flint Bl. 4 1 mikroavslag Flint KAB 65 Bl. 2 2 medioavslag Flint Bl. 3 1 mikroavslag Flint 2 makroavslag Flint KAB 66 Bl. 2 2 mikroavslag Flint KAB 69 Bl. 1 2 mikroavslag Flint 1 brent 2 medioavslag Flint KAB 71 Bl. 2 1 medioavslag Flint KAB 72 Bl. 1 1 mikroavslag Flint Bl. 3 1 medioavslag Flint KAB 73 Bl. 3 1 medioavslag Flint KAB 75 Bl. 2 3 medioavslag Flint Alle tre brent KAB 76 Bl. 1 1 mikroavslag Flint 1 mikroavslag Bergkrystall Bl. 2 1 mikroavslag Flint Bl. 3 1 medioavslag Flint KAB 77 Bl. 2 1 mikroavslag Flint Brent 15

14 6.2 Lokalitet 2: Steinalderboplass (ID ) Lokalitetsskildring Dette er den andre av de to lokalitetene som først ble påvist i sammenheng med forberedelsene til Krifast-prosjektet mot slutten av 1980-årene. Til forskjell fra «Hamna 1» ble ikke steinalderboplassen i Inner-Hamna gjenstand for en arkeologisk utgravning og vårt kjennskap til den begrenset seg i utgangspunktet til kartfestingen. Inner-Hamna er en godt beskyttet vik som ligger på nordsiden av krysset og lokaliteten ligger svært lunt til mellom en vertikal fjellvegg orientert NØ-SV og en høg, skarp kant som er skapt for å heve E39-traséen. Selve bomstasjonen ligger strakst sørøst ovenfor lokaliteten. Nede ved fjæra står et naust og sjøvegen som går parallelt med E39 innmed den kunstige kanten krysser boplassen. Det innesluttede kulturlandskapet i Inner-Hamna er holdt åpent gjennom beiting, men løvskogen omkring og på lok. røper en tidlig gjengroingsfase. Terrenget heller ned mot sjøen og lokaliteten ligger mellom ca m.o.h. Figur 8. Innerste del av lok. ID i Inner-Hamna. Bildet er tatt i retning NV fra toppen av skråningen ved bomstasjonen 16

15 Avgrensning Alle de åtte prøvestikkene som ble gravd i Inner-Hamna var positive. I likhet med «Hamna 1» var målet å få avgrenset lokaliteten innenfor planområdet, men de topografiske forholdene og sjøvegen tillot ikke registreringen å fremvinne negative data som kunne gitt en sikker avgrensning på denne måten. Det ble gravd færre prøvestikk, men funnfrekvensen var høgere enn i Ytter-Hamna og det totale materialtilfanget større. KAB 78 ble gravd ved siden av en sitteblokk og det eneste flintavslaget som ble funnet, - i bl.2, - lå riktignok i sitt primærleie presset ned mot auren, men tidsaspektet gjorde det nødvendig å prioritere resten av lokaliteten. Dessuten var det gravd et hol i marka noen meter sørvest for KAB 78 og resultatet etter stikking med jordboret i dette området gikk ikke i lokalitetens favør. Prøvestikkingen ved siden av sjøvegen ble avsluttet med KAB 83, men kunne nok ha vært supplert med et til. Figur 9. Avgrensning av lok. ID med utelukkende positive prøvestikk 17

