Bachelorstudium i sosialt arbeid. Bachelor s Programme in Social Work. 180 studiepoeng Heltid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bachelorstudium i sosialt arbeid. Bachelor s Programme in Social Work. 180 studiepoeng Heltid"

Transkript

1 Bachelorstudium i sosialt arbeid Bachelor s Programme in Social Work 180 studiepoeng Heltid Godkjent av avdelingsstyret ved tidl. Avdeling for samfunnsfag Dato: Gjeldende fra høstsemesteret 2013 Endringer godkjent Fakultet for samfunnsfag Institutt for sosialfag

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderingsformer og sensorordninger Emneplaner Samfunnsvitenskapelige emner Innføring i rettslære Innføring i psykologiske grunnbegreper Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis Delemne 1: Introduksjon til sosialt arbeids teori Delemne 2: Praksisstudium Strukturell makt og avmakt Prosjektarbeid Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn Relasjonell makt og avmakt Profesjonell samhandling Sosialt arbeid (praksisstudium og sosialt gruppearbeid) og sosialmedisin Delemne 1: Sosialmedisin Delemne 2: Sosialt gruppearbeid - SGA Delemne 3: Praksisstudium Sosial administrasjon og planlegging / yrkesforberedende undervisning Bacheloroppgave i sosialt arbeid Valgfag Reglement for praksis

3 1. Innledning Rammeplan og programplan Dette er programplan for Bachelorstudiet i sosialt arbeid, som tilbys ved Fakultet for samfunnsfag, Institutt for sosialfag. Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus: Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i sosialt arbeid, jfr. 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Social Work. Programplanen bygger på Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning og Forskrift til rammeplan for sosionomutdanningen fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Rammeplanen skal sikre at det blir gitt et likeverdig faglig tilbud ved de ulike studiestedene i Norge. I forskriften er det fastsatt hvilke hoved- og delemner studiet skal ha. Videre er det fastsatt omfang av praksis, ferdighetslæring og bacheloroppgave. Der rammeplan og forskrift er motstridende, er bestemmelsene i rammeplanen styrende. Link til Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning: ionomutdanning_05.pdf Link til Forskrift til rammeplan for sosionomutdanningen: Programplanen vedtas for ett studieår om gangen. Dersom det er nødvendig å foreta endringer i løpet av studieåret, vil studentene bli orientert og programplanen på høgskolens nettsider vil bli oppdatert. Beskrivelse av studiet og arbeidsområder Studiene for helse- og sosialarbeidere er forankret i disse grunnleggende etiske prinsippene: respekt for livets ukrenkelighet respekt for menneskets egenverd solidaritet med sosialt utsatte mennesker FNs menneskerettigheter Sosialt arbeid bygger på et positivt menneskesyn med en grunnleggende tro på menneskers iboende ressurser. Sosialt arbeid skal bidra til motivering og mobilisering av disse ressursene. I sosialt arbeid inngår etiske vurderinger, kritisk refleksjon over egen fagutøvelse, og valg og handling ut fra faglig metodikk. Sosionomer skal sette fokus på og arbeide for å motvirke sosial utstøting og uverdige livsvilkår. Dette skal vise seg i den enkelte yrkesutøvers holdninger og handlinger overfor brukere av tjenesten og samarbeidspartnere. Utvikling av personlig kompetanse er av stor betydning for framtidig yrkesutøvelse. Den er en livslang læringsprosess som starter med personlig kvalifisering i studiet. Personlig kvalifisering inngår derfor som et viktig element i hele studiet på ulike måter: ved personlige tilbakemeldinger i praksisperiodene, seminarundervisning, prosjektarbeid, ferdighetstrening, og ellers i kommunikasjon og samhandling i annen undervisning. Kjønnsperspektivet vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Hovedhensikten er å synliggjøre de virkninger politiske beslutninger har for både kvinner og menn, og hvordan 3

4 tilsynelatende kjønnsnøytral politikk og forvaltning kan bidra til å opprettholde eller forsterke stereotype kjønnsroller. Etiske utfordringer angår alle som skal arbeide med rådgivning og tilrettelegging innen velferds-, arbeids- og personalområdet. Å kunne reflektere over disse er et viktig element i å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes omdømme. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer i forhold til de temaene som berøres i studiet. Spesielle sosialfaglige utfordringer kjennetegner sosialt arbeid i en storby. Med storbyen som arena for læring vil ulike temaer bli spesielt vektlagt i studiet. Her kan nevnes etnisk tilhørighet, menneskelig og kulturelt mangfold, mangeartede familie- og bomønstre, rus- og voldsproblematikk og betydningen av utfoldelse og delaktighet for psykisk og fysisk helse. Studiet Bachelor i sosialt arbeid er en heltidsutdanning over 3 år som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom. Sosionomer utøver profesjonelt arbeid i direkte kontakt med brukere på individuelt-, gruppeeller samfunnsnivå. Utdanningen kvalifiserer for arbeid med å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer. Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere, som er kvalifiserte til å arbeide innenfor ulike fagområder. Mange jobber i NAV og i barneverntjenesten. Sosionomer jobber også innenfor spesialisthelsetjenesten på sykehus, innen psykisk helse og rus, booppfølging, barne- og ungdomsarbeid, familierådgivning, kriminalomsorg, skole, frivillige organisasjoner, administrasjon, personalforvaltning og undervisning. Flere arbeidsområder krever videreutdanning. Etter endt bachelorutdanning er det gode muligheter for videre studier ved Høgskolens master- og doktorgradsprogrammer. Ved Institutt for sosialfag tilbys et masterprogram i sosialfag med 4 studieretninger: Sosialt arbeid, Barnevern, Familiebehandling og International Social Welfare and Health Policy (engelskspråklig). Institutt for sosialfag har også ph.d i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Et tverrfaglig masterprogram i psykisk helsearbeid tilbys ved Fakultet for helsefag i samarbeid med Fakultet for samfunnsfag. Skikkethetsvurdering Bachelor i sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006: Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på høgskolens nettsider. 2. Målgruppe Studiet retter seg mot personer som ønsker en generalistutdanning i sosialt arbeid. Med det menes en bredt basert grunnutdanning som kvalifiserer til arbeid med sosiale problemer på ulike nivåer og fagområder og med ulike målgrupper innenfor disse. 4

