Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet. avhengighet. Be om hjelp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet. avhengighet. Be om hjelp"

Transkript

1 No.1/mai 13 En temaavis om avhengighet No. 3 / Febr. 08 avhengighet snu avisen og les mer om kroniske sykdommer Be om hjelp foto: anne liv ekroll Spillavhengighet Er du avhengig av spill? Lær deg å se tegnene. Programleder Thomas Seltzer: Avhengighet er en sykdom. Det eneste rusen gjør er å skape et stort, svart hull inni deg. Medavhengighet Å leve med en rusmisbruker kan være et helvete. kristin spitznogle

2 2 mai 2013 utfordringer Bilder av rusmisbrukerne på Plata gjør at vi ikke skjønner hva rus og avhengighet egentlig dreier seg om. Det er alkohol som gir de største helseskadene i vårt samfunn, ikke heroin. Avhengighet er en del av hverdagen for mange av oss Mennesker har alltid brukt ulike rusmidler for å oppnå velvære, spenning og flukt fra hverdagen. Nye former for avhengighet gjør det nødvendig å forstå rus og avhengighet i et utvidet perspektiv. Røyking er ikke lenger tegn på suksess. I mange land er det innført lover og regelverk mot røyking. Det finnes god behandling for de som vil slutte, alt fra kurs og støtteterapi til substitusjonspreparater (plaster, tyggegummi) og avvenningsmedikamenter. Forskjellige typer brukere Illegale rusmidler defineres i 1 narkotikalisten. Narkotikabrukere er eksperimentbrukere, rekreasjonsbrukere eller problembrukere. Eksperimentbrukere prøver narkotika, men slutter. Rekreasjonsbrukere bruker det av og til, men er ikke avhengige og bruken fører ikke til store problemer. Problembrukere bruker narkotika ofte og mye. De får abstinenssymptomer ved opphør, og sosiale, økonomiske og helsemessige konsekvenser kan bli store. Mange opplever akutte krisesituasjoner som overdoser og alvorlige helseskader. Behandling for å bli helt rusfri er krevende og forutsetter langvarig terapi, behandling av fysiske og psykiske lidelser samt innsats på mange områder som bolig, utdannelse og sysselsetting. Før var det vanlig å tilby langtids døgnbehandling i institusjoner i distriktene, drevet av ideelle organisasjoner. Nå legges det mer vekt på lokal behandling der pasienten bor og samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommune. Alkohol og medikamenter Alkohol er et lovlig rusmiddel, men kjøp og salg er 2 regulert i Norge. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer risikofylt drikking til 14 alkoholenheter (AE) per uke for kvinner og 21 AE per uke for menn. Det årlige alkoholinntaket i Norge ligger på ca. 8 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. Ca personer i Norge drikker 40 liter ren alkohol i året, noe som tilsvarer to og en halv flaske brennevin eller ni flasker vin hver uke. Det er viktig å avdekke risikobruk tidlig og motivere til reduksjon. Fastlegen er en støttespiller og et godt poliklinisk tilbud er viktig. De vanligste vanedannende medikamentene kan knyttes til legemiddelgruppen benzodiazepiner og brukes ved søvnproblemer og angstlidelser. Det er risiko for å utvikle avhengighet ved lengre tids bruk. Forskrivning og bruk av foto: Sigurd Aarvig Guri Spilhaug leder, Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Den norske legeforening mine beste tips Hvis du lurer på om du har et usunt forhold til alkohol test deg selv: Har du tenkt på å redusere 1 alkoholforbruket ditt? Hender det at andre kritiserer ditt drikkemønster? 2 Har du noen gang skyld- 3 følelse på grunn av alkoholbruken din? Tar du noen gang en drink 4 for å komme i gang om morgenen etter at du har drukket? Ja på ett av spørsmålene: I faresonen for misbruk. Ja på to eller flere spørsmål: Høy sannsynlighet for avhengighet. slike legemidler må gjøres med varsomhet. Endring kan skape problem Spiseforstyrrelser har mange 3 av de samme karakteristika som rusmiddelavhengighet, ved at livet dreier seg om mat og mosjon. Pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse kan oppleve abstinensreaksjoner dersom de blir hindret i å trene så mye de ønsker. Avhengighet av pengespill og bruk av Internett er også et økende problem for mange. Mennesker i krevende endringsog overgangsfaser kan være sårbare for å utvikle et rusproblem. Det kan skje i forbindelse med et samlivsbrudd, ungdom som opplever at skolemiljøet er dårlig, arbeidsløshet, dårlig økonomi, kriminalitet og psykiske problemer. Det er ikke uvanlig at når en person kommer i behandling, har rusproblemet vart i mer enn 10 år. Mange benytter seg av flere behandlingsformer gjennom ulike perioder. Det er viktig å komme tidlig til og se ulike behandlingstiltak som komplementære i en langvarig endringsprosess. Samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunale tiltak er veldig viktig for å sikre kontinuitet og behandlingsinnsats i et langtidsperspektiv. vi anbefaler side 12 Jørg Mørland Professor dr.med. (emeritus) ved Universitetet i Oslo Visse hjerneområder fremmer atferd som er positiv for oss. Alle rusmidler kan ved gjentatt bruk endre områdene slik at rusmiddelbruken oppfattes som positiv og derfor blir atferdsdominerende. Narkoman på gata s. 5 Jeg satt og så på flokken min, men hørte ikke til. Jeg var redusert til ingenting. Alkoholisme s. 10 Alenemor Karoline søkte hjelp etter å ha våknet under stuebordet en formiddag. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! Avhengighet 1. utgave, mai 2013 Prosjektleder: Charlotte Myklestu Telefon: E-post: Adm.dir.: Truls Nielsen Redaksjonssjef: Emma Wirenhed Design: Emma Wirenhed Repro: Bert Lindevall Korrektur: Rett og slett, Storslett Distribueres med: Dagbladet Øst Trykk: Nr 1 Trykk AS Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. Vi gir aldri opp! Incita har avtale med Helfo- fristbruddinstituttet og gir spesialisthelsetjenestetilbud innenfor rus- og psykiatri. Incita har egen avgiftningsenhet. Incita legger vekt på individuell tilrettelegging og benytter små- og mellomstore enheter. Incita har et høyt servicenivå og leverer tjenester omgående. incita - et annerledes helseforetak For nærmere kontakt:

