Arealplan. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2018, og de langsiktige arealstrategiene i samfunnsdelen er førende for revisjonen av arealdelen.

Transkript

1 Arealplan Notat Til: Regionalt planforum Kopi til: Saksbehandler: Arealplan/Åge Andre Michaelsen Vår referanse: 17/ / FE 141, FA L0, HIST ESA 16/2876 Dato: Emne: Notat til regionalt planforum kommuneplanens arealdel BAKGRUNN: Gjøvik kommune ønsker å drøfte foreløpig utkast til kommuneplanens arealdel. Det gjenstår fortsatt en del arbeid med planforslaget. Det gjelder deler av planbeskrivelsen, samlet konsekvensutredning, og kartframstilling. Det som er oversendt er administrasjonen sitt foreløpige forslag, og det kan bli justeringer f.eks. etter den politiske behandlingen før planen blir lagt ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet har lagt til grunn at det skal være en begrenset revisjon av kommuneplanens arealdel. Arbeidet med revisjonen er allikevel blitt omfattende i arbeidsmengde, og det har resultert i en forsinket fremdrift. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2018, og de langsiktige arealstrategiene i samfunnsdelen er førende for revisjonen av arealdelen. Planbeskrivelsen skal i kapitel 2 følge opp de 5 fem overordnede plangrepene i samfunnsdelen med tilhørende arealstrategier. I kapitel 3 blir de ulike planformålene beskrevet nærmere. I planbestemmelsene er det lagt vekt på å få til en mer pedagogisk struktur enn i gjeldende plan. Retningslinjene er nå flyttet slik at de er knyttet til en konkret planbestemmelse. Det skal bidra til et tema blir omtalt på kun et sted i dokumentet, og det gjør det forhåpentligvis enklere for alle å sette seg i inn føringene bestemmelsene og retningslinjene. Konsekvensutredningen følger samme metodikk som ved forrige revisjon av arealdelen. VIKTIGE DRØFTINGSTEMA: Generelle tilbakemeldinger på planutkastet:

2 Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger på planutkastet slikt det foreligger. Det er ønskelig med konkrete faglige innspill som vi kan følge opp før planforslaget blir ferdigstilt. Sykehustomt Gjøvik kommune har lansert et tomtealternativ for Mjøssykehuset ved Vismunda på Biri. I forkant av dette ble det gjennomført et tomtestudie det det ble vurdert en lang rekke tomtealternativer. Tomtealternativet ved Vismunda skal nå innarbeides i planforslaget, og det er et viktig grep i planen. Forslaget ligger tett på Biri sentrum, og det er kort avstand til E6 og Mjøsbrua. Arealet omfatter det tidligere regulerte næringsområdet Vismunda. Dette området på 160 dekar får formålet offentlig og privat tjenesteyting i stedet for næring. Det er behov for tilleggsarealer utover dette for å sikre nødvendig areal til sykehuset og tilhørende funksjoner. Det er derfor utredet en utvidelse av området videre vestover. Dette omfatter delområde K2 og K3 som er konsekvensutredet, og disse områdene blir foreslått inn i planen. Tomtealternativet ligger inn mot elva Vismunda, og det er behov for utredning av flomfare og behov for flomsikringstiltak i en fremtidig reguleringsplan for området. Det er gjennomført flomsikringstiltak lenger ned i elva, men nødvendig sikkerhet mot flom vil forutsette tiltak videre oppover i elva.

3 RV.4 mellom Bråstad og Mjøsbrua Gjennom konseptvalgutredningen for RV.4 og Gjøvikbanen er det utredet ulike trase alternativer. I forbindelse med arealdelen vurderer Gjøvik kommune hvordan vi best kan ivareta dette i planen, og ønsker innspill til dette. Et tiltak som Gjøvik kommune prioriterer på kort sikt er gjennomføring av ny RV.4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua. Dette er strategisk viktig for å knyttet Mjøsbyen sammen som en velfungerende bo og arbeidsregion. Statens vegvesen har tidligere utredet ulike alternativer på strekningen mellom Bråstad Mjøsbrua, og det er denne strekningen det foreligger best kunnskapsgrunnlag om. Gjøvik kommune vurderer derfor muligheten for å legge inn en sammenhengende trase i arealdelen som båndleggingssone for fremtidig planlegging. Statens vegvesen har i tidlig fase vurdert at en sammenhengende ny veg fra Ramberget til Mjøsbrua i trase mot vest er det beste alternativet. Dette bidrar til at eksisterende veg kan benyttes til lokalveg, og strandsona med tilhørende bebyggelse og næringsvirksomhet blir uberørt. Det vil være nødvendig med tunnel på delstrekninger, og det er ulike aktuelle alternativer. Hovedprinsippet i forslaget er vist i illustrasjonen nedenfor. Vi ønsker å drøfte muligheten for å legge inn dette som båndleggingssone for fremtidig planlegging. Vi ønsker gjerne innspill på aktuelle planbestemmelser til en slik sone dersom det er erfaringer fra andre steder i regionen.