5 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse. Søkere uten generell studiekompetanse kan søke med realkompetanse. Da kreves det minst 5 år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet av opptaksåret jfr. Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus er publisert på våre hjemmesider: Politiattest Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet bachelor i sosialt arbeid. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak til høyere utdanning 6-1 og Læringsutbytte Ved endt studium har sosionomstudenten tilegnet seg teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og generell kompetanse for å utøve profesjonelt sosialt arbeid. Kunnskap Ved endt studium har kandidaten kunnskaper om: grunnleggende teorier, begreper, metoder og lover av betydning for utøvelsen av sosialt arbeid vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt kjennskap til aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid samfunnets og storbyens oppbygging, ressurser og problemer samspillet mellom samfunnsmessige faktorer og enkeltmenneskers og gruppers livssituasjon politiske, juridiske og økonomiske rammer som sosionomer skal forholde seg til brukermedvirkning i sosialt arbeid og en ressursorientert tilnærming til brukere faglig oppdatering og kvalitetsutvikling Ferdigheter Ved endt studium kan kandidaten: utrede og analysere sosiale problemer med ulike teoretiske perspektiv bidra til myndiggjøring av brukere, skape muligheter for utvikling av brukeres ressurser, ekspertise og rett til selvbestemmelse bidra til gjennomføring av en endringsprosess ved hjelp av kartlegging, vurdering og tiltak samhandle profesjonelt med individer og familier bidra til løsning av fastlåste situasjoner ved mekling og forhandling utøve faglig skjønn, saksbehandling, råd og veiledning etablere og gjennomføre prosjektarbeid og gruppearbeid utøve kritisk refleksjon i forhold til eget og andres arbeid 5

6 Generell kompetanse Ved endt studium har kandidaten: innsikt i egne verdier og holdninger og forståelse for andres perspektiv, verdisyn og livsform forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid evne til å initiere og koordinere ulike samarbeidsformer evne til å gjenkjenne følelsesmessige og kognitive sider ved seg selv og til å reflektere over og justere egen fagutøvelse under veiledning forståelse for betydningen av fleksibilitet og kreativitet i håndteringen av komplekse og foranderlige situasjoner forståelse for sosialt arbeid i en sosialpolitisk og samfunnsmessig sammenheng 6

7 5. Studiets innhold og oppbygging Rammeplanens krav til innhold i studiet Bachelor i sosialt arbeid utgjør 180 studiepoeng. Rammeplanen deler studiet inn i fem hovedemner: 1) sosialt arbeids grunnelementer, 2) sosialt arbeid arbeidsmåter, 3) samfunnsvitenskapelige emner, 4) psykologiske emner og 5) juridiske emner. I studiet inngår også veiledet ferdighetstrening, prosjektarbeid og praksisstudier. 1 Samfunnsvitenskapelige emner 54 studiepoeng 1A Helse- og sosialpolitikk 9 Stats- og kommunalkunnskap 6 1B Sosialpolitikk (9 sp) og sosialøkonomi (3 sp) 12 1C Sosiologi og sosialantropologi 15 1D Sosialmedisin 6 1E Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 2 Psykologiske emner 18 studiepoeng 2A Generell psykologi, utviklings- og sosialpsykologi 12 2B Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid 6 3 Juridiske emner 18 studiepoeng 3A Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett 9 3B Sosialrett og andre relevante rettsområder 9 4 Sosialt arbeid - grunnelementer 39 studiepoeng 4A Teoretiske perspektiver på sosialt arbeid 9 4B Etikk og yrkesrolle 12 4C Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 18 5 Sosialt arbeid arbeidsmåter 51 studiepoeng 5A Sosialt arbeid på gruppe- og samfunnsnivå 24 herunder Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 5B Sosialt arbeid sammen med enkeltpersoner og familier 27 Totalt antall studiepoeng for hele studiet: 180 studiepoeng Rammeplanen fastlegger at alle helse- og sosialfaglige studier på høgskolenivå skal ha en felles innholdsdel på 30 studiepoeng. Følgende emner skal være felles: 9 studiepoeng i stats- og kommunalkunnskap og i helse- og sosialpolitikk 6 studiepoeng i vitenskapsteori og forskningsmetode 9 studiepoeng i etikk 6 studiepoeng i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Videre skal ytterligere 30 studiepoeng være felles for vernepleier-, barnevernspedagog- og sosionomstudiet. At emnene er felles, betyr ikke i seg selv at faginnholdet er identisk eller at undervisningen er samordnet. 7