3 Kjenner du noen, eller lever du nær noen som har et rusproblem? VANGSETER

4 4 mai 2013 nyheter alt For mye amfetamin og metamfetamin Det er på høy tid å ta situasjonen i Norge på alvor. Vi bruker mye amfetamin, og de siste årene har også bruken av metamfetamin økt dramatisk. Professor i rusmiddelforskning, Jørgen G. Bramness, er krystallklar når han forteller om situasjonen for rusmiddelbrukere i Norge. Vi har fått en injeksjonskultur for amfetamin, i motsetning til mange andre land der stoffet spises, snortes eller røykes. Metamfetamin importeres også i mengder fra Øst-Europa og tar over stadig mer av markedet. Problemet er nå snart like stort som heroinproblemet nesten halvparten av de som injiserer bruker amfetamin og metamfetamin. Skummel tendens Den utviklingen vi er vitne til får for liten oppmerksomhet, og den er alvorlig. Vi som jobber med dette ser en skummel tendens: Mange misbrukere får nå psykiske problemer i form av psykoser, og stoffene er involvert i opptil 20 prosent av alle innleggelser i akuttpsykiatrien. Brukerne er gira, uregjerlige, voldelige og aggressive, og det i seg selv er et problem. Vi har rett og slett ikke et godt nok behandlingsapparat, advarer Bramness, som jobber ved SERAF, Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo. Metamfetaminhovedstaden Sammen med et par land i Øst- Europa, er Norge i en særstilling når det gjelder bruk av amfetamin og metamfetamin. Oslo er nå blitt Europas metamfetaminhovedstad, selv om politiet jobber aktivt for å forebygge import fra først og fremst Baltikum. Å forhindre at stoffet kommer inn i landet er det beste vi kan gjøre, men da trenger vi mye mer fokus og større ressurser, ifølge Bramness. Utvikle behandlingen Brukerne får både somatiske og psykiske problemer, og vi ser høye behandlingstall i psykiatrien. Vi må nå få på plass et skikkelig behandlingsapparat mot sentralstimulerende stoffer. Den rusen de nevnte stoffene gir er en utfordring. Vi må ha avdelinger som kan ta imot utagerende Jørgen G. Bramness, Professor i rusmiddelforskning, Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo pasienter og foreta rett behandling medisinsk og fysisk. Det er tøft å behandle folk som er høye på en slik rus, men heldigvis er det noe mindre problemer med overdoser av disse stoffene, sier han. Metamfetamin tar over Trenden er at metamfetamin nå tar over amfetaminmarkedet og at utbredelsen blir større enn heroinmarkedet. Problemet er også at misbrukerne selv ofte tror at stoffene kan øke produktivitet, mens forskning viser stor forskjell mellom opplevd aktivitet og den reelle. Bruk av stoffene er ingen god idé hvis du skal øke energien det fører bare til en ekstrem rastløshet. Personlighetsforandringer Det er vondt å være vitne til personlighetsforandringene som skjer med en misbruker av metamfetamin. Brukerne kan bli mer hensynsløse og mer impulsive i den forstand at de ikke er i stand til å vurdere egne hemninger og tar beslutninger som er lite overveide. I tillegg opptrer de ofte voldelig, så det er ingen enkel oppgave behandlingsapparatet står overfor, sier Bramness. Pia Beate Pedersen Rusproblemer kan ramme hvem som helst Har du et problem? Er du pårørende til en som har et problem? Familieklubbene i Norge Familieklubbene i Norge har tilbud til mennesker som sliter med eget eller andres rusmisbruk Et rusproblem er ikke et individuelt problem, det er et familieproblem! familieklubb.no alkoholchat.no