4 Endelig løsning må utredes gjennom en kommunedelplan med ulike alternativer, men det kan være strategisk viktig for Gjøvik kommune å båndlegge en mulig trase i den kommende planperioden. Dette vil sikre at det ikke skjer utvikling i området som vanskeliggjør gjennomføringen av vegtiltaket. Det er større usikkerhet knyttet til fremtidig løsning for RV.4 igjennom byen og sørover, og for Gjøvikbanen. Det innebærer at det er utfordrende å sikre traser for dette i arealdelen på nåværende tidspunkt. Dette er tiltak som ligger noe frem i tid, og det er behov for bedre kunnskapsgrunnlag før det blir lagt inn i plankartet. Alternativet er å kun beskrive disse viktige tiltakene i planbeskrivelsen i stedet. Næringsområder Gjøvik kommune opplever en positiv utvikling med nye næringsetableringer, og det er stor etterspørsel etter næringstomter. Det er behov for nye næringsområder, og i planforslaget er det utredet en rekke nye områder. Det vises til konsekvensutredningen og planbeskrivelsen for nærmere beskrivelse. På dette stadiet i planarbeidet er det nyttig å få drøftet grepene i planforslaget for næringsområder. I gjeldende plan er det prioritert bruk av spesifikke formål i størst mulig grad, og kombinert formål er i liten grad benyttet. Dette er utfordrende i forhold til områder som typisk er egnet for både næring og plass og transportkrevende forretninger. I nye reguleringsplaner som f.eks. Damstedet sør og Aas skog vest er det åpnet for begge formålene. I praksis har også mange eldre næringsområder over tid utviklet seg til å bli områder med en blanding av disse typene virksomhet. Administrasjonen vurderer derfor å benytte kombinert formål (næring og forretning begrenset til plass og transportkrevende varehandel) for flere av disse områdene. Planen vil da bli bedre tilpasset eksisterende situasjon, og gir også et bedre grunnlag for videre utvikling av områdene. Dette er områder som opplagt er egnet for begge formålene og som ligger tett på hovedvegnettet. Nedenfor er en enkel illustrasjon der aktuelle områder for dette i Hunndalen, Thomasdalen/Alfarvegen og Kirkeby er markert med rød avgrensning. Det er ønskelig med en tilbakemelding på om dette er egnet plangrep. Varehandel Regional planbestemmelse med føringer for lokalisering av varehandel ble vedtatt i etterkant av forrige gjeldende kommuneplan. Den regionale planbestemmelsen baserte seg imidlertid delvis på bestemmelsene i vår kommuneplan. Det er usikkerhet knyttet til hva som skjer med den regionale planbestemmelsen med fylkessammenslåing fra Hva betyr dette for regionale føringer inn mot kommuneplanarbeidet? Et alternativ er å videreføre de føringene som ligger i gjeldende kommuneplan med enkelte

5 utbedringer, og det ligger foreløpig i utkastet til planforslag. Det er gjennomført en analyse av varehandel og senterstruktur som er et viktig nytt kunnskapsgrunnlag. Det er generelt vanskelig å legge gode føringer for varehandel pga. bransjeglidning mm. Administrasjonen har også vurdert muligheten for å åpne opp for detaljvarehandel i enkeltområde for forretninger med stort plassbehov f.eks m 2 bruksareal. (Det var tidligere spesielt aktuelt på Gjøvik i forbindelse med etableringen av XXL.) Det vil da være et steg bort fra styring etter bransje, og mer på størrelse. En slik løsning må eventuelt være begrenset til konkret delområde, men vil i utgangpunktet utfordre regional planbestemmelse. Vi er kjent med at det er fremmet innsigelse til Lillehammer kommune sitt forslag til nye føringer for varehandel i ny arealdel, men vi kjenner ikke til hva som blir utfallet der. Det er nyttig for Gjøvik kommune å få innspill til mulige alternativer. Sentrumutvikling Endelig forslag til formålsbruk i sentrum er foreløpig ikke inntegnet i plankartet. Det er nylig gjennomført en workshop med formannskapet om byutvikling, og innspillene derfra blir bearbeidet inn i planforslaget. Administrasjonen sitt forslag til plangrep er å definere en indre sentrumssone med sentrumformål, og en ytre sentrumssone som får formålet «andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg» og skal angis som bybebyggelse. Det vil være separate planbestemmelser for disse områdene. I tillegg er det i planforslaget lagt inn en ny fellesbestemmelse om byform i 7 3, som gir føringer for utvikling av byen. I gjeldende plan er det en variert formålsbruk det som er den ytre sentrumssonen, med bruk av boligformål, forretningsformål og kombinerte formål. Det kan være utfordrende på kommuneplannivå å ha en så detaljert inndeling av formål inn mot sentrum. Gjøvik kommune skal gå i gang med arbeidet med en sentrumsplan, og det vil være hensiktsmessig at den planen tar stilling til mer detaljerte føringer og prinsipielt viktige plangrep. Sentrumsformålet skal ta utgangspunkt i 1000 meters byen, og det er hensiktsmessig å innlemme arealene rundt skysstasjonen i sentrumsformålet. I tillegg er aktuelt å endre formålet for CC Gjøvik fra kjøpesenter til sentrumsformål. Kjøpesenteret er en naturlig del av sentrum, og det er en viktig strategi for sentrumsutviklingen å styrke forbindelsen mellom det tradisjonelle handelssentrumet og CC. En viktig avveging blir formålsbruken for arealene spesielt ned mot Mjøsa, på Huntonstranda/ Mjøsstranda. Det er et overordnet plangrep at byen skal knyttes bedre til Mjøsa, og at disse områdene skal bli en del av sentrum. Intensjonen er ikke å flytte sentrumskjernen ned til disse områdene, men å utvikle det til et attraktivt bymessig område ved Mjøsa. Dette kan tilsi at bybebyggelse er det mest aktuelle formålet for disse arealene. Nedenfor er en forenklet illustrasjon som viser et mulig grep. Sentrumsformål, næring og grønnstruktur fra gjeldende kommuneplan er vist. I tillegg er det lagt inn illustrasjon av mulig utvidelse av sentrumsformålet for CC og området ved skysstasjon. Områder med blå avgrensning er områder som er egnet for formålet bybebyggelse. Det kan være aktuelt å endre avgrensningen for sentrumsformål i enkelte kvartal, men det er ikke avklart foreløpig. Vi ønsker å drøfte om dette er et hensiktsmessig plangrep.

