Bachelorstudium i sosialt arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bachelorstudium i sosialt arbeid"

Transkript

1 Siste versjon Fagplan Bachelorstudium i sosialt arbeid (180 studiepoeng) Høgskolen i Oslo Avdeling for samfunnsfag Siste revisjon godkjent av Avdelingsstyret 6.mai

2 Innholdsfortegnelse Del 1 Generelle opplysninger... 3 INNLEDNING...3 RAMMEPLAN OG FAGPLAN...3 VERDIER...4 MÅL FOR STUDIET...4 OVERSIKT OVER VIKTIGE LOVER, FORSKRIFTER OG BESTEMMELSER...5 ARBEIDSMÅTER...6 INTERNASJONALISERING...8 OBLIGATORISK UNDERVISNING OG ARBEIDSKRAV...8 VURDERING NÆRMERE REGLER FOR STUDIEPROGRESJON SKIKKETHETSVURDERING REGLEMENT FOR PRAKSIS RAMMEPLANENS KRAV TIL INNHOLD I STUDIET FAGLIG INNHOLD I STUDIET Del 2 - Studiets emner og pensum SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER INNFØRING I RETTSLÆRE INNFØRING I PSYKOLOGI INTRODUKSJON TIL SOSIALT ARBEIDS TEORI OG PRAKSIS ØKONOMI, SAKSBEHANDLING, RÅDGIVNING OG FAGLIG SKJØNN PROSJEKTARBEID MAKT AVMAKT PÅ ET STRUKTURELT NIVÅ PROFESJONELL SAMHANDLING MAKT OG AVMAKT PÅ ET RELASJONELT NIVÅ SOSIALMEDISIN OG REHABILITERING FORDYPNING I SOSIALT ARBEIDS TEORI OG PRAKSISSTUDIUM SOSIAL ADMINISTRASJON OG PLANLEGGING/YRKESFORBEREDENDE UNDERVISNING BACHELOROPPGAVE VALGFAG

3 Del 1 Generelle opplysninger Innledning Studiet bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over 3 år som kvalifiserer til yrkestittelen sosionom. Bachelor i sosialt arbeid er en generalist utdanning. Den er en bredt basert grunnutdanning som kvalifiserer for arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder og med ulike målgrupper innenfor disse. Foruten metodefaget sosialt arbeid, undervises det i samfunnsvitenskapelige, psykologiske og juridiske emner. I studiet inngår også veiledet ferdighetstrening, prosjektarbeid og praksisstudier. Sosionomer utøver profesjonelt sosialt arbeid i direkte kontakt med brukere; individuelt, i gruppe og på samfunnsnivå. De jobber også med oppgaver innenfor sosial administrasjon og planlegging, ledelse, undervisning og fagutvikling. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid står sentralt. Utdanningen kvalifiserer for arbeid med å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer. Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å arbeide innenfor en rekke ulike yrkesfelt. Mange jobber i helse-, sosial- og barneverntjenesten og NAV. Sosionomer jobber også innenfor spesialisthelsetjenesten/sykehus, rusomsorgen, psykisk helse, barne-, ungdoms og familieforvaltningen, kriminalomsorgen og skole. Rammeplan og fagplan Fagplanen for Bachelorstudiet i sosialt arbeid er et viktig plandokument både for studenter og ansatte ved Høgskolen i Oslo. Den skal også gi informasjon til praksisfeltet, potensielle søkere og andre interesserte. Fagplanen er vedtatt av avdelingsstyret 5. juni 2000, med endringer vedtatt i avdelingsstyret sist 6. mai og 17. juni Fagplanen gjelder for studieåret 2009/2010. Fagplanen gir en oversikt over studietilbudet når det gjelder mål, innhold, fagemner og arbeids- og vurderingsformer. I tillegg har den med lover, forskrifter og bestemmelser som regulerer studiet. Fagplanen vedtas for ett studieår om gangen. Dersom det er nødvendig å foreta endringer i løpet av studieåret, vil studentene bli orientert og fagplanen på høgskolens nettsider vil bli oppdatert. Fagplanen bygger på Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning og Forskrift til rammeplan for sosionomutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Rammeplanen skal sikre at det blir gitt et likeverdig faglig tilbud ved de ulike studiestedene i Norge. I forskriften er det fastsatt hvilke hoved- og delemner studiet skal ha. Videre er det fastsatt omfang av praksis, ferdighetslæring og bacheloroppgave. Der rammeplan og forskrift er motstridende, er bestemmelsene i rammeplanen styrende. Link til Rammeplanen: danning_05.pdf Link til Forskriften: 3

4 Verdier Bachelorstudiet i sosialt arbeid ved HiO har som overordnet mål å utdanne profesjonelle utøvere av sosialt arbeid med høy faglig og etisk kompetanse. Spesielle sosialfaglige utfordringer kjennetegner sosialt arbeid i en storby. Med storbyen som arena for læring vil temaer som etnisk tilhørighet, menneskelig og kulturelt mangfold, mangeartede familie- og bomønstre, rus- og voldsproblematikk vektlegges i studiet. Studiene for helse- og sosialarbeidere bygger på disse grunnleggende etiske prinsippene: respekt for livets ukrenkelighet respekt for menneskets egenverd solidaritet med sosialt utsatte FNs menneskerettigheter Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal påpeke og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte utøverens holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere. Mål for studiet Ved endt studium skal sosionomstudenten ha tilegnet seg teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse: Kunnskaper Ved endt studium skal studenten: ha kunnskap om sosialt arbeids grunnleggende teorier, begreper og metoder. ha kunnskap om vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte samt kjenne til aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid ha kunnskap om samfunnets og storbyens oppbygging, ressurser og problemer ha kunnskap om og forståelse for samspillet mellom individers og gruppers sosiale situasjon, levevilkår, fysisk og psykisk helse og funksjonsevne i forhold til samfunnsmessige og andre bakenforliggende årsaker forstå de politiske, sosiale og psykologiske sammenhenger sosionomer skal fungere i ha kunnskap om og forståelse for barns behov og samfunns- og familieforhold som påvirker enkeltindividers livsbetingelser ha kunnskap og forståelse for brukermedvirkning i sosialt arbeid, en ressursorientert tilnærming til klienter/brukere, samt respekt for deres rettigheter, integritet og rett til selvbestemmelse ha kunnskap om faglig utviklingsarbeid, kvalitetsutvikling og evaluering av eget og andres arbeid Ferdigheter Ved endt studium skal studenten: kunne utrede og analysere sosiale prosesser og problem med ulike perspektiv, herunder klasse, kjønn, etnisitet, alder og seksuell legning kunne utøve endringsarbeid for å bedre relasjonelle og strukturelle forhold som gjør livsvilkårene for utsatte og sårbare grupper vanskelig kunne kommunisere og samarbeide med enkeltpersoner, familier og deres sosiale nettverk samt samarbeidspartnere 4

