Ola T. Lånke. Redaktør: Dag nn Vold. epost: Annonsekonsulent: Mari Haugset

Transkript

1 ÕËÔÌ ÚËÔÔÜ ÍÌÎ ÞËÍÖÑÒ Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ² º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Ò í ó Ÿ ¹ ²¹ î ó éò ¼»»³¾» îððë

2 ÕËÔÌ«¹»»² Ola T. Lånke Õ««¼»² Det blir sagt at "tidene skifter og vi med dem". Denne sannhet gjelder vel mer i dag enn noen gang. Ikke minst gjelder det hva vi bruker tiden til, og pengene. For et par - tre generasjoner siden hadde de ßeste nok med kampen for det daglige brød. I dag forteller statistikken at Ola Nordmann bare bruker prosent i snitt av sin inntekt til livsopphold. Det betyr at han kan bruke mye mer til andre ting; til å reise og se, nyte og oppleve. Folks endrede livsmønster åpner helt nye perspektiver også for myndigheter og andre som skal legge til rette for samfunnets verdiskaping. Det er ikke tvil om at mange vil ut i det store utland for å se og oppleve. En bølge av landsmenn har slått seg ned med feriehus eller time-share-leiligheter i land som Spania, Italia, Tyrkia osv. Det er ikke grunn til å tro at denne bølgen vil avta med det første. Likevel tror jeg det er plass til å tenke alternativt. Alle vil ikke foretrekke utlandet til enhver tid. Internasjonalt ser vi også en annen trend, nemlig at mange vil reise "alternativt". De vil fylle sin fritid med meningsfylt innhold. Sydens sol er ikke å forakte, men det Þnnes også andre verdier, tenker mange. De vil lære, de vil bli kjent med historie, religion, miljø og mennesker. Kort sagt vil de utvide horisonten og øke sin sosiale kompetanse. Hvilke muligheter åpner dette? Jo, i en tid hvor folk foretar raske forßytninger vil de rekke over mer på kortere tid. De vil i økende grad etterspørre kvalitet og søke til det opprinnelige og ekte. I bygde-norge Þnnes disse ressursene over alt. Kultur og kulturminner, landskap, fauna, bygninger, skikker og tradisjoner. Det gjelder å se og ta i bruk. Jeg tror vi hittil bare har sett begynnelsen på hva disse ressursene kan bety i den fremtidige verdiskaping i våre bygder. Bare etter å ha bladd gjennom noen nummer av KULT forvisses jeg om at her ligger enorme verdier som kan utnyttes bedre enn tilfelle er i dag. I en framtid hvor færre og færre vil kunne brødfø seg gjennom tradisjonelle næringer, blir det avgjørende at vi klarer å utvikle vår kreativitet. Og i stedet for å betrakte forandringer som en truende fare - mot liv og eksistens bør en heller se etter muligheter. Allerede har vi sett gode eksempler på at noen har lyktes med det. Et stikkord som oftere går igjen i diskusjonen om næringsutvikling er "kultur". Våre statlige myndigheter har tatt til orde for å gjøre mer aktivt bruk av kulturen i næringssammenheng. I året som gikk var jeg med og behandlet to stortingsmeldinger hvor dette temaet stod sentralt. Den ene hadde tittelen "Kultur og næring" og den andre het "Leve med kulturminner". Den første endte med et vedtak i Stortinget om at Regjeringen skal utarbeide en sektorovergripende handlingsplan, der det næringspolitiske virkemiddelapparat tas i bruk for å utnytte det potensial som ligger i skjæringsfeltet mellom kultur og næring. I den andre meldingen ble det satt fokus på bruken av kulturminner og kulturmiljøer og den betydning disse har som ressurser i samfunnet. Stortinget ga sin tilslutning til igangsetting av ßere tiltak for å sikre bevaringen av kulturminnene og for utnyttelsen av disse som ressurser. Stikkordene her: Vern gjennom bruk. Jeg vet at noen vil riste oppgitt på hodet av slike tanker. Dette er urealistisk. Det var kanskje noen som sa det da den første Rennebumartnan ble lansert. De sier neppe det samme i dag. Nå er Birka på statsbudsjettet fra 2006, som et fremtidig nasjonalt kompetansesenter innen husßid og håndverk. Õ«Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ²» º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Redaktør: Dag nn Vold dagþnn@mediaproþl-as.no Annonsekonsulent: Mari Haugset mari@mediaproþl-as.no Redaksjon og abonnement: Mediapro l AS Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu Telefon Telefax epost: dagþnn@mediaproþl-as.no Kulturkontakter: Meldal - kulturkonsulent Kari Garberg tlf Midtre Gauldal - kultursekretær May Britt Aas tlf Oppdal-kulturlederKari Storli Simonsen tlf Rennebu - enhetsleder Astri Snildal tlf Annonser: MediaproÞl AS Abonnement 2005: Kulturmagasinet sendes gratis alle husstander i Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. Abonnement utenom regionen kr 100,- Opplag: Produksjon/Utgiver: MediaproÞl AS, Berkåk Trykk: ST Trykk AS, Orkanger Bruk av kulturminner? I Oppdal har de konkrete planer om å få til en interessant utnyttelse av gravfeltet på Vang. Det blir svært spennende se hva det kan bli til. Det samme gjelder et annet prosjekt, nemlig den unike "seterbyen Vålåskaret" i Meldal, hvor tilsvarende arbeid er satt i gang. Slik Þnnes det langt ßere kulturminner av høy verdi i bygdene enn mange er klar over. Det er på tide å se nærmere på hvordan disse også kan utnyttes i en helhetlig sammenheng med tanke på ny verdiskaping? Et annet aktuelt tema er nå satt på det internasjonale kartet under betegnelsen "slow food". Mange er opptatt av å ta vare på våre mattradisjoner. Disse er en viktig del av kulturen som også må inn i denne helhetssammenhengen. Kultur er i tiden som aldri før. Barn og unge blir på en helt annen måte i dag stimulert til kunstnerisk og kulturell virksomhet. Kulturskole og kulturell skolesekk er stikkord. De lærer og inspireres til å bruke sine skapende evner. Dette åpner muligheter til et innholdsrikt liv for den enkelte og til skapende virksomheter i bygdene. Jeg er overbevist om at dette også vil kunne være et tiltrekkende mål både for mennesker som vil se og oppleve og for de som måtte søke etter et fast sted å bosette seg. Av Ola T. Lånke, stortingsrepresentant - medlem av Stortingets kulturkomite i åtte år og levende opptatt av kulturvern. Forsiden: Fredheim skole, Støren Foto: DagÞnn Vold

3 Ù±¼ Ö«Ü»»» ¹»²¼» ª ²¼ ²¼» ± µª» ¼ô ±¹ ²¼» ¾ ²»»²¼» ³± ³³»»² ±» ¼ò - Jakob Sande Heder i sølv til Liv Strand - side 7 ÒÒØÑÔÜ Kulturgjesten 2 Juletrefest i Budal 5 Nils Knivmaker 5 Vi synger julen inn 7 Julelektyre fra biblioteket 7 Ung skaperlyst 7 Heder i sølv for husßid 9 Engleutstilling på Å 11 Fra samme kirke? 11 God kulturell jul og et godt nytt år til dere alle! - DagÞnn Vold - Nytt historiehefte om Åmotsdalen 11 Historiske årsskrift 12 Sæterboka - en luggum julegave 12 Vedlikehold i Vålåskaret 12 Rotor - en motor i Midtre Gauldal 13 Turboka 13 Utgivelser 2006 Nr. Utgivelse Frist for stoff Nr. 1 onsdag 22. mars torsdag 9. mars Annonsepriser /1 side kr 5.500,00 1/2 side 1/4 side kr kr 3.000, ,00 1/8 side kr 900,00 pr. mm kunngjøringer kr 6,20 Prisene inkluderer oppsett og farger. Mva. kommer i tillegg. Mediapro l AS tlf epost: dagþnn@mediaproþl-as.no Trønderske dialekter 15 Far tå folk 17 Kulturminnet 17 Smykker ut stortingsbenker 17 Har klokka ringt for siste gang? 19 Klinger og lefse til jul 21 RognesSonglag med balsam 21 Ungdommens Kulturmønstring 23 Maret på Vang 23 í

4 ß» ¹±¼» ²¹» Ê»» ¼»¹ ³»¼»¹¹» º ³ a³ ¼ í Ê ¼ µ ¹»»»µ µ»» ±³ ²»» µ±² µ»²» ±¹ ¾» ²» ¼» ¼«a² µ» ¼»³ ª ¾«µµ º ¼«µ a µ±³º ô ÌÊ» ½ ØÇÌÌÛÎ º ±¹ ª º ±¹ ØÇÌÌÛÌÑÓÌÛÎ Ò» µ±¹»² ±¹ Ñ ¼ ò «²¼ ²¼ º ò²± º éî ìî êì çð Ú «º ª ó Ö»¹»» Ì«¾¾ «¹» ó Ü««² ª»² µ Ô º»» µ ¼ ±» ó ͱ ¼ ² a» ª» ² ݱ² ½ «²¼»»» ó Ü» «¾ ²¼ ÜÝóïëë Ó ½ ±íõò Ô º»»»»»² ² ²¼ ¼ º± ª ±³ µ»ª» ª»² µ ¼ ±ò Ò ê É ò Û µ º± ²»ÿ Í» ² Î µ ¼ô Ó» ¼ ó º çðè íî îéð ó µ ¼ à±² ²»ò²± * ö Gjelder Ù» ¼» ved ¾» ²¹ bestilling før ºa den ² 30. îððê sept-05 [ÐÒ ÒÙÍÌ ÜÛÎæ çóîð øïè Ì»»º±² éî ìí íð íï Ì»»º±² éî ìí íð êð Ì»»º±² éî ìí íð ëë Ì»»º±² éî ìí íð ìí Ì»»º±² éî ìí íð íé Ì»»º±² éî ìí íð íé Ì»»º±² éî ìí íð ëê Ì»»º±² éî ìí íð ëê P ÕÑÕÕ ÚÎß ÍßÒÍ ÛÎÌ ÔÍÌÛÜÛ ÑÙ ÔßÙÛÎ ËÌÍq ÕÌÛ ÎÛÌÌÛÎ Þ» aµ ±¹ ª P µ aµµ»² ª¼» ²¹ ÎÛÐÎÛÍÛÒÌßÒÌ ÚÎß Ó ÛÔÛ ÑÐÐÜßÔ ÞÛÍq ÕÛÎ ÑÍÍ ÊÊÍ ßóÍ Ì»»º±² éî ìî ïì ëé Ô ²¹»² ± ¼ ¹ ïò» ò µ ò îîòðð ì Ê ² ¹» ² ²¹ ¼» ðèòððp ïêòðð Ôa ¼ ¹»²¹ ò Ì»»º±² éî ìí íð ìð Ì»»º±² éî ìí íð íë ± çóïéøïí Ì»»º±² éî ìí ïï ëè Í (»² ß ±»µ çóïêòíðøïí Ì»»º±² éî ìí èð èð Ù «¼ Û²» ¹ ßÍ Ì»»º±² éî ìí ëè ðð Ì»»º±² éî ìí ïç ìì ³»¼»³» ª ½» Ì»»º±² éî ìí íð îð Ê ²³±²± ±» Ì»»º±² éî ìí íì êð Ó ²ó±² æ ïïóïê ̱ æïðóïé Ú»æ ïðóïè Ô( æïðóïë

5 Gammeldags juletrefest i Budal Onsdag 4. januar ønsker Kulturens Venner i Midtre Gauldal å slå et slag for den gammeldagse juletrefesten. Da inviterer de sammen med folkeakademiet og kulturkontoret alle i kommunen til juletrefest i Budal ßerbrukshus kl Naturligvis vil juletregang stå sentralt, og Kirsti Marie Reitan i Kulturens Venner forteller at det også vil bli gammeldags servering med poser med brød og kakao til. Ellers vil utßytta budaling Per Gunnar Voll, nå bosatt på Lillehammer, komme å fortelle om juletrefester før i tiden. Voll har nettopp gitt ut boka «12 lodd sølv». Solveig Rise vil lese dikt skrevet av hennes far Einar Tilseth og Budal Songlag vil delta. Ò µ² ª³ µ» Døpenamnet er Nils Karl Magnus Karlsen. Sine barne- og grunnskoleår hadde han på Orkanger, men ßytta senere til Oppdal der han nå som pensjonist bor sammen med kona Åse. Blikkenslager var den yrkesaktive tittelen, men Nils er mest kjent som en dyktig knivmaker og reparatør. Sjøl vil han ikke tallfeste knivproduksjonen, men vi blir enige om at det er et tall med minst to nuller bakom. Nils er en lettlynt, humørfylt kar med glimt i øyet. Han har vanskelig for å sitte i ro uten arbeid mellom hendene, betror kona Åse oss. Blikkenslager og altmuligmann På Orkanger drev familien, med far Karl Magnus Karlsen i spissen, et stort blikkenslagerverksted. Etter ßytting til Oppdal ble blikkenslageryrket gjenopptatt, men i mindre målestokk. Jeg går fortsatt forbi mange takrenner jeg har montert her på Oppdal, sier Nils. Det borger for kvalitet mener han, når en vurderer alle åra som er gått siden han monterte dem. Han måtte oppgi blikkenslageryrket på grunn av armer og skuldre som streiket, men Nils ble slett ikke arbeidsløs for det. Alle i nærmiljøet vet at når noe slutter å fungere er det lurt å ta turen til Nils å få det reparert. Veskelås og små Þnstilte saker er midt i blinken for en netthendt kar. Og som en ekte Petter Smart blir de ßeste av problemene løst på kjøkkenbordet eller i garasjen "sjå om Nils". Handlag med kniv en slektsarv Det var av min far Karl Magnus jeg lærte knivmakeri, forteller Nils. Far var viden kjent som ßink kniv- og klokkemaker. Langt uti slekta var også "Stum-Kal", som har mange vakre kniver og sølvarbeider etter seg her i Oppdal. På spørsmål om Nils også har drevet som klokkemaker svarer han, "e har brøtte suinn nåen tå dem å". Men klokkehandel er en Þn hobby, legger han smilende til. Om Nils har laget nydelige tobakksdåser, staup og drikkehorn med graveringer og siseleringer en mester verdig, er det kniv og slirer som står hans hjerte nærmest. En "Nilskniv" er et praktarbeid med Þnt graverte holker og nysølvplater. Skaftet lager han av valbjørk og ibenholt. Knivbladet er det for det meste Odd Morken på Sel som smir. Bedre kjent som smeden på Jørundgård. "Filmstjerne" For ei tid sia var stuggu her full av lyskastere, forteller Nils. Det var rene studioet, folk med Þlmutstyr og kameraer overalt. Grunnen til besøket var dokumentarþlmen "Knivsmed", som Glomdalsmuseet Þkk innspilt. Åses kjøkkenbord med verktøy, og fagkunnskapene til Nils ble grundig festet til Þlmen. Denne dokumentaren har gått på kinoer over hele landet, forteller han. Nils har også deltatt i en sekvens for Þlmen "Tradra". Den underlige Þlmtittelen er romanispråk og betyr egentlig å kjøre. Det er en og en halv times Þlm om tater- liv på godt og vondt, forteller Nils. Sjøl var han kanskje ikke helt enig i alle Þlmens framstillinger av taterlivet, sett fra eget ståsted. Etter kaffe og gode rundstykker forlater vi Nils. Før vi rekker å smelle bildøra i lås, starter en motor i garasjen. Tekst/foto: Arne Lundaløkk ë

6 Þ» aµ ¼»»æ Îa ³» Ù ¼ô Ñ µ ²¹» º éî ìè íè ðð ó º éî ìè íè ðï ó» ± æ ± µ ²¹» ൱² ± ²ò²± ê

7 Vi synger julen inn Det er tradisjon for å synge julen inn i løpet av desember. Den samme tradisjonen Þnnes i alle våre kommuner, og de ßeste arrangement foregår rundt den samme helga. Oppdal: 18. des. Oppdal kirke kl des. Lønset kirke kl Midtre Gauldal Singsås kirke kl Støren kirke kl Soknedal kirke kl Budal kirke kl Rennebu Innset kirke kl og utdeling av Rennebu kommunes kulturpris Ö»µ»² º ¾ ¾ ±»µ» á Meldal Adventskonsert i Meldal Samfunnshus kl Meldal kirke kl NYHET: ˲¹ µ» P º ¼» ª µ» ¹» Interkommunal elevbedrift- og entreprenørskapmesse 1. februar Logo-juryen valgte forslaget til Marte Tøndel fra Meldal som den beste logoen. Juryen bestod av ordførerne Bjørn Rogstad (Rennebu), Erling Lenvik (Midtre Gauldal) og Ingrid Skarstein (Meldal). Meldal, Rennebu og Midtre Gauldal kommuner samarbeider om en ny, felles entreprenørskapsmesse for grunnskoler og videregående skoler. Den har fått navnet Ung skaperlyst fra idé til virkelighet, og skal arrangeres i Meldalshallen 1. februar Når det er påske leser folk krim. Hva leser de når det er jul? Vi kontaktet Liv Haugen og Marit Bergsrønning på biblioteket på Løkken for å høre folks lesevaner. Men svaret var at det er ingen trend når det gjelder julelektyre for voksne. Barn derimot har sine hobbybøker med juleinnhold, Alf Prøysen og Sven Norquist - bøker som aldri går av mote. Foreldre nå er mer bevisst på å gjøre ting sammen med ungene. Det kan enten være høytlesning eller lage ting sammen med ungene. Vi setter frem hobbybøker ved skranken når det nærmer seg desember, og de lånes alltid raskt ut, forteller Liv Haugen titler Liv Haugen kan fortelle at de tilsammen i Meldal har titler ved bibliotekene. Vi har hatt økning i utlån hvert år i det siste, og sist september hadde vi en økning på 10%, forteller en strålende fornøyd Liv. Allsidig utvalg De voksne har ingen trend når det gjelder julebøker, men det spenner over hele feltet. Anne B. Ragde og Jo Nesbø er populære forfattere som de venter stor etterspørsel etter nå fremover. Lydbøker har blitt et nytt medium som har blitt populært. Tilbudet her er i det siste utvidet kraftig, og mange nyheter kommer også i form av lydbøker med en gang. Det Þne med lydbøker er at det kan kombineres med andre aktiviteter. Filmer er også et nytt og økende tilbud ved bibliotekene. IMeldal kjøper de inn norske Þlmer og Þlmer som er bygd på kjente bøker. Kanskje er biblioteket verdt et førjulsbesøk? Biblioteket på Løkken: Liv Haugen og Marit Bergsrønning frister Jan Erik Mjøen med bøker. Åpningstider bibliotekene MELDAL Hovedbiblioteket tlf Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Grefstad lial tlf Onsdag Torsdag Storås llial tlf Onsdag Torsdag MIDTRE GAULDAL tlf Mandag - fredag (unntatt fredag) RENNEBU tlf Mandag og torsdag Onsdag OPPDAL tlf Mandag og torsdag Onsdag Lørdag Siste åpningsdag før jul er torsdag 22. des. I mellomjula har vi åpent onsdag og torsdag. Tekst: DagÞnn Vold Foto: Olav Dombu Messa er et utstillingsvindu for elevbedrifter, ungdomsbedrifter og andre entreprenørskapsprosjekter i skolene. Elevene får egne stands for presentasjon av sine bedrifter og prosjekter, og de får mulighet til å konkurrere om priser innenfor ulike kategorier. Fra scenen vil unge artister underholde. Deltakere og besøkende vil også kunne følge foredrag med tema entreprenørskap. Dette er et arrangement for og med ungdom. Veldig mange elever ved ungdomsskolene og de videregående skolene i de tre kommunene er involvert i arbeidet med messa. Elever fra studieretning medier og kommunikasjon ved Meldal videregående skole lager messeavis, ungdomsbedrift på studieretning hotell og næringsmiddelfag ved Meldal videregående skole står for matservering/matsalg og en elev ved Meldal ungdomsskole skal være konferansier. Navnet på messa er resultat av en navne-og logokonkurranse blant 9. klassinger ved Rennebu ungdomsskole, studieretning salg og service ved Gauldal videregående skole og medier/kommunikasjon og formgivingsfag ved Meldal videregående skole. Veldig mange gode forslag kom inn. Fredag 11. november 2005 møttes ordførerne for de tre arrangørkommunene, for å kåre vinneren og dermed bestemme hva som blir navnet og logoen for messa. Vinnerforslaget er laget av Marte Tøndel, som er elev ved medier og kommunikasjon på Meldal videregående skole. Sparebank1 Midt-Norge er hovedsponsor for messa. Arrangørene håper på god deltakelse fra grunnskoler og videregående skoler i de tre kommunene. Invitasjon blir også sendt til skolene i Orkdal, Rindal og Oppdal. é

8 Õ±² ± ª ¼ ±» ²»¹¹ Ê «ºa» µ±² ± ô» ª ½»ô» ±² ±¹» B» ²¹ ª ±» ô ª ² ô ô»¼ µ» ±¹ ¾» a ò Ù±¼µ»² ª Ò± µ Í» B» ²¹ ñ ò Bjerkli Landbruksservice Ñ» ß ²» Îa «³ô éîçè Þ«¼»² ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî ò¾» µ ²¼¾ «µ» ª ½»ò²± INTERDATA BERKÅK AS Regnskap - Økonomi - Rådgivning Autorisert Regnskapsførerselskap Bruk din dyrebare tid til det du tjener penger på! Vi tar regnskapsarbeidet og veileder i økonomiske spørsmål. BERKÅK avd Soknedal avd Trondheim Postmyrveien 19 2.etg. Meieribygningen Bratsbergvn RENNEBU 7288 SOKNEDAL 7493 TRONDHEIM tlf tlf tlf post@interdata.no è

9 - en annerledes julegavebutikk Birka, nasjonalt senter for kunst og håndverk, har kommet inn på Statsbudsjettet med en bevilgning på kr Vi håper naturligvis på mer, men ser det samtidig som en milepæl at vi har fått plass på Statsbudsjettet, forteller daglig leder Audhild Øye. Planen til Birka er å sette opp et bygg på Berkåk som skal bli en arena for kunst og håndverk. Audhild Øye sier at reisingen av et slikt bygg nok vil ta litt tid, men at nettsiden kan fungere som arena inntil videre. Målet vårt er å samle det meste av det som Þnnes av kunst og håndverk i landet på denne nettsiden. Vi har kommet godt i gang, og nettsiden er i ferd med å bli en veiviser innen næringa. Her Þnnes det skikkelig mange julegaver med høy kvalitet, og nettsiden gir deg telefonnummer og nettadresse til den kunstneren eller håndverkeren du ønsker å bestille julegaver fra. Ø»¼» a ª º± «A ¼ Liv Strand er selve inkarnasjonen på Innset Husßidslag. Hun var med og startet laget for 20 år siden, og hun har vært en kreativ og pådrivende leder alle disse åra. Under årets Rennebumartna Þkk hun utdelt Norsk Husßidslag sin Hedersnål i sølv for sin innsats. På bildet er det leder i Sør-Trøndelag Husßidslag Ivar Dubvik som overrekker Liv hedersnåla med diplom. For tyve år siden var jeg innom vevstuggu på Kvikne. Der syntes jeg det var så bra at noe slikt måtte vi få i stand her på Innset også. Som sagt så gjort. Vi startet Innset Husßidslag pr. telefon og dannet et interimstyre. Deretter søkte vi kommunen om å få ta over «1950-bygget» på skolen - da det nettopp var bygd ny skole. Huset Þkk vi disponere mot at vi betaler kostnadene med det, og dermed var vi i gang, forteller Liv - som må karakteriseres som et handlingens menneske. Liv ble naturligvis valgt til leder, og det har hun vært siden. Dem påstår at det stoppa hvis e slutte som leder, men det e berre tull, vet du. Det e itj formann som ska gjørrø det sjø. Vevstoler fra loft og lemmer Når de var kommet igang med laget, måtte det skapes muligheter for aktivitet. Det ble plukket fram vevstoler fra loft og lemmer på Innset, og karene laget «kontramarsjer» og annet utstyr som trengtes til vevene. Vi arrangerte ßere kurs, og aktiviteten var stor. Kvinnfolka hadde bedre tid da enn nå, sier Liv. Jeg har sagt at vi kvinnfolka har gjort mye gratisarbeid mens poteten har kokt. Men, tiden har forandret seg - heldigvis. Nå er det mange som driver med husßid og har klart å skaffe seg et levebrød av det. Samtidig er det utviklet eldre produkter i ny drakt. Nå har slike produkter en egen verdi og er mer akseptert. Liv synes at vevstolen også er terapi, og den får tankene bort fra det som kan være litt trasig. Stort engasjement rundt Rennebumartnan Innset Husßidslag har i dag 28 medlemmer, men det har til tider vært ßere medlemmer. Lagets største «aktivitet» er Rennebumartnan, og der har de gjort suksess ßere år. Laget legger ned veldig mye arbeid i salgsboden sin, og for det har de blitt belønnet med Folkets martnaspris i 1994 og den egentlige Martnasprisen i Det har alltid vært stort engasjement rundt martnan, og da har vi fått karan vår til å gjøre mye rart. Liv er kreativ, og det bærer hennes engasjement også bud om. Har hun fått en idé, skal det mye til for å stoppe henne. Boden til Innset Husßidslag er alltid full av innbydende varer, og Liv forteller at det aldri er problemer med å fylle boden - heller omvendt. Medlemmene er velvillig til å stille opp for å stå i boden, og laget har også to utßytta medlemmer som er ivrige martnasdeltagere. Vi bruker hvert år å ha en utlodning i forbindelse med martnan. Inntektene derfra går til å dekke kostnadene med lagets lokaler på Innset. Liv har også deltatt i konkurranser på Rennebumartnan. I 2001 og 2002 ble hun premiert i design-konkurransen, og i 2002 Þkk hun utmerkelse i konkurransen «Ta pennen fatt» - der hun skrev om sin drøm innen husßid. Klingenberg-krona I 1998 Þkk husßidslaget laget en kopi av en gammel brudekrone fra Klingenberg på Innset. Originalen står utstilt på Glomdalsmuseet. Lokale håndverkere bidro til gjennomføringen, og de Þkk støtte økonomisk lokalt til å gjennomføre prosjektet. Krona har siden rekonstruksjonen vært utleid til ßere bryllup, den har til og med vært brukt i et bryllup i Italia. Utsmykking på Tynset Da KULTbesøkte Liv var hun på tur til sykehuset på Tynset, der hun hadde fått et utsmykkingsoppdrag sammen med sønnen Olav. Utsmykkingen er bygd opp med Livs åkle som kombineres med Olav sine svart-hvit bilder. Øverst: Livs eget varemerke - et hjerte - som hun syr på alle sine produkter. Til høyre: Ragnhild viser Liv sin ponsjo i saueskinn som hun vant designkonkurransen med i Tekst/foto: DagÞnn Vold ç

10 Ü µ» ³» ³±¼» ²» «Ñ ¼» ¼ ¹²±» ²¹ «º± ¼» A»» ¾ ³±¼»» ¹ a ±¾¾»² µ ±¹»ºº»µ ª ÿ éîèè ͱµ²»¼ ó º éî ìí íî êðñêï ó º éî ìí íï ìë ò «¹ò²± ر ± º ¼««ºa ¼» ³»» ²²»²» µ a³ ±¹ ª µ a³ Þ ¹ º± µ«²¼»² ó º ¹ ¹ a µª» ÿ º éî ìí ïï ðî Marin Pizzeria og restaurant ved stasjonsveien på Berkåk Tid for julebord. Bestill bord. Over 70 forskjellige retter Juletallerken/Pinnekjøtt Tyrkiske kebabretter Pizza Forskjellig grillmat Alle rettigheter 2. juledag: Julefest kl med levende musikk. Aldersgrense 20 år. Åpningstider: mand - tors fred - lørd søn Tlf Ó»¼ Ú» ² º ¼² ²» ³³» ²² êð ±»² ª ¾± ¹»² ª» ¼ ò Ü«µ ² º ¾ «µ» ²» ¼» ¼«³» a² µ» ² aµ» ¾ ²µ»² ±³ ² ²ò λ²»²» ¼»² ³³» ±³ º± ± ¼ ²b» ¾± ¹ ²ò Î ²¹ ðéíðð»»» ³²ò²± º± ³» ²º± ³ ±² ±³ Ú» ² IDSMO FOTO éîçð Í a»² ó º éî ìí ëí ìë»ó ±» ¼ ³±º± ±à½î ò²» ïð

11 Engleutstilling på Åi Meldal I desember har Å-byggene laget ei trivelig julegate gjennom sentrum, og det vil også være ulike arrangement gjennom hele desember. Julegata er pyntet med granbar og nek - trasdisjonelt og trivelig. Som en del av arrangementet vil det også bli arrangert engleutstilling i bedehuset. Det er gått ut invitasjon til alle i Oppbygda om å lage en engel eller å hente fram en eller ßere engler fra skap og skuffer i alle farger og fasonger. Engleutstillinga åpner på Luciadagen 13. desember og vil vare fram til sotsøndagen 19. desember. Har du en engel som du gjerne vil låne ut, er det bare å ta kontakt med Maj Britt Svorkdal Hess i Oppbygda grendalag. Ú ³³» µ µ»á Rennebu-borden, krusi kset i Rennebu kirke og et skap ved Kongsvold Fjellstue er omtrent fra samme tids-epoke, og fortellingene sier at de alle tre kanskje kommer fra den gamle kirka i Rennebu. Etter gamle skrifter har det sannsynligvis vært to kirker i Rennebu - en på Voll og en ved Kjønnan. Den ene kirka var innviet til St. Mikael og den andre til St. Peter, og kirka ved Kjønnan var bygdas hovedkirke - i allefall på tallet da soknet hette Flå sokn. Kirka på Voll var ei stavkirke som ble reist rundt Kirka på Kjønnan opphørte å eksistere på 1500-tallet, og sannsynligvis ble noe av inventaret overført til kirka på Voll. Olav Brandt skreiv i Rennebu kirkes jubileumsberetning fra 1969 at det er sannsynlig at kirka på Voll hette St. Mikaels kirke, sjøl om det er alminnelig antatt at det var St. Peters. Ò ±»»º» ±³ Ÿ³± ¼»² Storskrymten Spaserklubb utgir i disse dager sitt tredje historiehefte om Åmotsdalen, i Oppdal kommune. Det som skulle bli et enkelt hefte, har på grunn av stor tilgang på stoff og bilder blitt til tre utgaver. Det første kom i år 2000, med tittel "Åmotsdalen i fortid og nåtid" i et opplag på 500 stk. Dette ble utsolgt etter kort tid. Ÿ³± ¼»² ó Ú ¼ ±¹ º» Men - fra hvilken kirke kom disse gjenstandene? Det får vi nok aldri vite med sikkerhet. Sannsynligheten er imidlertid stor for at de en gang kanskje har vært under samme tak. Þ»ºº¾ «±³ ¹¹ ¾ «ô µ ¼»² µ ² µ» «ºa º ±³³»² ïçíîò ß²²» Í a»ò Skapet som henger på Kongsvold Fjellstue skal være kjøpt på auksjon i Rennebu i Det ble sagt at det kom fra gammelkirka i Rennebu, og ble brukt til å oppbevare nattverden i. Det er grove utskjæringer på skapet. På døra i midten er det Jesus på korset. Ellers er det sannsynligvis Jomfu Maria og Maria Magdalena som er på sidene. Nordens eldste dobbeltvev en unik nasjonal kulturskatt fra 1100-tallet ble utlånt fra Universitetets oldsakssamling i 1947, og har siden vært sporløst forsvunnet. Selv om det i årenes løp har vært lett etter borden har den ikke vært mulig å Þnne igjen. Det Þnnes heldigvis ßere bilder og nøyaktige beskrivelser av Rennebuborden, som trolig er en liten bit (14 x 44,5 cm) av en større vevnad. Borden er en likesidet dobbeltvev med ull (rød og blå) i det ene laget, mens det andre er av lin. Den kommer trolig også fra den ene av de to kirkene som sto i bygda i middelalderen, men det er ingen i dag i Rennebu som vet hvordan klenodiet ble oppdaget, eller hvordan den havnet i Oldsakssamlingen. Rennebuborden er nå rekonstruert av Tora Husan for Rennebumartnan. Krusi kset er Rennebu kirkes største kostbarhet. Korsets Þre armer har runde felt ytterst, hvor evangelist-attributtene er påmalt. KrusiÞkset ligner ved første øyekast til forveksling krusiþkset fra Urnes kirke. Men mens Kristus på UrneskrusiÞkset står oppreist og bærer en kongekrone (kongekrusiþks), bærer Kristus på kirka i Rennebu tornekronen, og han henger på korset. Dette skulle tyde på at Rennebu-krusiÞkset tilhører den gotiske epoke, hvor lidelseskrusiþkset var det vanlige. Det skulle da stamme fra første halvdel av 1200-tallet. Tekst/foto: DagÞnn Vold Í ± µ ³»² Í» µ «¾¾ îððë Året etter, i 2001 kom det andre heftet med tittel "Åmotsdalen Folket og tuftene" i et opplag på 700 stk. Av dette er det noen eksemplarer igjen. Det tredje og siste heftet har fått tittelen "Åmotsdalen Fra dal og fjell", i et opplag på 700 stk. Heftet spenner vidt, fra Åmotsdalen ved siste istid, steinalder og forskjellige funn og historier fra vår nære fortid. Det er benyttet mange bilder og strektegninger for å beskrive historiene. Vi håper dette heftet gir gode leseropplevelser om utviklinga - fra de første veidemenn som la igjen sine spor, til i dag. Redaktører for heftet er Willy Olsen og Sturla Sæther, begge Oppdal. Åmotsdalen Åmotsdalen, er seterdalen uten bilveg. Dalen har det opprinnelige miljøet bra bevart, og i og med at dalen er landskapsvernområde, vil den også bli verdifull for kommende generasjoner. Med fjella rundt som alltid har vært verdifulle fangstområder for Oppdal, og mange fortidsminner, har det vært stor tilgang på stoff. Salg Heftet er og få kjøpt hos Installasjon Oppdal AS, Driva Samvirkelag, Elkjøp Oppdal AS, Oppdal Kommune v/kulturkontoret, Eystein F. Wolden, Willy Olsen, og Sturla Sæther. ïï

12 Innunder blåe himmelrand er årsskriftet til Rennebu Historielag og Innset Historielag. Skriftet er også i år allsidig, og årskavalkaden som har vørt de siste årene gjør skriftet ennå mer verdifullt. Heftet blir solgt av grendekontaktene til historielagene, og er ellers å få kjøpt i Rennebu Nedre Handel på Voll, Samvirkelaget på Innset og Rennebu Turistkontor Heftet kommer i salg i månedsskiftet. Íb» ¾±µ ó»² «¹¹«³ ¹ ª» Sist på september blesæterboka for Soknedal presentert. Boka har fått tittelen Kom no, Dagros. Ansvarlig for utgivelsen er Soknedal Historie- og Museumslag, og boka er ført i pennen av Arnold Bakken. Stig Rune Bråten, Soknedal Årsbok for Meldal historielag Årboka til Meldal Historielag er å få kjøpt ved Meldal Sparebanks avdelinger. Boka kommer i salg først på desember. Ê»¼ µ» ± ¼ Ê µ» Det er et stort behov for å styrke kunnskapen om riktig vedlikehold, restaurering og rehabilitering av eldre hus. I behovsanalyse om antikvarisk håndverk utarbeidet av Riksantikvaren i 2003, heter det at det er stort behov for kvali serte håndverkere til vedlikehold og istandsetting av eksisterende bygningsmasse generelt og vernede bygninger spesielt, sier Leif Olav Aasløkk i «Knoppskyting fra fjord til fjell». Sæterboka for Soknedal er på 289 sider. Den er innbundet og opptrykt i 1000 eksemplarer. Bygda har mange sætrer, faktisk er det 200 sætrer som er beskrevet i boka. Grendamenn har hatt ansvaret for innsamling av opplysningene og bilder fra sæterdrifta i de forskjellige sæterdalene. Mange ßotte bilder har blitt med i boka. Her får vi innblikk i hvordan folk arbeidet med å foredle mjølka, stelle husdyra og sæterlivet ellers. Gode historier med både skjemt og alvor i, er også samlet inn. De gir et godt innblikk i en tid som nok aldri kommer tilbake. Markaslåttens betydning for garden har Ola Birger Vagnild beskrevet i et eget kapittel. Boka inneholder i det hele tatt mye verdifull og interessant lokalhistorie som nå er tatt vare på for ettertida. «Knoppskyting fra fjord til fjell» har arrangert kurs i restaurering av gamle lafta bygninger. Målet med disse kursa er å øke kompetansen når det gjelder praktisk håndverk i restaureringssammenheng. Mange av kursdeltagerne har tømmerhus selv som de vil ta vare på. Kursene er møteplass hvor praktiske grep blir diskutert. Her kan en vel si at det ikke er noen fasit, men at en får trening i å vurdere og eventuelt bekreftelse på at en vurderer rett. I og med at dette er vernede bygninger så stilles det strenge krav til håndverket. Øksa er et viktig redskap på disse kursa, forteller kursansvarlig Leif Olav Aasløkk. Befaring Det ble i fjor høst gjennomført en befaringsdag i Vålåskaret hvor de gikk over de enkelte bygg og så på hva som var reparasjonsbehovet. Det var på forhånd gjort et gravearbeid ved veggene på husa da jordbakken mer eller mindre har kommet over de nederste stokkene. Materialkurs Vi gjennomførte så et 3-dagers materialkurs som var beregna på å Þnne de riktige materialer som skulle brukes i utskiftingsarbeidet i bygningene, sier Aasløkk. Vi fant et område i Romundstadbygda i Rindal hvor skogen var seintvoksende og det var stor mulighet til å Þnne utmalma virke. Nå er tømmeret barka slik at det kan brukes i kurset i midten av juni. Praktis kurs i høst I høst ble det invitert til et praktisk og teoretisk kurs når det gjelder vedlikehold av bygningsmassen i Vålåskaret. Kurset Þkk god påmelding, og med gode kursholdere var det faglige i gode hender. Faglig ansvarlig for kurset var Steinar Moldal (Senter for bygdekultur), restaureringshåndverker Hans Marumsrud og fylkeskonservator Finn Damstuen. På kurset ble den store utfordringen jekking og utskifting av stokkene. Vi tok for oss uthusa, som utgjør den nederste husrekka. Her måtte det skiftes både stokker, samhald, golvåser og stolper. Hans Marumsrud har erfaring i jekking og opprettingsarbeider, og vi Þkk under kurset fokus på bruk av de riktige materialer. Det er viktig at eiere av gamle hus og håndverkere får styrket sin kompetanse på dette området. Derfor var det gledelig at det ble så stor deltagelse for kurset, sier Leif Olav Aasløkk. Tekst: DagÞnn Vold Foto: Leif Olav Aasløkk Kursleder Steinar Moldal, daglig leder på Senter for Bygdekultur på Dovre viser ivrige kursdeltagere hvordan en skal restaurere gamle tømmerbygninger. Hvis du er på utkikk etter en luggum julegave, så kan sæterboka for Soknedal være et godt tips i så måte. Boka koster 350 kroner og kan kjøpes i Soknedal Sparebank, Soknedal Sparebanks Þlial på Støren og Rådhuset på Støren. Informasjon om boka kan også fås hos Magnhild Ødegård. ïî

13 Ihøst var «utviklingsagentene» på ferde i Midtre Gauldal. De ville ta ungdommen i kommunen på alvor for å høre hvordan de ønsker seg Midtre Gauldal. Prosjektet «utviklingsagentene» har sitt utspring i Trondheim, men ble sist vinter utvidet også til andre kommuner. Vibeke Nordmo ble kontaktet av Blilyst for å være med, og Blilyst og kommunen delte kostnadene for Vibekes deltagelse i prosjektet. Vibeke «betalte tilbake» støtten ved å arrangere ei samling der alle ungdomsskoleelevene i kommunen ble invitert for bl.a. å si sin mening om hvordan de ønsker seg bostedskommunen. Arkitekt med militærleir Vibeke Nordmo er nylig utdannet arkitekt. For tiden arbeider hun hos fotograf Eidsmo og er sterkt engasjert i ungdomsarbeid. Det ble bare sånn, sier Vibeke når vi spør hvorfor denne originale kombinasjonen. Som hovedoppgave på arkitektstudiet hadde Vibeke den nedlagte Snurruhagen militærleir på Støren. Hvordan kan leiren brukes, og hvilke arkitektoniske omgjøringer må til? Engasjementet endte opp med at Vibeke kjøpte hele leiren av forsvaret, og etter avtale med kommunen skal den være til offentlig bruk. Det er ingen konkrete planer for Snurruhagen ennå. Vi har prøvd oss litt fram, og i høst ble det i samarbeid med Jens Storli i Kulturtorget arrangert ei kulturhelg med tilbud for hele familien. Rotor Det andre arrangementet i leiren var Rotor. Denne dagen var et resultat av Vibekes deltagelse i prosjektet Utviklingsagentene. Jeg er lokalpatriotisk av natur, og vil at Støren og Midtre Gauldal skal være et bra sted. Ungdommen har potensiale til å gjøre noe med sin egen situasjon, og jeg har muligheter til å gjøre noe gjennom Snurruhagen - både for ungdom og andre, forteller Vibeke. Prosjektet Utviklingsagentene er et verktøy for å fremme ungdommens engasjement. Det kan beskrives som roterende idéutvikling, der ungdommen roterer fra bord til bord der det sitter voksne som skal få fram deres engasjement. De voksne representerte hver sine områder, og var alle «maktpersoner» i kommunen - som ordfører, lensmann, representanter fra idrettslaget, handelsstanden, ungdomsskolen, kulturlivet med ßere. Vibeke Þkk hjelp fra andre utviklingsagenter til å gjennomføre dagen. Oppslutningen fra ungdommen med 200 Bøgda Vår 2005 Årboka til Oppdal Historielag blir solgt av grendekontaktene til historielaget, og er ellers å få kjøpt i bokhandelen til Domus i Oppdal (Notabene) - og hos Husßiden. ÎÑÌÑÎ ó»² ³± ± Ó ¼» Ù «¼ Inne i Snurruhagen leir kom det fram mange idéer fra ungdomsskoleelevene i Midtre Gauldal. deltagere ble så bra at vi måtte dele dem i to grupper. Den ene gruppa hadde underholdning og mat mens den andre Þkk komme med sitt engasjement for kommunen. Etterpå byttet de roller. De voksne stilte konkrete spørsmål innenfor sitt felt, og det kom fram masse forslag fra ungdommen. Likevel er det generelle inntrykket at ungdomm i Midtre Gauldal stort sett er fornøyd med sin situasjon, forteller Vibeke. Egen katalog Målet med dagen var å ta ungdommen på alvor. Derfor skal vi gi ut en katalog med alt av idéer som kom fram i løpet av dagen. Denne katalogen skal brukes som en idébank til videre arbeid for ungdom i kommunen. Vibeke har bare akkurat begynt med kartlegginga av alt som kom fram av idéer, og bunken hennes viste at katalogen blir både innholdsrik og interessant. Beste idé blir premiert Når katalogen er ferdig skal ungdomsrådet i Midtre Gauldal plukke ut den beste idéen eller de beste idéene for premiering. De har fått kr fra ungdomsfondet i Blilyst og fra kommunen. Disse pengene skal brukes til å realisere den idéen eller de idéene som blir premiert. Selv om ungdomsrådet bevilger penger bare til ett prosjekt, ligger de andre idéene der fortsatt og klare til bruk, sier Vibeke, som synes at dette arrangementet var så vellykket at det kanskje er en idé å gjøre det på samme måte med voksne også. Tekst: DagÞnn Vold Foto: Vibeke Nordmo Bygdabladet Utgiver er Støren museum og historielag, og bladet har et opplag på Hver utgivelse av bladet inneholder artikler om Støren som «stasjonsby» og jernbanens betydning for stedet. Ellers er det et allsidig og interesant innhold i årets blad. Salgssteder: Bokhandelen i Domussentret, Esso Støren, Rimi Støren, Støren Trelast og Servicetorget på Rådhuset. Ì«¾±µ þìì ²» Ñ ¼ λ²²»¾«Ü±ª» Í«²²¼ þ Tilbakemeldingene på turboka 40 turer i Oppdal, som kom ut for to år siden, har vært svært positive. Helsinger som "takk for boka, Jon" og "når kommer en ny bok" har vært til oppmuntring, og en viktig spore til denne boka med 44 nye turer, som Jon Strand ga ut i høst. Jeg kan bruke ordene til Aasmund Olavsson Vinje: "Eg er som du veit ein fjellets mann, derfor dreg eg til fjells så tidt eg kan". Turene i fjellet har gitt meg mange gode minner. Disse vil eg gjerne dele med ßere. Nå i 2005 er det Friluftslivets år med målsetningen om å synliggjøre friluftslivets mangfold. Vi bor i en fantastisk region. Boka viser noe av det mangfold en har i naturen i Oppdal og nabobygdene. At jeg har utvidet antallet med Þre turer, er et symbol på at turene i denne boka går i Þre fjellkommuner. Men tallet 44 har også personlig betydning. Jeg kan se tilbake på 44 år som lærer og 44 års ekteskap med Solveig, forteller Jon Strand. I likhet med den første boka legges det opp til turer til alle årstider. Det er turer på vann, i skog og sæterdaler og i høgfjellet. Turene spenner vidt, - fra enkle familieturer til noen mer krevende toppturer. I beskrivelsen er det lagt vekt på dypere kjennskap til turområdene - med kulturminne og historier som hører til de enkelte turene. For å få rett turdata og kartskisser i boka er det brukt GPS på turene. På en egen side i boka er det gjengitt koordinater for start- og endepunkt for alle turene. Ved å lære og bruke kart og kompass, og ved å studere kartet nøye før hver tur og innlegging av fastpunktene i GPS-en, er du rimelig trygg på å Þnne fram under vanskelige værforhold. Samtlige turer har jeg gått eller syklet. På de ßeste turene har jeg hatt med turvenner med spesiell tilknytning og kjennskap til de aktuelle turområdene. Dette har gitt meg hyggelig turfølge og nyttige opplysninger som er lagt inn i turbeskrivelsen. Jeg har også erfart at ingen veg er lang med en venn ved sin side. Jeg vil rette stor takk til de som har vært med meg på turene, sier Jon. Jeg vil også takke Mediehuset OPP og graþker Anders Løvsletten for særs godt samarbeid. Og en spesiell takk til kona mi og Kjell Haugland for korrekturlesing. Ord til slutt: Gled deg over det vakre og storslåtte i naturen. Husk at alt er gitt oss til lån. Vi må forvalte skaperverket rett og overlevere det til nye generasjoner. Riktig god tur! Boka koster kr 225, og den er å få kjøpt på bokhandelen på Oppdal og Turistkontoret på Berkåk. ïí

14 P ³ ¼ ¾ ²µ»² º± µ µ ª»» Þ µµ»²» «º± ¼ ²¹» º± ¾ ¼» ±» ±¹ ³ ò Ú ³»ª»²² ¹ ²»¹¹ P ± µ a» «a» ò Ì µ» ² ²¹ a ¼ ¹ ïéò ¼»»³¾» ò Ö«²b ³»»¹ òòò ² Ôaµµ»²ÿ Ó» ¹ ª» Ê» µ» ó Ù ª» µ» ó Ò ó a ó Õ b ͵±»» ñíµ± ó Ð º ³» ó ͳ µµ» Í» ±²¹µ± ª±µ»² ºa ðïòðïòðê ïèéëôó»» ðïòðï îëððôó ˲¹¼±³ ±ª» é ô ºa ðïòðïòðê ïëéëôó»» ðïòðï îïððôó Ú± ³»¼»³³» λ²²»¾«Ôæ ª±µ»² ïèéëôóñ«²¹¼±³ ïëéëôó Tlf Ì»²¹» ¼ ³»¼ Ü»µµá Ô»ª»» ¼»µµ æ Ì»¾ ô ½±±» ô ³± ± µµ» ô ßÌÊô» ±²¾ ô ì ì ¾» ô Ù±óµ ô»¾ ô ²»¹¹ô ²¼¾ «µ ÍqÒÜßÙÍŸÐÛÒÌ ïèò ¼» ò ïìòðð ó ïèòðð ͵± íççôó Ì«² µ ëççôó ͵ a íìçôó Î ²¹ u Ü»µµ»²» éííî Ôaµµ»² Ê» µ ó Ì º éî ìç êç ëð ïì

15 ت± ¾b» ¼»»² ³»¼ a²¼» µ» ¼»µ» á Litt om talespråkutviklinga i vår del av Trøndelag. Av Stian Hårstad Like lenge som dialektforskninga har eksistert i Norge, har det pågått en debatt om hva som er den riktige og naturlige utviklinga for et målføre. På den ene sida står representantene for ei konserverende holdning: de som mener at hvert målmerke som forsvinner, er et tap av historie og tradisjon. Disse maner til motstandskamp for å verne om de eksisterende formene, og de vil drive offensiv språkrøkt for å hindre utvanning og "erosjon" av språket. På motsatt side står de som hevder at former går ut av bruk som et resultat av naturlig evolusjon. Talsmennene for denne ßøyen ser ikke bortfall av enkelttrekk som en trussel mot dialekten, men som et trinn i en forbedringsprosess fram mot et mest mulig velfungerende språk. Disse vil ikke styre språket i noen retning, men heller henge med på den utviklinga som trengs for at språket skal holde tritt med samfunnsendringene. Mellom disse ytterpunktene Þnnes selvsagt en mengde andre syn på språklig endring, men vi skal ikke ta for oss hele spekteret her. Det vi skal merke oss, er at alle nordmenn har sin plass på denne skalaen. Vi klarer rett og slett ikke å forholde oss nøytrale til den kjensgjerning at dialektene endrer seg over tid, og språkutviklinga er derfor et yndet tema både i avisspaltene og rundt salongbordet. Språk og språkbruk fenger og berører oss på ßere vis, og når man synes at været er oppbrukt som samtaletema, er det bare å gi seg i kast med dialektene. Språkets signaleffekt Den store interessen for dialektenes ve og vel henger sammen med talespråkets funksjon som identitetsmarkør. Språket er det viktigste redskapet vi har både til å signalisere hvem vi selv er, og til å identiþsere andre. Når en person endrer på sin språklige atferd, oppfatter vi dette gjerne som et tegn på at han eller hun også har forandret identitet eller personlighet. Innenfor talemålsforskninga er det vanlig å anta at språkutviklinga gjenspeiler samfunnsmessige endringer, og hvis dette stemmer, kan vi trygt si at Trøndelag og trønderne har gjennomgått forandringer de siste tiårene. Det er snart førti år siden professor Einar Haugen (amerikansk lingvist med røtter i Oppdal) uttalte at dialektene i Trøndelag gjennomgår ei omstrukturering i retning av et mer "generelt trøndersk", og etter dette har en rekke andre språkforskere stadfestet at det skjer ei utjamning av språkforskjeller innenfor regionen vår. Lokale særtrekk og spesielle ord forsvinner etter hvert som trønderne tar i bruk former som har et større utbredelsesområde. Som vi vet, er det fortsatt betydelig språklig avstand mellom de forskjellige delene av trøndelagsfylkene. Det er fullt mulig å høre om en person kommer fra Oppdal, Frøya eller Lierne, så noe felles trøndersk talemål er det ikke snakk om ennå. Men det foregår ei stadig nedsliping av forskjellene, og etter hvert er det blitt lite igjen av de dialektgrensene som tidligere gjorde det mulig å skille selv nærskyldte grender fra hverandre. Situasjonen i vår del av Trøndelag Oppdal, Rennebu, Meldal og Midtre Gauldal er Þre gode naboer med mange kulturelle fellestrekk, blant annet i talemålet. De nordøstlige delene av Midtre Gauldal (omtrent det som tilsvarer gamle Singsås og Støren herreder) skiller seg nok mest fra resten av regionen språklig sett, men i grove trekk har dette dialektområdet tradisjonelt vært rimelig ensarta. Samtidig har det skilt seg fra andre deler av Trøndelag, og ßere dialekttrekk har fortsatt sitt trønderske kjerneområde her. Det gjelder blant annet vår variant av det som mange oppfatter som de to viktigste ordene, nemlig "jeg" og "vi". I vårt hjørne av fylket heter det "e" og "oss" (eller "öss" med en litt åpen ø-lyd), og selv om vi innimellom hører at også innfødte sier "æ" og "vi" (kanskje særlig på Løkken, Støren og Oppdal), vil nok tradisjonsformene dominere i mange år ennå. Et annet trekk som er nokså særegent for denne delen av Trøndelag, er monoftongeringa. Særlig i Rennebu, Soknedal og Gauldalen, men også delvis i Oppdal og Meldal, smelter lyder som "ei", "øy" og "au" sammen til en enkeltvokal (monoftong). "Stein" blir til "sten", "røyk" blir til "røk", og rennbygger og soknedalinger spiser "grøt". Monoftongene ser ut til å holde seg, men de vinner neppe nytt terreng, for når ord med diftong blir lånt inn i talemålet i våre dager, får "tvilyden" bestå. Derfor har vi fått ord som "heis", "teip" og "hjelpepleiar" (L-en står her for såkalt tjukk l) når disse oppþnnelsene har dukket opp. Utjamning er et annet karakteristisk trekk ved dialektene i vårt område. Dette fenomenet Þnner vi også i andre målfører i indre Trøndelag, men nå tyder ßere undersøkelser på at utjamninga er på vikende front. Former som "å vårrå", "ei vukku" og "sommo" oppfattes av mange som avstikkende og iørefallende, og de blir av enkelte erstattet med mer "normale" varianter som "å vær", "ei uk/uke" og "samme". De to første eksemplene er såkalt apokoperte former som er forkorta på samme måte som vi reduserer østlendingenes "å kaste" til "å kast". Den norske dialektologen Amund B. Larsen observerte slike forkorta former ("å vør" og lignende) i Gauldalen allerede i 1880-åra, så noe nytt fenomen er det ikke. Og selv om denne utviklinga er påvist ßere steder, er det ikke snakk om noen hastig retrett. Fortsatt er det mange som holder tradisjonelle utjamna former i hevd, og de vil ikke bli utradert med det første. Dialekttrekk på tilbaketog Da er nok framtida mørkere for det som tidligere har vært ei av de dominerende presensformene i vår del av fylket. Den såkalte a- klassa av (langstava) verb har tradisjonelt hatt forma "kasta" i presens (nåtid). I de senere årene har imidlertid e-presens tatt over i stor grad, og Stian Hårstad er cand.philol. med hovedfag i nordisk språkvitenskap. Han er nå tilsatt som doktorgrads-stipendiat ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU i Trondheim. særlig yngre språkbrukere opptrer ofte med bare ett bøyningsmønster for begge klassene: Både "e træffe, føle " og "e kaste, håppe". Da jeg undersøkte språkbruken blant ungdom i Oppdal i 2004, kunne jeg høre bare ytterst få tilfeller av a-presens, og den samme tendensen Þnner vi trolig i Meldal, Rennebu og Midtre Gauldal, selv om utviklinga ikke har kommet like langt alle steder. Et like utrydningstruet fenomen er dativ. Selv om det fortsatt er mange som skiller mellom å gå "ut i fjøse" og å være "uti `fjøsa", er det mye som tyder på at den yngste generasjonen ikke tar denne distinksjonen i bruk. Denne utviklinga har de trønderske bygdene felles med andre dativområder i landet, selv om det også meldes om unntak, blant annet fra Gudbrandsdalen, der denne spesialiteten holdes i hevd i større grad. Det ser også ut til at bøyningssystemet for ßertall av en del substantiv gjennomgår ei forenkling. Tradisjonelt blir en "kar" i vårt område til "kara" i (ubestemt) ßertall, mens ei "katt" blir "katto" eller "kattå" når det er ßere av dem. Nå viser det seg at ßertallsendinga for hankjønn, -a, tar over for -å eller -o som blir brukt på hunkjønnord, slik at vi får former som "katta" og "gruppa" i ßertall. Dette gir oss da den bestemte forma "kattanj" der vi tidligere hadde "kattinj", "kattånj" og lignende. Noen substantiv bøyes med -e i ßertall; "bygd/bøgd" blir "bygde/bøgde", og "gris" blir "grise". I deler av fylket (kanskje særlig i trondheimsområdet) har imidlertid a-endinga begynt å ta over denne klassa også. Det gjør at vi kan høre former som "grisa" og "nåla" i ßertall, og det er nok ikke helt utenkelig at denne uttalemåten har kommet et godt stykke opp i Gauldalen og Orkdalen også. Påvirkning fra trondheimsmålet Hvis vi tar for oss de formene som ser ut til å være på frammarsj, har de veldig ofte det til felles at de kan Þnnes igjen i trondheimsmålet. Og i mange sammenhenger er det nettopp dialekten i trønderhovedstaden som blir trukket fram som den viktigste påvirkningsfaktoren for målførene i vår landsdel. Dette betyr imidlertid ikke at alt trondhjemmerne tar i sin munn, automatisk blir spredt til alle andre trøndere. Det er nemlig mye som tyder på at et språktrekk må oppfattes som en fellesnevner for en større region for at det skal vinne fram. Det må altså ha en bredere støtte for å bli adoptert av andre. Trondhjemske former som Forts. side 21 ïë

16 éîèè ͱµ²»¼ Ì º éî ìí èð çð Ú éî ìí èð çç Ê»¾» æ ìïì îð íêì ó çéë çð ðîë ó çëç ìí ðëê Ì ¼ ¹ Ì ±²¼» ³ ó Ñ ¼ ççë çí ìïï Har du funnet drømmeboligen, bør du tenke på hvordan du skal unngå marerittet! Ø ²¼ º ²¹ Tradisjonell handlafting - etter dine eller våre tegninger! Vi kombinerer også handlaft og bindingsverk. Vår spesialitet: - tilpasning etter dine ønsker! Velkommen til vår laftehall på Berkåk! ت» ËÕÓá ˲¹¼±³³»² µ««³a² ²¹ ¹ ¼»¹ ²»² ª» ²¼» ª ¼«¼ ª» ³»¼ò Þ ¼«³»¼ ¼»² ±µ» ³a² ²¹»² ¼«³«¹» ¾ «º µ» ³a² ²¹ Õ b¾«ïéòóïçò ³ ô ±¹ ¼»»» Ô ²¼ ³a² ²¹»² Ì ±²¼» ³ò ت µ ² ª ¼» ³»¼á Ü«µ ² ¼» ³»¼» µ««µ ª»» ±³ ¼» ¹²ô ³«µµô»» ô ¼ ² ô ¾»¼µ«² ô» «ô ª ¼»±ô º± ±ô µ«² ²¼ª» µô ²¼ «ô «A ¼ ± ª Ü«µ ² ¼»»²»»» ¹ ò ß ¼» ¹»²»²» ïð óîð ò Ó» ¼ îïò ²«Ó» ¼ Í ³º«²² «ò Ð ³» ¼òº ïíò ²«Ó ¼»óÙ «¼ Ñ ¼ îçò ²«Þ«¼ Ú» ¾ «µ «µ ïéòððò Ð ³» ¼òº ïíò ²«ò Þ ² Õ««³a² ²¹ô º íóïð ô îèò ²«Þ«¼ Ú» ¾ «µ «ò îèò ²«Þ» ¹»² µ» «Ê±¹² ò Ð ³» ¼òº îíò ²«ò Ë ²¹»² ²» µ ïëòððô ±¹ ½»²»º±» ²¹»²» µ ïêòððò λ²²»¾«îèò ²«Þ» µ µ Í ³º«²² «µ ïèòððò Ð ³» ¼òº ïëò ²«²º± ±³ ±µ ³a² ²¹»²» ñ ³» ¼ ²¹» ò«µ³ò²± ïê

17 Ú º± µòòò Í ²¹ Þ ¹¼»³«³ º»» éðó «¾»«³ô ±¹ ¼»»»µ ¹¹» ¹ ª «¾»«³» µ ² ¹ «ª ºa» ±µ ± µ»»º»ô»»¼» Í ²¹ Ó«³ó ±¹ ±» ¹ Õ Ó» λ ²ò Ü»»²¹» ªb» ºa ª² Í ²¹ µµ»» µ»º»ò Ó ²¹» ² µµ» ±³ ¼» º±» ¹¹» ³» ª» ¼ º«±ºº ±³ ¼»» ³»¼ ª» ò Þ ² ²²» ¾» ¼»» ¼ aº»» ³a» ¹» ò Í» º«¹» ± ³»¼ ª» ¹»»»¼ µ ±² ²»³²¼ô ±¹ ¼»²²» ¾» ª Õ» Îa²² ²¹ ¹ ²¼ô Û Í»»²¹ ±¹ Õ» λ ²ò Õ Ó» λ ² ±¹ ¼» ¾» ¼» ò O Ê µ» ¼»» µ ¾» ¹ µô ±¹ ª» ³ ²¹» ª»²¹»»»¹ô» Õ Ó» ó ±³» ³ ²¹» ª µ»»º» ò ÕËÔÌ«ó³ ²²» Kråskapet vi skal ta for oss er kommet til Trøndelag Folkemuseum fra Meldal. Det kunne godt ha kommet inn fra hele området som KULT dekker, men det kunne heller ikke ha kommet fra andre områder. Õ µ º ïéçï ͳ µµ» «º»³ ± ²¹ ¾»²µ» Om stortingsrepresentantene ikke sitter trygt om dagen, så sitter de i hvert fall rimelig godt i stortingssalen. Fem nye stortingsbenker smykkes i disse dager ut av rennbyggen Arve Mosand og samboer Rannveig Schumann - bosatt på Toten. Slik kan vi si at dette skapet er typisk for møbler og dekor i vestre del av Sør-Trøndelag i slutten av 1700-tallet. Utformingen skapet har, kan en Þnne i hele landet i årene, men den malte dekoren forteller at vi er i vårt område, da med nabobygdene Rindal og Sunndalen inn i dette. Maleren må ha bodd sentralt i området, og har trolig farte ßittig omkring med malinga si. Vi vet ikke hvem det var, men mye tyder på at det var en av de begavede og virksomme karene fra Honne i Gjevilvassdalen i Oppdal. Trolig er det Erik Honne, fødd ca 1730 og død Han var både snekker og maler. Vi vet at han i 1774 laga og måla altertavla i Lønset kapell og i 1783 altertavle og prekestol i Øksendal kirke. Han er fra de ßinke kunsthåndverkerne Halvor og Knutt Honne, der rosemaleren Knut fødd 1763 er den mest kjente, m.a. for å ha dekorert hele rom og interiør - som Vikastoggo på Sverresberg. Tilbake til kråskapet, som trolig er malt av Erik Honne i Det er malt for en med initialene P.O.S., der S trolig ikke står for et gårdsnavn men betyr sønn. Mer vet vi ikke om den første eieren. Skapet er enkelt, uten skapfot, buet eller gjennombrutt karniss og utskjæringer. Slike skap kom senere, på 1800-tallet. Her er dekoren proþlert listverk som innrammer fyllingene. Den skarpe grønnfargen og de mønjerøde listene er typisk for tida. Ifyllingene er ranker og blå rokokkokartusjer malt på den kvite bunnen. Karakteristisk er de stjernelignende rosettene i de små fyllingene. De er drevent og raskt malt med den fyldige penselen som trekkes ut i en spuss. Denne blå dekoren på hvit bunn er trolig inspirert av tallerkener og fra fajanse og leirtøy som på tallet ble importert inn til landet. Mye av dette blådekorerte krustøyet kom fra Delft i Holland. Det er ennå bevart mange skap med lignende dekor i distriktet, og det tyder på at det er samme hånd som har malt det meste. Var det Erik Honne, så må det ha vært en svært virksom kar, stadig på farten med malersakene sine. Det var antikvitetshandler BangÞl som kjøpte dette skapet i Meldal. Han solgte det senere til Trøndelag Folkemuseum der det sto ukatalogisert til i Da Þkk det museumnummer FTT BangÞl oppga ingen dato for kjøpet, men noterte at det var kjøpt av Andreas Aamotskogen i Meldal. Navnet Aamotskogen er ikke i Meldal, men derimot Åmotshagen og Åmotssagen. Trolig var det på husmannsplassen Nersaga under sørgard Åmotet at BangÞl kjøpte skapet. Der het mannen Andreas Andersen Åmotssagen, og var født i Han var den siste brukeren på plassen, og trolig den som solgte kråskapet til oppkjøper BangÞl en gang i 1920-årene. Frå Konservator Ola Grefstad - Trøndelag Folkemuseum NB: Hvis du har en gjenstand du ønsker å få beskrevet i denne spalta, kan du sende bilde av gjenstanden til redaksjonen. Arve Mosand og Rannveig Schumann Þkk oppdraget på forsommeren, og uten tanke på sommerferie satte de i gang. Til daglig driver de Skreia Møbel- og Treskjærerverksted, nå på det 20- ende året. De har ved ßere anledninger også deltatt på Rennebumartnan. Til vanlig lager de antikke Toten- møbler for hus og hytter på bestilling. Prestisje-oppdrag Arve Mosand forteller at de Þkk et brev i postkassa fra et snekkerverksted i Arendal. Verkstedet hadde fått i oppdrag å lage fem nye stortingsbenker til stortingsalen. Verkstedet skulle utføre selve snekkerarbeidet, men det hadde ingen treskjærere. Tilbudet om å smykke ut stortingsbenkene gikk til sju-åtte treskjærervirksomheter i landet. Det handlet naturligvis også om pris. Antallet representanter ble ved sist stortingsvalg utvidet fra 165 til 169., som krever nye stoler. I tillegg skal det lages en plass for rullestolbruker. De eldste benkene i Stortinget er omtrent 150 år. Benkene skal være like, om de er nye eller eldgamle. For 15 år siden hadde de omtrent et tilsvarende oppdrag. Da skar de to slike sett, men for et annet snekkerverksted - noe mindre omfattende den gangen enn nå. Kort tidsfrist på oppdraget? Vi begynte på oppdraget 4. juli og har begge hatt full arbeidsdag frem til 8. august, fristen vi hadde for å levere alt til Arendal. Snekkerverkstedet der avslutter det hele med montering og lakkering. For å kunne ta oppdraget var det helt nødvendig med to personer i fullt arbeid i møbel- og treskjærerverkstedet. Vi ga blaffen i ferie. Det blir heller ikke så mye slikt i vårt yrke. Litt prestisje må vi innrømme oppdraget gir oss, og det ville vært vondt å si nei, sier Arve og Rannveig. Tekst: DagÞnn Vold Foto: Anders Schumann Mosand ïé

18 Ô»² ±µ ¾ ²µ ³»¼ ¹±¼» ª ½» ±¹ µ±²µ«²»¼ µ ¹»» ͱµ²»¼ ²²µ a ¹ Þß P ¾«µµ»² º±» Ñ» µ ² ±¹ ±»² º ¼«µ a ± ± ÿ ر ±» ¼ îòïòòò º± µ±³³» µ±² µ ³»¼»² µ«²¼» ¼¹ ª» ò Í» ª ±³ ª»»² µ ² ª ¾» ±¼«µ» ±¹»²»» ±³ ± ¾ ²µ»²» ¾ ò Ê ¼«ª» ³» ±³ ª» ±¼«µ» ±¹ ¾» ²¹»» µ±² µ» ºò éîìíððìð»» ¹ ²² ª»³³» ¼»ò ò ±µ²»¼ ó»¾ ²µò²± Õ b º± º a ô µ±¹ ±¹ º ¼ò ß ²a ¼² ²¹ «éîèè ͱµ²»¼ ó Ì º éî ìí êð éð ó Ú éî ìí êð éï Í íêòðððôó ; ² Ø «²¼ ß½½»² ²;ÿ Î ¼¼» ¹ÿ Ò; º; ¼«³»¼»µ ² ª» ¼ ª ïîòðððôó µ ±²» ²; ¼«µ (»»² ² Ø «²¼ ß½½»² ò»¹¹»» ª ²»¼»² ³»¼ îìòðððôó µ ±²» ÿ Ú± «± ¹» ïìçòçëðôó º; ¼² µ±³» º ³»¾ ò»¹¹ º; ¼«; ³»¼æ Î ¼ ±ñýü» Ê ²» «; º» ¹ Ó» ½ µµ Ì ¾«¼ ÿ Ú ïìçòçëðôóö öê» ò µ ò ïéíòçëðôóô»ª» Ü ³³»²ò Ú µ ±¹»ªò ±³µò º µ ìòçððôó øü ³³»² ô ³ ª ; ª¹ º µ ïòìðèôó µ±³³»»¹¹ò Ü ª ±ºº± ¾ «µ» ò ïðð µ³ñýñîó«¹ñµ³ ª»¼ ¾ ²¼» µ ( ²¹æ ß½½»² æ êôìñïëë Ù ² æ Ú± ¼ ±» ±¹»»¾» ¹» ¼»»¹»² ¹ ² ò Û» º± ¾ «µ» µ ( ±ª»²»»²¹»º»² º±»µ ³ ±² ²² º»³ ; ò Ê º± ¾» ± ¼ ±³»ª ò µµº» ±¹»²¼ ²¹» ò º éî ìç ëð ðð éííì Í ± ò ¼»²¹¾ ò²± ïè

19 Ø µ ±µµ ²¹ º±» ¹ ²¹á Fredheim skole på Støren ble bygd i 1930 og var i bruk fram til høsten 1998, da den nye barneskolen ble tatt i bruk. I 2000 vedtok kommunestyret å rive skolen, men de antikvariske myndighetene sier at den er bevaringsverdig. Da skolen ble bygd i 1930, var det en uvanlig ßott skolebygning, med monumentalt preg, som folk valfartet til for å se. Fredheim er en del av Støren-sjela, og den har fungert som samlingspunkt i mange år og mange føler derfor sterk tilhørighet til bygningen. De antikvariske myndighetene i fylkeskommunen har i forbindelse med sin innsigelse påpekt mot kommunens rivevedtak at bygningen har både en arkitektonisk verdi og en gjenbruksverdi på grunn av at den er i relativt god stand. Det er også pekt på at skolen vil tilføre tettstedet et positivt element og fortelle en del av Størens historie. Bygningen er et godt eksempel på mellomkrigs-tidens nyklassisisme. Fylkeskommunen presiserte at det er særlig på grunn av skolebyggets kulturhistorie og arkitektoniske verdi at det bør inngå i reguleringsplanen for området. Bygget representerer kanskje det mest interessante eksemplet på skolebygg fra mellomkrigstiden i Sør-Trøndelag. Fylkeskommunen påpekte at bygget ikke er til hinder for å etablere park i området, men at bygget kan framstå som en del av parken og berike parken. Å få til en løsning der bygget blir bevart gjennom plan- og bygningsloven Fredheim skole på Støren er vedtatt revet, men ere har kommet med innsigelser og ønsker at bygget skal bevares. anses som en bedre og mer ßeksibel løsning enn at rikantikvaren vurderer å frede bygget ved bruk av kulturminneloven. Det foreligger mange forslag om hva Fredheim kan brukes til i framtiden - fra aktivitetshus til eldreboliger. Naturligvis kreves det en del økonomi å ta vare på Fredheim. Dette forutsetter kanskje at kommunen må få fylkeskommunal støtte til rehabilitering og vedlikehold, i tillegg til støtte fra Husbanken og Kulturminnefondet. Tekst/foto:DagÞnn Vold ̱²» Ú a ±²¹ Ì º éî ìî éì êè λ¾«± ¹» ª»¼ ̱ ¹µ ± ô Þ» µ µ ²²» ª» ̱²» Óò Ô»² g b p B med god lokalkunnskap Besøk oss på www mediapro l as no AutoÓ»» ó Þ» µ µ Ѻº»² ¹ «±»» ª» µ»¼» Ó»¼»³³» ª Ò± ¹» Þ ¾ ²»º± ¾«²¼ Ò ±¹ ³±¼» ²»»»«Ð ±ª» ¹ º± ²¼ ß«±«¹ ² ó «±» ¾ ª» µ»¼ ó ÞÛÎÕŸÕ Þ Ô ò éíçï ÞÛÎÕŸÕ Î»²²»¾«ó ó Ì ºò Ì º éî ìî éë çð Ê» ³ º± ª ¾» ¼æ Ú»» ¹ ¼» ¾» ÿ ïç

20 Þ» µ µ Í ± «ª ¹ ÖËÔÛÐÇÒÌ ±¹ ÙßÊÛßÎÌ ÕÔÛÎ ÔÛÕÛÎ ó» ²¼ A ¹»¾ ¼ÿ ÖËÔÛÞÔÑÓÍÌÛÎ Þ» ¹±¼ ¼ ó ª ¾ ²¹» «ÿ Ö¹ ª»²» ¹¹» ¾»» µ µµ «²² òòò ò¾ µ ò²» Ò± µ» µª» ±¼«µ» ²²»² µ«² ±¹ ²¼ª» µ Õ±² µ ± æ Þ µ ô Þ» µ µô éíçï λ²²»¾«º éî ìî ëî ðð ó çïê çì ïéë ó éî ìî éé ìè»ó ± æ ± ྠµ ò²» Ò ±²»²» º± µ«² ±¹ ²¼ª» µ BJØRKAN REGNSKAP AS AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP ARS REGNSKAP - LØNN - FAKTURERING EIENDOMSOVERDRAGELSER BISTAND VED STIFTELSE AV SELSKAPER λ¾«± ¹» Þ» µ µ ó º éî ìî éì ìë 7298 Budalen - Tlf Fax Mobil / E-post bjoerkan@online.no îð ݱ½ óý± Ý ³ Ý ª ² µ±³³» ïíò¼»»³¾» µ ïîòððóîðòðð Í ± ³ µ»¼ ³»¼ µ» ¹ò ïð ïôë» Ý±½ ó½± ±¼«µ» ô µ ëç ðð òµ» Ê ¾ ¼» Ý ³ ª ¾ ² ³³»² Ý ª ² ³»¼ ²»² µ±³³» Í a»² Í»¼ Ü ± Õ ò Í ± ³ µ»¼ ³»¼ µ» ¹ò Þ»¹»²» ¾«¼ÿ Ù» ¼» µ«² º±»¼ ±¹ ¼ «²µ» º» ±ª»²º± ±¹ ; ²¹ ¾» ± ¼² ²¹»²»µµ» ÿ ±³ ² ò Ì» ôðý±½ óý± Í ² ¼» ¹² ¼»³ µ ݱ½ óý± ô ±º Ì» ݱ½ óý± ݱ½ óý± ݱ³ ² ò Ô ¹ ô w îððì Ì ¾ Ì» Èó ô ݱ½ óý± Ú ² ½±³ ² ò