5 mai På utsiden av sin egen flokk fikk en andre sjanse Etter mange år som narkoman ble jeg kun sett på som et problem. Human-Etisk Forbund ga meg jobb til tross for hvem jeg var, sier Arild Knutsen. foto: Foreningen for human narkotikapolitikk Europas metamfetaminhovedstad Sammen med et par land i Øst-Europa, er Norge i en særstilling når det gjelder bruk av amfetamin og metamfetamin. Oslo er nå blitt Europas metamfetaminhovedstad. foto: charlotte myklestu Et liv på gata som narkoman, er et av de nedrigste livene du kan leve. Det du møter i andre menneskers blikk er forakt. Opplevelsen av å få lov til å bety noe positivt for andre var veien tilbake til selvrespekten for Arild Knutsen. eksempel Han kom fra et hjem på Stovner hvor han var utsatt for omsorgssvikt. Da han var 14 år gammel holdt han på å drepe en jente med kniv. En traumatisk opplevelse som førte til at han søkte lindring gjennom ulike narkotiske stoffer. Knutsen levde et år på gata, sterkt avhengig av heroin. Atten timer i døgnet ble brukt på å skaffe penger til neste skudd. Et av de sterkeste minnene han har fra denne tiden er utenforskapet. Jeg satt på Kirkeristen og så på folk som gikk forbi. Jeg hadde hatt det så jævlig så lenge, det må ha syntes på lang avstand. Men folk gikk bare forbi og spiste på burgerne sine, de var helt uberørt. Jeg satt og så på flokken min, men hørte ikke til. Jeg var redusert til ingenting, i beste fall ingenting. Fra ingen til noen Da han kom ut av behandlingsinstitusjon nummer to fikk han en mulighet han grep begjærlig. Human- Etisk Forbund tilbød ham en jobb. Etter mange år som narkoman ble jeg kun sett på som et problem. Human- Etisk Forbund ga meg jobb til tross for hvem jeg var. Jeg fikk lov til å drive med egenutvikling, jeg fikk lov til å bety noe positivt for andre. Det var en mulighet jeg aldri før hadde hatt. Jeg fikk en mulighet og grep den, det redda livet mitt, forteller Knutsen. I dag er Knutsen leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, en stiftelse han selv tok initiativet til. Samfunnet må tilby noe til denne gruppen for at de skal få det bedre. Vi ser at disse menneskene gjør alt for å skaffe nok penger til dop, de blir kriminelle, de gjør innbrudd, de raner, vi ser unge jenter som har sex med gamle menn mange ganger om dagen. Disse menneskene er jo ikke sånn, de blir sånn. De tvinges til å begå kriminelle handlinger. Han mener forbud og kriminalisering virker mot sin hensikt. Samfunnet tar folk for å drive med rusmidler. Når du er avhengig av noe andre har forbudt, da stiller du svakt. Du havner i en desperasjon, hva som helst kan skje med deg, du er i en ond sirkel. Samfunnet må begynne å lytte til dem de gjelder. Alle har lyst på et godt og verdig liv, ingen har lyst til å være narkoman. pia beate pedersen BEHANDLING AV RUSPROBLEMER Klinikken er en del av spesialisthelsetjenesten innen rusbehandling i Helse Sør-Øst Primære målgruppe er voksne kvinner og menn med alkohol- og tablettproblematikk Kartlegging, diagnostisering, motivasjonssamtaler, individualiserte behandlingsplaner Klinikken tilbyr både poliklinisk - og døgnbehandling Behandlergruppen består av leger, psykologer, psykiatriske sykepleiere og sosionomer. Ansvarlig lege: Tom Vøyvik Apalløkkveien 8, 0956 Oslo Tlf

