Tøffe tider i Barentsburg

Transkript

1 Tøffe tider i Barentsburg Smakløs bivirkning Nytteløst å sortere Pause med suksess FOTO: BIRGER AMUNDSEN

2 nr november 2009 Kontrasten mellom Longyearbyen og Barentsburg var en gang for ikke alt for lenge siden relativt liten. De to gruvebyene var sånn passelig shabby og loslitte, ikke så rent lite sjarmerende og svært annerledes enn de fleste steder i sør. Siden den gang har de to småstedene, som vi aller helst omtaler som byer, utviklet seg i forskjellig retning. Longyearbyen til hipt turiststed med servering fra annet hvert gatehjørne nedover hovedstreeten, Barentsburg til avfolket og enda mer sliten gruveby hvor alt som produseres av kull går med til å holde liv i befolkningen. At stedet fortsatt har politisk betydning for Russland, er åpenbart. Hvis ikke ville Barentsburg vært avfolket og stengt for lengst. Noe har skjedd siden Aleksander P. Veselov for tre år siden overtok som generaldirektør i Trust Arktikugol. Ikke minst i møte med norske myndigheter, hvor han viser atskillig større åpenhet enn sin forgjenger. Veselov gjør ikke forsøk på å bortforklare at situasjonen er vanskelig, og at gruveselskapet sliter. Den internasjonale finanskrisen slo særlig hardt inn i russisk økonomi, og har ført til at de statlige overføringene til Barentsburg tørket betraktelig inn. Barentsburg er ikke bare viktig for Russland, men også for Norge og for alle oss som bor på Svalbard. Svalbard var døråpner mennesker i mellom i kalde tider, og eneste pustehull i jernteppet mellom øst og vest. Da skulle det bare mangle at vi ikke skulle holde sammen også i gode dager, i det minste gode her inne i vår lille dalstubb. Hvordan kan våre russiske naboer komme ut av uføret? Er turisme veien ut av mørket? Trusten er nettopp blitt tatt opp som medlem av Svalbard Reiselivsråd, og har lenge signalisert at selskapet vil satse på turisme. Problemet er hvordan de skal få turistene til å bli værende i Barentsburg, og ikke som nå hvor operatører i Longyearbyen bruker stedet som attraksjon for sine turister. Etter en kopp kaffe, og kan hende en sjokolade, bærer det videre med gjestene. Tilbake ligger kun småpenger, mens turistoperatørene i Longyearbyen sitter igjen med sedlene. Rundene med helikoptersaken i det norske rettssystemet, hvor trusten ble dømt til å betale kroner i bot for ulovlig helikopterflyging, viser hvor forskjellig russere og nordmenn oppfatter Svalbard. Russerne mener fortsatt at det norske synet strider mot Svalbardtraktaten. Dommen i helikoptersaken stikker kjepper i rotoren, og stanser alle planer for trusten om å fly sine turister fra Longyearbyen til Barentsburg med eget helikopter. Klarer ikke russerne å få til en fornuftig transport kan de bare glemme sedlene. Til det er lysene i Longyearbyen for lokkende. Ukens rop for 50 år siden Nr november Redaktør Odd Sverre Knutsen En ny årgang Svalbardposten tilkjennegir iblant at den er verdens nordligste avis. Mange vil kanskje hevde at uttrykket avis er en for pretensiøs betegnelse for denne trykksak. Vårt apparat og utstyr kan selvsagt ikke måle seg med de rotasjonstrykte blad. Vår oppgave er likevel den samme og for et halvt års tid fremover burde Svalbardposten bli en ukentlig gjest for de fleste innvånere i Longyearbyen. Postruten hjem er brudt. Denne avis skal såvisst ikke bli fortrengt av øvrige blad og publikasjoner. for 25 år siden Nr november Redaktør Vibjørn Madsen Longyearbyen skjelver for gruve 3 Ryktene om at gruve 3 skal nedlegges sprer seg som ild i tørt gress i Longyearbyen. Det er likevel ingen klare tegn på at så vil skje. Direktør Ertsaas opplyser at bedriftledelsen og arbeidstakerne står samlet på kravet om å få holde begge gruvene i Longyearbyen i drift. Saken vil trolig ikke få sin endelige avgjørelse før Industridepartementets stortingsprposisjon som omhandler Store Norskes gruvedrift ligger på bordet. Postboks 503, 9171 Longyearbyen post@svalbardposten.no Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø Utgiver: Stiftelsen Svalbardposten Utkommer hver fredag med 50 utgaver årlig Innleveringsfrist tirsdag kl 12 Pris pr. spaltemillimeter 4,90 Tillegg for produksjon av annonse 1,10 Fargetillegg pr spaltemilimeter 3,00 Private rubrikkannonser, maks 30 mm 100,00 Svalbard og fastlands-norge 875 halvår 460 Norden utenom Norge 980 Europa 1040 Utenfor Europa (brevpost) 1250 PDF abonnement 770 halvår 385 Abonnement på både PDF og papiravis 1200 halvår 600 Birger Amundsen Redaktør birger@svalbardposten.no tlf Karine Nigar Aarskog Journalist karine@svalbardposten.no tlf Line Nagell Ylvisåker Journalist line@svalbardposten.no tlf Wenche Sørensen Sekretær wenche@svalbardposten.no tlf Eirik Berger Annonsekonsulent eirik@svalbardposten.no tlf

