JÆREN TINGRETT -----DOM Avsagt: MED-JARE. Rettens leder: Meddommere: mot. Gunnar Håvik

Transkript

1 JÆREN TINGRETT -----DOM Avsagt: Saksnr: Rettens leder: Meddommere: MED-JARE Dommerfullmektig Einar Holaker Den offentlige påtalemyndighet Politifullmektig Bjarne Winterhus Fjeld mot Gunnar Håvik Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Gunnar Håvik, er født og bor i Nygårdsveien 2, 5200 Os. Ved forelegg utferdiget av Rogaland politidistrikt den , oversendt retten for pådømmelse ved påtegning av , er han satt under tiltale ved Jæren tingrett for overtredelse av: I Vegtrafikkloven 31 første ledd jf 17 første ledd for å ha brukt motorvogn uten at den var påsatt lovlige kjennemerker. Grunnlag: Lørdag 22. januar 2011 kl i Storgata i Sandnes brukte han en personbil uten kjennemerke FS73769 uten påsatt lovlig kjennemerke foran på bilen. II Vegtrafikkloven 31 første ledd jf 10 første ledd for som fører av kjøretøy å ha unnlatt å stanse for kontroll når politiet eller kontrollpersonell fra vegkontoret har krevet det, eller ikke å ha vist frem dokumenter det er påbudt å ha med seg under kjøringen, eller ikke straks å ha etterkommet påbud gitt med hjemmel i vegtrafikkloven Grunnlag: Lørdag 22. januar 2011 kl i Storgata i Sandnes kjørte han personbil, med kjennemerke FS73768 og unnlot å stanse for politiet til tross for at det var gitt tegn om å stanse. Hovedforhandling ble holdt i Jæren tingrett den Retten ble satt uten meddommere, jf. straffeprosessloven 276 første ledd. Tiltalte møtte og erkjente straffeskyld etter foreleggets post I, og ikke straffeskyld etter foreleggets post II. Tiltalte hadde ikke offentlig oppnevnt forsvarer, jf. straffeprosessloven 96 første ledd nr. 2. Retten mottok forklaring fra tiltalte samt ett vitne og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken. Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med forelegget til en bot på 6000 kr, subsidiært fengsel i 6 dager dersom boten ikke blir betalt. Videre la aktor ned påstand om at tiltalte idømmes sakskostnader på 1000 kr. Tiltalte påstod seg frifunnet for post II, for øvrig at han ble ansett på mildeste måte. Rettens vurdering Skyldspørsmålet Domfellelse krever at retten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i forelegget. Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden for MED-JARE

3 tiltaltes skyld. På bakgrunn av forklaringene fra tiltalte og vitnet, samt øvrig bevisføring i saken legger retten følgende til grunn: Den kl. 03:05 kom tiltalte kjørende i sin bil, en Chevrolet Astrovan, i Erling Skjalgsons gate mot krysset i Storgata i Sandnes. I tiden før dette tidspunktet hadde kjennemerket foran på bilen falt av. Tiltalte hadde plassert kjennemerket inne i bilen. Tiltalte visste at bilen ikke hadde lovlig påsatt kjennemerke da han kjørte på tid og sted som beskrevet i post I, og har også erkjent straffeskyld for forholdet. Tiltalte domfelles for forsettlig overtredelse av vegtrafikkloven 31 første ledd jf. 17 første ledd. Tiltalte har forklart at da han kjørte inn i krysset Erling Skjalgsons gate Storgata denne kvelden, kom det en bil fra hans venstre. Tiltalte forklarte at han måtte legge seg ut på fortauet i Storgata fordi den andre bilen la seg over i motsatt kjørefelt. Tiltalte har hevdet at denne bilen ikke overholdt vikeplikten sin. Tiltalte har forklart at han først på tidspunktet han passerte bilen skal ha sett at det var en politibil, og at han fortsatte kjøringen nedover Storgaten i retning Oalsgata før han tok til venstre langs Oalsgata. Han stoppet først etter å ha kjørt en mindre strekning langs Oalsgata. Noe tid før han kom til krysset Storgaten Oalsgata så tiltalte i speilet at politibilen snudde, hadde satt på blålysene og kjørte etter ham. Politibetjent Janson har forklart i retten at hun på tid og sted som beskrevet i post II kjørte uniformert UP-patrulje langs Storgata mot krysset i Erling Skjalgsons gate. Det var midt på natten og lite trafikk. Idet hun kom kjørende mot krysset observerte hun tiltaltes bil, og så at det ikke var påsatt kjennemerke foran på bilen. Hun gav tegn til føreren av bilen ved å blinke med lysene med sikte på å stoppe vedkommende for kontroll. Janson forklarte at tiltalte må ha sett at politibilen blinket. Det var ingen andre biler som kjørte på stedet. Da tiltalte verken responderte på dette eller reduserte hastigheten, la hun seg godt over i venstre kjørefelt i Storgata før krysset, og stilte bilen slik at hun delvis sperret veibanen for å forhindre at tiltaltes bil kunne passere henne. Ut fra slik saken er opplyst for retten, er det ingen holdepunkter som tilsier at tiltalte og Janson hadde ulik sikt den aktuelle kvelden. Retten legger til grunn at bilene var forholdvis nær hverandre, og at det ikke var noen andre bilister i nærheten som innskrenket sikten eller som for øvrig tok oppmerksomheten til noen av førerne. Retten finner ikke å kunne feste lit til tiltaltes forklaring om at han først observerte politibilen idet den passerte han. I lys av Jansons klare observasjon og det forhold at hun rakk å blinke med lysene før hun la seg over i motsatt kjørefelt, fremstår forklaringen til tiltalte om brudd på vikeplikten og at han ikke skal ha sett politibilen som lite troverdig. Retten legger til grunn at både tiltalte og Janson har hatt lik tid til å reagere før de passerte hverandre, og at politibilen stoppet mens tiltalte kjørte ut på fortauet for å passere bilen MED-JARE

