ÅRSMELDING FRA OPPDAL KOMMUNE LANDBRUK-, MILJØ- OG HJORTEVILTFORVALTNINGEN ÅRET 2012

Transkript

1 ÅRSMELDING FRA OPPDAL KOMMUNE LANDBRUK-, MILJØ- OG HJORTEVILTFORVALTNINGEN ÅRET ÅRSMELDING Året 2012 ble et særdeles travelt år i landbruks- og miljøforvaltningen på grunn av lav bemanning. Vi beklager at dette har medført lang saksbehandlingstid i enkelte saker og vanskelig tilgjengelighet for å nå tak i oss. I august gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant søkere av regionalt miljøprogram, og på tross av det vi syntes skulle være en trasig vår for dere brukere, viste brukerundersøkelse gode tilbakemeldinger. Det ble stilt spørsmål om saksgang, saksbehandlingstid, rettigheter og lovnader, samt åpningstid og tilgjengelighet ved landbrukskontoret. Svarprosenten på undersøkelsen var 38 %, og svarene skulle rangeres fra 1 (svært dårlig kvalitet) til 6 (svært god kvalitet). Alle svar samlet ga en snittverdi på 5,2 noe vi setter stor pris på. Vi skal alltid strekke oss mot å bli bedre, og arbeider for å yte god service og prøve å holde oss oppdatert faglig. I februar fikk vi storbesøk av landbruksminister Lars Peder Brekk. Brekk var på fjøsbesøk hos Hans Snøve og spiste lunsj med faglaga, og holdt en gnistrende presentasjon av Stortingsmelding 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken. Årets store nederlag var dommen i Høyesterett som ble avsagt 22.juni i Jernbanegjerdesaken. Jernbanegjerdet har vært årlig vedlikeholdt fra 1921 da jernbanen åpnet til utpå tallet, da begynte et forfall å merkes, husdyr ble påkjørt og tog forsinket. Kommunene Midtre Gauldal, Rennebu, Dovre og Oppdal har siden 2001 prøvd på dialog med Jernbaneverket om vedlikehold av gjerdet langs Dovrebanen. Det har vært flere møter i Jernbaneverket lokalt og sentralt, uten å komme til noen god løsning. I 2010 var det slutt på tålmodigheten og det ble rettssak i Sør-Trøndelag Tingrett, der jernbanen vant fram. Kommunene anket og i 2011 fortsatte saken i Frostating Lagmannnsrett der kommunen vant fram og Staten ble pålagt å vedlikeholde gjerdene. Denne gangen anket staten og 22.juni 2012 kom dommen i Høyesterett med delt innstilling: Tre av fem dommere støttet Jernbaneverket, og de to som støttet kommunene ble dermed i mindretall. Hvordan dette skal løses i praksis, med gjerding langs linja, er derimot ikke avklart. Høsten 2012 startet vi opp et prosjekt som BliLyst som finansiør har gitt det korte navnet "Lokalsamfunnstuvikling". Dette er en direkte følge av Kommunestyret sitt vedtak om oppfølging av kretsene. Jenny Kristin Heggvold er tilsatt som prosjektleder i 20 % stilling høsten 2012, og fortsetter i 40 % i Det er nedsatt en styringsgruppe med representanter fra kretsene Fagerhaug, Drivdalen, Vollan, Midtbygda, Nerskogen og Lønset med varaordfører Heidi Pawlik Carlson som leder. Prosjektet skal følge opp kretsovergripende tiltak fra framtidsverkstedene, og skape felles møtepunkter og fremme erfaringsutveksling mellom kretsene og mellom andre tilsvarende prosjekt i andre kommuner. Det ble arrangert en konferanse "Framtidsgnist" i november med god deltakelse og mange spennende innspill. Vi gleder oss på fortsettelsen i -13 Oppdal er en stor og aktiv landbrukskommune. NILF (Norsk Institutt for Landbruksforskning) kom på tampen av året med en oversikt over verdiskaping og sysselsetting i primærnæringen i Sør-Trøndelag fylke. Det er Midtre Gauldal som topper statistikken med 327 årsverk og 79,9 millioner i verdiskaping (nettoprodukt) av 46 Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen

2 landbruksprodukter. Oppdal er på en god andreplass med 321 årsverk og 78 millioner i verdiskaping. På bronseplass finner vi Rissa med 244 årsverk og 62 mill. Oversikten omfatter matproduksjon; melk, kjøtt, egg, fukt, bær, potet, korn mm. Pelsdyr kommer i tillegg, som en stor næring i Oppdal, og gjør at vi dermed topper statistikken over landbruksproduksjon i Sør-Trøndelag. Selv om antall primærprodusenter går ned, også i Oppdal, opprettholdes eller økes produksjonen både når det gjelder melk og kjøtt. For oss i landbruksforvaltningen merkes også økt aktivitet i forhold til eiendomsforvaltning. I 2012 kontrollerte og godkjente vi 453 erverv av eiendom i Oppdal, mot 401 i Totalt behandlet vi 1342 enkeltvedtak i 2012, dette er 75 fler enn året før. 2. MEDARBEIDERE Landbruk Fungerende fagansvarlig Gro Aalbu, gro.aalbu@oppdal.kommune.no fra februar 2012 Saksbehandler Eli Grete Nisja, eli.nisja@oppdal.kommune.no Saksbehandler Arild Hagen, arild.hagen@oppdal.kommune.no Saksbehandler Ragnhild Eklid, ragnhild.eklid@oppdal.kommune.no Saksbehandler Jenny Kristin Heggvold, jenny.heggvold@oppdal.kommune.no Fagansvarlig landbruk Tor Sæther, tor.sather@oppdal.kommune.no, permisjon fra februar Miljø og viltforvaltning Fagansvarlig miljø Rådgiver Rådgiver Eli Grete Nisja, eli.nisja@oppdal.kommune.no Arild Hoel, arild.hoel@oppdal.kommune.no Tore Kleffelgård, tore.kleffelgard@oppdal.kommune.no 3. MILJØTILTAK - SMIL-midlene (Spesielle miljøtiltak i landbruket) fordeles til kommunene fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, som igjen får midler til dette via jordbruksoppgjøret sentralt. Landbruksrådet i Oppdal (repr. Ved leder av hvert faglag) sammen med administrasjonen legger opp en tiltaksstrategi for inneværende års saksbehandling. For 2012 fikk Oppdal tildelt kr , i tillegg fikk vi inndratte midler fra gamle saker som ikke har blitt gjennomført i omsøkt omfang, og ekstra tildelinger fra fylkesmannen. Samlet sum for tildeling videre til gode søknader ble kr ,-. Se fordeling i tabellen. Formål Antall søknader Kostnadsoverslag Tilskudd Tekniske miljøtiltak Gammel kulturmark Gml bygninger/kulturmiljø Gjenoppta sæterdrift 0 Planleggingstiltak 0 Tilgjengelighet/opplevelse Veisyn Naturtypekartlegging Sum I tillegg har det kommet inn 6 søknader med et samlet kostnadsoverslag på kr som er lagt på vent til neste år på grunn av mangel på tilskuddsmidler. Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen 47

3 Naturtypekartlegging I 2012 ble det gjennomført kartlegging av prioriterte naturtyper i kulturlandskapsområdene rundt Vognillsetrene og Langsetra, og her ble det kartlagt i alt 19 naturtypelokaliteter. Det er biolog John Bjarne Jordal som har utført kartleggingen på oppdrag av Oppdal kommune. Den enkelte grunneier som har fått kartlagte områder vil få tilsendte rapporten når den foreligger, samt at kartleggingen vil bli publisert i Naturbase i løpet av våren Kartleggingen er finansiert gjennom ordningen tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket hvor det ble gitt kr i økonomisk støtte. Slåttemarker Siden vi startet opp arbeidet med prosjekt "Slåttemarker i Oppdal" i 2010 har vi gjennomført nykartlegging av slåttemarker, og vi har fått utarbeidet skjøtselsplaner for i alt 23 små og store slåttemarker. Det er områdene i Kleivgardane-Sliper-Detli og Åmotsdalen som det er blitt jobbet med. Selv om fokuset er å kartlegge slåttemarker, så blir selvfølgelig også andre lokaliteter kartlagte med hensyn til naturtype, se tabell nedenfor. Det er konsulentfirmaet Bioreg AS som på oppdrag fra Oppdal kommune har utført arbeidet med kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplaner. Dette er et arbeid som i sin helhet finansiert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det er bevilget til sammen kr til kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplaner, og dette er dokumentasjon av naturgrunnlaget som vil komme grunneierne til gode økonomisk i form av RMP-tilskudd. Svartkurle Det er siden 2009 blitt kartlagt og utarbeidet skjøtselsplaner for i alt 6 svartkurlelokaliteter i Oppdal, og hvor det også etter hvert blitt gjennomført skjøtselstiltak og overvåkning. I august ble det meldt inn nok et funn av svartkurle som vil bli fulgt opp med kartlegging kommende år. Det er i kulturlandskapene i området Engan-Drivstua og på Ålbu vi har svartkurleforekomster. I godt samarbeid med Astrid Dalslåen, Dovrehallen grendelag ble det arrangert en botanisk vandring i juni. Vi garanterte funn av svartkurle, og dette ble innfridd! Biolog John Bjarne Jordal deltok som kunnskapsformidler til nærmer 20 botaniske interesserte oppdalinger. Siden 2010 har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bevilget kr til oppfølging av svartkurle. Midlene er brukt til kartlegging og overvåkning av lokaliteter, utarbeidelse av skjøtselsplaner, veiledning av grunneiere, skjøtselstiltak utført av grunneierne, informasjon og formidling. Botanisk vandring med John Bjarne Jordal og Astrid Dalslåen 28. juni Bildet viser Svartkurle i blomst. Foto: Ragnhild Eklid, Landbrukskontoret 48 Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen

4 Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over kartlagte naturtyper og verdisetting for lokaliteter gjennomført i 2011 og 2012 i Oppdal kommune. Prioriterte naturtyper, Verdi Sum etter DN-håndbok 13 A = svært C = lokalt B = viktig (2007) viktig viktig Slåttemark Naturbeitemark Beiteskog Hagemark 4 4 Sørvendt berg og rasmark 1 1 Artsrike veikanter 2 2 Fossesprøytsone 1 1 Sum 60 Alle grunneiere som har fått kartlagt naturtypelokaliteter vil få tilsendt rapporter eller faktaark, samt at naturtypelokaliteter vil bli publisert i Naturbase i løpet av våren Miljø- og landbruksforvaltningen er representert i både skjøtselsgruppen for kulturmark og styringsgruppen for den nasjonale handlingsplanen for svartkurle, som begge drives av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Dette må vi ta som et tegn på at både grunneiere og forvaltning jobber godt i forhold til det verdifulle kulturlandskapet vårt! 4. NÆRINGSUTVIKLING I 2012 fikk Oppdal innvilget 11 utbyggingssaker innenfor tradisjonelt landbruk; hvorav 3 gjaldt investeringer på mjølkeproduksjonsbruk, 1 bruk med ammeku, 5 bruk med sau, 1 bruk med geit og 1 bruk med potet. Tilskott gis med 30 % av godkjent kostnadsoverslag begrensa oppad til kroner. Rentestøtte kan gis med inntil 60 % av kostnadsoverslaget. Sammenlignet med 2011 er det 5 søknader og 5 millioner mindre investert i driftsbygninger. Det er ingen søknader på tilleggsnæring eller søknad på generasjonsskiftetilskuddet. Oppdal sau og geit fikk innvilget et lite tilskudd til å arrangere NM i sauklipping i oktober. Tabell: Bygdeutviklingsfondet/Innovasjon Norge, oversikt 2012 Formål Antall Rentelån Rentestøtte Tilskott Kostnadsoverslag Driftsbygninger Generasjonsskifte 0 Bioenergi 0 Bedriftsutvikling 0 Tilleggsnæring 0 Fylkesvise BU Kjøp av eiendom Sum Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen 49

5 5. PRODUKSJONSTILSKUDD Oppdal har ca 250 søkere på ordningene Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, og ca 150 søkere på ordningen Regionalt miljøprogram. Produksjonstilskudd har søknadsfrist to ganger i året og gir en oversikt over antall husdyr i kommunen pr. 1. januar og 31. juli, samt oversikt over areal og vekster i sommersesongen. Tabell: Utbetalinger i forhold til produksjonstilskudd og regionalt miljøprogram. Tekst Produksjonstilskudd husdyr Areal/kulturlandsk.tilsk. grovfor Areal/kulturlandsk.tilsk. korn Areal/kulturlandsk.tils. plantepr. (potet) Areal/kulturlandsk.tilsk. økol. areal Prod.tilskudd fôr i fjellet (utgått) Driftsvansketillegg brattlendt bruk Driftstilskudd seterdrift Skjøtsel sætervoll (ny 2009) Prioritert beitelandskap Skjøtsel kulturminner Tilskudd tursti (ny 2009) Miljøareal Driftstilskudd i melkeproduksjonen Tilskudd organisert beitebruk Driftstilskudd kjøttfeproduksjon Tilskudd til hesjing (ny 2009) Endra jordarbeiding Dyr på utmarksbeite (min 8 uker) Dyr på beite (min 12 uker) Bevaringsverdige storferaser Bevaringsverdige sauraser Økologisk husdyrhold Refusjon av avløserutgifter ferie Omlegging økologisk landbruk Sum Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen

6 6. HUSDYRHOLDET I OPPDAL Tabell: Oversikt over antall husdyr i Oppdal pr. 1.januar. Årene Tekst Mjølkekyr Ammekyr Andre Storfe Antall driftsenheter med mjølkeku Driftsenheter med kjøttproduksjon Middels mjølkekutall 21,5 21,1 22,1 21,7 23,0 24,3 Besetningsstørrelse 1-9 mjølkekyr 2,1% 2,2% 2,4 % 1,25 % 1,5 % 1,5 % Besetningsstørrelse mjølkekyr 49,5% 49,4% 48,2 % 41,8 % 37,7 % 36,4 % Besetningsstørrelse mjølkekyr 32,6 % 32,4 % 36,1 % 44,3 % 45,0 % 40,9 % Besetningsstr. 30 mjølkekyr og mer 15,8 % 15,9 % 13,3 % 12,7 % 15,8 % 21,2 % Vinterfora Sau over 1 år Vinterfora Sau under 1 år Sum sau Antall bruk med sau Middels sautall pr. bruk 150,3 156,5 165,43 161,46 159,86 168,98 Geit Hest Høns Pelsdyr Antall pelsdyroppdrettere KVOTEORDNINGEN FOR MELK Forskrift om kvoteordning for melk kan leses på Utfyllende informasjon om regelverket og søknadsskjema finnes på Tall pr. 1. mars, liter Totalkvote Leid ut 6 stk, stk, stk, Leid kvote 10 stk, stk, stk, Kjøp 25 stk, stk, stk, Salg 2 stk, stk, stk, Det er fra 2009 mulig å leie kvoter, og fra 2012 er regelverket ytterligere endret slik at kravet om 2 års sammenhengende produksjon ikke lenger er gjeldene og salg/utleie kan gjennomføres for sovende kvoter. I tabell 6 over husdyr i Oppdal ser en at antall bruk med kyr går ned, og er nå på 65 bruk. Melkemengden holder seg innen bygden, i det antall kyr og mengde melk øker hos de gjenværende. Tall for 2012 er enda ikke klare. Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen 51

7 6.2. SAUEHOLDET Det har aldri vært så mye sau på utmarksbeite i Oppdal som i sommer, stk. Så har da også Oppdal et av landets flotteste og mest rike beiter. Sauetallet øker også for vinterfora dyr og er på vei mot dyr. Antall besetninger gikk ned med fire i forhold til foregående år. Organisert beitebruk Kommunen har 12 beitelag for sau og ett kalvsankelag med i ordningen organisert beitebruk. Lagene fikk i 2012 bevilget kr ,- i driftstilskudd til drift av beitelag. Driftstilskuddet brukes til felles innkjøp av saltstein, til snyltebekjempelse og andre fellestiltak i laga. Tabell: Oversikt over sau på sommerbeite og tapstall 2012 SAU PÅ UTMARKSBEITE 2012 Beitelag Ant Sleppt på beite Tapt sau Tapt lam Tapt totalt beset. Sau Lam Sum Ant % Ant % Ant % IA: Innsetmerket-Ålma , , ,50 IB: Ålma-Gissingerbekk , , ,46 IC: Driva , , ,99 II: Soløyfjellet , , ,21 III: Trollheimen Søndre , , ,37 VIA: Gjevilvassdalen , , ,27 VIB: Skaret , , ,71 VIC: Skardalen-Skugglia , , ,99 VIIA: Vekveselva-Lia , , ,74 VIIB: Nordskogen , , ,56 VIII: Dindalen , , ,90 IX: Åmotsdalen , , ,05 Hele bygda , , ,08 Tabell: Oversikt over storfe på utmarksbeite i 2012 gjennom organisert beitebruk Beitelag Ant. besetningete Tap på bei- Storfe sleppt Gjevilvassdalen-Skaret kalvsankelag Soløyfjellet beitelag Sum Søknader om produksjonstilskudd viser et høyere antall storfe på beite. Kyr på beite i Oppdal i 2012 er 1952 stk, derav 558 på utmarksbeite. Storfe på beite totalt 2716 stk, derav 1098 på utmarksbeite. Investeringer beitetekniske innretninger. I 2012 fikk 4 beitelag innvilget tilskudd på til sammen ,- til beitetekniske innretninger i beiteområdet. Det ble søkt om tilskudd til saltsteinautomater, sankegarde, sankefeller og 2 tilsynsbuer. Samlet kostnadsoverslag for tiltakene er på ,-. Ordningen administreres av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 52 Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen

8 Rovviltsituasjonen Det ble i beitesesongen 2012 innrapportert 126 gjenfunn av kadaver. Dette utgjør 4,66 % av de tapte dyr på beite i Oppdal. Skadeårsak er dokumentert for 46 kadaver og fordeler seg slik: 17 tatt av bjørn, 8 jerv, 8 rev, 6 ulykke, 5 kongeørn, 2 sykdom. 1 er tatt av fredet rovvilt uten at art er bestemt, 20 andre kadaver er dokumentert død av årsak som ikke skyldes fredet rovvilt, og 59 kadaver har ukjent dødsårsak. Lisensjakt vinteren 2011/2012 resulterte 3 felte jerv i Oppdal. Våren 2011 omforente Stortinget seg om et Rovviltforlik, som stiller krav til viltforvaltningen om større arealdifferensiering i områder prioritert for beite (som Oppdal, Rennebu og Trollheimen) i forhold til prioriterte yngleområder. Forebyggende tiltak mot rovviltskade Pga store rovdyrtap i flere områder fikk fem beitelag tildelt midler til Ekstraordinært tilsyn for å finne ut av skadeomfang ved akutte problemer. Tilsammen ble fordelt på Soløyfjellet og Dindal beitelag. Det er i tilegg innvilget kr 6.245,- til tidligsanking som forebyggende tiltak. Det har blitt gjennomført kurs i kadaversøk for hund til en kostnad av ,- kr. 8 nye ekvipasjer har deltatt. 5 ekvipasjer i Oppdal har vært med på gjennomføringsprøve for kadaverhund og blitt godkjent, samlet kostnad kr ,-. Utvida tilsyn, ved hjelp av kadaverhund, har blitt gjennomført med en kostnad på kr Oppdal kommune fikk tildelt kr til innkjøp av radiobjøller. Disse ble brukt til innkjøp av 90 Findmysheep-satelittbjøller, slik at det i sommer var totalt 540 radiobjøller ute. Ulik grad av nytteverdi, både Telespor-bjøllene og satelitt-bjøllene har hatt mange feil og mangler, og flere har ikke virket som de skulle. Ytterligere innkjøp av radiobjøller avventes. Erstatninger til husdyr tatt av rovvilt: Tapstallet for 2012 ble på 2702 sauer og lam, snittet i Oppdal er på 6,08 % og det er ikke høyt sammenlignet med andre beiteområder i landet. 13 (39) besetninger i Oppdal har lammetap over 10 % og 2 (5) har lammetap over 20 %. Dette er adskillig færre enn i fjor (fjorårstall i parantes), men for de enkeltbruk som blir berørt hardest har tapene store innvirkninger, både direkte og indirekte. 77 brukere søkte om erstatning til tapte husdyr etter sommeren. 215 søyer og 951 lam ble erstattet og samlet utbetaling ble kr ,-. 8 (28 i 2011) brukere har fått dekt alt tap over normaltap, mens de øvrige har fått avkorting. 66 % (82,8 % i 2011) av lam over normaltap er erstattet og 62 % (77 % i 2011) av søyer over normaltap. Dette er tall etter førstegangs behandling av søknadene. Det er sendt mangel klager på rovdyrerstatningene i Oppdal for 2012, så statistikken kan endre seg etter klagebehandlingen. I Oppdal er normaltap på lam fra 2-4 % av alle lam sleppt i utmark, og for søyer ca 1 %. Normaltapet regnes fra perioden før det ble mye rovdyr i beiteområdene, fra årene Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen 53

9 7. AREALBRUK Tabell: Arealbruk pr. 1.august Areal i daa. Areal som er ført opp i søknad om produksjonstilskudd av søkere med driftssenter i Oppdal. Tekst Fulldyrka jord til slått og beite Øvrige grønnfôr og silovekster Poteter Bygg/havre Vårhvete Korn til krossing Grønnsaker på friland Oljevekster Planteskoleareal Dyrkajord-brakk ute av drift Sum fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Innmarksbeite ute av drift Sum jordbruksareal Nedgangen i fulldyrka areal fra 2008 til 2009 skyldes hovedsaklig innføring av gardskart i Oppdal, der arealet ble innmålt digitalt i horisontalplan fra flyfoto. Dette reduserte arealtalla for dyrka jord i forhold til gamle tall på de fleste bruk. Nedgangen i innmarksbeite fra 2008 til 2009 skyldes det samme da skogbevokst innmarksbeite blir registrert som skog fra flyfoto. Landbruksforvaltningen i Oppdal har gjennomført en omfattende registrering av innmarksbeite ute i felt slik at mesteparten av feilene er per 2010 rettet opp. Tabell: Avgang av dyrka og dyrkbar jord til andre formål Antall søknader om omdisponering innvilget Antall søknader om omdisponering avslått Dyrket jord omdisponert til andre formål 35 da 20 da 14 da 12 da 17 da 0 da Dyrkbar jord omdisponert til andre formål 20 da 50 da 68 da 70 da 51 da 31 da Sum jord omdisponert til andre formål enn landbruk 55 da 70 da 82 da 82 da 68 da 31 da Det ble nydyrka 11 daa i Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen

10 Nytt påbygg i slipplaft hos Solvor og Ola Forbregd. Foto: Gro Aalbu, Landbrukskontoret Skogdag for 4H-undgommer. Foto: Torhild Svisdal Mjøen, Oppdal Landbruksrådgivning. Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen 55

11 8. SKOGBRUK Skogkultur Det ble i 2012 mindre utført skogkultur i forhold til hva planen var. Dette skyldes i stor grad kapasitetsproblem i Allskog. En skogbruksleder i Gauldalen fikk midlertidig et annet distrikt og distriktets skogbruksleder hadde permisjon høsten Det er i dag trolig et ikke ubetydelig etterslep når det gjelder foryngelsestiltak etter hogst. Det ble plantet stk furuplanter og 500 stk granplanter i Videre er det plantet 300 granplanter og 200 stk fjelledelgran til juletre. Det er utført ungskogpleie på 39 daa. Det er ikke utført markberedning i Totalt er det utbetalt kr ,- i NMSK-midler og kr i skogfondsmidler til å dekke kostnadene med skogkulturen. Skogdager og kurs Det ble arrangert en skogdag i samarbeid med 4H og Skogselskapet der temaet var planting mm. Videre ble det arrangert en samling i samarbeid med Rennebu for skogansvarlige i kommunene. Temaet var tynning, veiopprusting, felles hogst og bioenergi. Det er arrangert ett kurs i bruk av ryddesag der det deltok 4 damer. I tillegg er det gitt støtte til ett hogst / motorsagkurs, der 10 deltakere deltok. Skogsveier Det er store utfordringer nå det gjelder veistandarden på noen av de viktigste skogsbilveiene i kommunen. Det er derfor gjort en innsats bl.a. på å vitalisere veiforeninger som ikke har fungert tilfredsstillende. Skal en klare å opprettholde et hogstkvantum på dagens nivå, er det nødvendig å finne en løsning på disse utfordringene. Det er bygd en skogsbilvei med en lengde på 120 meter. Til denne er det gitt et tilskudd på kr ,-. Videre er det bygd 3 trakorveier med en lengde på til sammen 1450 meter. Foryngelseskontroll Det er i samarbeid med pådriver for Lensa-prosjektet foretatt en kontroll av eldre markberedde foryngelsesfelt. 8 av feltene var markberedd i 2007 og ett i Kontrollen viser stort sett brukbart tilslag av naturlig foryngelse. Den litt fuktige og frodige marka (mye gress) har dårligst tilslag. På en del av disse områdene kunne gran vært et mer riktig treslag. Supplering er aktuelt på slike steder. Avvirkning Det ble i 2012 registrert en avvirkning for salg gjennom Allskog på m 3 virke. Av dette var 872 m 3 laftetømmer, 343 m 3 fjordfuru og 502 m 3 bjørk til ved. Verdien på virket omsatt gjennom Allskog var totalt kr ,-. Det er til sammen trukket kr ,- i skogfond til investeringer. Videre er det registret et kvantum på 375 m 3 skåret som leieskur. Kvantum av bartrevirke fra Oppdal skåret som leieskur i 2012 (ca antall m 3 ): Sagbruk/bedrift Torve Saga Sætrumsmoen Sag Hågenstad Bruk Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen

12 9. HJORTEVILTFORVALTNING Fellingsresultat 2012 Kjønn/alder Elg Hjort Rådyr Hann Voksen Hann 1 ½ år Hann kalv Hunn Voksen Hunn 1 ½ år Hunn kalv Felt i alt Tillatt felt * Fellingsprosent * * Driftsplanområdene er etter søknad innvilget kvotefri rådyrjakt f.o.m Fellingstallene viser en tilbakegang fra 2011 for elg og hjort. For rådyr er det en liten økning. Statstikk for villrein er gjengitt i årsmeldingen fra Oppdal Bygdeallmenning. Fallvilt Tabellen nedenfor viser fallviltstatistikk. Tidsinndelingen følger jaktåret, dvs. perioden Det meste av avgangen skjer enten på vei eller jernbane. Statistikk for perioden er å finne i tidligere fellesmeldinger. År Elg Hjort Rådyr 07/ / / / / Ved påkjørsler: Ring politiet. Merk skadestedet med for eksempel plastpose eller lignende. Oppdal kommune; Landbruk-, miljø- og hjorteviltforvaltningen 57