5 kunne anvende teoretiske kunnskaper i praktisk sammenheng både på individ-, gruppe-, nærmiljø-, organisasjons- og samfunnsnivå Personlig kompetanse Personlig kompetanse er av stor betydning forframtidig yrkesutøvelse. Utvikling av personlig kompetanse er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter; ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning. Personlig kvalifisering innebærer bl.a. at man: Utvikler innsikt i egne verdier, holdninger, handlinger og forståelse for andres perspektiv, verdisyn og livsform. Spesielt gjelder dette i forhold til spørsmål som har med kultur, religion, kjønn, etnisk tilhørighet, klasse, alder og seksuell preferanse å gjøre. Utvikler respekt for samarbeidende yrkesgrupper, evne til å vurdere egen og andres kompetanse og forståelse for verdien av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Utvikler innsikt i følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og andre og sin evne til empati. Øver opp evnen til kommunikasjon og samhandling med personer og organisasjoner for å fremme brukere/klienters deltakelse i samfunnet og deres personlige utvikling. Dette gjelder for barn og deres foresatte, familier, risikogrupper eller grupper som har særlige behov. Øver opp evnen til å myndiggjøre brukere/klienter. Dette innebærer å skape muligheter for den enkelte bruker/klient til å bruke egen styrke og ekspertise til å ta ansvar, sikre rettigheter og oppnå endring. Øver opp sin evne til å arbeide praktisk og til å nyttiggjøre seg av veiledning. Øker sin forståelse for sosialt arbeid i en samfunnsmessig sammenheng. Legger grunnlag for vedvarende faglig og personlig utvikling. Utvikler evne til å håndtere omstillingskrav til yrkesrollen i et samfunn i rask endring. Oversikt over viktige lover, forskrifter og bestemmelser En del formelle dokumenter regulerer studieforholdet ved HiO. Studentene er derfor forpliktet til å sette seg inn i dem. De omfatter gjeldende lover, forskrifter, regelverk og prosedyrer for HiO. Du finner dem på høgskolens hjemmesider: I tillegg viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon utarbeidet ved avdelingen. Dette heftet deles ut til alle nye studenter ved studiestart. Studentene forplikter å sette seg inn i: Fronter Hio-mail Fagplanen Timeplanen Studentweb Ved semesterstart registrerer studentene seg via Studentweb. De bekrefter da bl.a. at de har lest og forstått fagplanen og Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo. De bekrefter også å ha lest og forstått at viktig informasjon i mange tilfeller kun blir sendt til HiO-epostadressen, og at det forutsettes at studentene jevnlig leser e-posten i HiO-epostkassen sin. Beskjeder gitt på studentens HiO-epostadressen og/eller på Fronter, anses som gitt. 5

6 Arbeidsmåter Et godt læringsmiljø er avgjørende for å få det beste læringsutbyttet innen teoretiske kunnskaper, yrkesmessige ferdigheter og personlig kompetanse. Lærernes pedagogiske formidling og forholdet mellom lærere og studenter er av vesentlig betydning, men det samme er studentenes eget engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats samt gode relasjoner studentene i mellom. Å ta ansvar for egen læring og dessuten vise interesse for medstudenters faglige og personlige utvikling, er viktige bidrag til å etablere et godt og trygt læringsmiljø. Det innebærer for den enkelte student å være tilstede og delta aktivt i samspill med lærere og medstudenter. Noen deler av studieaktivitetene er obligatoriske mens andre er frivillige. Læringsutbyttet blir størst dersom man deltar i alle studieaktivitetene, ettersom opplegget fra skolens side bygger på kontinuitet og ulike arbeidsmåter for å integrere teori og praksis, kunnskaper og ferdigheter. Fordypning Utdanningen er bygd opp som en generalistutdanning, men studentene kan i emner med selvvalgt tema velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder prosjektarbeid, praksisstudiene, valgfag og bacheloroppgaven. Forelesninger Forelesningen har som formål å hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet og få tak på vesentlige deler av dette. Den skal være et supplement med stoff fra andre kilder enn pensum, formidle nytt ikke-publisert materiale, peke på tverrfaglige sammenhenger samt motivere til kritisk, kreativ tenkning og nysgjerrighet. Forelesningen kan brukes til å gjøre rede for og forklare vanskelig stoff. Forelesningsformen krever at studentene møter forberedt. Gruppearbeid Gruppearbeid Gruppearbeid har som formål å være et forum for bearbeiding og refleksjon over stoff innhentet ved selvstudier, forelesninger, praksis eller praktiske øvelser. På denne måten vil studentene kunne trekke inn egne kunnskaper, erfaringer og opplevelser og knytte disse opp mot ny kunnskap og erkjennelse. Gruppen kan også være et forum for forberedelse til undervisning eller oppgaver som skal gi et resultat skriftlig eller muntlig. En viktig side ved denne arbeidsmåten er den læring som skjer gjennom gruppeprosessen. Basisgrupper Ved studiestart deles studentene inn i basisgrupper som består av 7-8 studenter. Gruppene brukes i undervisning i ulike emner, i PBL, og ved oppfølging av praksisstudiet første studieår. Problembasert læring (PBL) Det er 2-3 uker PBL i 1. studieår. En uke er lagt til emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis, en uke til samfunnsvitenskapelige emner og en uke til juss/psykologi. PBL er en studentsentrert og problembasert læringsmodell. Sentralt i modellen står arbeidet i små arbeidsgrupper, basisgruppene. Modellen bygger i stor grad på studentenes egenaktivitet (selvstyrt læring), og innebærer at studentene har ansvar for egen læring. PBL kan forstås som en problemløsningsmodell der studentene selv formulerer problemstillinger ut fra en gitt oppgavetekst (alternativt artikkel/kasus, eller lignende). Utgangspunkt for oppgavene er 6