16 Stratigrafi Prøvestikkene i Inner-Hamna hadde en heterogen lagdeling som det kunne være utfordrende å tolke. Både KAB 78, 79 og 80 så ut til å ha blitt dekt med påfylt grus og sand mens KAB 85 var det eneste prøvestikket hvor det kunne fremvinnes et spor av kulturlag. Dette dukket opp under 30 cm. med grastorv og moldjord og var omkring 15 cm. mektig med et par biter skjørbrent stein og store mengder kull og sotholdig jord. I bl. 4 under kulturlaget ble det funnet tilsammen 4 flintavslag hvorav 3 er varmepåvirket. Av de øvrige prøvestikkene kan KAB 82 trekkes frem med et interessant og funnførende bl.3. Under omtrent 30 cm. steinholdig matjord med moderne avfall som biter av tegl ble det gravd et 25 cm. dypt bøttelag med kompakt grus som inneholdt en del kull før man støtte på et rent steinlag i botn. Den sterile undergrunnen varierte fra grov rød aure til grå eller gul fin sand. Det ble tatt ut én C 14 -prøve fra en dybde på 35 cm. i kulturlaget i KAB 85 (se prøvestikkskjema i vedlegg for markering av uttak i profil). Funn Det samlede littiske materialet fra steinalderboplassen i Inner-Hamna er sterkt preget av flint som råstoff. Av 49 funn er det kun et mikroavslag av bergkrystall og det som virker som et bearbeidet bergartsfragment som skiller seg ut. Kontekst (prøvestikk) Bøttelag Funn Råstoff Kommentar KAB 78 Bl. 2 1 medioavslag Flint KAB 79 Bl. 2 1 mikroavslag Flint Brent Bl. 3 1 mikroavslag Bergkrystall Bl. 4 1 mikroavslag Flint 2 medioavslag Flint 1 brent Bl. 5 4 mikroavslag Flint 1 brent KAB 80 Bl. 1 1 medioavslag Flint Bl. 2 1 mikroavslag Flint Bl. 4 1 mikroavslag Flint KAB 81 Bl. 1 1 mikroavslag Flint Bl. 2 1 medioavslag Flint Brent Bl. 3 1 mikroavslag Flint KAB 82 Bl. 1 3 mikroavslag Flint 4 medioavslag Flint 1 fragment (medio) Bergart Bearbeidet Bl. 2 1 mikroavslag Flint Brent 1 medioavslag Flint Brent Bl. 3 1 medioavslag Flint KAB 83 Bl. 1 1 mikroavslag Flint Bl. 2 1 mikroavslag Flint Brent Bl. 3 2 mikroavslag Flint 1 brent KAB 84 Bl. 3 4 mikroavslag Flint 1 brent 1 medioavslag Flint Bl. 4 2 medioavslag Flint KAB 85 Bl. 2 3 mikroavslag Flint 1 brent 1 medioavslag Flint Brent Bl. 3 2 mikroavslag Flint 1 medioavslag Flint Bl. 4 2 mikroavslag Flint Begge brent 2 medioavslag Flint 1 brent 18

17 6.3 Lokalitet 3: Steinalderboplass (ID ) Lokalitetsskildring Dette er den første av i alt tre lokaliteter fra steinalderen som ble påvist i forbindelse med at Statens vegvesen inkluderte en del av området vest og sør for massedeponiet etter den første perioden av feltarbeidet. Lok. ID er noe annerledes situert enn de to boplassene som var kjent fra før av. Den ligger nærmest «Hamna 1» på en flate mellom m.o.h., - altså ikke så ulikt høgdekurven for lokalitetene i Ytter- og Inner-Hamna. Lokaliteten ligger inne på et storfebeite og ved regnvær blir marka der forferdelig våt. Dette var en hovedårsak til at registreringen på dette tilleggsområdet ble konsentrert til den tørrere bakken rundt høgdedraget. Det store området S-SØ for lok., på motsatt side av den delvis attgrodde anleggsvegen, er mer for ei blautmyr å regne, samtidig som at den er opptrakket av beitedyra. Den omtalte vegen er gruslagt og fører fra massedeponiet og ned til fjæra i vest. Figur 10. Spaden med rødt skaft midt i bildet viser plasseringen av steinalderboplassen ID På den karaktertistiske «benken» bakenfor ligger lok. ID

18 Avgrensning Det ble gravd sammenlagt sju prøvestikk på stedet. I fire av disse ble det gjort funn av artefakter. KAB 90, 92, 93 og 94 danner en konsentrasjon med negative prøvestikk mot øst, vest og sør. I nord ble det stukket mye med jordbor da det viste seg at dette våte terrenget var spekket med steinfylte grøfter med bare noen få meters mellomrom. Da denne stikkingen ikke innfridde noe håp om å finne uforstyrrede løsmasser av en viss dybde ble det ikke plassert noen prøvestikk i hellingen nord og nordvest for KAB 92. Marken der er veldig grunn sammenlignet med lokalitetsflaten nedenfor. Også det negative prøvestikket lengst øst ble svært grunt og det kan virke som at KAB 90, 93 og 94 har truffet den mest lovende delen av boplassen. Figur 11. Utsnittet viser avgrensningene til de tre nye steinalderlokalitetene innenfor planområdet. Røde punkter markerer positive prøvestikk mens de grønne markerer negative Stratigrafi Av de fire prøvestikkene som bekrefter lokaliteten er det KAB 90 og 93 som gir den viktigste informasjonen om dens beskaffenhet. Stratigrafisk sett ble det i begge disse avdekket et kulturlag. I KAB 90 var det innslag av kull like under den 10 cm. tykke torva og dette tiltok videre ned til 30 cm. der det ble påtruffet et 10 cm. tykt funnførende kulturlag som på 40 centimeters dybde fikk en merkbar overgang til steril sand og steinete botn. KAB 90 og 93 har det høgste antallet funn fra lokaliteten, hhv. 20 og 9 flintavslag, og bortsett fra 1 avslag i bl. 1 (KAB 90) kan alle funnene i disse prøvestikkene relateres til det kulturpregede laget. KAB 94 20

