, ',, ' I ' :., 8, ' I,,,, I,, ' \,,,, *,,,: ;',,'. I I,..I,. I.. >., I S m" name="description"> , ',, ' I ' :., 8, ' I,,,, I,, ' \,,,, *,,,: ;',,'. I I,..I,. I.. >., I S m">

FUGL I NORSKE BILAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FUGL I NORSKE BILAND. - 2. BOUVET-@YA."

Transkript

1 I ,'I. I I,i..,.I. I :,." ~ s':,!:~!; 9,,,, :,,E~~~,~R ',',,. A,:,,,,,,,,,,, I,, x,, l >, ',, ' I ' :., 8, ' I,,,, I,, ' \,,,, *,,,: ;',,'. I I,..I,. I.. >., I S m I -I I :, 2, A,..,,,( l ',,,,, v,',l),,,.: l:,,:! ',,,,.I.,, ', <;, /,, ml ',,,.. m;,",,,,;;<,,,,;y,,,.:.' 1 I.I' ',t<,,,, -I /, I, :".., i,; 1,, 8!,/,, i '7,. <v " (,,j 1:' i,:,!,, >,t " I -..,.-,,,- j,,, ;,,,,,,$m) -, - -,,,..I'.....".,,.,',,,. I,.. <,.., :,,,,,,,,..;, " I.., I '.,,, I,,,,,,,, 8 ',,:,,, j ;,,',',) ", L _.-...,.... -~ ,,,L,!(., -, d.,,,,;.. ;,; -;y,---,, - - -, <-; - -,,,, BIND 4. #EFTJS 1,..,,, :,,,,..., :,,; r.,,,,....,. r ',!!,,,,y,,... ' I' (,, j,,,, ',,, ;.J.,.,, >. -.>.-..:.-,j (. :.da.:,,,,, 2., L -,.: *.-L,:,: ',.,., ,... &.. + ;,,,,', -, -..I,,,,, '. 8,,,.I,,.,,;,,,, :.i. I,.,.::,,,,, : I,, ;, ;I:,, j,,',,',,,, ', j':,' ',,,, ',,., :,, "I,,,, c,,,,," ). :,,,,, l? j,,,, I,, ',,.,., ',,,,,,; ',,, ',,,,*,... 1,,, I. '. '. :.., (,,:,;.l:, /,, ',l! ',,,,.',, ',. ',,,,,,:,,!. ' m,,,,. < ;,m,);; ',i, < ',.,, j., '.,,,,!,, :,.I:,,, ;,,;i),,.,.',..,, :.' ; ',!', ',,,',,,,!+,.. I,,..,. I, ;, C ' <,, ',,,,,;, ;!,?,, c, ;,,, m,?.:,,' ;,y ' - ',, ',;, :! ', ' ',, I.. ',,.,.,.,,,,,,,,,,,,,!i.... l i,',,,,,,.i,,. m, I,,,,,,,,,I.,!!,' I.,,,. r * I. "... i ' l.,. ', ',,..,,,, 6,,, 8 ', 1, ' I. I ' m,,,.... I,,,,'j',, <,,', ' m :!., '., ' I, :.,.,,.,., I'..,..,, m,,,, :...,,m ;, ' '..,, : r,.,,, *, ' I. ' I ', ',,;{ ", " ' '. 7, ', ' ' ',, I. '...,. ' ' ',,!I,..:, m,. <,,.; ',, /,,,'m ',,.,, I ".. ',., I...I'.,,, l ',, ',. I,.'.I,,, ',,, ';, I., ', ;,,,, 1:',.,,..m;',,, I.' 1,,,,, ',,, c..,,,,',, ',, ', ' I.,,,,, ",.. ' I,, r 'I.,,.,, : h' ' I, I ', I'.' I L... I', ' I ',.,i,,' ',,,,, 1., -~ed&jii bg PWO~.&: ~twran+ ~&bkin.,.:,,i' ',. '.I. I. /I,,,,,',,, '. * r.,,. I, ;:..,,,,. ','t,,,., '.. I,..,,,,,,, '..:.',,,,:.'.,, I',,.,,;, r.., ' 8,,,,, ',,. :.,, '.,,.,,.,. :,,,,,,,, J,, ':, I, I ',I', '-..:.,.... '... I.I,',,,,,,,,,.,",..,, :,,,,,,,,,!,: ',,,, 'o m;, ;:,,,,;,;,;,, :, ' '.,,,,:),', ',." l,,'., 8 J i,,,,,i',&,,,,, " :,j( ;,,,,,,,,,,,.,;,,,, m,,,,;,,/:,l,,,,, ;,,,,,,,:., ", l,);$,,(,,,,,,l'! <,,,. I '.,,,.I. :.I,, '8 :.' :,,,,,' m,:,,:' '9,,,,,,,'i,,;,,,,,,:', ;,,,,,j;,,,,,;,,mlm,,',,' ',l,:,,,(;,,, >, I..,,,I. ' I,,,, < :,,,,, I..,,

2 - TldsskriJt utgltt av Stavanger Museum og $3 Norsk orn~tologlsk forening. I Bind 4, hefte l Januar i 960 FUGL I NORSKE BILAND I dro en f d ekspedisjon under ledelse av marineoffiseren Jean Baptiste Lozier Bouvet med 2 i Atlancerhavet for å lete etter det sagnomsuste Terra Amfralis. Den r. januar 1739 så Bouvet en svart Iandrnasse tre frem fra tåken over et isfylt hav. Skipene opphddt seg i området i 12 dager, men p.g.a. isvansker og stadig tåke lykres det ikke ekspedisjonen å komme til lands. Heller ikke var man istand til å avgiflre om det var en Øy eller en de1 av et fastland. Bouvec mente imidlertid selv ar han hadde funnet det lenge spikte antarktiske kontinent og kalte landet Cap de la CirEoncision. Posisjonen ble beregnet til mellom 54'06' og 54"15' 6.b. og 4'1 5' d 4'30' 6.1. Datidens navigasjon var temmelig usikker, dig når der gjaldt bestemmehe av lengdegraden. Senere ekspedisjoner hadde vansker med å finne igjen Bauvea Iand i den oppgitte posisjon, men fant d Øyer flere andre steder i posisjoner omkring den som Bouvet hadde oppgitt. Men både Lindsay-~ya, Thmnpson-~ya og Liverpool-~ya vise seg etterhvert å smelte sammen til en, nemlig den som etter oppdageren er blitt hetende Bouvetøya, Den fgrste som så den etter Bouvets tid, var den engelske selfanger James Lindsay i 1808, og den farste landstigning ble foretatt av mann-