7 temaer som er relevante for yrkesfeltet. Arbeidsprosessen i PBL følger en 7-trinns sirkulær modell som blir nærmere beskrevet under studiet. Basisgruppen er en ressurs for den enkelte student gjennom hele arbeidsprosessen. Det kreves at studentene er aktive på gruppemøter og mellom møtene, for å innhente kunnskap og følge opp gruppens plan for arbeidet. Det kan være aktuelt for gruppen å gå ut i praksisfeltet og intervjue personer, gjøre observasjoner eller videoopptak. En PBL-uke avsluttes med at studentene legger frem sitt arbeid på et seminar i storgrupper (4-5 basisgrupper). Målet er at studentene skal trene seg i muntlig fremstilling, få tilbakemelding på sitt arbeid, få erfaring med ulike måter å arbeide med et tema på, og de skal få trening i å lede og delta i diskusjoner sammen med resten av storgruppen. Ofte skal gruppene levere et skriftlig arbeide på 2-5 sider, som de får muntlig tilbakemelding på. Prosjektarbeid I 2. studieår arbeider studentene med prosjektarbeid i grupper. Gruppen velger selv tema for prosjektarbeidet, og arbeider selvstyrt med veiledning. Mer informasjon finnes under emnet prosjektarbeid. Prosjektperioden gir mulighet for studieopphold i et annet land. Se også avsnittet om internasjonalisering lenger ned. Ferdighetstrening Studentene skal trene på profesjonell samhandling og på å anvende ulike tilnærmingsmåter i forhold til enkeltpersoner, familier, barn, grupper, lokalsamfunn, brukerorganisasjoner m.v. Sentralt i undervisningen står refleksjon over samhandling med andre. Videre er det viktig at studentene får innsikt i betingelsene for egen læring og personlig utvikling. Ferdighetstrening vil inngå i de fleste av studiets emner. For nærmere beskrivelse vises det til emnet: Profesjonell samhandling makt og avmakt på et relasjonelt nivå. Veiledning Veiledning foregår både individuelt og i grupper. Det gis veiledning i forskjellige emner gjennom hele studiet. Veiledningens målsetting er å bidra til studentenes faglige utvikling og personlige kvalifisering. Praksisstudier Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen. Studiet har to praksisperioder på henholdsvis 8-9 uker i 1. studieår og 13 uker i 3. studieår. Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veileding og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle. Innhold i praksisstudium: få erfaring med ferdigheter i sosialt arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering 7

8 samarbeide med ulike yrkesgrupper samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring For mer informasjon om praksisstudiene, se under emnebeskrivelsene og om utfyllende regler om praksis. Internasjonalisering Studenter ved Høgskolen i Oslo har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Avdeling SAM har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektperioden i 2. studieår eller praksisperioden i 3. studieår i utlandet. Det kan også gjøres spesielle avtaler om å ta deler av studiet i utlandet. Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk. Studenter som skal reise til land i Sør deltar på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise. Obligatorisk undervisning og arbeidskrav Obligatorisk undervisning Flere av emnene i studiet har krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen. Dette gjelder i hovedsak i undervisning hvor studenten skal tilegne seg kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ikke kan prøves til på eksamen. Obligatorisk undervisning er markert i timeplanen. All deltakelse i obligatorisk undervisning må oppfylles til angitt tidspunkt. Krav til nærværsplikten er presisert under de enkelte emnene. Det er normalt krav til 80 % nærvær. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på nærværslistene og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Ved for høyt fravær er det innenfor en viss grense mulig å kompensere for fraværet med et alternativt arbeidskrav, se avsnitt lenger ned om alternativt arbeidskrav. Skriftlig arbeidskrav Arbeidskrav og andre oppgaver har som formål å trene skriftlig og muntlig ferdighet, og evne til å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere og framstille denne på en forståelig måte. Oppgaveskriving skal også gi studentene øvelse i skriftlig framstilling i sosialtjenesten og andre institusjoner og organisasjoner relevante for sosialarbeidere. Arbeidskravene og andre oppgaver kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske. Andre oppgaver gis i tillegg til og gjerne som forberedelse til undervisning. Gjennom studiet stilles økende krav til nivå og omfang av arbeidskravene. Alle arbeidskrav fastsatt i fagplanen må gjennomføres og leveres innen en angitt frist og være godkjent. Dersom arbeidskravet ikke leveres innen angitt frist, eller ikke blir godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. 8

9 Se de ulike emnene for oversikt over arbeidskrav knyttet til emnene og krav til tilstedeværelse. Alternativt skriftlig arbeidskrav Dersom krav til obligatorisk tilstedeværelse på undervisningen ikke er oppfylt, må studenten levere et alternativt skriftlig arbeidskrav innen en angitt frist. Arbeidskravet skal vurderes av faglærer og må være godkjent for at studenten skal beholde retten til å gå opp til eksamen. Tilbakemelding utover godkjenning gis ikke. Ved noe av undervisningen er det angitt en maksimal grense for fravær hvor det ikke er mulig å kompensere med alternativt skriftlig arbeidskrav. Overskrides denne grensen, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, selv om fraværet skyldes sykdom. Jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i gruppearbeid, er dette oppfylt først når studenten har deltatt aktivt og regelmessig i gruppens arbeid. Gruppen skal bekrefte at de enkelte medlemmer har oppfylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring. Erklæringen underskrives av alle i gruppen og leveres sammen med arbeidskravet. Ved gruppearbeidskrav gjelder samme prosedyre for eventuell omarbeiding som ved individuelle besvarelser. Krav til skriftlige arbeidskrav: Besvarelser skal være maskinskrevet. Antall sider: Tittelside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelt forord kommer i tillegg til selve oppgaven/rapporten. Antall tegn per side: Det skal være ca tegn per side slik at det blir plass til litt luft før og etter avsnitt, overskrifter m.v. Skrifttype: 12 punkt, Times New Roman Linjeavstand:1,5 cm Topp-, bunn-, høyre- og venstremarg: 2,5 cm i (tilsvarer de forhåndsinnstilte standardmarger for Word). Alle sider, unntatt tittelsiden, skal ha sidetall. Innleveringsfrist blir kunngjort i timeplan og/eller semesteroversikt. Arbeidskrav kan kreves innlevert i inntil fire eksemplarer. Med mindre annet er bestemt, skjer innlevering og registrering av arbeidskrav på Servicesenteret. Skriftlige arbeidskrav vurderes av en faglærer og/eller medstudenter. Det gis skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding. Når en oppgave underkjennes, gir faglærer en kort skriftlig begrunnelse og råd om hva som bør forbedres. Mal for oppgaveskriving ligger på høgskolens nettsider. Oversikt over obligatorisk undervisning og arbeidskrav 1. studieår Skriftlige arbeidskrav: 1 skriftlig arbeidskrav i emnet Introduksjon til sosialt arbeid, samt 4 skriftlige arbeidskrav i praksisperioden: læringskontrakt, praksisoppgave, praksisrapport og evaluering. Obligatorisk nærvær: PBL (2-3 uker), Yrkesrolle og etikk (2 dager), kommunikasjon (3 dager), fagpersonlig utvikling - videreføringsseminar (2 dager) og endringsprosessen (2 dager), og praksisstudium med tilhørende seminarer. Se spesifikke fraværsregler for disse seminarene under emnet Introduksjon til sosialt 9