8 Faglig innhold i studiet 1. studieår Emner Semester Studiepoeng Introduksjon til studiet (2uker) 1 0 Samfunnsvitenskapelige emner/ Introduction to Social Sciences (YSOSH 1000) Innføring i rettslære/ Introduction to Law (YSOSH1100) Innføring i psykologiske grunnbegreper/ Introduction to scientific psychology (YSOSH1200) Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis/ Introduction to Theory in Social Work and Field Placement (YSOSH1300)/(Praksis: SOSPRAK1) 1 2. studieår 15 Undervisning: 1. semester 10 Eksamen: Begynnelsen av 2. semester Undervisning: 1. semester 5 Eksamen: Begynnelsen av 2. semester 2 30 Strukturell makt og avmakt/ Structural Dimensions of Power and Powerlessness (YSOSH2000) Prosjektarbeid/ Student-run Projectgroups in Social Work (YSOSH2100) Gjennomføres innenlands eller utenlands. Alternativt emne innenlands: Child Welfare and Creative Methods in Social Work Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn/ Economy, Administrative Procedure, Counselling and Professional Judgement (YSOSH2200) Relasjonell makt og avmakt - Power and Powerlessness - Interpersonal Dimensions Profesjonell samhandling/ Professional interaction studieår Sosialt arbeid (praksisstudium og sosialt gruppearbeid) og 5 25 sosialmedisin/ Social Work (Field placements and Social work with groups) and Social Medicine (YSOSH3000/Praksis: SOSPRAK3) Sosial administrasjon og planlegging /yrkesforberedende 6 10 undervisning/ Social Administration and Planning/Vocational Preparation (YSOSH3100) Valgfag, valgfritt emne 6 10 (ett kurs: 15) Bacheloroppgave/ Bachelor Thesis in Social Work (YSOSH3900)

9 Regler for studieprogresjon Krav til obligatorisk fremmøte, som er fastsatt i programplanen, må være oppfylt for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Krav til nærvær er presisert under de aktuelle emnene i del 2 av programplanen. Nærværsplikten er normalt 80 %. Alle arbeidskrav og alternative arbeidskrav som er fastsatt i programplanen må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne. Unntaket fra denne regelen er arbeidskrav knyttet til praksisperioden, se avsnittene om praksis i denne planen. De ulike arbeidskravene er nærmere presisert under de enkelte emnene i del 2 av programplanen. Fagansvarlig vil opplyse om arbeidskrav og frister for innlevering der det er aktuelt. En hovedregel for studiet er at alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår. Unntak fra denne regelen gjelder ved sykdom eller andre godkjente grunner for fravær i løpet av praksisstudiet. For 1. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. For 3. studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for å kunne gå opp til de påfølgende eksamener dette studieåret. Det stilles følgende krav til forkunnskaper før praksisstudiet i første studieår: For å kunne gå ut i praksis må studenten ha bestått eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner (15 sp) eller eksamen i Innføring i rettslære (15 sp) og Innføring i psykologiske grunnbegreper (5 sp). I tillegg må studenten ha oppfylt krav om tilstedeværelse på obligatoriske fagseminar som er lagt før praksis i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. Det stilles følgende krav til forkunnskaper før praksisstudiet i tredje studieår: For å kunne gå ut i praksis må studenten har oppfylt krav om tilstedeværelse på obligatorisk undervisning i Sosialmedisin og obligatorisk undervisning og gruppearbeid i Sosialt gruppearbeid. I emnet Prosjektarbeid er gruppens rapport eksamensoppgaven. For dette emnet gjelder at dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Fordypning Utdanningen er bygd opp som en generalistutdanning, men studentene kan i emner med selvvalgt tema velge fordypning innenfor et område som er av særlig interesse, og på den måten bygge opp en egen faglig profil. Dette gjelder prosjektarbeid, praksisstudiene, valgfag og bacheloroppgaven. Læringsmiljø Et godt læringsmiljø er avgjørende for å få det beste læringsutbyttet innen teoretiske kunnskaper, yrkesmessige ferdigheter og personlig kompetanse. Lærernes pedagogiske formidling og forholdet mellom lærere og studenter er av vesentlig betydning, og det samme er studentenes eget engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats samt gode relasjoner studentene i mellom. Å ta ansvar for egen læring, og dessuten vise interesse for medstudenters 9

