Fagplan for bachelor i sosialt arbeid

Transkript

1 Fagplan for bachelor i sosialt arbeid Innledning... 2 MÅL FOR STUDIET...2 SKIKKETHETSVURDERING...3 ARBEIDSMÅTER...4 ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK UNDERVISNING...5 INNHOLD I STUDIET FAGLIG INNHOLD I STUDIET STUDIETS EMNER OG PENSUM SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER INNFØRING I RETTSLÆRE INNFØRING I PSYKOLOGI INTRODUKSJON TIL SOSIALT ARBEIDS TEORI OG PRAKSIS ØKONOMI, SAKSBEHANDLING, RÅDGIVNING OG FAGLIG SKJØNN PROSJEKTARBEID MAKT AVMAKT PÅ ET STRUKTURELT NIVÅ MAKT AVMAKT PÅ ET RELASJONELT NIVÅ TRENING I PROFESJONELL SAMHANDLING SOSIALT ARBEID I GRUPPER SOSIALMEDISIN OG REHABILITERING FORDYPNING I SOSIALT ARBEIDS TEORI OG PRAKSIS Valgfag BOLIGSOSIALT ARBEID - FOKUS PÅ PSYKIATRI OG RUS ARBEID MED RUSPROBLEMATIKK TEORI OG PRAKSIS COACHING OG KOMMUNIKASJON (TRINN I) ETNISKE MINORITETSFAMILIER I BARNEVERNET FLERKULTURELL FORSTÅELSE I ET VELFERD OG SERVICEPERSPEKTIV ANERKJENNENDE KOMMUNIKASJON- IKKEVOLDSKOMMUNIKASJON I TEORI OG PRAKSIS KREATIVT SAMSPILL LEDERSKAP INNEN SOSIAL OG VELFERDSFORVALTNING KUNNSKAPSUTVIKLING OG FORSKNING I SOSIAL- OG VELFERDSFAG Bacheloroppgave - Sosial administrasjon og planlegging/yrkesforberedelse BACHELOROPPGAVE SOSIAL ADMINISTRASJON OG PLANLEGGING/YRKESFORBEREDENDE UNDERVISNING Særlige bestemmelser for praksisstudiene

2 Innledning Fagplanen for Bachelorstudiet i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo (HiO), Avdeling for samfunnsfag (SAM) er et viktig plandokument for studenter og fag- og administrasjonspersonale ved utdanningen, og skal også gi informasjon til andre interesserte. Fagplanen er vedtatt av avdelingsstyret 5. juni 2000, med endringer vedtatt i avdelingsstyret sist 7. mai og 18. juni Fagplanen gjelder for studieåret 2008/2009. Fagplanen gir en oversikt over studietilbudet når det gjelder mål, innhold, fagemner og arbeids- og vurderingsformer. I tillegg har den med lover, forskrifter og bestemmelser som regulerer studiet. Fagplanen vedtas for ett studieår om gangen. Dersom det er nødvendig å foreta endringer midt i studieåret, vil studentene bli orientert og fagplanen på nettet bli oppdatert. Fagplanen bygger på Rammeplan og forskrift for 3-årig sosionomutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Rammeplanen skal sikre at det blir gitt et likeverdig faglig tilbud ved de ulike studiestedene i Norge. Rammeplanen er blant annet en analyse av samfunnsutviklingen som bakgrunn for de verdier, mål, innhold og arbeids- og vurderingsformer som skal være styrende for utarbeiding av fagplaner i Sosialt arbeid. Ved forskrift er det fastsatt hvilke hoved- og delemner studiet skal ha. Videre er det i samme forskrift fastsatt omfang av praksis, ferdighetslæring og bacheloroppgave. Mål for studiet Bachelor i sosialt arbeid ved HiO har som overordnet mål å utdanne yrkesutøvere som på en personlig og moralsk måte skal utføre profesjonelt sosialt arbeid i et kulturelt mangfold med de sosiale utfordringene som særpreger en storby. Studiene for helse- og sosialarbeidere bygger på disse grunnleggende etiske prinsippene: respekt for livets ukrenkelighet respekt for menneskets egenverd solidaritet med svakerestilte Studentene skal etter endt studium utøve faglig og etisk ansvarlig arbeid. Dette skal vise seg i den enkelte utøverens holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere. Ved endt studium skal en sosionom ha tilegnet seg: Innsikt i teorigrunnlaget til sosialt arbeid og vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Forståelse for de politiske, sosiale og psykologiske sammenhenger sosionomer skal fungere i. Evne til å oppfylle krav til yrkesrollen i et samfunn i rask endring. Bevissthet om betydningen av ressursene hos klienter/brukere og respekt for deres rettigheter, integritet og rett til selvbestemmelse. Det legges spesiell vekt på betydningen av brukermedvirkning i sosialt arbeid. Forståelse for betydningen av å samarbeide med enkeltpersoner, familier og deres sosiale nettverk, og for betydningen av å arbeide både på gruppe-, nærmiljø, - organisasjons- og på samfunnsnivå. Innsikt i egne verdier, holdninger, handlinger og forståelse for andres verdensbilde, verdisyn og livsform. Spesielt gjelder dette i forhold til spørsmål som har med kultur, religion, kjønn, etnisk tilhørighet, klasse, alder og seksuell preferanse å gjøre. 2

3 Kunnskaper om samfunnets og storbyens oppbygging, ressurser og problemer. Evne til å bruke disse kunnskapene i endringsarbeid for å bedre strukturelle forhold som gjør livsvilkårene for utsatte og sårbare grupper vanskelig. Respekt for samarbeidende yrkesgrupper, evne til å vurdere egen og andres kompetanse og forståelse for verdien av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Kompetanse i faglig utviklingsarbeid, og til å kvalitetsutvikle og evaluere eget og andres arbeid. Personlig kvalifisering Personlig kvalifisering er av stor betydning i den framtidige yrkesutøvelsen og vil gå som en rød tråd gjennom hele studiet på ulike måter; ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetslæring, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning. Personlig kvalifisering innebærer bl.a. at man: Utvikler innsikt i følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og andre og sin evne til empati. Øver opp evnen til kommunikasjon og samhandling med personer og organisasjoner for å fremme brukere/klienters deltakelse i samfunnet og deres personlige utvikling. Dette gjelder for barn og deres foresatte, familier, risikogrupper eller grupper som har særlige behov. Øver opp evnen til å myndiggjøre brukere/klienter. Dette innebærer å skape muligheter for den enkelte bruker/klient til å bruke egen styrke og ekspertise til å ta ansvar, sikre rettigheter og oppnå endring. Øver opp sin evne til å arbeide praktisk og til å nyttiggjøre seg av veiledning. Øker sin forståelse for sosialt arbeid i en samfunnsmessig sammenheng. Legger grunnlag for vedvarende faglig og personlig utvikling. Skikkethetsvurdering Bachelor i sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. Vurderingskriterier for helse og sosialutdanningene De nærmere vurderingskritierier for helse- og sosialfagutdanningene finner du i forskriftens 4: 1. Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere. 2. Studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere. 3. Studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen. 4. Studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis. 5. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. 6. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle. 7. Studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere. 8. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 3