6 6 mai 2013 faglig innsikt fakta om tobakk foto: shutterstock Barmhjertig samaritan eller medavhengig? Tar du så mye vare på din partner at du glemmer å ta vare på deg selv? «Gi meg et rom fullt av mennesker, og jeg garanterer at jeg vil forelske meg i den som har mest problemer og behandler meg verst», sa hun. Skal vi tro henne, har hun kronisk uflaks, eller kan det være noe annet som forklarer den destruktive tråden i hennes kjærlighetsliv? Med stor sannsynlighet lider hun i likhet med mange andre menn og kvinner av medavhengighet. Et liv med en rusmisbruker Medavhengighet har vært definert som en tilstand hvor et menneske er psykologisk avhengig i et annet menneskes destruktive livsførsel, for eksempel rusavhengighet og gambling. Begrepet favner veldig bredt, og jeg vil nå Et Uforutsigbart liv Å leve sammen med et velfungerende menneske kan være tøft nok; å leve med en rusmisbruker kan være et helvete, sier Kristin Spitznogle. foto: shutterstock begrense fokuset til parforhold hvor den ene er rusavhengig. Å leve sammen med et velfungerende menneske kan være tøft nok; å leve med en rusmisbruker kan være et helvete. Fordi rusproblemet skaper så mye uforutsigbarhet, utrygghet og avmakt, vil ofte en partner både bevisst og ubevisst forsøke å kontrollere den andre og hans/hennes rusatferd. Dette er en helt forståelig beskyttelsesmekanisme. Man utvikler kanskje en overfølsomhet for den andres stemning og gjør alt man kan for at de ikke skal bli opprørte, stresset eller frustrerte på noe vis, fordi dette kan medføre at de drikker mer. Man føler skam, stiller opp økonomisk og praktisk for å få den andre til å prøve å slutte. Til slutt har den andres rusproblem fått like stor plass i ens eget liv som rusen har i den andres liv. Å kysse en frosk Det følgende kalles froskesyndromet: «Har du hørt om kvinnen som kysset en frosk? Hun håpet at den ville forvandle seg til en prins. Det gjorde den ikke i stedet ble også hun til en frosk.» Mange medavhengige vier sitt liv til å forsøke å berge noen. De tenker at bare de elsker den andre nok, så vil den andre klare seg. I stedet ender de ofte med å gå til bunns sammen med den andre. De mister grep om sin egen identitet, behov, tanker og følelser og blir deprimerte og isolerte. Man får problemer med å skille hva som er kjærlighet og hva som er medavhengighet. Medavhengighet er altså like utbredt og menneskelig som det er destruktivt. Mange medavhengige har vokst opp i en dysfunksjonell familie hvor mønstrene ble innlært tidlig. De har gjerne lav selvfølelse og måler egen verdi og betydning ut fra hva de er for andre de trenger å være noen som noen trenger. Tøff kjærlighet Verden hadde blitt et kaldt sted om vi ikke skulle støttet og hjulpet andre mennesker. Men du kan aldri berge et voksent og selvstendig individ som ikke vil berge seg selv. Personen må ha et oppriktig ønske om endring, uansett hva problemet er. Man må praktisere tøff kjærlighet, hvilket innebærer å ansvarliggjøre den andre for egne valg og handlinger. Jeg vil avslutte med noen visdomsord: «Gi meg styrke til å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan og forstand til å se forskjellen.» kristin spitznogle psykolog, forfatter, foredragsholder og frilanskommentator Færre røyker Nedgangen i røyking i den voksne befolkningen som hadde begynt før 2002 har fortsatt, og andelen dagligrøykere var i 2007 nede i 24 prosent blant kvinner og 22 prosent blant menn. Blant elever i ungdomsskolen ble røykingen halvert i løpet av årene (fra 10 til 5 prosent dagligrøyking). Flere snuser Samtidig har andelen som bruker snus økt kraftig, særlig blant unge menn. Men man ser også en tendens til at det eksperimenteres mer med snus blant unge kvinner. Ut fra undersøkelsene kan man ikke si sikkert om økningen i bruk av snus har bidratt til nedgangen i røyking, men dette er sannsynlig. Skadelig for helsen Det er helseskadene og ikke sosiale problemer som peker seg ut når det gjelder tobakksbruk. Bruk av tobakk er forbundet med en rekke sykdommer, av disse er det hjerte/ kar-sykdom og kreft som tar flest liv. Samlet står tobakksbruk for ca. 18 % av alle dødsfall og omtrent 11 % av tapte friske leveår i høyinntektsland. Kilde: SIRUS-rapport 3/2009 og SIRUS-rapport 3/2010 Avhengighet / Medavhengighet Tilrettelagt veiledning og behandling i Oslo på områdene rus, sex, kjærlighet, arbeid og pengeforbruk. Stort terapeutisk tilbud til pårørende. Ettervern. Erfaring og trygg kompetanse siden Ta et initiativ i dag for en bedre framtid! Carina Holandsli Psykoterapeut EAP reg. psykodramaterapeut MPiN Tlf.: Er du avhengig av noe? Vil du slutte? Jeg har ledig kapasitet. Gestaltsenter.no Ann Christine S. Jørgensen MNGF Sporveisgate Oslo Mail Ring