10 faglige og personlige utvikling, er viktige bidrag til å etablere et godt og trygt læringsmiljø. For den enkelte student innebærer det å være tilstede og delta aktivt i samspill med lærere og medstudenter. Noen av studieaktivitetene er obligatoriske, mens andre er frivillige. Læringsutbyttet blir størst dersom man deltar i alle studieaktivitetene, ettersom opplegget fra Høgskolens side bygger på kontinuitet og ulike arbeidsmåter for å integrere teori og praksis, kunnskaper og ferdigheter. Studentmedvirkning Referansengrupper Hvert kull velger 4 5 personer som sammen med tillitsvalgt student utgjør referansegruppen. De har jevnlige møter med årstrinnets koordinerende lærer (årskoordinator) for å gi situasjonsrapporter fra kullet. Faglig Utvalg et rådgivende organ for sosionomutdanningen Faglig utvalg er et rådgivende organ for sosionomutdanningen. Det er et fellesforum for ledelse, lærere og studenter. Utvalget skal ivareta studentenes mulighet til innflytelse i studiekvalitetsspørsmål og øvrige faglige spørsmål. Faglig utvalg møtes vanligvis to ganger per undervisningsår. Faglig utvalg består av to representanter fra hver klasse, årskoordinatorene - og studieleder. Andre lærere med ansvar for undervisningsopplegg og praksis kan delta etter eget ønske eller ønske fra studieleder, studentene og/eller årskoordinator. Dialogseminar Hvert år arrangeres det et dagsseminar der de tillitsvalgte på alle tre årstrinn, referansegruppene, studieleder, årskoordinatorene og studiekonsulent deltar. Tema for dialogseminaret drøftes i forveien med studentene. Forelesninger Forelesningen har som formål å hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet, og få tak på vesentlige deler av dette. Den skal være et supplement med stoff fra andre kilder enn pensum, formidle nytt ikke-publisert materiale, peke på tverrfaglige sammenhenger samt motivere til kritisk tenkning og faglig nysgjerrighet. Forelesningen kan brukes til å gjøre rede for og forklare vanskelig stoff. Forelesningsformen krever at studentene møter forberedt. Gruppearbeid Gruppearbeid har som formål å være et forum for bearbeiding og refleksjon over stoff innhentet ved selvstudier, forelesninger, praksis eller praktiske øvelser. På denne måten vil studentene kunne trekke inn egne kunnskaper, erfaringer og opplevelser og knytte disse opp mot ny kunnskap og erkjennelse. Gruppen kan også være et forum for forberedelse til undervisning eller oppgaver som skal gi et resultat skriftlig eller muntlig. En viktig side ved denne arbeidsmåten er den læring som skjer gjennom gruppeprosessen. Det forutsettes at studentene deltar aktivt i gruppearbeid som er en del av undervisningen. Basisgrupper Ved studiestart deles studentene inn i basisgrupper som består av 7-9 studenter. Gruppene brukes i undervisning, i Feltprosjekt-PBL, og ved oppfølging av praksisstudiet første studieår. 10

11 Feltprosjekt PBL (Problembasert læring) Det er 2-3 uker Feltprosjekt -PBL i 1. studieår. En uke er lagt til emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksisstudium, en uke er knyttet til Samfunnsvitenskapelige emner og eventuelt en uke til Rettslære/Psykologi. PBL er en studentsentrert og problembasert læringsmodell. Det er en arbeidsform der studentene selv formulerer problemstillinger ut fra en gitt oppgavetekst med relevans for praksisfeltet. Gruppene skal belyse sine problemstillinger ved hjelp av litteratur/skriftlige kilder og ved å gå ut i praksisfeltet, der de har anledning til å prøve ut ulike metoder som intervjuer, observasjoner, digitale fortellinger, etc. Feltprosjektukene avsluttes med at studentene legger frem sitt arbeid på et storgruppeseminar. I tillegg skal studentene levere et skriftlig arbeide på 2-5 sider, individuelt og/eller gruppevis. Feltprosjektukene er knyttet til et samarbeid med læringssentret. Prosjektarbeid I 2. studieår arbeider studentene med prosjektarbeid i grupper. Gruppen velger selv tema for prosjektarbeidet, og arbeider selvstyrt med veiledning. Prosjektperioden gir mulighet for studieopphold i et annet land. Se også avsnittet om internasjonalisering lenger ned. &sted=pilestredet&fag=sosialt arbeid Som alternativ til emnet Prosjektarbeid kan den enkelte student velge Child Welfare and Creative Methods in Social Work. Ferdighetstrening I ferdighetstrening får studentene trene på anvendelse av kunnskaper og på å anvende ulike tilnærmingsmåter i forhold til enkeltpersoner, barn, familier og grupper. Ferdighetstrening er også et bidrag til utvikling av personlig egnethet. Sentralt i undervisningen står refleksjon over samhandling med andre og innsikt i betingelsene for egen læring og personlig utvikling. Ferdighetstrening vil inngå i de fleste av studiets emner, men er særlig sentralt i tre emner. Økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn: Studentene gjennomfører øvelser og oppgaveløsning i grupper med utgangspunkt i autentiske, men konstruerte saker fra sosialtjenesten i NAV. Profesjonell samhandling: Studentene trener på profesjonell samhandling i grupper, og tar utgangspunkt i eget materiale. Ved å velge egnede situasjoner som er erfart fra eget liv får ferdighetstreningen relevans og autensitet. Sosialt gruppearbeid: Studentene trener i grupper på å anvende kunnskaper om sosialt gruppearbeid som arbeidsmetode i sosialt arbeid. Veiledning Veiledning foregår både individuelt og i grupper. Det gis veiledning i forskjellige emner gjennom hele studiet. Veiledningens målsetting er å bidra til studentenes faglige utvikling og personlige kvalifisering. Praksisstudier Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i 11

12 direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. Studiet har to praksisperioder på henholdsvis 8-9 uker i 1. studieår og uker i 3. studieår. Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle. Praksisperioden i 3. studieår kan tas i utlandet.: &sted=pilestredet&fag=sosialt arbeid Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og spesielt kapittel 8 Veiledet praksis. Antall forsøk: Læringssenteret Læringssenteret har ulike tilbud som alle studenter kan benytte seg av etter ønske og behov. I tillegg gis det spesielt tilrettelagte tilbud om opplæring i for eksempel kildesøk i forbindelse med enkelte temaer i undervisningen. Mer om Læringssenteret finner du her: 7. Internasjonalisering Studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsfag har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektperioden i 2. studieår eller praksisperioden i 3. studieår i utlandet. Studentene kan søke om å ta et kreativt semester i utlandet i stedet for prosjekt i 2. studieår. Det kan også gjøres spesielle avtaler om å ta deler av studiet i utlandet. Studenter som skal gjøre feltarbeid i (reise til) land i Sør deltar på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise. Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk. Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo. De må ha først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon. Innreisende studenter kan søke om deltagelse i emnet Child Welfare and Creative Methods in Social Work eller i en engelskspråklig gruppe i emnet Sosialt gruppearbeid. 8. Arbeidskrav Obligatorisk undervisning Flere av emnene i studiet har krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen. Dette gjelder i hovedsak i undervisning hvor studenten skal tilegne seg kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ikke kan prøves i ved eksamen. Obligatorisk undervisning er markert i timeplanen. 12

13 All deltakelse i obligatorisk undervisning må oppfylles til angitt tidspunkt. Krav til nærværsplikten er presisert under de enkelte emnene. Det er normalt krav til 80 % nærvær. Ved fravær over 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på nærværslistene, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Ved for høyt fravær er det innenfor en viss grense mulig å kompensere for fraværet med et alternativt arbeidskrav, se avsnitt lenger ned om alternativt arbeidskrav. Skriftlig arbeidskrav Arbeidskrav og andre oppgaver har som formål å trene skriftlige og muntlige ferdigheter, og evne til å innhente kunnskap for å kunne analysere, vurdere og framstille denne på en forståelig måte. Oppgaveskriving skal også gi studentene øvelse i skriftlig framstilling i sosialtjenesten og andre institusjoner og organisasjoner som er relevante arbeidssteder for sosialarbeidere. Arbeidskravene og andre oppgaver kan være individuelle eller bli gitt som gruppeoppgaver. Arbeidskravene er obligatoriske. Andre oppgaver gis i tillegg til og gjerne som forberedelse til undervisning. Gjennom studiet stilles økende krav til nivå og omfang av arbeidskravene. Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i gruppearbeid, er dette oppfylt først når studenten har deltatt aktivt og regelmessig i gruppens arbeid. Gruppen skal bekrefte at de enkelte medlemmer har oppfylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring. Erklæringen underskrives av alle i gruppen og leveres sammen med arbeidskravet. Ved gruppearbeidskrav gjelder samme prosedyre for eventuell omarbeiding som ved individuelle besvarelser. Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen må gjennomføres og leveres innen en angitt frist og være godkjent. Dersom arbeidskravet ikke leveres innen angitt frist, eller ikke blir godkjent, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se de ulike emnene for oversikt over arbeidskrav knyttet til emnene og krav til tilstedeværelse. Alternativt skriftlig arbeidskrav Dersom krav til obligatorisk tilstedeværelse på undervisningen ikke er oppfylt, må studenten levere et alternativt skriftlig arbeidskrav innen en angitt frist. Arbeidskravet skal vurderes av faglærer, og må være godkjent for at studenten skal beholde retten til å gå opp til eksamen. Tilbakemelding utover godkjent/ikke godkjent gis ikke. Ved noe av undervisningen er det angitt en maksimal grense for fravær hvor det ikke er mulig å kompensere med alternativt skriftlig arbeidskrav. Overskrides denne grensen, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen, også i de tilfeller der fraværet skyldes sykdom. Jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Krav til skriftlige arbeidskrav Skriftlige arbeidskrav skal følge mal for oppgaveskriving som ligger på utdanningens nettsider: 13

14 9. Vurderingsformer og sensorordninger Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler. Studenter som oppfyller nærværsplikten og har fått godkjent obligatoriske arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering. Ved sosionomutdanningen avholdes i hovedsak integrerte eksamener, og det er derfor ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen. Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via studentweb. Det vises til generell informasjon om eksamen på høgskolen sine hjemmesider Vurderingsformer Vurderingsformer som benyttes er skriftlig skoleeksamen, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, muntlig eksamen og oppgaveskriving over en lengre periode, eller en kombinasjon av disse. Vurderingsuttrykk Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket Bestått / Ikke bestått. For detaljert beskrivelse av karakteruttrykket Bestått / Ikke bestått, se emnene Prosjektarbeid, og Profesjonell samhandling makt og avmakt på et relasjonelt nivå. Praksis blir vurdert med «godkjent/ ikke godkjent». Eksamensspråk Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter fra Sverige eller Danmark kan skrive på sitt morsmål. Studenter som velger emnet Child Welfare and Creative Methods in Social Work i stedet for emnet prosjektarbeid i 2. studieår må skrive eksamen på engelsk. Studenter som har sin prosjektperiode i utlandet, må skrive prosjektrapport på engelsk. Unntak her er grupper som har vært i Sverige eller Danmark. 14

15 Sensorordninger Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne. Tillatte hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene. Begrunnelse og klageadgang Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 og 7-4. Vitnemål Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden. Emnene i tabellen under inngår på vitnemålet. 15

16 Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 1 SOS Samfunnsvitenskapelige 15 Skoleeksamen, 6 A-F emner timer 2 SOS Innføring i rettslære 10 Skoleeksamen, 4 A-F timer 2 SOS Innføring i psykologiske 5 Skoleeksamen, 3 A-F grunnbegreper timer 2 SOS Introduksjon til sosialt 30 Skoleeksamen, 6 A-F arbeids teori og praksis timer 3 SOS Strukturell makt og 10 Skoleeksamen, 5 A-F avmakt timer 3 SOS Prosjektarbeid 15 Prosjektrapport Bestått/ ikke bestått 3 Alternativt emne til prosjektarbeid 20 Prosjektrapport A-F (SOS2100): BVUH Child Welfare and Creative methods in Social Work 4 SOS Økonomi, 10 Hjemmeeksamen, A-F saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn 48 timer 4 Relasjonell makt og avmakt 15 Hjemmeeksamen, A-F 48 timer 4 Profesjonell samhandling 10 Muntlig eksamen i gruppe Bestått/ ikke bestått 5 SOS Sosialt arbeid (praksisstudium og sosialt gruppearbeid) og sosialmedisin 6 Ulike emnekoder - Valgfag 10 (ett valgfag 15 sp) 6 SOS3100 Sosial administrasjon og planlegging/yrkesforberedende undervisning 25 Hjemmeeksamen over en uke etter avslutning av praksis Hjemmeeksamen, 48 timer A-F A-F 10 Muntlig eksamen A-F 6 SOS3900 Bacheloroppgave 15 A-F 10. Emneplaner I denne delen beskrives hvert enkelt emne og tilhørende pensum. Omfanget av pensum kan være inntil 100 sider per studiepoeng, avhengig av hvilket emne og fagområdets/litteraturens vanskelighetsgrad. Det tas forbehold om mindre endringer av pensum og avvik på inntil 10 % mer eller mindre i antall sider pensum totalt og/eller for hvert enkelt studieår. 16

17 Samfunnsvitenskapelige emner Emnekode og emnenavn SOS1000 Samfunnsvitenskapelige emner Engelsk emnenavn Introduction to social sciences Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i sosialt arbeid Studiepoeng 15 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Samfunnsvitenskapelige emner gir en innføring i grunnleggende begreper, tenkemåter og metoder i samfunnsvitenskapene, og kunnskap om utformingen av velferdsstaten, offentlig forvaltning og kommunal tjenesteyting. Sentralt i emnet står samspillet mellom samfunn og individ, og hvordan dette preges av strukturelle muligheter, sosiale normer, verdier og idealer, og av individuelle motivasjoner og handlinger. Også forholdet mellom velferdsstat, arbeidsliv, sivilsamfunn og familie vil være viktig, og hvordan disse arenaene henger sammen med levekår og sosial ulikhet i samfunnet. Gjennom forelesninger, diskusjoner, egne skrivearbeider og gruppearbeid skal studentene kunne få kunnskaper om og oppøve sin evne til å redegjøre for og kritisk diskutere velferdsstatens begrunnelser, virkemåter og konsekvenser ved hjelp av analytiske begreper og samfunnsvitenskapelig perspektiver og tenkemåte. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har: kunnskap om kjennetegn ved en velferdsstat, ulike ideologiske retninger i velferdsstaten, sammenhengen mellom samfunnsutvikling, sosial ulikhet, levekår og sosiale problemer samt hovedproblemer og utfordringer i den kommunale og nasjonale sosialpolitikken kunnskap om hvordan politiske institusjoner og offentlig forvaltning er organisert og fungerer kunnskap om tenkemåte, sentrale begreper og perspektiver innenfor sosiologi kjennskap til hva vitenskapsteori er og kjennskap til noen grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper som teori, praksis, refleksjon og taus kunnskap kjennskap til de mest sentrale tradisjonene i vitenskapsfilosofien kjennskap til hva forskningsmetode er, og om hvordan man utvikler en problemstilling ut fra et tema, og kjennskap til grunnleggende prinsipper innenfor forskningsetikk Ferdigheter og generell kompetanse Studenten kan: anvende ulike begreper, teorier, perspektiver, tilnærmingsmåter eller annen kunnskap fra fagene helse- og sosialpolitikk, stats- og kommunalkunnskap, sosiologi og vitenskapsteori og metode diskutere sentrale problemstillinger i de fire fagområdene formulere en problemstilling ut fra et gitt tema 17

18 anvende minst en samfunnsvitenskapelig metode som er relevant i en sosialfaglig kontekst (intervju/ observasjon/ tekstanalyse osv.) Innhold Emnet består av fagene helse- og sosialpolitikk (6 studiepoeng), stats- og kommunalkunnskap (3 studiepoeng), sosiologi (3 studiepoeng) samt vitenskapsteori og metode (3 studiepoeng). Pensum og undervisning er forskningsbasert. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen gjennomføres i form av forelesninger, gruppearbeid, summegrupper og eventuelt andre undervisningsformer. Det vil bli lagt opp til diskusjoner både i grupper og i plenum. I tillegg er det utarbeidet studieguider i de fleste fag med kunnskaps- og diskusjonsspørsmål som er ment å fungere som en inspirasjon til å studere pensum aktivt samt å diskutere med medstudenter i kollokviegrupper. Det arrangeres eksamenstrening i form av oppgaveseminar i all fag unntatt vitenskapsteori og metode. Det innebærer at noen av studentene utarbeider besvarelser på eksamensliknende oppgaver. Disse kommenteres og diskuteres i grupper i samarbeid med faglærer. I vitenskapsteori og metode arbeides det med oppgaver i basisgrupper. Arbeidskrav I vitenskapsteori og metode kreves innlevering av et skriftlig arbeidskrav på ca. 3-6 sider. Dersom det skriftlige arbeidskravet ikke er oppfylt, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk. Emnet avsluttes med en individuell skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Merk at bestått eksamen i Samfunnsvitenskapelige emner er en forutsetning for å kunne gå ut i praksis i studiets 2. semester, alternativt bestått Innføring i rettslære og Innføring i psykologiske grunnbegreper. Det benyttes interne sensorer til sensurering av hver besvarelse. Et uttrekk på 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. En eventuell ny og utsatt eksamen blir arrangert i begynnelsen av påfølgende semester. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen. 18

19 Pensum Samfunnsvitenskapelige emner Maksimalt antall sider: 1500 * = artikler som blir trykket opp og selges i kompendium Helse- og sosialpolitikk Andreassen, T. A og T. Fossestøl Innledning. Organisasjonsendring som velferdsreform. I: Andreassen, T. A og T. Fossestøl (red.) Nav ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform. Gyldendal akademisk. Oslo. Kap 1. s , 14 s.* Andreassen, Tone Alm m. fl Introduksjon: NAV i støpeskjeen: Intensjoner og utfordringer. Tidsskrift for Velferdsforskning. Vol. 12, nr s , 3 s.* Backe-Hansen, Elisabeth (red.) Institusjonsplassering - siste utvei? NOVA. Rapport 21/2011. Oslo. Sammendrag s , 10 s.* Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Oppgave og finansieringsansvar i statlig og kommunalt barnevern. PWC. Oslo. Sammendrag s. 5-7, 2 s.* Christensen, Johan, Tone Fløtten og Jon M Hippe Rikdom på nye veier II. Fafo-notat 2006:24. Kap. 1, 5 s.* Dale-Olsen, H. og Markussen, S Økende sykefravær over tid? Sykefravær, arbeid og trygd Søkelys på arbeidslivet. 27 (1-2), , 13 s.* Elstad, JI Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 37 s.* Gautun, Heidi Det nye barnevernbyråkratiet II. En kartlegging av samarbeid mellom kommune og stat innen barnevernet. Fafo-rapport 2010:27. Oslo. Sammendrag. s. 6-16, 10 s.* Halvorsen, Knut Undermineres arbeidsviljen av velferdsstaten? I Tidsskrift for velferdsforskning 14. (4), , 12 s.* Halvorsen, Knut, Steinar Stjernø og Einar Øverbye (2013). Grunnbok i helse- og sosialpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. 5. utg., 234 s. Halvorsen. Knut Garantert minsteinntekt - et det svaret på velferdsstatens utfordringer? I Nordisk sosialt arbeid, nr.3, Ca. 12 s. * Holden, Markussen og Røed Arbeid til alle? Samfunnsøkonomen, nr. 9, 2012, 12 sider.* Jessen, Jorunn T Forvaltning som yrke. Autonomi, skjønn og kompetanse i forvaltningen av trygd og sosiale tjenester. NOVA Rapport 15/05. Oslo. Sammendrag og kap. 4, 15 s. * 19

20 Kavli, Hanne med fl Med rett til å lære og plikt til å delta. En evaluering av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere. Fafo-rapport 2007:34. s (sammendrag), 10 s.* Kluge, Liv Sosialhjelp før og nå. 2. utg. Sosialdepartementet. Kap. 2. Tidsrommet s.* Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven, 1 og 2 Proposisjonens hovedinnhold og Bakgrunn for forslaget s 9-19, 5 Samarbeid mellom tjenester gir et bedre barnevern s 34-46, 22 s* Røysum, Anita Vil Nav ha profesjonelle sosialarbeidere? Velferd 1/2010, 3 s.* Schafft, A Om å komme seg i arbeid. I: Norvoll (red.) Samfunn og psykisk helse. Samfunnsfaglige perspektiver. Oslo: Gyldendal akademiske, 24 s.* Solheim, Liv Ideologi i velferdsstaten. I Velferdsstaten - vekst og omstilling, red. Stein Kuhnle og Liv Solheim. 2. utgave. Bergen. 19 s.* Songstad, Stein Ove, m fl Evaluering av faglig og økonomisk styring i det statlige barnevernet. Deloitte. Oslo. Sammendrag s 14-19, 5 s. * Stjernø, Steinar års forskning på sosialarbeiderrollen, hva nå? I Utfordringer for sosialarbeiderrollen sett med forskerblikk. HiO-rapport nr. 4, red. Bente Puntervold Bø. Kap 1, 12 s.* Terum, Lars Inge Pengar eller behandling. I Hvor gikk sosialomsorgen? red. Ståle Eskeland. Oslo: Universitetsforlaget. 17 s.* van der Wel, K.A Den sjenerøse velferdsstaten: heroin, medisin eller vitamin? I: Øverbye, E. og Stjernø, S. (red.) Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjon og velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget, 62-75, 11 sider.* Øverbye, E. og Stjernø, S. (2012) Arbeidsmotivasjon, arbeidslinje og velferdsstat. I: Øverbye, E. og Stjernø, S. (red.) Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjon og velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget, 15-27, 12 sider.* Vitenskapsteori Inntil 300 sider Dalland, Olav Metode og oppgaveskriving. 3. utgave, kapitlene 1, 3, 5, 7 og 14. Halvorsen, Knut Å forske på samfunnet en innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 5. utgave. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap 2. S , 28 s. * Skjervheim, Hans. Deltaker og tilskodar og andre essays. S , 16 s.* Thomassen, Magdalene Vitenskap, kunnskap og praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Innledning og kap. 1, 5 og 6, 64 s. 20