19 virket først uforstyrret, men dette endret seg på 35 centimeters dybde der en grøft kom til syne i halvparten mot sør. Dette illustrerer tettheten av grøfter på stedet. Funn I fire prøvestikk ble det gjort sammenlagt 35 funn og materialet består utelukkende av flintavslag hvorav fem er brent. Til tross for at få prøvestikk lot seg grave har denne lokaliteten den høgste funnfrekvensen i undersøkelsesområdet. Kontekst (prøvestikk) Bøttelag Funn Råstoff Kommentar KAB 90 Bl. 1 1 medioavslag Flint Bl. 2 7 mikroavslag Flint 4 medioavslag Flint 2 brent Bl. 3 6 mikroavslag Flint 2 medioavslag Flint KAB 92 Bl. 2 1 medioavslag Flint KAB 93 Bl. 2 1 medioavslag Flint Bl. 3 6 mikroavslag Flint 1 medioavslag Flint Brent Bl. 4 1 mikroavslag Flint KAB 94 Bl. 1 1 mikroavslag Flint Bl. 2 1 mikroavslag Flint 3 medioavslag Flint 2 brent 6.4 Lokalitet 4: Steinalderboplass (ID ) Lokalitetsskildring Denne lokaliteten ligger vest for massedeponiet, umiddelbart nord og nordvest for omtalte ID Stedet virket topografisk sett veldig lovende på grunn av en karakteristisk avsats med bratte kanter mot vest og sør og med en tørr flate som rommer løsmasser. Dette gjør vestre del av lokaliteten lett gjenkjennelig i det åpne beitelandskapet (se forsideillustrasjon og fig.10). ID ligger på denne hjellen mellom m.o.h. med det sørligste høgdedraget «i ryggen» og med vid utsikt i hele synsranda fra vest til sørøst. Både denne og lokaliteten på flaten nedenfor er ganske værutsatt og skiller seg derfor sterkt fra de lune boplassene i hhv. Ytter- og Inner-Hamna. I skogkanten mot høgda i N-NV står det en rekke utvokste graner. Avgrensning Første prøvestikk på området var KAB 95 som gav positivt utslag (figur 11). De påfølgende prøvestikkene ble spredt ut over flaten og videre nordøstover på nedsiden av høgdedraget. Løsmassene avtok mot vest og KAB 99 hadde bare et 10 cm. tykt ensartet lag med sand og stein under ca. 10 cm. tykk torv. Det ble ikke observert kull og det eneste funnet er et bergkrystallavslag. Ellers skaper den lokale topografien en grei avgrensning med den bratte skrenten sør for KAB 98. KAB 97 ble gravd mellom en samling store steiner like innenfor skogkanten, men viste seg å være negativt. Den skrå linjen med pos. prøvestikk fra KAB 100 til 103 bekrefter at det har vært aktivitet langs hele brinkens lengde. Sistnevnte prøvestikk flankeres av tre neg. prøvestikk som avgrenser lokalitetens østre del. Massene i KAB 103 og 104 virket omrotet med innslag av moderne keramikkskår i bl. 1 og 2. 21

20 Figur 12. Østre del av lok. ID som ligger innenfor høgspentmastene. I underkant av hellingen ses vegetasjonsendringen på den våtlendte lok. ID Massedeponiet i bakgrunnen. Bildet er tatt mot øst Stratigrafi Hva stratigrafiske forhold angår er særlig KAB 100 verdt å nevne med noen ord. Prøvestikket ligger sentralt på lokaliteten og hadde under 20 cm. grastorv og humus med stein et merkbart lagskille med overgang til fetere, kullholdig sandjord (bl. 2 og 3). Begge bøttelagene inneholdt funn. På 40 centimeters dybde dukket det opp et tynt sjikt med sot med en del kull over og under dette sotlaget var den sterile botn nådd med brunlig grus. Et mikroavslag av flint kan relateres til den sot- og kullholdige massen i bl. 4. Det ble ikke tatt ut noen C 14 -prøve da kullforekomstene virket for spredte. 22