4 fremfor å stoppe. Retten har funnet det bevist at Janson ved sitt handlemønster har gitt tydelig stopptegn, og at dette objektivt sett utgjør et signal etter vegtrafikkloven 10. Retten mener på denne bakgrunn at tiltalte i det minste har opptrådt uaktsom og i strid med hva en normalt aktsom og oppmerksom sjåfør ville gjort i relasjon til veitrafikkloven 10, da han ikke valgte å stoppe. Han blir dermed å domfelle i samsvar med foreleggets post II. Retten vil for øvrig bemerke at tiltalte også gjennom den etterfølgende kjøringen etter at politiet snudde bilen, skudde på blålysene og fulgte etter ham, også unnlot å stanse til tross for at det ifølge Janson var forsvarlig å stoppe før krysset Storgata-Oalsgata. Straffutmålingen Tiltalte skal svare for to overtredelser av vegtrafikkloven. Begge overtredelsene er bøteforhold. Tiltalte er tidligere domfelt for overtredelser av vegtrafikkloven. Påtalemyndigheten har foreslått at straffen skal settes til en bot på kr, subsidiært 6 dager fengsel. Det er opplyst fra aktor at påtalepraksis tilsier en bot på kr dersom forholdet avgjøres ved forelegg, og kr ved pådømmelse. Dette er også lagt til grunn i forelegget av Når det likevel er påstått en bot på kr skyldes dette at begge forholdene tiltalte nå skal dømmes for er foretatt før hendelsene tiltalte ble domfelt for i Bergen tingretts dom av Det skal følgelig utmåles en etterskuddsdom, jf. straffeloven 64. Straffen kan ut fra det forannevnte og under henvisning til straffeloven 63 første ledd settes i samsvar med aktors påstand. Retten i denne sammenheng også lagt vekt på at det har tatt over to år før saken ble iretteført. I tillegg skal tiltalte etter hovedregelen i straffeprosessloven 436 første ledd dømmes til å erstatte det offentliges sakskostnader. Retten kan ikke se at tiltalte har hatt noen god grunn til å ikke vedta forelegget, slik at saken måtte bringes inn for retten for pådømmelse, og fastsetter sakskostnadene slik foreslått av påtalemyndigheten. Domsslutning følger på neste side MED-JARE

5 DOMSSLUTNING 1. Gunnar Håvik, født , dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven 31 første ledd jf. 17 første ledd og vegtrafikkloven 31 første ledd jf. 10 første ledd, sammenholdt med straffeloven 63 første ledd og 64 første ledd til en bot på sekstusen kroner, subsidiært 6 seks dager fengsel. 2. Gunnar Håvik, født , dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med ettusen kroner. **** Stevnevitneforkynning Dommen sendes politiet ved aktor for forkynning gjennom stevnevitne. Vedlagt dommen følger Rettledning til domfelte, opplysning om når dommen anses forkynt og opplysning om ankefrist. Retten hevet Einar Holaker MED-JARE