4 Hvordan foretas skikkethetsvurdering? Løpende skikkethetsvurdering Vurderingen skal foregå gjennom hele studiet av alle studenter ved lærerutdanninger og helse- og sosialfaglige utdanninger. Særskilt skikkethetsvurdering En slik vurdering foretas ved begrunnet tvil, på bakgrunn av en innkommet tvilsmelding. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Hvem kan levere begrunnet tvilsmelding? Alle kan levere tvilsmelding, både faglig personale, som for eksempel øvingslærere og faglærere, samt studenter og administrativt personale. Den som leverer tvilsmelding er ikke part i saken og har således ikke krav på tilbakemelding. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. Mer informasjon Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på denne nettsiden: Arbeidsmåter Studiet stiller store krav til at teori og praksis blir integrert. Det forventes at den enkelte student deltar aktivt i samspill med sine medstudenter. Ansvar for egen læring, og for egen og medstudenters faglige og personlige utvikling, står sentralt. Arbeidsmåter som egenaktivitet, deltakelse på forelesninger, arbeid i grupper, arbeidskrav og ferdighetslæring skal bidra til å nå målsettingen for studiet. Forelesninger Forelesningen har som formål å hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet og få tak på vesentlige deler av dette. Den skal være et supplement med stoff fra andre kilder enn pensum, formidle nytt ikke-publisert materiale, peke på tverrfaglige sammenhenger samt motivere til kritisk, kreativ tenkning og nysgjerrighet. Forelesningen kan brukes til å gjøre rede for og forklare vanskelig stoff. Forelesningsformen krever at studentene møter forberedt. Problembasert læring (PBL) og PBL-grupper PBL-arbeidet går gjennom hele første studieår. PBL er en læringsmodell hvor studentene oppfordres til å ta et aktivt ansvar for egen læring. Ved studiestart deles studentene inn i grupper (PBL-grupper) som består av 7-8 studenter. Gruppene brukes også i annen undervisning og gruppearbeid, og ved oppfølging av praksis første studieår. Arbeidet i gruppene følger bestemte trinn og en fast progresjon. Studentene har regelmessige møter, og arbeider individuelt mellom møtene. Utgangspunkt tas ofte i dagsaktuelle problemstillinger relevante for yrkesfeltet, og undervisningen tilrettelegges i forhold til dette. Lærernes rolle er klart definert som veiledere og ikke som kunnskapsformidlere. Arbeidet avsluttes med et muntlig fremlegg til medstudenter, og i noen tilfeller også en skriftlig redegjørelse. 4

5 Prosjektarbeid Prosjektarbeidet er lagt til 2. studieår. Studenten skal i prosjektet få større ansvar for egen læring og øvelse i å gjennomføre en undersøkelse med innsamling av data, analyse av data, og få erfaring med utskrivning av et større arbeid. Det er utarbeidet egne retningslinjer for prosjektoppgaver. For nærmere beskrivelse vises det til emnet: Prosjektarbeid Prosjektperioden gir mulighet for studieopphold i et annet land. Les mer på Ferdighetstrening Studentene skal trene på profesjonell samhandling og på å anvende ulike tilnærmingsmåter i forhold til enkeltpersoner, familier, barn, grupper, lokalsamfunn, brukerorganisasjoner m.v. Sentralt i undervisningen står refleksjon over samhandling med andre. Videre er det viktig at studentene får innsikt i betingelsene for egen læring og utvikling. Ferdighetstrening vil inngå i de fleste av studiets emner. For nærmere beskrivelse vises det til emnet: Trening i profesjonell samhandling. Veiledning Veiledning kan foregå både individuelt og i grupper. Veiledning gis i forhold til skriftlige oppgaver, i praksisstudiene, i ferdighetslæring, i prosjektarbeid, i forhold til bacheloroppgaven og i forhold til andre studieaktiviteter. Veiledningen kan ha som målsetting å bistå studenten i faglig utvikling og personlig kvalifisering. Praksis Studiet har to praksisperioder. En periode i 1. studieår (integrert i emnet Introduksjon til teori og praksis ) og en periode i 3. studieår (integrert i emnet Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis ). Praksisperioden i 1. studieår er på ca 6-8 uker, og er lagt til vårsemesteret. Praksisperioden i 3. studieår er på ca 12 uker, og er lagt til høstsemesteret. For mer informasjon om praksis, se emnebeskrivelsene. For utfyllende regler om praksis for begge praksisperiodene, se s 82. Arbeidskrav og obligatorisk undervisning Arbeidskrav og andre oppgaver har som formål å trene skriftlig og muntlig ferdighet, og evne til å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere og framstille denne på en forståelig måte. Arbeidskravene og andre oppgaver kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske. Andre oppgaver gis i tillegg til og gjerne som forberedelse til undervisning. Gjennom studiet stilles økende krav til nivå og omfang av arbeidskravene. Oppgaveskriving skal også gi studentene øvelse i skriftlig framstilling i sosialtjenesten og andre institusjoner og organisasjoner relevante for sosialarbeidere. Skriftlig arbeidskrav Alle arbeidskrav fastsatt i fagplanen må gjennomføres og leveres innen en angitt frist og være godkjent. Dersom arbeidskravet ikke leveres innen angitt frist, eller ikke blir godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Obligatorisk undervisning All deltakelse i obligatorisk undervisning må oppfylles til angitt tidspunkt. Begrunnelse for krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen er at studenten skal tilegne seg kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ 5