7 nyheter mai spørsmål og svar Bjørn Helge Hoffmann Fagansvarlig for ansvarlig spillvirksomhet Norsk Tipping AS Man glemmer fort de negative konsekvensene Spørsmål: Hvordan merker man at noen er spilleavhengig og hva bør man gjøre? Svar: Snakk med personen, fortell dem hvordan du oppfatter dem og oppsøk hjelp på hjelpelinjen for spilleavhengige. Det er mange der ute som ikke ser at de har et problem, selv om de faktisk har det. Som mener de har kontroll på spillingen sin. Så vinner man gjerne penger innimellom og glemmer de negative konsekvensene av spillingen. Det er det som er så skummelt med dette, at det gjerne gir en del positive opplevelser iblant, sier Thomas Nilsson, forsker ved Spelinstitutet i Sverige. Når er man spilleavhengig? Hvor mye tid bruker du på spill? Hvor ofte tenker du på spill? Har du noen gang prøvd å spille tilbake penger du har lånt av noen? Eller har noen andre sagt til deg at du har et problem? Svarer du ja på noen av disse, kan du være avhengig. De fleste jeg har truffet i min forskning anser seg selv som spille avhengig når det å spille tar så mye tid at de ikke orker noe annet, der de gjerne har prøvd å slutte flere ganger uten hell, der relasjonene til de nærmeste er ødelagt og der bankkontoen er tom, sier Nilsson. Men hva skal man gjøre hvis man har en venn som man mistenker er spilleavhengig? Jeg ville satt meg ned for å prate om det. Om hvordan man oppfatter personens avhengighet fra egen synsvinkel, om hvilke konsekvenser det får for deg selv at din venn, bror eller kusine er spilleavhengig. Oppsøk hjelp Hva skal man så gjøre hvis man selv mistenker at man er avhengig? når spillet tar over De fleste jeg har truffet i min forskning anser seg selv som spilleavhengig når det å spille tar så mye tid at de ikke orker noe annet, sier Thomas Nilsson, forsker ved Spelinstitutet i Sverige. foto: shuttestock Det aller tydeligste tegnet på at du selv har et problem, er hvis du begynner å spille for å få tilbake penger du har lånt for å kunne spille. Det er et klart faresignal. Og det absolutt beste tipset til de som føler at de har et problem, er å ringe hjelpelinjen for spilleavhengige. I Norge er dette nummeret Der er du anonym, der stiller de deg spørsmål som gjør at du får definert din avhengighet, der finner du noen du bare kan prate med. Ring dem hvis du mistenker at du har et problem, avslutter Nilsson. Christian Ingebrethsen ann.spilleavhengighet_layout Side 1 Hvordan defineres en spille- og tippeavhengig? Spilleavhengighet er en! tilstand hvor en person er blitt avhengig av pengespill og har mistet kontrollen over sitt forbruk. Tilstanden klassifiseres som en psykisk lidelse som betegnes som «patologisk spillelidenskap». En diagnosebeskrivelse som brukes av WHO er: Patologisk spillelidenskap Karakteriseres av hyppige, gjentatte spilleepisoder som dominerer personens liv på en måte som skader sosiale, yrkesmessige, materielle og familiære forhold. (ICD-10, WHO) Hvordan få hjelp når man er spille- og tippeavhengig?! Hvis man er usikker eller har spørsmål om spille- avhengighet, kan man kontakte Hjelpelinjen for spilleavhengige For å forebygge negative konsekvenser av pengespill, har Norsk Tipping innført virkemidler som en spiller kan ta i bruk for å ha kontroll over sitt spill. Dette er muligheten til å sette egne grenser for hvor mye man kan spille for, samt at spilleren har mulighet til å sperre seg selv ute for spill både midlertidig (pause) og permanent (ekskludering). Hjelpelinjen for! spilleavhengige Tlf HAR BRUK AV BLITT ET Trasoppklinikken kan hjelpe deg og din familie Tlf Man.-fre trasoppklinikken.no «Boken alle bør lese!» (TIPS ) THORBJØRN SKAUG Spilleavhengighet «Et møte med en spilleavhengig person er gjerne et møte man ikke glemmer så lett. Det kan virke utrolig at noen daglig kan stille seg opp ved en spilleautomat og steg for steg fortsette på veien mot økonomisk ruin.» Psykolog Thorbjørn Skaug viser spenningen og fascinasjonen versus tragediene som følger i kjølvannet av spilleavhengighet. Boken belyser hvordan problemene kan forebygges og avhjelpes. Kr 359,