6 RETTLEDNING TIL DOMFELTE I TINGRETTEN Anke over tingrettens dom Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. Anke over en dom i tingretten må settes fram innen to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt. Domfelte må innen samme frist angi om det begjæres ny behandling av rettskrav pådømt til fordel for fornærmede eller andre, slik som nevnt i straffeprosessloven 3. Hvis du mener at skyldkravene for straff ikke er oppfylt, kan du anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Du kan også anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straff eller annen rettsfølge, og over feil ved saksbehandlingen. Lagmannsretten kan nekte å behandle anken hvis retten finner det klart at den ikke vil føre frem. Hvis saken gjelder en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, vil anken bare kunne nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir fremmet. I saker hvor påtalemyndigheten ikke har påstått eller det ikke er idømt annen reaksjon enn bot, inndragning, eller tap av retten til å føre motorvogn, kan anken bare fremmes dersom særlige grunner taler for det. Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere. I ankeerklæringen må nevnes: - den dom som ankes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den omfatter avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon - om anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge - når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes - om det begjæres ny behandling av rettskrav til fordel for fornærmede eller andre, som nevnt i straffeprosessloven 3 Ved begjæring om ny behandling av krav som nevnt i straffeprosessloven 3, må det angis: - om den gjelder hele avgjørelsen - det resultat som kreves - de feil som gjøres gjeldende - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevis som vil bli ført Videre bør nevnes: - nye bevis som påberopes - den endring som ønskes - ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på Du kan sette fram ankeerklæringen skriftlig eller muntlig for den tingretten som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør erklære anke, og eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive ankeerklæringen hos tingretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. I alle tilfelle må du selv underskrive ankeerklæringen. Begjæring om ny behandling i tingretten Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under hovedforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må settes frem for tingretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt. Fengselsstraff Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunktet for soningen av denne, må du henvende deg til politiet. Du vil få pålegg av politiet om å møte til fastsatt tid og sted for soning av fengselsstraffen. Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan være fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for MED-JARE

7 begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes. Samfunnsstraff Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i frihet i så mange timer som retten har bestemt. Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Bot Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens Innkrevingssentral ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones MED-JARE

8 RETTLEDNING TIL DOMFELTE I TINGRETTEN Anke over tingrettens dom Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. Anke over en dom i tingretten må settes fram innen to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt. Domfelte må innen samme frist angi om det begjæres ny behandling av rettskrav pådømt til fordel for fornærmede eller andre, slik som nevnt i straffeprosessloven 3. Hvis du mener at skyldkravene for straff ikke er oppfylt, kan du anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Du kan også anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straff eller annen rettsfølge, og over feil ved saksbehandlingen. Lagmannsretten kan nekte å behandle anken hvis retten finner det klart at den ikke vil føre frem. Hvis saken gjelder en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, vil anken bare kunne nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir fremmet. I saker hvor påtalemyndigheten ikke har påstått eller det ikke er idømt annen reaksjon enn bot, inndragning, eller tap av retten til å føre motorvogn, kan anken bare fremmes dersom særlige grunner taler for det. Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere. I ankeerklæringen må nevnes: - den dom som ankes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den omfatter avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon - om anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge - når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes - om det begjæres ny behandling av rettskrav til fordel for fornærmede eller andre, som nevnt i straffeprosessloven 3 Ved begjæring om ny behandling av krav som nevnt i straffeprosessloven 3, må det angis: III om den gjelder hele avgjørelsen IV det resultat som kreves V de feil som gjøres gjeldende VI den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil VII de bevis som vil bli ført Videre bør nevnes: - nye bevis som påberopes - den endring som ønskes - ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på Du kan sette fram ankeerklæringen skriftlig eller muntlig for den tingretten som har avsagt dommen, eller for påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør erklære anke, og eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive ankeerklæringen hos tingretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. I alle tilfelle må du selv underskrive ankeerklæringen. Begjæring om ny behandling i tingretten Hvis du er domfelt uten å ha vært til stede under hovedforhandlingen, kan du begjære saken behandlet på nytt. Vilkårene for ny behandling på grunn av møtefravær er at du gjør det sannsynlig at du hadde gyldig fravær, og at du ikke kan bebreides for at du unnlot å melde fra i tide. Begjæring om ny behandling må settes frem for tingretten eller påtalemyndigheten innen to uker fra dommen er forkynt. Fengselsstraff Dersom du er idømt fengselsstraff og har særlige ønsker om tidspunktet for soningen av denne, må du henvende deg til Kriminalomsorgen. Du vil få pålegg av Kriminalomsorgen om å møte til fastsatt tid og sted for soning av fengselsstraffen MED-JARE

9 Dersom du er idømt betinget fengselsstraff, betyr det at utmålingen eller fullbyrdelsen av straffen er utsatt i en prøvetid. Grunnvilkåret ved betinget dom er at du ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden. Det kan være fastsatt andre vilkår i dommen. Hvis du begår en straffbar handling i prøvetiden, kan retten gi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Hvis du bryter fastsatte vilkår, kan retten bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes. Samfunnsstraff Dersom du er idømt samfunnsstraff, vil det si at du er pålagt å utføre samfunnsnyttig tjeneste, delta i program eller andre tiltak utarbeidet av Kriminalomsorgen i så mange timer som retten har bestemt. Samfunnsstraffen kan også inneholde forbud mot kontakt med bestemte personer. Kriminalomsorgen bestemmer når og hvordan straffen skal gjennomføres. Hvis du begår en ny straffbar handling før samfunnsstraffen er gjennomført, eller hvis du ikke utfører samfunnsstraffen, kan retten bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller delvis skal fullbyrdes. Bot Hvis en bot ikke blir betalt til fastsatt tid, vil den bli innkrevet av Statens Innkrevingssentral ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse. Lykkes ikke dette, må den subsidiære fengselsstraffen sones MED-JARE