6 eller ikke kan prøves til på eksamen. Nærværsplikten anses som oppfylt dersom studenten har vært til stede minst 80 % av undervisningstiden i de obligatoriske enhetene. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på eget skjema utarbeidet for dette og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Obligatorisk undervisning er markert i timeplanen. Alternativt skriftlig arbeidskrav Dersom krav til obligatorisk tilstedeværelse ikke er oppfylt, må studenten levere et alternativt skriftlig arbeidskrav innen en angitt frist. Arbeidskravet skal vurderes av faglærer og må være godkjent for at studenten skal beholde retten til å gå opp til eksamen. Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i gruppearbeid, er dette oppfylt først når studenten har deltatt aktivt og regelmessig i gruppens arbeid. Gruppen skal bekrefte at de enkelte medlemmer har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring. Erklæringen underskrives av alle i gruppen og leveres sammen med arbeidskravet. Ved gruppearbeidskrav gjelder samme prosedyre for eventuell omarbeiding som ved individuelle besvarelser. Ved noe av undervisningen er det angitt en maksimal grense for fravær hvor det ikke er mulig å kompensere med alternativt skriftlig arbeidskrav. Overskrides denne grensen er det ikke mulig å levere alternativt arbeidskrav. Studenten mister da retten til å fremstille seg til eksamen, selv om fraværet skyldes sykdom. Jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Se de ulike emnene for oversikt over arbeidskrav knyttet til emnene og krav til tilstedeværelse. Oversikt over arbeidskrav og obligatorisk undervisning 1. studieår I emnet Introduksjon til teori og praksis i sosialt arbeid: Obligatorisk deltakelse i 2 ukers PBL-arbeid. Obligatorisk tilstedeværelse på fagseminarer i: Yrkesrolle og etikk (2 dager), kommunikasjon (2 dager), og endringsprosessen (2 dager). Innlevering av skriftlig eksamensliknende arbeidskrav på 4-6 sider. Manglende innlevering kan medføre tap av eksamensretten. Krav til godkjenning av praksis: Obligatorisk tilstedeværelse på praksisplassen 4 dager per uke i de 8-9 ukene praksisperioden varer. 3 skriftlige arbeidskrav: læringskontrakt, praksisoppgave og praksisrapport. Obligatorisk tilstedeværelse på tre seminarer. 2. studieår: I emnet Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn: Innlevering av skriftlige gruppeoppgaver og deltakelse i gruppearbeid. Obligatorisk tilstedeværelse i ferdighetstrening I emnet Prosjektarbeid: 80 % deltakelse på prosjektseminar i forkant av prosjektarbeidet. Ved fravær utover 20 % pålegges arbeidskrav som må være godkjent for at studenten skal få fremstille seg til eksamen. 80 % tilstedeværelse i gruppearbeidet i prosjektperioden. Gruppemedlemmene bekrefter hverandres deltakelse ved avslutningen av prosjektet. Prosjektgruppen har rett og plikt til å delta i veiledning 2 skoletimer hver 14. dag. Veileder kan dispensere fra dette kravet når dette er rimelig. Prosjektgrupper som er i utlandet skal ha kontakt med veileder i Norge minst hver 14. dag. 6

7 Innlevering av refleksjonsnotat innen angitt frist som er etter innlevering av prosjektrapporten, og før muntlig fremlegging. Notat skal være på minimum 4 sider om gruppeprosessen. I emnet Makt avmakt på et relasjonelt nivå: Obligatorisk tilstedeværelse på konfliktseminar. I emnet Trening i profesjonell samhandling: 5 arbeidskrav i profesjonell samhandling hvorav ett er frivillig. Obligatorisk tilstedeværelse i ferdighetstreningen 3. studieår Krav til bestått praksis: Obligatorisk tilstedeværelse på praksisplassen 4 dager per uke i de ukene praksisperioden varer. 3 skriftlige arbeider: læringskontrakt, praksisoppgave, og praksisrapport. Obligatorisk tilstedeværelse på tre seminarer. I emnet Tverrfaglig integrert eksamen: Obligatorisk tilstedeværelse i ferdighetslæring i emnet Sosialt arbeid på gruppe- og samfunnsnivå. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Maksimal grense for fravær er 3 dager. Obligatorisk tilstedeværelse på seminar om sorg og kriser i emnet Sosialmedisin. I emnet Sosial administrasjon og planlegging/yrkesforberedende undervisning: Obligatorisk tilstedeværelse i den yrkesforberedende undervisningen samt på artikkelseminar. I Bacheloroppgaven i sosialt arbeid: Innlevering av skjema innen fastsatt frist med foreløpig temavalg. Innlevering av skjema med endelig temavalg, problemstilling og en kort redegjørelse for hvordan faget og litteratur en er tenkt anvendt i oppgaven. Hvis ikke dette arbeidskravet blir innlevert innen angitt frist, vil ikke studenten få tildelt veileder. Deltakelse på gruppeveiledning. Tre individuelle veiledninger i løpet av skriveperioden. Hvis ikke studenten kan bekrefte at veiledning av dette omfang er mottatt, vil ikke en innlevert bacheloroppgave bli vurdert. Krav til skriftlige arbeidskrav Besvarelser skal være maskinskrevet. Det benyttes 12 punkt Times New Roman, linjeavstand 1,5, og 2,5 cm i topp-, bunn-, høyre- og venstremarg (tilsvarer de forhåndsinnstilte standardmarger for Word). Det skal være ca tegn per side slik at det blir plass til litt luft før og etter avsnitt, overskrifter m.v. Arbeidskrav kan kreves innlevert i inntil fire eksemplarer. Med mindre annet er bestemt, skjer innlevering og registrering av arbeidskrav på Servicesenteret. Skriftlige arbeidskrav vurderes av en faglærer og/eller medstudenter. Det gis skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding. Når en oppgave underkjennes, skal faglærer samrå seg med en kollega før avgjørelsen. Faglærer gir en kort skriftlig begrunnelse og råd om hva som bør forbedres. Vurdering Generelt om eksamen Eksamen avvikles i henhold til bestemmelsene i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter som har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. I de deler av studiet hvor det avholdes integrerte eksamener, er det ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen. Eksamensoppgavene vil ta sitt utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og 7