3 Storparten av Bouvet cr dekket JV is. Foto: Hikon Mosby. skapet pi en amerikansk fangstskute i Øyas posisjon ble endelig fastslått av den tyske Valdivia-ekspedisjon i november Den er 54'26' s.b. og 3'24' pl., det vil igjen si at gya ligger omtrent 2600 km fra Kapplandet og 4500 km fra sgrspissen av Sgr-Amerika. I vårt århundre har flere ekspedisjoner vxrt ved Bouvet~ya. Den 1. desember 1927 ble gya annektert for Norge av kaptein Harald Horntvedt på h70rvegia. Fgrstestyrmann ombord var forgvrig Nils Larsen, senere fgrer av både Norvegia og av Brafegg (se Sterna bd. 3 side og 2 16). Norvegin var i årene ialt 5 ganger ved Bouvetgya på forskjellige ekspedisjoner, alle utrustet av konsul Lars Christensen, Sandefjord. På en av disse, nemlig ekspedisjonen av , var dr. O. Olstad med som zoolog, og fra ham har vi de fleste og grundigste opplysninger om dyas fugleliv. Tidligere var cn del obscrvasjoner publisert både fra Valdivia-ckspedisjoncn 1898 (Vanhoffcn 1901) og Meteor i 1926 (Spiess 1928), og fra Norrqia 1927 ved oseanografen Håkon Mosby (1928). Fra den tredje Norvegia-ekspedisjon har også Hjalmar Riiser- Larsen ( 1930) gitt noen korte opplysninger om fuglelivet, supplert med enkelte fotografier. Bouvetgya er en lite i et stormfullt hav, som gjennom cn stor del av 3ret cr islagt eller mer og mindre oppfyllt

4 SW-hjornct av Bouvct med Larwya. Foto: Håkon Mosby. av isfjell og pakkis. Den er toppen av en vulkan og har form som en uregelmessig femkant ca km i tverrmål. De h~yeste punkter av kraterranden når 918 og 93 5 moh. Storparten av oya er dekket av is og sno, og toppen er ofte innhyllet i tåkeskyer. Bart land finnes der det er for bratt til at isen kan bli liggende, og på en del lavere partier langs sjgkanten. Rundt kysten er et belte av grunt vann med mange farlige skjxr og båer. Ved sgrvecthjarnet ligger en flat holme, Larsgya, m bred og m lang, som sammen med den lave Norvcgia-odden kan vzrc rester av et forland. Sjdefantstranda og Selstranda er sammen med Norvegia-odden og Larsgya sngbare om sommeren og tilholdssted for fugl og sel. Disse beboclige områdene er - bortsett fra Lars~ya - ganske små og kan derfor ikke huse nocn store mengder dyreliv. Under Nortjegia's besgk tellet Olstad i sjgelefantcr og pelssel (Olstad 1929 s ). Det som kanskje mer setter sitt preg på gya, er fuglene, og av fuglene igjen pingvinene og ~etrell. De finnes tett sammenpakket på dc få brukbare stedene som er, de svgmn~cr og dukker i sj*n eller myldrer i luften omkring gya, og de kan sees ute på havet i vid omkrets. Da Vnldivia-ekspedisjonen fikk pyc petreller og ringpingviner i åpent hav den 24. novem-

5 Unge og gamle adcliepingvincr. Foto: H. Holgersen. ber 1898, ble fuglene betraktet son1 sikre tegn pa at land var i nzrheten. Og ganske riktig. Allerede den følgende dag nådde skipet oppunder Bouvetgya. Noen landing ble ikke foretatt, og det ble heller ikke konstatert om noen fugl hekket, selv om det ble ansett son1 sannsynlig at flere av artene gjorde det. De som ble sett, var kappdue, sglvgr? petrell, svartbuket stormsvale, blå petrell, bli albatross, snopetrell, storjo og ringpingvin. Mcteor-ekspedisjonen s5 i 1926 apingvinero, kappducr og opetrcllerv, men ga ingen detaljerte opplysninger. Under den første Norvegia-ckspedisjon fant oseanografen Hiikon Mosby fglgende arter: Ad~liepin~vin, ringpingvin, plitopp-pingvin, stinker, kappdue, snppetrell og sdvgrå petrell. Alle pingvinartene ruget, likeså de tre sist nevnte petrellene (om snøpetrellcn sc senere), mens stinkeren bare ble sett over sigen, riktig nok i en hel del eksemplarer, men ikke pi land.