10 arbeid. 2. studieår: Skriftlige arbeidskrav: Til sammen 5-6 arbeidskrav i emnene Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn og Profesjonell samhandling makt og avmakt på relasjonelt nivå, samt skriftlige arbeidskrav i prosjektperioden. Obligatorisk nærvær: Profesjonell samhandling, konfliktseminar og gruppearbeid i emnet Økonomi, rådgivning og faglig skjønn. I prosjekt er det obligatorisk nærvær på oppstartseminar, gruppearbeidet, på veiledningen og ved fremføringen av prosjektarbeidet. 3. studieår Skriftlige arbeidskrav: 4 skriftlige arbeidskrav i praksisperioden: læringskontrakt, praksisoppgave, praksisrapport og evaluering, samt skriftlige arbeidskrav knyttet til bacheloroppgaven Obligatorisk nærvær: Praksisstudium med tilhørende seminarer, ferdighetslæring, seminar om sorg og kriser, og valgfag. Deltagelse på individuell- og gruppeveiledning knyttet til bacheloroppgaven. Se under emnebeskrivelsene i del 2 av fagplanen for mer informasjon om arbeidskrav og obligatorisk undervisning knyttet til de ulike emnene. Vurdering Generelt om eksamen Eksamen avvikles i henhold til bestemmelsene i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Alle studenter må sette seg inn i forskriften i god tid før eksamen. Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. Eksamen skal normalt besvares på bokmål/nynorsk. Ved sosionomutdanningen avholdes i hovedsak integrerte eksamener, og det er derfor ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen. Studenten skal selv melde seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp. Vurderingsformer Eksamen er skriftlig eller muntlig, eller en kombinasjon av disse. Eksamen vurderes enten ved Bestått / Ikke bestått eller ved en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Avdeling for samfunnsfag har en felles beskrivelse for karakteruttrykket Bestått / Ikke bestått.: 10

11 Bestått Minstekrav til denne vurderingen er at kandidaten viser et tilstrekkelig godt kunnskapsnivå med tilfredsstillende håndtering og oversikt over faglige teorier og metoder. Kandidaten viser en tilfredsstillende evne til selvstendig drøfting, tolkning og refleksjon. Framstillingen av stoff er tilstrekkelig strukturert og språket er tilfredsstillende. Ev. praksis forutsettes godkjent. Ikke bestått Besvarelsen dekker ikke kravene til Bestått Tillatte hjelpemidler til eksamen: Der ikke annet er presisert under de ulike emnene, gjelder følgende: Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker på alle eksamener og prøver dersom annet ikke er fastsatt av avdelingsstyret (jf Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo). Nærmere regler for studieprogresjon Regler for studieprogresjon Krav til obligatorisk fremmøte som er fastsatt i fagplanen må være oppfylt for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Krav til nærvær er presisert under de aktuelle emnene i del 2 av fagplanen. Nærværsplikten er normalt 80 %. Alle arbeidskrav og alternative arbeidskrav som er fastsatt i fagplanen må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne (unntaket er arbeidskrav knyttet til praksisperioden). Se avsnittene om praksis i denne planen). De ulike arbeidskravene er nærmere presisert under de enkelte emnene i del 2 av fagplanen. Fagansvarlig vil opplyse om arbeidskrav og frister for innlevering der det er aktuelt. En hovedregel for studiet er at alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår. Unntak fra denne regelen gjelder praksisstudiet dersom det har vært sykdom eller andre godkjente grunner for fravær. Det er det slik for 1. studieår at minst halvparten av praksisstudiet må være fullført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet "Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis." For 3. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for å kunne gå opp til de påfølgende eksamener dette studieåret. Skikkethetsvurdering Bachelor i sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på denne nettsiden: 11

12 Vurderingskriterier for helse og sosialutdanningene De nærmere vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene finner du i forskriftens 4: a) Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere. b) Studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere. c) Studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen. d) Studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis. e) Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle. g) Studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere. h) Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Hvordan foretas skikkethetsvurdering? Løpende skikkethetsvurdering Vurderingen skal foregå gjennom hele studiet av alle studenter ved lærerutdanninger og helse- og sosialfaglige utdanninger. Særskilt skikkethetsvurdering En slik vurdering foretas ved begrunnet tvil, på bakgrunn av en innkommet tvilsmelding. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Hvem kan levere begrunnet tvilsmelding? Alle kan levere tvilsmelding, både faglig personale, som for eksempel øvingslærere og faglærere, samt studenter og administrativt personale. Den som leverer tvilsmelding er ikke part i saken og har således ikke krav på tilbakemelding. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. Reglement for praksis Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, og spesielt 16 Veiledet praksis og antall forsøk. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått. Student og veileder har en egen kontaktperson ved høgskolen. Hun/han vil holde telefonisk kontakt og/eller foreta praksisbesøk, og godkjenne læringskontrakt, praksisoppgave og praksisrapport. Høgskolen foretar praksisbesøk ved behov. Innen høgskolens geografiske praksisområde skal høgskolen tilby veilederopplæring. 12