6 Nye utbyggingsområder: Det vil være naturlig med et lite fokus også på de nye utbyggingsområdene. Omfanget av nye områder kan endre seg etter den politiske behandlingen, og det er således først ved offentlig ettersyn det blir mulig å få en samlet vurdering av alle arealbruksendringene. Bolig: I foreløpig forslag fra administrasjonen er det anbefalt det legges inn en moderat mengde nye byggeområder for bolig. Det er behov for nye boligområder på Biri, og dette er prioritert inn i planforslaget. For øvrig er det relativt begrensede områder som er prioritert inn. Mange av de private innspillene til nye boligområder utfordrer byvekstgrensen, og disse er ikke prioritert inn i planen slik det foreligger nå. Dette kan endre seg etter den politiske behandlingen av planforslaget ved utlegging til offentlig ettersyn. Næring Det er prioritert nye områder inn i planen, og dette er omtalt tidligere. Offentlig tjenesteyting: I tillegg til ny sykehustomt er det lagt inn forslag om tilleggsareal bygging av nytt omsorgssenter i Snertingdal. Fritids og turistformål: Det er prioritert inn omdisponering av dyrket mark for campingformål i Bråstadvika. Hovednett for sykkel: Det er utredet og prioritert inn en rekke G/S veger i planforslaget. Disse blir foreslått med linjesymbol for fremtidig gang og sykkelveg. Klima og miljø: Gjøvik kommune har en nylig vedtatt ambisiøs kommunedelplan for klima. Det er foreløpig ikke landet endelig grep for dette temaet i planbestemmelsene. Det er konkret lagt inn forslag om tilknytningsplikt for fjernvarme innenfor konsesjonsområdet. Det er viktig med en avveging av hvor mange krav som skal pålegges gjennom planbestemmelser, og hva som eventuelt bør være retningslinjer.

7 Gjøvik kommune utreder en mulig metodikk for klima og miljø som er inspirert av Blågrønn faktor, som er en metodikk med rammekrav for å sikre minimum overvannshåndtering og vegetasjon. En Blå hvit faktor kan være Gjøvik kommune sin metodikk med rammekrav for å sikre minimum ivaretagelse av klima og miljø i utbyggingsprosjekter. Hensikten er eventuelt å gi utbyggerne fleksibilitet i forhold til valg av hensiktsmessige klima og miljøløsninger i det enkelte prosjektet. Foreløpig er metodikken på utredningstadiet, og er ikke innarbeidet i foreløpig utkast. Det kan være utfordrende å rekke kvalitetssikring før kommuneplanen skal til offentlig ettersyn. Ulike faktorer som andel ladepunkter for el bil, sykkelhotel, sykkelparkering, bildeleordning, Bream sertifisering/zeb, bruk av fornybare materialer/massivtre, gjenbruk av materialer, fossilfri/utslippsfri anleggsplass, energiløsninger/solstrøm mm kan være eksempler på faktorer. De ulike faktorene gir poeng i forhold til klima og miljø effekt, og systemet må basere seg på innfrielse av en minimums score. Utfordringen er å benytte et tilstrekkelig bredt utvalg av faktorer, og i neste omgang kalibrere poengskalaen slik at de ulike faktorene blir riktig vektet mot hverandre. Det er ønskelig å drøfte en slik metodikk. Dersom det er kjente eksempler eller kompetansemiljøer som kan benyttes er det interessant. Det vil være nødvendig å involvere byggebransjen, samt andre kompetansemiljøer før en slik metode kan tas i bruk.