ÅRSMELDING FRA OPPDAL KOMMUNE LANDBRUKSFORVALTNINGEN FOR ÅRET 2011

Transkript

1 ÅRSMELDING FRA OPPDAL KOMMUNE LANDBRUKSFORVALTNINGEN FOR ÅRET ÅRSMELDING Året som gikk ble preget av mye vær, både i Oppdal og i distriktene rundt oss. Etter en relativ kald etterjulsvinter fikk vi en noenlunde tidlig vår. Sommeren 2011 var våt med flom i Driva først i juni, hvor store arealer med mandelpotet ble satt under vann. To potetbønder mistet til sammen 20 dekar med svært god potetjord. Den våte sommeren medførte også utfordringer i forbindelse med høsting av grovfor. Delvis store nedbørsmengder i både siloslått og høyonn førte til lett frustrerte bønder. Beitesesongen 2011 går inn i historien som en av de verste med hensyn på tap av sau og lam på beite. Totalt tap av sau på beite endte på 6,54 %. Og en må tilbake til 2007 for å finne tilsvarende tapstall for Oppdal. Selv om det i løpet av de siste årene er utprøvd både lammenoder og radiobjeller for sau, er det en utfordring å sikre nok dokumentasjon av død sau på utmarksbeite. Manglende dokumentasjon ved tap av sau på beite fører til avkortninger i erstatningsutbetalingen til brukerne, som igjen medfører betydelige økonomiske tap for næringen. Gledelig er det at det aldri er sluppet så mye sau på utmarksbeite som i 2011, nemlig sauer. I samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdeling ble det januar gjennomført Framtidsverksted i Midtbygda. Det møtte opp 27 engasjerte deltakere, og verkstedet resulterte i 3 gode prosjekter. Deltakerne har arbeidet godt med prosjektene og flere av disse er igangsatt. Siden 2006 har landbrukskontoret bidratt til å gjennomføre fremtidsverksted på Lønset, Fagerhaug, Drivdalen og Midtbygda. Verkstedene har vært arenaer for kreativ tenkning og har bidratt til å forløse ett titals gode ideer og prosjekter. Totalt har i underkant av 170 personer deltatt gjennom verkstedene og over 300 ideer knyttet til næringsutvikling, bostedsutvikling og nettverksbygging m.m. er blitt forløst. Etter at Tingretten ikke ga kommunene medhold i at Jernbaneverket hadde gjerdeplikt langs Dovrebanen ble dommen anket til Lagmannsretten. Lagmannsrettens dom konkluderte med at Jernbaneverket hadde gjerdeplikt langs Dovrebanen, og ble i tillegg dømt til å betale kommunenes saksomkostninger. Jernbaneverket anket Lagmannsrettens dom til Høyesterett, og Høyesteretts behandling av anken vil skje i løpet av våren I året som gikk har aktiviteten ved landbrukskontoret som tidligere vært høy. I løpet av 2011 ble prosjektet "Kulturlandskap 2011" gjennomført med svært godt resultat. Prosjektet startet opp med fotoutstillingen "Oppdal før og nå". Et godt samarbeid med Morgan Frelsøy i Opp, Oppdal kulturhus og Blilyst ga en fotoutstilling som viste endringene i kulturlandskapet på utvalgte steder i Oppdal. Mange av før-bildene var samlet inn fra leserne av Opp. Utstillingen fikk gode tilbakemeldinger fra befolkningen, og er for tiden plassert på Oppdal Helsesenter. Utstillingen ble fulgt opp med en markdag i rydding av kulturlandskap hvor Oppdal Landbruksrådgiving bidro med verdifull kompetanse. Kulturlandskapsprosjektet ble avsluttet med ett heldagsseminar i november i Oppdal kulturhus. Her møtte det opp over 70 interesserte som fikk god innføring i kulturlandskapets verdier, beiteverdi, artsmangfold m.v., skjøtsel av kulturlandskapet, kartlegging av 54 Oppdal kommune Landbruksforvaltningen