6 Som allerede nevnt er de mest detaljerte opplysninger om fuglelivet gitt av dr. O. Olstad, som sammen med preparant E. R. Hansen var pl Bouvct med Norvcgia i En del innsamlete eksemplarer - 10 skinn og 25 egg av henholdsvis 6 og 5 arter - cr oppbevart p5 Universitetets zoologiske museum i Oslo, og både dette iiiaterialc og observasjonene er bearbeidet av Holgersen 1945, rticns Olstad har gitt en merc populsr oversikt i På selve Bouvet var det pingvinkolonicr på Norvegia-odden og på Sj~lcfantstranda. De fleste fuglene var ringpingviner, men der var og4 mange gulltopp-pingviner og på stranda par adelic-pingviner. De fleste par på Sj~elcfantstranda hekket i en bratt skråning opp mot fjellsidene, der både reir og voksne sto i stadig fare for å bli knust under nedfallende is og stein, slik som det også hendte av og til. Storparten av pingvinene hekkct på den lave Larsgya. De fleste her var gulltopp-pingviner, men der var også mye ringpingviner, mens adcliepingvinene var fåtallige. De hgycreliggende partier av holnien er dekket av et lag grus og stein, oppblandet med fjxr og ekskrcmenter. Dette området var opptatt av gulltopp-pingvinene med bare noen få og spredte par av de andre inn imellom. Ringpingvinene holdt seg mest i utkanten av kolonien, der fjellet er bart. Kappduene var tallrike og hekkct i mengde, men likevel ikke i slike masser som den splvgrå petrcllen. Av denne lå det reir tett i tett i de bratte skrentene bide på Bouvet og p? Lar~ya, vanskclige å nå og betydelig verre å komme til enn kappduenes reir. Blant de flyvende fuglene var det den splvgrå petrell som dominerte og som gjorde seg mest bemerket også langt ute på sj~n, utenfor synsvidde av gya, slik som oppgitt allerede ved Vallivias bespk. Om sngpctrellen hersker litt usikkerhet. Mosby skriver ( 1928 s. 330) således: <r1 utkantene av pingvinleirene, gjerne på hgye skrenter og avsatser, hadde forskjellige stormfugler sine reder (Priocclla glacialoidcs, Pagodroma nivea, Daption capcnse)~. 01- stad fant derimot ikke noc reir av bare av dc to andre. Det er mulig at sngpetrellen ikke ruger hvert år på Bouvet, nien det er også mulig at unger av sglvgrå petrell på reir oppe i fjellsidene har blitt forvekslet med de hvite sngpetreller, noe

7 Ringl>irigz.in. Foto: H. Holgersen. som er lett gjort. Forel~~ig er det vel riktigst å betrakte denne art bare som besøker fra mere sarlige breddegrader. Den siste av de rugende arter er storjoen. Den var forholdsvis tallrik på Larsgya, noe som en kunne vente av en fugl som for en stor del lever som renovatgr og raver i pingvinkolonier. Fjerner et pingvinpar seg fra reiret en stund, er en storjo snart på pletten og stikker av med et egg, eller den hakker ut Øynene på en forsvarslgs unge og river den opp for å sluke innvoller og hva den nå kan få i seg. Noe reir av storjo ble ikke funnet, men et istykkerslått egg ble funnet på Larsgya, så hekkingen er sikker nok. Navner b13 albatross ellcr ablåmåkc~ har vxrt brukt om begge arter av slekten Phoektria, og det samme har det systematiske navn Ph. faligi~rosa. Hvilken av de to det er som har vært sett ved Bouvet, er ikke angitt. Sannsynligvis er det Ph. palpebrata, som har den sgrligste utbredelse. Dcn er nok bare en tilfeldig bes~kende ved Bouvetgya, selv om den sikkert forekommer årlig. Det samme er vel også tilfcllc med de andre arter som er observert.

8 Kj~nrl>rs/ormftr~l (stirtkcr). Foto: H. Holgerscn. Stinkeren er kjent for å streife vidt omkring på verdenshavene, og den forekommer nok ved Bouvet sisant barc havet omkring er åpent. Enda mer vidfaren er Wilmns havsvale. Den hekker bare i ~rhavct, men er utenfor rugetida spredt over vide områder og er tallrik bl. a. i deler av Nord-Atlanteren. I Sprishavet er den sett praktisk talt overalt hvor det cr funnet åpent vann. Blå petrell, åtefugl, og svartbuket stormsvale hprer som rugcfugler hjemme i forskjellige deler av antarktiske eller subantarktiske strgk, men ferdes som sine slektninger vidt omkring på havet når de ikke ruger. På Bouvct må de betraktes som trekkgjcster eller mcre tilfeldige besgkere, og det samme gjeldcr iskappduen, en gjest fra hpyantarktiske områder. Flere av disse bcsgkcrne trenger jord ellcr grus for å kunne gravc de gangcr hvor de Icgger cgg, og selv om Bouvet og Larspya ikke bestir av bare snaufjell, har de heller ikkc egnede lokaliteter hvor slike fugl kan finne hekkeplasser. Mot muligheten for hekking taler også den omstendighet at flere arter ble sett i bare ganske fi eksemplarer.

9 Bouvetgya ligger betydelig lenger nord enn f. eks. Pctcr I's gy. Men den ligger allikevel godt innenfor den antarktiske konvergens og er altså en utpreget polargy, om enn ikkc hgyantarktisk slik som Peter~ya. Havet omkring er åpent en mcgct stgrre del av året enn ved Petcrpya, og dermed skulle Bouvct kunne oppvisc iallfall noen flere oscaniskc fuglearter enn denne siste, otiienn barc som ikkc hekkende besgkere. Tross dette har imidlertid de to gyenc forcl~pig like mange arter på listen, nemlig 13, hvorav de 10 er felles. En forskjell mellom den mere tempererte Bouvet og den hgypolarc Petcrpya viser seg ved at den fprste har 6 sikre rugefugler, den siste bare 3. Men Pcterpya har også 3 usikre rugere, Bouvet barc 1, så forskjellen er kanskje ubetydelig likevel. Etpar pelagiske arter som er funnet ved Petcrgya, kan uten tvil også fgyes til Bouvets fauna ved nye undcrsgkclser, som svartbrynt albatross, rgdnebbterne og åtcfugl. Det er forresten mulig at en art åtefugl ble sett av Olstad, men fåtallig og under forhold som gjorde en bestemmelse utiiulig. Den h~yantarktiske adeliepingvincn har på Bouvet sin nordligste hekkeplass. Og mens Pcteroya er det vestligste og s~rligste kjente rugested for ringpingvinen, er Bouvct det gstligstc, og sammen med Sgr-Georgia ogsi det nordligste. SUBIIIARY: BIRDS OF TtIE BOUl'ET ISLAND A sliort revicw is given of our present kno\vlcdgc of thc avifaunii of thir Noru.csian S. Atlantic island. The original information is ~iven in the papers rcferrcd to above, principally from that of Olstad Six specics are known to brecd at Bouvct Is., one is unccrtain, and six hive becn recordcd as visitors. Artsliste: Kugende arter (LreeJi11g ~Pccirs): Adeliepingvin Pygoscrlis adcliac Ringpingvin Pygoscrlis antarcfica Gulltopp-pingvin Eurly/~trs cbrysoiol>blri Kappdue Daption ra~rnsic Solvgri petrcll Friltt~artis glacialoidcs Storjo Cathararta sklia lor~t~l~crgi

10 Usikker ruger (possibly breeding) : Sngpetrell Begkere (obscrt,ej) : Pagodrottru wiclca Blå albatross Pboektriu sp. Stinker Macroticctcs gigantcrrs Iskappdue Tbalassoica anfarctica Wilsons havsvale Occadtes occattictis Svartbuket stormsvale Frcgetta tropica B13 petrell Halobarna caertilca LITTEK ATUR som omtaler fugl ved Bouvetpya. Holgcrsen, H., 1945: Antarctic and Sub-antarctic Birds. - Sci. Res. Nora.. Ant. Exp et Sqq. No. 23. Norske Vid. Ak. Oslo. Mosby, Hikon. 1928: og anorvegiar>-ekspedisjonen Naturen s , Bergen. Mosby, Hikon, 1928: Om anorvegiar>-toktet og de oscanografiske arbeider ved Syd Georgia. - Norsk Geogr. tidsskr. 2: , Oslo. Olstad, O., 1929: Trekk av sydishavets dyreliv. - Norsk Geogr. Tidsskr. bd. 2 s , Oslo. Riiser-Larsen, Hj., 1930 a: The anorvegiav Antarctic Expedition of Geogr. Revicw X : 4, New York. Riiser-Larsen. Hj., 1930 b: Mot ukjent land. c<norvcgiar>-ekspedisjonen Oslo. Spiess, F., 1928: Die Meteor-Fahrt. Forschungen und Erlebnisse der Deutschen atlantischen Expcdition Berlin. Vanhoffen, E., 1901: Bericht uber die bei der deutschen Tiefsee-expedition beobachteten Vogel. - Journ. f. Orn. 49 s , Leipzig. sker og tidsskrifter Lars von Haartman: The Decreasc of the Corncrake (Crcs crcx). - SOC. Sci. Fcnn. Conitnentationes Biologicac XLIII. 2. Helsinefors s.. Åkerriksen er i Igpet av de siste irticr forsvunnet fra store deler av Central-, \'est- og Nord-Europa. For Englands og Finlands vedkommende kan tilbakegangen fplges i detalj. v. Haartman gir i sitt arbeide en oversikt over utbredelsen i Finland. Deretter bchandlcs tilbakegangen i den finske bestand, sammenholdt

11 med Norris' undcrspkelser fra De britiske pyer og med data om tilbakcgangen i andre land. Til sist drpftes irsalcene til bestandens nedgang. Kultureng er, som kjent, den viktigste biotop for åkerrikse. I Finland godtas ogsi kornmark i stor utstrekning som oppholdssted (liksom tilfelle er mange steder p! \'estlandet). De finskc unders~kelser viser at åkerriksen i forrige irhundre var mest tallrik i dc best oppdyrkede landsdeler. \'ed irhundreskiftet var således tyngden av den finskc bestand knyttet til landets sgrvestrc deler. Men nettopp i dette området ble senere tilbakegangen tydeligst merkbar. En rekke iakttagelser viser at bestanden har greidd seg best i de lite oppdyrkede områder. Her ligger det nxr 3 tenke pa vire hjemlige forhold: Akerriksen er blitt borte over det meste av de flate, niens den frcmdeles er arriss en rekke steder pa Vestlandet. Under~kelser fra England (Norris) og Sverige viser at tilbakegangen også der begynte i de best kiiltiverte omrider, og at bestanden har holdt seg i de mindre kultiverte landsdeler. Det tyder pi at nedgangen. skyldes menneskets innflytelse. For åkerriksen, liksom for mange andre arter, mi vi skille mellom to slags populasjonssvingninger - langpcriodiskc og kortperiodiske svingninger. Det er tydelig at man ut fra slike svingninger ikkc kan forklare den sterke tilbakegang i Igpct av dc siste tredve år. v. Haartman viser at det i Finland er en åpenbar sammenheng mellom nedgangen i bestanden pi dcn ene side og okningcn i mtall slimaskiner sanimen med forbedringen av maskinenes yteevne på den annen. Samme slutning trakk Norris fra sine undcrsgkelser pi De britiske pyer. I de siste irtier er tidspunktet for slåttonna stadig blitt fremskutt, noe som mere og mere treffer smnmen med den kritiske periode for hekkingen. Derfor lyder det som et paradoks at nedgangen i åkerriksebestanden indirekte er blitt fremskyndet ved klima-forbcdringen (junitemperaturen). Den tidlige slitt er ugunstig fordi den ikke er blitt kompensert ved en fremskutt hekketid. v. Haartman Iiar ikkc funnet stgtte for hypoteser som den gkende bruk av kunstgjpdsel eller forckonist av epidemiske sykdommer som irsak til nedgangen. Problemet vedrgrende ikcrrikseiis tilbakegang Iiar stor interesse ogsi for norske ornitologer. v. Haartmans analyse er hermed anbefalt p.? det beste. Artlolrf Arbo. Thc Scottish Ornithologists' Club startet i 1958 sitt eget tidsskrift, Scoftisb Bircfs, som kommer nicd t hefte hvert kvartal. Til ni - januar er kommet 6 hefter med tils. 164 sider. Abonnement og mcd- Icmskap koster 20 sh. pr. Ir. Adressen er S. O. C., I I Brandon Strcet, Edinburgh 3.

12 PRAKTÆRFUGLEN (Som~teria sjcctnbilis (L.) ) RUGET I NORGE I Av Nils- Jarle Yf rcberg Funnet. Under mine hettemåseundersgkelser pi Tautra i Trondheimsfjorden i 1917 benyttet jeg anledningen til også å kikke litt på annet fugleliv på gya. 16. juni vandret jeg langs stranden på den flate Lillcholmen sammcn mcd min assistent Olav Hogstad, Trondheim, og mine godc medhjelpere guttene Knut Brustad og Brage Rygg fra Tautra. Lengst spr på holmen skremtc vi plutselig av reirct en xrfugllignende fugl, som syntes påfallende mer rgdbrun i fjærdrakten enn de vanlige xrfuglhunnenc. Da vi kikket pl reirct, var eggene små og rcirdunet svartcrc cnn i de vanlige crfuglrcirene, som det fins mengdcr av pi Tautra. Hunncn vi skremte av, hadde slått seg ned på vannet like utcnfor de ytterste fjxrcsteinene og svomtc ncrvgst frcm og tilbake. Ved i studere dcn i kikkert ble jcg fort klar over at det ikke var noen vanlig ærfuglhunn. Fargen var som nevnt mer rgdbrun, hcle holdningen en annen - halsen virket kort og hodcfasongen var andcrledes. Noen vanlige xrfuglhunner svgmtc et stykke utpå og tjente som sammenligningsgrunnlag. Men likevel var avstanden for stor til at jeg med sikkerhet kunne avgjpre om det var cn hunn av praktxrfuglen. Vi trakk oss tilbake og fuglen gikk fort på reiret igjcn. Jcg kunne litt senere studcrc dcn ngye med kikkert på knapt 10 meters hold og slå fast at det virkelig var cn hunn av den hdyarktiskc praktzrfuglcn jcg hadde liggende foran meg, og dermed dcn fqrstc sikrc rugcforckomst av arten i Norge [bortsett fra Svalbard]. Et annet spgrsmål som mcldtc scg, var om det lot scg gjgrc å pivise hanner av praktærf~~lcn, eller kunne det vcrc mulig at der var foregått en bastardering med en xrfugl-hann? If~lge Witherb~ ct al. (1949) forekommer praktærfugl-hanner unntagclsesvis pi ~rfu~lholrncr, men de cr kanskje i de fleste tilfcllc ikke fullt forplantningsdyktigc. Praktxrfugl-hanner cr flere gangcr funnct i par med ærfugl-hunn pi Spitsbergen (Oordt 1921, Dalgcty 1932 og Lings 1932). De 4 eggene Oordt fant,

13 var fertilc. For Gronland nevner Hprring (1919) at bastarder mellom xrfugl og praktxrfugl forekommer nå og da, og sxrlig hannene viser en sammenblanding av de to arters farger og tegninger (kfr. ogsi Kolthoff 1903 s. 60 og Krabbe 1925). Lignende bastardering er foregått pl Island, hvor ~raktxrfuglen ikkc rugcr (Gudmundsson 1932 a og b). Det ser ut til at de blandede par alltid gjelder praktærfugl-hann med xrfugl-hunn og ikke omvendt. hlcn det skyldes vel bare at man Ictterc vil oppdage en praktxrfugl-hann i en ærfuglkoloni enn en hunn ;IV arten. P1 fjorden spr for Tautra lå det alltid store flokkcr av xrfugl, mest hanner i alle mulige drakter. Disse flokkene - en dag i~nslitt til vel 500 individer - ble de falgende dager til 2 1. juni stadig gjennomsgkt med kikkert fra stranden for om mulig å f5 ~ y på c en praktxrfugl-hann. Avstanden var oftest temmelig stor, men det lot seg gj~re l fastslå arten for de hannene som ikke helt hadde mistet sin praktdrakt og ikke var på altfor lang avstand. Fgrst etter to dager oppdaget jeg cckongen~ - et eksemplar i praktdrakt. Vi sto da på Storholmen litt vest for Lilleholmen. I de falgende timer utover dagen fant vi den stadig igjen når vi kikket ctter den i flokkcne. Henimot kvelden nxrmet den seg ctter hvert land sammen med xrfuglcr, og vi kunne til slutt studere den på nzrt hold, da den satte seg opp på en stein oppe i fjxra på Storholmen. I de fglgcnde dager var det igjen ikkc mulig tross iherdig Icting 5 påvise noen praktxrfugl i flokkene ute på sj~n. Om den observerte hannen var maken til hunnen med reiret, må man bare gjette seg til, men noksi rimelig er det vel 3. anta det. I de to fglgende sesonger har jeg vart en ukes tid pi Tautra i slutten av juni, men har aldri sett noe mer til prakt~rfu~len hvcrken på land eller i flokkcne på sjwn. Og det har heller ikkc mine to unge medhjelpere som er fastbocnde pi dya. Noen detaljer om reiret. Lilleholmen hvor praktxrfugleii ruget i 1957, er en meget flat grcssbevokst holme omgitt av meget grunt vann. Bare ved stor flo er gya adskilt fra land i nord. Ved stor fjærc ligger sj~bunnen på gst- og vestsiden som store evjeflatcr. Midt på holmen ligger

14 ct oppdyrket, inngjerdet felt hvor dct i kanten vokser småbjprk, nypekratt 0.1. Pi gressbakken rundt feltet vokser små, flatt utbredte einerbusker, og den flate fjxra består av grus og småstein på ost- og vestsiden, rullestein på sprsidcn. Reiret som ble funnet 16. juni, var bygget i oppskyllet, svart og inntprket tang (Fticvs) blant rullestein, bare 1.5 m fri gressbakken ovenfor og m fra sjgen ved vanlig flo pi den tiden. I slutten av juli, etter klekkingen, ble reiret oversvpmmet ved flo. I rcirets nxrhet ruget flere par makrellterne (Stcrr~u hirtordo) og rpdnebbterne (Sterrra rtrucrnra), nocn par fiskemåse (Lurirs curiirs) og ett tjeldpar (Hacnrrrto)~s ostrrilrg~rs). Sclve reirct var cn fordypning i den torrc tangen foret med dun og noe fjxr. Reirbunnen var ujcvn nv oppstikkende steiner, dunmengden nokså sparsom, slik at cggcnes stilling i reiret til dels var avhengig av steinene som stakk opp i bunnen. I reirct li 5 egg som hnddc fdgende mål: 67.2 x 44.0 mm 68.4 x 44.4 mm 68.5 x 45.5 mm 69.3 x 44.8 mm 69.5 x 44.1 mm Til sammenligning anfores minimum-, maksimum- og gjennomsnittsmål angitt av Withcrby et al. (1949) for 57 Svalbardegg og tilsvarende mål for Sovjet (Dcmentiev ): Lengde Bredde Gjennomsnitt mm mm x mm mm mm 67.0 x 44.0 mm 2 egg ble vannprpvet 18. juni og begge fl~t da med en del av den butte enden over vannflaten - altså hardt rugedc. Etter 20. juni kontrollerte Knut Brustad reirct hver dag og fant at hunnen ruget inntil morgenen 2. juli. Da var hun borte og reiret var tomt. Alt tydet på at ungene var klekket og var dratt pi sjwn samme dag, men de ble ikke sett siden. Ved samtlige besgk ved reiret 16. juni til I. juli lå hunnen og ruget. Ikke en eneste gang ble det observert at hun var gått av frivillig. 18. juni satt jeg i en observasjonshytte 7 m fra reiret. Hunnen ruget da i hele observasjonstiden fra kl til

15 Hun lå hele tiden i samme stilling uten å reise eller snu seg. Lange stunder lå hun med lukkede Øyne. Slik oppfprte hun seg også i de andre periodene jeg iakttok henne. Bare nir andre fugler varslet om fare, strakte hun hals og så seg urolig omkring. Når hun fikk 9ye p3 et menneske som kom nær, strakte hun hodet fremover og lå ganske stille. Kom personen meget nær, lgftet hun hodet og kikket seg urolig omkring - fgrst på 6 4 m avstand flgy hun av når man beveget seg meget forsiktig hen til reiret. Feltkjennetegn. Det kan være på sin plass å nevne litt om de karakterer som skiller praktærfuglen fra zrfuglen. Et av de viktigste artskjcnnemerker uansett kjgnn og drakter, er at av de fjærkilene som lgper frem mot overnebbet, er den midterste lengst hos praktærfuglen, mens den hos zrfuglen er adskillig kortere enn sidekilene som danner en fortsettelse av tgylene. Dette kan ogsi sies slik, at mens sidekilene på langt ner når frem til neseborene hos praktærfuglen, når de helt frem nndcr neseborene hos ærfuglen. Men for å konstatere disse karakterer kreves at man må ha fuglen på temmelig nært hold. Hannene av de to artene er så forskjellige i praktdrakten at det ikke vil volde noen vanskelighet å skille dem ad i felten. Selv på langt hold er det mulig å ta ut praktærfugl-hannen ved dens hvite forkropp og svarte bakpart, i det også ryggen er svart. Hodet virker stort uten noen tydelig hals, og den gulr~de panneknuten er synlig på temmelig lang avstand. I en ærfuglflokk vil man også se at den er mindre enn aekallen~. Hunnene er adskillig vanskeligere å skille, og man må ha dem på noksi nært hold for å være sikker. I forhold til ærfuglhunnene hadde raktæ ærfugl-hunnen på Tautra en mer kompakt kroppsform, stort, litt kantet hode og kort, lite avsatt hals. Mens rrfuglcne virker brunsvarte og har bryst og sider med mgrke tverrbånd, var praktærfugl-hunnen r~dbrun på oversiden, fjærdrakten med skarpt avsatte, svarte halvmåne- eller V-formede tegninger. Når fuglen li p3 reiret, var de rustbrune armsvingfjxrene ineget synlige. De hadde sterkt nedbgyd spiss - en svak utforming av en karakter son1 er meget utpreget hos hannen. Hodet virket srsrt lyst og blast.

16 Manniche (1910) sier at hunnens farge varierte en god del på Nordost-Grgnland. Noen var svzrt lyse og antagelig meget gamle, de andre temmelig morke. Den hunnen jeg kom i kontakt med, hadde en meget fremtredende panneknute (fig. i) selv om den naturligvis ikke kan sammenlignes i stprrelse med hannens gulrgde kngl. Merkelig nok er dette med forekomst av knutedannelse ved overnebbets rot også hos hunnen sjelden nevnt i vare håndbgker over fugler. Horring ( 19 19) og Schaanning ( 1916) sier kategorisk at hunnen helt mangler knopp ved nebbet. Wright (1929) sier at panneknute vanligvis savnes, og Manniche (19 10) forteller at en drept hunn med meget lys farge hadde en velutviklet panneknute mens noen andre hadde en sådan i meget svak utforming. - Ifolge Oordt (192 i ) er en liten kngl vcd nebbroten hos praktxrfuglhunnen et av skillemerkene fra xrfugl-hunnen. Jeg har unders~kt 18 skinn av praktrrfugl-hunner med Iicnsyn til kngldannelser, samtlige innsamlet i tiden februar-august (utlånt av Zoologisk Museum, Oslo, og Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet, Trondheiiil). 3 ungfugler hadde ingen.

17 Men hos de voksne var det fglgcndc fordeling på de enkelte måneder: februar: 4 skinn, 1 mcd svak oppsvulming, mars: 4 skinn, 1 med tydelig oppsvulming, 1 med svak, april: 6 skinn, 4 med oppsvulming, august: 1 skinn, ingen oppsvulming. Materialet er lite, men viser at en kngldannclsc ofte er til stede som en storre eller mindre oppsvulming. På tdrre, gamle skinn er dcn nok noe skrumpet inn i forhold til da fuglen var levende. Det ser ut til at dannelsen begynner å formes i februar-mars, altså til samme tid som hos hannen - i februar if~lge Witherby et al. (1949). Utbredelse. Praktxrfuglen er en sirkumpolar, overveiende hdyarktisk fugl, som i de sibirske kystområder også ruger i de nordre deler av nedre arktiskc str~k (Johansen 1959). Se fig. 2. På den gstlige halvkule rugcr den pi Spitsbergen og pi nordkysten av Sovjetsamveldet. På Spitsbergen ruger den nsrmest fåtallig pl Vest-Spitsbergen og pi Edgcoya, ikke p3 Bjgrngya eller andre steder i Svalbardonirådet (Lgvenskiold i manuskript). Tyngden i utbredelsen ligger på Sovjctsamvcldets nordkyst. Sgrgrensen for ruging liggcr mellom den arktiskc lavtundra og busktundra (Johansen 1959). Da vfrc håndbgkcr synes å gi nokså sparsoiiime og til dels forskjellige opp1 ysningcr oin ruge forekomstene i Sovjet, skal jeg gi et fyldig referat av de opplysninger Dcmentiev ( ) gir (oversatt til norsk av Cz. Garbarek): Praktærfuglen ruger (fig. 2, områder angitt med tynn strek) på halv~ya Kanin, Kolgujcv-pya og pf Timanski tundra hvor den ikke fjerner seg langt fra kysten. Den cr vanlig rugefugl på Øyene Novaja Semlja og Belyj, og langs kysten innenfor. På Jamal fins den sgir til elven Mordy (70" n. br.) og på Gydanski-halvøya til 71 n. br. I Jcnissci-bukten går den spr til 72' 15' og på Tajmyr ruger den over alt til Tajmyrovskasjgen og til 72' n. br. i Tsjatangadden. Videre ruger den på Ny-Sibir-pyene, p3 Wrangel~ya og cr vanlig pl kysttundraen ost til Tsjukotski-halvpya, langs kysten sor mot Provideni-bukten, i Krestbukten og muligens også i Anar-

18 1:ig. 2. Utbredclrn av praktxrfuglen (cttcr Dcmentiev m. fl.). dyrski-kyststrpket. Kjent er ansamlingen av praktsrfugl om sommeren på Kamtsjatka, i Penzinzki-bukten og pi halvpya Tajgonos. Men etter all sannsynlighet ruger den ikke p.? disse stedene. Pi Murmansk holder den seg om vinteren og i trekktiden, av og til inntil 20. juni på pstkysten. Som ct eksepsjonelt tilfelle har man observert 2 praktzrfuglunger ved Solovctski-pycne 22. og 30. august På den vestlige hnlvkule ruger praktærfuglen på Grenland, pl nordvestkysten av Thule til Washington Land og p.? pstkysten fra Scoresbysundet til I'eary Land. Ellers ruger den pi kysten fra Labrador i ost til Bcringsstredct i vest, bl. a. i Hudson-bukten og Jamcs-bukten, mangler i Coronationbukten og i de nordlige delene av arkipelaget Parry og Elsmerc. De viktigste overvintringsstedene (fig. 2, skraverte omrider) er i de vestlige deler på Murmansk-kysten, Norges nordlige kyststrekninger, Storbritannias nordlige oycr, Sor-Island og Sor-Gronland og de amerikanske kyststr~k fra Ncw-Foundland til Cape Cod. I pst ligger overvintringsstedene i Beringshnvet, de pstlige kyststrgk av Kamtsjatka, Aleutene og ved Alaska. I mindre mengder kan praktærfuglen overvintre ved Kolgujcvpya, på de sprvestligc bredder av Novaja Scmlja, i Karahavet

19 ved Gydanski-halvoya, ved munningen av Anadyr, Beringkapp og i Beringsstrcdet ved Diomid-pya. Masseansamlinger av ungfugler og fjxrfellende individer (fig. 2, områder angitt ved fet strek) iakttas i ved Kolgujev6ya, Vaigach-~ya og langs vestkysten av Novaja Semlja. Veldige flokker av ungfugler tilbringer sommeren ved kysten av Tsjukotskihalvpya og ved Alaskas kyststrok. Norges nordlige kyster hprer altsi til praktxrfuglcns normale overvintringsomrlde. Ifglge Collctt ( og ) opptrer praktxrfuglen i stort antall på Finnmarkskysten og nedover til Troms0 under loddefisket fra februar-mars til april-mai, ofte allcredc i januar eller tidligere, og av til sl sent som i juni. Sdnnenfor polarsirkelen opptrer den barc tilfeldig, incn er observert og skutt atskillige ganger i årenes Ipp. Således er den tatt så langt ser som ved Tvedestrand, Grimstad og Hvaler. - Et og annet eksemplar oversomrer ved våre kyster, fortrinsvis i Finnmark, som f. eks. i Gjcsvxr. I Lofoten har forstmester Barth enkelte år i mai og juni truffet mindre flokker unge hanner og skutt et par. Sommeren 1898 ble et eksemplar skutt ved Valdersund og i mai samme ir en gaminel hann i Hjeltefjord. De fleste soiii iakttas om sommeren, er yngre cnnl ikke forplantningsdyktige individer, men enkelte cldrc sees i blant (Collctt 192 i). Det foreligger ogsi opplysninger som gjor det trolig at praktsrfuglcn har rugct her i landet, men uten at det er skaffet sikre beviser for dct. Schneidcr ( 1882 s. 89) sier at han a1 disse Dage, har fatt p3- litclige meldinger om at et par i minst 2 ar pi rad har rugct pi Sandrxr i Tjottoy. Vedkommende som meldte funnet, hadde selv sett paret og kjente yraktxrfuglcn godt. 13t par rugct ut sine unger p2 fugicvxret Remdy ved Vardd sommeren 1889 sammen med zrfugl. Det var barc det ene paret, og vaktmannen på pya si lenge hannen holde seg i nzrlietcn av reiret (Collett og 192 1). Videre meddeler Collctt at praktsrfuglcn ogsi gjentatte gangcr har vist seg om sommeren i Trondheimsfjorden og pl de utcnfor- liggende gyer og at man nicd bestemthet har ment at den har forplantet seg. Et par ble sett i paring ved Rolsdy på Inder~y i 1885,

20 på et sted hvor den også tidligere var iakttatt om sommeren. Våren 1892 innfant det seg en utfarget hann i koloniene av %rfugl ved Frogyene utenfor Trondheimsfjorden. Den var alene og ble forfulgt av både hanner og hunner av den annen art. Disse observasjonene om rugeforekomster av praktærfuglen i Norge har vzrt trukket svært i tvil og er i våre nyere håndbgker ofte avfeid med at intet bevis foreligger for hekking hos oss. Diskusjon. Det kan vxrc interessant å sammenligne rcirfunnct på Tautra med reirforholdene slik de bruker 3 vxrc i artens normale utbredningsområde. Demcntiev ( ) sier at reirene legges i lav mosetundra rundt små vann og elver såvel ved sj#cns umiddelbare nxrhet som et stykke fra den, somme tider fortrinsvis i t6rr gresstundra (Novaja Semlja). Av og til fins reir i høy tundra (Bclyj). Reirene ligger vanligvis spredt på tundraen, men på enkelte holmer i elvene kan praktxrfuglen slå seg ned i grupper, ofte sammen med gjess og måser. Reirgropen lages p3 et tgrt sted, helst i nxrheten av vann. Også \Vitherby et al. (1949) nevner at mange par kan vare konsentrert innen et område, men reirene ligger spredt og oftc langt fra hverandre. For Spitsbergen sier L~vcnskiold (i manuskript) at rugebiotopet for praktxrfuglen er meget forskjellig fra biotopct for xrfuglcn. Som regel er reiret plasert nrr ferskvannsdammer på tundraen eller på myrer. Noen ganger blir de funnet på mosehauger på myrer eller i vann, eller kanskje like oftc på isolerte gresstucr. Omtrent de samme opplysningene finner man om praktxrfuglens reir på Grpnland ifølge Mannichc (1910 og ) og Salomonsen ( 1950). Manniche ( ) sier at arten ruger uselskapelig dels på lavere, vcgetasjonsrikc fjcllskråninger, dels på små forhøyninger på lavlandet, helst med ansamlinger av stgrrc stein omgitt av gress. Salomonsen hevder (som flere) at yngelbiologien hos praktxrfuglen avviker meget fra xrfuglens biologi. Ærfuglen har til vane i ruge i tettpakkede kolonier utenfor kysten, mens praktærfuglen ruger spredt på heier og gresskledde

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Havsvale Hydrobates pelagicus

Havsvale Hydrobates pelagicus Havsvale Hydrobates pelagicus European Storm-petrel Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=1656) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Havsvalen hekker

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og Ærfugl Somateria mollissima Common Eider 1 2-4 5 _ Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=577) Ringing sites for birds recovered Hekkeutbredelse Breeding distribution Ærfuglen hekker langs hele kysten

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard

Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard Til topps på Mayen Bilder Colin Samuels / Ord Eirik Damsgaard NORGES LENGSTE: Jeg har gått toppturer rundt omkring i hele verden de siste femten årene. Jeg har kjørt ski fra flere vulkaner. Dette var en

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.

Detaljer

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Perseidene 2015 fra Norge

Perseidene 2015 fra Norge Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Retning og stryke. Vindkast

Retning og stryke. Vindkast Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 83 Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

OBJEKT NR Fredag 27. november 2015. kl 17.30 POSTKORT

OBJEKT NR Fredag 27. november 2015. kl 17.30 POSTKORT Fredag 27. november 2015. kl 17.30 POSTKORT 1002 1001 1003 1001 o Nordcap-kort fra S/S Kong Harald. Sendt til USA i 1904. Frimerket mangler. K-2 500,- 1002 o Nordcap-kort fra S/S Ragnvald Jarl. Sendt til

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Frisbee. av Adam Frahtia og Joakim Sande. historien av Adam Frahtia. En SPEEDY SKY-ROAD

Frisbee. av Adam Frahtia og Joakim Sande. historien av Adam Frahtia. En SPEEDY SKY-ROAD Frisbee En SPEEDY SKY-ROAD av Adam Frahtia og Joakim Sande historien av Adam Frahtia EXT - PARK - DAG - NORGE Scenen viser tre studenter som kommer til en piknik i en park om morgenen. Etter å ha spist

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Undersøkelser over flatfisk

Undersøkelser over flatfisk Fiskeridirektoratets småskrifter - Nr. 7-1952 Undersøkelser over flatfisk A v L. v. UBISCH, Utgitt av FISKERIDIREKTØREN BERGEN A.S JOHN GRIEiGS BOKTRYKKER 1 9 5 2 I-;latjiskeae (Plellvoneciidene) er helt

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE NJÅL ERLEND HANSEN DEFLU 1 09.10.2005 KART OVER OMRÅDET Reinen skole Reinen Grillhytta Trollskogen Tarsanskogen 2 LEIRPLASSEN Etter ca.1km og 20min rolig

Detaljer

Trompettreet har funnet melodien i Bergen

Trompettreet har funnet melodien i Bergen Trompettreet har funnet melodien i Bergen Per M. Jørgensen og Per H. Salvesen Arboretet og Botanisk hage, Bergen Museum, DNS, Universitetet i Bergen, Mildeveien 240, N-5259 Hjellestad (post@sah.uib.no)

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK 4/95 Bjørn 18-04-95 10:21 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca.

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

En Danske på fjellet

En Danske på fjellet En Danske på fjellet Ført i pennen av Terje Nordheim Vi er bosatt midt i Norge, nærmere bestemt i Trondheim og har holdt på med jakthunder i mange år og som medeier i Kennel Myrteigen har jeg fått opplevd

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA)

Rapport: SEAPOP på Rauna 2014. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Rapport: SEAPOP feltarbeid på Rauna 2014. Oppdragsgiver: Gjennomført av: Utarbeidet av: Korrektur: - Rapport dato: 30.09.2014 0 Innhold Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Norsk Ornitologisk Forening,

Detaljer

Hubro. - nattens kjempe er truet -

Hubro. - nattens kjempe er truet - Hubro - nattens kjempe er truet - Få opplevelser frembringer villmarksfølelsen på samme måte som hubroens trolske rop, rungende over skogen en stille vårkveld. Skulle du i tillegg være heldig å få se denne

Detaljer

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Medium rå tomannsbolig i Bærum lambertz-nilssen arkitekter as Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Det blir nokså høyt ja, sa John tørt mens han kikket opp mot himmelen over

Detaljer