8 selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. Eksamen skal normalt besvares på norsk. Studenten skal selv melde seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny / utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp. Dette må gjøres på eget skjema og innen gjeldende frister. Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering er Bestått/ Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Vurderingsformene som er valgt skal sikre offentligheten og brukerne at studenter har tilegnet seg de kvalifikasjoner som rammeplanen og fagplanen beskriver som nødvendige for yrkespraksis. Det gis vurdering gjennom veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav og oppgaver. Når det gjelder personlig kvalifisering, vil det bli gitt vurdering og individuell veiledning i tilknytning til arbeid i grupper, på praksisstedet og generelt ved forespørsel fra studenter som føler seg usikre i studiet. Eksamen som formell vurderingsform skal mest mulig samsvare med de arbeidsformer som brukes på studiet. Det blir vektlagt både skriftlig og muntlig framstilling. Tillatte hjelpemidler til eksamen: Til eksamen i emnet Innføring i rettslære og i emnet Makt og avmakt på et strukturelt nivå, er følgende hjelpemidler tillatt: Norges lover, Lovsamling for helse og sosialsektoren. Andre ukonventerte samlinger og særtrykk av lover og forskrifter. Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker på alle eksamener og prøver dersom annet ikke er fastsatt av avdelingsstyret (jf Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo). Regler for studieprogresjon Alle arbeidskrav og obligatorisk undervisning fastsatt i fagplanen for de enkelte emner/studieår, må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Det vil fremgå av timeplan/undervisningsplan og/eller semesteroversikt hvilke frister som gjelder for innlevering av arbeidskrav. Eksamen for det enkelte studieår må i sin helhet være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår. Praksis må være godkjent for at studenten skal kunne gå videre i studiet. Ved avbrudd i praksisstudiet p.g.a. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og godkjent før studenten kan fortsette studiet. Den resterende del av praksisstudiet skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisperioden, bør den delen som tas igjen på et senere tidspunkt, helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet. Internasjonalisering Som student ved Høgskolen i Oslo har du tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Avdeling SAM har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Vår erfaring tilsier at studieopphold i utlandet vil gi et viktig bidrag til faglig og 8

9 personlig utvikling; det vil gi deg nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektperioden i 2. studieår eller 2. praksisperiode i 3. studieår i utlandet. Det kan også gjøres spesielle avtaler om å ta deler av studiet i utlandet. Studenter som skal reise til land i Sør deltar på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise. 9

10 Innhold i studiet Bachelor i sosialt arbeid har et faglig innhold som utgjør 180 studiepoeng. Rammeplanen deler studiet inn i fem hovedemner: samfunnsvitenskapelige, psykologiske, og juridiske emner, samt grunnelementene og arbeidsmåtene i sosialt arbeid. 1 Samfunnsvitenskapelige emner 54 studiepoeng 1A Helse- og sosialpolitikk Stats- og kommunalkunnskap 9 sp 6 sp 1B Sosialpolitikk (9 sp) og sosialøkonomi (3 sp) 12 sp 1C Sosiologi og sosialantropologi 15 sp 1D Sosialmedisin 6 sp 1E Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 sp 2 Psykologiske emner 18 studiepoeng 2A Generell psykologi, utviklings- og sosialpsykologi 12 sp 2B Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid 6 sp 3 Juridiske emner 18 studiepoeng 3A Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett 9 sp 3B Sosialrett og andre relevante rettsområder 9 sp 4 Sosialt arbeid - grunnelementer 39 studiepoeng 4A Teoretiske perspektiver på sosialt arbeid 9 sp 4B Etikk og yrkesrolle 12 sp 4C Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 18 sp 5 Sosialt arbeid arbeidsmåter 51 studiepoeng 5A Sosialt arbeid på gruppe- og samfunnsnivå 24 sp herunder Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 5B Sosialt arbeid sammen med enkeltpersoner og familier 27 sp Totalt antall studiepoeng for hele studiet: 180 studiepoeng Rammeplanen fastlegger at alle helse- og sosialfaglige studier på høgskolenivå skal ha en felles innholdsdel på 30 studiepoeng. Følgende emner skal være felles: 9 studiepoeng i stats- og kommunalkunnskap og i helse- og sosialpolitikk. 6 studiepoeng i vitenskapsteori og forskningsmetode. 9 studiepoeng i etikk 6 studiepoeng i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Videre skal ytterligere 30 studiepoeng være felles for vernepleier-, barnevernspedagog- og sosionomstudiet. At emnene er felles, betyr ikke i seg selv at faginnholdet er identisk eller at undervisningen er samordnet. 10

11 Faglig innhold i studiet I det følgende presenteres en oversikt over emnene som undervisningen er organisert i. Oversikten viser med stikkord innholdet som er tenkt for det enkelte emne, samt hvilke fag som inngår i emnet og antall studiepoeng. Etter oversikten beskrives det enkelte emne nærmere. Detaljert plan for den konkrete undervisningen fastlegges i de årlige undervisningsplanene. 1.studieår Studieåret starter med et to-ukers introduksjonskurs. Gjennom hele 1. studieår er det også separate uker med undervisning i Problembasert læring (PBL). Ellers inneholder 1. studieår følgende emner: Emner Stikkord Pensum/emner Studiepoeng Samfunnsvitenskapelig emner Innføring i rettslære Innføring i psykologi Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis Helse- og sosialpolitikk Stats- og kommunalkunnskap Grunnbegreper i sosiologi Vitenskapsteori Rettssystemet Juridisk metode Menneskerettigheter Forvaltnings-,velferds- og barnerett Generell psykologi, utviklings- og sosialpsykologi Sosial persepsjon og læring Motivasjon, holdninger Kommunikasjonsteori Gruppedanning, samhandling i gruppe Studiemetodikk, oppgaveskriving. Introduksjon til arbeidsfeltet Verdier i sosialt arbeid Sosialt arbeids historie og utvikling som fag Helhetssyn Endringsarbeid på ulike nivåer (enkeltperson, familie, gruppe, samfunnsnivå) Kommunikasjon Personlig kvalifisering Yrkesrolle og etikk Økosystemtilnærming Ressurs-/ mestringsorientering Praksisstedet som læringsarena Pensum ca 1500 s. 700 s. Helse- og sosialpolitikk 200 s. Stats- og kommunalkunnskap 300 s. Sosiologi/ sosialantropologi 300 s. Vitenskapsteori Pensum ca 1000 s. Juridiske emner Pensum ca 500 s. Psykologiske emner Pensum ca 2250 s s. Sosialt arbeid 150 s. Psykologiske emner 15 sp 10 sp 5 sp 30 sp Til sammen første år heltidsstudium Ca 5250 sider pensum 60 sp Teoretiske tilnærminger: (15 sp) Praksisstudium (15 sp) 11

