ANMELDELSE AV TIDLIGERE POLITITJENESTEPERSON FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED ETTERFORSKINGEN AV BRANNEN PÅ SCANDINAVIAN STAR

Transkript

1 Sak 370/ ANMELDELSE AV TIDLIGERE POLITITJENESTEPERSON FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED ETTERFORSKINGEN AV BRANNEN PÅ SCANDINAVIAN STAR En stiftelse anmeldte en tidligere politiinspektør (A) for en rekke straffbare forhold begått under og etter etterforskingen av brannen 7. april 1990 på passasjerfergen Scandinavian Star. A ble blant annet beskyldt for grov korrupsjon ved at han skulle ha mottatt kr fra et rederi med økonomiske interesser i forsikringsoppgjøret etter brannen, at han fabrikkerte vitnebevis mot vedkommende som av politiet ble utpekt som brannstifteren, gjennomførte en dårlig etterforsking og senere hadde gitt bevisst uriktige opplysninger om hvordan etterforskingen hadde forløpt. Stiftelsens anmeldelse knyttet seg til forhold A skulle ha begått under etterforskingen av brannen i , samt ved uttalelser han ga muntlig og skriftlig i 2000 og 2001, og disse forholdene ble av Spesialenheten ansett som strafferettslig foreldet. Det var videre etter Spesialenhetens mening ikke holdepunkter for at A, ved uttalelser han hadde gitt til media i 2013, hadde opptrådt straffbart, og at dette kunne føre til at fristen for foreldelse ikke var utløpt. Spesialenheten henla saken fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Sak 594/ ANMELDELSE AV POLITIET FOR FALSKE ANKLAGER OG KORRUPSJON I en anmeldelse inngitt i september 2013 hevdet en person (A) at ansatte i et politidistrikt stod i ledtog og var i konspirasjon med nynazister og organisasjonen Vigrid. Blant annet hadde en leder i politiet vært gift med en tidligere leder av organisasjonen Vigrid. A opplyste videre i anmeldelsen at han selv var tiltalt for overtredelse av straffeloven 227 om trusler blant annet mot statsministerens kontor. A mente tiltalen mot ham var fri fantasi og at bevisene i sakene mot ham hadde blitt fabrikkert av politiet. A ble avhørt av Spesialenheten. Spesialenheten gjennomgikk også et manifest som A hadde skrevet, og som A mente belyste hans anmeldelse. Spesialenheten fant ikke grunnlag for å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått et straffbart forhold, jf. straffeprosessloven 224 første ledd.

2 Sak 680/ ANMELDELSE AV POLITIET FOR MANGLENDE ETTERFORSKING En person (A) anmeldte et politidistrikt for manglende og sen etterforsking av en sak hvor A hadde anmeldt sin eksmann for trusler. A ble avhørt av Spesialenheten for nærmere opplysninger om det anmeldte forholdet. På spørsmål om hva A mente politiet hadde gjort som var straffbart, uttalte hun at hun ikke nødvendigvis mente at noen i politiet hadde begått straffbare tjenestehandlinger. Hun ble da gjort kjent med klageadgangen til politiet. A opplyste da at hun ikke ønsket at Spesialenheten skulle etterforske saken, og at hun selv ville følge opp saken i klagesporet. Saken ble henlagt fordi det ikke ble funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Sak 668/ ANMELDELSE AV POLITIET FOR MANGLENDE BISTAND, OVERVÅKING M.V. En person (A) anmeldte politiet for at de ikke hjalp henne når hun ba om hjelp. A hadde blant annet inngitt anmeldelse til politiet av tyveri av penger og andre ting fra hennes bopel. En av gjenstandene som var meldt stjålet dukket opp et annet sted i huset tre år senere. A mente at noen måtte ha vært inne i huset hennes og flyttet denne. Videre mente A seg overvåket og avlyttet av politiet. Spesialenheten avhørte A for utdyping av anmeldelsen. Politiets oppdragslogg ble innhentet fra politidistriktet. Det ble også foretatt undersøkelser i politiets straffesaksregister (STRASAK). Oppdragsloggene viste at A ved gjentatte anledninger de siste årene hadde oppsøkt ulike politistasjoner i politidistriktet. A ga da uttrykk for at hun var overvåket og at noen hadde vært inne på hennes bopel og flyttet på ting, samt borttatt penger og andre gjenstander. Politiet relaterte meldingene til sykdom, psykiatri. A var innlagt på psykiatrisk institusjon to ganger i samme tidsperiode. Undersøkelser i straffesaksregisteret viste at A sto registrert som fornærmet i fire saker som gjaldt innbrudd og tyveri fra bopel. Samtlige var henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsmann. Spesialenheten fant ikke at det forelå holdepunkter for å anta at ansatte ved politidistriktet hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar. A syntes å ha fått adekvat bistand av politiet. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet skulle ha gjennomført overvåking og/eller avlytting av A. Saken ble henlagt fordi det ikke ble funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Sak 733/ ANMELDELSE FOR UNDERSLAG/TYVERI AV DOKUMENTER A anmeldte to polititjenestepersoner for tyveri eller underslag av dokumenter som han hadde levert i forbindelse med en søknad om næringsvirksomhet til politiet. I 2007 søkte A om en tillatelse til å

3 drive opplæring i bransjen vaktvirksomhet. Forberedende behandling ble gjennomført av et stedlig politidistrikt, og søknaden ble deretter avslått av Politidirektoratet. Den dokumentasjonen som A hadde brukt i søknaden hadde han ikke fått i retur. Politiet opplyste A om at de ikke visste hvor de originale dokumentene var blitt av, men at de hadde kopi av all innsendt dokumentasjon. Spesialenheten vurderte at det ikke var grunnlag for å iverksette etterforsking. Saken ble henlagt da det ikke var sannsynlig at forholdet var straffbart for ansatte i politiet. A påklaget saken til Riksadvokaten, som opprettholdt Spesialenhetens henleggelse. Sak 864/ ANMELDELSE AV POLITIET FOR TYVERI En person (A) anmeldte tjenestepersoner ved et politidistrikt for tyveri av en lommebok. Det ble vist til at tre polititjenestepersoner hadde ransaket As bopel, og at A hadde gitt den ene polititjenestepersonen sin lommebok da han ble bedt om å oppgi personalia. Politiet tok med seg lommeboken og ga beskjed om at A kunne hente den på lensmannskontoret uken etter. A trakk senere anmeldelsen mot politiet. Spesialenheten fant etter en samlet vurdering at det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking og henla saken. Det ble blant annet lagt vekt på at A hadde trukket anmeldelsen. Sak 824/ ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN A anmeldte polititjenesteperson B for å ha presset ham til å oppgi personnummer og polititjenesteperson C for å ha tatt hans kamera. A viste til at han hadde tatt bilder av politiet mens de arbeidet, og hadde fått beskjed om ikke å ta bilder. B ba om As personnummer, noe A ikke ville oppgi. A mente at B hadde truet med arrest dersom han ikke oppga dette, og A hadde da fortalt sitt personnummer. Like etter hadde A tatt et nytt bilde, og C tok fra ham kameraet. Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. C ble avhørt som mistenkt. Kopi av politiets operasjonslogg ble innhentet. C forklarte at han hadde tatt fra A kameraet for å hindre ham i å bryte politiets pålegg på ny. Han opprettet ikke anmeldelse mot A, og A fikk tilbake kameraet noen dager senere. C hadde ikke nevnt beslaget i beslagsrapport eller sikret notoritet på annen måte. Spesialenheten fant det klart at B som hadde bedt om personnummeret ikke hadde handlet på et vis som var straffbart.

4 Spesialenheten fant videre at Cs tjenesteutøvelse ikke var grovt uforstandig, men bemerket at han skulle ha sørget for notoritet knyttet til at politiet hadde tatt kameraet i sin besittelse. Saken ble henlagt i forhold til straffeloven 325 første ledd nr. 1, som intet straffbart forhold anses bevist. Sak 567/ ANMELDELSE FOR Å UNNLATE EN TJENESTEHANDLING M.M Spesialenheten mottok anmeldelse fra en person (A) som påstod at et politidistrikt unnlot å utføre tjenestehandlinger ved at de ikke registrerte og fulgte opp anmeldelser som han hadde levert, blant annet mot sin søster. Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen, samt kopi av saker som A hadde vært involvert i ved til sammen tre politidistrikt. Det ble i tillegg tatt et avhør av A der han utdypet anklagene mot politiet. Ut fra sakens dokumenter fremkom det at anmeldelsene fra A var registrert. Enkelte av sakene var, etter politiets henleggelse, påklaget av A. Disse sakene hadde blitt vurdert av statsadvokaten som hadde opprettholdt politiets avgjørelse. Spesialenheten fant etter gjennomgang av saken, at det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Det var således ikke rimelig grunn til å etterforske saken og den ble henlagt. Sak 137/ ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE A anmeldte polititjenestepersonene B og C for legemskrenkelse. A mente at han var blitt slått slik at han hadde mistet det ene øyet. A hadde forklart at han var redd for å fly, og at han hadde drukket vodka om bord på flyet til Oslo. Han husket lite av hendelsen og visste heller ikke hvorfor han var blitt tatt hånd om av politiet. B og C ble avhørt med status som mistenkt. As legejournal ble innhentet, samt PO-logg og politiets straffesak mot A. Spesialenheten mottok også bildeopptak fra Oslo lufthavn. Det var på det rene at A mistet øyet som følge av hendelsen. Det fremkom av politiets dokumenter at A hadde satt seg opp i sikkerhetskontrollen. Han var meget beruset. Videre snakket han ikke/dårlig norsk, og det var språkproblemer. Etter å ha gjort utfall mot sikkerhetsvakten, ble det besluttet at han skulle innbringes. A satte seg opp/strittet i mot. Da de skulle sette A inn i cellebilen, tok B og C tak under As knehaser og løftet ham inn i bilen med ansiktet vendt inn mot bilen. A skal ha sparket/spent fra med bena. Da A ble plassert i setet, oppdaget B at As øye hang ned på hans kinn. Ambulanse ble rekvirert og A ble kjørt til sykehuset.

5 I etterkant fant B og C blod på en av låsebøylene som sitter øverst bak på bilen, og de anså det som sannsynlig at A, da han sparket fra, kunne ha truffet låsebøylen slik at han ble skadet. Saken ble vurdert etter straffeloven 228 annet ledd, jf. første ledd og straffeloven 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for å hevde at maktbruk mot A var unødvendig og uforholdsmessig sett i sammenheng med situasjonen, jf. politiloven 6. Videre mente Spesialenheten at B og C s beskrivelse av hendelsesforløpet var forenlig med skadefølgen. At A ble skadet ved innsettelsen i bilen var en meget beklagelig følge som tjenestemennene ikke kunne straffes for. Saken ble henlagt med den begrunnelse at intet straffbart forhold ble ansett bevist. Sak 424/ ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten. A mente at politiet hadde gjennomført ulovlig utlendingskontroll hjemme hos ham, og at han ble utsatt for vold i forbindelse med pågripelsen. As advokat mente videre at politiet med vilje hadde gitt uriktige opplysninger om A til UDI for å styrke utvisningssaken mot A. Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Polititjenestepersonene B, C og D ble avhørt med status som mistenkte. Videre ble kopi av politiets sak innhentet, samt kopi av politiets operasjonslogg. Spesialenheten viste til at politiet har adgang til å gjennomføre utlendingskontroll etter utlendingsloven 21 og 103. Politiet hadde mottatt tips om at en mann som ikke hadde lovlig opphold i Norge, befant seg hos A. Mannen var også registrert i DUF med samme adresse som A. Spesialenheten la til grunn at A hadde sluppet politiet inn i boligen frivillig, og at politiet da kunne be A og As venner om legitimasjon. A hadde nektet dette, og politiet hadde måttet be om forsterkninger. Som følge av at A hadde satt seg opp, hadde C benyttet pepperspray mot A. A hadde da løpt ut av leiligheten med politiet løpende etter. Han ble, etter noe motstand, påsatt håndjern. Spesialenheten fant ikke å anse Cs bruk av pepperspray i situasjonen som straffbart. Videre fant Spesialenheten det ikke bevist at politiet hadde hoppet på A under pågripelsen og slått ham med batong. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. Når det gjaldt påstanden om at politiet bevisst hadde gitt feil opplysninger til UDI, fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven 224 første ledd.