13 Arbeidsoppgaver Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at sosionomer har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned). Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for sosionomer, og at disse følges. Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder hvor det følges døgnkontinuerlig turnus/turnus, bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende for studenter i full stilling er 2 kvelder per uke og ikke mer enn hver 3. helg. Nattarbeid skal ikke inngå i studentens arbeidstid. Studenten skal ha en studiedag i uken. Praksisperioden er obligatorisk, og fravær godtas bare i forbindelse med sykdom og/eller permisjoner innvilget av høgskolen. Permisjoner gis bare i helt tvingende tilfeller og aldri utover 1 uke. Permisjonstiden må tas igjen. I praksisperioden er det krav til 80 % nærvær, inkludert fravær p.g.a. eventuelle tillitsverv. Fravær utover dette må avtales med høgskolen og praksisstedet, slik at det kan avtales når og på hvilken måte overskytende fravær skal tas igjen. Ved avbrudd i praksisstudiet p.g.a. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i emnet "Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis.". Den resterende del av praksisstudiet skal tas igjen snarest mulig. Praksisstudiet i 1. studieår må være fullført og godkjent for at studenten skal kunne fortsette på 2. studieår. Ved avbrudd i praksisperioden bør den delen som tas igjen på et senere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet. Veiledning Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal ha utdanning på høgskolenivå, og bør fortrinnsvis være sosionom. Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden. Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen. Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, evt. med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene i fagplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted. 13

14 Arbeidskrav i praksisstudiet Læringskontrakt Studentens læringsmål skal formuleres i læringskontrakten. Den skal inneholde kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål, og fastsette konkrete arbeidsoppgaver, arbeidstid og studiedager og tid for veiledning. Læringskontrakten er mellom student og veileder. Praksisoppgave Studenten skal i løpet av praksisperioden skrive en praksisoppgave. Oppgaven skal ta utgangspunkt i erfaringer på praksisstedet. Disse skal det redegjøres for og reflekteres over, og refleksjonen skal knyttes til relevant pensum for det aktuelle praksisstudiet. Praksisrapport Studentene skal levere en praksisrapport ved slutten av praksisstudiet, hvor de vurderer i hvilken grad læringsmål i hht læringskontrakten er nådd. Evaluering Studentene skal levere en elektronisk evaluering til utdanningen når praksisstudiet er fullført. Praksisveileders vurderinger Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal i tillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten har: oppfylt krav til nærvær på praksisstedet fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid Rapporten skal påtegnes følgende setning: Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest. Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se eget punkt Tvil om godkjenning/ikke godkjenning. Vurdering av praksisstudiet Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo 16. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er avdelingen som foretar godkjenningen. 14

15 Tvil om godkjenning/ikke godkjenning Praksisveileder, kontaktlærer og/eller avdelingen kan reise tvil om eller foreslå ikke godkjenning av praksisstudiet. Når tvil om godkjenning oppstår, eller forslag om ikke godkjenning foreligger, skal dette straks meldes til avdelingen ved studieleder. Hvis det reises tvil om praksisstudiet skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt. Før varslet gis skal det innkalles til et møte mellom de berørte parter (student, representant for studiet og representant for praksisstedet). Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og høgskolen er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det skal føres protokoll. Partene skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen ved dekanen innen en uke fra protokollen foreligger. Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Partene skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå. Dersom høgskolen kommer til at praksisstudiet ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget ved avdelingen. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig. Klage Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo gjeldende. Klagenemnda ved Høgskolen i Oslo er klageinstans. Ny praksisperiode Se Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo 16. Se også avsnittet om Særlige bestemmelser om studieprogresjon. Utestenging En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i høgskolens styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler ( ) 4-8, 2. ledd Saksbehandlingskrav Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger på Høgskolen i Oslo. 15

16 Rammeplanens krav til innhold i studiet Bachelor i sosialt arbeid har et faglig innhold som utgjør 180 studiepoeng. Rammeplanen deler studiet inn i fem hovedemner: samfunnsvitenskapelige, psykologiske, og juridiske emner, samt grunnelementene og arbeidsmåtene i sosialt arbeid. 1 Samfunnsvitenskapelige emner 54 studiepoeng 1A Helse- og sosialpolitikk Stats- og kommunalkunnskap 9 sp 6 sp 1B Sosialpolitikk (9 sp) og sosialøkonomi (3 sp) 12 sp 1C Sosiologi og sosialantropologi 15 sp 1D Sosialmedisin 6 sp 1E Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 sp 2 Psykologiske emner 18 studiepoeng 2A Generell psykologi, utviklings- og sosialpsykologi 12 sp 2B Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid 6 sp 3 Juridiske emner 18 studiepoeng 3A Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett 9 sp 3B Sosialrett og andre relevante rettsområder 9 sp 4 Sosialt arbeid - grunnelementer 39 studiepoeng 4A Teoretiske perspektiver på sosialt arbeid 9 sp 4B Etikk og yrkesrolle 12 sp 4C Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 18 sp 5 Sosialt arbeid arbeidsmåter 51 studiepoeng 5A Sosialt arbeid på gruppe- og samfunnsnivå 24 sp herunder Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 5B Sosialt arbeid sammen med enkeltpersoner og familier 27 sp Totalt antall studiepoeng for hele studiet: 180 studiepoeng Rammeplanen fastlegger at alle helse- og sosialfaglige studier på høgskolenivå skal ha en felles innholdsdel på 30 studiepoeng. Følgende emner skal være felles: 9 studiepoeng i stats- og kommunalkunnskap og i helse- og sosialpolitikk 6 studiepoeng i vitenskapsteori og forskningsmetode 9 studiepoeng i etikk 6 studiepoeng i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Videre skal ytterligere 30 studiepoeng være felles for vernepleier-, barnevernspedagog- og sosionomstudiet. At emnene er felles, betyr ikke i seg selv at faginnholdet er identisk eller at undervisningen er samordnet. 16

