Møteinnkalling ST1/2019

Transkript

1 1 Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling ST1/2019 Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Varanger samiske museum - Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 1/2019 ST 2/2019 ST 3/2019 ST 4/2019 ST 5/2019 ST 6/2019 Innhold Lukket Arkivsaksnr Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet Godkjenning av innkalling og saksliste, valg av underskrivere Godkjenning av protokoll fra forrige møte Orienteringssaker Eventuelt Rapport forbruk forvaltningsplanmidler og driftsmidler Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre 2018 ST 7/2019 Driftsmidler og forvaltningsplanmidler for Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre 2019/ /2936 ST 8/2019 Rapport forbruk tiltaksmidler /2936 ST 9/2019 Prioritering av tiltaksmidler for Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre ST 10/2019 ST 11/2019 ST 12/2019 Bestilling fra Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre til statens naturoppsyn prioritering etter tildeling Høring på forskrift om åpning for jakt på elg i Vardø kommune - Varangerhalvøya Nasjonalpark m.fl Tilbakemelding til Vardø kommune om turkart - Varangerhalvøya Nasjonalpark og Persfjorden - landskapsvernområde RS 1/2019 Sanking av rekved - søknad om dispensasjon til bruk av snøscooter 2019/ / / / /2873 RS 2/2019 Årsrapport COAT fjellrev Varanger /3220 RS 3/2019 Møter mellom styremøte 6/ 2018 og 1/ /3221 DS 1/2019 Dispensasjon til motorisert ferdsel med snøskuter til hytte 2019 DS 2/2019 Dispensasjon til bruk av snøskuter i Varangerhalvøya nasjonalpark i forbindelse med COAT - UIT- vinter 2019 DS 3/2019 Dispensasjon til UIT - COAT til bruk av snøscooter til utfrakt av fotobokser for registrering av smågnagere på Røyskattfjellet i Varangerhalvøya Nasjonalpark 2019 RS 4/2019 Rapport fra telling av elg Varanger stammen 2018/ / / /229

3 3 RS 5/2019 Nasjonalparkbrosjyre Varangerhalvøya Nasjonalpark - Ny RS 6/2019 Referat fra møte med Komagvær jeger og fisk RS 7/2019 Kopi av brev - dispensasjonspraksis for motorferdsel i Varangerhalvøya nasjonalpark RS 8/2019 Søknad om tillatelse til arrangering av Varanger Arctic Kite Enduro RS 9/2019 Referat fra møte med Varanger samiske museum januar / / / / /3221

4 4 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 6/ Forvalters innstilling Gjennomgang av forbruk for driftsmidler og forvaltningsplanmidler for 2018 tas til orientering. Saksopplysninger Saken Tiltaksmidler 2018 Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre fikk tildelt kr i kr ble benyttet til møtehonorar, diettkostnad, reiser, leie av møtelokale kr ble benyttet til innkjøp av profileringsmateriell (buffer og kopper), bilder til brosjyre. Det ble leid båt til styresamling for Nasjonalparkstyrene i Finnmark på Seiland, hvor Varanger spleiset med sin andel. Forvaltningsplanmidler kr ble tildelt hvorav kr ble brukt ble bruk til transport oppmåling av hytter i landskapsvernområdet/ søppelaksjon, kr ble brukt til bildekjøp. Bakgrunn I styresak 85/2017 søkte styret om kroner til drift av styret, kroner til

5 5 arbeid med forvaltningsplanen/ besøksstrategi m.m. I tillegg ble kroner omsøkt til prosjektering av de siste tiltak som ledd i sluttføring av besøksstrategien som pilot utkikkspunkt Båtsfjordfjellet, Kristoffervatn og prosjektering av bru over Syltefjordelva. Det ble tildelt kroner til drift av styret, kroner til forvaltningsarbeid/ besøksstrategi m.m. Det ble ikke tildelt midler til prosjektering av Pilotparkarbeidet som egentlig var slutt i Det bemerkes at prosjektering av Kristoffervatn/ Båtsfjordfjellet er påbegynt men justering og kostnadsberegning mangler, men vil la seg gjennomføre uten tildeling til prosjektering. Drift av styret omfatter utgifter til møtegodtgjørelse, leie lokaler, kjøregodtgjørelse reisekostander og kostnader ved befaringer for styret.

6 6 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 7/ Vedlegg - Tildeling fra Miljødirektoratet i e-post Protokoll fra Styremøte budsjett Forvalters innstilling Varangerhalvøya nasjonalparkstyre tar tildeling til etterretning med kr til drift av styret, og kr til forvaltningsplanarbeidet i Driftsmidler benyttes primært til møtegodtgjørelse, reiseutgifter, bilgodtgjørelse, overnatting og for leie av møtelokaler. Saksopplysninger Vurdering Saken Det vises til søknad om tiltaksmidler for Nasjonalparkstyret for Nasjonalparkstyret 2019, behandlet i styremøter ST 74/2018. Styret søkte om kr i driftsmidler og kr til forvaltningsplanarbeidet. Styret er tildelt kr i driftsmidler og kr i forvaltningsplanmidler. Fylkesmannen i Troms har tattpraksis for overhead av en prosentandel fra driftsmidlene til administrativ kostnadsdekning. Etter sammenslåingen med Fylkesmannen i Finnmark er det ikke mottatt beskjed per data som tilsier at denne praksisen

7 7 «Tromspraksisen» videreføres i nytt embede for Fylkesmannen for Troms og Finnmark, som økonomisk administrativ enhet for midlene nasjonalparkstyret disponerer. Vedlegg: Fra: Olav Nord-Varhaug[olav.nord-varhaug@miljodir.no] Sendt: 29. jan Til: Christiansen, Bente; Jørgensen, Evy Kopi: Kollstrøm, Rolf; Vistnes, Ingunn Ims; Baardvik, Bjørn Morten; Benonisen, Rune; Birkeland, Ingve; Bjerka, Ida Steien; Blixgård, Asgeir; Hansen, Stine Emilie Nøding; Simonsen, Tor Asbjørn Aslaksen; Skjemstad, Oddrun; Østereng, Geir Tittel: Midler til nasjonalpark- og verneområdestyrer i 2019 Hei Viser til søknad om midler til nasjonalpark- og verneområdestyrene. Det har kommet inn søknader på langt over disponibel ramme. Flere gode formål vil det dermed ikke bli midler til. Sluttføring av besøksstrategier for nasjonalparker er prioritert, jf politiske føringer. Vi har dermed måtte redusere/avslå søknader om midler til forvaltningsplaner, men har forsøkt å skjerme pågående prosesser. En god del søknader om kartlegging, spesielt de som vurderes å ha liten betydning for besøksforvaltningsarbeidet, har vi måttet kutte/redusere i beregningen av tildelt ramme. Søknader (både på drifts- og tiltakspost) om midler til nett- /hjemmeside er kuttet i påvente av en overbygning som Miljødirektoratet vil jobbe med, jf at vi i år har fått oppdrag fra KLD om å utvikle en felles nettportal for nasjonalparkene. Vi har på driftsmidlene kuttet ønsker om studie-/fagturer til styrene da 2019 er siste funksjonsår for eksisterende styrer. Det vil av den grunn heller ikke bli gjennomført nasjonalparkkonferanse for styrene i år. Vi har også redusert søknader som inneholder overhead til fylkesmennene. Det vil komme et tildelingsbrev til fylkesmannen etter hvert, på følgende bevilgninger til henholdsvis drift av styrene på kr og forvaltningsplaner, besøksstrategier ++ på kr. Det vil basere seg på tildelinger til Rohkunborri / kr Reisa / kr Øvre Dividal / kr Ånderdalen / kr Lyngsalpan / kr Nordkvaløy/Rebbenesøy / kr Kvænangsbotn/Navitdalen / kr Seiland / kr Stabbursdalen / kr Øvre Anarjohka / kr Varangerhalvøya / kr Øvre Pasvik / kr Olav

8 8 Med hilsen Olav Nord-Varhaug fagdirektør, verneområdeseksjonen Miljødirektoratet Telefon: / Mobil: E-post: onv@miljodir.no Saksprotokoll i Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra ST 74/2018 Forslag til budsjett for Varangerhalvøya Nasjonalpark 2018/3484 Behandling Tre hundre tusen vurderes for knapt om man har plan om å besøke en annen Nasjonalpark i Troms eller Nord - Sverige i forbindelse med et nasjonalparkstyremøte. Arbeide med forvaltningsplan vil kreve noen flere befaringer enn vanlig. Søknad om driftsmidler økes til kr Vedtak, enstemmig Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre søker om: Driftsmidler: kroner Forvaltningsplanmidler ekstrautgifter med forvaltningsplan: kroner Innstilling Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre søker om: Driftsmidler: kroner Forvaltningsplanmidler ekstrautgifter med forvaltningsplan: kroner

9 9 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 8/ Rapport forbruk tiltaksmidler for Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre Vedlegg: Elektronisk rapport til Miljødirektoratet Forvalters innstilling Gjennomgang av forbruk for tiltaksmidler jfr. tiltaksliste for 2018 tas til orientering. Saksopplysninger Tiltaksmidler Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre fikk tildelt kr av kr omsøkt i kr av de omsøkte kunne bli vurdert tildelt senere gitt samfinansiering av parkering ved infopunkt i Varangerbotn. Dette ble ikke prioritert. Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre ble tildelt kroner i Av dette ble kr brukt. Ferdigstilling av infopunkt Varangerbotn, startpunkt Komagdalen prioritert. Samt påbegynt startpunkt Ordo, Nattfjelldalen og infopunkt Syltevikmoan. Kristoffervatn og ny parkering ved Infopunkt i Varangerbotn ble nedprioritert da Behandling av COAT søknaden tok mye tid våren 2018.

10 10 Det vises til rapport levert til Miljødirektoratet (i vedlegg til saken) Prioritering av tildelte tiltaksmidler 2018 (søknad i 2018) *Fast årlig utgift * kr vårsjekk hengebru Komagdalen, skifte av netting på ene siden * kr leie av utstillingslokaler for innendørs infopunkt Kiberg * kr festeavgift gapahuk Komagdalen, vedlikehold gapahuk Ordo Merkepinner for snøscooterløyper i verneområdene i tremateriale * Ved 3 gapahuker og linjehytter, drift toalett innfallsporter kr til innbygd vedkasse i sittebenk, grus ved utendørs bålplass, Buestang - goahtebeallji med montering på gapahuk i Varangerbotn kr som del i evt. samfinansiering av ny parkering ved E6 ved infopunkt/innfallsport i Varangerbotn i 2018 (Forutsatt at samfinansiering lar seg gjøre med Nesseby kommune og Varanger samiske museum, Sametinget) kr til å sluttføre ny parkering (planering, grusing, komprimering) med fundamentering av infotavler ved Sjåbuselva Innfallsport Nattfjelldalen kr grus på vei inn til ny P- ved Sjåbuselva i samarbeid med Vadsø kommune kr, kle gapahuk i Komagdalen med bjørkestokker som i Varangerbotn, vedkasse, kroker for hengekøye, montering portal på parkering og grus over fundamenter for skilt kr Utgifter produksjon siste tematavler og karttavler, stistarttavler, kjøp bilder, en treportal til.

11 kr Skilting fra hovedvei til infopunkt Varangerbotn (3 stk.) Kiberg (3 stk.), innfallsport Komagdalen (1 stk.) og Ordo (2 stk.) kr Kristoffervatn i Syltefjorddalen Parkering med infopunkt, med minst 1 gapahuk, (jfr. prosjektering med kostnadsvurdering) kr Tilstandsvurdering hytte, Ny åpen hytte, FEFO, kommune etc. Gebyrer ved søknad om å gjenopprette gårds og bruksnummer til hytta i Ytre Syltevika kr Utskifting av karttavle på Syltevikmoan (synliggjort som Informasjonspunkt på Nasjonalparkkartet), fundament og montering nye ståltavle. grus til tetting av 3-4 store hull i veien kr Prosjektering av hengebru i Syltefjorddalen (Ikke konkret omtalt i besøksstrategien tiltaket vil generere økt ferdsel i naturreservatet og vestdelen av Nasjonalparken, som har lite ferdsel må vurderes i besøksstrategisammenheng om vil påvirke verneverdiene. Evt. realisering i Eksakt plassering, grunneiers tillatelser og vurdering av påvirkning på verneverdiene må evt. innhentes og vurderes i 2018.) SUM kr

12 12 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 9/ Prioritering av tildelte tiltaksmidler for 2019 Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre Vedlegg: Tiltaksplanutkast for 2019 Søknadsliste for ønskede tiltak for 2019 levert Miljødirektoratet i januar Forvalters innstilling Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre tar tildelingen på tiltaksmidler pålydende kr til etterretning og prioriterer jamfør Tabell 1 for Budsjett jamfør tabell innarbeides i Tiltaksplan for Saksopplysninger Det vises til søknad fra Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre hva angår tiltaksmidler for 2019 forankret i tiltaksplan. I styremøte vedtok styret å søke om kroner, dette inkluderte kr til tiltak bestilt av SNO. Miljødirektoratet har 13. februar gitt tilbakemelding om at kroner er tildelt for 2019 i tiltaksmidler til styret og kr til SNO. Søknad om kr til infopunkt Kiberg er trukket ut for vurdering for finansiering over annen post. Miljødirektoratet har nedprioritert P-Kristoffervatn ( ) og P-Infopunkt Varangerbotn (samfinansieringsprosjekt) ( kr). Gjenstående prosjekt omsøkt av styret var kr og er da tildelt kroner.

13 13 Omsøkte tiltak med stipulert kostnad, tilbakemelding fra Miljødirektoratet og forslag til prioritering av kroner som Nasjonalparkstyret disponerer fremkommer i tabell under. Søknad, Miljødirektoratets vurdering og forslag til prioritering Tabell 1. søknad og tilbakemelding Miljødir, Forslag til prioritering Pri. Navn Vårsjekk hengebru 1 komagdalen Innendørs informasjonspunkt Kiberg - leie lokale Toalett med septiktank - startpunkt Nattfjelldalen Ferdigstillle gangbru og gruse vei Nattfjelldalen Informasjonspunkt Syltevikmoan grus verneskilt og veiutbedring Åpning av startpnkt Nattfjelldalen Design og innkjøp tematavler og karttavler NP Skilting fra hovedvei til startpunkter og Infopunkt Utkikkspunkt Kristoffervatn P Samfinansiering av ny P E6 v/ infopunkt Varangerbotn Ordo - Materialer til klopp over elv og bålpanne Pinner i tre snøscooterløype i Vardø og Båtsfjord Søppelaksjon - midtre del Ytre Syltevika naturreservat Søknad Prioritering kr NP styret Status - Miljødir Sorterer under post 85, tiltaket blir behandlet i tildeling av disse midlene Avvent Avvent Øk. Ansvarlig, kommentar V NP V NP, svar senere V NP V NP V NP V NP V NP V NP V NP - ikke prioritert i år V NP - ikke prioritert i år V NP V NP Båtsfjord - (Har noen merkepinner til Vardø til overs fra i fjor) kr SNO 14 Utbedre sauegjerde SNO, Oppsyn med helikopter kr 15 barmarkskjøring sone A SNO 16 Etablere platting ved gapahuk - startpunkt Ordo kr SNO

14 14 17 Søppelrydding landskapsvernområde 18 Bro over Dalajohka Ferdselsteller 19 Nattfjelldalen Løveskilt, underskilt og 20 skiltstenger Pott V NP kr SNO kr SNO *avventes til befaring er gjort og tillatelse er gitt av Npstyret 0 0 SNO 7500 V NP (betales av miljødirektoratet) OK Vurdering av prioritering Med gitt prioritering vil Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre ha dekning til å kunne ferdigstille startpunkt Nattfjelldalen i Vadsø, startpunkt Ordo i Båtsfjord og ferdigstille grus og veg til Syltevikmoan i Båtsfjord.

15 15 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 10/ Bestilling fra Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre til statens naturoppsyn 2019 prioritering etter tildeling av midler Denne saken behandles prioritering av pott for tiltaksmidler til SNO jamfør styrets bestilling overfor Statens Naturoppsyn, dette basert på styrets søknad og dialog med SNO på styremøte i november Vedlegg: E-post fra Miljødirektoratet om tildeling Søknad om tiltaksmidler til tiltak bestilt av SNO Forvalters tilrådning Basert på korrespondanse mellom forvalter og SNO v/ Arne Petter Sarre om prioritering av tildelte midler fra Miljødirektoratet foreslås følgende: kroner tildelt til SNO fordeles på følgende tiltak bestilt av Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre jfr. tabell. Informasjon om tiltak er gitt i kommentar i tabell. For øvrig vises til bestillingsmøte og levert bestilling. Forvalter lager en forenklet plan for arbeidet med de ulike deloppgaver som gjøres i barmarkssesongen. Saksopplysninger

16 16 Vurdering Overordnet tildeling fra Miljødirektoratet Hei! Vi er nå ferdig med fordelingen av tiltaksmidler for 2019, og informerer om tildelte beløp i forkant av tildelingsbrevet. Søknadene er ferdig behandlet i ESS. Seiland Nasjonalparkstyre er tildelt , Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre er tildelt ,. I tillegg , til lokalt SNO Øvre Pasvik Nasjonalparkstyre er tildelt ,. I tillegg , til lokalt SNO Lyngsalpan Verneområdestyre er tildelt , Verneområdestyret for Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder er tildelt , Stabbursdalen Nasjonalparkstyre er tildelt ,. I tillegg , til lokalt SNO Reisa Nasjonalparkstyre er tildelt , Rohkunborri nasjonalparkstyre er tildelt , Verneområdestyret for Nordkvaløya Rebbenesøya landskapsvernområde er tildelt , Øvre Dividal Nasjonalparkstyre er tildelt , Ånderdalen Nasjonalparkstyre er tildelt , Med vennlig hilsen, Line Kristin Larsen Seniorrådgiver, nasjonalparkseksjon Miljødirektoratet Mobil: E post: line kristin.larsen@miljodir.no Nett: Tilbakemelding fra Miljødirektoratet på søknad i søknadssenteret. Søknad, Miljødirektoratets vurdering og forslag til prioritering Tabell 1. søknad og tilbakemelding Miljødir, Forslag til prioritering Pri. Navn 13 Søppelaksjon - midtre del av Ytre Syltevika naturreservat 14 Utbedre sauegjerde 15 Oppsyn med helikopter barmarkskjøring sone A Søknad kr Prioritering NP styret Status - Miljødir Øk. Ansvarlig, kommentar kr SNO* kostnader vedsekker, storsekker og utflyging til Hamningberg til lastebilcontainer, 10 storsekker på lager SNO, * materialer innkjøpt i 2018 på lager midler prioriteres til tiltak kr SNO*Sone A og Persfjord - Syltefjord

17 Etablere platting ved gapahuk - startpunkt Ordo Søppelrydding landskapsvernområde 18 Bro over Dalajohka Ferdselsteller 19 Nattfjelldalen Løveskilt, underskilt og 20 skiltstenger 30 stk kr SNO * avvent til tillatelse etter pbl kr SNO* skoleklasse vardø kr SNO *avventes til befaring er gjort og evt. tillatelse er gitt av NP styret 0 0 SNO 7500 V NP (betales av miljødirektoratet) Vurdering av prioritering Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre vil med tildelingen til SNO i tillegg til egen ha dekning til å kunne ferdigstille startpunkt Nattfjelldalen i Vadsø, startpunkt Ordo i Båtsfjord og ferdigstille grus ved verneskilt og oppruste veg til Syltevikmoan i Båtsfjord. Forvalter lager en plan for arbeidet på de ulike stedene for å avklare hva SNO kan bistå med og hva som gjøres av innleide gitt budsjett.

18 18

19 19 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 11/ Bakgrunn: Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre mottok høring på forskrift om åpning for jakt på elg i Vardø kommune. Frist for uttalelse var Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre er innvilget utsatt frist til Vedlegg: Høring på forskrift om åpning for jakt på elg i Vardø kommune Forvalters innstilling Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre har ingen innvendinger mot at man åpner for elgjakt i Vardø kommune. Det bemerkes at elgjaktlag som feller elg i verneområde Varangerhalvøya Nasjonalpark eller Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og ønsker å frakte ut dyr motorisert må søke om dispensasjon fra verneforskriftene. I deler av Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde, men også i deler av Varangerhalvøya Nasjonalpark er det sandområder og våtmarksområder som tåler motorisert ferdsel dårlig, og det er ikke gitt at man vil ønske å gi dispensasjon til motorferdsel på barmark i områder barmarkskjøring vil etablere nye kjørespor. Hvilke områder dette er vil det senere kunne gjøres en nærmere vurdering på, og vil kunne defineres i forvaltningspraksis/ forvaltningsplan. Vurdering Naturmangfoldloven og verneforskrift Regelverket Saken er vurdert i forhold til verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark, Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og naturmangfoldloven (NML). Varangerhalvøya Nasjonalpark

20 20 Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Verneverdiene er nærmere beskrevet på 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, også hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. 3.2 Bestemmelsen i punkt 3.1 er ikke til hinder for: Jakt etter viltloven eller etter reindriftsrettens regler, med unntak av i sone A hvor jakt er a) forbudt fra og med 5. mai til og med 9. september. I forbindelse med elgjakt benyttes ofte motorisert kjøretøy for å frakte byttet til nærmeste vei. Verneforskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter. I 3 punkt 6.2 gis det en del direkte unntak fra dette forbudet, mens 3 punkt 6.3 bokstav a i), åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til en del kjøreformål. Bruk av beltegående «elgtrekk» eller annet lett terrengkjøretøy eller luftfartøy til d) uttransport av elgslakt. Vurdering for Varangerhalvøya Nasjonalpark Forvalter viser til at ordinær jakt er tillatt i Nasjonalparken. Saken gjelder om man skal tillate elgjakt i Vardø kommune da elgen nå også har etablert seg her, og kommunen mener det har blitt en høstbar bestand. I Komagdalen, Skallelv og dalfører med vierkratt finner man områder hvor elgen beiter hele vinteren. Her er det ikke snøscootertrafikk eller andre forstyrrelser vinterstid. I Komagdalen har elg som beiter øverst i dalen variert fra 8-16 med en økende tendens de siste årene. De beiter da hardt på vierkrattene. Vierkrattene er viktige viltområder og sånn sett er en forsiktig beskatning av elgen fornuftig for å unngå overbeite, da flere produksjonsdyr har tilhold i Vardø kommune, også om vinteren. Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde

21 21 Vernebestemmelser relatert til elgjakt 5. Motorferdsel Motorferdsel på barmark er forbudt, med unntak av motorferdsel hjemlet i lov 10. juni nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4, og bruk av åpen barmarksløype ved Vesterelva i Persfjorden. På snødekt mark gjelder bestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Forvaltningsmyndigheten, jf. 7, kan gi tillatelse til bruk av beltegående «elgtrekk» 5.2. eller annet lett terrengkjøretøy til uttransport av elgslakt 4. Ferdsel Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på traseer eller i områder som er 4.3 godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen etter 5 I Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde Deler av området består av sanddyner og er utsatt for tråkk og motorferdsel. Det er åpnet for å gi egne bestemmelser for ridning og bruk av sykkel i forvaltningsplanen pga. slitasjeproblematikk og lite plantedekke. Det er ikke naturlig å gi dispensasjon til motorferdsel i alle disse områdene da kjøring vil kunne etablere kjørespor. Generell vurdering for begge verneområdene Forvalter legger til grunn at elgjakt har foregått på Varangerhalvøya i nabokommunene flere tiår, og bestanden har nå også etablert seg i Vardø. Elgjakt innenfor Nasjonalparken er ikke i strid med vernebestemmelsene, da jakt etter viltlovens bestemmelser er direkte tillatt. Elgjakt i seg selv er ikke søknadspliktig. Verneforskriftene sier at elgjaktlag som skal jakte innenfor Nasjonalparken eller landskapsvernområdet må søke om dispensasjon om man vil frakte ut elg med bruk av lett motorkjøretøy (ATV etc.) eller elgtrekker. Det vil være naturlig at det stilles krav om at man benytter etablerte kjørespor når man tar seg inn i området til der dyret er felt. Innenfor verneområdene skal omfanget av motorisert ferdsel på barmark holdes på et minimum. Enkelte områder er våtmark/ tundra som tåler motorisert ferdsel dårlig. Av hensyn til verneverdiene er det ikke naturlig at det gis dispensasjon til motorferdsel ved utfrakt av elg i alle områder. Nasjonalparkstyret har også lånt ut elgtransport-brett for å kunne dra felt elg ut av våte områder. Disse er best egnet til kalv og ungdyr. Brett har vært utlånt til jaktlag som har stor del av sitt jaktområde i verneområdet. Praksis er at hvert jaktlag får et fåtall dispansasjoner til motorferdsel, og færre enn total jaktkvote da de fleste felles utenfor Nasjonalparken da områdene utenfor gjerne er mer veinære. Det er ikke hjemmel til å gi dispensasjon til motorferdsel ved frakt av utstyr til jaktleir inn i noen av de to nevnte verneområdene.

22 22 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 12/ Innspill til turkart i Vardø kommune Varangerhalvøya Nasjonalpark og Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde Vedlegg: Besøksstrategi. Forvalters innstilling De ulike traseer gjennomgås i møte og en gir tilbakemelding om eventuelle egnede anbefalte traseer for turkart og turmål i verneområdene, basert på besøksstrategi og evt. sårbare områder vurderes spesielt. Traseer som går på gamle kjente ruter og langs gjengrodde kjerrespor og kjørespor vurderes, mens det gis tilbakemelding om at ruter som kommer i konflikt med områder med sårbart vilt bør unngås å profilere. Nye sommerruter anbefales ikke etablert der det ikke er faste tråkk eller stier. Det gis tilbakemelding om hvilke ruter som kan være til skade for naturmiljøet med økt ferdsel og forstyrrelser som vil kunne komme i konflikt med vernet. Disse vil kreve en tillatelse av Nasjonalparkstyret etter verneforskriften. Forvalter vurderer ruta fra Komagdalen vest til hengebrua via Hybiahytta til Sandfjorddalen og ned til Telegrafhytta som kurant, samt ruta fra Skallelv via Skallelvskardet og Bjørneskardet til Bjørneskardhytta. Samt ruta fra Persfjorden til Telegrafhytta, og fra Syltevikmoan til Telegrafhytta Disse bæør anbefales fra 1 juli for å unngå konflikt med kalvingstiden for rein. Dette er ruter som er vanlige å gå om man skal på langtur. Forøvrige drøftes i møte. Saksopplysninger ble forvalter invitert til møte med Vardø kommune og Vardø turlag om nytt turkart i Vardø kommune. En rekke forslag til turer på kart er laget, men man kom til at ruteforslagene ikke forhastes og at Nasjonalparkstyret bør se på hvilke turer som anbefales, da det er potensial for at ruter legges i sårbare områder for truet dyreliv hvor man i utgangspunktet ikke ønsker å legge til rette for mer ferdsel.

23 23 Tanken er at traseene synliggjøres i et turkart, men de merkes ikke i terrenget. Det kan for eksempel lages tracklogger som folk kan laste ned til sin gps for å få detaljert rute. Kart 1. forslag til mulige ruter Tilsvarende kart med sårbare områder som fjellrevhi og hekkelokaliteter for rovfugler legges frem i møte. Vurdering Forvalter legger til grunn at anbefalte turløyper ikke bør gå i sårbare områder i nærhet av trua dyrearters hekke- og hi plasser. Ruter i turkart ansees som organisering av ferdsel og man bør ha dialog med vernemyndigheten for å unngå konflikt med verneverdiene, noe Vardø kommune jo har ivaretatt i denne saken. Forvalter vil anbefale Vardø kommune å høre saken hos Reinbeitedistrikt 6 som har kalvingsområder innenfor områdene noen av rutene går. Foreslåtte ruter fra turlaget (kart 1) Skallelv Bjørneskardet til Bjørnskardhytta Komagdalen øst/vest Komagdalen øst/vest via hangebrua langs kjørespor opp til Hubehytta og opp til Sandfjorddalen via Sandfjordvatnene til Telegrafhytta og videre ned til Syltevikmoan. Fra Persfjorden via kjørespor over til Telegrafhytta, fra Syltevikmoan til Telegrafhytta. Skallelv ligger i Vadsø kommune. Rute langs kjørespor i dalen fremfor over Holmfjell vil være å foretrekke. Komagvær opp til Huhtircohkat ulike ruter

24 24 Komagvær via Slettfjellet til Persfjorden Oksevatnet til Austerelvas kilder (Grunnesholla) vinterrute på ski annen sommerrute Seglodden til Langryggen Per i dag er det ikke noen merka løyper i utmarka og nasjonalparkstyret har heller ikke dette som del av sin strategi da man vil ivareta et større sammenhengende område vesentlig uten infrastruktur. Det er ikke planer for å merke fysisk i terrenget hvor rutene i turkartet går. Slik forvalter forstår det ønsker man å tegne anbefalte ruter av ulike lengder i et turkart. Dette kan eventuelt kombineres med tracklog for gps som legges ut på nett. Turkart formidles til de som ønsker dette som del av Finnmark Friluftsråds strategi for å få flere ut på tur og i aktivitet ved enkelt friluftsliv. Inntegnede ruter i et turkart er en måte å styre de besøkende på. Initiativet for turkartet er lokalt, som del av Finnmark friluftsråds satsning i sine medlemskommuner. Nasjonalparkstyret har vurdert tidligere å lage ny versjon av turkart/ detaljert kart over nasjonalparken helhetlig for de 4 kommuner, men ny brosjyre med oversiktskart (ferdig) og forvaltningsplan har vært høyere prioritert. Bakgrunn

25 25 Behandlingsmåte Saken er styrebehandlet da et turkart med anbefalte ruter vil bidra til å kanalisere ferdsel langs faste traseer til faste punkt/ langs faste ruter. Noen av rutene samsvarer ikke med styrets besøksstrategi for Nasjonalparken. Det er ikke formelt søkt om tillatelse fra nasjonalparkstyret, men styret er blitt invitert til å gi innspill i en tidlig fase av planleggingen for å sikre innspill slik at man unngår at turrutene kommer i konflikt med vernet. Regelverket Styret har vurdert saken jamfør verneforskriftene for Varangerhalvøya nasjonalpark, og vernebestemmelsene for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde. Nasjonalparkens verneforskrift 3 punkt 5.1 / 4.1 sier at all ferdsel skal skje varsomt, slik at det ikke skjer skade på vegetasjon og kulturminner. Dyrelivet må ikke forstyrres. Paragraf 3 punkt 5.2 / 4.2 sier at bestemmelsene i verneforskriften ikke er til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende.

26 26 Videre står det i 5.2 / 4.2 at: Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten (...). Naturmangfoldloven 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. På grunnlag av søk i databasene Naturbase og Artskart og opplysninger fra Statens naturoppsyn har man relativt godt kunnskapsgrunnlag og oversikt over sårbare og trua arter i området jfr. naturmangfoldloven (Nml.) 8. Ved vurdering av turkarttraseer er «føre var prinsippet» i Nml. 9 vurdert og man forventer flere turister og besøkende sommer og vinter, men riktig kanalisering vil styre ferdselen utenfor de mest sårbare områdene, og den samla belastningen på området vurderes til ikke å være for høy jfr. føre-var prinsippet Nml. 10. Krav til lokalisering i Nml. 12. om krav til miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder vil være ivaretatt. Her er besøksstrategien for nasjonalparken sentral for hvilke områder man vil profilere relatert til at naturverdiene tilsier at de tåler mer besøk. Vurdering knyttet til regelverket Forvalter legger til grunn at turruter som går inn i et hiområde for fjellrev eller vil forstyrre hekking av trua arter av fugl kan skade naturmiljøet, må ha særskilt tillatelse. I dette tilfellet er det ikke turkart for området fra før, og man har ikke laget egne turkart helhetlig for nasjonalparken med tilliggende verneområder. Økt ferdsel i områder i umiddelbar nærhet med hi av fjellrev kan medføre at fjellreven heller velger andre og mindre optimale hi. Å lage turkart med turstier som viser til slike områder vil være i strid med vernets formål for nasjonalparken, som blant annet er å ivareta et kjerneområde for fjellrev. Fjellreven har fått status som prioritert art med eget vern for forstyrrelser, med egne regler om hvordan man bør oppføre seg om man møter på fjellrev eller om man uforvarende skulle komme over og observere fjellrev på hi. Nasjonalparkens besøksstrategi vurderer Komagdalenruta langs linjehyttene til Ordo for å tåle mer besøk, og her vil Nasjonalparkstyret leghge ut «tracklog» som besøkende kan laste ned til bruk, og noen av rutene foreslått, samsvarer med denne. Flere av rutene nord øst for Komagdalen går inn i områder med forekomst av fjellrev med flere hi, og her bør man neppe tilrettelegge for mer aktivitet, enn hva det er i dag. Disse områdene er nasjonalt svært viktig å unngå økt trafikk og forstyrrelser i. Nasjonalparkstyrets strategi for besøk Besøksstrategi utdrag relatert til saken Besøksstrategien skal være et verktøy for å nå målene i forvaltningsplanen, og formålet med besøksstrategien er å: bidra til å ivareta verneverdiene og skape forståelse for vernet bidra til lokal verdiskaping bidra til gode opplevelser for de besøkende Basert på det eksisterende kunnskapsgrunnlaget skal besøksstrategien vise hvilke tiltak som er nødvendige for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområde, slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interesser. I tilfeller hvor det er motstridende målsettinger mellom de tre interessene, skal ivaretakelse av verneverdiene tillegges størst vekt. Strategien skal blant annet definere hvor man skal ønske besøkende

27 27 velkommen, og hvilke områder som bør skjermes for besøkende. Vern av sårbare arter, som for eksempel fjellrev og våtmarksfugl, er en viktig del av formålet med nasjonalparken. Verneforskriftens 2 sier dessuten at ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse, og at området skal kunne brukes til reindrift. Reinbeitedistrikt 6 er den største brukeren av nasjonalparken, og reindrift er en viktig næring på Varangerhalvøya. Bevaring av unike samiske kulturminner er også en del av verneformålet med nasjonalparken. Hensynet til både sårbare arter, reindriften og kulturminner gir føringer for hvilke deler av nasjonalparken man ikke skal tilrettelegge og markedsføre for besøkende. Forskriftens 2 sier også at allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dette gir føringer som nasjonalparkstyret har fulgt opp ved at det ikke er etablert merkede stier, skilting eller andre former for tilrettelegging i de indre delene av nasjonalparken. I de ytre delene av nasjonalparken har det blitt gjennomført enkle tilretteleggings- og informasjonstiltak noen få steder. Verneforskriften for nasjonalparken sier at organisert ferdsel er søknadspliktig, unntatt ferdsel til fots (evnt. på ski, truger etc.). I verneformålene for Syltefjorddalen naturreservat og Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde er ikke friluftsliv nevnt. Som i nasjonalparken er organisert ferdsel som ikke skjer til fots søknadspliktig i landskapsvernområdet. I tillegg skal sykling og organisert bruk av hest i landskapsvernområdet bare tillates i områder definert i forvaltningsplanen. I praksis vil ikke bestemmelsene i verneforskriftene legge noen vesentlige begrensninger på organiserte gruppers besøk i nasjonalparken. Hensikten med søknadsplikten for besøkende grupper som ikke går til fots er først og fremst at forvaltningsmyndigheten skal komme i dialog med slike grupper, og terskelen for å gi tillatelse er vanligvis lav. Ytre deler av Varangerhalvøya Brukerundersøkelsen i 2014 viste at fotturer var den mest vanlige aktiviteten i nasjonalparken, og flertallet (65 %) var på dagstur. Rekkevidden til fots i løpet av en dag er begrenset, så det betyr at de fleste bruker de ytre delene av nasjonalparken mest. Selv om det også finnes sårbare naturverdier i de ytre delene, tåler disse områdene et større antall besøkende. Man må imidlertid være bevisst på hvilke traséer og områder man skal anbefale til besøkende, for å minimalisere sjansen for slitasje og forstyrrelser. Indre deler av Varangerhalvøya Nasjonalparkstyret forvalter verneområder med sårbare naturverdier. De sårbare naturverdiene som krever størst hensyn finnes generelt i de indre delene av verneområdene. Hiområder for fjellrev og sjeldne våtmarksfugler i sone A er eksempler på dette. Dessuten hekker det

28 28 snøugle og andre rovfugler i de indre områdene, særlig i smågnagerår. I tillegg er de indre områdene viktige kalvingsområder for reindriften, og de mest verneverdige kulturminnene finnes også i de indre delene av nasjonalparken. Antallet besøkende i de indre delene av nasjonalparken er lavt. Dette henger nok mye sammen med at man bør være fjellvant, godt utrustet, og i god fysisk form for å gå helt inn i de indre områdene. Dagens antall besøkende vurderes ikke som noen trussel for verneverdiene, og en liten økning vil sannsynligvis heller ikke utgjøre noen trussel. Strategi for Ytre deler av Varangerhalvøya nasjonalpark Brukerundersøkelsen viste at 3 av 5 besøkende i nasjonalparken var fra Øst-Finnmark, og at 70 % hadde vært i området før. Fotturer var den mest vanlige aktiviteten, og flertallet (65 %) var på dagstur. Dette taler for å tilrettelegge for lokale/regionale besøkende som går på dagsturer til fots i det samme området gang etter gang. Ordo-området er et område som hovedsakelig brukes av lokal-/regionalbefolkningen. Bru over Syltefjordelva i kombinasjon med et startpunkt vil være et tiltak som imøtekommer behovene til disse besøkende. Etablering av en bro vil sannsynligvis øke bruken av de ytre delene av nasjonalparken i Ordo-området, utenfor sone A, og føre til at flere får økt forståelse for vernet og verneverdiene. Antallet besøkende som går hele ruta langs «Kjølen» til Komagvær vil sannsynligvis øke noe, men fortsatt holdes på et relativt lavt nivå. Grunnen er at den turen stiller større krav til kompetanse, utstyr og fysisk form, og traséen skal heller ikke merkes eller skiltes. Det er også to andre steder i de ytre delene av nasjonalparken, eventuelt rett utenfor nasjonalparken, hvor det er aktuelt å oppgradere startpunkt. De to stedene er området nord for Vadsø by, hvor man kan gå inn til Nattfjelldalen og/eller Frøkendalen, og i enden av bilveien på vestsiden av Komagelva. Brukerundersøkelsen og besøkstellere sommeren 2014 viste at disse to stedene var populære punkter å starte turen inn i nasjonalparken på, ikke minst for lokale/regionale besøkende. Begge disse områdene er kartlagt etter NiN-metoden, og disse dataene bør legges til grunn for å kanalisere besøkende til de traséene som tåler tråkk og slitasje best. Strategi for indre deler av Varangerhalvøya nasjonalpark Selv om besøksstrategien ikke må løse akutte forvaltningsutfordringer, taler kunnskapsgrunnlaget likevel for at det er ønskelig å holde antall besøkende i de indre områdene lavt også i fremtiden. I praksis betyr dette at man ikke markedsfører disse områdene, og følgelig ikke merker, skilter eller tilrettelegger på annen måte i de indre delene. Dette er også i tråd med nasjonalparkens formålsparagraf som sier at allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. De som er spesielt interessert i å besøke de indre delene av nasjonalparken kan imidlertid tilbys GPS-tracklogg for en rute som går på nordsiden av høydedraget «Kjølen», og følger traséen til den gamle telegraflinjen mellom Kongsfjordfjellet og Komagvær. Langs ruta ligger

29 29 det fire åpne hytter («linjehyttene»), og ruta går gjennom noen av de minst sårbare områdene i de indre delene av nasjonalparken. Tilbud om GPS-tracklogg vil være en form for kanalisering som øker sannsynligheten for at de mer sårbare delene av de indre områdene blir skjermet. Samtidig vil det være et tilbud til de som setter pris på å bevege seg «i timevis» uten å møte et menneske, slik brukerundersøkelsen viste at mange var interessert i. Per dags dato er det flere aktuelle steder å starte på ruta mellom Kongsfjordfjellet og Komagvær, og flere av traséene inn til «Kjølen» går gjennom de nordligste delene av sone A i nasjonalparken, hvor særlig våtmarksfugl er sårbare for forstyrrelse på sommerstid. For å kanalisere de besøkende bort fra sone A, og lette adkomsten til ruta langs «Kjølen» og den vestligste linjehytta («Helheim») vil det være gunstig å bygge en bro over Syltefjordelva i nærheten av utløpet av Ordovann. Broa kan bygges i kombinasjon med et startpunkt i tråd med den nye merkestrategien. Styresak

30 30 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 13/ Vedlegg: - Henvendelse om skilting på kvensk og kvensk historie fra Norske kveners forbund Foreløpig svar - Retningslinjer for navnsetting av verneområder - Referat fra møte mellom Nord Varanger kvenforening og Nasjonalparkstyret Svar til Norske kveners forbund Miljødirektoratet Forvalters innstilling Norsk Kveners forbund gjentar ønsket om kvensk representasjon i styret. Dette ønsket er formidlet tidligere og besvart av Miljødirektoratet i brev Varangerhalvøya nasjonalparkstyre forholder seg til Miljødirektoratets svar. Formålet med å opprette Varangerhalvøya nasjonalpark og andre verneområder, er å ta vare på verdifull natur. Det er derfor dette som avspeiles i verneforskriftene, og ikke ulike typer bruk, andre interesser osv. Dette er nasjonalparkstyrets hovedfokus i forvaltningen av verneområdet. Nord Varanger kvenforbund er representert i faglig rådgivende utvalg og mottar årlig invitasjon om å delta og gi sine innspill her. Slik kan foreningen bidra til en god, lokal forankring av forvaltningen av verneområdet til det beste både for lokalsamfunnet og for ivaretakelse av naturverdiene som nasjonalparken er opprettet for å ivareta. I styremøte vedtok styret; at det skal lages en strategi for synliggjøring av kvensk kultur og naturbruk i arbeidet om formidling om nasjonalparken. Dette utarbeides av forvalter, og legges frem for styret. Informasjonstavle om kvensk kultur og naturbruk lages. I hvilke randsoner og startpunkter for Nasjonalparken man skal fokusere på kvensk informasjonsmateriell avgjøres etter høring hos kommunene. Det prioriteres områdevis relatert til antall informasjonstavler som skal settes opp på det enkelte sted. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre vil involvere Nord-Varanger kvenforening og andre relevante kvenforeninger som sokner til områdene i verneområdene i sitt arbeid med å foreslå kvensk navn for Varangerhalvøya (1 steg). Deretter vil man foreslå kvensk navn til Varangerhalvøya Nasjonalpark - Várnjárgga álbmotmeahcci (steg 2). Miljødirektoratet har

31 31 myndighet til å avgjøre og eventuelt godkjenne at det skal benyttes nytt kvensk navn for verneområdet, ved å endre navn i verneforskriften. Relatert til sin skiltplan og informasjonsstrategi for verneområdene, samt oppfølging av vedtak om å mer synliggjøring av kvensk kultur og naturbruk relatert til formidling om verneområdene, skal det lages informasjonstavler om kvensk kultur og naturbruk som står på informasjonspunktene. Disse vil sannsynligvis blant flere språk ha informasjon på kvensk. Hvor man skal informere om kvensk kultur og naturbruk knyttet til verneområder spesielt, skal høres hos kommunene før styret tar sin avgjørelse i skiltplan. Styret er ferdig med sitt arbeide med å lage de første nye informasjonstavler herunder kartplakat tematavle reindrift tematavler linjehyttene og tematavle kulturminner. Det er også laget stistarttavler, og portaler. Alle disse har hovedspråk norsk, nordsamisk og engelsk. Flere tematavler om nordsamisk naturbruk, dyreliv, klima knyttet til informasjon om verneområdene etc. er aktuelle å utarbeide de kommende årene. Hovedsaken for generell informasjon er at flest mulig av leserne, inkludert tilreisende også forstår budskapet relatert til når man skal orientere seg om verneområdene og om vernereglene. Ny brosjyre til Varangerhalvøya Nasjonalpark er utarbeidet og disse er foreløpig laget på norsk, nordsamisk, engelsk og tysk. I kartplakaten for brosjyra er de mest brukte kvenske navn på tettstedene tatt med. Eventuell oversettelse til flere språk vurderes i informajsonsstrategien. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre har notert Norske kveners forbunds innspill, og vil involvere Nord Varanger kvenforbund m.fl. til å gi innspill til styrets arbeide med strategi for synliggjøring av kvensk kultur og naturbruk i arbeidet om formidling om nasjonalparken. Saksopplysninger Det vises til henvendelse fra Norsk Kveners forbund Det vises til vedlagte dokumenter og tidligere møter og møtereferat fra Nord Varanger kvenforbund. Samt svar fra Miljødirektoratet om kvensk styredeltakelse etc Vurdering Norsk Kveners forbund gjentar ønsket om kvensk representasjon i styret. Dette ønsket er ytret tidligere og besvart av Miljødirektoratet i brev Formålet med å opprette Varangerhalvøya nasjonalpark og andre verneområder, er å ta vare på verdifull natur. Det er derfor dette som avspeiles i verneforskriftene, og ikke ulike typer bruk, andre interesser osv. Ved en eventuell forskriftsrevisjon tilsier vedtak i styremøtesak 72/2018 at man ønsker et offisielt kvensk navn på verneområdet, denne Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette navn på verneområder. Nord varanger kvenforbund er representert i faglig rådgivende utvalg og mottar årlig invitasjon om å delta og gi sine innspill her. Slik kan foreningen bidra til en god, lokal forankring av forvaltningen av verneområdet til det beste både for lokalsamfunnet og for ivaretakelse av naturverdiene som nasjonalparken er opprettet for å ivareta. I styremøte vedtok styret; at det skal lages en strategi for synliggjøring av kvensk kultur og naturbruk i arbeidet om formidling om nasjonalparken. Dette utarbeides av forvalter, og legges frem for styret. Informasjonstavle om kvensk kultur og naturbruk lages. I hvilke randsoner og

32 32 startpunkter for Nasjonalparken man skal fokusere på kvensk informasjonsmateriell avgjøres etter høring hos kommunene. Det prioriteres områdevis relatert til antall informasjonstavler som skal settes opp på det enkelte sted. Arbeid med informasjonsstrategi og strategi for synliggjøring av kvensk kultur og naturbruk i arbeidet om formidling om nasjonalparken er ikke påbegynt per dato. Det vises til protokoll fra styremøte styresak 72.

33 33 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/229-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 14/ Forvalters innstilling Det foreslås at nasjonalparkstyret søker Finnmarkseiendommen om å ha ansvar for tilrettelegging av stien og skilting mellom gapahuken i Komagdalen og Hengebrua. Fuglestien står også her. Det foreslås at aluminium benyttes (se bilder under) ved stistarter da dette er standardskilt jfr. norsk merkehåndbok og retningslinjer fra miljødirektoratet. Saksopplysninger Vurdering Til drøfting - styremøte Skilting fra parkeringsplass Komagdalen og Nattfjelldalen skilt i aluminium jfr. merkehåndboka foreslås. Jfr. erfaringer med vedlikehold og ref. SNO sine anbefalninger. Nasjonalparkstyret har tidligere kommet til at man benytter treskilt til merking til stistart fra parkeringsplasser. Disse har ikke samme holdbarhet som aluminiums skilt, og de generelle retningslinjer til stiskilting i nasjonalparksammenheng (ref. miljødirektoratet) viser til merkehåndboka som benytter standardskilt (se bilde under Børgefjell np). Det foreslås at aluminium benyttes.

34 34 Komagdalen skiltforslag fra Vardø kommune/ Vardø kommune har lagd skilt til sine perleturmål hvor hengebrua i Komagdalen er et av dem. Forslag vises i bilde under. Nasjonalparkforvalter viser til at kilometeravstand til brua fra parkering er ulik sammenliknet med annet skiltmateriell satt opp på parkeringen i regi av nasjonalparkstyret hvor avstand til hengebrua er oppgitt. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre har ansvar for hengebrua og forvalter anbefaler at man heller selv skilter til denne, med nasjonalparkens logo og stimann, da broa er tilrettelagt av nasjonalparkstyret. Brua merkes med at Varangerhalvøya nasjonalparkstyre er ansvarlig forvaltningsmyndighet og kan kontaktes ved feil/ mangler. Det foreslås at nasjonalparkstyret søker Finnmarkseiendommen om å ha ansvar for tilrettelegging av stien og skilting mellom gapahuken i Komagdalen og Hengebrua, da også fuglestien er her.

35 35

36 36 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 15/ Høringsuttalelse til kommunal forskrift for snøscooterløyper 2019 i Nesseby kommune Sentrale vedlegg: Høring fra Nesseby kommune på fastsettelse av snøscooterløyper Høringsuttalelse fra Varangerhalvøya nasjonalparkstyre v/ arbeidsutvalget i 2016 vår ref.2016/2065 Brev fra Nesseby kommune om løype 2 i Nasjonalparken Forvalters innstilling Løype 1 Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre har ingen innvendinger mot at Løype 1 videreføres som før slik den er beskrevet i verneforskriften for Varangerhalvøya Nasjonalpark, og er fornøyd med at man jamfør styrets innspill i 2016, ikke åpner for fri rasting på Coskajavri, da vernegrensen går ute i vatnet. Løype 1 er tilstrekkelig beskrevet i verneforskriften. Løype 2 Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre har ingen innvendinger mot at Løype 2 videreføres som før da traseen for løypa har vært den samme siden I nasjonalparkens tid har vernemyndigheten betraktet denne som en lovlig og avklart løype innen sone A av verneområdet. Vi ser at selve traseen for løype 2 ikke er beskrevet i verneforskriften, men løypa er lovlig innen sone A. Bruk av snøscooter på lovlige snøscooterløyper i sone A fra Čoskajávri til Iŋggájeaggi og c) fra Øvre Flintelv til Oarddojávri til og med 4. mai. Nå er det slik at kun trase for løype 1 er eksakt beskrevet I verneforskriften, men løype 2 ligger også i sone A og har vært betraktet som en lovlig fastsatt trase av vernemyndigheten i sone A, dette i den tid Fylkesmannen var forvaltningsmyndighet ( ) og i den tid Nasjonalparkstyret har vært myndighet for området ( ). Løype 2 er beskrevet i utredningen for nasjonalparken, har vært forskriftfestet

37 37 som en lovlig løype I sone A I nasjonalparken og er slik betraktet som en avklart løype i nasjonalparken. Nasjonalparkstyret opprettholder sitt standpunkt om at fri rasting på Bergebyvatn på løype 2 vil være lite optimalt, dagens ordning med kjøring 300 m fra eksisterende løype burde være tilstrekkelig, og vil henstille kommunen til å finne en annen løsning. Det bør være minst mulig kjøring på vatn som grenser til nasjonalparken, for å unngå forstyrrelser og minst mulig støy inn i nasjonalparken. Bredden på østsiden av vatnet er nasjonalparkgrensen. Størrelsen på vatnet tilsier at fiskere med mindre anstrengelser vil nå fiskelokalitetene på hele vatnet. Generelt Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre støtter at løypene i nasjonalparken merkes i henhold til bestemmelser utarbeidet av Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre. Hittil har merking med trestikker fungert fint. Løype 1 og 2 bør skiltes med kart ved tilhengerparkering i Klubbvik og Bergeby slik at de som skal kjøre snøscooterløypene er klar over at løypene går inn i Nasjonalparken. Regler for motorisert ferdsel på løypa og regler på vatn samt innen Nasjonalparken, bør komme frem på disse informasjonsskiltene om løypene ved løypestart. Telefonnummer til kommune som er ansvarlig for om løypa er åpnet og merket tilstrekkelig, bør fremkomme på skilt. Det er angitt en rekke begrensninger i adgangen til å fastsette løyper i loven 4a og forskriften 4a. Jamfør korrespondanse med Nesseby kommune har både løype 1 og 2 som ligger i sone A av nasjonalparken vært videreført etter vernet av nasjonalparken siden desember Saksopplysninger Nesseby kommune sendte høring på snøscooterløyper i 2016 hvor arbeidsutvalget for Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre uttalte seg til høringen. Det var dissens i AU om uttalelsen, og endelig uttalelse vil stå sterkere fra Nasjonalparkstyret. Fylkesmannen varslet at høringen manglet flere delutredninger og Nesseby kommune sendte derfor saken på ny høring Angående regulering av løypene vises til vedlagt Forskrift for kommunalt løypenett for snøskuter. I høringsutkastet til forskrift for snøscooterløyper som nå er mottatt er flere av innspillene fra Varangerhalvøya nasjonalparkstyre AU tatt inn, herunder fravær av mulighet for fri rasting på Coskajavri løype 1 og skilting. Vurdering Hjemmelsgrunnlag Det vises til Naturmangfoldloven 49 (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde) «kan virksomheten som trenger tillatelse etter annen lov,

38 38 innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6.» Jamfør NML 49 er Nasjonalparkstyret høringspart i saken. Formålet med vernet er beskrevet i verneforskriftens 2, hvor det i paragrafens første ledd står: Formålet med Varangerhalvøya nasjonalpark er å bevare et stort og i det vesentlige urørt naturområde, tilnærmet fritt for tekniske inngrep, som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I dette inngår blant annet å bevare den mest arktisk pregete del av fastlands-norge med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner. Verneforskriften for Varangerhalvøya Nasjonalpark 3, punkt. 5.1 sier; all ferdsel skal skje varsomt slik at det ikke skjer skade på vegetasjon og kulturminner. Dyrelivet må ikke forstyrres. Beskrivelse av snøscooterløyper i Varangerhalvøya Nasjonalparks verneforskrift i Nesseby kommune 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel er forbudt på land og vatn, og i lufta under 300 meter. Bestemmelsen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: 6.2 c) Bruk av snøscooter på lovlige snøscooterløyper i sone A fra Čoskajávri til Iŋggájeaggi og fra Øvre Flintelv til Oarddojávri til og med 4. mai. Bakgrunnsinformasjon regelverk om fastsettelse av snøscooterløyper. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 4 a.(forskrifter om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag) Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste.. Løyper som fastsettes etter annet og tredje ledd, skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til

39 39 vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. 2. Begrensninger i adgangen til å fastsette snøskuterløyper Det er angitt en rekke begrensninger i adgangen til å fastsette løyper i loven 4a og forskriften 4a. 2.1 Snøskuterløyper skal ikke legges i verneområder eller foreslåtte verneområder Det skal ikke etableres nye snøskuterløyper i eksisterende verneområder eller foreslåtte verneområder. Avgrensninger av verneområder er vist i Naturbase. Verneområder er områder som er vernet etter naturmangfoldloven, men forbudet omfatter også områder som er fredet etter kulturminneloven 19 og 20. Snøskuterløyper er forbudt i Oslomarka, jamfør markaloven 10. Med foreslåtte verneområder menes områder der forslag om vern er kunngjort etter naturmangfoldloven 42. Forbudet mot å anlegge løyper i foreslåtte verneområder gjelder til vernet eventuelt er vedtatt, eller fram til virkning av kunngjøring er utløpt etter naturmangfoldloven 44 femte ledd. Dette innebærer at det i foreslåtte verneområder kan gjelde forbud mot snøskuterløyper i maksimalt seks år, dersom vernevedtak ikke fastsettes innen utløpet av denne perioden. Eksisterende snøskuterløyper i verneområder kan likevel videreføres, slik de fremgår av verneforskriftene. Erfaringer med løypene hittil Oppsynsmyndigheten Statens Naturoppsyn opplyser at løype 2 har vært etablert som en lovlig løype siden før vernet og det er lite ulovlig kjøring i utgangspunkt i de delene av løypene som går i verneområdet.

40 40

41 41 Løypebeskrivelser høring 2016 som arbeidsutvalget uttalte seg til da.

42 42 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 16/ Søknad om oppføring av utedo i Ytre Syltevika Naturreservat Varangerfjæras venner Vedlegg: Søknad om tillatelse til oppføring av utedo Vedlegg 1-6 Forvalters innstilling Varangerfjæras venneforening gis tillatelse til å bygge utedo jamfør punkt V i verneforskriften for Ytre Syltevika Naturreservat. Vilkår Søker skal innhente skriftlig tillatelse/ avklaring fra kulturmyndigheten for å avklare at eksakt posisjon på stedet man ønsker å sette opp utedoet, ikke kommer i konflikt med fredede kulturminner som er registrert like ved omsøkt sted (se kart i saken). Søker må innhente tillatelse fra grunneier Finnmarkseiendommen samt planmyndigheten i Båtsfjord kommune jfr. plan- og bygningslovens bestemmelser, før bygget oppføres. Det gis tillatelse til å bygge Areal på utedo som omsøkt på inntil 2,4 m x 1,49 m = 3,6 m2. Det inneholder to doseter og tilgang på et lager med indre dør på 1mx1,49m. Høyde dørvegg er 2,20 og høyde på bakvegg er 2 m. Takutstikk på 20 cm. Det skal ikke bygges platting etc. rundt utedoet. Transport av materialer og utstyr til byggestedet skal gjøres på snøføre eller ved bruk av helikopter da motorferdsel på barmark er forbudt. Søker skal gi beskjed til nasjonalparkstyret, når prosjektet er ferdigstilt. Bygget skal plasseres på samme sted som utedo sto sist på samme tufter. Byggets form og mål innvilges som omsøkt. Om det skulle vise seg at det må gjøres justeringer underveis skal det tas skriftlig kontakt om dette. Eksisterende tufter skal benyttes og det skal ikke flyttes på stein, for slik å unngå å berøre kulturminner like ved stedet.

43 43 Saksopplysninger

44 44 Jamfør bilder i vedlegg til saken er utedo plassert 20 m øst for hytta. Areal på utedo er 2,4 m x 1,49 m = 3,6 m2 Det inneholder to doseter og tilgang på et lager med indre dør på 1mx1,49m. Høyde dørvegg er 2,20 og høyde på bakvegg er 2 m. Takutstikk på 20 cm.

45 45 Omriss av plassering av utedo der plassering er omsøkt og det anbefales å gi tillatelse, gitt at det ikke kommer i konflikt med registrerte kulturminner i området. Omriss av gammelt bygg. Målene er gjort av søker.

46 46 Vurdering Behandlingsmåte Saken er behandlet av Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre som dispensasjon fra verneforskriften jamfør unntaksbestemmelsene i verneforskriften spesielle tilfeller. Saken er vurdert i forhold til at vernebestemmelsene ikke skal være til hinder for bruk og vedlikehold av eksisterende hytte. Hytta har ikke toalett og den gamle er forfalt, og toalett er nødvendig for bruk av hytta. Da eksakt plassering og utforming på forfalt toalett er litt usikker må saken behandles jamfør verneforskriften for området. Hytta er en åpen hytte, som blir satt i stand og som vil ha jevnlig besøk, og da er det viktig at toalettfasiliteter er på plass. Hytta har heller ikke vedskjå og opplysninger fra datter (Bente Anita Green) av vedkommende som bodde der, tilsier at toalettet hadde et lite rom for oppbevaring av ved. Naturmangfoldloven og verneforskrift Regelverket Saken er vurdert jamfør forskrift om vern av Ytre Syltevika naturreservat av og Naturmangfoldloven (NML). Plan og bygningsloven gjelder i tillegg men den har Båtsfjord kommune myndighet på. Finnmark fylkeskommune er kontakt for spørsmål til kulturminner. Formålet med fredningen er å bevare 1. Et strandvollsystem som viser landhevingen etter siste istid. 2. En kyststripe med former som viser havets erosjon i lagdelte bergarter. 3. Et område med arktisk preget kystnatur med uhyre sparsom vegetasjon Områdene i umiddelbar nærhet av hytta har fredede kulturminner. For reservatet gjelder følgende bestemmelser: Det må ikke iverksettes tiltak som kan skade eller forstyrre naturmiljøet, som f.eks. uttak, oppfylling, planering og lagring av masse; oppføring av gjerder, bygninger eller andre anlegg og faste innretninger; bygging av veger; oppdyrking, drenering og 1. annen form for tørrlegging; framføring av luftledning, jordkabler og kloakkledninger; utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningskilder, samt gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke utfyllende. 2. Vegetasjonen er fredet mot skade og ødeleggelse. 3. For dyrelivet gjelder viltlovens bestemmelser og forskrifter i medhold av denne. 4. Motorisert ferdsel på barmark er forbudt. V. Bestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for:

47 47 Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, 1. brannvern-, sikrings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Fri ferdsel samt sanking av bær og matsopp. 3. Beiting. 4. Bruk og vedlikehold av eksisterende hytte. Bruk av snøscooter på snødekt mark etter gjeldende regler, jf lov om motorferdsel i 5. utmark og vassdrag og vedtak i medhold av loven. VII, Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene for vitenskapelige undersøkelser og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller, dersom det ikke strir mot formålet med fredningen. Forvalter legger til grunn at dette er et spesielt tilfelle relatert til å kunne bruke hytta videre som forskriften presiserer skal være mulig, da vedlikehold skal kunne gjennomføres. Forvalter legger til grunn at dette gjelder også å gjenoppføre toalett. Vurdering om det bør gis tillatelse Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskrifter. Prinsippene gjelder kunnskapsgrunnlaget 8, føre-var-prinsippet 9, økosystemtilnærming og samlet belastning 10, hvem som skal bære kostnadene ved miljøforringelse 11 og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beskrivelse av verneområdet i naturbase: Formålet med fredningen er å bevare et strandvollsystem som viser landhevingen etter siste istid, en kyststripe med former som viser havets erosjon i lagdelte bergarter, og et område med arktisk preget kystnatur med uhyre sparsom vegetasjon. Landskapet består av platåfjell som blir brutt av bratte fjellsider ned mot strandflaten. Her er det klare hevede strandvoller i alle nivåer mellom den øvre marine grense og nåværende havnivå. Bergartene i området er tydelig lagdelte,og forskjellene i bergartlagenes motstandsevne mot havetserosjon har gitt fine formvariasjoner. I Ytre Syltevika er det to kirketufter og flere tuftegrupper fra middelalderen og nyere tid. I dag står her ei fiskerhytte. I fjellet Ovnen finnes ei hule med spor etter steinalderbosetting. Kartlagte kulturminner i området tilsier at det er god kunnskap om kulturminner, for øvrig er det et område med lite vegetasjon og dyreliv. Forvalter har befart området i flere tilfeller og spor i terrenget tilsier at det har vært flere bygg tilbake i tid, og både kulturminner og spesielle ansvarsarter er registrert. Av spesielle arter er slirestarr registrert i området, men ikke på omsøkt lokalitet. Dette tilsier at området er godt kartlagt og kunnskapsgrunnlaget er godt nok jfr. Nml 8, og vi har ikke funnet det nødvendig å innhente flere opplysninger ( 8). Tiltaket er knyttet til eksisterende bygninger, omfatter ikke tiltak utover gjenoppføring, og berører ikke registrerte kjerneområder eller isolerte artsfunn (artsdatabanken) som gjør at det foreligger konflikt med verneverdiene ( 9).

48 48 Føre- var prinsippet er lite relevant, og via vilkår om søkers kontakt med kulturminnemyndigheten unngår man konflikt med kulturminnene i området. Kart 1. Hytta markert ut fra Nordatlas med markerte kulturminnefelt «R». Buffersoner til kulturminnene i gult. Saksbehandler har vurdert prinsippene i naturmangfoldloven 11 og 12, men har ikke funnet de relevante i denne saken, foruten at toalettet plasseres utenom kulturminneområdet og at man ikke flytter på stein ved byggstedet. Materialer bør fraktes til stedet på snødekt mark eller med helikopter som beste miljøforsvarlige teknikk. Saken vurderes ikke for å ha presedens da reservatet har bare en hytte, og verneforskriften er ikke sammenliknbar med andre nærliggende reservater. Det antas at vedlikehold av hytta vil øke ferdselen i området, men hytta har alltid vært åpen, også da den var i privat eie. Dette for at folk skulle kunne søke ly ved hurtige værskiftninger etc. Allmennheten vil kunne dra nytte av at toalettforholdene er i orden, og vil også unngå at det oppstår forvaltningsutfordringer i området pga. toalettbesøk rundt omkring i terrenget.

49 49 Konklusjon Vernebestemmelsenes punkt V spesielle tilfeller, og det faktum at vernebestemmelsene ikke skal ære til hinder for IV 3. Bruk og vedlikehold av eksisterende hytte, og en antar at dette også gjelder utedoen kommer forvalter til at det er hjemmel til å gi tillatelse. Da vi ikke har bilder av hytta som forteller om opprinnelig plassering av toalettet, eller ortofoto som forteller tydelig hvor utedoet har stått har forvalter kontaktet datter av han som bodde på stedet. Hun sier at doet har stått skrått bak hytta eller skrått bak hytta mot Hamningbergsiden. Plassering ut fra Ortofoto er vanskelig å vurdere. Omsøkt plassering virker rimelig basert på bilder av tufter og opplysning i søknad. Hytta som var et fast bosted, for så å bli brukt som fritidshytte har stått i reservatet i lang tid som åpen hytte uten særlig vedlikehold. Gammelt toalett er blåst bort, og deler lå spredt i terrenget men tufter synes i følge søker, noe oversendt bilder, ortofot og opplysninger fra slektninger av han som bodde der også antyder. Søker har målt opp areal av tuftene og ønsker å gjenoppføre toalett med vedskjå. Forvalter har ikke målt men areal virker sannsynlig og fornuftig basert på bildene. Forvalter kommer til at det kan gis tillatelse til å gjenoppbygge toalett som omsøkt jfr. stilte vilkår, da det ansees som et spesielt tilfeller hvor det kan gis tiltak og tiltaket ikke vil stride mot formålet med fredningen.

50 50 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 17/ Behandling av søknad om innsamling av buskvekster i Syltefjorddalen Naturreservat og Persfjorden Syltefjorden Naturreservat Hovedoppgave NTNU Hans Ivar Hortman Vedlegg: Søknad Spørsmål til søker Svar på spørsmål fra søker Forvalters innstilling Søknad om uttak av buskvekster til vitenskapelig bruk i Syltefjorddalen naturreservat avslås jamfør Verneforskriftens 2 og naturmangfoldlovens 48, da innsamlingen vil stride mot verneformålet. Området har særskilt vitenskapelig betydning som referanseområde og er egenartet i form av en frodig vier- og høgstaudeskog nær den arktiske grensen. En tillatelse strider mot vernebestemmelsene og vil gi uheldig presedens ved tillatelse til uttak av fredet vegetasjon fra naturreservatet. Søknad om uttak av buskvekster i Varangerhalvøya Nasjonalpark tillates jamfør Naturmangfoldlovens 48, på gitte vilkår. En av de omsøkte lokalitetene må justeres for å unngå uheldige forstyrrelse på vilt. Vilkår for tillatelsen i Nasjonalparken Tillatelsen gis for lokalitet på Holmfjell på vilkår at uttaksområde forskyves nærmere Pettervatnet. (halvparten av sone for forskningsområde forskyves mot nord). Uttak av bjørker over 1 m høyde bør unngås og kun gjøres der det er flere samlet. Innsamling skal skje lokalt der arten forekommer med flere individer slik at man ikke ser lokalt at det er gjort uttak, og hvor den sannsynligvis vil kunne vokse ut igjen. Naturoppsynet ved Arne-Petter Sarre skal kontaktes i forkant av feltarbeidet på tlf Observasjoner av trua arter skal meldes inn til naturoppsynet med posisjon.

51 51 Resultatene av masteroppgaven skal sendes til Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre, Finnmarkseiendommen og Reinbeitedistrikt 6. Tillatelse skal hentes inn av grunneier Finnmarkseiendommen (FEFO). Saksopplysninger Hans Ivar Hortman søker om tillatelse til å samle inn plantemateriale på Varangerhalvøya i august Innsamlingen av data skal gå til planlagt master prosjekt i naturressursforvaltning (NARMNatural Resource Management) ved NTNU i Trondheim. Prosjektet har som hoved tema: Beite av reinsdyr og klima som drivere av vekst i treaktig plantevekst. Målet til prosjektet er å løsrive påvirkning av beite og klima på økologiske dynamikker, og er ledet av veileder og forsker ved NTNU vitenskapsmuseet, Institutt for naturhistorie, Dr. James D. M Speed. Planen er å undersøke hvordan forskjellige tettheter av reinsdyr i både reinbeitedistrikt 6 (Várjattnjárga) og reinbeitedistrikt 7 (Rákkonjargga) med interaksjon av klima påvirker vekst hos treaktige planter. Det er flere studier som viser at treaktig plantevekst øker med høyere temperaturer og at beite av planteetere inhiberer vekst i treaktig plantevekst. Derfor vil oppgaven fokusere på riktig forvaltning av reinsdyr for å eventuelt unngå ett mulig økosystem skifte fra tundra landskap til et landskap dekt av trær og andre buskvekster, forårsaket av et varmere klima. Etter å ha vært i kontakt med reineierne: Iver Per Smuk (distrikt 6) og Frode Utsi (distrikt 7), har jeg fått oppgitt flere områder hvor søker kan dra ut og samle inn materiale på. Innenfor områdene som er oppgitt, er det områder som er (antatt) beitet mye og lite på under sommerbeite. De områdene som er oppgitt (vises i figuren under og i vedlegg) er hvor man planlegger og ønsker å utføre innsamling i August 2019, og består av disse områdene: Reinbeite distrikt 6: Holmfjellet, Komagelvdalen, Syltefjorddalen, Kjøpmannskjølen, Gierdogaisa og Nierravárri. Reinbeite distrikt 7: Kongsfjorddalen, Sandfjorden, Molvikfjorden, Gulgofjorden, Kvitnesfjellet, og veien mellom Berlevåg og Molvik. På disse områdene vil jeg ha målinger og innsamling av de tre plantevekstene: Vierslekten (Salix spp.), Dvergbjørk (Betula nana) og Fjellbjørk (Betula pubescens ssp.). PS. Vier og spesielt fjellbjørk som er over 2 meter høy, vil ikke bli innsamlet for å unngå fjerne for gamle individer som er viktig for landskapet. De områdene jeg har innsamling på vil heller ikke være områder hvor noen av disse artene er sjeldne eller har et lite antall individer.

52 52 Artene vil bli forsiktig kuttet med en liten håndsag, som ikke vil påvirke annen vegetasjon eller elementer i økosystemet. Man kan si at dette feltarbeidet har veldig lav negativ påvirkning på miljøet.

53 53

54 54 Vurdering Lokalitetene som er nevnt som ligger i verneområdene er: Holmfjellet(NP), Komagelvdalen (NP), Syltefjorddalen (NR), Kjøpmannskjølen(NP). I siste korrespondanse om kart er kjøpmannskjølen utelatt og forvalter antar denne lokaliteten er gått ut og er ikke vurdert. Naturmangfoldloven og verneforskrifter Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark, og Syltefjorddalen Naturreservat og naturmangfoldloven (NML). Syltefjorddalen Naturreservat Syltefjorddalen naturreservat (inklusiv Reindalen) er et tilnærmet urørt elvenært lauvskogsområde og er egenartet i form av en frodig vier- og høystaudeskog nær den arktiske grensen. Syltefjorddalen naturreservat er vernet for å ivareta et tilnærmet urørt løvskogsområde og en sidedal med kalkrasmark med sitt biologiske mangfold. Her eksisterer det en rekke arter som har sin absolutte nordgrense eller som ligger helt i utkanten av sitt utbredelsesområde. Området er vernet hovedsakelig på grunn av sin nordlige bjørkeskog og botaniske særpreg. Området har særskilt vitenskapelig betydning. Varangerhalvøya Nasjonalpark Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner... Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Vurdering etter verneforskriftene: Varangerhalvøya Nasjonalpark Det er ikke gitt mulighet i verneforskriften i nasjonalparken til å gjøre unntak fra vernebestemmelsene, da vegetasjonen er fredet. Det vises til vernebestemmelsene for plantelivet 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Vegetasjonen, også døde busker og trær, skal vernes mot all skade og ødelegging. Planting, såing og innføring av nye plantearter på land og i ferskvann er forbudt. 2.2 Bestemmelsen i punkt 2.1 er ikke til hinder for: a) Bruk av området til beite.

55 55 b) Plukking av bær og sanking av matsopp. c) Skånsomt uttak av trevirke til bålbrenning. d) Bruk av ris til snarefangst. e) Plukking av planter som er alminnelig forekommende på stedet til privat bruk. 2.3 Forvaltningsmyndigheten, jf. 6, kan gi tillatelse til: a) Rydding av vegetasjon langs stier, rundt hytter og lignende. b) Uttak av materialer til duodji (samisk husflid). Saken må da vurderes etter den generelle unntaksbestemmelsen i Naturmangfoldlovens 48. Søknad om å ta ut vegetasjon til forskning må behandles etter denne. Syltefjorddalen naturreservat Det er ikke gitt mulighet i verneforskriften i naturreservatet til å gjøre unntak fra vernebestemmelsene til dette formålet, da vegetasjonen er fredet. Det vises til verneforskriftens 3 punkt 1. 3.Vernebestemmelser For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Planting, såing og innføring av nye plantearter på land og i ferskvann er forbudt. Varangervalmue (Papaver dahlianum ssp. dahlianum) er fredet i medhold av forskrift 21. desember 2001 nr om fredning av truede arter. Dette tiltaket kommer ikke inn under noen av unntaksparagrafene i forskriftens 4, og må vurderes etter Naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Denne saken er ikke av en slik karakter at den er aktuell etter 48 bestemmelser om vesentlige samfunnsinteresser eller sikkerhetshensyn. Naturmangfoldlovens 48 skal ikke benyttes til å utvide rammen som er trukket opp i vernevedtaket.

56 56 Vurdering av saken Det søkes om uttak av trevekster og buskvekster som dvergbjørk, fjellbjørk og arter av vierslekter. Hensikten er å få økt kunnskap om reinens beite og påvirkning på bjørk, dvergbjørk og vier. Totalt per innsamlingsområde vil man samle inn 72 individer, med 24 individer fra hver art. Opp til 12 individer (4 av hver art) vil bli innsamlet på et område med høy reinsdyr tetthet, og opp til 12 individer (4 av hver art) vil bli innsamlet på et område med lav reinsdyr tetthet. Slik at det kan undersøkes hvordan beite påvirker vekst. Reineiere er intervjuet og har oppgitt hvor det er hardt beitet og mindre beitet. Søker oppgir at vier og spesielt fjellbjørk som er over 2 meter høy, vil ikke bli innsamlet for å unngå for gamle individer som er viktig for landskapet. De områdene søker har innsamling på vil ikke være områder hvor noen av disse artene er sjeldne eller har et lite antall individer. Artene vil bli forsiktig kuttet med en liten håndsag, hvor søker mener dette ikke vil påvirke annen vegetasjon eller elementer i økosystemet. Søker oppgir at dette feltarbeidet har veldig lav negativ påvirkning på miljøet. Ved søknad om denne typen undersøkelser er det sentralt å vurdere om aktiviteten er nødvendig å gjennomføre innenfor verneområdene. All forskningsaktivitet som kan kanaliseres utenfor verneområder bør henvises dit. Søker oppgir at det er her reineierne har pekt på at man bør gjøre undersøkelser og hvor det matcher med egnet vegetasjonstype. Det vises til beskrivelse av vernebestemmelsene for de to verneområdene som omfatter Syltefjorddalen Naturreservat og Varangerhalvøya Nasjonalpark. Vurdering om tillatelse kan gis Vurdering etter naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget jamfør Nml. 8 vurderes som relativ godt. Søknaden er godt opplyst, det er oversendt detaljerte kartfiler for lokalitetene. I og med at man ikke har oversikt på omfang av de omsøkte artene på hver lokalitet man vil ta ut, er det vanskelig å vurdere hvor inngripende tiltaket vil være lokalt. Lokaliteten ved Holmfjell antas å ha lite vegetasjon. Føre var prinsippet jamfør Nml. 9 kan da være relevant. Samlet belastning av tiltaket i seg selv er begrenset, men presedensen av å gi tillatelse er aktuelle å ilegge vekt. I Komagdalen er det relativt mye aktivitet og ferdsel i forbindelse med friluftsliv, sauebeite og reindrift, og det er stedvis begrenset med vegetasjon, men omsøkte lokaliteter har en del. Holmfjell har mindre aktivitet. I Komagdalen og omegn fins hilokaliteter for fjellrev, hekkeområder for snøugle og andre sensitive arter. De omsøkte lokalitetene ligger utenfor slike områder i Komagdalen. Mens på Holmfjell er begge lokalitetene lokalisert i områder som er

57 57 sårbare og viktige for viltet. Beste løsning er her å forskyve forskningsområdet 500 m lenger nord. I Syltefjorddalen naturreservat er det mest aktivitet knyttet til fritidshyttene og i forbindelse med laksefisket langs elva. Naturmangfoldlovens 11 er lite relevant, mens naturmangfoldlovens 12 er sentral ved at beste miljøforsvarlige teknikk vil være å lokalisere forskningsområdene utenom verneområdet for å unngå uttak av vegetasjon. Dersom tiltaket strider mot vernevedtakets formål eller påvirker verneverdiene nevneverdig, kan det ikke gis tillatelse etter naturmangfoldlovens 48. Persfjorden Syltefjorden naturreservat skal være et referanseområde hvor all vegetasjonen er vernet. Det er gitt noen unntak relatert til bruken av området. Gitt formålet for vernet vil uttak av vegetasjon til forskning være uheldig og stride mot vernevedtakets formål. Dog vil forskningen gi informasjon om beitetrykkets påvirkning relatert til temperatur, og kan være interessant for reindriften i området. Områdene er ikke befart og forvalter har ikke oversikt over omfanget av ulike typer vegetasjon på stedet som det søkes om å fjerne. I dette reservatet bør man unngå fjerning av vegetasjon og det beste er om den får utvikle seg fritt. Saken kan ha presedens ved at samme forskningsinstitusjon/ masterstudent søker om oppfølgende undersøkelser, eller at andre forskningsinstitusjoner vil gjøre noe liknende. Om en aktør får tillatelse, kan dette øke aktiviteten og samlet belastning i verneområdet. I Nasjonalparken forskes det også på vegetasjon av Universitetet i Tromsø COAT prosjektet. Her benyttes metoder hvor en unngår å fjerne vegetasjon, og beitetrykk er også tema. Naturreservat forvaltes strengere enn nasjonalparker og vernebestemmelsene er entydige. Forvalter kommer til at tiltaket er i strid med verneformålet i Syltefjorddalen naturreservat og anbefaler at styret ber søker forsøke å finne et annet område utenfor verneområdet. Varangerhalvøya Nasjonalpark Lokalitetene på Holmfjell ligger begge i sårbare områder for vilt, og forvalter kommer til at lokaliteten innenfor nasjonalparken er lite egnet, da aktiviteten av forskningen i seg selv kan stride mot verneformålet og gi forstyrrelser på viltet som er uønsket. Om det er aktivitet på disse lokalitetene vil vi vite mer om i løpet av juli. Prøveområdet bør uansett forflyttes 500 m lenger nord. Også i nasjonalparken er det en del forskning allerede og en innvilgelse kunne skapt presedens med økende omfang av påvirkning av naturen ved aktivitet og forskning i et område som allerede har et stort forskningsprosjekt. Selv om dette er kun en masteroppgave kan omfanget av undersøkelsene øke i fremtiden. Ved å konkretisere at tillatelsen gis til en begrenset masteroppgave som en engangstilfelle unngås dette. Lokalitetene i Komagdalen antas å ha en del mer vegetasjon, og man antar at konsekvensen av å ta ut vegetasjon vil være mindre synlig lokalt her enn på Holmfjell, men dette er noe usikkert da stedet ikke er befart.

58 58 Forvalter legger til grunn at søknad om uttak av dette omfanget av vegetasjon på de omsøkte lokaliteter sannsynligvis vil ha liten påvirkning på omfanget av vegetasjon på den enkelte lokalitet. Uttak av vegetasjon av dette omfanget til en begrenset masteroppgave vurderes ikke til å stride mot verneformålet eller påvirke verneformålet vesentlig i nasjonalparken. Arealene med denne type vegetasjon er relativt store og inngrepet begrenset på den enkelte lokalitet. Søker oppgir også at man ikke vil ta vegetasjon der det er lite av den. Forvalter kommer til at man anbefaler at prosjektet lokaliseres utenfor Syltefjorddalen naturreservat, men kan tillates innenfor de omsøkte lokaliteter innenfor Varangerhalvøya Nasjonalpark, gitt at lokalisering på Holmfjell justeres nærmere Pettervatnet i god avstand fra sårbart viltområde. Uttak av bjørker/ vier over 1 m høyde bør unngås og kun gjøres der det er flere samlet.

59 59 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/37-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 18/ Det vises til Styremøtesak 76/2018 i foregående styremøte Saken gjelder fritidshytte på 2002/17/1/4. Forvalters innstilling Det konstateres at eier har - oppført ny hytte i 2011 for gammel, uten å innhente tillatelse fra vernemyndigheten, ny platt foran hytta. Tillatelse er gitt muntlig av kommune. - oppført drivhus for bod uten å innhente tillatelse fra vernemyndigheten - flyttet vindmøllefundament og oppført ny vindmølle uten å innhente tillatelse fra vernemyndigheten - har gruset sti i kjørespor fra vei ned til hytta, uten å innhente tillatelse fra vernemyndigheten Badstue oppgis oppført i 2006 før vernet. Eier opplyser at Vardø kommune ikke har informert søker om at man må søke om dispensasjon fra verneforskriften for området, i tillegg til at man må ha dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Forvalter presiserer at vernebestemmelsene gjelder i tillegg til plan- og bygningslovens bestemmelser, og en kommunal tillatelse er ikke tilstrekkelig. Vernereglene er forkynt i media og til grunneiere/ forpaktere like etter vedtaket om vern i desember Tiltakshaver er forpliktet til å sette seg inn i bestemmelsene for området. Opplysningene tilsier at verneforskriften er brutt i en eller flere tilfeller. Flere av tiltakene er fra noen år tilbake. Forvalter kommer til at en anmeldelse av de faktiske forhold vil endelig avklare om det som er gjort er straffbart eller ikke. En anmeldelse bør ikke avventes.

60 60 Oppførte tiltak, som er gjort uten tillatelse må omsøkes nasjonalparkstyret om dispensasjon etterpå, for å vurdere om det gis dispensasjon, eller om noen tiltak bør rettes. Styret gjennomfører befaring av tiltakene på barmark før eiers søknader om dispensasjon behandles, jamfør verneforskriftens bestemmelser. Alle tiltak som er oppført etter vernet uten tillatelse fra verneforskriften må omsøkes slik at de kan vurderes jamfør vernebestemmelsene. Saksopplysninger Flere nye bilder og mål av bygg fra stedet, legges frem i møte. Vurdering Det vises til vedtak i styresak 76/2018 ref. 2018/3484 Av saken fremkommer at eier har fått tillatelse til å rive og gjenoppføre ny hytte på eiendommen av Vardø kommune, hvor tiltaket er gjennomført uten at vernemyndigheten har vært kontaktet. Ny hytte er noe større enn den som ble revet. Eier opplyser i befaring at uthus er revet og drivhus har blitt oppført isteden. Det konstateres at det er gjort uten at det er innhentet tillatelse fra vernemyndigheten. Eier opplyser om at fundament for eksisterende vindmølle er flyttet av praktiske årsaker fra hyttevegg til litt lenger ut på tomten og ny vindmølle er oppført. Det konstateres at det er gjort uten at det er innhentet tillatelse fra vernemyndigheten. Det er gruset i sti i et kjørespor fra vei ned til hytta. Det konstateres at det er gjort uten at det er innhentet tillatelse fra vernemyndigheten. Forvalter legger til grunn at ved brudd på verneforskriftene tilsier Nasjonalparkstyrets vedtekter at disse skal anmeldes. Forvalter kommer til at det er ikke Nasjonalparkstyret som skal etterforske hvorvidt tilfellene er straffbare og saken bør anmeldes til politimyndigheten. Utdrag fra styrets vedtekter av Brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene, rapporter og anmeldelser Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene som styret får kjennskap til blir rapportert/anmeldt til politiet dersom det er grunn til å anta at forholdet er straffbart. Kopi av anmeldelse/rapport, samt avgjørelse fra politiet skal sendes Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Der administrative sanksjoner er aktuelt jf. naturmangfoldloven kap. IX, skal styret oversende en rapport om forholdet til Fylkesmannen - med kopi til Miljødirektoratet.

61 61 Eier ønsker å avklare tiltakene og har søkt om ettergodkjenning av grusing av sti, flytting av fundament og oppføring av ny vindmølle samt oppføring av drivhus for uthus. Ortofotobilde fra Nordatlas Lille Reinkalvvika

62 62 Kjørespor som er gruset som sti ned til hytta, grusdunge Bilde av gammel bod hvor det er oppført drivhus. Gammel vindmølle som sto nær hytta, som ble flyttet pga. turbulens.

63 63 Bilde av bod retning badstu med platting.

64 64 Bilde av ny vindmølle mot badstu.

65 65 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/229-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 19/ Endring av praksis for dispensasjon for motorisert ferdsel til fritidshytter m.fl. flerårige dispensasjoner Forvalters innstilling Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre endrer praksis fra årlige dispensasjoner til treårige dispensasjoner i motorferdselsaker på snøføre, som gjentar seg årlig, hvor praksis er avklart og hvor formålet for kjøringen og antall turer er den samme. Dette gjelder kjøring til fritidshytter, kjøring i forskningssammenheng ved årlig faste tiltak med avklart praksis som UIT-COAT, samt Bergebyløpet (organisert virksomhet). Dette gjelder hovedsakelig delegasjonssaker delegert til forvalter hvor sakene har en avklart praksis bestemt av styret. Saksopplysninger Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre mottar årlig faste søknader fra de samme søkerne angående årlige dispensasjoner til motorisert ferdsel, Bergebyløpet, VAKE etc. Eksempelvis delegasjonssak 1, 2 og Saken er vurdert etter vedtektene for Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre. Ved dispensasjon til bruk av snøscooter til fritidshytter i Varangerhalvøya Nasjonalpark er det fast praksis for å gi 6 turer til frakt av ved og annet utstyr til hver fritidshytte. Bergebyløpet har også en fast trase i samme tidsrom år etter år, som det søkes om organisert ferdsel på. Per i dag søkes om årlige dispensasjoner. Dette er kurante saker med avklart praksis som er delegert til forvalter. Forvalter har forhørt seg med andre forvaltere for å høre om praksis, og det er vanlig å gi flerårige dispensasjoner til denne type saker, selv om forvaltningsplan ikke har vært vedtatt. Søkerne spør om mulighet for å få flerårige dispensasjoner. Hittil er det vist til at forvaltningsplanen vil avklare dette, men det vil

66 66 enda gå noe tid før planen er vedtatt og årlig behandling krever en del ressurser som kunne vært brukt til andre ting, som for eksempel forvaltningsplanen. Forvalter anbefaler at man i slike tilfeller kan gi 3-årige dispensasjoner i kurante faste saker ved delegasjonsvedtak. I slike tilfeller sendes kjøreliste for tre år av gangen (3 lister med x antall turer per år). Angående VAKE og dispensasjoner på barmark ser forvalter at det bør vær årlige dispensasjoner. VAKE har endret trase og konsept rimelig ofte og ønsker gjerne å gjennomføre på en litt annen trase enn det gis tillatelse til. Her anbefales å fortsette praksisen med årlige søknader inntil forvaltningsplanen er vedtatt. Nasjonalparkstyret har myndighet til å lage særskilte retningslinjer for behandling av denne typen saker. Miljødirektoratet opplyser at dispensasjoner bør ikke gå utover en styreperiode (4 år) da nye styrerepresentanter skal kunne justere praksisen om ønskelig. For øvrig vurderes ikke saken for å ha betydning for verneverdiene, men heller av administrativ karakter da søkere ville ha fått dispensasjon jamfør fast praksis for de tre årene med samme antall turer/ arrangement isolert sett. Utdrag fra Vedtektene til Nasjonalparkstyret 6.1 Forvalters rolle Forvalteren skal i samråd med nasjonalpark-/verneområdestyret sørge for enhetlig og helhetlig forvaltning av verneområdet/verneområdene uavhengig av administrative grenser. Forvalterens hovedfunksjon er å være sekretariat for nasjonalpark- /verneområdestyret og faglig forberede alle styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandling bidra til at styret forvalter områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene, og følge forvaltningslovens bestemmelser. Forvalteren er underlagt styret i forvaltningen av verneområdet/verneområdene. Vedtak forvalteren fatter ved delegert myndighet etter pkt. 6.2 skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for behandlingen av denne typen saker.

67 67 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 20/ Behandling av søknad om organisert kiting i Varangerhalvøya Nasjonalpark 2019 Michael Charavini Vedlegg: - Spørsmål om snøkiting gjennom nasjonalparken Svar til spørsmål om snøkiting og krav til søknad Søknad om organisert kiting i mars Forvalters innstilling Med hjemmel i verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark 3 punkt 5.2, og i verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde 3 punkt 4.2, gir Varangerhalvøya nasjonalparkstyre Michael Charavini tillatelse til å arrangere en organisert kitetur med inntil 5 personer. Traseen som er aktuell å innvilge er VAKE traseen 2018, og ikke fullstendig som omsøkt. Omsøkt trase kommer i konflikt med flere sårbare områder med sårbart dyreliv. VAKE traseen 2018 tar hensyn til dette og forvalter kommer til at det er den beste traseen. Tillatelsen gjelder i perioden mars Tillatelsen gis på vilkår som er listet opp under. Ruten er nøye vurdert relatert til å unngå forstyrrelser på sårbart dyreliv i nasjonalparken. De røde linjene på kartene angir korridorer/grenser som kiterne må holde seg innenfor. De grønne prikkene på kartene nedenfor er obligatoriske passeringspunkter som kiterne må passere for å unngå at de mest sårbare områdene det seiles igjennom. Punktene har følgende koordinater (oppgitt i EU89-UTM sone 35): Mellom Bergebyvatn og Vadsø o Vann/myr 208 vest for Teodorvannet: / o Urdfjellet 460 m.o.h / o Reinelvfjellet 329 m.o.h / o Gjelhaugane Varjjoaivi /

68 68 o Høyde 345 Nissolahttenvarri m.o.h / o Fra 345 videre til Vadsø via Dobbeltnasa utenfor Nasjonalparken Kart 1. Obligatorisk waypoints (blå punkt) mellom Bergebyvatn og Vadsø, for å unngå sårbare områder. Trase vest for linje i Høyelva. Fra 345. m.o.h via Dobbeltnasa til Vadsø. Mellom Vadsø og Komagvær Som VAKE- trase 2017 via Falkfjellet som omsøkt, eller i område mellom (grønn pil og blå pil)

69 69 Mellom Komagvær og Smelror utenfor nasjonalparken Høyde / Videre utenfor Nasjonalparken til Kråketuva og Oksevatnet. Begge veier. Trase mellom Komagvær og Smelror tur / retur - Øst for Nasjonalparkgrensa. Arrangør skal ta kontakt med Statens naturoppsyn lokalt ved Arne-Petter Sarre ( )) i forkant av turen for å meddele når man kommer inn i verneområdet ved Bergebyvatn, samt forhøre seg om eventuelle hensyn som må tas i forhold til fjellrev og annet dyreliv.

70 70 Dersom noen av deltakerne skulle observere fjellrev underveis ber vi om at Statens naturoppsyn får tilbakemelding med kartangivelse på observasjonen(e). Dyrelivet skal ikke forstyrres unødig. Om elg observeres i vierkrattene skal disse unngås med god margin for å unngå forstyrrelse. Arrangementet skal gjennomføres slik at man ikke ser spor i verneområdet av arrangementet etter at det er avsluttet. Verneområdene skal ikke belastes ved forsøpling og all søppel skal tas med. Alt søppel tas med ut av verneområdene. Kiting i nærheten av reinflokker skal unngås. Arrangøren skal videreformidle informasjon fra nasjonalparkforvalter og / eller Statens naturoppsyn om nødvendige hensyn til ferdselen i nasjonalparken til deltakerne i forkant av arrangementet. Arrangøren skal formidle Faktaark M-394 «Fjellreven må ikke forstyrres» på engelsk til deltakerne før start. Også nasjonalparkbrosjyre skal formidles. Saksopplysninger Det vises til vedlagt søknad fra Michael Charavini. Det søkes om organisert tur med guide og 4 personer omtrentlig langs VAKE ruta Søker er villig til å tilpasse ruta for å unngå sårbart dyreliv. I mars 2018 var søker sammen med to andre folk på rekognosering med utgangspunkt i bilveiene. Søker har deltatt på mange skiekspedisjoner i Norge, og har krysset Grønland etc. Søker er professjonell guide med spesialitet innen boreale og arktiske turer. Gruppen har satelittelefon, vhf-radio, personlig snøskredsutstyr og nødvendig vinterutstyr. Søker har vært i kontakt med Øyvind Stangnes i VAKE i forkant. Om det blir dårlig vær vil de vurdere å bruke to hytter som VAKE har benyttet i forbindelse med VAKE arrangementet.

71 71 Kart over omsøkt rute Vurdering Behandling av søknaden Regelverket Det vises til verneforskriften for Varangerhalvøya Nasjonalpark og Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde. Formålet med Varangerhalvøya nasjonalpark er å bevare et stort i det vesentlige urørt naturområde, tilnærmet fritt for tekniske inngrep, som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I dette inngår blant annet å bevare den mest arktisk pregete del av fastlands-norge med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner. I sone A er det avgrenset et særlig viktig myr- og våtmarksområde med stor vitenskapelig betydning som referanseområde og med egenart i form av mange småvann og myrdammer. Området gir leveområder for en rik og variert fauna av våtmarksfugl, også trua arter. Området er svært viktig for sædgås og dverggås. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget

72 72 innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Saken er behandlet etter verneforskriftene for Varangerhalvøya nasjonalpark. 3.vernebestemmelser 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, også hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Omsøkt trase går kun på grrensen av Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde. Naturmangfoldloven 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Verneforskriftenes 3 punkt 5.1 / 4.1 sier at all ferdsel skal skje varsomt, slik at det ikke skjer skade på vegetasjon og kulturminner. Dyrelivet må ikke forstyrres. Paragraf 3 punkt 5.2 / 4.2 sier at bestemmelsene i verneforskriften ikke er til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Videre står det i 5.2 / 4.2 at: Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten (...). Arrangering av en organisert kitetur av dette omfang kommer inn under denne bestemmelsen som organisert ferdsel som potensielt kan være til skade for naturmiljøet. Grunnen til det er at kiting ikke kan karakteriseres som ferdsel til fots i vanlig betydning, siden det er kiten som sørger for framdriften. Gjentagende forstyrrelser av kitere som passerer i samme trase i områder med et sårbart naturmiljø kan være til skade og være en unødig forstyrrelse. Søker har oppgitt at søknaden gjelder for inntil 4 mann og guide. Påvirkningen på naturmangfoldet All form for ferdsel gjennom et område vil medføre en større eller mindre forstyrrelse av fugle- og dyrelivet. Snøkiting er en skånsom ferdselsform, og arrangementet foregår uten noen form for motorisert ferdsel i nasjonalparken, og uten støy. Dyrelivet, inkludert rein og elg, er svært sårbare for forstyrrelser i den omsøkte perioden. Særlig gjelder dette fjellreven, som på denne tiden driver med pardannelse og parring. Uheldige forstyrrelser på dette tidspunktet kan få følger for vårens yngling. Elg står i vierkratt øverst i dalene i nasjonalparken og er avhengig av å få stå i fred på vårvinteren. Forstyrrelsen fra kitingen vil først og fremst være synet av kitene. Forskning har vist at rein blir mer skremt av kitere enn av skigåere, og det er grunn til å tro at det samme gjelder for fjellrev og annet vilt. Elg skremmes også lett. Man bør være føre var, da området er vernet for blant annet å ivareta en av de siste fjellrevbestandene vi har.

73 73 Den tidligere bestanden i området består nå kun av enkeltindivider, og i tillegg er det satt ut 52 fjellrevvalper de to siste årene, hvor det antas 30-50% frafall ved normal dødelighet og kjent utvandring av flere individer like etter utsetting. Vinteren 2017 ble støtteforing av fjellrev igangsatt i områder med gjenlevende individer, og vinteren 2018 og 2019 ble valper satt ut i hiområdene, som har støtte ved foring i foringsautomater. I tillegg pågår stimuli for avskytning av rødrev ved ordinær jakt av vanlige jegere, samt felling av rødrev i regi av Statens Naturoppsyn i leveområdene, for å holde rødrevbestanden på et lavt nivå. Gitt verneformål med Nasjonalparken og innsatsen og ressursene som gjøres for å berge en kritisk truet art vil man unngå unødige forstyrrelser som kan ha en negativ påvirkning. Organiserte turer kan skape unødige forstyrrelser ved at det kommer i tillegg til andre forstyrrelser som har uønskede effekter, og bør rutes utenom kjerneområder eller områder det er fare for at man kommer i konflikt med fjellrev. Saken har presedens da man forventer flere søknader av denne typen som følge av VAKE arrangementet ved at folk får øynene opp for området i forbindelse med kiting. Styring av aktiviteten utenom de mest sårbare områdene er da viktig. I 2015 fikk Fjellreven status som en prioritert art og en ny forskrift trådte i kraft. Handlinger som kan påvirke eller forstyrre fjellreven er forbudt. Fjellreven er et av Norges mest truete pattedyr og er direkte utrydningstruet. En rekke forvaltningstiltak gjennomføres i områdene med restbestander for at arten skal overleve, og omfattende ressurser brukes og dette gjelder spesielt i Varangerhalvøya Nasjonalpark. I Varangerhalvøya Nasjonalpark vurderes tilstanden for bestanden som Kritisk. På grunnlag av søk i databasene Naturbase og Artskart og opplysninger fra Statens naturoppsyn vet man at de delene av nasjonalparken som man ønsker å seile igjennom gjennom er levested for flere truede arter, inkludert fjellrev. Vi vet dessuten at krattene langs myrer og vassdrag er viktige beite- og skjulområder for viltet på denne tiden av året. Ettervinteren er en periode hvor viltet ikke har mye opplagsnæring igjen å tære på, og alle typer forstyrrelser bør derfor unngås. I og med at arrangementet foregår på snødekt mark, vil det ikke ha noen påvirkning på kulturminner i området. Da kitingen gjøres i mars vil det neppe påvirke reindriften. Ut i fra det som er nevnt over, mener forvalter at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer ikke naturmangfoldlovens 9 til anvendelse. Vurdering av om arrangementet skal tillates Inntil 5 personer er et relativt få personer, men vurderes som så mange at det kommer under begrepet organisert virksomhet. Gruppen har en formell guide og arrangeres og organiseres av en person. Av tilsvarende organiserte turer ble VAKE expedition gjennomført i 2018 med gitt tillatelse til 40 personer 20 tomannslag. Dette året ble ikke det ordinære VAKE arrangementet gjennomført, og ses i lys av det. Av tilsvarende virksomhet i 2019 er VAKE 2019 omsøkt for omtrentlig samme rute som i 2017/2018 med noen endringer. En annen aktør har varslet at han vil søke om organiserte turer. Forvalter vurderer saken for å ha presedens da man forventer mer omfang av søknader om organiserte kite turer.

74 74 I vurderingen av søknaden veier hensynet til fjellreven og annet dyreliv som er sårbart for forstyrrelser tungt. De omsøkte traséene er diskutert med Statens naturoppsyn (SNO) i Vadsø, og vurdert opp mot det eksisterende kunnskapsgrunnlaget. Det bemerkes at man per tidspunkt ikke har eksakt kunnskap om områdebruken hos fjellrevene men mange hi er nå tatt i bruk. Føre var hensyn ved valg av trase er viktig og tatt hensyn til ved tillatt trase. Vi viser til at det er erfaring fra ruta i VAKE 2018, og den er nøye valgt slik at det tas hensyn slik at man ikke kommer i konflikt med vernebestemmelser eller hensyn som kreves til sårbart dyreliv, eller tiltakene som er igangsatt for å berge fjellrevbestanden. Søkers rute avviker noe fra VAKE ruta, men forvalter legger til grunn at VAKE ruta er den best tilpassede. Nasjonalparkforvalter legger til grunn at man av føre-var hensyn bør unngå denne typen arrangement i området mellom Komagvær og Vardø innenfor Nasjonalparken, samt fra Urdfjellet til Høyde 345. m.o.h. i Vadsø bør man benytte ruta for VAKE Dette da arrangementet vil kunne påvirke sårbare arter i de konkrete områdene. Det er opp til søker om man vil bruke rute fra 345 via Vadsø og Falkfjellet jfr. VAKE 2018, eller rute via 345 og videre som omsøkt vest for Falkefjellet. Nasjonalparkstyret kan endre vedtaket senere om ny kunnskap skulle tilsi at trase bør endres ytterligere. Naturregistreringene pågår på dager med godt lys og lite vind slik at vi vil ha et enda bedre bilde av aktivitet av sårbare arter som bør tas hensyn til ved valg av trase før løpet. Når den samlede belastningen skal vurderes etter naturmangfoldloven 10, mener nasjonalparkforvalter at arrangementet med de begrensninger og vilkår som blir satt ikke vil belaste naturmangfoldet i vesentlig grad med dagens kunnskap. Dette gitt at trasè som er angitt følges. Det er ikke omsøkt tilsvarende organiserte turer i samme tidsrom og VAKE 2019 er noen uker senere. Arrangementet utgjør en begrenset og forbigående forstyrrelse av naturmiljøet, og gitt at ruta følges kommer ikke aktiviteten i strid med verneformålet. Guide virker å være erfaren og har lokalkunnskap og utstyr til å kunne gjennomføre turen. Valg av rute og tillatt trase Ruta som er best er vurdert til å være VAKE 2018 traseen, pga. hensyn til viltet. Det gjøres oppmerksom på at passeringspunkt ved vann/myr 208 (koordinat / i EU89-UTM sone 35) rett vest for Teodorvannet er angitt for å unngå forstyrrelse av elg. Begrunnelsen er at elg og annet vilt som oppholder seg i Nerslåttaområdet (ca. 2 km nord for Teodorvannet) ikke skal bli forstyrret. Under VAKE konkurransen i 2014 ble det observert elg som ble skremt ut av krattene ved Nerslåtta da hovedfeltet av kitere passerte krattet. Trase fra Urdfjellet til Høyde 345. moh. gjøres mht. vilthensyn for å unngå forstyrrelser på sårbare arter. Det samme gjelder trase fra Komagvær til Oksevatn, her er trase rutet utenfor Nasjonalparken for å unngå unødige forstyrrelser. Nasjonalparkforvalter/ styret kan om nødvendig endre passeringspunkter, korridorer og grenser, eller trekke tillatelsen tilbake for hele eller deler av turen hvis uforutsette

75 75 hensyn til reindrift, vilt eller andre verneverdier må tas. Dette kan bli nødvendig om vi får ny kunnskap. Kontakt med reindriften som stilt vilkår i tillatelsen vil medføre at man ikke kommer i konflikt med reinflytting eller reinbeite. Nasjonalparkforvalter og naturoppsynet fører vanligvis tilsyn med arrangementet for å øke kunnskapen om hva det innebærer av aktivitet og for å se til at vilkår for arrangementet. Naturmangfoldloven 11 og 12 Når det gjelder naturmangfoldloven 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), mener nasjonalparkforvalter at denne er tatt hensyn til. Det er tatt særlige forholdsregler til fjellreven og vinterbeiteområder for elg og annet vilt når passeringspunkter og korridorer for arrangementet er fastsatt, og ved å begrense antall lag som kan seile gjennom nasjonalparken. Det er ikke større reinflokker i området i mars. Arrangementet medfører ikke økt motorisert ferdsel i Nasjonalparken. Søkere har satelittelefon som tilsier at man kan ha kontakt med omverden om nødvendig, også utenfor mobildekning. Dette kan forhindre unødige redningsaksjoner etc. Nasjonalparkforvalter vurderer at det ikke er aktuelt å pålegge søker utgifter for tiltak som forhindrer eller begrenser skader på naturmiljøet (naturmangfoldloven 11). Basert på dette kommer forvalter til at det kan gis tillatelse.

76 76