21 Funn Av i alt 13 prøvestikk ble det gjort funn i 9 av dem, men lokaliteten kan ikke betraktes som funnrik. Tilsammen ble det funnet 23 artefakter hvorav tre avslag er av bergkrystall og råstoffet domineres av flint. Kontekst (prøvestikk) Bøttelag Funn Råstoff Kommentar KAB 95 Bl. 2 1 medioavslag Flint KAB 96 Bl. 1 1 mikroavslag Flint Bl. 2 3 mikroavslag Flint 1 brent Bl. 3 1 medioavslag Flint KAB 98 Bl. 2 1 mikroavslag Flint Bl. 4 1 mikroavslag Flint 1 medioavslag Flint KAB 99 Bl. 2 1 mikroavslag Bergkrystall KAB 100 Bl. 2 1 mikroavslag Flint 1 medioavslag Bergkrystall Bl. 3 1 mikroavslag Flint 1 medioavslag Bergkrystall Bl. 4 1 mikroavslag Flint KAB 101 Bl. 2 1 mikroavslag Flint KAB 103 Bl. 1 1 medioavslag Flint Bl. 3 1 medioavslag Flint Brent KAB 104 Bl. 1 2 medioavslag Flint Begge med coretex Bl. 2 2 medioavslag Flint KAB 114 Bl. 1 1 mikroavslag Flint Brent 6.5 Lokalitet 5: Steinalderboplass (ID ) Lokalitetsskildring Dette er den tredje og siste av lokalitetene som ble påvist høsten Den er situert et lite stykke nord for østre del av ID (figur 11) og er betraktelig lunere enn de to lokalitetene i sør ved at den er beskyttet av høgdedraget i vest og sørvest og er innesluttet av eksponert berg mot nordøst og sør. Det positive prøvestikket KAB 118 ligger omtrent 6 m. vest for anleggsvegen ned til massedeponiet. Stedet har blitt holdt åpent gjennom beiting av storfe og bortsett fra en og annen ungbjørk på flaten er lokaliteten omkranset av blandingsskog og einebusker. Under registreringen opplevdes terrenget som nokså vått, men dette var etter flere uker med jevn nedbør. Avgrensning ID lar seg enkelt avgrense ved hjelp av mikrotopografien siden tre av i alt fire prøvestikk på stedet frembrakte avslag av flint. Grunnet knapphet på tid og mangel på lovende utsikter ved flittig bruk av jordboret ble det ikke gravd et avgrensningsprøvestikk sørøst for KAB 118. Lokaliteten kunne også med fordel ha blitt avgrenset bedre i passasjen mot nord mellom berga, men KAB 119 var kun 20 cm. dypt før et hardpakket, sterilt leirlag ble påtruffet. 2 mikroavslag av flint ble funnet i det eneste bøttelaget som også hadde spredte kullbiter. Det negative prøvestikket KAB 120 ligger i et «hjørne» av lokaliteten og den avgrenses der like mye av topografien. 23

22 Figur 13. Boplassflaten på lok. ID sett direkte mot nord med passasjen hvor KAB 119 ligger. Spaden står ved KAB 121 Stratigrafi Lagdelingen varierte sterkt mellom de tre prøvestikkene. KAB 119 var svært grunt med ett bøttelag grå sand med stein og en og annen kullbit mens de to andre var preget av homogen mørk matjord med stein og innslag av kull ned til 25 og 30 cm. som gradvis gikk over til hard aurhelle og ugjennomtrengelig undergrunn. Funn Materialet fra lokaliteten består utelukkende av flint, tilsammen 7 avslag. Ingen funn kan relateres til et kulturlag i streng forstand. Kontekst (prøvestikk) Bøttelag Funn Råstoff Kommentar KAB 118 Bl. 1 1 mikroavslag Flint 1 flekkelignende medioavslag Flint KAB 119 Bl. 1 2 mikroavslag Flint KAB 121 Bl. 1 1 mikroavslag Flint 2 medioavslag Flint 1 brent 24