8 8 mai 2013 inspirasjon Rus er ikke romantisk Avhengighet er en sykdom. Det eneste rusen gjør er å skape et stort, svart hull inni deg. Thomas Seltzer er grundig lei av romantiseringen av narko og psykiske sykdommer. tekst: pia beate pedersen forandring rusavhengighet En narkoman har ikke noen større sjel enn noen andre, og en schizofren kan være skikkelig døll. Man skal ikke ta vekk det sosiologiske elementet ved rus, jeg tror de som har hatt en jævlig barndom er ekstra utsatte, men jeg vil bare at man skal ta bort det sjelelige, det åndelige ved det. Thomas Seltzer vil normalisere psykiske lidelser og narkomani. Det er ikke nødvendigvis noe spesielt ved folk som blir narkomane eller folk som rammes av en depresjon. Det største innslaget vi har av narkomane i Norge finner vi ikke hos billedkunstnere eller poeter, det finner vi hos leger. Narkolivet er bare en jævla grå hverdag. Det har vært så mye narkoromantikk rundt rocken, for eksempel, og vi må ta vekk den Jim Morrison- komponenten. Det er helt vanlige folk som havner i uløkka. Jeg synes det er fint det sykdomsbildet som tegnes av narkomani og også av depresjon, det er akkurat som å få en tung, livstruende sykdom. Lang og tøff utforkjøring Tungsinnet har fulgt Thomas Selzer fra han var liten, selvmordstanker dukket opp for første gang da han var åtte år gammel. Han har alltid vært sensitiv, han kunne bli lei seg av måten lyset falt på en vegg. Jeg lurer på om det kan være noe genetisk. Vi har nok hatt en del tungsinn i familien. Alle kan ha en sårbarhet, men det er forskjellig hvordan det slår ut. Jeg begynte med narko i voksen alder, og jeg tror det var en form for selvmedisinering. Men, som alle vet, rus som medisin funker jo ikke. Det funker en liten stund, og så blir det verre. Og det ble ganske ille. Han traff sin første kokainstripe på turné i Tyskland. Musikkpressen delte ut gratis dop, sannsynligvis for å at intervjuobjektene skulle bli mer interessante. Han vil ikke legge skylden på de tyske avisene, ansvaret tar han selv, men veien fra den første stripa var lang, bratt og veldig glatt. Det gikk fort utfor. Den første gangen var så digg. Det var som å endelig komme hjem. Jeg hadde en vanskelig privatsituasjon, og det var mye pes og stress og jobb. Profil Thomas Seltzer Født: 1969 Aktuell: Programleder for Trygdekontoret på NRK. Karriere: Er også musiker, mest kjent som bassisten i bandet Turboneger. Utdanning: Har jobbet som trend/markedsanalytiker, og har studert psykologi. Det ble mye kokain, jevnlig, i sju år. Det preget livssituasjonen min, og det preget psyken min veldig. Jeg merket hvordan jeg ble til et annet menneske etter ganske kort tid. Et veldig mye dårligere menneske. Jeg havnet på et så mørkt sted. Det var en følelse av ren, konsentrert mørke som satt i magen. Tilslutt ble det så vondt og så grusomt at han skjønte at han måtte komme seg ut. Jeg var i Stavanger, og jeg hadde det så dårlig. Jeg gikk nedover en gate til jeg så et legeskilt, gikk inn der og sa til legen at Jeg har et føkkings problem, jeg kommer til å ta livet av meg, jeg må ha hjelp. Seltzer fikk en henvisning til en psykiater, og resten er historie. Rett og slett en ganske rosenrød historie. Han har fått en prinsesse, og han har vunnet hele kongeriket: I fjor fikk han Gullruten for beste mannlige programleder, og i år han ble han Årets medienavn. Det går opp og ned her i livet, og Thomas Seltzer har virkelig fått besøke både dype dalfører og høye tinder. Åpenhet et tveegget sverd Han har vært veldig åpen om sitt tungsinn, sin depresjon og sitt kokainmisbruk, og er ikke bare glad for det. Han ser en dårlig trend hvor man knapt får lov til å gi ut bok, gi ut plate eller spille inn en film uten å ha en jeg-møtte-veggen - historie. Noe han mener sender veldig feil signaler til unge, begavede mennesker. Det er fint at man gir et ansikt til mange av de problemene som mange har, men det er blitt en hel industri, og det synes jeg er veldig dumt. Det bidrar til å øke romantiseringen. Det vi sier til det unge, talentfulle mennesket er at dersom du skal bli tatt på alvor, så må du være med på det racet her. Og det synes jeg er destruktivt. Nå ser man kjendiser som sier at -ja, han der har slitt, men jeg har slitt aller mest. Det går konkurranse i det, og da begynner det å bli ganske patetisk. Men han angrer ikke på åpenheten. Jeg har fått meldinger fra folk som har slitt, og fra folk som jobber i feltet som har møtt unge folk som har referert til meg. Jeg har fått høre at jeg har vært inspirerende for dem. Så min åpenhet har jo hjulpet noen.