6 Sak 969/ ANMELDELSE I FORBINDELSE MED BORTKOMMET BESLAG Et politidistrikt ba Spesialenheten undersøke sak som gjaldt bortkommet beslag. Beslaget, en Apple macbook og HP bærbar PC, var forsvunnet fra politistasjonen. A, som hadde håndtert beslaget, ble avhørt med status som mistenkt. Spesialenheten var videre i kontakt med eier av beslaget og med stasjonssjefen ved politistasjonen. A forklarte at han hadde kvittert inn beslaget i BL og at han hadde lagt beslaget på samordningskontoret slik at beslaget kunne hentes av beslagsansvarlig. A hadde ikke tilgang til beslagsrommet, og han hadde håndtert beslaget etter vanlig rutine. De dagjeldende instruksene beskrev ikke behandling av beslag på detaljnivå. I 2013 ble rutinen endret slik at det er beslagsansvarlig som henter beslaget og registrerer inn i BL. Spesialenheten la til grunn at A hadde hatt beslaget i sin besittelse, og fant ikke grunnlag for å betvile at han hadde lagt beslaget på samordningskontoret for at andre skulle håndtere beslaget videre. Det var på det rene at beslaget ikke var blitt ført i beslagsprotokollen på beslagsrommet, og det ble lagt til grunn at beslaget aldri kom dit. Spesialenheten fant ikke å kunne karakterisere As håndtering av beslaget som kvalifisert klanderverdig idet han hadde håndtert beslaget i tråd med dagjeldende praksis. Saken ble henlagt med den begrunnelse at intet straffbart forhold ble ansett bevist. Sak 638/ ANMELDELSE AV POLITIET FOR TJENESTEFORSØMMELSE OG URIKTIGE OPPLYSNINGER TIL UTLENDINGSMYNDIGHETER En person (A) anmeldte polititjenestepersonene B og C for tjenesteforsømmelse og for å ha gitt uriktige opplysninger til UDI. Av anmeldelsen fremgikk at B og C hadde oppsøkt As bolig for å kontrollere at A virkelig bodde der sammen med sin ektefelle. As mor, som snakket dårlig norsk, hadde svart at A var i Oslo. B og C skal deretter ha ransaket boligen. A fikk ved senere henvendelse til politiet opplyst at B og C hadde skrevet en rapport om at han ikke bodde på den aktuelle adressen, men hadde flyttet til Oslo. Rapporten var sendt til UDI. Spesialenheten innhentet saksdokumentene fra politidistriktet. Det fremgikk av dokumentene at A fikk avslag på søknad om permanent oppholdstillatelse. I vedtaket ble det vist til at A og hans ektefelle ikke hadde bodd sammen etter 1. august 2010 og at hans fraseparerte ektefelle etter denne datoen var registrert på en annen adresse. I forbindelse med behandlingen av As klage på vedtaket, ba UDI politiet gjennomføre en bostedskontroll. Av politiets rapport etter bostedskontrollen fremgikk at B og C oppsøkte den aktuelle adressen. Av As mor fikk de opplyst at både A og ektefellen hadde flyttet til Oslo. Spesialenheten fant etter gjennomgang av saken det ikke sannsynlig at B og C hadde gjort seg skyldig i straffbare handlinger i forbindelse med det forhold som var beskrevet i As anmeldelse. Det ble lagt til grunn at de i rapporten gjenga opplysninger de oppfattet at As mor ga dem.

7 Spesialenheten fant etter gjennomgangen at saken ble å henlegge da det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven 224. Sak 625/ ANMELDELSE FOR SKADEVERK I FORBINDELSE MED RANSAKING A anmeldte politiet for skadeverk hjemme hos ham i forbindelse med ransaking. A mente at polititjenestepersonene hadde opptrådt straffbart, og krevde dessuten erstatning for skadene. I følge anmeldelsen var verandadøren og noen gipsplater ødelagt. A hadde ikke vært til stede, men politiet hadde lagt igjen beskjed om at det hadde blitt ransaket på bopel grunnet straffesak mot As sønn. Spesialenheten innhentet og gikk gjennom politiets dokumenter i straffesaken mot sønnen. Det fremgikk av sakens dokumenter at polititjenestepersonene var gitt en ordre om å ransake boligen av overordnet påtalemyndighet fordi det hastet. Verandadøren ble brutt opp for å få utført tjenesteoppdraget og det hadde oppstått noen sprekker i treverket i dørkarmen. Spesialenheten fant at det ikke var grunnlag for å iverksette etterforsking. Saken ble henlagt da det ikke var sannsynelig at ansatte i politiet hadde gjort noe straffbart. Det er noe helt annet enn at det foreligger erstatningsansvar for påført skade. A ble derfor henvist til å rette sitt erstatningskrav til politiet. Sak 663/ ANMELDELSE FOR MANGELFULL OPPFØLGING AV ANMELDELSER M.V A anmeldte de påtaleansvarlige ved et politidistrikt for overtredelse av forvaltningslovens bestemmelser og for grov uforstand i tjenesten. A hevdet blant annet at flere av hans anmeldelser og henvendelser ikke var blitt besvart, og at en sak var henlagt på uriktig grunnlag. Som følge av hans arbeid med å følge opp sakene krevde A erstatning. Spesialenheten fikk anmeldelsen oversendt fra det politidistriktet. A hadde tidligere inngitt flere lignende anmeldelser til Spesialenheten, og enkelte av forholdene var tidligere behandlet og avgjort av Spesialenheten. Saken A hevdet var uriktig henlagt av politidistriktet, hadde han påklaget til statsadvokaten som opprettholdt politiets henleggelse. En anmeldelse A hevdet ikke å ha fått tilbakemelding på, var henlagt av politiet for fire år siden. Siden forholdet hadde vært behandlet som en undersøkelsessak, hadde han ikke fått brev i posten om henleggelsen. I ettertid hadde politidistriktet sendt A en slik underretning. På tidspunktet for Spesialenhetens vurdering av saken hadde A påklaget den fire år gamle henleggelsen. Klagen førte ikke frem hos statsadvokaten. A hadde også anmeldt politiet for urettmessige trekk fra hans lønnskonto. Saksopplysningene viste at trekkene skyldtes inndrivelse fra Statens innkrevningssentral fordi A ikke hadde betalt et gammelt krav på saksomkostninger i sivile saker.

8 Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at noen i politiet eller påtalemyndigheten hadde gjort seg skyldig i et straffbart forhold. Saken ble henlagt uten nærmere undersøkelser da det ikke ble ansett å foreligge rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Sak 689/ desember 2013 ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE I FORBINDELSE MED RANSAKING En person (A) anmeldte polititjenestepersoner etter at han hadde blitt lagt i bakken og påsatt håndjern i forbindelse med en ransaking. I følge A var det kun snakk om at man hadde dultet borti hverandre, slik at dette var helt unødig maktbruk fra politiets side. A hadde blitt påført skade på håndleddene. Spesialenheten innhentet samtlige politidokumenter, samt journal fra legen som hadde undersøkt håndleddene til A etter hendelsen. Stedlige tingrett hadde besluttet ransaking etter at A hadde blitt anmeldt for drapstrusler. Det hadde tidligere blitt avdekket ulovlige våpen hos A. Av rapportene i saken fremgikk at A hadde hisset seg opp under ransakingen. Det ble under ransakingen beslaglagt 2 kniver, samt biologiske blader man antok var marihuana. Spesialenhetens gjennomgang viste at skadene på håndleddene var blåmerker og ikke skader i bevegelighet eller i skjelettet. Ut fra de konkrete omstendighetene i saken, konkluderte Spesialenheten med at det ikke var sannsynlig at det var begått noen straffbar handling i tjenesten og saken ble henlagt uten etterforsking. Sak 734/ ANMELDELSE FOR MAKTBRUK OG GRUNNLØS SIKTELSE M.V A anmeldte flere tjenestepersoner i flere politidistrikt for å ha begått straffbare handlinger mot ham over en lengre periode. Et politidistrikt ble anmeldt for å ha trakassert ham siden 1991, og for å ha bedrevet organisert kriminell virksomhet ved å anmode et annet politidistrikt om å fortsette trakasseringen etter at han flyttet i Videre anmeldte A to polititjenestepersoner som hadde pågrepet ham i 2003 for vold ved å slå ham i hodet med en vedkubbe slik at han ble ufør. Spesialenheten innhentet straffesaken hvor pågripelsen var omtalt. Det fremgikk av denne at A hadde motsatt seg pågripelsen og at politiet måtte bruke makt for å få kontroll på ham. Det ble ikke funnet holdepunkter for at maktbruken gikk utover det som var nødvendig for å få kontroll på situasjonen, og det ble ikke ansett å foreligge rimelig grunn til å etterforske hendelsen over 10 år senere. A anmeldte også et politidistrikt for å ha siktet ham for å ha begått straffbare forhold på falskt grunnlag. A var blitt siktet for seksuell omgang med barn under 10 år. Etter å ha innhentet og gjennomgått straffesaken fant Spesialenheten siktelsen mot A var noe upresist formulert opp i mot

9 den straffebestemmelsen som hadde blitt brukt. A var ikke blitt utsatt for uhjemlet tvangsmiddelbruk i sakens anledning, og Spesialenheten fant derfor ikke at feilen i siktelsen var et straffbart forhold. Til slutt hadde A anmeldt et politidistrikt for å ha trakassert ham ved å spane på hans bopel i over ett år. Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at denne påstanden medførte riktighet. Saken ble henlagt uten etterforsking. A påklaget saken til Riksadvokaten. Klagen ble ikke tatt til følge. Sak 738/ ANMELDELSE AV POLITIET FOR BRUDD PÅ VEGTRAFIKKLOVEN KJØRING PÅ SPERREOMRÅDE I VEGKRYSS A anmeldte en polititjenesteperson (B) for brudd på vegtrafikkloven. I følge A hadde B foretatt en forbikjøring av to biler, og i den forbindelse kjørt på sperreområdet ved et vegkryss. B hadde lagt seg inn i riktig kjørefelt igjen rett før en midtrabatt og et fotgjengerfelt. B hadde videre en hastighet godt over det som var tillatt på stedet, og det ble ikke brukt lyd eller lyssignal for utrykningskjøring. Fra det aktuelle politidistriktet fikk Spesialenheten opplyst at det den aktuelle dagen ble gjennomført en stor øvelse hvor alt tilgjengelig mannskap i distriktet deltok. Spesialenheten fikk oversendt ordre, gjennomføringsdirektiv og sikkerhetsinstruks for aksjonen. Selv om det skulle legges til grunn at B forholdt seg slik A beskrev i sin anmeldelse, fant Spesialenheten ikke tilstrekkelig konkrete holdepunkter for at det hadde funnet sted et straffbart forhold som burde etterforskes. Det ble vist til at det i henhold til Instruks for utrykningskjøring ikke er noe absolutt vilkår om å varsle utrykningskjøring med lys- og/eller lydsignal. Videre ble det vist til at det ikke oppstod noe uhell som følge av kjøringen, og at det heller ikke forelå opplysninger om at det oppstod en særlig farlig situasjon. Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven 224. Sak 775/ ANMELDELSE AV POLITIET FOR URETTMESSIG PÅGRIPELSE En person (A) anmeldte politiet for urettmessig pågripelse. A meldte fra om en brann i en bil like ved egen bolig. Han ble pågrepet da brannvesen og politi kom til stedet. A opplyste i anmeldelsen at det kom til et basketak med politiet, og at han i ren panikk hadde kommet med noen uheldige uttalelser. Spesialenheten innhentet kopi av politiets saksdokumenter. Her fremgikk det at politipatruljen hadde fått melding om at A hadde meldt fra om en brann i en bil. Tidligere på kvelden hadde A ringt politiet 11 ganger og bedt om å bli pågrepet. Da politiet ankom stedet ble A ransaket. Det luktet alkohol av A og han hadde en fyrstikkeske i lommen. Under ransakingen ble han verbalt og fysisk voldsom mot polititjenestepersonene. A ble påsatt håndjern og pågrepet.

10 Spesialenheten la til grunn at pågripelsen av A ble besluttet på bakgrunn av at han var kjent for politiet fra tidligere i forbindelse med mistanke om branntilløp. Videre var man kjent med at han tidligere på natten hadde ringt politiets nødnummer en rekke ganger. Gjennomgangen avdekket ingen forhold som gav mistanke om at polititjenestepersonenes pågripelse av A kunne representere et straffbart forhold. Saken ble etter gjennomgangen henlagt da det ikke fantes rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Sak 426/ ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED PÅGRIPELSE A anmeldte polititjenestepersoner for grov uforstand i tjenesten etter maktbruk ved pågripelse. A hadde blitt lagt i bakken og blitt påført håndjern og strips. A forklarte seg direkte for Spesialenheten, og det ble innhentet oppdragslogg og kopi av politiets straffesaksdokumenter. I forbindelse med mistanke knyttet til et branntilløp, hadde politiet oppsøkt A på hans bopel om natten. Da A ble konfrontert om mistanken knyttet til branntilløpet, slo A en av polititjenestepersonene i ansiktet med knyttet hånd. Dette bekreftet også A selv i et tidligere avhør. A forklarte dette slaget med panikkangst etter at politiet kom inn i leiligheten om natten. Ut fra den situasjon som hadde oppstått, var det ikke opplysninger i saken som skulle tilsi at den maktbruk politiet utviste ved å legge A i bakken, samt påføre ham håndjern var annet enn nødvendig og forsvarlig. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven 224 første ledd. A påklaget saken til Riksadvokaten. Klagen har ikke ført frem. Sak 714/ ANMELDELSE AV POLITIET FOR BRUDD PÅ VEGTRAFIKKLOVEN Et politidistrikt meldte til Spesialenheten om at en uniformert politibil kjørte mot skiltet kjøreretning over en bru. Etter politibilen fulgte en sivil motorvogn. Det ble opplyst at det ikke hadde vært trafikk i motsatt kjøreretning da bilene kjørte inn på brua, men at det litt etter hadde kommet to biler i møte. Disse bilene stanset da den uniformerte politibilen brukte blålys. Den fremste av de møtende bilene rygget også fordi det bare var ett kjørefelt og rygget inn i bilen som kom bak. Politibilene fortsatte fremover på brua i forbudt kjøreretning, passerte bilene som hadde kollidert og kjørte videre. Politibetjent A kjørte den uniformerte politibilen og politibetjent B førte den sivile politibilen. En vegarbeider, samt førerne av de to møtende bilene ble avhørt som vitner. A og B ble avhørt som mistenkte.

11 A var den aktuelle dagen på veg til skytetrening. Da han kom til broen oppdaget han at det var stengt for trafikk i hans kjøreretning, og det var skiltet for omkjøring. Til tross for dette kjørte A inn på broen i dens venstre kjørefelt. Da han nærmet seg toppen av broen så han at det kom en bil i møte. Han blinket et par ganger med blålysene for å varsle bilen om at han kom i feil kjøreretning. Han gjorde ikke dette for å varsle at politiet kjørte utrykning og ville ha fri veg. Like før han kom til den møtende bilen, svingte han inn mellom kjeglene i vegbanen og inn i høyre felt. Han la ikke merke til noe spesielt da han passerte den møtende bilen. B kom tilfeldigvis kjørende bak A, og fulgte etter ham over broen. B forklarte at han ikke hadde sett skiltingen på stedet og at han derfor ikke var klar over at han kjørte ulovlig. Føreren av den møtende bilen oppfattet bruken av blålys slik at han måtte flytte bilen og gi politiet fri veg. Han rygget og kolliderte etter kort tid med en bil som kom bak ham. A ble ilagt forelegg for overtredelse vegtrafikkloven m/forskrifter. Det forelå ikke tjenestelig grunn til å fravike disse bestemmelsene siden A bare hadde vært på vei til skytetrening. A hadde også brukt blålys uten at det var tjenestelig grunn til det. Bs opptreden ble vurdert i egen sak. Sak 851/ ANMELDELSE AV POLITIET FOR BRUDD PÅ VEGTRAFIKKLOVEN Et politidistrikt meldte til Spesialenheten om at en uniformert politibil kjørte mot skiltet kjøreretning over en bru. Etter politibilen fulgte en sivil motorvogn. Det ble opplyst at det ikke hadde vært trafikk i motsatt kjøreretning da bilene kjørte inn på brua, men at det litt etter hadde kommet to biler i møte. Disse bilene stanset da den uniformerte politibilen brukte blålys. Den fremste av de møtende bilene rygget også fordi det bare var ett kjørefelt og rygget inn i bilen som kom bak. Politibilene fortsatte fremover på brua i forbudt kjøreretning, passerte bilene som hadde kollidert og kjørte videre. Polititjenesteperson A kjørte den uniformerte politibilen og polititjenesteperson B førte den sivile politibilen. En vegarbeider, samt førerne av de to møtende bilene ble avhørt som vitner. A og B ble avhørt som mistenkte. A var den aktuelle dagen på veg til skytetrening. Da han kom til broen oppdaget han at det var stengt for trafikk i hans kjøreretning, og det var skiltet for omkjøring. Til tross for dette kjørte A inn på broen i dens venstre kjørefelt. Da han nærmet seg toppen av broen så han at det kom en bil i møte. Han blinket et par ganger med blålysene for å varsle bilen om at han kom i feil kjøreretning. Han gjorde ikke dette for å varsle at politiet kjørte utrykning og ville ha fri veg. Like før han kom til den møtende bilen, svingte han inn mellom kjeglene i vegbanen og inn i høyre felt. Han la ikke merke til noe spesielt da han passerte den møtende bilen. B kom tilfeldigvis kjørende bak A, og fulgte etter ham over broen. B forklarte at han ikke hadde sett skiltingen på stedet og at han derfor ikke var klar over at han kjørte ulovlig. Føreren av den møtende bilen oppfattet bruken av blålys slik at han måtte flytte bilen og gi politiet fri veg. Han rygget og kolliderte etter kort tid med en bil som kom bak ham. B ble ilagt forelegg for overtredelse vegtrafikkloven m/forskrifter. Det forelå ikke tjenestelig grunn til å fravike disse bestemmelsene siden B bare hadde vært på vei til skytetrening. As opptreden ble vurdert i egen sak.

12 Sak 568/ ANMELDELSE AV STATSADVOKAT FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT En person (A) anmeldte et statsadvokatembete og en statsadvokat (B) for ulovlig erverv, besittelse, bruk og fremleggelse av teledatamateriale. A viste til at B hadde inntatt teledatamaterialet som dokument i straffesaken mot A, til tross for at lagmannsretten hadde fastslått at materialet var underlagt beslagsforbud fordi det kunne avdekke informasjon om klienter i As tidligere advokatvirksomhet. A anførte også at B rettsstridig hadde instruert politiet til å benytte teledatamaterialet i avhør av journalister. Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter i politiets straffesak som gjaldt anmeldelse av A for å ha utvist grov uforstand i tjenesten. Spesialenheten avhørte B med status som mistenkt. B ble bedt om å aktorere straffesaken mot A for lagmannsretten, og ble da gjort kjent med at det var innhentet teledata og fikk kort presentert innholdet i dette og hvorfor politiet mente materialet var interessant for straffesaken. Ifølge B fikk han opplyst at teledatamaterialet var nedlåst i en safe og at det ikke ble rørt. B opplyste at han hadde mottatt fra politiet en rapport om teledatamaterialet. Dette var en teledataanalyserapport utarbeidet i perioden etter at teledatamaterialet ble mottatt. B anså rapporten som en del av sakens dokumenter og syntes det var uheldig at denne teledataanalyserapporten ikke var ført i BL og lagt ved straffsaksdokumentene ettersom den hadde vært en del av etterforskingen fra politidistriktets side. B mente videre at han ikke selv kunne besitte et etterforskingsdokument uten at forsvarer straks ble gjort kjent med det, og sendte derfor et brev til As forsvarer. B gjorde seg også kjent med avgjørelser fra tingretten og lagmannsretten om at beslaget av teledatamaterialet ikke ble opprettholdt, og hadde deretter en intern diskusjon i statsadvokatembetet om det likevel kunne være en mulighet for å føre teledataene som bevis i saken. Bs konklusjon var at dette var mulig, men at det var knyttet en viss usikkerhet til det. B anmodet langmannsretten om at det ble avsagt kjennelse for at trafikkdataene kunne tillates ført som bevis under ankeforhandlingen. Lagmannsretten kom til at teledataene ikke tillates ført i bevisets nåværende form. Påtalemyndigheten anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts ankeutvalg, som i kjennelse opphevet lagmannsrettens avgjørelse. Etter at Høyesteretts kjennelse forelå, overlot påtalemyndigheten en CD med de aktuelle teledataene til lagmannsretten. Saksforberedende dommer gjennomgikk materialet for å sortere ut telefonnumre som kunne avdekke taushetsbelagt informasjon. Lagmannsretten kom i kjennelse til at teledata for telefonnumre tilhørende blant annet A ble tillatt ført etter at opplysningene om klienters telefonnumre er fjernet. Lagmannsrettens kjennelse ble anket til Høyesterett. Spesialenheten vurderte saken etter straffeloven 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Spesialenheten mente at B i behandlingen av spørsmål som knyttet seg til bruk av det aktuelle teledatamaterialet, ikke hadde opptrådt på et vis som kunne karakteriseres som kvalifisert klanderverdig. De skjønnsmessige vurderinger som ble foretatt i forhold til muligheten for bruk av materialet og fremgangsmåten, som blant annet innebar at spørsmålet om lovligheten av å føre materialet som bevis ble brakt fram for domstolen, ble ikke ansett å innebære opptreden utenfor det generelle handlingsrom påtalemyndigheten vil ha til å prøve og avklare prosessuelle spørsmål. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. A påklaget saken til Riksadvokaten, som ikke tok klagen til følge.

13 Sak 425/ ANMELDELSE FOR Å HA RANSAKET UTEN VITNE TIL STEDE A anmeldte politiet for å ha ransaket hjemme hos ham uten vitne til stede. Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter. A var ilagt forelegg for forulemping av offentlig tjenestemann og datteren hadde forklart at A kunne klikke når han var beruset. Det ble derfor gitt pålegg om at A skulle levere inn sitt våpen straks. Det ble besluttet ransaking hos A. A var til stede under ransakingen. Det fremgikk av politiets dokumenter at 4 polititjenestepersoner var til stede under ransakingen. Spesialenheten viste til at det ikke er i strid med habilitetskravet i straffeprosessloven 199 første ledd at en polititjenesteperson er vitne så lenge polititjenestepersonen ikke samtidig deltar i ransakingen. Videre ble det bemerket at 199 ikke oppstiller et absolutt krav om at et vitne skal være til stede. Det fremkom ikke om en av polititjenestepersonene hadde vært vitne. Spesialenheten fant det uansett ikke sannsynlig at politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar idet overtredelse av straffeloven 325 første ledd nr. 1 krever kvalifisert klanderverdig opptreden. Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven 224 første ledd. A påklaget saken til Riksadvokaten. Klagen ble ikke tatt til følge. Sak 371/ ANMELDELSE FOR Å HA BESLUTTET RANSAKING UTEN LOVHJEMMEL A anmeldte politiadvokat B for å ha besluttet ransaking uten hjemmel. Han mente beslutningen skulle ha blitt truffet av retten, at det ikke forelå fare ved opphold, at det ikke var tatt hensyn til at ransakingen skjedde på en helligdag, samt at A ikke hadde fått forevist ransakingsbeslutningen til tross for å ha bedt om den. B ble avhørt med status som mistenkt. Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter, herunder egenrapport og anmeldelse skrevet av polititjenestepersonene. A var ilagt forelegg for forulemping av offentlig tjenestemann og datteren hadde forklart at han kunne klikke når han var beruset. Det ble derfor gitt pålegg om at A skulle levere inn sitt våpen straks. B ble en uke senere kontaktet av operasjonssentralen for å gjennomføre innleveringen. B besluttet ransaking hos A, og mente at ransakingen ikke kunne vente til etter påske grunnet de opplysningene som forelå. Spesialenheten mente at B ved sin skjønnsutøvelse, etterfølgende beslutning om ransaking og forholdet rundt forevisningen av beslutningen, ikke hadde handlet kvalifisert klanderverdig. Saken ble henlagt i forhold til 325 første ledd nr. 1, som intet straffbart forhold anses bevist.

14 A påklaget saken til Riksadvokaten. Klagen ble ikke tatt til følge. Sak 866/ ANMELDELSE AV POLITITJENESTEPERSON FOR USANNHET I TJENESTEN En person (A) anmeldte en polititjenesteperson (B) for å ha løyet og kommet med usannheter i anledning en hendelse som tidligere hadde funnet sted mellom A og B. A hadde på et tidligere tidspunkt anmeldt B for utilbørlig opptreden. Spesialenheten iverksatte etterforsking av denne saken og B ble innkalt til avhør. Nærværende anmeldelse fra A knyttet seg til at B løy under avhør hos Spesialenheten. B hadde avgitt forklaring som mistenkt, og Spesialenheten viste til straffeloven 167 annet ledd. Det var for øvrig ikke holdepunkter for at B hadde opptrådt straffbart. Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven 224 første ledd. Sak 599/ ANMELDELSE AV POLITIET FOR ULOVLIG BRUK AV LASER VED FARTSMÅLING En person (A) anmeldte tjenestepersoner ved et politidistrikt for ulovlig bruk av laser ved en fartsmåling. A mente at politiet måtte mistenkes for å rette laseren i øynene på folk for å skape øyeskader, fremfor å benytte den til fartskontroll. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at tjenestepersoner i politiet hadde begått straffbare handlinger i forbindelse med det forhold som var beskrevet i anmeldelsen. Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking. A påklaget saken til Riksadvokaten, som opprettholdt henleggelsen. Sak 740/ ANMELDELSE AV POLITIET FOR MANGELFULL ETTERFORSKING, MANGLENDE SVAR MV. En person (A) sendte over en periode en rekke e-poster til Spesialenheten der han redegjorde for et politidistrikts håndtering av straffesaker mot ham og anmeldelser og henvendelser fra ham. Spesialenheten avhørte A for en nærmere beskrivelse av forholdene. A opplyste at han ikke ønsket noen tiltalt og straffet for forholdene, men ønsket innrømmelser fra politidistriktet og evt. kompensasjon. A viste til at han ble pågrepet og varetektsfengslet mistenkt for brannstiftelse. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at de tvangsmidler som ble benyttet overfor A var uhjemlet. Til As opplysninger om at en lensmann, i forbindelse med en fremstilling under varetektsperioden, fortalte A at han like gjerne kunne tilstå brannstiftelsen, uttalte Spesialenheten at uttalelser av denne art

15 under gitte omstendigheter kan innebære straffbar tjenestehandling. På bakgrunn av As beskrivelser av situasjonen og den videre samtalen i etterkant, mente Spesialenheten at det ikke var sannsynlig at forholdet kunne belegges med straff. Spesialenheten fant heller ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart under etterforskingen av brannstiftelsen, som A mente var utilstrekkelig. Spesialenheten fant det videre ikke sannsynlig at forklaringen på As funn av emballasje til damestrømpebukser på sitt kjøkken og bad, var at to polititjenestepersoner hadde hatt sex under ransakingen av hans bopel. A anførte at politiet hadde stjålet hans førerkort i forbindelse med at han var mistenkt for kjøring i påvirket tilstand. Spesialenheten la på bakgrunn av saksdokumentene til grunn at A i utgangspunktet samtykket til førerkortbeslag, og fant ikke opplysninger i saken om på hvilket tidspunkt A første gang begjærte utlevering av førerkortet. Det forelå i saken ingen skriftlig beslutning fra påtalemyndigheten om opprettholdelse av beslaget, noe som var i strid med regelverket. Spesialenheten fant det imidlertid ikke sannsynlig at nærmere etterforsking av forholdet ville avdekke at tjenestepersoner i politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart i forbindelse med dette. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det var opptrådt straffbart dersom politiet ikke hadde fulgt opp henvendelser fra A. Det ble vist til at flere av henvendelsene A fremla for Spesialenheten som dokumentasjon på sin påstand om manglende svar, gjaldt klager eller spørsmål som tidligere var besvart og/eller var knyttet til saker som var endelig avgjort. Spesialenheten henla saken fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven 224. Saken ble påklaget til Riksadvokaten, som opprettholdt Spesialenhetens vedtak. Sak 562/ A anmeldte politiet for i alt fire forhold knyttet til pågripelsen av ham og hans tidligere samboer (B) i en større narkotikasak. Spesialenheten innhentet straffesaksdokumentene, avhørte B og innhentet opplysninger fra veterinær. For det første anmeldte A at politiet var nær ved å kjøre over ham da de foretok en tvangsmessig stans av ham med bil, mens han kjørte på motorsykkel. Av straffesaksdokumentene fremgikk det at A tidligere på dagen hadde vært på stedet hvor det ble overlevert et større parti narkotika. Da politiet ga seg til kjenne, kjørte A fra stedet på motorsykkel i så stor hastighet at politiet besluttet ikke å følge etter. Senere reiste flere patruljer til Bs bopel, hvor A også hadde opphold. I nærheten av adressen ble A observert kjørende på motorsykkelen. A unnlot å stanse for en politipatrulje, og en annen patrulje forsøkte å stanse ham. Da patruljen oppfattet at A på ny var i ferd med å unndra seg kontrollen, kjørte de på motorsykkelen mens den stod tilnærmet rolig på en gressplen. A pådro seg ingen skader, og det var ingen opplysinger som tilsa at metoden som ble benyttet var uforholdsmessig farefull. Videre anmeldte A to polititjenestepersoner for å ha fremsatt trusler overfor både ham og en lege på legevakten i det han skulle avlegge en utvidet blodprøve. Det fremgikk av dokumentene at A ble oppfattet som påvirket da han ble pågrepet, samt at han hadde falt i bakken etter påkjørselen. A

16 nektet å samarbeide i blodprøvetakingen. Både jourhavende jurist og operasjonsleder besluttet at prøven kunne tas med tvang. Da A ble kjent med dette medvirket han til at blodprøven ble tatt. A anmeldte også politiet for ulovlig pågripelse av B. Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at pågripelsen var uhjemlet. I alt åtte personer ble pågrepet av politiet den aktuelle dagen. A var påtruffet på fersk gjerning tidligere på dagen, og ble pågrepet på Bs bopel hvor det i tillegg ble gjort beslag av narkotika. A påstod også at politiet hadde forårsaket at Bs hundevalp døde. Hunden skulle i aktuelle tidsrom ha gjennomgått en nødvendig operasjon som måtte utsettes siden B var arrestert. Da B ble løslatt, måtte hun betale for hundens opphold på kennel, og hadde verken råd eller overskudd til å bestille ny time. Hunden ble derfor avlivet kort tid etter. Spesialenheten fant ikke at politiet kunne holdes ansvarlig for dette. Det ble lagt vekt på at hundens veterinær opplyste at det ikke ville vært noe problem å gjennomføre operasjonen i løpet av de to ukene etter først oppsatte time. Spesialenheten fant at det ikke var sannsynelig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling i tjenesten. Saken ble etter dette henlagt uten etterforsking da det ikke var rimelig grunn til å iverksette dette. Sak 741/ ANMELDELSE AV POLITIET FOR TRUSLER I september 2013 ble det avholdt hovedforhandling i straffesak mot A som var tiltalt for flere tilfelle av trusler. A var på det tidspunktet varetektsfengslet. Da rettsforhandlingene var over den ene dagen, skulle A transporteres tilbake til arresten. På vei til politibilen truet, i følge A, den ene polititjenestemannen (B) med å kvele ham. Spesialenheten avhørte A og en arrestforvarer (C) som hadde deltatt i transporten av A. C forklarte at A hadde tullet med at han når som helst kunne stikke av fra dem, og B hadde da tullet tilbake med at han da ville kvele A når han fikk tak i ham igjen. På bakgrunn av de innledende undersøkelsene fant ikke Spesialenheten grunnlag for å iverksette etterforsking i saken. Saken ble henlagt da det ikke var sannsynelig at det hadde skjedd et straffbart forhold. Det ble vist til situasjonen på stedet i det uttalelsen ble fremsatt. Sak 955/ BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT En advokat anmeldte på vegne av sin klient (A) politiet for misbruk av etterforskingsopplysninger og brudd på taushetsplikt. Advokaten viste til at han hadde mottatt en henvendelse fra en journalist dagen før, og journalisten hadde bedt advokaten uttale seg om etterforskingsopplysninger som ikke var alminnelig kjent. Noen dager senere publiserte journalisten en artikkel på internett basert på disse opplysningene.

17 Spesialenheten avhørte A og innhentet dokumentene fra den aktuelle straffesaken mot ham. Videre ble politiets hovedetterforsker i saken avhørt som vitne. Spesialenheten fant at de etterforskingsopplysningene som var gjengitt i media måtte stamme fra en eller flere personer med inngående kjennskap til straffesaken mot A. Saken hadde blitt omtalt både på morgenmøter og paroler i politiet hvor det hadde vært et stort antall politiansatte til tilstede. Videre hadde sentrale opplysninger i saken blitt overlevert både til domstolen og fengselsvesenet, slik at informasjonen til media også kunne vært gitt av deres ansatte. Etterforskingen som Spesialenheten hadde gjennomført viste således ikke hvem som hadde foretatt handlingen og saken ble henlagt grunnet mangel på opplysninger om gjerningsmann. Sak 135/ BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT En advokat anmeldte på vegne av sin klient (A) et mulig brudd på taushetsplikt begått av ansatte i politiet. Advokaten viste til innholdet i en nyhetsartikkel publisert på nettet samme dag som viste dette. Artikkelen omhandlet en hendelse som hadde skjedd to dager tidligere hvor A, som var navngitt i artikkelen, måtte ringe politiet etter å ha blitt truet. Spesialenheten avhørte A som fornærmet. Videre innhentet Spesialenheten politiets oppdragslogg knyttet til hendelsen og politiets straffesak om de anmeldte truslene. Etter en gjennomgang av sakens dokumenter fant Spesialenheten at opplysningene som nyhetsartikkelen bygget på, trolig stammet fra ansatte i politiet. Straffesaken hadde vært kjent for et stort antall ansatte i politidistriktet, og etterforsking hadde ikke avdekket hvilken eller hvilke personer som hadde gitt informasjonen til media. Saken ble henlagt grunnet mangel på opplysninger om gjerningsperson.