2 naturtyper i Oppdal og betydningen av kulturlandskapet i reiselivssammenheng. Målet med seminaret var bevisstgjøring av de verdiene vi har i landbrukets kulturlandskap, og å gi inspirasjon til å ta vare på disse ressursene. Seterveilederen ble i løpet av 2011 sluttført. Oppdal kommune har fungert som prosjektleder/sekretær for prosjektet, og veilederen som er nettbasert ligger ute på Oppdal kommunes hjemmeside Seterveileder/. Veilederen som er finansiert av Fylkesmennene i Sør- og Nord Trøndelag, Møre- og Romsdal, Hedmark og Oppland, er blitt ett godt hjelpemiddel for både seterbrukere og andre interesserte. 2. MEDARBEIDERE Fagansvarlig landbruk Tor Sæther: tor.sather@oppdal.kommune.no Saksbehandler Eli Grete Nisja: eli.nisja@oppdal.kommune.no Saksbehandler Arild Hagen: arild.hagen@oppdal.kommune.no Saksbehandler Gro Aalbu: gro.aalbu@oppdal.kommune.no Saksbehandler Jenny Kristin Heggvold: permisjon fra august 2011 Saksbehandler Ragnhild Eklid: ragnhild.eklid@oppdal.kommune.no vikariat fra oktober MILJØTILTAK SMIL-midlene (Spesielle miljøtiltak i landbruket) fordeles til kommunene fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som igjen får midler til dette via jordbruksoppgjøret sentralt. Landbruksrådet i Oppdal (repr. Ved leder av hvert faglag) sammen med administrasjonen legger opp en tiltaksstrategi for inneværende års saksbehandling. For 2011 fikk Oppdal tildelt kr , i tillegg fikk vi en del inndratte midler fra gamle saker. Samlet sum for tildeling videre til gode søknader ble kr ,-. Se fordeling i tabell. Formål Antall søknader Kostnadsoverslag Tilskudd Tekniske miljøtiltak Gammel kulturmark Gml bygninger/kulturmiljø Gjenoppta sæterdrift 0 Planleggingstiltak Tilgjengelighet/opplevelse Veisyn 0 Naturtypekartlegging 0 Sum Prosjekt Kulturlandskap i Oppdal I løpet av året har vi i landbruksforvaltningen prøvd å sette et ekstra fokus på kulturlandskapet i Oppdal- hvilke verdier har vi, hva er truslene, var det bedre før osv. Dette har vi gjort gjennom tre tiltak: 1. Fotoserie i avisa OPP gjennom sommeren med påfølgende fotoutstilling i kulturhuset med før- og nå-bilder av gårder og grender i Oppdal. Utstillingen ble senere Oppdal kommune Landbruksforvaltningen 55

3 hengt opp på Oppdal helsesenter slik at både beboere og besøkende kan få se oppdalslandskapet før og nå. 2. "Rydding og bruk av beiter" var temaet på markdagen den 31. august som ble holdt sammen med Oppdal Landbruksrådgivning. Her var bl.a. fokuset hvordan rydde skånsomt på en effektiv måte i verdifulle naturbeiter, og ulike redskaper og metoder for rydding ble vist. 3. På fagdag om kulturlandskap 3. november deltok vel 70 personer som i hovedsak var i fra landbruksnæringen. Målet med dagen var å få en bevisstgjøring om verdiene i landbrukets kulturlandskap og gi en inspirasjon til å forvalte disse ressursene videre. Vi opplevde dagen som vellykket; og håpet at også deltakerne fikk både en faglig og en sosial "påfyll" i en ellers travel hverdag. Prosjektet Kulturlandskap i Oppdal har fått kr i økonomisk støtte fra BliLyst, som dekte opp akkurat halvparten av kostnadene. Resten ble bekostet av landbruksrådgiving og kommune. Markdag i kulturlandskap 31.august, med rydding og bruk av beiter som tema. Her i beite hos Tore Viken. Foto: Anne Karin E. Botnan. Slåttemarker i Oppdal Vi startet opp arbeidet med prosjekt "Slåttemarker i Oppdal" i 2010 med bakgrunn i tidligere registreringer. Det skulle etter hvert vise seg at her hadde vi større skatter enn det vi alt var klare over. For å få utarbeidet gode skjøtselsplaner for slåttemarkene i kulturlandskapsområdene i både Åmotsdalen og Kleivgardane-Sliper-Detli-området, var det behov for bedre kartlegging og avgrensing av lokalitetene. 56 Oppdal kommune Landbruksforvaltningen