9 mai tips Thomas Seltzer brukte kokain i sju år, og havnet på slutten på et så vondt sted at han skjønte at han trengte hjelp. Her er hans råd til deg som ønsker å komme ut av avhengigheten. Misbrukte kokain i syv år Jeg havnet på et så mørkt sted. Det var en følelse av ren, konsentrert mørke som satt i magen, sier Thomas Selzer. Foto: Erik dyrhaug Be om hjelp 1 Du klarer det ikke alene. Finn en psykiater, en psykolog eller annen terapeut som kan hjelpe deg. Det finnes mange behandlingsmåter som kan hjelpe. Vit at det er mulig å komme seg ut av avhengigheten, det er mange som har klart det før. Du er ikke alene 2 Vær klar over at du ikke er alene om de vonde tankene. Man havner fort i en tankebane som sier at dine problemer er helt unike. Det er de ikke. Det er mange som går med akkurat de samme tankene og følelsene som deg. Fysisk treningsprogram 3 Fysisk aktivitet hjelper både i forhold til psykiske lidelser og avhengighet. Trening frigjør endorfiner som skaper en følelse av lykkerus og en følelse av velvære. Stoffene er derfor blitt kalt «kroppens eget morfin». Endorfiner gir rett og slett en sunn rus. Variert og sunt kosthold 4 Få i deg Omega 3 og B-vitaminer. Det kan være lurt å sjekke om du for eksempel kan være glutenintolerant, eller om du mangler jern. Jernmangel kan skape depresjoner. Du kan også ha andre allergier, eller mangle andre viktige stoffer. Alkolås -sprer trygghet på veien Alkolås forhindrer start av kjøretøyet dersom sjåføren har en ulovlig alkoholkonsentrasjon. Din bedrift kan Alcolock V3: Ingen ventetid. Klar til bruk 15 sekunder etter at døren er låst opp For alle biltyper og motoriserte maskiner. 12V eller 24V anlegg Lavt strømforbuk. Kun 14mA i hvilemodus. Automatisk av, etter 30 min. Flere displayspråk Gjenstart av kjøretøyet innen 30 min. Elektroniske sigaretter Bogetech er importør av elektroniske sigaretter og tilbehør som bl.a. e-væske fra verdens ledende utvikler Dekang. Vi tilbyr varer fra nettbutikk lokalisert i Norge eller Tyskland med felles norsk kundeservice. Mer informasjon om elektroniske sigaretter og e-væske finner du på våre nettsider. Fartskriver AS, Persveien 32, 0581 Oslo Tlf: Fax: Les mer:

10 10 mai 2013 nyheter Karoline ble rusfri etter 12-trinnsprosessen fakta om rusbehandling illustrasjonsfoto: shutterstock Kontakt fastlegen Mange som lever med 1 rusavhengighet føler skam når de vurderer å kontakte en rusinstitusjon for å be om hjelp. Dette er helt vanlig og en naturlig reaksjon på et tema som for mange fremdeles er tabu. Snakk med fastlegen din. Behandlingsmetoder Både private, ideelle og 2 offentlige institusjoner tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helseforetakene kan tilby avgiftning akutt eller som et planlagt opphold i forkant av rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Behandlingen tilpasses rusmisbrukets omfang. alkoholmisbruk. Ingen tok tak i hvor mye jeg drakk, og jeg selv var jo helt i tåka. Jeg var avhengig av valiumspreparater og alkohol, sier Karoline. illustrasjonsfoto: shutterstock illustrasjonsfoto: shutterstock Fra Karoline kom til behandling første gang til hun ble tørrlagt, gikk det tre år. Etter flere behandlingsforsøk er hun i dag nykter. Misbruket begynte for fullt i 32-årsalderen. Hun havnet utpå de verste fyllefestene. I disse periodene visste ikke ektemannen hvor hun var. I sjokk over alt hun foretok seg, fikk hun fylleangst. Hun følte seg sliten og elendig. Karoline fikk diagnosen psykiske problemer og medikamenter av legen. Jeg fikk et klarsyn. Fy søren, dette er farlig, du er gæren! Ekteskapelige problemer oppsto, og Karoline tok ut separasjon. Hun trodde «alt» ville bli bedre, men situasjonen forverret seg. Til slutt fikk hun spiseforstyrrelser og veide 40 kg da hun nådde bunnen. Ingen tok tak i hvor mye jeg drakk, og jeg selv var jo helt i tåka. Jeg var avhengig av valiumspreparater og alkohol. «Wake up call» Etter en «vanlig helg» begynte jeg å skjønne at jeg hadde et problem. At det jeg holdt på med var farlig, forteller Karoline. Hun hadde vært på en skikkelig fyllefest på fredag, og på lørdag satt hun hjemme og drakk alene. Søndagen startet med Sobril. Hun vasket huset fordi guttene hennes på 10 og 13 år skulle komme hjem etter helgebesøk hos faren. På kvelden kom hun på at det sto en uåpnet vinkartong i kjøleskapet. Etter to tre glass husket hun ikke mer før hun våknet opp mandags formiddag, liggende under stuebordet. Guttene hennes hadde gått på skolen. Da fikk jeg et klarsyn. Fy søren, dette er farlig, du er gæren! Karoline løp ut på kjøkkenet. Hun fant en tom 3-liters vinkartong på kjøkkenbenken. Samme dag tok Karoline direkte kontakt med et behandlingssted. Hun fikk raskt time og tilbud om døgnbehandling. Jeg fikk helt bakoversveis av spørsmålene sosionomen stilte. Han var ikke opptatt av verken angst, depresjoner eller ekteskapelige problemer, sier hun. Sosionomen stilte Karoline direkte spørsmål om hvor mye hun drakk og hvor ofte. For første gang måtte hun redegjøre for drikkemønsteret sitt. Jeg husker jeg brukte ordet «sliten» hele tiden. Forklarte sosionomen at jeg drakk fordi jeg var så sliten og at jeg spiste Sobril fordi jeg hadde angst. Ut av rusen Da sosionomen snudde hele situasjonen på hodet, fikk Karoline en helt ny tanke i hodet: Jøss, er det slik det henger sammen. Det var drikkingen som gjorde henne sliten og drikkingen som forårsaket angsten. Våren 1997 ble Karoline utskrevet etter 14 ukers behandling med et 12-trinnsprogram. Hun har vært rusfri siden. Trinnene i behandlingen bygde Karoline opp igjen og hun fikk tilbake ekte livsglede. Jeg fikk roet meg ned, fant tryggheten i meg selv, og jeg følte meg etter hvert bedre. Karoline hadde god støtte fra en sponsor i AA som hadde vært rusfri i mange år. 12-trinnsprogrammet var handlingsrettet og strukturert med spesifikke oppgaver. For rusavhengige er klare rammer og struktur avgjørende. Karoline har klokketro på handlingsrettet behandling. I dag er det 16 år siden hun tok sin siste drink og hun savner det ikke. Anette R. Gundersen Helse og funksjonsevne 3 Med rusbehandling ønsker man at den rusavhengige oppnår rusmestring. Bedret helse og økt funksjonsevne i forhold til familie og øvrig nettverk er viktige temaer i behandlingen. Ulike tilbud Behandling kan foregå ved 4 polikliniske konsultasjoner, som dagbehandling eller ved innleggelse i døgnklinikker. Rusbehandling kan gjøres både individuelt og i terapeutiske grupper. Noen behandlingssteder har eget behandlingstilbud til familiemedlemmer og pårørende.

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Spilleavhengighet og problemskapende dataspillatferd: Kjennetegn - Behandling ALOR 24.04.2014

Spilleavhengighet og problemskapende dataspillatferd: Kjennetegn - Behandling ALOR 24.04.2014 Spilleavhengighet og problemskapende dataspillatferd: Kjennetegn - Behandling ALOR 24.04.2014 Spesialsykepleier Ann Elisabeth Sandnes Lade BehandlingsSenter Blå Kors ALOR - 24.04.14 - Ann E. Sandnes 1

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

12 trinns behandling

12 trinns behandling 12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns

Detaljer

Hvorfor vi har dette som problemstilling?

Hvorfor vi har dette som problemstilling? Problemstilling Problemstillingen vår er Hvorfor prøver mange å røyke og hvordan blir vi avhengige av røyk og sigaretter, når vi vet det er helseskadelig? Hvorfor vi har dette som problemstilling? Vi valgte

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Rus og avhengighet. Foredrag for Leverforeningen 14.11.15 - Ungdomssamlingen. Psykiatrisk sykepleier Gerd Helene Irgens - grir@bergensklinikkene.

Rus og avhengighet. Foredrag for Leverforeningen 14.11.15 - Ungdomssamlingen. Psykiatrisk sykepleier Gerd Helene Irgens - grir@bergensklinikkene. Rus og avhengighet Foredrag for Leverforeningen 14.11.15 - Ungdomssamlingen Psykiatrisk sykepleier Gerd Helene Irgens - grir@bergensklinikkene.no Strever man med egne utfordringer blir man ofte mer oppmerksom

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Gode råd for å moderere alkoholforbruket

Gode råd for å moderere alkoholforbruket Gode råd for å moderere alkoholforbruket Fanny Duckert 31.12.07 Øk din kunnskap om alkohol og ruseffekter. De fleste av oss vet for lite om hvordan alkoholen faktisk virker på organismen og hvilke effekter

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer