Vedlegg til OFP-rapport NTNU Campussamling. Vedlegg A1 Prosjektmål og gevinstrealisering

Transkript

1 Vedlegg til OFP-rapport NTNU Campussamling Vedlegg A1 Prosjektmål og gevinstrealisering 14. desember 2018

2 Delprosessleder Statsbygg: Kristin Ekjord Vesterkjær Delprosessleder NTNU: Tor Arne Wæraas Utarbeidet av: NTNU og Statsbygg Versjon: 1.0

3 Innhold 1 Innledning Samfunnsmål Effektmål Kvalitetsprinsipper Sammenheng mellom effektmål og kvalitetsprinsipper Bruk av kvalitetsprinsippene i lokaliseringsanalysen Resultatmål Kjennetegn ved gode resultatmål Prosessen med å få frem gode mål Avklaringsfasen med OFP Forprosjektfasen Gjennomføringsfasen Fremgangsmåte for etablering av resultatmål for kvalitet Foreslåtte resultatmål for kvalitet Foreslåtte resultatmål for kostnad Foreslåtte resultatmål for tid Gevinster Gevinstrealisering Interessenter Faser i gevinstrealisering Alternativer og veivalg Verktøy til bruk i ulike faser Endringsledelse Videre prosess... 19

4 1 Innledning Sammenhengen mellom behov, mål og effekt er sentralt i statens system for evaluering av store statlige byggeprosjekter 1. Målene beskriver hva prosjektet konkret skal oppnå, i form av et målhierarki som beskriver samfunnsmål, effektmål og resultatmål: Figur 1: Prosjektmål og aktørperspektiv De 3 nivåene i målhierarkiet er som følger: Samfunnsmål - den nytte eller verdiskaping som en investering skal føre til for samfunnet Effektmål - den direkte effekten av tiltaket - virkningen for brukerne - avledet av samfunnsmålet. Resultatmål oppnådde egenskaper, indikatorer/måltall som prosjektleveransen skal frembringe måles ved ferdigstillelse 2 Samfunnsmål Samfunnsmålet er beskrevet i tilleggsutredning for konseptvalg 2 kapittel 3.1 og tidligere dokumenter og ligger fast fra tidligere faser og dokumenter: NTNU skal ha en robust og fleksibel fysisk infrastruktur som gir gode vilkår for NTNUs evne til å ivareta sitt samfunnsoppdrag og være en attraktiv utdannings- og forskningsinstitusjon på fremragende internasjonalt nivå i. Av dette kan man avlede at: 1 Veileder Nr 10 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ - Målstruktur og målformulering 2 Tilleggsutredning for konseptvalg - Fremtidig lokalisering av Campus for NTNU, November 2017

5 Campus NTNU skal være de fysiske rammene for internasjonalt fremragende undervisning, forskning, innovasjon og formidling, og skal tiltrekke seg de dyktigste studentene, medarbeiderne og partnerne 3. 3 Effektmål Effektmålene ble i tilleggsutredningen utarbeidet i tilknytning til KS1 og justert i tråd med forslag fra Kunnskapsdepartementet og NTNU 4. Tabellen viser effektmål fra tilleggsutredningen (E1-E4) samt kravene til campus slik de fremkommer i tilleggsutredningen (T1-T11). Basert på NTNUs utviklingsavtale 5 med Kunnskapsdepartementet vedrørende campusutvikling har et nytt effektmål blitt foreslått, E5 Campus skal være en modell for framtidig utbygging i Norge, med tilhørende indikatorer: E5.1 Nyskapende planprosess E5.2 Piloter, eksperimentering og følgeforskning E5.3 Campusrelaterte caser i undervisningen E5.4 Forskning på ulike sider av campusprosjektet Et femte effektmål er ikke inkludert som et endelig mål i avklaringsfasen. EFFEKTMÅL BESKRIVELSE INDIKATORER E1: Effektivitet når det gjelder bygg og sted E2: Fleksibilitet med hensyn til framtidig endring i etterspørsel etter utdannings-kapasitet E3: Attraktivitet for studenter og ansatte NTNU skal ha en effektiv bygningsmessig infrastruktur. Det innebærer: Effektivitet i det daglige arbeidet Praktisk mulighet for tverrfaglig samarbeid Effektive møteplasser Optimal logistikk Minst mulig miljøbelastning NTNU skal ha en fysisk struktur som legger til rette for framtidige endringer i utdannings- og forskningsaktivitet NTNU skal tilby en infrastruktur som gir et best mulig studie- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte Mulighet for å drive effektiv undervisning og forskning Studentenes muligheter til å kunne følge emner på andre relevante fagområder Effektiv samhandling på tvers av fag Mulighet for sambruk av areal internt på NTNU Mulighet for sambruk av areal med SINTEF Effektive møteplasser for å fremme innovasjon og nyskaping internt og eksternt Personlogistikk internt og til og fra campusområdene Varelogistikk internt, og til og fra campusområdene Mulighet for framtidige utvidelser Lokaler som lett kan tilpasses endringer i lærings- og studieformer og forskningsaktivitet Fleksibilitet i forhold til omrokeringer av fagmiljø Indikatorer på bygningsmessig standard Laboratoriefasiliteter / arealer for eksperimentell aktivitet Sosiale møteplasser 3 Kvalitetsprogram - NTNUs campusutvikling , Høsten Tilleggsutredning for konseptvalg - Fremtidig lokalisering av Campus for NTNU, November NTNUs utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet

6 EFFEKTMÅL BESKRIVELSE INDIKATORER Fysiske muligheter for studentfellesskap på tvers av organisatoriske enheter mv. Avstand mellom Hovedbygningen og andre deler av campus Avstand mellom Midtbyen (Torvet) og campus E4: Samspill med byen NTNU skal framstå som attraktiv, velfungerende og representativ mot omgivelsene, og tilby formidling mot allmennheten av høy klasse Avstand mellom Midtbyen (Torvet) og de bygg som allmennheten naturlig vil kunne oppsøke Fysisk tilrettelegging for kunnskapsformidling, dialog og samhandling med allmennheten T1: Tilleggsutredningen, krav T1: Samlet campusløsning i nærheten av eksisterende bygningsmasse på Gløshaugen T2: Bygningsmessig infrastruktur skal gi best mulig studie- og arbeidsmiljø T3: Campus NTNU i Trondheim skal samles innen 2027 T4: Valg av konsept skal gi tilstrekkelig kapasitet til å imøtekomme samfunnets forventede etterspørsel etter kandidater frem til 2037 T5: Bygningsmessig infrastruktur skal være effektiv T6: Nye universitetsbygg skal utformes fleksible for framtidig endring i funksjon T7: Nye universitetsbygg skal utformes med tidsmessig informasjons- og kommunikasjonsinfrastruktur T8: Legge til rette for at campus NTNU utvikles med ambisiøse miljøløsninger som produserer mer energi enn universitetet bruker T9: NTNU skal ha en fysisk struktur som gir effektiv drift og transport av mennesker og varer T10: NTNU skal ha samspill med byen og tilby formidling til allmennheten T11: Nye universitetsbygg skal fremme samarbeid og utformes med gode kommunikasjonsmuligheter mellom bygningene Figur 2 Effektmål og krav i tilleggsutredningen Målene med indikatorer vurderes fremdeles å gi et godt grunnlag for videre utvikling og styring av prosjektet og er lagt til grunn for arbeidet iht oppdragsbrevet fra KD for inneværende fase. 4 Kvalitetsprinsipper NTNU har gjennomført en omfattende prosess for å definere mer spesifikke mål og krav til campusutvikling. Dette resulterte høsten 2016 i et kvalitetsprogram som er førende for all campusutvikling ved NTNU: i alle byer, i alle faser. Programmet inneholder 6 kvalitetsprinsipper med 18 tilhørende suksesskriterier som beskriver egenskaper og kvaliteter campus må ha for å kunne oppfylle NTNUs visjon for campusutvikling 6. Videre er det utviklet suksesskriterier tilknyttet hvert kvalitetsprinsipp, se figuren nedenfor: 6 Kvalitetsprogram - NTNUs campusutvikling , Høsten 2016

7 Prinsipp SAMLENDE URBAN NETTVERK AV KNUTEPUNKT EFFEKTIV BÆREKRAFTIG Suksesskriterium Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Campus samler fagmiljø Campus er åpen og inviterende Campus har bymessige egenskaper Campus og by deler funksjoner Campus har gangbare avstander mellom knutepunkt Campus har profilerte og utadrettede knutepunkt Nettverket er en del av byens øvrige gatenett og transportsystem Campus har effektiv arealbruk Campus har fleksibilitet i arealer og arealbruk Campus har høy brukskvalitet Campus er energieffektiv og har lavt karbonfotavtrykk Campus har effektiv og grønn transport og mobilitet Campus har god holdbarhet og miljøvennlige livsløp Figur 3 - Kvalitetsprinsipper for campusutvikling med suksesskriterier Campus er en eksperimentell arena LEVENDE LABORATORIUM Campus har attraktive arenaer for innovasjon, Campus har lett tilgjengelig eksperimentell infrastruktur Kvalitetsprogrammet slår fast at det til hver prosjektfase skal utvikles spesifikke indikatorer som brukes til å bedømme hvor godt løsninger oppfyller kriteriene. I 2016 ble kvalitetsprogrammet brukt til å evaluere de ulike alternativene for overordnet lokalisering. Nå i avklaringsfasen brukes de samme prinsippene for vurdering av lokalisering. 5 Sammenheng mellom effektmål og kvalitetsprinsipper Det er viktig å synliggjøre sammenhengen mellom effektmål, kvalitetsprinsipper og indikatorer for prosjektet og for ulike evalueringer. Siden vurderingssettene er utarbeidet i ulike sammenhenger kan de potensielt inneholde målkonflikter eller mangler som det er viktig å avdekke. Figuren nedenfor viser indikatorene fra effektmålene fordelt ut på kvalitetsprinsippene. Sammenhengen mellom effektmål og kvalitetsprinsipper er sporbar som nærmere beskrevet nedenfor.

8

9 NTNU Effektmål og krav (Fra tilleggsutredningen) Kvalitetsprinsipper med kriterier og indikatorer fra effektmål Prinsippene beskriver egenskaper og kvaliteter campus må ha for å kunne oppfylle NTNUs visjon for campusutvikling 1 Samlende 2 Urban 3 Nettverk av knutepunkt 4 Effektiv 5 Bærekraftig 6 Levende laboratorium Kriterier Kriteriene beskriver regler som må følges for at campus skal oppnå kvalitetene definert i prinsippene Den direkte effekten av tiltaket - Samler fagmiljø Åpen og inviterende Profilerte og utadrettede knutepunkt virkningen for brukerne - avledet Konsentrert Campus og by deler funksjoner Gangbare avstander mellom knutepunkt av samfunnsmålet Synlige og lett tilgjengelige møteplasser Har bymessige egenskaper En del av byens øvrige gatenett og transportsystem Indikatorer fra effektmål fordelt på kvalitetsprinsippene E1: Effektivitet når det gjelder E1.2 Studentenes muligheter til å kunne følge emner på andre relevante fagområder bygg og sted E1.3 Effektiv samhandling på tvers av fag E1.4 Mulighet for sambruk av areal internt på NTNU Høy brukskvalitet Effektiv arealbruk Fleksibilitet i arealer og arealbruk Energieffektiv og har lavt karbonfotavtrykk Effektiv og grønn transport og mobilitet God holdbarhet og miljøvennlige livsløp E1.1 Mulighet for å drive effektiv undervisning E1.7 Personlogistikk internt og til og fra og forskning campusområdene E1.8 Varelogistikk internt, og til og fra campusområdene En eksperimentell arena Attraktive arenaer for innovasjon, entreprenørskap og skaperglede Har lett tilgjengelig eksperimentell infrastruktur E1.5 Mulighet for sambruk av areal med SINTEF E1.6 Effektive møteplasser for å fremme innovasjon og nyskaping digitalisering/materialbruk etc.) E2: Fleksibilitet mht framtidig endring i etterspørsel etter utdanningskapasitet E2.1 Mulighet for fremtidige utvidelser E2.2 Lokaler som lett kan tilpasses endringer i lærings- og studieformer og forskningsaktivitet E2.3 Fleksibilitet i forhold til omrokeringer av fagmiljø E3: Attraktivitet for studenter E3.3 Sosiale møteplasser E3.6 Avstand mellom Midtbyen (Torvet) og E3.4 Fysiske muligheter for studentfellesskap campus og ansatte på tvers av organisatoriske enheter mv. E3.5 Avstand mellom Hovedbygningen og andre E3.1 Indikatorer på bygningsmessig standard E3.2 Laboratoriefasiliteter / arealer for deler av campus eksperimentell aktivitet E4: Samspill med byen E4.1 Avstand mellom Midtbyen (Torvet) og de bygg som allmennheten naturlig vil kunne oppsøke T1: Tilleggsutredningen, krav T1 Samlet campusløsning i nærheten av eksisterende bygningsmasse på Gløshaugen T3 Campus NTNU i Trondheim skal samles innen 2027 T10 NTNU skal ha samspill med byen og tilby formidling til allmennheten E4.1 Avstand mellom Midtbyen (Torvet) og campus T11 Nye universitetsbygg skal fremme samarbeid og utformes med gode kommunikasjonsmuligheter mellom bygningene T2 Bygningsmessig infrastruktur skal gi best T8 Legge til rette for at campus NTNU utvikles mulig studie- og arbeidsmiljø med ambisiøse miljøløsninger som produserer T4 Valg av konsept skal gi tilstrekkelig mer energi enn universitetet bruker kapasitet til å imøtekomme samfunnets T9 NTNU skal ha en fysisk struktur som gir forventede effektiv drift og transport av mennesker og etterspørsel etter kandidater frem til 2037 varer T5 Bygningsmessig infrastruktur skal være effektiv T6 Nye universitetsbygg skal utformes fleksible for framtidig endring i funksjon T7 Nye universitetsbygg skal utformes med tidsmessig informasjons- og kommunikasjonsinfrastruktur Figur 4 - Indikatorer fra effektmål fordelt på kvalitetsprinsipper

10 Vi ser at indikatorene fra effektmålene fordeler seg relativt jevnt ut over kvalitetsprogrammet. Kvalitetsprogrammet er mer finmasket med indikatorer som overlapper og supplerer effektmålene. De er mer utfyllende, dypere bearbeidet og forankret hos NTNU enn effektmålene som kom ut av KS Bruk av kvalitetsprinsippene i lokaliseringsanalysen I lokaliseringsanalysen i OFP-arbeidet anvendes de samme kvalitetsprinsipper og suksesskriterier som i arbeidet med overordnet lokalisering i Basert på drøftinger i ledelsen ved NTNU og Trondheim kommune er prinsippene «Urban» og «Effektiv» er vektet opp i denne fasen. Hensikten med lokaliseringsanalysen i denne fasen er å identifisere hvilke av de tilgjengelige tomtene som egner seg best til campussamling, samt rangere alle de aktuelle tomtene. Med dette som rammeverk er det gjennomført en detaljert evaluering av lokalisering og funksjonell egnethet for tomter og tomteklynger.

11 Kvalitetsprinsipper fra kvalitetsprogrammet Suksesskriterier (fra kvalitetsprogrammet) Måleindikatorer for effektmål for hele prosjektet (Tilleggsutredningen) Detaljerte indikatorer brukt til evaluering av tomter og tomteklynger i avklaringsfasen (OFP) Suksesskriterier (fra kvalitetsprogrammet) Måleindikatorer for effektmål for hele prosjektet (Tilleggsutredningen) Detaljerte indikatorer brukt til evaluering av tomter og tomteklynger i avklaringsfasen (OFP) Suksesskriterier (fra kvalitetsprogrammet) Måleindikatorer for effektmål for hele prosjektet (Tilleggsutredningen) Detaljerte indikatorer brukt til evaluering av tomter og tomteklynger i avklaringsfasen (OFP) SAMLENDE URBAN NETTVERK AV KNUTEPUNKT EFFEKTIV BÆREKRAFTIG LEVENDE LABORATORIUM Campus samler fagmiljø Campus er åpen og inviterende Campus har profilerte og utadrette knutepunkt E1.2 Studentenes muligheter til å kunne følge emner på andre relevante fagområder E3.6 Avstand mellom Midtbyen (Torvet) og campus Campus har høy brukskvalitet Campus er energieffektiv og har lav karbonfotavtrykk E2.2 Lokaler som lett kan tilpasses endringer i E1.7 Personlogistikk internt og til og fra lærings- og studieformer og forskningsaktivitet campusområdene Campus er en eksperimentell arena E3.2 Laboratoriefasiliteter / arealer for eksperimentell aktivitet E1.3 Effektiv samhandling på tvers av fag E4.1 Avstand mellom Midtbyen (Torvet) og de bygg som allmennheten naturlig vil kunne oppsøke E3.1 Indikatorer på bygningsmessig standard E1.8 Varelogistikk internt, og til og fra campusområdene T2 Bygningsmessig infrastruktur skal gi best mulig studie- og arbeidsmiljø T9 NTNU skal ha en fysisk struktur som gir effektiv drift og transport av mennesker og varer Byggetomtens kapasitet til å samle Tydelige ankomstpunkter til campus Potensielle knutepunkt Byggetomtens areal Nærhet til NTNUs energinett Ikke målbart på tomtenivå fagmiljø (kort tverrfaglighet) Samlet grunnareal for tomter med/for Barrierer og sammenhenger Byggetomtens eksponering mot Forhold mellom bredde og lengde på Potensial for kompakte bygningsvolum universitetsformål innenfor 500 meters radius hovedgang- og sykkelnettet på campus byggetomten fra byggetomten Samlet gangavstand fra byggetomten til Eddaparken og bydelssentrum på Elgeseter Samlet lengde av byggetomtens sider mot gater og byrom med høy gang-/sykkeltrafikk Klimagassutslipp for klargjgøring av byggetomten, riving, byggematerialer, anleggsarbeid og -transport Byggetomtens potensial for produksjon av solenergi Campus er konsentrert Campus og by deler funksjoner Campus har gangbare avstander mellom knutepunkt E1.4 Mulighet for sambruk av areal internt på E4.2 Fysisk tilrettelegging for E3.5 Avstand mellom Hovedbygningen og NTNU kunnskapsformidling, dialog og samhandling andre deler av campus T1 Samlet campusløsning i nærheten av eksisterende bygningsmasse på Gløshaugen T3 Campus NTNU i Trondheim skal samles innen 2027 med allmennheten T10 NTNU skal ha samspill med byen og tilby formidling til allmennheten E4.1 Avstand mellom Midtbyen (Torvet) og de bygg som allmennheten naturlig vil kunne oppsøke Campus har effektiv arealbruk Campus har effektiv og grønn transport og mobilitet E1.1 Mulighet for å drive effektiv undervisning E1.7 Personlogistikk internt og til og fra og forskning campusområdene T5 Bygningsmessig infrastruktur skal være effektiv T7 Nye universitetsbygg skal utformes med tidsmessig informasjons- og E1.8 Varelogistikk internt, og til og fra campusområdene T9 NTNU skal ha en fysisk struktur som gir effektiv drift og transport av mennesker og varer Campus har attraktive arenaer for innovasjon, entreprenørskap og skaperglede E1.6 Effektive møteplasser for å fremme innovasjon og nyskaping internt og eksternt Grad av diversitet (NTNU, nære samarbeidspartnere og næringsliv) Gangavstand fra byggetomten til campussentrum (Gamle kjemi-bygget) Antall og diversitet byfunksjoner på campus/campusfunksjoner i byen Samlet gangavstand fra byggetomten til hovedknutepunkt på campus Tomters egnethet for høy utnyttelse Byggetomtens kollektivdekning Tilgjengelige leiearealer og eiendommer til næringsliv og innovasjonsbedrifter innenfor 500 meters radius fra byggetomten Netto tilvekst av bruttoareal (BTA) ved utbygging/ombygging Byggetomtens potensial for reduksjon av bilplasser ved utbygging/ombygging Campus har synlige og lett tilgjengelige Campus har bymessige egenskaper Nettverket er en del av byens øvrige møteplasser gatenett og transportsystem E3.4 Fysiske muligheter for studentfellesskap på tvers av organisatoriske enheter mv. Campus har fleksibilitet i arealer og Campus har god holdbarhet og Campus har lett tilgjengelig arealbruk miljøvennlige livsløp eksperimentell infrastruktur E2.1 Mulighet for framtidige utvidelser E1.5 Mulighet for sambruk av areal med SINTEF Samlet gangavstand fra byggetomten til sosiale studenttilbud (fellesarenaer, velferd og frivillighet) Grader av bymessighet Gangavstand fra byggetomten til nærmeste metrobusstasjon Gangavstand fra byggetomten til nærmeste hovedgangvei Sykkelavstand fra byggetomten til nærmeste hovedsykkelvei E2.3 Fleksibilitet i forhold til omrokeringer av fagmiljø T4 Valg av konsept skal gi tilstrekkelig kapasitet til å imøtekomme samfunnets forventede T6 Nye universitetsbygg skal utformes fleksible for framtidig endring i funksjon Samlet bruttoareal (BTA) på tilliggende byggetomter til potensiell utvidelse og/eller sammenkobling Andel av bebygd areal (BYA) på byggetomten Samlet gangavstand til avansert eksperimentell infrastruktur og SINTEF Figur 5 - Indikatorer for lokaliseringsanalysen fordelt på kvalitetsprinsipper

12 Figuren nedenfor viser en gruppering av de samme tomtevurderingsindikatorene etter effektmålene. E1: Effektivitet når det gjelder bygg og sted E2: Fleksibilitet mht framtidig endring i etterspør Indikatorer for effektmål for prosjektet Indikatorer for tomteevaluering i OFP Indikatorer for effektmål for prosjektet Indikatorer for tomteevaluering i OFP E1.1 Mulighet for å drive effektiv undervisning og forskning Byggetomtens kapasitet til å samle fagmiljø (kort tverrfaglighet) E2.1 Mulighet for framtidige utvidelser Byggetomtens areal E1.2 Studentenes muligheter til å kunne følge emner på andre relevante fagområder Samlet grunnareal for tomter med/for E2.2 Lokaler som lett kan tilpasses endringer i universitetsformål innenfor 500 meters radius lærings- og studieformer og forskningsaktivitet fra byggetomten E1.3 Effektiv samhandling på tvers av fag Tomters egnethet for høy utnyttelse E2.3 Fleksibilitet i forhold til omrokeringer av fagmiljø E1.4 Mulighet for sambruk av areal internt på NTNU Netto tilvekst av bruttoareal (BTA) ved utbygging/ombygging Forhold mellom bredde og lengde på byggetomten Samlet bruttoareal (BTA) på tilliggende byggetomter til potensiell utvidelse og/eller sammenkobling E3: Attraktivitet for studenter og ansatte E4: Samspill med byen T1: Tilleggsutredningen, krav E1.5 Mulighet for sambruk av areal med Samlet gangavstand til avansert SINTEF eksperimentell infrastruktur og SINTEF E1.6 Effektive møteplasser for å fremme Byggetomtens potensial for reduksjon av innovasjon og nyskaping internt og bilplasser ved utbygging/ombygging eksternt E1.7 Personlogistikk internt og til og fra Byggetomtens kollektivdekning campusområdene E1.8 Varelogistikk internt, og til og fra campusområdene Tilgjengelige leiearealer og eiendommer til næringsliv og innovasjonsbedrifter innenfor 500 meters radius fra byggetomten Indikatorer for effektmål for prosjektet Indikatorer for tomteevaluering i OFP Indikatorer for effektmål for prosjektet E3.1 Indikatorer på bygningsmessig standard Samlet gangavstand fra byggetomten til sosiale studenttilbud E3.2 Laboratoriefasiliteter / arealer for eksperimentell aktivitet E4.1 Avstand mellom Midtbyen (Torvet) og de bygg som allmennheten naturlig vil kunne oppsøke (fellesarenaer, velferd og frivillighet) Tydelige ankomstpunkter til campus E4.2 Fysisk tilrettelegging for kunnskapsformidling, dialog og samhandling med allmennheten Indikatorer for tomteevaluering i OFP Indikatorer for effektmål for prosjektet Indikatorer for tomteevaluering i OFP Grad av diversitet (NTNU, nære samarbeidspartnere og næringsliv) Gangavstand fra byggetomten til campussentrum (Gamle kjemi-bygget) T1 Samlet campusløsning i nærheten av eksisterende Grad av diversitet (NTNU, nære bygningsmasse på Gløshaugen samarbeidspartnere og næringsliv) T2 Bygningsmessig infrastruktur skal gi best mulig studie- og arbeidsmiljø Samlet bruttoareal (BTA) på tilliggende byggetomter til potensiell utvidelse og/eller sammenkobling E3.3 Sosiale møteplasser Barrierer og sammenhenger Tydelige ankomstpunkter til campus T3 Campus NTNU i Trondheim skal samles innen Gangavstand fra byggetomten til campussentrum (Gamle kjemi-bygget) E3.4 Fysiske muligheter for studentfellesskap Samlet gangavstand fra byggetomten til på tvers av organisatoriske enheter mv. Eddaparken og bydelssentrum på Elgeseter E3.5 Avstand mellom Hovedbygningen og andre deler av campus Samlet lengde av byggetomtens sider mot gater og byrom med høy gang-/sykkeltrafikk Barrierer og sammenhenger T4 Valg av konsept skal gi tilstrekkelig kapasitet til å Byggetomtens areal imøtekomme samfunnets forventede etterspørsel etter Samlet gangavstand fra byggetomten til Eddaparken og bydelssentrum på Elgeseter kandidater frem til 2037 T5 Bygningsmessig infrastruktur skal være effektiv Forhold mellom bredde og lengde på byggetomten E3.6 Avstand mellom Midtbyen (Torvet) og campus Samlet gangavstand fra byggetomten til hovedknutepunkt på campus Samlet lengde av byggetomtens sider mot T6 Nye universitetsbygg skal utformes fleksible for gater og byrom med høy gang-/sykkeltrafikk framtidig endring i funksjon Tomters egnethet for høy utnyttelse Byggetomtens areal Antall og diversitet byfunksjoner på campus/campusfunksjoner i byen T7 Nye universitetsbygg skal utformes med tidsmessig Gangavstand fra byggetomten til informasjons- og kommunikasjonsinfrastruktur nærmeste hovedgangvei Forhold mellom bredde og lengde på byggetomten Samlet gangavstand fra byggetomten til T8 Legge til rette for at campus NTNU utvikles med Sykkelavstand fra byggetomten til hovedknutepunkt på campus ambisiøse miljøløsninger som produserer mer energi nærmeste hovedsykkelvei enn universitetet bruker T9 NTNU skal ha en fysisk struktur som gir effektiv Antall og diversitet byfunksjoner på drift og transport av mennesker og varer campus/campusfunksjoner i byen T10 NTNU skal ha samspill med byen og tilby Gangavstand fra byggetomten til formidling til allmennheten nærmeste metrobusstasjon T11 Nye universitetsbygg skal fremme samarbeid og Nærhet til NTNUs energinett utformes med gode kommunikasjonsmuligheter mellom bygningene Potensial for kompakte bygningsvolum Klimagassutslipp for klargjgøring av byggetomten, riving, byggematerialer, anleggsarbeid og -transport Byggetomtens potensial for produksjon av solenergi Byggetomtens kollektivdekning Byggetomtens potensial for reduksjon av bilplasser ved utbygging/ombygging Figur 6 - Effektmål, indikatorer for prosjekt og tomtevurdering

13 Effektmål og kvalitetsprinsipper fyller ulike funksjoner og behov for kriterier i campusprosjektet og er komplementære. Begge vurderingssettene er nødvendige for å sikre et best mulig prosjekt. Effektmålene er styrende for prosjektet som helhet mens kvalitetsprogrammet er et spesielt viktig operativt verktøy for å vurdere prosjektets kvalitet for NTNU som brukerorganisasjon. Sammenhengen mellom dem er sporbar og uten innbyrdes konflikter. 6 Resultatmål Resultatmål angir de konkrete måltall og egenskaper som skal være oppnådd ved realiseringen av prosjektet. Resultatmål skal alltid inneholde «kvalitet», «kostnad» og «tid» og i alle faser skal disse prioriteres i forhold til hverandre, eventuelt supplert med andre relevante parametere, eksempelvis omdømme og helse/miljø/sikkerhet 7. Avklaringsfasen med OFP etablerer mål samt legger premissene for resultatmålene og overordnede rammer for kvalitet, kostnad og tid. Avklaringsfasen med OFP vil definere en første fullstendig gjennomføringsplan og kostnadskalkyle for prosjektet. Basisprosjektet med tilhørende mål for kvalitet, tid og kostnad vil være utgangspunkt for endringsstyring av prosjektet. Resultatmålene skal måles ved prosjektets ferdigstillelse. 6.1 Kjennetegn ved gode resultatmål Målene skal klargjøre retning for å gjennomføre tiltaket, skape felles forståelse og motivasjon, og avgrense tiltaket. Antall mål må begrenses. Dette for å: Sikre realisme og fokus ved valg av konsept Gi tydelige styringssignaler ved planlegging og gjennomføring av prosjektet Som hovedregel bør det være kun ett samfunnsmål. Det bør videre ikke være for mange effektmål Antall resultatmål følger av de konkrete måltall og egenskaper som skal være oppnådd når prosjektet er realisert. Ved flere enn ett mål per nivå, må disse prioriteres innbyrdes. Målene må formuleres på en måte som gjør dem forståelige og målbare. Som en huskeregel bør målene være SMARTE: Spesifisert veldefinerte, entydige og ikke til å misforstå Målbare - kvantitativt dersom mulig, eventuelt etterprøvbare på andre måter Akseptert av alle berørte parter i prosjektet, hos prosjekteier og hos brukere Realistiske stor sannsynlighet for at de kan realiseres Tidssatte det skal angis når effektene eller resultatene skal være oppnådd Enkle - målene må formuleres enkeltvis og ikke i sammensatte, uklare uttrykk. 6.2 Prosessen med å få frem gode mål Å definere mål kan være en krevende prosess som det er viktig å bruke tid på. En god prosess kan for eksempel kjennetegnes ved følgende: Utarbeidelse av mål bør legges opp som en iterativ prosess. Det kan være effektivt å jobbe med kravdokumentet og identifisering av alternativer parallelt med målformuleringer, slik at en raskere finner operasjonelle formuleringer. 7 Veileder nr 10 - Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ - Målstruktur og målformulering,

14 Mål skal uttrykke en tilstand, ikke en prosess. Unngå prosessrettede formuleringer som bidra til, økes, legge til rette for og reduseres betraktelig. Involver tiltakets interessenter gjennom dialog, workshops, intervjuer osv. for å få frem tydelighet rundt hva som er kjernen i behovet. Still kontrollspørsmålet: Hvorfor er dette viktig? Få frem det unike. Still kontrollspørsmålet: Er dette et mål som vil gjelde for de andre prosjektene i sektoren også? Fokusér på effekter eller virkninger av tiltaket, ikke på selve løsningen. Still spørsmålet kontrollspørsmålet: Hvilken virkning ønsker du at tiltaket skal ha? Forsøk å definere virkninger på måter som er målbare i ettertid. Sikre at målene er gjennomtenkt og gjennomarbeidet ved å bruke forskjellige innfallsvinkler, for eksempel prosessperspektiv, interessentperspektiv og grensesnittperspektiv. Begrens målene. Søk å finne kjernen i behovene og fokuser på disse. Motstridende og omfattende mål gjør det vanskelig å velge riktig konsept og må derfor omarbeides. Utarbeid et målhierarki for vise konsistens i målstruktur og at årsak-virkningssammenhenger er på plass, dette for å tydeliggjøre sammenhenger i et komplekst målbilde. 6.3 Avklaringsfasen med OFP I inneværende fase (avklaringsfasen) har prioriteringen vært kvalitet foran tid, og deretter kostnad. I tidligfasen av prosjektet tilstrebes å definere det prosjektet som best tilfredsstiller NTNUs behov innenfor de definerte prosjekt- og arealrammer. Det er avgjørende at kvaliteten gjør det mulig å samle alle fagmiljøer på en fremtidsrettet campus slik at NTNUs samfunnsoppgaver understøttes og nytteeffektene kan oppnås. Andre prioritet i avklaringsfasen er tid, fordi ved hurtig gjennomføring oppnås den beregnede samfunnsnytten raskest. En rask gjennomføring av prosjektet vil også kunne gi den største kostnadseffektiviteten. En slik prioritering stemmer godt overens med den fasen prosjektet er i fordi man i en tidlig fase bør prioritere nytteeffekt høyt samt definere en effektiv gjennomføringsstrategi for prosjektet. Denne prioriteringen vil endre seg etter OFP- fasen. 6.4 Forprosjektfasen For forprosjektfasen vil følgende prioritering legges til grunn (KD er beslutningstaker her): Kost kvalitet - tid. I avklaringsfasen er det etablert en kostnadsramme for prosjektet basert på kvalitet som første prioritet. Når prosjektet skal videreutvikles bør det derfor tilstrebes at dette gjøres innenfor OFP-rammene. Kostnad blir således førsteprioritet. Kvalitet følger som andreprioritet. Prosjektet modnes videre til et definert nivå for å sikre et godt nok fundament for den videre prosjektutviklingen. Et godt fundament krever god interaksjon mellom NTNU s virksomhetsutvikling, brukerutstyr, NTNU eiendom, medvirkningsprosesser og byggeprosjektet. Tid er tredjeprioritet i rangering kost/kvalitet/tid men det overordnede målet om at campussamlingen skal være ferdigstilt i 2027 står fast. Prosjektets gjennomføringsstrategi bygger også opp under dette (ferdig i 2027). I senere prosjektfaser kan resultatmålene igjen bytte plass, men det er forventet at kost vil være prioritet nr. 1.

15 6.5 Gjennomføringsfasen Målene må oppdateres i gjennomføringsfasen. Noen mål videreføres mens andre tilkommer. SHA, ytre miljø innarbeides til denne fasen Fremgangsmåte for etablering av resultatmål for kvalitet I avklaringsfasen er det satt i gang et arbeid med å definere resultatmål for kvalitet med tilhørende måleindikatorer. Etablering av resultatmål for kvalitet har skjedd med utgangspunkt i prosjektets effektmål, med videre blikk på NTNUs kvalitetsprinsipp for campusutvikling. Følgende krav til gode mål har vært sentrale i arbeidet med å definere foreløpige resultatmål: a. Mål skal beskrive en fremtidig tilstand b. Mål skal være unike og prosjektspesifikke c. Mål skal beskrive effekter eller virkninger av tiltaket (ikke løsningen) Det er hentet inspirasjon til måleparametere fra målhierarki og evalueringskriterier brukt i lokaliseringsanalyse. Ved fastsettelse av målene er det satt hovedfokus på studenter, det som er bra for dem er også bra for andre. Videre er alle mål krysskoblet mot effektmål og kvalitetsprinsipper 6.7 Foreslåtte resultatmål for kvalitet Ved hver faseovergang skal resultatmålene oppdateres slik at de er igjen relevante for den fasen prosjektet går inn i. For kvalitet er foreslåtte resultatmål inndelt i sluttresultat og prosess. Sluttresultat Pri Resultatmål kvalitet Forklaring Effekt-mål/ Krav som underbygges 1 Campus er planlagt slik at studentene lett kan forflytte seg mellom alle fag og undervisningsarenaer. 2 Prosjektet har utviklet store nok volumer på/ved Gløshaugen til at flere fagmiljøer og tverrfaglige sentre kan samles i tette klynger 3 Lokaler kan lett tilpasses endringer i lærings- og studieformer og forskningsaktivitet Målet beskriver ønsket fremtidig tilstand etter geografisk samling av NTNU sine fagmiljø. Mulig måleparameter kan være forflytningstid mellom ytterpunkter av campus < 10 minutter. Målet beskriver ønsket resultat i infrastruktur for å muliggjøre faglig samling av NTNU sin virksomhet. Mulig måleparameter kan være at det skal utvikles minst to helhetlige klynger med kapasitet på over m2 BTA (Maks BTA HUMSAM = ) Alle arealer skal være så fleksible/generelle at det er mulig å tilpasse lokalene etter endringer i læringsformer, forskningsaktivitet og sammensetninger av fagmiljø. Mulig måleparameter kan være at arbeidsplassarealer kan brukes av alle fagmiljø, infrastruktur er tilrettelagt for ulik bruk i læringssoner, og at E1.1, E1.2, E1.3, E1.7, E3.4, E3.5, T1, T3, T5, T9, T11 E1.1-E1.6, T4, T5, T6, T11 E1.1, E1.4, E1.5, E1.6, E2.2, E2.3, E3.1, T2, T6, T7, T11 Kvalitetsprinsipp som underbygges Samlende: K1.1, K1.2 Nettverk av knutepunkt: K3.2 Bærekraftig: K5.2 Samlende: K1.1, K1.2 Effektiv: K4.1, K4.2, K4.3 Bærekraftig: K5.1 Samlende: K1.1 Effektiv; K4.1, K4.2, K4.3 Levende laboratorium: K6.1, K6.2

16 Pri Resultatmål kvalitet Forklaring Effekt-mål/ Krav som underbygges arbeids- og læringsarealer enkelt kan tilpasses for å understøtte ulike fag og ulike arbeidsmetoder. 4 Bakkeplan skal være åpent og lett tilgjengelig for aktivitet 5 Det er etablert konsept for samarbeidspartnere i alle faglige klynger 6 Ny campus på NTNU er utviklet med ambisiøse miljøløsninger inkludert bygningsmasse som produserer mer energi enn den bruker, utslippsfrie transportløsninger og annen infrastruktur som kan stimulere til både ny forskning og nye arbeidsplasser. 7 Ny campus skal tydelig demonstrere NTNUs egenart som universitet 8 Campus NTNU skal være et forbilde på bærekraftig, funksjonell og estetisk god arkitektur Gjelder både ute og inne, og er et mål for nybygg og ombygg. Mulige måleparametre kan være andel åpne fellesfunksjoner lokalisert på bakkeplan, Andel/antall kvm fasadeglass i alle første- og andreetasjer, gjennomsnittlig antall personer på campus, eller gjennomsnittlig avstand mellom innganger er mindre enn X meter. Målet beskriver en ønsket tilstand hvor NTNU har landets beste arenaer for eksperimentering, innovasjon, entreprenørskap og skaperglede. Mulig måleparametre kan være gjennomsnittlig X% av totalareal og minimum y% av areal i hver geografisk klynge er satt av til samarbeidspartnere eller at en dedikert andel av NTNU-arealer er satt av til samskaping Ordlyden hentet fra Stortingets anmodningsvedtak om miljøambisjon i NTNU sin campussamling. Mulige måleparametre kan hentes fra arbeidet med energikonsept, eksempelvis at campus har en energisentral som er klargjort for utvidelse til eksisterende bygg, Ferdigutviklet konsept for ZEB og ZEN for universitetscampus, X% reduksjon i årlig energikostnad eller at energistyringssystemer for nybygg er satt i sammenheng med styringssystemer for eksisterende bygningsmasse. NTNUs egenart som Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet også det største i landet innenfor arkitektur, design og kunst skal være synlig og manifestert i det fysiske uttrykket på campus. De geografiske klyngene skal tydelig vise faglig tilhørighet og identitet og fremheve faglige særtrekk og kjennetegn. Mulige måleparametre bør defineres og knyttes til milepæler og faser parallelt med prosjektutviklingen, benyttes som kontrollpunkter for å sikre sluttresultatet. Mulige måleparametre er gjennkjennbarhet E1.6, E3.1, E3.3, E3.4, E4.2, T2, T5, T6, T10, T11 E1.5, E1.6, E3.2, E3.3, E4.2, T5, T6, T10, T11 Kvalitetsprinsipp som underbygges Samlende: K1.3 Urban: K2.1, K2.2, K2.3 Nettverk av knutepunkt: K3.1 Effektiv: K4.1, K4.2 Levende laboratorium: K6.2, K6.3 Samlende: K1.3 Urban: K2.1, Nettverk av knutepunkt: K3.1 Effektiv: K4.1, K4.3 Levende laboratorium: K6.1, K6.2, K6.3 T8, T9 Effektiv: K4.2 Bærekraftig: K5.1, K5.3 Levende laboratorium: K6.1, K6.3 E1.1, E2.2, E3.1 Under arbeid Samlende: K1.1, K1.3 Urban: K2.1 Levende laboratorium: K6.1, K6.2, K6.3 Under arbeid

17 Pri Resultatmål kvalitet Forklaring Effekt-mål/ Krav som underbygges og manifestering i det fysiske uttrykket av: Helhetlig konseptet for bygg og utomhus Funksjonelle sammenhenger Gjennomgående design og estetiske kvaliteter Robuste og tidløse løsninger form og materialbruk Bygningstyper og generelle strukturer funksjon, bygning, teknikk Bærekraftig arealeffektive, kompakte, miljøvennlige løsninger Kvalitetsprinsipp som underbygges Prosess Pri Resultatmål kvalitet Campussamling har blitt modell for offentlige utbygginger i Norge. Forklaring Referanse Kvalitetsprinsipp som underbygges Dette er nybrottsarbeid - gjennomføring av et E6.1, E6.2, E6.3 helhetlig campusutviklingsprosjekt med et slik omfang har ikke vært gjort før i Norge. Kombinasjonen av NTNU sine fremragende fagmiljø innen miljømessig bærekraft, bygg og arkitektur, industriell økonomi og ledelse, transportløsninger, fysisk infrastruktur, digitalisering og strategisk eiendomsutvikling sammen med Statsbyggs byggherrekompetanse gjør at dette prosjektet er unikt, og står i en særstilling til å bli en foregangsmodell for offentlige utbygginger i Norge. Utviklingsavtalen mellom KD og NTNU Gjennomføringen av prosjektet har vært effektiv og god for alle parter Mulige måleparameter bør knyttes opp til prosjektmilepæler, faseoverganger, og definert modenhet på ulike tidspunkter. Bør benyttes som kontrollpunkter i hele gjennomføringsperioden. Under arbeid Under arbeid 6.8 Foreslåtte resultatmål for kostnad Mål Pri 1 Prosjektet har resultert i en reduksjon av basisprosjektets livsløpskostnad. 2 Prosjektet er gjennomført innenfor styringsrammen for FDVU-kostnader Forklaring og mulig måleparameter: Få frem nytte og økonomisk optimalisering av tiltak. Mulig måleparameter: % reduksjon av livsløpskostnad etter gjennomført campussamling FDVU skal være et en vurderingsfaktor ved kostnadsstyrt prosjektutvikling. Beregnes på nytt ved B3 og B4.

18 Pri Mål 3 Prosjektet er gjennomført innenfor styringsrammen på X.X mill. kroner (P50) Forklaring og mulig måleparameter: Mulig måleparameter: Kalkulerte FDV-kostnader ved prosjektets slutt < enn kalkulerte FDV-kostnader etter OFP Kan relateres til faser i tillegg til total. Mulig måleparameter: Kroner brukt < enn prosjektets styringsramme 6.9 Foreslåtte resultatmål for tid Pri Mål Forklaring og mulig måleparameter: 1 Dragvoll- og sentrumstudentene får tverrfaglig undervisning på Gløshaugen høsten 2027 Mulig måleparameter: Prosjektet ble overlevert til bruker innen sommeren Gevinster Ifølge Direktoratet for økonomistyring er gevinster nyttevirkninger, fordeler eller positive effekter som forventes oppnådd ved et prosjekt eller tiltak 1. Gevinster er ønskede og planlagte, og helst forhåndsdefinerte. Gevinster finnes i ulike former som: Direkte budsjettmessige gevinster i form av reduserte driftskostnader Indirekte budsjettmessige gevinster i form av endrede arbeidsprosesser eller potensielle stillingsreduksjoner. Disse gevinstene er vanskeligere å ta ut siden de ikke har direkte utgiftsposter i regnskapet. Kvalitative gevinster er ofte vanskeligere å beregne kvantitativt men bør dokumenteres og tallfestes hvis mulig enten i form av økonomiske størrelser eller andre typer indikatorer (eksempelvis brukertilfredshet) I store offentlige virksomheter med et betydelig antall jobbskifter i året ligger forholdene til rette for å dra nytte av både direkte og indirekte gevinster. 7.1 Gevinstrealisering Å regne på mulige gevinster kan være relativt enkelt. Det er når gevinstene skal høstes at det blir vanskelig. Gevinstrealisering er aktiviteter som skal lede til at de ønskede og planlagte gevinstene blir realisert. En undersøkelse gjort blant beslutningstakere i privat og offentlig sektor viser at 3 av 4 prosjekter ikke når sine gevinstmål. Opptil 4 av 10 IT-prosjekter mangler samtidige planer for gevinstrealisering. Blant de som faktisk har gevinstrealiseringsplaner, er det kun 2 av 10 som aktivt følger opp gevinstrealiseringsplanene. Viktigheten av å legge et planmessig arbeid til grunn for gevinstrealisering er derfor avgjørende for å møte forventninger og mål for gevinst 1. Gevinstrealisering er et aktuelt tema innen offentlig forvaltning. I følge Riksrevisjonen er ikke offentlig sektor god nok til å påvise om gevinster er realisert i forbindelse med IKT-investeringer 1.

19 Regjeringens digitaliseringsrundskriv peker på at utvikling av IKT-tjenester skal ses i sammenheng med arbeidsprosesser og organisering, og at planlegging og gevinstrealisering må vektlegges. Direktoratet for økonomistyring beskriver i sin veileder «Gevinstrealisering planlegging for å hente ut gevinster av offentlige prosjekter» noen kritiske suksessfaktorer for vellykket gevinstrealisering: «erkjenne at ansvaret for gevinstrealisering ligger hos virksomhetsledelsen og ikke hos prosjektet tidlig identifisere tiltakets gevinster og forutsetningene som må oppfylles for at gevinstene skal bli realisert erkjenne at gevinstene ikke blir realiserte av seg selv, og at det derfor må settes av nok ressurser til arbeidet med gevinstrealisering» Gevinstrealisering fremmer effektiv ressursbruk. Prosjekter som gir gevinster kan føre til at spart tid eller penger kan utnyttes andre steder i virksomheten til glede for brukerne. Selv når et prosjekt er motivert av andre faktorer enn gevinster gir det store muligheter til samtidig å identifisere og realisere gevinster. 7.2 Interessenter Ulike grupper av interessenter kan oppnå gevinster gjennom nye løsninger for økonomi, styring og innkjøp. En avgjørende del av arbeidet vil være å gå i dialog med dem for å identifisere hva slags gevinster som kan skapes for (eller kanskje heller sammen med) de ulike interessentene. Eksempler på interessegrupper kan være: Politikere Ledelse på ulike nivåer Spesialistfunksjoner (Eksempelvis eiendom, økonomi, IKT, innkjøp) Innbyggere Leverandører Dialogen med interessegruppene må starte tidlig. De kan identifisere muligheter og gevinster og vil i de fleste tilfeller også være (med)ansvarlig for å høste gevinstene. Det er også interessentene som blir eksponert for det ubehaget som er en uunngåelig konsekvens av endringer. 7.3 Faser i gevinstrealisering Systematisk arbeid med gevinstrealisering går typisk gjennom noen ulike faser 1 : 1. Kartlegge potensielle gevinster: hvem som berøres, vurdere gevinster mot kostnader 2. Planlegge gevinstrealisering: knytte gevinster til tiltak, måleparametere og ansvarlige for gjennomføring 3. Gjennomføre planlagte gevinstrealiseringstiltak 4. Overlevere resultater til linjen, slik at gevinster kan høstes 5. Realisere gevinstene (i linjen) gjennom jevnlig oppfølging og korrigerende tiltak Fokus vil være ulikt i hver fase. I de tidlige fasene vil man analysere og planlegge bredt mens det i sluttfasene er fokus på å få gjennomført de tiltakene som er definert å skape (størst) verdi. 7.4 Alternativer og veivalg I arbeid med gevinster kommer man av og til inn i prinsipielle diskusjoner om hvordan arbeid skal utføres og organiseres etter at prosjektet er over, hvordan funksjoner skal samordnes og hvilket ambisjonsnivå man skal legge seg på. Det er ofte hensiktsmessig å beskrive noen av disse

20 Verktøy alternativene som ulike veivalg - scenarioer - der det finnes flere løsninger som kan gi ulike nivåer av gevinst og som kan være mer eller mindre vanskelige og kostbare å gjennomføre. Ulike alternativer vil skape et grunnlag for å sammenlikne forskjellige måter å gjøre ting på (inklusive 0-alternativet, nemlig å gjøre ingenting) 1. Slike scenarioer er også velegnet til å kommunisere fordeler og utfordringer man står overfor og beslutninger som må tas av ledelsen for å virkeliggjøre et av alternativene og høste gevinstene av det. 7.5 Verktøy til bruk i ulike faser Mange typer verktøy og metoder kan benyttes i arbeidet med gevinstrealisering. Dette er velprøvde, godt dokumenterte metoder som vi ikke vil gå gjennom i detalj i dette notat. Eksempler på aktuelle metoder er: Fase Kartlegge gevinster Prosessanalyse Endringsanalyse Interessentanalyse Gevinstanalyse Planlegge tiltak Gevinstrealiseringsplan Oppfølgingsplan Nullpunktsmåling Gjennomføre tiltak Statusrapport Oppdatert gevinstrealiseringsplan Overlevere resultater Overleveringsrapport for prosjektet med fokus på gevinstrealisering Realisere gevinster Resultatoppfølging for gevinstrealisering i drift Hvilken metodikk som skal anvendes i det konkrete prosjektet og hvordan den skal brukes defineres som del av oppstarten av et prosjekt. 7.6 Endringsledelse De beste metoder i verden hjelper ikke uten ledelse. Skal man høste gevinster må det nødvendigvis bety endret hverdag for mennesker. Dette kan ta form som endrede arbeidsoppgaver, alternativ organisering, omlokalisering eller i ytterste konsekvens ny jobb. Det å realisere gevinster stiller store krav til ledelsen, både i prosjektet og i linjen. Skal man lykkes med endringer (gevinstrealisering) må visse forutsetninger være til stede 1 : 1. Behov for endring må være forstått av de som skal gjennomføre endringene 2. Det må være en mulighet for endring, dvs forholdet mellom ambisjon og virkemidler/ressurser må være realistisk 3. Organisasjonen må ha en vilje til endring, hvilket stiller krav til ledelse, kommunikasjon og involvering Når vi ønsker at mennesker skal gjøre noe på en annen måte enn tidligere må hver medarbeider innse hvorfor de skal gjøre noe annerledes de ansatte forstå hva som skal gjøres annerledes personalet vite hvordan oppgaven skal gjennomføres på ny måte vi måle at oppgavene utføres på ny og riktig måte vi gi tilstrekkelig informasjon, kommunikasjon og opplæring/ trening. Ledelsens (prosjektet/linjen) oppgave er å planlegge og tilrettelegge for at hver enkelt interessent får riktig mengde med informasjon og trening. Alle ledere som berøres av prosjektet skal drive en større eller mindre grad av endringsledelse. Prosjektledelsen og -medarbeiderne skal bistå organisasjonen gjennom prosessen som støtte, planleggere og gjennomførere.

21 7.7 Videre prosess Gevinster er tett knyttet til målene for prosjektet. Dårlige eller uklare mål gjør det vanskelig å skape og høste gevinster. For at NTNU skal få størst mulig effekt av campussamling bør det før inngangen til neste fase (i løpet av 2019) utarbeides en gevinstrealiseringsplan.