3 nr november Ber Arbeidstilsynet gripe inn Russiske Gennadi Maslov (44) ber norske myndigheter engasjere seg i arbeidsforholdene i Barentsburg. Det finnes ingen juridisk instans i Barentsburg hvor man kan søke hjelp, og jeg er kjent med at det finnes norske regler som stiller krav til hvordan en arbeidsgiver skal behandle sine arbeidere, sier Gennadi Maslov. Maslov er gruvearbeider og har gjort flere forsøk på å få hjelp fra fagforeningslederen i Barentsburg, uten å lykkes. Han forteller at fagforeningslederen ikke er valgt av arbeiderne men utpekt av Trust Arktikugol, og derfor tilhører trustens ledelse. To arbeidsperioder Maslov har akkurat avsluttet sin andre arbeidsperiode i Barentsburg, og er på vei tilbake til Russland. Han sier at han har gjort alt for å komme i dialog med ledelsen i Barentsburg, og at han tar kontakt med Svalbardposten for å gjøre norske myndigheter oppmerksom på forholdene. Første arbeidsperiode varte i 15 måneder i Han har siden arbeidet som gruvearbeider i hjembyen Rostov ved elven Don, og som oppfaringsarbeider på metroen i Moskva. I januar i fjor var han tilbake i Barentsburg sammen med sin kone. Hun hadde fått jobb som rengjører på syfabrikken. Jeg skulle egentlig jobbe i gruva, som jeg søkte om, men ble beordret til å jobbe på kraftstasjonen. Da jeg protesterte, fikk jeg beskjed om hvis jeg ikke ville det, kunne jeg bare pakke sammen og reise hjem, sier han. Maslov sier at det var helt uaktuelt fordi det regnes som kontraktbrudd, og at han da måtte ha betalt hjemreisen selv. For få ansatte Ifølge Maslov er hovedproblemet at det er for få ansatte i Barentsburg, noe som medfører stort arbeidspress og svært uregelmessig arbeidstid. FOTO: BIRGER AMUNDSEN Kraftstasjonen i Barentsburg er svært nedslitt og har vært under renovering de to siste årene. Maslov ble satt til å arbeide med murkonstruksjonene knyttet til pipene og kjelene. Under bemanningen førte til flere farlige situasjoner, som han tok opp med fagforeningslederen. Jeg skrev brev til fagforeningslederen og ba han stille på våre interne møter. Jeg skrev at han som fagforeningsmann måtte forsvare våre rettigheter. Svaret jeg fikk var at arbeidstiden var organisert etter ordre av generaldirektør Veselov, og at han ikke kom til å gjøre noe som helst med den, forklarer Maslov. Forverrede forhold Gennadi Maslov sier at arbeidsforholdene i Barentsburg har forverret seg siden hans første periode i og at lønningen er latterlig dårlig: Jeg skjønner ikke hvordan man kan tillate en lønn på én dollar timen i et sivilisert land. Maslov og kona hadde to måneder igjen av sin to-årskontrakt, da de måtte forlate Barentsburg. Han tror at det henger sammen med at han var i opposisjon til ledelsen. Han ser heller ikke bort fra at det henger sammen med at det russiske arbeidstilsynet var underveis til Barentsburg på sin årlige inspeksjon. Jeg har ikke lagt skjul på at jeg vil forfølge denne saken og snakke med arbeidstilsynet. I påvente av inspeksjonen ønsker ledelsen helt sikker å bli kvitt meg, sier han. Like før avreisen fra Barentsburg falt kona hans og brakk foten på vei hjem fra arbeidet på syfabrikken. Ledelsen i trusten nektet for at det hadde skjedd i tilknytning til arbeidet, og at det derfor ikke er en yrkesskade. Også denne saken vil Maslov følge opp i Russland. Vil saksøke trusten Generaldirektør Aleksander P. Veselov i Trust Arktikugol sier at han er kjent med kritikken fra Gennadi Maslov. Og jeg vet at han er innstilt på å saksøke trusten. Det er hans rett. Han har bedt om noen dokumenter som han trenger i den forbindelse, og det har vi skaffet ham, sier Veselov. Hva er din kommentar til påstanden om at fagforeningslederen i Barentsburg tilhører ledelsen? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kommentere dette. Det finnes enkelte som ikke er fornøyd med arbeidsforholdene og det finnes folk som ikke vil arbeide i det hele tatt. Og når man blir bedt om å gjøre en innsats så begynner de å klage på alt mulig. Det finnes også folk som alltid er misfornøyd, med alt, sier Veselov. Han sier videre at det finnes mange motiver for å klage, og at trusten forsøker så godt de kan å rette på forholdene.

4 4 nr november 2009 Labert folkemøte Sysselmannens folkemøte i Barentsburg forrige torsdag ble en noe søvndyssende forestilling. russerne vekk fra Svalbard stemmer ikke. Vi har et godt samarbeid med gruveledelsen og konsulatet her. Jeg vil også benytte anledningen til å si at vi setter pris på naboskapet med dere i Barentsburg, understreket sysselmannen. Rundt 70 av gruvebyens 400 beboere hadde funnet veien til kulturhuset i Barentsburg denne stormfulle torsdagen. De kom for å bli orientert om Svalbard av sysselmann Odd Olsen Ingerø, miljøvernsjef Guri Tveito og sjefen for politiavdelingen, overbetjent Erik Nygaard. Ingerø åpnet med å presentere seg som den norske regjerings øverste representant på øygruppen. Hensikten med dette folkemøtet er å gi dere, og særlig de av dere som er nye her i Barentsburg, en orientering om Svalbard og om det norske styret, sa han. Ingerø ga et sammendrag av Svalbards historie og viste også til Svalbardtraktaten, at den innebærer at Svalbard er norsk og at det er norske myndigheter som gir og håndhever lovene på øygruppa. De periodiske meldingene som noen ganger kommer i russisk presse om at norske myndigheter forsøker å presse Flere lover Ingerø viste også til stortingsmeldingen om Svalbard, som ble lagt fram i vår, og at stadig flere norske lover vil bli gjort gjeldende på Svalbard. Til slutt minnet han de frammøtte om at Sysselmannen har fast kontortid i Barentsburg siste arbeidsdag i måneden for å betjene dem. Miljøvernsjef Guri Tveito opplyste om miljøarbeidet og understreket at uberørt villmark er en viktig del av norsk svalbardpolitikk. Hun sa også at søppelsystemet i Barentsburg kan bli bedre og at ledelsen i Trust Arktikugol skal lage en plan for hvordan dette kan gjøres. Overbetjent Erik Nygaard minnet om at all jakt er forbudt uten tillatelse og at tre personer i Barentsburg ble dømt for ulovlig jakt for tre år siden. Etter møtet ga miljøvernsjef Tveito uttrykk for at det må gjøres noe med presentasjonsformen for å gi litt mer liv til det som blir sagt på folkemøtet. Kullproduksjonen er ikke kommet i gang i Barentsburg etter brannen i fjor, samtidig som finanskrisen har redusert overføringene fra Russland. Dommen i helikoptersaken kommer på toppen av dette. Forholdene i Barentsburg har gått fra vondt til verre det siste året. Fra å være et aktivt gruvesamfunn med mellom og innbyggere og en kullproduksjon på til tonn årlig, har byen i dag 400 innbyggere og en produksjon på tonn. Gruva er fortsatt ikke kommet i skikkelig produksjon etter brannen som brøt ut i april i fjor, og som førte til at tre mann omkom. Generaldirektør Aleksander P. Veselov i Trust Arktikugol sier at det for tiden kun produseres kull nok til å holde kraftverket i gang, noe som har ført til redusert bemanning. Han håper at gruva vil være i full produksjon neste sommer. I så fall er det ett år senere enn han tidligere har spådd. Optimist Til tross for de mange problemene forsøker Veselov å bevare optimismen. Han innser også at selv når gruva kommer i produksjon, vil ikke det bidra noe særlig. Til det er gjenværende kullforekomst for liten. Jeg liker det ikke, men jeg forstår at finanskrisen fører til at støtten til trusten synker. Det jeg håper på er at planen om en ny gruve i Colesbukta igjen kommer på dagsorden når finanskrisen før eller senere tar slutt, sier han. Bøtelagt Dommen i Hålogaland lagmannsrett falt torsdag i forrige uke etter to dagers ankebehandling av tingrettens dom fra april i år. Trust Arktikugol ble dømt til å betale kroner i bot for å ha fløyet et russisk filmselskap ulovlig for to år siden.

5 nr november Harde tider i Barentsburg ALLE FOTO: BIRGER AMUNDSEN Saken har bakgrunn i uenighet mellom trusten på den ene siden og Sysselmannen og Luftfartstilsynet på den andre siden. Luftfartstilsynet utsteder årlig flygetillatelse for bruk av trustens helikopter, som er stasjonert på Kapp Heer utenfor Barentsburg. Tillatelsen gjelder kun flyging mellom Longyearbyen og Kapp Heer i tilknytning til trustens egen gruvevirksomhet. Trusten har nektet å godta begrensningen. Dommen i lagmannsretten var enstemmig og svært klar: Flygingen av filmselskapet i september 2007 hadde ingenting med trustens virksomhet å gjøre. Retten mente flygingen var omfattende og klart ulovlig i henhold til flygetillatelsen. Skuffet generaldirektør Generaldirektør Veselov var til stede i Longyearbyen under domsavsigelsen, og var svært skuffet over dommen. Han mente at trusten var blitt lurt av Sysselmannen og Luftfartstilsynet. Trust Arktikugol har fløyet med helikopter på Svalbard i 30 år uten tillatelse. Den første tillatelsen fikk vi i Det var en frivillig sak fra vår side, etter at trusten hadde bedt om en flygetillatelse. I 1998 lovet folk som da jobbet i Luftfartstilsynet at vi kunne fortsette med helikopterflygingen. I 2007 var det helt andre folk som arbeidet i Luftfartstilsynet, og som begynte å påstå at vi overtrådte den tillatelsen vi hadde. Slik jeg ser det er trusten blitt straffet for de gode intensjonene vi hadde i 1998, sier Aleksander P. Veselov. Konsekvenser Hvilke konsekvenser får dommen for Trust Arktikugol? Dommen begrenser ikke bare flygingen, men også vår økonomiske virksomhet. Hvis vi for eksempel tar utgangspunkt i at trusten vil utvikle reiselivet, og må konkurrere med norske turoperatører, er det innlysende at norske konkurrenter har store fordeler fordi flyplassen ligger i Longyearbyen. På hvilken måte skal russiske turister som ankommer Svalbard i mars-april komme seg videre til Barentsburg? Vi kan ikke forvente at de skal sette seg på en snøskuter på flyplassen og kjøre direkte over til Barentsburg. Det er helt naturlig at slike turister skal kunne fly med trustens helikopter til Barentsburg. Og det blir selvsagt billigere å bruke vårt helikopter enn det norske, sier han. Må finne en løsning Jeg kan ikke påstå at retten har gjort en subjektiv vurdering av skyldspørsmålet, men det er nå en gang slik at den norske retten arbeider innenfor det norske rettssystemet. Jeg er klar over at om vi anker dommen til Høyesterett, vil avgjørelsen bli den samme. Sysselmannen og Luftfartstilsynet utnytter norske lover til å gi norske selskaper fordeler. Det er helt innlysende for trusten. Derfor ser jeg det som lite konstruktivt å motsette seg norske myndigheter. Jeg vet ikke hva som videre kommer til å skje, men på en eller annen måte må vi finne en konstruktiv måte å løse problemet på, sier generaldirektøren. Aleksander P. Veselov, som holder til ved trustens hovedkontor i Moskva, har reist jevnlig til Svalbard etter at han overtok som generaldirektør høsten Han ser ikke bort fra at trusten igjen kan ta opp spørsmålet om Svalbardtraktaten og likebehandlingsprinsippet. Han er helt klar på at trusten blir diskriminert i forhold til norske selskaper. Traktaten var tema da helikoptersaken ble behandlet i tingretten, men ble ikke tatt med under ankebehandlingen i lagmannsretten. Jeg har ennå ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre, men uansett må jeg gjøre noe for å oppnå de målene som Trust Arktikugol har satt, sier Veselov.