12 2. studieår Emner Stikkord Pensum/emner Studie-poeng Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn Pensum ca 1200 s. 12 sp Markeder og fordeling av ressurser Økonomisk politikk og husholdets økonomi Penger som tabuområde Privat forsørgelse, ekteskapslov Gjeldsordningsloven og gjeldsforhandlinger Praktiske øvelser i rettsanvendelse Ulike typer lån, refinansiering mv. Arbeid med mennesker i krise Megling, forhandling og rådgivning Arbeid med mennesker med rusproblemer Bruk av vilkår 300 s. Sosialpolitikk/sosialøkonomi, 150 s. Fra hver av: sosiologi/sosialantropologi, psykologi og juss, 450 s. fra sosialt arbeids grunnelementer og arbeidsmåter Prosjektarbeid Selvvalgt tema innen gitte sosialfaglige rammer Pensum ca 700 s. 11 sp Prosjektteori og prosjektorganisering Samfunnsarbeid og endringsprosesser Samhandling/gruppeprosess Makt avmakt på et strukturelt nivå Arbeid, økonomi, politikk og verdivalg i velferdsstaten Brukermedvirkning Marginalisering og fattigdom Sosialpolitikken i komparativt og globalt perspektiv Sivile og politiske menneskerettigheter Juss og makt Pensum ca 1100 s. 500 s. Sos. politikk og sosialøkonomi 500 s. Sosiologi og sosialantropologi 100 s. Stats- og komm. 50 s. Juridiske emner 11 sp Makt avmakt på et relasjonelt nivå Trening i profesjonell samhandling Analyse og handlingsredskaper Barnevern Sårbarhet og behov for menneskerettslig beskyttelse Beskyttelse og maktutøvelse et spenningsfelt Vold og overgrep Utviklingspsykologi. Konflikt og mestring av konflikter Krise og traumeforståelse Stress og mestring av stress Psykiske problemer og reaksjoner Stadiene i endringsprosessen Samhandling med enkeltpersoner, barn og familier i et flerkulturelt samfunn Praktisk dømmekraft i situasjonen Loven og den gode relasjon Utviklingsstøttende dialoger Ungdomspsykiatri Mestring, resilience og salutogent perspektiv Nettverk og økologi Pensum ca 1100 s. 300 s. Klinisk psykologi og psykisk helsevern 200 s Utviklingspsykologi 150 s. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 400 s. Sos.arb. grunnelementer og arbeidsmåte / barnevern Pensum ca 1500 s 150 s. fra juridiske emner, 800 s. fra sosialt arbeids grunnelementer og 550 s. fra arbeidsmåter i sosialt arbeid 10 sp 15 sp Til sammen andre års heltidsstudium Ca sider pensum 60 sp 12

13 3. studieår Emne Stikkord Pensum/emner Studiepoeng Sosialt arbeid i Sosialt arbeid i grupper 500 s. sosialt arbeid 5 sp grupper Gruppelederrollen i forhold til planlegging, rekruttering og arbeidsfasene Sosialmedisin Sosial faktorers betydning for sykdom og helse Ulike sosialmedisinske problemstillinger - Sosialmedisin og rehabilitering - Aldring - Sorg og krise 500 s. sosialmedisin 5 sp Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Valgfag Sosial administrasjon, planlegging Yrkesforberedelse Bacheloroppgave Andre praksisperiode. Integrere teori og praksis ved å praktisere ferdigheter knyttet til endringsprosessen og rollen som profesjonell sosialarbeider. Veiledning skal bidra til at studenten utvikler en reflekterende og analyserende holdning til seg selv, praksisstedets arbeidsområde og praksis. Coaching trinn I Personlig fagutvikling Ikkevolds kommunikasjon i teori og praksis Flerkulturell forståelse i et velferds- og serviceperspektiv Arbeid med rusproblematikk teori og praksis Boligsosialt arbeid rus og psykiatri Etnisitet og barnevern Oppfølging og tiltaksarbeid Lederskap innen sosial- og velferdsforvaltning Sosial administrasjon og planlegging Sosialarbeiderrollen/etiske utfordringer og dilemmaer Kunnskapsutvikling og dokumentasjon i sosialt arbeid Yrkesforberedende undervisning Pensum ca 1250 s. 100 s. sosiologi/ sosialantropologi, 100 s. på hver av stats- og kommunalkunnskap og psykologi, 200 s. på hver av juss og sosialpolitikk/ sosialøkonomi 600s. sosialt arbeid Pensum: 1000 s. Sosialt arbeids grunnelementer og arbeidsmåter Pensum ca 1500 s. 900 s. sosial administrasjon og planlegging/yrkesforberedele 400 s. selvvalgt og 200 s. obligatorisk knyttet til bacheloroppgaven 25 sp 10 sp 15 sp Til sammen tredje års heltidsstudium Ca 4750 sider pensum 60 studiepoeng 13

14 Studiets emner og pensum Pensum er på ca sider. Av disse er 300 sider selvvalgt knyttet til temavalg for bacheloroppgaven. Omfanget på pensum kan variere fra ca 70 sider til 100 sider per studiepoeng, avhengig av fagområdets og litteraturens vanskelighetsgrad. I praksisperioden er omfanget på pensum ca sider per studiepoeng. Det tas forbehold om mindre endringer av pensum og avvik på inntil 10 % mer eller mindre i antall sider pensum totalt og/eller for hvert enkelt studieår. I det følgende presenteres alle studiets emner. 14

15 Samfunnsvitenskapelige emner (YSOSH 100) Studiepoeng: 15 Fagansvarlig: Olav Hove Mål Studenten skal i dette emnet få en innføring i grunnleggende teorier og kunnskaper i fagene helse- og sosialpolitikk, vitenskapsteori, stats- og kommunalkunnskap og sosiologi. Ulike begreper, perspektiver, modeller og tilnærmingsmåter presenteres og drøftes. Innhold Av fagemner som inngår i modulen, utgjør helse- og sosialpolitikk 6 studiepoeng, stats- og kommunalkunnskap i underkant av 3 studiepoeng, sosiologi/antropologi 3 studiepoeng og vitenskapsteori 3 studiepoeng. Pensum og undervisning er forskningsbasert og relateres til storbyforhold hvor dette er naturlig. Følgende spørsmål tas blant annet opp: Hva kjennetegner en velferdsstat og de ulike ideologiske retninger i velferdsstaten? Hva er sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og sosiale problemer? Hva er hovedproblemene og utfordringene i den kommunale og nasjonale sosialpolitikken? Hva er vitenskapsteori og menneskesyn? Hva er hovedproblemstillingene innenfor de viktigste vitenskapsteoretiske retningene? Hvordan er det politiske og administrative systemet organisert, og hvordan virker det? Hvordan kan grunnleggende samfunnsvitenskapelige begreper anvendes for å forstå politiske prosesser? Hva er de mest sentrale begreper, tilnærmingsmåter og perspektiver innenfor sosiologien? Hvordan kan disse anvendes? Organisering og arbeidsmåter Opplegget gjennomføres i form av forelesninger, gruppearbeid, summegrupper og eventuelt andre undervisningsformer. Det vil bli lagt opp til diskusjoner både i grupper og i plenum. I tillegg er det utarbeidet studieguider i alle fag med kunnskaps- og diskusjonsspørsmål som er ment å fungere som en inspirasjon til å studere pensum aktivt samt å diskutere med medstudenter i kollokviegrupper. Det arrangeres eksamenstrening i form av oppgaveseminar i alle fire fag. Det innebærer at noen av studentene utarbeider besvarelser på eksamensliknende oppgaver. Disse kommenteres og diskuteres i grupper i samarbeid med faglærer. Vurdering Eksamen er en skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Eksamen sensureres med Bestått / Ikke bestått og sensureres av interne sensorer. Ekstern sensor benyttes til stikkprøvekontroll etter at sensur har falt. Stikkprøvene benyttes som veiledning til internt bruk av faglærer og interne sensorer. Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og to-språklige ordbøker på alle eksamener. Utover dette er ingen andre hjelpemidler tillatt på denne eksamenen. 15

16 Pensum Samfunnsvitenskapelige emner Maksimalt antall sider: 1500 * = artikler som blir trykket opp og selges i kompendium Helse- og sosialpolitikk Opptil 700 sider Bråthen, Magne, Anne Britt Djuve, Tor Dølvik, Kåre Hagen, Gudmund Hernes, og Roy A. Nielsen Levekår på vandring. Velstand og marginalisering i Oslo. Fafo-rapport 2007:05. Sammendrag s s.* Christensen, Johan, Tone Fløtten, og Jon M Hippe Rikdom på nye veier II. Fafo-notat 2006:24. Kap s.* Halvorsen, Knut Grunnbok i helse- og sosialpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utg. Kap. 1, kap. 2 unntatt s , kap. 3-6, 9 og s Ca. 369 s. Halvorsen. Knut Garantert minsteinntekt - et det svaret på velferdsstatens utfordringer? I Nordisk sosialt arbeid, nr.3, Ca. 12 s. * Jessen, Jorunn T., Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester. NOVA Rapport 15/05. Oslo. Sammendrag og kap. 4, 15 s. * Kavli, Hanne med fl., Med rett til å lære og plikt til å delta. En evaluering av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere. Fafo-rapport 2007:34. s (sammendrag) 10 s.* NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer. Sosial- og helsedirektoratet, Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren. Rapport fra Sosial- og helsedirektoratet IS 1368 Rapport. Oslo. S og s.* Stjernø, Steinar års forskning på sosialarbeiderrollen, hva nå? I: Bø, Bente Puntervold (red.): Utfordringer for sosialarbeiderrollen sett med forskerblikk. HiO-rapport nr. 4. Kap s.* Solheim, Liv Ideologi i velferdsstaten. I: Kuhnle, Stein og Liv Solheim: Velferdsstaten - vekst og omstilling. 2. utgave. Bergen. 19 s.* St meld nr 50 ( ): Utjamningsmeldinga. Om fordeling av inntekt og levekår i Noreg. Kortutgaven, 16 s.* St.meld. nr. 40 ( ) Om barne- og ungdomsvernet. Kap. 1 og s.* St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering (kortversjon) og s og s i hovedversjonen. 21 s.* 16

17 Terum, Lars Inge Pengar eller behandling. I: Eskeland, Ståle: Hvor gikk sosialomsorgen? Oslo: Universitetsforlaget. 17 s.* Vitenskapsteori Opptil 300 sider Aadland, Einar Og eg ser på deg. Vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Oslo: Universitetsforlaget. 2. utgave. Kap.: 2, 3, 5,6 og s ca.150 s. Garsjø, Olav Sosiologisk tenkemåte. Oslo. s , 61-71, og s s. Hove, Olav Stigma. Teoretiske tilnærminger til stigma og til forholdet mellom stigma og sosiale ytelser en kritisk drøfting, HiO-rapport, nr. 2, s s.* Stats- og kommunalkunnskap Opptil 200 sider Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 10 (200 s.). Sosiologi Opptil 300 sider Garsjø, Olav Sosiologisk tenkemåte - en introduksjon for helse- og sosialarbeidere. 2 utgave. Oslo: Gyldendal akademisk. s , 53-60, , , , og S. Repstad, Pål Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget. 2.utg. s og s s. 17

18 Innføring i rettslære (YSOSH101) Studiepoeng: 10 Fagansvarlig: Mons Oppedal Mål Innføring i faget rettslære med særlig vekt på de rettsområder som angår sosionomers yrkespraksis. Det legges særlig vekt på rettsområder hvor sosionomer deltar i rettsanvendelsen som saksbehandlere eller besluttere. Innhold I rettslære stilles spørsmål om hva som kjennetegner jussen som fag, hva som er sentrale juridiske emner for sosialarbeidere og hvilke kunnskaper som trengs for å kunne løse juridiske spørsmål. Følgende emner gjennomgås: Rettssystemet, juridisk metode (rettskildelære) Forvaltningsrett med særlig vekt på saksbehandlingsregler Sosialtjenesteloven Barnerett, barneloven og barnevernloven Helserett, psykisk helsevernloven Trygderett Organisering og arbeidsmåter Undervisningen skjer hovedsakelig gjennom forelesninger, supplert med mer studentaktive opplegg knyttet til oppgaveløsning. Vurdering Eksamen er en skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Eksamen sensureres med Bestått / Ikke bestått og blir sensurert av intern sensor. Ekstern sensor benyttes til stikkprøvekontroll etter at sensur har falt. Stikkprøvene benyttes som veiledning til internt bruk av faglærer og interne sensorer. Til eksamen i emnet rettslære er følgende hjelpemidler tillatt: Norges lover, Lovsamling for helse og sosialsektoren. Andre ukonventerte samlinger og særtrykk av lover og forskrifter. Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og to-språklige ordbøker på alle eksamener, Pensum Innføring i rettslære (Med forbehold om endringer/justeringer) * = artikler som blir trykket opp og selges i kompendium Pensum som er merket med stjerne * vil bli trykket opp i eget kompendium, som kan kjøpes på Penelope bokhandel. Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse Velferdsrett I. Gyldendal Akademisk, Oslo. (Sidetall oppgis senere.) 18

19 Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse (red.) Velferdsrett II. De sosiale tjenestene, Oslo: Gyldendal Akademisk. (Sidetall oppgis senere) Haugli, Trude: Lov om barn og foreldre. Artikkel i Jussens Venner 2007 nr. 6, s , 64 s.* Sandberg, Kirsten Utdrag fra artikkelen: Barnevernloven. I: Andenæs, Kristian, Olav Molven, Ørnulf Rasmussen, Kirsten Sandberg og Lasse Warberg: Sosialrett, 6. utg. Oslo: Universitetsforlaget (kompendium), 18 s.* Scheie, Martine FNs barnekonvensjon fra visjon til kommunal virkelighet. Universitetet i Oslo, Norsk senter for menneskerettigheter. (Kompendium med utvalgte sider), ca. 30 sider * Smith, Lucy og Peter Lødrup Barn og foreldre. 7. utg. Lødrup og Smith, Oslo. s (kompendium), 32 s.* 19

20 Innføring i psykologi (YSOSH 102) Studiepoeng: 5 Fagansvarlig: Astrid Christensen Mål Læringsmålet med emnet psykologi er å gi en generell innføring i psykologiske grunnbegreper og tenkemåter. Innhold I psykologiundervisningen starter vi opp med å belyse fagets særlige kjennetegn, herunder skillet mellom den vitenskapelige og den anvendte psykologien. I sosialt arbeid er det sentralt å kunne bistå både enkeltmennesker og grupper. Gjennomgangen av psykologifaget er lagt opp i tråd med dette. Følgende emner vil kunne belyses: En generell innføring i fagfeltet psykologi Læring, hukommelse og glemsel Persepsjon Emosjoner og motivasjon Sosialpsykologi Utviklingspsykologi Personlighetspsykologi Kommunikasjonsteori Organisering og arbeidsmåter Undervisningen vil komme til å veksle mellom forelesninger og mer studentaktive læringsformer. Vurdering Eksamen er en skriftlig skoleeksamen på 3 timer. Eksamen sensureres med Bestått / Ikke bestått og blir sensurert av interne sensorer. Ekstern sensor benyttes til stikkprøvekontroll etter at sensur har falt. Stikkprøvene benyttes som veiledning til internt bruk av faglærer og interne sensorer Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og to-språklige ordbøker på alle eksamener. Utover dette er ingen andre hjelpemidler tillatt på denne eksamenen. Pensum Innføring i psykologi Opptil 500 sider Bjerke, Tore og Sven Svebak (1977/2005): Psykologi for høgskolen. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS. s , s (163 sider) Ekeland, Tor-Johan, Oddmar Iversen, Anbjørg Ohnstad og Grete Nordhelle.2004: Psykologi for sosialog helsefag. Oslo: J.W. Cappelens forlag. s , s , s , s (178 sider) Grennes, Carl-Erik 2004: Hva er psykologi. Oslo: Universitetsforlaget. s (120 sider) 20

21 Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis (YSOSH203) Studiepoeng: 30 Fagansvarlig: Ragnhild Hansen Mål Hovedmålsettingen med dette emnet er at studentene skal se sammenhengen mellom teori og praksis i sosialt arbeid. Det gis en innføring i det generelle forståelsesgrunnlaget i sosialt arbeid som fagområde og en introduksjon til yrkesfeltet. I praksisstudiet ved avslutning av emnet, vil studentene delta på arenaer i arbeidslivet som direkte eller indirekte er involvert i utøvelse av sosialt arbeid. Studentene skal da øke sin bevissthet om egne verdier og holdninger, og reflektere over faglige- og etiske problemstillinger fra praksisfeltet. Videre skal de samle erfaringer som kan tas med tilbake til utdanningen og der danner grunnlag for videre refleksjon og læring. Innhold introduksjon til fag- og yrkesfeltet bakgrunn for etablering av profesjonelt sosialt arbeid sosialt arbeid på individ, gruppe og samfunnsnivå yrkesrolle og etikk helhetssyn økologisk perspektiv/økosystemtilnærming ressurs-/mestringsperspektiv empowerment og brukermedvirkning 8-9 ukers praksis Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom plenumsforelesninger, gruppeundervisning, nærværspliktige seminarer, skriveseminar og studentaktiviteter i form av muntlige framlegg i større og mindre grupper. Uforming av praksisstudiet vil variere noe ut fra type praksissted og hvorvidt studenten har individuell praksis eller er i prosjektpraksis med andre studenter. En hovedregel er imidlertid at studentens arbeidsoppgaver i størst mulig grad skal være oppgaver som veileder har på praksisstedet. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver planlegges av veileder og student i fellesskap, og skal framgå av læringskontrakten. Arbeidskrav Jf kapittel om Arbeidskrav og Obligatorisk undervisning. Dersom følgende krav til obligatorisk deltakelse og obligatorisk undervisning ikke er oppfylt, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i emnet Introduksjon til teori og praksis i sosialt arbeid: Det er obligatorisk deltakelse i 2 ukers PBL-arbeid. Det kreves 80 % tilstedeværelse samlet for de 2 ukene. Ved fravær over 20 % må studentene levere et alternativt arbeidskrav. Det er obligatorisk undervisning på fagseminarer i: yrkesrolle og etikk (2 dager), kommunikasjon (2 dager) og endringsprosessen (2 dager.) Det kreves 80 % tilstedeværelse på hvert av seminarene. Fravær utover 20 % på de enkelte seminarene må kompenseres med alternative arbeidskrav. Fravær over 40 % samlet for alle tre seminarene kan medføre tap av eksamensretten. Etter praksisperioden er det innlevering av et skriftlig eksamensliknende arbeidskrav på 4-6 sider. Manglende innlevering kan medføre tap av eksamensretten. 21

22 Krav til godkjenning av praksis: Det er obligatorisk tilstedeværelse på praksisplassen 4 dager per uke i de 8-9 ukene praksisperioden varer. Det kreves 80 % tilstedeværelse, dvs. ikke over 7 dager med gyldig fravær (egenmelding/sykemelding). I løpet av praksisperioden leveres 3 skriftlige arbeidskrav: læringskontrakt, praksisoppgave og praksisrapport. Videre er det obligatorisk tilstedeværelse på tre seminarer henholdsvis før, under og ved avslutning av praksisperioden. Praksisseminarene vurderes samlet mht. fravær. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % pålegges arbeidskrav som må være godkjent for at studenten skal få godkjent praksis. Etter praksisperioden er det innlevering av et skriftlig eksamensliknende arbeidskrav på 4-6 sider. Manglende innlevering kan medføre tap av eksamensretten. Vurdering Eksamen i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis er en skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Den tar utgangspunkt i et kasus eller en artikkel som legges ut i Fronter en uke før. Det benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Sensureres av eksterne og interne sensorer. Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og to-språklige ordbøker på alle eksamener. Utover dette er ingen andre hjelpemidler tillatt på denne eksamenen. Pensum Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis * = artikler som blir trykket opp i kompendium for salg Psykologi Opptil 150 sider Ohnstad, Anbjørg Den gode samtalen. Oslo: Det norske samlaget. 107 s. Sosialt arbeid Opptil 2100 sider Andersen, Maja Lundemark et al Empowerment på dansk. Dafolo Forlag. Kap. 1-7, 142 s Askheim, Ole Petter & Bengt Starrin Empowerment i teori og praksis. Gyldendal Norsk Forlag. kap. 2, 13 s.* Borge, Anne Inger Helmen Resiliens - risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1-4, 71 s. Bø, Inge Barnet og de andre. Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6, 20 s.* Bø, Inge & P.M. Schiefloe Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-10, 206 s. De Jong, Peter & Inzoo Kim Berg Løsningsskapende samtaler. Oslo: Gyldendal Norsk forlag, kap. 1-11, 260 s. 22

23 Eide, Solveig Bortnen & Skorstad. Berit Etikk utfordring til ettertanke i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 227 s. Eide, Tom & Hilde Eide Kommunikasjon i praksis. Relasjoner, samspill og etikk i sosialfaglig arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1, 3, 6, 7, 8, 9 og s. Grue, Lars: Motstand og mestring Oslo: Abstrakt Forlag. Kap s.* Hansson, K. & Cederblad, M Salutogen familiterapi. Fokus på familien, 1: 3-18, 15 s.* Herberg, Eva Berthling og Helga Johannesdottir. 2007:Kunnskap og læring i praksis. Fra student til profesjonell sosialarbeider. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. Hutchinson, Gunn Strand Samfunnsarbeid i sosialt arbeid. Gyldendal akademisk. 2. utgave. Del s. Johnson, Louise & Stephen Yanca Social Work Practice. A Generalist Approach. Boston: Pearson & AB, 9. utgave. Del 1 (minus kap. 2) og del 2, 173 s. Kokkinn, Judy Profesjonelt sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget, 2. utgave. Kap 1 og 2, 53 s. Levin, Irene Hva er familie? Fokus på familien, 22: s.* Levin, Irene Hva er sosialt arbeid? Oslo: Universitetsforlaget, 123 s. Rees, Stuart Achiewing Power. Allen & Unwin. Kap. 1-4, 24 s.* Rosenberg, Marshall Ikkevoldskommunikasjon -" Giraffspråk" - et språk for livet. Arneberg forlag. Kap 1, 2 og s.* Røkenes, Odd-Harald & Per-Halvard Hanssen Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2 og 8, 93 s. Shulman, Lawrence Kunsten å hjelpe individer og familier. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag. s.23-44, og , 37 s. Sjøvold, M.S Utvikling av foreldrearbeid. Samfunnspsykologisk arbeid i Trondheim kommune: Tidsskrift for norsk Psykologforening 38: 7 s.* Skau, Greta Marie: Mellom makt og hjelp Oslo: Universitetsforlaget, 3. utg. Kap. 2-7, 73 s. Skytte, Marianne Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag. 217 s. Thyness, Paul Sosialt arbeid, lokal organisering og selvhjelp en innføring for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Tano Aschehoug. 2. utgave. Kap. 2, 36 s.* Uggerhøj, Lars Profesjonella personligheter. I Sandbæk, Mona & Tveiten, Gunnar (red): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget. 20 s.* 23

24 Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn (YSOSH203) Studiepoeng: 12 Fagansvarlig: Sigrun Hoel Mål Studentene skal gjennom dette emnet tilegne seg kunnskap om økonomi på samfunnsplan og det personlige plan, og utvikle forståelse for hvordan forhold på makro- og mikroplanet (og endring av disse) kan påvirke den enkeltes levestandard og livssituasjon. De skal reflektere over det å møte klienter med behov for økonomisk bistand og klienter som også har behov for annen type hjelp for at de skal kunne endre en vanskelig livssituasjon. Studentene skal videre oppøves i skriftlig saksbehandling (dokumentasjon og argumentasjon) og forberedes på situasjoner der faglige hensyn kolliderer med økonomiske rammer. Studentene skal trenes i å foreta verdivalg og prioriteringer, og øves i å integrere forvalterrollen og sosialarbeiderrollen. De skal utvikle ferdigheter slik at de kan utøve profesjonelt sosialt arbeid ved praktiseringen av reglene om økonomisk sosialhjelp, herunder utøve faglig forsvarlig skjønn. Innhold Emnet er tverrfaglig og inneholder bidrag fra samfunnsøkonomi, sosialpolitikk, sosiologi, rettslære, psykologi og sosialt arbeid. Arenaen for undervisningen er den del av sosialtjenesten som er forpliktet til å gi råd og veiledning og forvalte reglene om økonomisk sosialhjelp. Den forsknings- og erfaringsbaserte undervisningen er i hovedsak fagintegrert undervisning, det vil si undervisning der sosialt arbeid, juss og øvrige fagkunnskaper anvendes på konkrete problemstillinger - der hjelpebehov skal avklares, og det skal fattes begrunnede vedtak. Studentene møter tenkte personer i vanskelige livssituasjoner og med behov for økonomisk rådgivning, økonomisk sosialhjelp og/eller øvrig praktisk bistand. Det arbeides med følgende delemner: Utfordringene i økonomisk politikk Økonomiske problemer og hvordan dette påvirker den enkeltes og familiens livssituasjon Økonomiske problemer som tabuområde Gjeldsproblematikk og disponeringsproblemer Gjeldsordningsloven og økonomisk rådgivning Utkastelser som storbyfenomen Betydningen av forsvarlig journalføring og god dokumentasjon i saksbehandlingen Kravet til individuell vurdering av hjelpebehovet se personen i situasjonen Særlige utfordringer i møte med innvandrere og flyktninger Rusproblematikk Å arbeide med mennesker i krise Behovet for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid - særlige utfordringer i NAV Sosialarbeiderens ulike roller, megling og rådgivning, forholdet mellom hjelp og kontroll 24