23 6.6 Merknad til prøvestikkene KAB 108 og 109 Av fem prøvestikk på beitet like vest for haugen som skjermer «Hamna 1» fra sørvest (se vedlegg 3) ble det funnet tilsammen to avslag i hhv. KAB 108 og 109. I førstnevnte ble et brent flintavslag funnet liggende like under torva og i KAB 109 dukket det opp et avslag av bergkrystall i bøttelag 1. Ingen prøvestikk viste arkeologisk interessant stratigrafi og avslagene tolkes derfor som spredt ved pløying eller tilsvarende. Figur 14. Kartutsnitt som viser alle prøvestikk gravd i planområdets sørlige halvdel. 6.7 Nyregistrerte gravrøyser utenfor planområdet Det ble i tillegg til steinalderlokalitetene registrert to gravrøyser som ikke ligger innenfor planområdet, men som likevel gis en kort omtale her på bakgrunn av at de er nyregistrerte og siden den ene av dem ligger bare såvidt utenfor grensen (se vedlegg 4). Begge ligger vest på neset ut mot sjøen. Den største av disse, ID , ligger sør for Gjemnessundbrua/E39 akkurat innenfor skogkanten i beitet og er rundt 12 m. i omkrets, inntil 1,5 m. høg og oppkastet av mellomstor stein med en utkastet grop i midten. Røysa ligger på 10-meterskoten med utsikt mot sundet. 25

24 Figur 15. Gravrøysa ID er skjult av tett vegetasjon, men likevel tydelig når løvet faller. Bilde tatt mot Gjemnessundet. 26

25 Gravrøysa ID er betraktelig mindre og ligger nord for Gjemnessundbrua/E39 og like inntil privatvegen/sjøvegen som fører til Inner-Hamna. Den er ca. 6 m. i omkrets og består av mellomstor stein med en mulig plyndringsgrop i sentrum. Røysa er derimot såpass overgrodd av einer og bjørk at det er vanskelig å avgjøre. Nærheten til røysa ID et lite stykke mot sør, karakteren og plasserin14gen på et berg som er bratt på sjøsiden, medvirket til at denne røysa ble registrert som et automatisk fredet kulturminne. Det er heller ikke observert andre røyser i undersøkelsesområdet som leder tankene mot rydding av land. Gravrøysa ligger ca. 6 m.o.h. Figur 16. Gravrøysa ID ligger på beitemark med utsyn over sundet i vest I kartutsnittet i vedlegg 4 er gravrøysene markert med en R-rune. 27

26 7.0 Nyere tids kulturminner Den nordligste delen av planområdet ovenfor Rv70 ble kun visuelt overflateregistrert da terrenget var nokså bratt, stedet var svært værutsatt og de mest potensielle områdene i sør ble prioritert. En langstrakt steingard og murene etter ei løe eller et sommarfjøs bør likevel nevnes da disse representerer nyere tids kulturminner knyttet til kulturlandskapet og landbruksnæringen i området. Innmarka holdes i hevd ved bruk av beite. En traktorveg kommer opp fra undergangen under Rv70 og skjærer på skrått oppover lia, bl.a. gjennom steinutgarden. Figur 17. Nyere tids kulturminner i lia ovenfor Rv70. Bildet er tatt i sørvestlig retning 28

27 8.0 Konklusjon Den arkeologiske registreringen avdekket sammenlagt fem nye automatisk fredede kulturminner i undersøkelsesområdet, hvorav tre steinalderlokaliteter ble påvist i planområdets sørlige halvdel og to gravrøyser ble funnet vest for og utenfor planområdet. I tillegg ble to allerede kjente steinalderlokaliteter avgrenset i forhold til den aktuelle detaljreguleringen. Alle avgrensede og nyregistrerte steinalderlokaliteter befinner seg helt (4) eller delvis («Hamna 1») innenfor planområdet. Figur 18. Kartutsnitt med de ulike arkeologiske lokalitetenes beliggenhet i undersøkelsesområdet. 29

28 9.0 Litteratur Binns, K.S. (1993c). Fra horn til korn om forholdet mellom husdyrhold og korndyrking i vårt eldste jordbruk. SPOR - fortidsnytt fra Midt-Norge, 8/2, Vedlegg 1. Symbolforklaringer signaturliste 2. Prøvestikkskjema delt inn etter lokaliteter 30

29 Vedlegg 1: 31

30 Vedlegg 2: Prøvestikkskjema for lok. ID , «Hamna 1»: 32

31 33

32 34

33 Prøvestikkskjema for lok. ID (Inner-Hamna): 35

34 36

35 Prøvestikkskjema for lok. ID : 37

36 Prøvestikkskjema for lok. ID («benken»): 38

37 39

38 Prøvestikkskjema for lok. ID : 40