4 Det er i løpet av 2011 gjennomført nykartlegging og avgrensing av slåttemarkene i kulturlandskapsområdet Kleivgardene-Sliper-Detli, og resultatet her ble vel 20 slåttemarker i varierende størrelse og 10 lokaliteter med svært verdifulle naturtyper som tilhører kulturlandskapet. Det er nå utarbeidet skjøtselsplaner for slåttemarkene hvor det gis anbefalinger om tiltak for å holde slåttemarkene i hevd. Også for områdene i Åmotsdalen er det foretatt supplerende kartlegging og avgresning av slåttemarkslokalitetene. I 2011 bevilget Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som har ansvaret for oppføling av nasjonal handlingsplan for slåttemarker i vårt område, til sammen kr til vårt videre arbeid. Oppdal kommune engasjerte konsulentfirmaet Bioreg as til å gjennomføre både kartlegging av naturtyper og utarbeidelse av skjøtselsplanene. En del av dette store tilskuddet er øremerket skjøtselstiltak i noen av slåttemarkene, og vil bli fulgt opp i tida framover i tett kontakt med de aktuelle grunneierne. Svartkurle i Oppdal Siden 2009 har svartkurlelokalitetene i Oppdal vært fulgt opp med både skjøtselstiltak og botanisk overvåkning, og 2011 ble ikke noe unntak. I tillegg ble enda en ny lokalitet med svartkurle i kulturlandskapet oppdaget eller rettere sagt gjenfunnet. Denne nye lokaliteten, sammen med en lokalitet fra 2010, ble systematisk kartlagt, samt at det ble utarbeidet egne skjøtselsplaner for begge lokalitetene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bevilget kr til Oppdal kommune for årets arbeid med svartkurle. Dette er midler som går til gjennomføring av skjøtselstiltak som rydding av kratt og småskog, slått, gjerding o.l. i den enkelte lokalitet. Videre brukes midlene til faglig rådgivning, botanisk kartlegging, overvåkning, og nye skjøtselsplaner. Det er botaniker John Bjarne Jordal som bistår kommunen i det fagbotaniske arbeidet, og sammen med berørte grunneiere og gode svartkurlevenner har vi et kreativt og godt samarbeid. Skjøtselstiltak i Vinstradalen Vinstradalen ble i 1996 gitt 1.prioritet som særlig verdifullt kulturlandskap gjennom arbeidet med "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag". Vinstradalen og Loe Utmarkslag har så laget sin egen skjøtselsplan for kulturlandskapet i dalen, og i 2009 bevilget Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kr til gjennomføring av skjøtselstiltak. Først sørget utmarkslaget for at det ble gjennomført en supplerende kartlegging og avgrensing av verdifulle områder, og deretter ble det satt i gang ryddetiltak. Det ble gjennomført et omfattende arbeid i løpet av 2010, og da året var omme var det fortsatt områder som gjerne skulle ha blitt ryddet! I 2011 bevilget så fylkesmannen ytterligere kr til skjøtselsarbeidet. Det er særlig gjengroing av einer som preger områdene, og utfordringen var så hvordan få fjernet einer på en effektiv måte uten at det blir terrengskader? Lars Erik Megarden tok utfordringen, konstruerte så et redskap til å sette på gravemaskinen og dermed ble det fart i det som nå ser ut til å være en skånsom einer-rydding. Redskapet ble demonstrert på markdagen i august, og dette er nok noe vi sikkert kommer tilbake til. Oppdal kommune Landbruksforvaltningen 57

5 4. NÆRINGSUTVIKLING Driftsbygninger Tilskott gis med 25 % av godkjent kostnadsoverslag begrensa oppad til kroner. Rentestøtte kan gis med inntil 40 % av kostnadsoverslaget. I 2011 fikk Oppdal innvilget 16 utbyggingssaker innenfor tradisjonelt landbruk; hvorav 8 gjaldt investeringer på mjølkeproduksjonsbruk, 7 bruk med sau og 1 bruk med potet. Tilleggsnæringer og prosjekter Finansiering av investering i tilleggsnæring har samme maksimumsbeløp som til tradisjonell næring. Det kan også gis støtte til bedriftsutvikling når det gjelder prosjekter innen produktutvikling, kompetansebygging, markedsundersøkelser, testsalg, nettverksbygging, markedsføring og lignende. Bedriftsutvikling kan støttes med tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Kvinner og ungdom under 35 år kan få inntil 75 % av kostnadsoverslaget. Ved etablering av ny virksomhet, eller forberedelse av sådan, kan det gis etablererstipend. Dette kan omfatte utviklingsfasen før etablering finner sted og selve etableringsfasen. I tillegg kan stipendmidlene i begge faser omfatte opplæring, egen lønn, barnepass, avløser, fadderordninger og andre oppfølgingstilbud. Etablererstipend kan gis med inntil kr ,- pr. person for utviklingsfasen og etableringsfasen til sammen. Beløpet kan dekke inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. I 2011 ble det innvilget 2 tilleggsnæringssak i Oppdal. Disse var i tilknytning til pelsdyr og seterturisme. Etablereringstilskott ved generasjonsskifte Etableringstilskott ved generasjonsskifte kan gis til brukere under 35 år med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr pr. landbrukseiendom. For kvinnelige brukere kan tilskott gis med inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr pr. landbrukseiendom. Øvre kostnadsgrense for investeringer som det kan gis tilskott til er kr Fristen for å fremme søknad er 5 år regnet fra tidspunkt for eierskifte. I 2011 ble det ikke innvilget saker i forbindelse med generasjonsskifte i Oppdal. Bygdeutviklingsfondet/Innovasjon Norge- oversikt 2011 Formål Antall Rentelån Rentestøtte Tilskott Kostnadsoverslag Driftsbygninger Generasjonsskifte 0 Bioenergi 0 Bedriftsutvikling Tilleggsnæring Fylkesvise BU 0 Kjøp av eiendom Sum Oppdal kommune Landbruksforvaltningen

6 5. PRODUKSJONSTILSKUDD Oppdal har ca 250 søkere på ordningene Produksjonstilskudd i jordbruket og ca 175 søkere på ordningen Regionalt miljøprogram. Produksjonstilskudd har søknadsfrist to ganger i året og gir en oversikt over antall husdyr i kommunen pr. 1. januar og 31. juli, samt oversikt over areal og vekster i sommersesongen. Utbetalinger i forhold til produksjonstilskudd og regionalt miljøprogram er gjengitt i tabellen nedenfor: Tekst Produksjonstilskudd husdyr Areal/kulturlandsk.tilsk. grovfôr Areal/kulturlandsk.tilsk. korn Areal/kulturlandsk.tilsk. planteprod Areal/kulturlandsk.tilsk. økol. areal Produksjonstilskudd for i fjellet Driftsvansketill. brattlendt bruk Driftstilskudd seterdrift Skjøtsel sætervoll (ny 2009) Prioritert beitelandskap Skjøtsel kulturminner Tilskudd tursti (ny 2009) Miljøareal Driftstilskudd i melkeproduksjonen Tilskudd organisert beitebruk Driftstilskudd kjøttfeproduksjon Tilskudd til hesjing (ny 2009) Endra jordarbeiding Dyr på utmarksbeite (min 8 uker) Dyr på beite (min 12 uker) Bevaringsverdige storferaser Bevaringsverdige sauraser Økologisk husdyrhold Refusjon av avløserutg. ferie Omlegging økologisk landbruk Sum Nysgjerrige tilskuere på markdag i Vinstradalen. Foto: Anne Karin E. Botnan. Oppdal kommune Landbruksforvaltningen 59

7 6. HUSDYRHOLDET I OPPDAL Tabell: Oversikt over antall husdyr i Oppdal pr. 1.januar. Årene Tekst Mjølkekyr Ammekyr Andre Storfe Antall driftsenheter med mjølkeku Driftsenheter med kjøttproduksjon Middels mjølkekutall 20,5 21,5 21,1 22,1 21,7 23,0 Besetningsstørrelse 1-9 mjølkekyr 2,9 2,1% 2,2% 2,4 % 1,25 % 1,5% Besetningsstørrelse mjølkekyr 51,0 49,5% 49,4% 48,2 % 42,5 % 37,7% Besetningsstørrelse 20 mjølkekyr og mer 46,0 48,4% 48,3 % 49,4 % 56,25 % 45,0% Besetningsstørrelse 30 mjølkekyr og mer 12,7% 15,8% Vinterfora Sau over 1 år Vinterfora Sau under 1 år Sum sau Antall bruk med sau Middels sautall pr. bruk 140,8 150,3 156,5 165,43 161,46 159,86 Geit Hest Høns Pelsdyr Antall pelsdyroppdrettere Kvoteordningen for melk Forskrift om kvoteordning for melk kan leses på Utfyllende informasjon om regelverket og søknadsskjema finnes på Tall pr. 1. mars, liter Totalkvote Leid ut 6 stk, stk, stk, Leid kvote 10 stk, stk, stk, Kjøp 25 stk, stk, Salg 2 stk, stk, Det er fra 2009 mulig å leie kvoter, og fra 2012 er regelverket ytterligere endret slik at kravet om 2 års sammenhengende produksjon ikke lenger er gjeldene og salg/utleie kan gjennomføres for sovende kvoter. I tabell 6 over husdyr i Oppdal ser en at antall bruk med kyr går ned, og er nå på 69 bruk. Melkemengden holder seg innen bygden, i det antall kyr og mengde melk øker hos de gjenværende Saueholdet Det har aldri vært så mye sau på utmarksbeite i Oppdal som i sommer, stk. Så har da også Oppdal et av landets flotteste og mest rike beiter (les mer om det under kap 3 - kulturlandskap)! Sauetallet er stabilt på i overkant av vinterfora dyr, fordelt på 126 sauebesetninger. 60 Oppdal kommune Landbruksforvaltningen

8 Organisert beitebruk Kommunen har 12 beitelag for sau og ett kalvsankelag med i ordningen organisert beitebruk. Lagene fikk i 2011 bevilget kr ,- i driftstilskudd til drift av beitelag. Driftstilskuddet brukes til felles innkjøp av saltstein, til snyltebekjempelse og andre fellestiltak i laga. Beitelag SAU PÅ UTMARKSBEITE 2011 Ant. beset. Sleppt på beite Tapt sau Tapt lam Tapt totalt sau lam sum ant. % ant. % ant. % IA: Innsetmerket-Ålma , , ,06 IB: Ålma-Gissingerbekk , , ,54 IC: Driva , , ,58 II: Soløyfjellet , , ,04 III: Trollheimen Søndre , , ,27 VIA: Gjevilvassdalen , , ,51 VIB: Skaret , , ,92 VIC: Skardalen-Skugglia ,2 45 5, ,07 VIIA: Vekveselva-Lia , , ,48 VIIB: Nordskogen , , ,04 VIII: Dindalen , , ,72 IX: Åmotsdalen , , ,02 Hele bygda , , ,54 Tabell: Oversikt over storfe på utmarksbeite i 2011 gjennom organisert beitebruk: Beitelag Ant. besetninger Storfe sleppt Tap på beite Gjevilvassdalen-Skaret kalvsankelag Soløyfjellet beitelag Sum Søknader om produksjonstilskudd viser et høyere antall storfe på beite. Kyr på beite i Oppdal i 2011 er 1759 stk, derav 503 på utmarksbeite. Storfe på beite totalt 2517 stk, derav 935 på utmarksbeite. Investeringer beitetekniske innretninger I 2011 fikk 3 beitelag innvilget tilskudd på tilsammen ,- til beitetekniske innretninger i beiteområdet. Det ble søkt om tilskudd til sperregjerde, sankefeller og tilsynsbu. Samlet kostnadsoverslag for tiltakene er på ,-. Ordningen administreres av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Rovviltsituasjonen Det ble i beitesesongen 2011 innrapportert 151 gjenfunn av kadaver. Dette utgjør 5,25 % av de tapte dyr på beite i Oppdal. Skadeårsak er dokumentert for 56 kadaver og fordeler seg slik: 33 tatt av jerv, 6 rev, 6 ulykke, 5 kongeørn, 1 fjellrev, 1 hund, 1 sykdom. 13 andre Oppdal kommune Landbruksforvaltningen 61

9 kadaver er dokumentert død av årsak som ikke skyldes fredet rovvilt, og 84 kadaver har ukjent dødsårsak. Lisensjakt vinteren 2010/2011 resulterte i ingen felte jerv i Oppdal. Det ble på våren undersøkt ett hi, men ikke funnet spor etter yngling. Våren 2011 omforente Stortinget seg om et Rovviltforlik, som stiller krav til viltforvaltningen om større arealdifferensiering i områder prioritert for beite (som Oppdal, Rennebu og Trollheimen) i forhold til prioriterte yngleområder. Forebyggende tiltak mot rovviltskade Pga store rovdyrtap i flere områder fikk fem beitelag tildelt midler til Ekstraordinært tilsyn for å finne ut av skadeomfang ved akutte problemer. Tilsammen ble fordelt på Driva beitelag, Åmotsdalen beitelag, Skaret beitelag, Soløyfjellet beitelag og Trollheimen Søndre beitelag. Oppdal kommune fikk tildelt kr i skjønnsmidler fra Fylkesmannen og kr i Forebyggende og konfliktdempende midler (FKT). Begge beløpene ble brukt til innkjøp av radiobjeller fra Telespor, slik at det i sommer var totalt 454 radiobjeller ute. Samtidig fikk Nordskogen sankelag, gjennom Nasjonalt beiteprosjekt, utdelt 200 lammenoder for utprøving. Dessverre ble det en dårlig sommer for ny elektronikk, både lammenodene og de nye radiobjellene fikk vannskader og slet med programmeringsfeil, resultatene ble derfor dårlig. Gamle bjeller fra 2009 og 2010 virket godt. Erfaringene fra hele landet viser at radiobjeller er et godt hjelpemiddel, både i tilsyn og sanking. Skal en ha god effekt i forhold til tap til rovdyr, må en ha bjeller på over 50 % av besetningen. Her hos oss, hvor tap av lam til jerv er største utfordring, er det mindre nytte i radiobjeller- men vi gleder oss til lammenodene er oppe å går. Nytt av året var kurs i kadaversøk for hund og eier. Kursleder Kjell Smestad fra Gausdal kom til Oppdal og holdt kurs ei hel uke. 8 ekvipasjer ble godkjent for kadaversøk og bruk av GPS, og lovpriste kurset opp i skyene. Alle ekvipasjene har fått prøvd kadaverleting i praksis i sommer, og flere deltok under ekstraordinært tilsyn i de fem berørte beitelaga. Kurset fikk i tilskudd gjennom FKT-midler. Erstatninger til husdyr tatt av rovvilt: Tapstallet for 2011 ble på 2874 sauer og lam, snittet i Oppdal er på 6,54 % og det er ikke høyt sammenlignet med andre beiteområder i landet. Men 39 besetninger i Oppdal har lammetap over 10 % og 5 har lammetap over 20 %. For de enkeltbruk som blir berørt hardest har tapene store innvirkninger, både direkte og indirekte. 83 brukere søkte om erstatning til tapte husdyr etter sommeren. 204 søyer og 1342 lam ble erstattet og samlet utbetaling ble kr ,-. 28 brukere har fått dekt alt tap over normaltap, mens de øvrige har fått avkorting. 82,8 % av lam over normaltap er erstattet og 77 % av søyer over normaltap. I Oppdal er normaltap på lam fra 2-4 % av alle lam sleppt i utmark, og for søyer ca 1 %. Normaltapet regnes fra perioden før det ble mye rovdyr i beiteområdene, fra årene Oppdal kommune Landbruksforvaltningen

10 7. AREALBRUK Tabell: Arealbruk pr 1.august Areal i daa. Tekst Fulldyrka jord til slått og beite Øvrige grønnfôr og silovekster Poteter Bygg/havre Vårhvete Grønnsaker på friland Oljevekster Planteskoleareal Dyrkajord-brakk ute av drift Gjødsla beite ute av drift Sum fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Sum jordbruksareal Nedgangen i fulldyrka areal fra 2008 til 2009 skyldes hovedsaklig innføring av gardskart i Oppdal, der arealet ble innmålt digitalt i horisontalplan fra flyfoto. Dette reduserte arealtalla for dyrka jord i forhold til gamle tall på de fleste bruk. Nedgangen i innmarksbeite fra 2008 til 2009 skyldes det samme da skogbevokst innmarksbeite blir registrert som skog fra flyfoto. Landbruksforvaltningen i Oppdal har gjennomført en omfattende registrering av innmarksbeite ute i felt slik at mesteparten av feilene er per 2010 rettet opp. Avgang av dyrka og dyrkbar jord til andre formål : Tekst Antall søknader om omdisponering innvilget Antall søknader om omdisponering avslått Dyrket jord omdisponert til andre formål 74 da 35 da 20 da 14 da 12 da 17 da Dyrkbar jord omdisponert til andre formål 11 da 20 da 50 da 68 da 70 da 51 da Sum jord omdisponert til andre formål enn landbruk 85 da 55 da 70 da 82 da 82 da 68 da 8. SKOGBRUK Skogkultur På grunn av lite planting året før ble planting prioritert i I tillegg ble det foretatt markberedning på arealer som ble funnet egnet for det. Det ble i 2011 plantet stk planter (alle var furuplanter unntatt 500 granplanter) stk av disse var suppleringsplanting. Arealet med nyplanting var totalt 159 daa. Areal som ble markberedd var 317 daa. Det ble foretatt ungskogpleie på 16 daa og avstandsregulering på 10 daa. Totalt ble det mottatt kr ,- i tilskudd til kulturarbeidene. (NMSK-midler). Fra eiernes skogfondskontoer ble det utbetalt kr ,- til investeringer i skogkultur og vei. Oppdal kommune Landbruksforvaltningen 63

11 Skogdager og kurs På høsten ble det arrangert en skogdag ved Ulsberg med tema opprusting og vedlikehold av skogsveier. Opplegget var et samarbeidsprosjekt med Rennebu og Midtre Gauldal, innen Lensa - prosjektet. Senere på høsten ble det invitert til en skogdag på Støren der temaet var drift i bratt terreng. Tidligere skogbruksleder Odd Erling Ree ble der tildelt kongens fortjenestemedalje i sølv. I februar ble det arrangert et aktivt skogbrukskurs for 5 ungdommer på Lønset. Kurset omfattet stell og vedlikehold av motorsag (4 timer) og hogstteknikk (15 timer). Videre ble det på høsten sendt ut invitasjon til kvinner som var tilknyttet skogeiendom. Interessen for kurset var god og det deltok 6 motiverte kvinner. Kurset var av samme opplegg som kurset på Lønset. I regi av Lensa- prosjektet ble det arrangert en samling i Villmarksleieren på våren der temaet var tynning og ungskogpleie. På samlingen deltok bl.a. instruktører i Aktivt Skogbruk og Geir Myklestad fra SKI. Skogsveier Det ble bygd en skogsbilvei med snuplass på 120 meter nord for Fagerhaug. Videre ble det bygd en snuplass på Finnmoen i forbindelse med skogsdrift. Det ble til sammen gitt kr ,- i statstilskudd til disse. Videre ble det bygd en skogsvei (traktorvei) i Gjevilvassdalen. Behovet for opprusting av skogbilveinettet er tydelig blitt synliggjort gjennom hogst i områder med dårlig veinett. Det er faktisk flere viktige skogområder som har for dårlig veinett til at tømmer kan leveres på normal måte. Arbeidet med hovedplan og opprusting/ vedlikeholdsordninger for skogsveiene bør derfor prioriteres fremover. Gjennom Lensa er det foretatt en kartlegging av tilstanden på veinettet. Veiforeningene vil bli kontaktet om tilstanden. Bioenergi Det har vært flere møter med lokale interessenter i forbindelse med planer om oppstart av produksjon av bioenergi. Spesiell fokus har det vært på leveranse av lokalt råstoff. Det vil bli arbeid videre med saker som angår bioenergi. Tynning Det kun gitt tilskudd til en tynning på et areal på 10 daa. Til denne, som var manuell tynning, ble det gitt kr 5 800,- i tilskudd. Avvirkning Det ble i 2011 registrert en avvirkning for salg gjennom Allskog på m 3 virke. Av dette var 374 m 3 laftetømmer og 121 bjørk til ved. I tillegg er det registrert et omsatt kvantum utenom Allskog på 221 m 3. Verdien på virket omsatt gjennom Allskog var totalt 64 Oppdal kommune Landbruksforvaltningen

12 kr ,-. Det er tilsammen trukket kr ,- i skogfond til investeringer. Videre er det registret et kvantum på 450 m 3 skåret som leieskur. Kvantum av bartrevirke fra Oppdal skåret som leieskur i 2011 (ca antall m 3 ): Sagbruk / bedrift Torve Saga Sætrumsmoen Sag Hågenstad Bruk (Innset) Effektiv fjerning av einer fra beite. Foto: Anne Karin E. Botnan. Oppdal kommune Landbruksforvaltningen 65