17 Faglig innhold i studiet I det følgende presenteres en oversikt over emnene som undervisningen er organisert i. Oversikten viser med stikkord innholdet som er tenkt for det enkelte emne, samt hvilke fag som inngår i emnet og antall studiepoeng. Etter oversikten beskrives det enkelte emne nærmere. Detaljert plan for den konkrete undervisningen fastlegges i de årlige undervisningsplanene. 1.studieår Studieåret starter med et to ukers introduksjonskurs. Gjennom hele 1. studieår er det også separate uker med undervisning i Problembasert læring (PBL). Ellers inneholder 1. studieår følgende emner: Emner Stikkord Pensum/emner Studiepoeng Samfunnsvitenskapelig emner Helse- og sosialpolitikk Stats- og kommunalkunnskap Grunnbegreper i sosiologi Vitenskapsteori Pensum 1500 sider 700 Helse- og sosialpolitikk 200 Stats- og kommunalkunnskap 300 Sosiologi/ sosialantropologi 300 Vitenskapsteori 15 sp Innføring i rettslære Rettssystemet Juridisk metode Menneskerettigheter Forvaltnings-, velferds- og barnerett Pensum 1000 sider Juridiske emner 10 sp Innføring i psykologi Generell psykologi, utviklings- og sosialpsykologi Sosial persepsjon og læring Motivasjon, holdninger Kommunikasjonsteori Pensum 500 sider Psykologiske emner 5 sp Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis 2 ukers introduksjon til fag- og yrkesfeltet Gruppedanning, samhandling i gruppe Studiemetodikk, oppgaveskriving. Bakgrunn for etablering av profesjonelt sosialt arbeid Sosialt arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå Yrkesrolle og etikk Helhetssyn Økologisk perspektiv/økosystemtilnærming Barn i et familie- og nettverksperspektiv Ressurs-/ mestringsperspektiv Empowerment og brukermedvirkning 8-9 ukers praksisstudium Pensum 2250 sider 2100 Sosialt arbeid 150 Psykologiske emner 30 sp Teoretiske tilnærminger: 15 sp Praksisstudium: 15 sp Til sammen første år heltidsstudium Ca 5250 sider pensum 60 sp 17

18 2. studieår Emner Stikkord Pensum/emner Studiepoeng Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn Pensum 1200 sider 10 sp Prosjektarbeid Økonomisk rådgivning Markeder og fordeling av ressurser Økonomisk politikk og husholdets økonomi Penger som tabuområde Privat forsørgelse, ekteskapslov Gjeldsordningsloven og gjeldsforhandlinger Praktiske øvelser i rettsanvendelse Ulike typer lån, refinansiering mv. Arbeid med mennesker i krise Megling, forhandling og rådgivning Arbeid med mennesker med rusproblemer Bruk av vilkår Selvvalgt tema innen gitte sosialfaglige rammer Prosjektteori og prosjektorganisering Samfunnsarbeid og endringsprosesser Samhandling/gruppeprosess 300 Sosialpolitikk/sosialøkonomi, 150 Fra hver av: sosiologi/sosialantropologi, psykologi og juss, 450 Fra sosialt arbeids grunnelementer og arbeidsmåter Pensum 700 sider 250 Selvvalgt 450 Obligatorisk 15 sp Makt avmakt på et strukturelt nivå Arbeid, økonomi, politikk og verdivalg i velferdsstaten Brukermedvirkning Marginalisering og fattigdom Sosialpolitikken i komparativt og globalt perspektiv Sivile og politiske menneskerettigheter Juss og makt Pensum1100 sider 500 Sos. politikk og sosial økonomi 500 Sosiologi og sosialantropologi 100 Stats- og komm. 50 Juridiske emner 10 sp Profesjonell samhandling Makt og avmakt på et relasjonelt nivå Barnevern Utviklingspsykologi Konflikt og mestring av konflikter Klinisk psykologi og psykisk helse Fagpersonlig utvikling Endringsarbeid Interaksjonsprosessen Pensum 2600 sider 300 Klinisk psykologi og psykisk helsevern 200 Utviklingspsykologi 150 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 400 Sos.arb. grunnelementer og arbeidsmåte/ barnevern 25 sp 150 Fra juridiske emner 800 Fra sosialt arbeids grunnelementer 550 Fra arbeidsmåter i sosialt arbeid Til sammen andre års heltidsstudium Ca sider pensum 60 sp 18

19 3. studieår Emne Stikkord Pensum/emner Studiepoeng Sosialmedisin Sosial faktorers betydning for sykdom og helse Ulike sosialmedisinske problemstillinger Sosialmedisin og rehabilitering Aldring Sorg og krise Pensum 500 sider 5 sp Fordypning i sosialt arbeids teori og praksis Sosialt arbeid i grupper Gruppelederrollen i forhold til planlegging, rekruttering og arbeidsfasene Ca uker praksisstudium Integrere teori og praksis ved å praktisere ferdigheter knyttet til endringsprosessen og rollen som profesjonell sosialarbeider. Pensum 1250 sider 400 Sosialt arbeid i grupper 100 Psykologi 100 Sosialpolitikk 650 Sosialt arbeid 20 sp Utvikle en reflekterende, kritisk og analyserende holdning til seg selv, praksisstedets arbeidsområde og praksis. Valgfag Anerkjennende kommunikasjon Arbeid med rusproblematikk Boligsosialt arbeid Coaching trinn I Motiverende samtale Etnisitet og barnevern Familiearbeid med barn og foreldre Traumer forståelse og hjelp Pensum 1000 sider. 10 sp Sosial administrasjon og planlegging Yrkesforberedelse Bacheloroppgave Sosial administrasjon og planlegging Sosialarbeiderrollen/etiske utfordringer og dilemmaer Kunnskapsutvikling og dokumentasjon i sosialt arbeid Yrkesforberedende undervisning Vitenskapsteoretiske perspektiver Kunnskapsutvikling og utøvelse Forskningsmetode Oppgaveskriving Tekstanalyse Kildebruk og kildekritikk Etiske overveielser Pensum 1000 sider 800 Sosial administrasjon og planlegging/ Yrkesforberedelse 100 Stats- og kommunalkunnskap 100 Sosialpolitikk Pensum 1100 sider 300 Selvvalgt 800 Obligatorisk 10 sp 15 sp Til sammen tredje års heltidsstudium Ca 4850 sider pensum 60 studiepoeng 19