Bachelorstudium i sosialt arbeid. Bachelor s Programme in Social Work. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i sosialt arbeid. Bachelor s Programme in Social Work. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i sosialt arbeid Bachelor s Programme in Social Work 180 studiepoeng Heltid Godkjent av avdelingsstyret ved tidl. Avdeling for samfunnsfag Dato: 05.06.2000 Gjeldende fra høstsemesteret

Detaljer

Bachelorstudium i sosialt arbeid. Bachelor s Programme in Social Work. 180 studiepoeng Heltid

Bachelorstudium i sosialt arbeid. Bachelor s Programme in Social Work. 180 studiepoeng Heltid Bachelorstudium i sosialt arbeid Bachelor s Programme in Social Work 180 studiepoeng Heltid Godkjent av avdelingsstyret ved tidl. Avdeling for samfunnsfag Dato: 05.06.2014 Gjeldende fra høstsemesteret

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emne BSO165_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:31 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

GODKJENNING AV PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I SOSIALT ARBEID STUDIEÅRET

GODKJENNING AV PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I SOSIALT ARBEID STUDIEÅRET Følgenotat Dato: 29.04.2016 Saksnr./arkivnr.: SAK 33/16 Til: Fakultet for samfunnsfag, seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering Saksbehandler: Institutt for sosialfag v/ studieleder Lise

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Bachelorstudium i sosialt arbeid

Bachelorstudium i sosialt arbeid Siste versjon 27.10.2010 Fagplan Bachelorstudium i sosialt arbeid (180 studiepoeng) Høgskolen i Oslo Avdeling for samfunnsfag Siste revisjon godkjent av Avdelingsstyret 6.mai 2010 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Barnevern, barnevernspedagog

Barnevern, barnevernspedagog NO EN Barnevern, barnevernspedagog Har du et ønske om å arbeide med barn, unge og familier i vanskelige livssituasjoner? Som barnevernspedagog kan du bidra til å løse eller redusere utfordringer som omhandler

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien

Detaljer

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen

Detaljer

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Utdanning i yrkesfaglig veiledning Målet er å styrke veiledningskompetansen, bidra til bedre kvalifikasjoner

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BBA165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Utdanning i yrkesfaglig veiledning Beskrivelse av studiet Studiet skal gi grunnleggende kunnskaper

Detaljer

Bachelorstudium i sosialt arbeid

Bachelorstudium i sosialt arbeid Fagplan Bachelorstudium i sosialt arbeid Bachelor Programme in Social Work (180 studiepoeng, heltidsstudium) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Godkjent av Fakultetsstyret ved Fakultet

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BBA165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Bachelorstudium i sosialt arbeid

Bachelorstudium i sosialt arbeid Versjon 27.09.2011 Fagplan Bachelorstudium i sosialt arbeid Bachelor Programme in Social Work (180 studiepoeng, heltidsstudium) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Godkjent av styret

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten (KUNNO) Further Education in Evidence-based Health Care 15 studiepoeng - deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 3. juni

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1584 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (2012-2014) Studiet består av to emner, Barnehagepedagogikk (30 stp.) og Småbarnspedagogikk (30 stp.). Studiet er bygd opp med to-dagers

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng, organisert som deltidsstudium

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og

Detaljer

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i spesialpedagogikk (SPINO) Introduction to Special Needs Education 30 studiepoeng, deltid/30 ECTS, part-time Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG

Detaljer

Profesjonsretta pedagogikk master

Profesjonsretta pedagogikk master NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i helseveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet tilbys på deltid, samlingsbasert over ett til to semestre, og gjennomføres med i alt 4 samlinger

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år Studieplan utdanning for kontoransatte STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år Regionsenter for barn og unges psykiske

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Arbeidsinkludering i sosialfaglig arbeid med ungdom (våren 2019) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på høyere nivå. Deltid Læringsutbytte En kandidat med

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Læringsmiljø og gruppeledelse ( 2017-18) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Gjennom tilbudet skal studentene tilegne seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om gruppeledelse og

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2017-2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer