Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak

Transkript

1 Kommunene Leka, Vikna, Nærøy, Bindal PROSJEKT Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak Styringsgruppa 12. januar 2015 Den som aldri tør trå vill, finn aldri nye stier

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTETS MÅLSETTING OG MANDAT Målsetting Mandat KORT OM SAMHANDLINGSREFORMEN HVA PREGER DE LOKALE FORHOLD? PROSJEKTETS ARBEID MILEPÆLSPLAN OG FINANSIERING KRITISKE SUKSESSFAKTORER FORSLAG TIL TILTAK Innledning Delmål 1 Forebygging og tidlig innsats Mandat - Delmål Tiltak 1 - Helsefremmende barnehager og skoler Tiltak 2 - Utdanning av treningskontakter Tiltak 3 - Lokale selvhjelpsgrupper for voksne med overvektproblematikk Tiltak 4 - «Sunne steg» Tiltak 5 - Kommunevise drøftingsteam for barn og unge Tiltak 6 - Interkommunal psykolog Tiltak 7 - Interkommunalt ressursteam for barn og unge Delmål 2 Krise/øyeblikkelig hjelp Mandat - Delmål Tiltak 8 - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold - somatikk Tiltak 9 - Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Krise, rus og psykiatri Tiltak 10 - Interkommunalt POSOM- team i BYN Tiltak 11 - Krisetelefon mandag fredag, eller 24/ Delmål 3 Samordnet behandling Mandat - Delmål Tiltak 12 - Etablering av Samhandlingsteam i BYN (SiBYN) Tiltak 13 - Interkommunalt bofellesskap med forsterket bemanning Tiltak 14 - Ansettelse av interkommunal rus- koordinatorer Delmål 4 Robuste fagmiljø Mandat Delmål Tiltak 15 Lederforum i BYN Tiltak 16 Samhandlingskoordinator i BYN Tiltak 17 - Kompetansehevende tiltak Tiltak 18 - Følgeforskning OPPSUMMERING AV TILTAK, ØKONOMI OG ANSVAR...29 Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 2

3 9.1 Innvilgede tilskudd i Tiltak, økonomi og ansvar KONKLUSJON Har vi svart på mandatet? Helhetsperspektiv og forpliktende samhandling Usikkerhet i tilknytning til DPS Kolvereid Uløste oppgaver/ framtidige utfordringer VEIEN VIDERE Gjennomføring/ implementering Ny fase, nye forventninger: VEDLEGG...35 Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 3

4 1 Bakgrunn for prosjektet Med utgangspunkt i Samhandlingsreformen, nasjonale mål og prioriteringer har kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna sammen, og i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF siden 2010 gjennomført flere samarbeidsprosjekter. Det vises her til bl.a.: Rapport fra forprosjekt Ny organisering av psykisk helsetjeneste i Ytre Namdal av Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, helseforetaket og Mental Helse Nærøy og Vikna. Prosjektrapport Region Ytre Namdal og Bindal Samhandlingsreformen av Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene, der helseforetaket var representert i styringsgruppa. Anbefaling vedrørende «Lokalmedisinske tjenester psykisk helsevern, rus og somatiske tjenester i Bindal og Ytre Namdal». Helsetjenester innen psykiatri, rus, somatikk, herunder tilbud om øyeblikkelig hjelp og dagtilbud. Desember Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene og helseforetaket. De fire kommunestyrene og helseforetakets styre har vedtatt at det skal gjennomføres et hovedprosjekt med igangsetting og utprøving av de tiltak som beskrives i ovennevnte dokumenter. Hovedprosjektets tiltak skal ta utgangspunkt i forprosjektene, nasjonale føringer knyttet til Samhandlingsreformen, og de tjenesteavtaler som er inngått mellom kommunene i Nord- Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag. Det unike med dette prosjektet er at: Det ivaretar alle aldersgrupper. (Barn, ungdom, voksne og eldre) Det er et tverrfaglig og tverretatlig fokus rettet mot sammensatte helseproblemer / levekårsutfordringer i et geografisk område. (Psykisk helse, somatikk og rus) Mulige løsninger for samorganisering eller komplementære tjenester mellom kommunene, samt mellom kommunene og Helseforetaket utredes. Oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommunene, samt mellom kommunene og Helseforetaket avklares og beskrives. I rapporten vil Bindal og Ytre Namdal (Leka, Nærøy og Vikna) benevnes med forkortelsen BYN. Foreliggende rapport omhandler en konkretisering av tiltakene som grunnlag for politisk behandling før igangsetting og utprøving. Det vises også til Prosjektplan (versjon 3.0) for prosjektet, som ble vedtatt av styringsgruppa 9. desember Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 4

5 2 Prosjektets målsetting og mandat 2.1 Målsetting Etablere et koordinert tilbud for befolkningen når det gjelder psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Dette skal omhandle: Forebygging Tidlig innsats - Krise-/øyeblikkelig hjelp Samordnet behandling Ambulante tjenester Robuste fagmiljø 2.2 Mandat Prosjektet skal videreutvikle tjenestetilbudet i Bindal og Ytre Namdal ved å utarbeide en plan med forslag til igangsetting og utprøving av konkrete tiltak som vil gi et mer helhetlig, koordinert og helsefremmende behandlingstilbud innen psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk. 3 Kort om Samhandlingsreformen I forbindelse med Samhandlingsreformen har det kommet en rekke nasjonale krav og forventinger, og det er inngått 12 tjenesteavtaler mellom den enkelte kommune og Helse Nord-Trøndelag. Det har også kommet nytt/endret lovverk, eksempelvis Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Når det gjelder folkehelsearbeid er det bl.a. fokus på å ha tilstrekkelig kapasitet til å koordinere folkehelseinnsatsen på tvers av sektorer, styrke kompetansen på helsemessige forhold og etablere rutiner for løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. I forhold til forebyggende helsetjenester skal kommunene ha fokus på å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, frisklivs- og mestringsarbeid, samt legge til rette for en aktiv aldring som forebygger behov for helse- og omsorgstjenester for eldre. Et av kravene i Samhandlingsreformen handler om inngåelse av særavtale om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunene for somatisk syke med kjente lidelser. Her pålegges kommunene et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis. Helsedirektoratet har gitt nærmere retningslinjer for hvordan tilbudet skal organiseres. Det har også kommet en rekke veiledere rettet mot psykisk helsearbeid og rus. Helsedirektoratet ga i mars 2014 ut en veileder «Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten.» «Psykisk helsearbeid og rusarbeid er viktige områder i dag, og vil trolig bli enda viktigere i tiden framover. Verdens helseorganisasjon forventer at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i En hovedoppgave de kommende årene vil være å redusere Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 5

6 forekomsten av angst, depresjon og rusmiddelproblemer for å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet.» «Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid innbefatter kommunenes, de distrikts-psykiatriske sentrenes (DPS) og den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingens (TSB) innsats på feltet. Det kommunale arbeidet omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Psykisk helsearbeid og rusarbeid utføres i helse- og omsorgstjenesten og i andre sektorer og tjenester i kommunene. Det lokalbaserte psykiske helsearbeidet for voksne i spesialisthelsetjenesten utføres først og fremst ved, og ut fra, de distrikts-psykiatriske sentrene (DPS). Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) tilbys i ruspoliklinikker og ulike døgnenheter. Veilederen vektlegger arbeid som skal gjøres lokalt i kommunen og i samhandlingssonen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.» Veilederen legger særlig vekt på at: Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv. Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Psykisk helse og rus ses i sammenheng. Veilederen sier også at den praktiske samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, fordelingen av ansvar og oppgaver og utformingen av tjenestene må tilpasses lokale forhold. Spesialisthelsetjenesten skal understøtte, ikke erstatte kommunale tjenester. 4 Hva preger de lokale forhold? Kommune Innbyggere pr Areal Bindal ,63 Leka ,47 Nærøy ,70 Vikna ,10 Til sammen for BYN ,90 Pr hadde BYN innbyggere i et geografisk område på 2759 dekar, dvs. et område som er større enn Vestfold fylke (2224 dekar). Leka og Vikna er øykommuner og har en mer konsentrert befolkning, mens Bindal og Nærøy har et vidstrakt landskap med mye fjell, skog, mange fjorder og grender og en svært spredt befolkning. Havbruksnæringen er stor og viktig i alle de 4 kommunene - i tillegg til landbruk. Det er forventet fortsatt vekst i næringslivet, særlig innen blå og grønn sektor, og samlet sett en økende befolkning i BYN. Disse positive utviklingstrekkene medfører også behov for et økt tjenestetilbud. Nasjonale data viser at kommunene i denne regionen har helsemessige utfordringer knyttet til høyt alkoholforbruk med tidlig debut, overhyppighet av røyking, lavere prosentandel på fysisk aktivitet, betydelig vektøkning i befolkningen og en forholdsmessig høy andel uføretrygdede. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 6

7 Innenfor de ulike tjenesteområdene har kommunene størst utfordring i forhold til mennesker med alvorlige og sammensatte lidelser. Forprosjektene og nasjonale føringer oppsummerer to hovedårsaker til at dette prosjektet er viktig: 1. Hver for oss er vi for små til å ha tilstrekkelige ressurser til å møte utfordringene/ brukernes behov og gi dem gode faglige tjenestetilbud. 2. Samhandling gir bedre tjenester for brukerne/ pasientene I den nye Veilederen «Sammen om mestring» omtales DPS som en nøkkelstruktur i spesialisthelsetjenestens desentraliserte tjenester, og i samhandlingen med kommunale tjenester. Det har i flere år vært en diskusjon om DPS Kolvereid sin framtid. Spesielt har det vært stilt spørsmål med sengeposten. Begrunnelsen for dette spørsmålet har i all hovedsak handlet om 3 forhold: Er det mulig å sikre en stabil bemanning med tilstrekkelig fagkompetanse ved DPS Kolvereid? Hvor mange DPS plasser er det behov for? Utfordring knyttet til om helseforetakets økonomiske situasjon medfører behov for strukturelle tiltak? Styret i Helse Nord-Trøndelag HF vedtok 10. desember 2012 (Sak 48/12), i forbindelse med budsjett 2013, følgende: «Styret ber direktøren fortsette intensiteten i arbeidet våren 2013 for at Helse Nord-Trøndelag og kommunene i Ytre Namdal skal få til et samarbeid for å bevare sengeposten ved DPS Kolvereid.» Med bakgrunn i dette styrevedtaket besluttet direktøren at Helse Nord-Trøndelag skulle delta i dette hovedprosjektet sammen med kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna. 5 Prosjektets arbeid Prosjektets styringsgruppe har bestått av rådmennene og helse- og sosialsjefene i de 4 kommunene, 1 kommuneoverlege, og 2 klinikkledere fra Helse Nord-Trøndelag. Nærøy kommune har vært vertskap for prosjektet, og rådmannen i Nærøy var styringsgruppas leder. Prosjektets arbeid har vært ledet av 1 prosjektleder i 100 % stilling, og 1 assisterende prosjektleder i 40 % stilling. Prosjektet skal ivareta alle aldersgrupper og sikre et «sømløst» behandlingstilbud til mennesker som står i fare for å utvikle - eller har utviklet helseproblemer i dette geografiske området. På grunn av prosjektets omfang ble det etablert 4 delmål: Forebygging og tidlig innsats Krise/øyeblikkelig hjelp Samordnet behandling for mennesker med alvorlige og sammensatte lidelser Robuste fagmiljø Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 7

8 Prosjektet startet i august Siden oppstarten har 6 arbeidsgrupper med til sammen 49 deltakere vært i arbeid. Arbeidsgruppene har bestått av representanter fra kommunene, helseforetaket, aktuelle brukerorganisasjoner og andre aktuelle samarbeidsinnstanser. Dette arbeidet har resultert i 18 ulike forslag til tiltak. Prosjektledelsen har hatt faste møter med tillitsvalgte. 6 Milepælsplan og finansiering Hovedprosjektets tidsramme var fra Vi har ikke nådd målet om implementering av alle tiltakene i løpet av høsten Det var planen i den offensive milepælsplanen for hovedprosjektet. Vi var à jour i forhold til milepælsplanen fram til sommeren Arbeidsgruppene hadde da utarbeidet sine forslag til tiltak. Men da svarene på tilskuddssøknadene ikke kom før i juni/ juli 2014, ønsket styringsgruppen å avvente en endelig behandling til i september Verken i styringsgruppemøtene den 3. og 4 sept. eller i møtet den 7. nov. 2014, kom vi i mål med behandlingen av forslaget til en sluttrapport. Styringsgruppa ønsket da å avvente den politiske behandlingen av sluttrapporten til over nyttår, grunnet budsjettprosessen i desember. Prosjektets sluttrapport behandles derfor i de 4 kommunestyrene og i foretakets styre i februar/mars Noen av tiltakene er iverksatt, men iverksettingen av de fleste tiltakene skjer i I prosjektperioden er hovedprosjektet finansiert gjennom tilskudd på til sammen kr Tilskudd fra Helse Midt-Norge RHF (kr ), Helsedirektoratet (kr ), Fylkesmannen i Nordland (kr ), samt egenandel fra eierne av prosjektet gjennom ansattes deltakelse i arbeidsgruppene. Hovedprosjektet er gjennomført innenfor de økonomiske rammene for prosjektet. ( ) Utgifter Inntekter Prosjektledelse og drift Bruk av egne personellressurser (ca t) Egenfinansiering kommuner/helseforetak Tilskudd Helse Midt Norge RHF Tilskudd Helsedirektoratet Tilskudd Fylkesmannen i Nordland Sum Med utgangspunkt i regnskapet pr , vil vi ha et stipulert mindreforbruk på ca kr. Dette er i hovedsak budsjettmidler som var avsatt til omstillingskostnader. Det tas forbehold om at regnskapet for 2014 ikke er endelig avsluttet. Et evt. mindreforbruk vil vi søke om å få beholde da vi med sikkerhet vil få bruk for disse midlene i den videre arbeidet med iverksetting, omstilling og implementering av tiltakene. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 8

9 7 Kritiske suksessfaktorer I prosjektet har det vært fokus på flere ulike kritiske suksessfaktorer. Spesielt områdene: - Liten kunnskap om / respekt for hverandres fagområder - Lite fokus på vår felles pasient - Uklar ansvars- og oppgavefordeling mellom kommune og helseforetak - Arbeidet blir vanskelig å gjennomføre pga stort fokus på mitt og ditt mellom kommuner og/eller mellom kommuner og helseforetak. Tør ikke være spenstig nok. - Manglende samhandling / koordinering internt i kommunene og i helseforetaket. Det er vanskelig for oss å vurdere i hvilken grad disse faktorene har påvirket prosessen og resultatet. Det har vært et stort engasjement og vilje til utviklingsarbeid i de ulike arbeidsgruppene. Prosjektet har bidratt til å styrke håpet om bedre tjenester og samhandling i BYN. Forslaget om nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid bør imidlertid avklares tidligst mulig, da dette skaper usikkerhet med hensyn til gjennomføring av- og konsekvenser for enkelte av de tiltakene som foreslås gjennomført i prosjektet. 8 Forslag til tiltak 8.1 Innledning Viktige veivalg i prosjektet: 1. Styrke og bygge på de grunntjenestene og de ressursene vi allerede har både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Mål: Varig drift, ikke bare prosjekt. 2. Tiltakene skal henge sammen i en tiltakskjede. Mål: Sømløst og helhetlig tjenestetilbud. 3. Nye tiltak skal tette hullene i dagens tjenestetilbud. Mål: Nå flere målgrupper og unngå brudd i pasientforløpet. For hvert av de 4 delmålene ble det utarbeidet mandat for arbeidsgruppene. Disse finnes vedlagt. I starten av hvert delmål nedenfor refereres målsettingen(e) i mandatene. Det har vært to arbeidsgrupper i forhold til delmål 1 og 2, samt en arbeidsgruppe for delmål 3 og 4. Til sammen seks arbeidsgrupper. 8.2 Delmål 1 Forebygging og tidlig innsats Mandat - Delmål 1 HA 1.1 Målsettingen er å identifisere og håndtere et overvektproblem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med målrettet og tverretatlig innsats. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 9

10 HA 1.2 Målsettingen er å: o Oppdage personer som står i fare for å utvikle psykiske og/eller somatiske helseproblemer, sosiale problemer eller rusmiddelproblemer. o Utvikle felles systemer/verktøy som sikrer tidlig intervensjon. o Iverksette en helhetlig og koordinert tiltakskjede som sikrer en faglig og forpliktende oppfølging av målgruppen Tiltak 1 - Helsefremmende barnehager og skoler Målsetting/hensikt Målet med helsefremmende barnehager og skoler er å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge ved implementering av retningslinjer på følgende 4 innsatsområder: Sunt kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse og rusforebygging. Barnehagene og skolene skal tilrettelegge for god fysisk og psykisk helse, fange opp barn i risiko, eller barn som allerede har fysiske og/ eller psykiske vansker. I tillegg til retningslinjene er det utarbeidet en handlingsplan for hvordan ansatte i barnehagene og skolene skal melde bekymring til riktig instans og dermed bidra til at barnet og familien får riktig hjelp og bistand (tiltakstrapp). Det innbefatter bl.a. hvilke tegn man skal se etter, loggføring av bekymringer, når og hvordan ta Den nødvendige samtalen. Organisering og implementering For å sikre implementering, vil alle berørte ansatte få opplæring. Første opplæringsdag for barnehageansatte i Nærøy Ansatte i Leka, Bindal og Vikna fikk opplæring 26. og Møte med ledelsen i oppvekstetaten i de fire kommunene tidlig høst Retningslinjene m/ handlingsplan innføres i barnehagene fra Retningslinjer m/ handlingsplan innføres i skolene fra skolestart Retningslinjene skal behandles i hvert kommunestyre. Kommunene er tilsynsmyndighet mht oppfølging av retningslinjene for barnehagene og grunnskolen trinn. Evt. økonomiske konsekvenser Prosjektet har mottatt kr til implementering av Helsefremmende barnehager til dekning av utgifter til foredragsholder, mat og evt. leie av vikarer. Det vil bli søkt om tilskudd i 2015 til gjennomføring av Helsefremmende skoler. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Prosjektet har etter søknad fått kr til gjennomføring av fagdager for barnehageansatte i alle fire kommunene. Prosjektledelsen mener at det tildelte tilskudd er tilstrekkelig til implementering av helsefremmende barnehager. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at tiltaket Helsefremmende barnehager og skoler gjennomføres i henhold til plan. Forslag til retningslinjer og tilsyn/oppfølging legges fram som egen sak for det enkelte kommunestyre når disse er endelig utarbeidet. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 10

11 8.2.3 Tiltak 2 - Utdanning av treningskontakter Målsetting/hensikt Treningskontaktordningen er et effektivt og nyttig tiltak som anbefales for å få mennesker med ulike helseplager i mer fysisk aktivitet. Ved å utdanne treningskontakter får kommunene tilgang til lekfolk som er interessert i å være fysisk aktive sammen med andre. Dette gjør det lettere for pasienter å holde seg i aktivitet, og treningskontaktene kan samtidig hjelpe de til å få tilgang til nye sosiale arenaer. Organisering og implementering En treningskontakt er en person som har gjennomført kurs i planlegging og tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer og inngår i kommunenes tilbud om personlig assistanse. En kursleder i treningskontaktordningen er en person med helse- eller sosialfaglig kompetanse med erfaring fra arbeid med rus- og eller / psykisk helsearbeid. Utnevnes av rådmann eller helse- og sosialsjef i egen kommune. Vedkommende skal kunne organisere og arrangere fremtidige treningskontaktkurs lokalt, og bidra som veileder for fremtidige treningskontakter. Vi er invitert inn i en treningskontaktordning som er etablert mellom HNT Sykehuset Levanger, psykiatrisk klinikk, Levanger, Verdal og Steinkjer kommuner. De har søkt om midler til utbredelse av ordningen til flere kommuner i Nord-Trøndelag. Søknadsfrist er 1. september. Evt. økonomiske konsekvenser Kurslederkurset går over 2 x 2 dager (32 timer) og koster kr. 500,- + 2 overnattinger og reise til og fra Verdal. Utgiftene til dette dekkes av prosjektet. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Det er viktig med lokal forankring for å sikre gjennomføring av tiltaket. I og med at søknadsfristen er 1. september, har alle kommunene og DPS Kolvereid meldte på til sammen 6 deltakere til kurslederkurset. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen vedtar at utdanning av 6 kursledere dekkes av prosjektet. Disse får ansvar for å gjennomføre treningskontaktkurs i dette geografiske området. Styringsgruppen anbefaler at kommunene inkluderer treningskontaktordningen i sitt tjenestetilbud fra Tiltak 3 - Lokale selvhjelpsgrupper for voksne med overvektproblematikk Målsetting/hensikt Målet er bedring og mestring av helseutfordringer hvor den enkelte tar økt ansvar for egen livssituasjon ved deltakelse i selvhjelpsgrupper. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 11

12 Organisering og implementering Arbeidsgruppen foreslår etablering av selvhjelpsgrupper i grender og lokalmiljø i samarbeid med frisklivssentraler og/ eller frivillige organisasjoner. Eksempelvis gågrupper/ styrketrening mm i lokale treningssentre / grendehus. Dette skal være et lavterskeltilbud. Selvhjelp Norge (nasjonalt kompetansesenter med distriktskontor) stimulerer og støtter lokale aktører og har gratis kurs i opplæring av igangsettere (overvekt, psykisk helse, rus, mm), jfr. Nasjonal plan for selvorganisert selvhjelp I en etableringsfase kan treningskontaktene også være aktuelle ressurspersoner. Evt. økonomiske konsekvenser Dette tiltaket har ingen økonomiske konsekvenser. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Selv om delmålet Forebygging og tidlig innsats har en hovedsatsing på barn og unge, er det likevel ønskelig med tiltak til voksne som har en overvektproblematikk. Det anbefales at Frisklivssentralen eller tilsvarende i den enkelte kommune, er ansvarlig for gjennomføring av dette tiltaket. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler igangsetting av selvhjelpsgrupper. Frisklivssentralen eller frivillige organisasjoner er ansvarlige for gjennomføring av tiltaket i den enkelte kommune Tiltak 4 - «Sunne steg» Målsetting/hensikt Sunne steg er et interkommunalt familie- og atferdsorientert behandlingstilbud til familier som ønsker å forandre levevaner på grunn av overvekt og fedme. Organisering og implementering Tilbudet gis i form av samtaler, utarbeidelse av målsetting og handlingsplan, motivasjonsarbeid, aktivitet, kosthold og oppfølging i egen kommune. Det vil i tillegg bli avholdt helgesamlinger med alle familiene i deltakerkommunene. Disse vil inneholde familie- og kostholdsveiledning, allsidig aktivitet ute og inne, felles lunsj og middag hvor alle deltar. Målet er kunnskaps- og erfaringsutveksling, sosialt samvær og å oppleve mestring og glede ved aktivitet. Rekruttering ved vekt- og høydemåling i 2. og/ eller 3. klasse, ved å innkalle aktuelle barn m/ foresatte til samtale. Tilbudet varer ett år, deretter oppføling i 2 4 år (Bra - mat- kurs, treningskontakter, samtaler med mer). Kriteriet for å delta i Sunne steg, er deltakelse i både gruppetilbud, lokal oppfølging og at barn og foresatte deltar sammen. Helsesøstrene er den lokale kontaktperson og har ansvar for oppfølging og samtaler mellom samlingene. En fagperson fra hver kommune vil sammen med en fast koordinator utgjøre ressursgruppen for Sunne steg i BYN. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 12

13 Vinter/vår 2015: Planlegging, organisering og rekruttering. Høst 2015: Iverksetting og gjennomføring. Evt. økonomiske konsekvenser Tilbudet er gratis for deltakerne. Prosjektet har etter søknad mottatt kr i tilskudd til gjennomføring av Sunne steg. Tilskuddet er ment å dekke utgifter til foredragsholdere, mat og utgifter til reise, med mer. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling I tillegg til å iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak, ba styringsgruppen om at det ble utarbeidet forslag til et familiebasert og atferdsorientert behandlingstilbud til overvektige barn. Dette med bakgrunn i Hunt - undersøkelsene og levekårsundersøkelsene, samt mangel på tilbud til denne målgruppen. Et familie- og atferdsorientert behandlingstiltak for overvektige barn vil være både forebyggende og sikre tidlig innsats med hensyn til risiko for utvikling av kroniske lidelser som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettlidelser for denne målgruppen. I tillegg til somatiske sykdommer, har målgruppen også en stor risiko for å utvikle psykiske tilleggslidelser. Disse kroniske lidelsene utgjør i dag de største utfordringene for helsevesenet i vår region, jfr. HUNT 3. Arbeidsgruppen foreslår å utvikle en lokal versjon av Sunne steg, da dette tiltaket dekker begge disse kriteriene. Vi har tiltro til at tiltaket er overførbart til Bindal og Ytre Namdal, da Sunne steg allerede er utprøvd i blant annet Midtre Namdal samkommune og det er store likhetstrekk ift innbyggertall og geografi. På grunn av nærheten har vi også mulighet til å benytte de samme eksterne fagpersonene som Midtre Namdal samkommune til de felles helgesamlingene. Sunne steg er forankret i St. Olavs hospital. Med bakgrunn i vårt prosjekt, har også våre kommuner blitt invitert inn i deres kompetansenettverk. Dette gir fagpersonene i vårt Sunne steg prosjekt mulighet for faglig påfyll via videokonferanser, samt deltakelse i to årlige nettverkssamlinger på St. Olav. Helse Nord-Trøndelag har også kompetanse innen flere spesialområder og er derfor både en aktuell samarbeidspartner, samt at de kan bidra med veiledning til fagpersonene i Sunne steg. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at Sunne steg gjennomføres i tråd med plan. Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende, utpeker en fagperson fra hver kommune og en interkommunal koordinator, som sammen vil utgjøre ressursgruppen for Sunne steg i BYN Tiltak 5 - Kommunevise drøftingsteam for barn og unge Målsetting/hensikt Målet er å oppdage barn som har behov for hjelp tidlig. Drøftingsteamet skal være en ressurs for ansatte i barnehager og skoler, og skal bidra til valg av tiltak med grunnlag i en felles faglig vurdering. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 13

14 Organisering og implementering Det etableres kommunevise tverrfaglige drøftingsteam for barn og unge hvor bekymringer kan meldes anonymt eller etter samtykke. Teamene består av representant fra helsestasjon, kommunal rus- og psykiatritjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern, evt. kommunepsykolog og/ eller barn og ungdomspsykiatrien i Helse Nord-Trøndelag. Drøftingsteamet gir en faglig kvalifisert vurdering av bekymringen, og avklarer videre oppfølging og tiltak: Skal barnehagen selv iverksette tiltak i samarbeid med foreldrene, er det behov for ekstra ressurser/ veiledning i barnehagen, er det behov for hjelp fra flere instanser slik at det bør etableres ansvarsgruppe/ip, eller er bekymringen så alvorlig barnevernet iverksetter øyeblikkelige tiltak? Evt. økonomiske konsekvenser Dette tiltaket har ingen økonomiske konsekvenser. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Dette tiltaket er trinn 2 i tiltakstrappen i handlingsplan ved bekymring eller mistanke om psykiske vansker/ rusmisbruk, vold, overgrep, og skal primært være et lett tilgjengelig ressurstilbud for ansatte ved barnehager og skoler i BYN. Disse melder saker til teamet. Teamet har regelmessige møter, som er godt kjent for målgruppen. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler etablering av kommunevise tverrfaglige drøftingsteam i alle kommunene innen Helse- og sosialsjef eller tilsvarende er ansvarlige for etablering av drøftingsteam Tiltak 6 - Interkommunal psykolog Målsetting/hensikt Formålet med psykologkompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å bidra til å styrke det samlede og tverrfaglige kommunale tilbudet innen rus- og psykisk helsefeltet i BYN. Dette omfatter helsefremmende og forebyggende arbeid, tidlig innsats, rask psykisk helsehjelp og behandling av psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer. Målgruppen er mennesker i alle aldersgrupper som er i risiko for å utvikle psykiske og eller rusmiddelproblemer, samt barn og unge som står i fare for eller har falt ut av skolen. Organisering og implementering Tilbudet kan rettes inn mot hele befolkningen, enkeltindivider, familier, pårørende, grupper og lokalmiljø. Tverrfaglig samarbeid, veiledning og gjensidig kompetanseutveksling er sentralt i stillingen. Psykologen skal derfor inngå i tverrfaglig samarbeid med relevante tjenester og aktører som fastleger, PPT, barnevern, helsestasjon/ skolehelsetjeneste, NAV, øvrige helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Psykologtilbudet skal være lett tilgjengelig, gratis og uten henvisning. Kommunepsykologen skal ha sin tilknytning til fagmiljøet ved DPS Kolvereid. Detaljplanlegging, utlysning og ansettelse skjer høsten 2014, med oppstart Helse- og sosialsjefene har ansvar for gjennomføring av tiltaket. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 14

15 Evt. økonomiske konsekvenser Prosjektet har etter søknad mottatt tilskudd på kr for 1. driftsår, hvorav kr er øremerket utgifter til kommunepsykologens deltakelse i nasjonale nettverkssamlinger. 1. driftsår 2. driftsår 3. driftsår driftsår pr. år Grunnlønn for en psykolog er etter det vi kjenner til ca. kr , og for en psykologspesialist ca. kr Det er umulig å vite den eksakte lønnsplassering, men vi har valgt å ta utgangspunkt i en årslønn på kr som med sosiale utgifter vil bli en årlig kostnad på ca. kr Som det framgår av ovenstående tabell, dekker ikke tilskuddet de totale utgiftene til en interkommunal psykologstilling. Det innebærer at kommunene får en egenandel knyttet til opprettelse av en slik stilling. Nedenfor har vi en tabell som viser en mulig fordeling av den kommunevise egenandelen. I tabellen er det lagt opp til en fordelingsnøkkel der 10 % av utgiftene fordeles likt, og 90 % fordeles etter folketall. Tallene i tabellen er utregnet etter følgende prosentfordeling og er ikke korrigert for evt. lønnsvekst: Bindal 13 %, Leka 5 %, Nærøy 44 % og Vikna 38 %. 1. driftsår 2. driftsår 3. driftsår driftsår Årlig kostnad Tilskudd Egenandel Bindal Leka Nærøy Vikna Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Med en kombinasjon av kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid, kartlegging og utredning, diagnostikk og behandling er psykologer en viktig ressurs som er nyttig i kommunenes planlegging og tjenesteutøvelse. Psykologer har en særskilt breddekompetanse på hele spektret av psykisk helse. Sentralt i psykologisk arbeid står kunnskap om normal og avvikende fungering, samspill og relasjoner, og om sårbarhet og problemer knyttet til det. Psykologkompetanse bør inngå i kommunenes tjenestetilbud til personer med psykiske - og/eller rusmiddelproblemer. En kommunepsykolog vil også være sentral i gjennomføringen av andre tiltak i prosjektet. Effekten av ansettelse av kommunepsykolog vil muliggjøre finansiering av kommunal egenandel gjennom omprioritering av allerede eksisterende ressurser i kommunene. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler opprettelse av 100 % interkommunal psykologstilling. Kommunenes egenandel fordeles ut fra en fordelingsnøkkel der 10 % av utgiftene fordeles likt, og 90 % fordeles etter folketall. Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 15

16 8.2.8 Tiltak 7 - Interkommunalt ressursteam for barn og unge Målsetting/hensikt Målgruppe 0-18 år. Ressursteamet for barn og unge skal ha særlig kompetanse i forhold til barn og unge som har en psykiatrisk diagnose og/ eller har omfattende problemer med å fungere tilfredsstillende i hverdagen. Ressursteamet tilbyr: Praktisk veiledning og opplæring ift å få til endringer i hverdagen Foreldreveiledning, hvordan støtte barnet til en god utvikling Samtaler med større barn/ ungdommer om hvordan få de kan få det bedre, og hvordan de kan bli kjent med- og korrigere tanker og regulere følelser. Veiledning av andre samarbeidspartnere. Det er viktig at alle som har ansvar for oppfølging møter barnet/ den unge på en utviklingsstøttende måte med utgangspunkt i en felles faglig forståelse. Organisering og implementering Teamet består av kommunepsykolog, og 3 4 veiledere både fra kommunene og BUP med ulik helse- og sosialfaglig kompetanse på psykisk helsearbeid for barn/ unge og familiearbeid. Etableres og iverksettes høsten Evt. økonomiske konsekvenser Prosjektet har etter søknad mottatt kr til ressursteam for barn og unge og samhandlingsteam i BYN (SiBYN). Selv om vi per i dag ikke har oversikt over kostnader ved etablering av SiBYN og ressursteam for barn og unge, er det ønskelig med mer kompetanse i tilknytning til ressursteamets arbeidsområder. KoRUS med fl. vil våren 2015 gjennomføre opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtaleteknikk i møte med gravide og småbarnsforeldre, men vi trenger økte ressurser og mer kompetanse vedrørende veiledning av foreldre, og samtaler med barn og ungdom som har omfattende utfordringer innen psykisk helse, rus og/ eller sosial fungering. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Forbygging, tidlig innsats og økt satsing på barn og unge, er en rød tråd i dette hovedprosjektet. Vi har derfor foreslått flere ulike tiltak for å styrke dette området. Likevel vil det per i dag og i årene framover, være barn og unge i BYN med store hjelpebehov innen sosial fungering, psykisk helse og rus. Noen har medfødte vansker, noen har en negativ sosial arv og/ eller utsettes for miljømessige negative opplevelser (eksempelvis mobbing, vold, overgrep, passiv rus og vold, alvorlig sykdom og/ eller død i nær familie, mm). Dette kan på ulike måter bidra til psykisk uhelse og vansker med å fungere både i hjemmet, i skolen og i vennekretsen. Vi trenger fagpersoner med variert spisskompetanse som i større grad kan møte disse barna og ungdommene der hvor de lever sine liv, og som kan gi kvalifisert hjelp og veiledning til foreldre og andre voksne som har oppfølging av barnet/ den unge. Vi har mange dyktige fagfolk både i barnevernet, ved helsestasjonene, i PPT og i BUP. Vi bør derfor ha en gjennomgang av hva vi har og hva vi trenger av ytterligere kompetanse, og bevisst satse på utfyllende kompetansehevende tiltak. Ved å samle en bred og god spisskompetanse i et ressursteam som kan møtes faste dager Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 16

17 for å planlegge og fordele ansvar og oppfølging av innmeldte saker, vil vi i BYN ha en felles beredskap og et forsterket fagmiljø som kan sikre at flere barn/ unge/ foreldre/ samarbeidspartnere får god og stabil oppfølging. Etablering av dette teamet kan avventes i forhold til erfaring med kommunevise drøftingsteam og SiBYN. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at det jobbes videre med etablering av et ressursteam med utgangspunkt i eksisterende ressurser og behov for kompetansehevende tiltak. Etablering av dette teamet avventes til høsten 2015, for å innhente erfaring med kommunevise drøftingsteam for barn/unge og SiBYN først. Lederforum er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket. 8.3 Delmål 2 Krise/øyeblikkelig hjelp Mandat - Delmål 2 HA 2.1 Målsetting: Arbeidsgruppen skal utrede, vurdere og beskrive innhold og organisering av løsninger jamfør krav om kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, inkludert utarbeiding av forslag til samarbeidsavtaler mellom kommunene i BYN og helseforetaket i Nord-Trøndelag, med utgangspunkt i «Nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler» av og revidert veiledningsrapport «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold» 01/2013. Dette inkluderer vurdering av lokalisering, organisering, krav til utstyr og kompetanse, personellbehov og tilgjengelighet, dokumentasjon- og kommunikasjonssystemer, samt vurdering av dagens akuttmedisinske kjede ambulanse, legevakt, akutt- og observasjonsplasser. HA 2.2 Målsettingen er å definere og beskrive organisering og etablering av et felles øyeblikkelig hjelp-tilbud som omfatter kriser, psykiatri og rus i forhold til barn, unge, voksne og eldre i Bindal og Ytre Namdal Tiltak 8 - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold - somatikk Målsetting/hensikt Et sentralt mål i Samhandlingsreformen er å bedre pasientforløp og å gi tjenester nærmere der pasienten bor, hvor øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene er et av tiltakene. Det nye tilbudet skal gi pasientene verdige og faglige forsvarlige tjenester før, i stedet for eller etter opphold i spesialisthelsetjenesten. Tilbudet skal også bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Kommunenes plikt til å tilby øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp, skal kun gjelde de pasientgrupper som kommunene selv har mulighet til å utrede, behandle og/ eller yte omsorg til. Pasienten skal henvises til HNT om de ikke kan gis forsvarlig behandling på kommunalt nivå. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 17

18 Begrepet øyeblikkelig hjelp forstås som: Henvisning av pasient som har antatt hjelpebehov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse, behandling eller pleie innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten (jfr. Tjenesteavtale 4). Organisering og implementering Det er inngått særavtale om etablering, innhold og drift av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i lokalene til eksisterende institusjon/ sykeheim/ sykestue i de fire kommunene i BYN (jfr. Særavtale om øyeblikkelig hjelp døgntilbud mellom Helse Nord-Trøndelag og de fire kommunene i BYN). Særavtalen regulerer bruken av 1 seng i hver av de fire kommunene som er øremerket øyeblikkelig hjelp døgntilbud for definerte pasientgrupper som oppholder seg i kommunen. Særavtalen trådte i kraft 1. mai 2014, og skal evalueres innen 1. juni Evt. økonomiske konsekvenser Kommunenes utgifter til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold somatikk fullfinansieres gjennom overføring av midler fra Helsedirektoratet og helseforetaket. Jfr. beregningene i veilederen, har Bindal kommune fått kr , Leka kommune kr , Nærøy kommune kr og Vikna kommune kr Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Opprettelse av særavtale om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunene er hjemlet i lov om kommunale helse og omsorgstjenester av , 6-2 siste ledd, jfr. 3 5 tredje ledd. Her pålegges kommunene et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp tilbud på døgnbasis. Kommunene står fritt til hvordan tilbudet om døgnopphold om øyeblikkelig hjelp blir organisert, men tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal frist for inngåelse av særavtale er , men kommunene i BYN og Helse Nord-Trøndelag har allerede inngått særavtale med virkning fra 1. mai Særavtalen er behandlet og godkjent i alle de 4 kommunestyrene. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen tar kommunestyrenes vedtak om inngåelse av særavtaler til etterretning Tiltak 9 - Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Krise, rus og psykiatri Målsetting/ hensikt Selv om tilskuddsordningen som er beskrevet i overstående tiltak kun gjelder somatikk, anbefaler veilederen at kommuner inngår avtale med helseforetaket om etablering av tilbud som også omfatter psykisk helse og rus. Samhandlingsreformen sammen med nytt lovverk Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 18

19 er tydelige på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser. Den utvidede plikten til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og kravet til avtaler mellom kommuner og helseforetak bør derfor også være gjeldende for området psykisk helse og rus. Målgruppe: Innbyggere i BYN i livskrise, med behov for kvalifisert omsorg. Pasienter som har sårbare perioder pga rus- og/ eller psykiske problemer, hvor de ikke er syke nok eller venter på behandling i spesialisthelsetjenesten, dvs. kjente pasienter med kjente diagnoser. Nye pasienter med kjente og avklarte problemer. Kommunene i BYN ønsker å styrke tilbudet til nettopp denne målgruppen ved å etablere et øyeblikkelig hjelp tilbud for mennesker som er i ulike krisepregede livssituasjoner eller har sårbare perioder på grunn av rus- og / eller psykiske problemer. Tiltaket skal bidra til å hindre brudd i pasientforløpet, og pasienten skal sikres oppfølging uansett valg av tiltak. Organisering og implementering Utarbeide og inngå en avtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag om etablering av et interkommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud innen krise, rus og psykiatri med til sammen 2 plasser ved DPS Kolvereid. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene og helseforetaket som får ansvar for å utarbeide forslag til avtale. Frist Organisering av tiltaket iverksettes så snart en avtale er inngått. Evt. økonomiske konsekvenser Prosjektet har etter søknad mottatt kr som er ment å dekke utgifter til 4 årsverk. Dette er kommunenes medfinansiering til etablering av et interkommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud innen krise, rus og psykiatri med til sammen 2 plasser ved DPS Kolvereid. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Før Opptrappingsplanen for psykisk helsearbeid ( ), var tjenester for mennesker med rus- og eller psykiske lidelser så å si ikke-eksisterende i kommunehelsetjenesten. Under og etter Opptrappingsplanen har det skjedd endringer, og det er i kommunene den største endringen har skjedd. Feltet psykisk helse og rus er på mange områder mer komplekst og gir andre utfordringer enn de somatiske helsetjenestene i kommunene. Der somatikken har mer klare pasientforløp, har psykisk helse og rus store gråsoner og usikkerhetsmomenter i forhold til hva som er behandling, utredning, forvern og ettervern. Overgangene mellom disse fasene og tidsforløp er flytende og preget av klare individuelle hensyn. I påvente av en avklaring både vedr. medfinansiering og mer tydelige signaler til kommunene om valg av tiltak ift denne pasientgruppen, ønsker kommunene i BYN å etablere et pilotprosjekt etter samme modell som ø-hjelptilbud somatikk. Gjennom dette tiltaket ønsker kommunene i BYN å synliggjøre at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser, samtidig som det er et ønske om å prøve ut tiltak som kan tette hullene i dagens tjenestetilbud til denne målgruppen. Intensjonene i dette tiltaket vil i stor grad være nasjonalt nybrottsarbeid. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 19

20 Gjennom sitt tilskudd til prosjektet generelt, og dette tiltaket spesielt, har Helsedirektoratet signalisert at de ønsker at vi arbeider videre med å utvikle en helhetlig samhandlingsmodell på rus og psykisk helsefeltet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag understreker også i sitt tildelingsbrev, at vi spesielt skal prioritere aktivitet som imøtekommer målet: Etablering av samhandlingsmodeller mellom kommuner og/eller mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten som sikrer et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til målgruppen. Stoltenberg- utvalget rapport foreslår etablering av MO- sentre (mottaks- og oppfølgingssentre) for å sikre innbyggere med rusproblemer hjelp når behovet er der. Prosjektet forslår etablering av et lavterskeltilbud hvor man i løpet av 5-10 døgn definerer pasientens videre behov for oppfølging. Mulige oppfølgingstiltak kan være innleggelse i DPS Kolvereid, oppfølging av fastlege, oppfølging av den kommunale rus- og psykiatritjenesten, utskrivning til hjemmet eller innleggelse i TSB eller psykisk helsevern. DPS Kolvereid har lokaler og personale som innehar tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å gi denne målgruppen et faglig forsvarlig og godt tilbud. Organisering og etablering kan iverksettes så snart en avtale er inngått. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at det utarbeides og inngås en avtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag om etablering av et interkommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud innen krise, rus og psykiatri med til sammen 2 plasser fortrinnsvis ved DPS Kolvereid. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommunene og helseforetaket som får ansvar for å utarbeide forslag til avtale. Minimum 2 representanter fra Helse Nord-Trøndelag og 1 representant fra hver av de 4 kommunene (helse- og sosialsjefene). Prosjektleder er arbeidsgruppens sekretær. Arbeidsgruppens forslag skal foreligge senest Tiltak 10 - Interkommunalt POSOM- team i BYN Målsetting/hensikt Hensikten med etablering av et interkommunalt POSOM- team, er å sikre økt tilgjengelig kompetanse ved ulykker/ kriser, og gi større mulighet for en beredskapsvakt satt i system. Organisering og implementering Dagens POSOM- team i BYN omorganiseres i et større interkommunalt team, med samme antall deltakere og ressurser som i dag. Det utarbeides en vaktordning for hele BYN, som innebærer ansvar for utrykning til hele området, men også et system med avtalt beredskap og fritid. Utgifter ved utrykning dekkes av den ansattes hjem- kommune. Evt. økonomiske konsekvenser Selve omorganiseringen har ingen økonomiske konsekvenser. Omorganiseringen kan medføre noe økte utgifter til kjøring pga et utvidet ansvarsområde for POSOM- teamet, men vil neppe bli av avgjørende betydning. Kommuneledelsen må vurdere om det skal gis en form for økonomisk kompensasjon for teammedlemmene med utgangspunkt i eksempelvis kompensasjon til brannkorpsene i kommunene. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 20

21 Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Det er to hovedårsaker til at arbeidsgruppen anbefaler ett interkommunalt POSOM- team i BYN: 1. Dagens organisering med ett POSOM- team i hver av de 4 kommunene medfører en stor belastning for teammedlemmene. Belastningen består i følgende: - Vissheten om at du alltid kan bli oppringt. Teammedlemmene kan bli oppringt når som helst på døgnet, ukedager, helger og høytider, med forventning om at de skal rykke ut ved ulike typer alvorlige ulykker og kriser. - Du vet aldri hva du møter. - Du har denne oppgaven i tillegg til eksisterende jobb, hvor dagen(e) derpå som oftest er full av andre avtaler og plikter. - Selv om man har rett til avspasering som kompensasjon, må man fylle to arbeidsroller den tiden det er behov for hjelp fra kriseteamet. Muligheten for avspasering er sjelden til stede rett etter en intens og krevende arbeidsperiode i kriseteamet, slik at teammedlemmet blir stående i en belastende arbeidssituasjon over tid. 2. Som alle andre, har POSOM- teamets medlemmer fritid og ferier. Erfaringsmessig har behovet for kriseteamet nettopp vært størst i ferier og høytider. I flere av kommunene har det oppstått uheldige situasjoner med mangelfull og delvis kritikkverdig oppfølging av POSOM- teamet pga manglende tilgang til personellressurser. Et interkommunal POSOM- team vil bidra til mindre belastning på teammedlemmene da de har en ordnet fritid og beredskap. En beredskapsvakt satt i system vil i tillegg sikre at tilstrekkelig kompetanse er tilgjengelig ved behov for uttrykning, også i ferier og høytider. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at helse- og sosialsjefene inviterer dagens POSOM- team i de 4 kommunene for å diskutere om det er ønske/behov for annen organisering og evt. tettere samarbeid med hensyn til beredskap. Frist for vurdering av endret organisering settes til Tiltak 11 - Krisetelefon mandag fredag, eller 24/7 Målsetting/hensikt I forprosjektene til dette prosjektet var det forslag om å etablere et telefonnummer hvor alle som har behov kan ta kontakt for å få generell informasjon om rus- og psykiske problemer. Dette innebefatter også spørsmål om hvordan enkeltsituasjoner kan løses på beste måte. Tjenesten skulle betjenes av ansatte fra kommuner og DPS Kolvereid etter en turnusordning. Prosjektledelsens vurdering og anbefaling Etter at dette forslaget ble fremmet, er det etablert brukerkontor eller tilsvarende i alle kommuner, samtidig som dette prosjektet foreslår å etablere ressursteam for barn og unge og samhandlingsteam i BYN. Dette gjør at behovet for en krisetelefon ikke er like aktuelt. Styringsgruppens vedtak Styringsgruppen anbefaler at det ikke etableres en krisetelefon på nåværende tidspunkt. Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 21

22 8.4 Delmål 3 Samordnet behandling Mandat - Delmål 3 HA 3 Målsettingen for denne arbeidsgruppa er å utarbeide forslag til et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for mennesker med alvorlige og sammensatte behov i Bindal og Ytre Namdal. Arbeidsgruppa skal også avklare behov for samorganisering og eventuelt samlokalisering av tjenester når tjenester når tjenestetilbudet er utredet Tiltak 12 - Etablering av Samhandlingsteam i BYN (SiBYN) Målsetting/hensikt Målsettingen er at mennesker med alvorlige rus- og/eller psykiske lidelser, evt. tilleggslidelser (utviklingshemming/ somatikk) og sammensatte sosiale problemer, - eksempelvis i tilknytning til bolig, økonomi, mangel på aktivitet/ arbeid, utslitte pårørende og konfliktfylte familieforhold, skal få et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud. SiBYN skal være et ressursteam i helsetilbudet til mennesker innenfor ovennevnte målgruppe ved å koordinere tilrettelagte og tilpassede hjelpetiltak fra NAV, kommunen og spesialisthelsetjenesten. SiBYN skal være et tilgjengelig og aktivt oppsøkende behandlingsteam SiBYN skal være en mottakssentral for henvendelser vedrørende krisepregede livssituasjoner, rus og psykiatri Organisering og implementering SiBYN skal være et tverrfaglig sammensatt team i BYN med ansatte fra ulike tjenester i det eksisterende hjelpeapparatet i de 4 kommunene i BYN, NAV og DPS Kolvereid. Teammedlemmene er fortsatt ansatt på sitt ordinære tjenestested, og det inngås avtaler om tjenestegjøring i teamet. Dette sikrer et sammenhengende og mer effektivt pasientforløp. SiBYN har sin base i DPS Kolvereid, som har ansvar for ledelse av teamet og er møtested for teamet. SiBYN skal ha en kontoruavhengig oppsøkende praksis og en fleksibel arbeidsform, men møtes en dag i uka for felles gjennomgang av henvendelser og oppmeldte saker. For å unngå for mye ressursbruk til reising, anbefales bruk av telemedisinsk utstyr. Helse- og sosialsjefene eller tilsvarende i de 4 kommunene og leder ved DPS Kolvereid er ansvarlig for valg av ansatte og inngåelse av avtaler. SiBYN må være etablert innen , da teamet er invitert til å delta i et nasjonalt læringsnettverk om gode pasientforløp psykisk helse og rus med oppstart i november Evt. økonomiske konsekvenser Prosjektet har etter søknad mottatt kr til ressursteam for barn og unge og SiBYN. Selv om vi per i dag ikke har oversikt over kostnader ved etablering av SiBYN, vet vi at det vil bli behov for teknologisk utstyr, reiseutgifter for teammedlemmene samt deltakelse i Sluttrapport med forslag til iverksetting av tiltak 22