20 Del 2 - Studiets emner og pensum Pensum er på ca sider. Av disse er 300 sider selvvalgt knyttet til temavalg for bacheloroppgaven og 250sider selvvalgt til prosjekt.. Omfanget på pensum kan variere fra ca 70 sider til 100 sider per studiepoeng, avhengig av fagområdets og litteraturens vanskelighetsgrad. I emnene med praksisstudium, prosjekt eller utforming av bacheloroppgaven er omfanget på pensum ca sider per studiepoeng. Det tas forbehold om mindre endringer av pensum og avvik på inntil 10 % mer eller mindre i antall sider pensum totalt og/eller for hvert enkelt studieår. I det følgende presenteres alle studiets emner. 20

21 Samfunnsvitenskapelige emner (YSOSH 100) Studiepoeng: 15 Emneansvarlig: Olav Hove Mål Studenten skal i dette emnet få en innføring i grunnleggende teorier og kunnskaper i fagene helse- og sosialpolitikk, vitenskapsteori, stats- og kommunalkunnskap og sosiologi. Ulike begreper, perspektiver, modeller og tilnærmingsmåter presenteres og drøftes. Innhold Av fagemner som inngår i modulen, utgjør helse- og sosialpolitikk 6 studiepoeng, stats- og kommunalkunnskap i underkant av 3 studiepoeng, sosiologi/antropologi 3 studiepoeng og vitenskapsteori 3 studiepoeng. Pensum og undervisning er forskningsbasert og relateres til storbyforhold hvor dette er naturlig. Følgende spørsmål tas blant annet opp: Hva kjennetegner en velferdsstat og de ulike ideologiske retninger i velferdsstaten? Hva er sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og sosiale problemer? Hva er hovedproblemene og utfordringene i den kommunale og nasjonale sosialpolitikken? Hva er vitenskapsteori og menneskesyn? Hva er hovedproblemstillingene innenfor de viktigste vitenskapsteoretiske retningene? Hvordan er det politiske og administrative systemet organisert, og hvordan virker det? Hvordan kan grunnleggende samfunnsvitenskapelige begreper anvendes for å forstå politiske prosesser? Hva er de mest sentrale begreper, tilnærmingsmåter og perspektiver innenfor sosiologien? Hvordan kan disse anvendes? Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gjennomføres i form av forelesninger, gruppearbeid, summegrupper og eventuelt andre undervisningsformer. Det vil bli lagt opp til diskusjoner både i grupper og i plenum. I tillegg er det utarbeidet studieguider i alle fag med kunnskaps- og diskusjonsspørsmål som er ment å fungere som en inspirasjon til å studere pensum aktivt samt å diskutere med medstudenter i kollokviegrupper. Det arrangeres eksamenstrening i form av oppgaveseminar i alle fire fag. Det innebærer at noen av studentene utarbeider besvarelser på eksamensliknende oppgaver. Disse kommenteres og diskuteres i grupper i samarbeid med faglærer. Vurdering Eksamen er en skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Et uttrekk på 20 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. 21

22 Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker på alle eksamener. Utover dette er ingen andre hjelpemidler tillatt på denne eksamenen. Pensum Samfunnsvitenskapelige emner Maksimalt antall sider: 1500 * = artikler som blir trykket opp og selges i kompendium Helse- og sosialpolitikk Inntil 700 sider Andreassen, Tone Alm m. fl Introduksjon: NAV i støpeskjeen: Intensjoner og utfordringer. Tidsskrift for Velferdsforskning. Vol. 12, nr s (3 s.)* Christensen, Johan, Tone Fløtten og Jon M Hippe Rikdom på nye veier II. Fafo-notat 2006:24. Kap s.* Gautun, Heidi Det nye barnevernbyråkratiet. En studie av samarbeid mellom kommune og stat innen barnevernet. Fafo-rapport 2009:41. Oslo. Sammendrag. s (5 s.)* Halvorsen, Knut Grunnbok i helse- og sosialpolitikk. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, kap. 2 unntatt s , kap. 3-6, 9 og s Ca. 369 s. Halvorsen. Knut Garantert minsteinntekt - et det svaret på velferdsstatens utfordringer? I Nordisk sosialt arbeid, nr.3, Ca. 12 s. * Jessen, Jorunn T Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester. NOVA Rapport 15/05. Oslo. Sammendrag og kap. 4, 15 s. * Kavli, Hanne med fl Med rett til å lære og plikt til å delta. En evaluering av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere. Fafo-rapport 2007:34. s (sammendrag) 10 s.* NOU 2000:12 Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer. Utdrag.* Røysum, Anita Vil Nav ha profesjonelle sosialarbeidere? Velferd 1/2010. (3 s.)* Sosial- og helsedirektoratet Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren. Rapport fra Sosial- og helsedirektoratet IS 1368 Rapport. Oslo. S og s.* Stjernø, Steinar års forskning på sosialarbeiderrollen, hva nå? I Utfordringer for sosialarbeiderrollen sett med forskerblikk. HiO-rapport nr. 4, red. Bente Puntervold Bø. Kap s.* Solheim, Liv Ideologi i velferdsstaten. I Velferdsstaten - vekst og omstilling, red. Stein Kuhnle og Liv Solheim. 2. utgave. Bergen. 19 s.* St meld nr 50 ( ): Utjamningsmeldinga. Om fordeling av inntekt og levekår i Noreg. Kortutgaven, 16 s.* St.meld. nr. 40 ( ) Om barne- og ungdomsvernet. Kap. 1 og s.* 22

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA)

UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) UIT Norges arktiske universitet Institutt for barnevern og sosialfag (IBSA) Retningslinjer for: Tildeling av praksisplass, oppfølging og vurdering av praksisstudiene Godkjent Juli-15 Retningslinjer for

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Bachelorstudium i sosialt arbeid

Bachelorstudium i sosialt arbeid Versjon 27.09.2011 Fagplan Bachelorstudium i sosialt arbeid Bachelor Programme in Social Work (180 studiepoeng, heltidsstudium) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Godkjent av styret

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Fagplan for bachelor i sosialt arbeid

Fagplan for bachelor i sosialt arbeid Fagplan for bachelor i sosialt arbeid Innledning... 2 MÅL FOR STUDIET...2 SKIKKETHETSVURDERING...3 ARBEIDSMÅTER...4 ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK UNDERVISNING...5 INNHOLD I STUDIET... 10 FAGLIG INNHOLD I

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 )

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 ) 1 Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd v/ (+ skoleveileders navn) Postboks 700, 1757 Halden Tlf.: 69 60 80 00 Praksisteam: praksis-fred@hiof.no PRAKSISDOKUMENT BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS

Detaljer

Bachelorstudium i sosialt arbeid

Bachelorstudium i sosialt arbeid Fagplan Bachelorstudium i sosialt arbeid Bachelor Programme in Social Work (180 studiepoeng, heltidsstudium) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Godkjent av Fakultetsstyret ved Fakultet

Detaljer

Bachelorstudium i sosialt arbeid. Bachelor s Programme in Social Work. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i sosialt arbeid. Bachelor s Programme in Social Work. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i sosialt arbeid Bachelor s Programme in Social Work 180 studiepoeng Heltid Godkjent av avdelingsstyret ved tidl. Avdeling for samfunnsfag Dato: 05.06.2000 Gjeldende fra høstsemesteret

Detaljer

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag 1757 Halden Tlf.: 69 30 30 00 Fax: 69 30 30 02 BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis STUDENT KULL TIDSROM PRAKSISSTED

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Forskrift 30. juni 2006 nr. 859

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 Regelverk Universitets- og høyskoleloven 4-10 Forskrift 7. oktober 2005 om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

BACHELOR I VERNEPLEIE - Vurderingsskjema

BACHELOR I VERNEPLEIE - Vurderingsskjema Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag 1757 Halden Tlf.: 69 30 30 00 BACHELOR I VERNEPLEIE - Vurderingsskjema STUDENT KULL TIDSROM PRAKSISSTED ADR. TLF. SKOLEVEILEDER PRAKSISVEILEDER GENERELT

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Somatisk

Sluttvurdering av praksis - Somatisk Sluttvurdering av praksis - Somatisk Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke etter

Detaljer

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Emnekode: BBA370_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Fagplan for Bachelor i sosialt arbeid 2016/17 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for sosialfag 23.05.2012 Oppretting ved studieleder 09.08.

Fagplan for Bachelor i sosialt arbeid 2016/17 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for sosialfag 23.05.2012 Oppretting ved studieleder 09.08. Fagplan for Bachelor i sosialt arbeid 2016/17 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for sosialfag 23.05.2012 Oppretting ved studieleder 09.08.2013, 24.06.2014 og 08.10. 2015 gjelder fra opptak 2012 Bygger

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Side 1 av 7 1.0 Innledning Emne 3: Vernepleieren i relasjoner, 18 studiepoeng - 11 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Veileder til forpraksissteder PSYC5401

Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Denne veilederen beskriver forpraksis barn/unge, retningslinjer for gjennomføring av praksis, samt annen relevant informasjon. Formål og retningslinjer Forpraksis

Detaljer

Fagplan for bachelor i sosialt arbeid

Fagplan for bachelor i sosialt arbeid Fagplan for bachelor i sosialt arbeid FAGPLAN FOR BACHELOR I SOSIALT ARBEID...1 INNLEDNING... 3 MÅL FOR STUDIET... 4 INNHOLD I STUDIET... 7 ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER... 11 ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd. Praksis Emnehefte Generell del

Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd. Praksis Emnehefte Generell del Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd. Praksis Emnehefte Generell del BSV utdanningene Høgskolen i Østfold. Avd. for helse og velferd 2019 Revidert mars 2019 GENERELLE MÅL FOR PRAKSISSTUDIER.

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Forskrift 2006-06-30-859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets-

Detaljer

Internt reglement for praksis Institutt for Sosialfag

Internt reglement for praksis Institutt for Sosialfag Internt reglement for praksis Institutt for Sosialfag Vedtatt av Instituttstyret 19. februar 2013 i sak 04/13 Sist endret 17.november 2016. Innhold Innledning... 3 Vekting... 3 Arbeidsoppgaver... 3 Arbeidstid

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP4B_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling)

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling) Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk Studentens navn:... Student nr... Kull... 21.8.13 VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Høgskolen i Østfold, Avd. for Helse- og sosialfag.

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring 2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

Fagplan for bachelor i sosialt arbeid

Fagplan for bachelor i sosialt arbeid Fagplan for bachelor i sosialt arbeid FAGPLAN FOR BACHELOR I SOSIALT ARBEID...1 INNLEDNING... 2 MÅL FOR STUDIET... 3 INNHOLD I STUDIET... 5 ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER... 9 ARBEIDSKRAV OG OBLIGATORISK

Detaljer

En student er uskikket i profesjonsutdanningen i teologi dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

En student er uskikket i profesjonsutdanningen i teologi dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt: Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår.

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår. Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår. Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole

Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 11. november 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler, 4-10 og 4-12,

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Barnevern, barnevernspedagog

Barnevern, barnevernspedagog NO EN Barnevern, barnevernspedagog Har du et ønske om å arbeide med barn, unge og familier i vanskelige livssituasjoner? Som barnevernspedagog kan du bidra til å løse eller redusere utfordringer som omhandler

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1584 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (2012-2014) Studiet består av to emner, Barnehagepedagogikk (30 stp.) og Småbarnspedagogikk (30 stp.). Studiet er bygd opp med to-dagers

Detaljer

Bachelorstudium i sosialt arbeid. Bachelor s Programme in Social Work. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i sosialt arbeid. Bachelor s Programme in Social Work. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i sosialt arbeid Bachelor s Programme in Social Work 180 studiepoeng Heltid Godkjent av avdelingsstyret ved tidl. Avdeling for samfunnsfag Dato: 05.06.2000 Gjeldende fra høstsemesteret

Detaljer

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker 1 Fagplan Modul 1: Felles innholdsdel 1. semester: Varighet ca.5 uker Formålet med denne modulen er at studenten har utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Bachelor i sosialt arbeid (2017-2020) Studiepoeng: 180 Læringsutbytte Bachelorutdanningen er et heltidsstudium på 180 studiepoeng fordelt over 3 år. Utdanningen er organisert i delemner

Detaljer