6 Mistet smaken 6 nr november 2009 Silje Marie Våtvik mistet både smaks- og luktesansen etter å ha tatt vaksinen mot svineinfluensa. Hun har vært sykemeldt i flere uker. FOTO: KARINE NIGAR AARSKOG Vedtok modell for videregående Lokalstyret gikk tirsdag inn for en fremtidig modell for videregående opplæring i Longyearbyen. Modellen vil gi elevene 124 uketimer, som er tolv flere enn i dag. Den vil bli i underkant av kroner dyrere enn dagens tilbud, som koster rundt 5,4 millioner kroner i året. I modellen er det tatt hensyn til at alle elever skal ha mulighet til å velge mellom teoretisk og praktisk matematikk på første trinn. På andre og tredje trinn vil fagene geofag, historie og religion og etikk tilbys bare annet hvert år. Elevene får også tre lærerløse timer, der de skal studere på egen hånd. Ynkelig lite Politikerne har måttet velge mellom tre ulike modeller. Jon Sandmo fra Svalbardlista mener lokalstyret burde gått inn for den dyreste modellen, der elevene ville fått 131 uketimer. Normen på fastlandet er 160 timer. Modellen ville blitt mellom og kroner dyrere enn i dag. Lokalstyret tar ikke ansvaret for den videregående opplæringen alvorlig nok. Vi burde legge opp til et optimalt tilbud, og er et ynkelig lite beløp når man ser på hva annet lokalstyret bruker penger på, sa Sandmo under tirsdagens møte. Han brukte både det nye kulturhuset og nytt energiverk som eksempler. De andre partiene valgte imidlertid å stole på anbefalingen fra Oppvekstforetaket, som mener at det i praksis er liten forskjell mellom modellene. Kan bli dyrere Modellen som flertallet gikk inn for krever at Oppvekstforetaket får godkjent søknaden om avvik fra opplæringsloven av Kunnskapsdepartementet. Avviket ligger i at noen av fagene bare tilbys annet hvert år, og at elevene skal ha noen lærerløse studietimer. Dersom søknaden ikke godkjennes, kan den videregående opplæringen komme til å koste rundt 1,2 millioner kroner mer enn i dag. Da vil Longyearbyen lokalstyre trenge ekstra bevilginger fra staten for å få budsjettene til å gå opp. Lokalstyret vedtok også at modellen skal evalueres om fire år eller før, dersom lokale eller sentrale føringer gjør det nøvendig. Nytt Bydrift-styre Bjørn Fjukstad (Ap) blir styreleder i Bydrift de neste to årene. Heinrich Eggenfellner (H) blir nestleder. De andre styremedlemmene blir Sølvi Jacobsen (Ap), Christin Kristoffersen (Ap) og Håvar Fjerdingøy (TF). Folk forstår ikke hva det innebærer å ikke ha smak og lukt. Jeg smaker ikke maten og klarer derfor ikke å svelge den. Det hemmer meg også i det sosiale liv, fordi jeg ikke kan være med på middager, sier Silje Marie Våtvik (30). 30-åringen, som bor i Longyearbyen, var en av de første som fikk vaksinen mot svineinfluensa. Fordi hun jobber i SGS på flyplassen, og med det regnes som en del av beredskapen på øya, fikk hun tilbudet gjennom arbeidsgiveren allerede samme dag som den første ladningen vaksine var kommet, onsdag 21. oktober. Hadde jeg ikke blitt tilbudt vaksinen, ville jeg nok fortsatt vært i den gruppen som hadde sittet og spekulert på om jeg skulle ta den. Og det første jeg spurte om var bivirkningene, sier Våtvik. Rapporterte inn Fredagen etter skulle hun lage middag til noen venner, og ble skuffet over sine egne ferdigheter. Jeg syntes maten smakte lite selv om jeg krydret masse, mens de andre sa at det var godt. Dagen etter spiste jeg lørdagsbiffen på Huset, og den smakte heller ingenting. Da jeg spiste en pølse søndag ettermiddag og den heller ikke smakte noe, skjønte jeg at smaken hadde forsvunnet, sier Våtvik. I begynnelsen tenkte hun at det kom til å gå seg til, men da smakssansen fortsatte å utebli, tok hun kontakt med apoteket i Longyearbyen. Hun som driver apoteket sa at jeg burde rapportere inn bivirkningen. Jeg sendte inn et skjema og tok kontakt med sykehuset, forteller 30-åringen. Der ble det tatt alle slags prøver, uten at Silje Marie Våtvik fikk noen svar. De holdt alle muligheter åpne for at det kunne være tilfeldig og ikke hadde noe med vaksinen å gjøre. Men det var til slutt bare den som stod igjen som en årsak, forteller hun. Brekker seg Etter hvert gikk det også opp for Våtvik at hun hadde mistet luktesansen. Fordi hun får i seg så lite mat, er hun sykemeldt på ubestemt tid. Jeg tenker på mat hele tiden, har lite energi og er irritabel fordi jeg har lavt blodsukker. Nå bruker jeg hele dagen på å prøve å få i meg noe, forteller hun. Paradoksalt nok er det eneste hun klarer å få i seg tørr mat som knekkebrød, brødskorper eller frokostblanding uten melk, selv om slik mat vanligvis ikke er hennes favoritt. Når jeg bare kjenner konsistensen på maten og ikke smaken, vil ikke hjernen gi signal om å svelge. Jeg begynner bare å brekke meg, forklarer hun. Metallsmak Siden prøvene i Longyearbyen ga så få svar, skal Silje Marie Våtvik utredes videre i Tromsø. Hun håper å bli innkalt denne uka eller neste. Selv føler hun at det sakte går bedringens vei, og hun tolker hvert tegn på forandring som noe positivt. Den første perioden hadde jeg en intens metallsmak i munnen, men den har heldigvis forsvunnet, så det er noe som endrer seg. Hver kveld når jeg legger meg, tenker jeg at jeg kanskje får igjen smaken i morgen, sier hun optimistisk. Hva tenker du i dag om at vaksinen ga slike bivirkninger? Det er pent lite å gjøre med det nå. Men man gjør seg selvfølgelig noen tanker. Det har vært mye snakk om at vaksinen ikke er testet nok ut, men den har vært gitt i andre land før Norge. Jeg vet at det på utenlandske nettsider har

7 nr november etter vaksine FOTO: KARINE NIGAR AARSKOG vært skrevet om tap av lukt og smak i forbindelse med vaksinen, så det er rart at man ikke har utredet det nærmere eller informert om det, svarer Våtvik. Ikke alene Da hun oppsøkte sykehuset, var det ingen som hadde hørt om noen lignende tilfeller. Nå har 79 personer innrapport samme bivirkning til Statens legemiddelverk. Nå føler jeg meg ikke så alene. I begynnelsen sa alle at jeg det jeg opplevde var helt unikt og spesielt, sier 30-åringen. Hun håper også at bivirkningen har forsvunnet før jul. Jeg sier når, og ikke hvis, jeg får smaken tilbake, for jeg er fortsatt positiv, så skal jeg ha en skikkelig matorgie. Jeg satser på at jeg får smakt julematen, sier Våtvik. En ukjent bivirkning Statens legemiddelverk har ingen forklaring på hvorfor noen har mistet smak og lukt etter influensavaksinen. Det var ukjent for oss på forhånd at tap av smak og luktesans kunne være en bivirkning. Det var ikke kjent, før de første meldingene kom i Norge, sier avdelingsoverlege ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen. Han kan ikke forklare hvorfor noen får denne bivirkningen. Vi har ingen forklaring på hvorfor det skjer. Vi kan heller ikke si helt sikkert om det har en sammenheng med vaksinen. Det finnes andre forklaringer, som at man får en virusinfeksjon samtidig som man tar vaksinen, sier Madsen. Vil bli bra igjen Hvor lenge må de som har fått denne bivirkningen regne med å være uten smaks- og luktesans? Det kan jeg ikke svare på. Jeg har snakket med én pasient som fortalte at hun ble bra igjen etter et par uker, svarer Madsen som forsikrer at de som opplever tap av smak og lukt vil bli bra igjen. Han forteller at alle bivirkningene som det rapporteres om etter vaksinen mot svineinfluensa blir samlet, systematisert og gått gjennom. Vi regner med å lære om noen nye bivirkninger, men med få unntak har vi fått de vi forventet, sier Madsen. Risikogrupper får Hittil har 552 personer vaksinert seg mot svineinfluensa i Longyearbyen. Sykehuset har denne uka fått opp ytterligere 500 doser av vaksinen. Av dem skal 100 til Barentsburg. Resten skal fordeles i Longyearbyen på barn og på voksne i risikogruppene som ikke hadde mulighet til å ta vaksinen sist. Jeg tror ikke det vil være nok vaksiner til andre voksne denne gangen, sier oversykepleier Aksel Bilicz ved Longyearbyen sykehus. Barn under skolealder kan vaksineres på sykehuset i morgen, andre barn vil få tilbud om vaksine på skolen etter hvert. Det er så langt påvist fem tilfeller av svineinfluensa på øya.

8 8 nr november 2009 Promillekjøring i grøfta En 25 år gammel mann fra fastlandet stjal natt til lørdag en bil utenfor Huset og havnet på taket ved Spitsbergen Airship Museum. Først var han innom lageret på Huset og stjal noen sekspakninger med øl. Deretter tok han bilen, som sto parkert utenfor, og kjørte mot Skjæringa, sier vakthavende overbetjent Erik Nygaard hos Sysselmannen. Like før museet mistet mannen kontrollen over varebilen på det glatte føret, og havnet på taket et godt stykke utenfor veien. Nygaard forteller at vitner sendte politiet i riktig retning, og at det førte til at mannen ble tatt og tilsto. Vi har hatt ham inne til avhør og han har erkjent at han stjal bilen og at han ikke var edru. Det vil bli tatt ut tiltale og fremmet sak mot ham på bostedet hans på fastlandet, sier Nygaard. Til tross for at bilen havnet på taket, kom ikke mannen til skade. FOTO: BIRGER AMUNDSEN Vaier i geviret En rein er observert i sentrum av Longyearbyen med vaier fast i hornene. Overbetjent Erik Nygaard hos Sysselmannen sier at de har dyret under observasjon, og at ingenting tyder på at det lider noen nød. Reinen går og beiter og ser helt frisk ut og om ikke lenge vil den uansett felle geviret, sier Nygaard. Skulle den sette seg fast på grunn av vaieren, ber han om at folk tar kontakt med vakthavende. Få røde bokser levert Ordningen med røde bokser har pågått i over ett år. Så langt har den ikke gjort store utslag. I fjor fikk hver husstand i Longyearbyen utdelt en rød boks hvor små «duppeditter» skal kastes. Alt som går på strøm og batterier, og annet spesialavfall, skal puttes i boksen. Driftsleder ved avfallsanlegget, Rune Seljevold, forteller at det ikke har vært stor pågang av folk som vil tømme bokser. Vi har fått inn bokser, sier han. Forventer bruk Ikke alle ser ut til å ha forstått meningen med boksene. Mange av boksene ligger slengt utenfor hus, og ser ut til aldri å bli brukt. Noen blir også brukt til andre ting enn å kaste søppel i, for eksempel som campingbøtter. Mitt inntrykk er at mange bruker boksene, men det er mulig du har rett. Det er på dette området i livet som med alt annet. Folk må være interessert i å delta. Jeg går ut fra at folk forstår hva boksene skal brukes til og jeg forventer at folk bruker dem og forstår viktigheten av å levere farlig avfall på riktig måte, sier kommunalteknisk leder i Bydrift, Brynjulv Øverby. Han synes selv at utplasseringen av boksene var en god idé. Jeg synes boksene er en smart løsning. Selv visste jeg aldri hvor jeg skulle gjøre av batterier og lyspærer, som jeg skulle kaste da jeg bodde på fastlandet, sier Øverby. Burde dere tilbudt bokser til de som var interesserte i stedet for å levere til alle husstandene? Jeg tror det er riktig at hver enkelt husstand får utdelt en boks. Det gir et signal om at folk skal bruke dem, sier Øverby. Ikke fylt opp Han mener at det er for tidlig å si hvor mye søppel som blir kastet i boksene. Om folk ikke fyller boksene med store ting, varer de lenge. Mange har nok ikke fylt dem opp ennå, sier han. De siste ukene har Longyearbyen lokalstyre vært med på den landsdekkende kampanjen Operasjon duppeditt, hvor det er satt fokus på innsamling av små elektroniske apparater. FOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER Dette skal kastes i boksen: I annonser i Svalbardposten har Bydrift informert folk om å kaste slikt avfall i den røde boksen, og levere inn boksen når den er full. Ifølge Seljevold, har avfallsanlegget bare fått inn tre-fire bokser i kampanjeperioden. Om folk har kastet ting i rødboksen, men ikke fylt den opp og levert den til oss ennå, har vi likevel oppnådd det vi ville, sier Seljevold. Han forteller at avfallsanlegget neste år skal lage en statistikk over hvor mye de nye boksene blir brukt. De kan være greit å forske på bruken, sier han. Må levere selv Da Bydrift i sepember i fjor leverte ut boksene til alle byens husstander og annonserte hva som var formålet med dem, skrev de at boksene ville hentes inn en gang i året. Det har ikke skjedd. Øverby forteller at det enkleste er at folk selv leverer boksene. Årsaken er at avfallet må sorteres når det ankommer avfallsanlegget, noe som tar tid. Derfor har vi vegret oss for å samle inn flere hundre bokser samtidig. De ansatte på avfallsanlegget har også andre ting de må gjøre enn å sortere søppel fra de røde boksene, sier han. For at det skal bli lettere for folk å levere søppelet på avfallsanlegget planlegger Bydrift å utvide åpningtiden. Etter jul vil det trolig være mulig å kaste søppel frem til klokken 20 én dag i uken. Da rekker folk også å spise middag først, før de tar seg en tur ned på avfallsanlegget, sier Øverby.

9 nr november FOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER Vi sorterer for dårlig Papir fra Longyearbyen sendes ikke til gjenvinning. Om vi skal få levert papir som returpapir må det være renere enn i dag, sier kommunalteknisk leder i Bydrift, Brynjulv Øverby. Driftsleder ved avfallsanlegget, Rune Seljevold, forteller at papir ikke har blitt levert som returpapir siden 2006, da omlegginga av avfallsanlegget startet. Etter det har det stort sett gått til brenning på fastlandet sammen med restavfallet, forteller han. Delt skyld Øverby mener årsaken til at papiret ikke blir gjenvunnet som returpapir er en systemsvikt. Folk er ikke flinke nok til å sortere, og det er heller ikke informert godt nok om ordningen. Det er et delt ansvar, mener Øverby. Hvorfor har dere ikke informert folk og tatt tak i dette tidligere? Det er det vanskelig å svare på. Jeg vet ikke hva som er gjort i tiden før jeg kom. Det har jeg heller ikke gravd meg ned i. Nå skal vi få til en ny ordning som må være enkel og kjent for alle, sier Øverby, som kom til Longyearbyen tidligere i år. Ikke enkelt Sammen med papiret på avfallsanlegget ligger plastikkposer, aluminium og glass. Når det er slik som dette må vi stikke fingeren i jorda, dette kan ikke sendes til returpapirgjenvinning, sier Øverby. Han håper folk nå vil ta i et tak og bidra til at papiravfallet blir renere, slik at det kan gjenvinnes. Det vil lønne seg både for miljøet og når det gjelder pris. Det er flere småting som folk kan gjøre bedre, sier han. Men det er ikke bare enkelt å forstå hva som skal hvor. Makulert papir skal ikke kastes i papircontaineren, men det skal melkekartonger. Eggekartonger, som mange definerer som papp, skal ikke kastes i pappcontaineren men i restavfallet. Dette er ikke enkelt. Kanskje må vi si at det som skal kastes i papirfraksjonen bare er ukeblader og aviser, sier Øverby. Han forteller at Bydrift neste år, i forbindelse med rulleringen av avfallsplanen, skal vurdere om Longyearbyen bør fortsette å sortere ut papir eller om papiret heller skal leveres til brenning sammen med restavfallet. Brenning av avfallet er dyrere enn å gjenvinne papiret. Det må til slutt brukerne betale, sier Øverby. Må krabbe Det er ikke bare når det gjelder papir sorteringen kan bli bedre. Jeg ber innstendig om at folk ikke kaster plastikkposer sammen med aluminiumsboksene, sier Øverby. Årsaken er at plastposene henger seg opp slik at de som skal tømme aluminiumscontaineren må krabbe inn i den for å få ut boksene. Det tar tid. Folk synes avfallsgebyrene er høye nok. Dersom alle bidrar til å gjøre avfallsordningen smidigere kan vi få kostnadene ned, sier Øverby. Han retter også en pekefinger mot dem som setter søppelet sitt utenfor avfallscontainerne. Ring heller til avfallsanlegget dersom containerne er fulle, oppfordrer han.

10 10 nr november 2009 Stabilt boligmarked Det er fremdeles en jevn etterspørsel etter boliger i Longyearbyen. Etter en voldsom prisøkning de siste årene har markedet nå stabilisert seg. Prisnivået er det samme som det var før finanskrisen. Det ser imidlertid ut som at den enorme prisstigningen som har vært ikke fortsetter. Prisene har stabilisert seg, sier banksjef i Sparebank1 Nord-Norge, Daniel Nyhagen. Banken bistår ofte med oppgjør av eiendommer. Inntrykket mitt er at markedet var tråere for et halvt år siden enn det er nå. Flere har fått solgt leiligheter uten å annonsere dem først, sier Nyhagen. Han mener at noe av årsaken til at salget går lettere nå er at det ikke er ferdigstilt noen nye leiligheter de siste månedene. Mer selektive Banksjefen mener imidlertid det ser ut til at folk er mer selektive enn før. Det virker som om nye leiligheter går greit, mens gamle leiligheter går tregere, men jeg har inntrykk av at også det går relativt greit. Hva tror du er årsaken til at flere leiligheter har vært annonsert til salgs over en lengre periode i høst? Nå er det mørketid og lavsesong og alle har tak over hodet som de er passelig fornøyd med, sier Nyhagen. Han mener det fremdeles er underskudd på boliger i Longyearbyen. Både Store Norske og Longyearbyen lokalstyre har gitt signaler om at de trenger flere leiligheter, sier banksjefen. Lønner seg å bygge LNS Spitsbergen (LNSS) trenger også flere leiligheter. Prosjektdirektør Frank Jakobsen i selskapet, sier det er mer lønnsomt for dem å bygge egne boliger enn å kjøpe, slik som ARKIVFOTO: STINE EIDISSEN BYA markedet er nå. Selskapet er ikke avhengig av å få solgt det de bygger til eksterne. Vi har hatt henvendelser fra private som ønsker å kjøpe, men inntil videre må vi dekke våre egne behov, sier Jakobsen. Ferdig til jul De første 36 boligene på Elvesletta Syd skal ferdigstilles til jul, og LNSS skal bruke alle til egne ansatte. Leilighetene er på 42 kvadratmeter. Vi skal bygge 36 boenheter til, men når de kan ferdigstilles er avhengig av om vi får opp en båt til vinteren. Vi vil prøve å få ferdigstilt dem til sommeren, sier prosjektdirektøren. LNSS har til nå leid hybler av Store Norske på AKAN-riggen og andre steder i Longyearbyen, som vil bli tilbakeført til Store Norske etter hvert som leilighetene på Elvesletta står klare. Jakobsen forteller at det fortsatt er behov for familieboliger i Longyearbyen, og at neste trinn er å bygge større leiligheter. Vi har konkrete planer videre, men må først skaffe oss full oversikt over hva vi trenger selv, sier han. Håpet på løsning Store Norske trenger også familieboliger. I utgangspunktet skulle Sandmo & Svenkerud bygge 14 familieleiligheter på Haugen for selskapet. Byggeprosjektet er imidlertid utsatt på grunn av tvisten mellom Sysselmannen og Longyearbyen lokalstyre om den nye delplanen for Haugen. Meglingsmøtet mellom de to institusjonene i forrige uke førte ikke frem, og saken skal videre til Miljøverndepartementet for avgjørelse. Vi hadde håpet at de skulle komme fram til en god løsning på meglingsmøtet. Vi håper departementet vil prioritere saken og gi en rask avklaring, sier daglig leder i Store Norske Boliger, Håvar Fjerdingøy. Stresser ikke Fjerdingøy forteller at Store Norske Boliger nå avventer hvor lang utsettelsen av byggeprosjektet kan bli, før de avgjør hva de skal gjøre videre. Vi har en avslappet holdning nå og vil ikke stresse noe. Mye kan endre seg. Vi vet at Store Norske nedbemanner, og selskapet må ta en vurdering på boligsituasjonen før eller senere, sier Fjerdingøy. Kan det være aktuelt for dere å få bygget familieleiligheter på Elvesletta i stedet? Det kan jeg ikke si noe om nå. Det er ikke aktuelt for øyeblikket, sier Fjerdingøy. De siste månedene har det vært mange leiligheter til salgs i Longyearbyen over lengre tid. Hva er årsaken til at dere ikke kjøper noen av disse i stedet for å bygge nytt? Prisene på det private markedet ligger over det vi er villige til å gi. De boligene som er til salgs er også litt mindre enn det vi ønsker, sier Fjerdingøy. FOTO: KARINE NIGAR AARSKOG

11 nr november FOTO: KARINE NIGAR AARSKOG Liten bedring i byggebransjen Aktørene i byggebranjsen i Longyearbyen sliter fortsatt med stillstand i markedet. Vi har nok å gjøre fram til jul. Etter jul ser det bekymringsfullt ut, og det kan hende det blir nedtrapping, sier daglig leder Bård Gundersen i rørleggerbedriften Spitsbergen VVS. I september uttalte han til Svalbardposten at han kanskje må si opp eller permittere ansatte på nyåret på grunn av mangel på jobber. Situasjonen har ikke endret seg de siste to månedene. Enn så lenge ser det ikke lyst ut. Vi er avhengig av at prosjekter settes i gang fort, som utbyggingen av Polarflokken barnehage eller forskerhotellet, sier Gundersen. Flere bein LNS Spitsbergen har foreløpig nok å gjøre med egne prosjekter, og er derfor ikke like avhengig av utviklingen i byggebransjen. Vi bygger til oss selv, og gjør ikke så mye utenom. Vi har også flere bein å stå på, med toppsesong om sommeren, der vi har mange vikarer inne. Om vinteren driver vi med brøyting og annen infrastruktur, og vi skal i gang igjen med prospekteringsboring. Vi regner med at dette blir et normalår for oss, sier prosjektdirektør Frank Jakobsen. Mer offensive ISS gikk i august ut med permitteringsvarsel til noen av sine ansatte. Selskapet klarte imidlertid å forhindre permitteringer, og nå ser fremtiden noe lysere ut. Markedet har åpnet seg noe for vår del. Vi driver ikke med nybygg, men med vedlikehold av bygningsmasse og oppussing, forklarer regionsjef Frode Dahlberg Hanssen. Han forteller at selskapet nylig har ansatt en person i tillegg til å ta inn lærling. Til sammen jobber det nå ni personer i snekkeravdelingen. Vi har fått en mer stabil situasjon og har jobber ut januar, sier Dahlberg Hanssen. Hvordan har dere klart det? Vi har blant annet vært mer offensive mot kundene våre. Det er viktig å beholde arbeidsplassene og holde folk i jobb, så de slipper å ha permitteringsvarsel hengende over seg hver måned, svarer regionsjefen. Fire permittert Entreprenørselskapet Sandmo & Svenkerud har i en lengre periode i år hatt fire av sine 27 ansatte permittert fordi de har hatt for lite å gjøre. I september uttalte Tollef Svenkerud, som eier selskapet, at det var for tidlig å si om de som var permittert kunne kalles tilbake. Det har ikke lykkes Svalbardposten å få en kommentar fra selskapet på om situasjonen har endret seg siden da.

12 12 nr november 2009 Håper brakkerigg får stå ARKIVFOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER LNS Spitsbergen ønsker å bruke «Transportriggen» i Sjøområdet til permanente hybler. LNS Spitsbergen (LNSS) har en midlertidig tillatelse til å ha brakkeriggen stående til 31. desember i år. Nå søker selskapet Longyearbyen lokalstyre (LL) om å få ha «Transportriggen» stående permanent. Riggen skal etter planen brukes som hybler til sesongarbeidere. I vår bransje er det normalt at anleggsarbeidere bor på brakkerigg, og denne riggen er i henhold til overenskomsten som gjelder for anleggsbransjen. Vanligvis flytter brakkeriggen etter anleggene, men her i Longyearbyen er det små avstander og en kort sesong, så det er gunstig for alle at riggen står på én plass, sier administrerende direktør i LNSS, Ann Pedersen. Kan bli dyrere Ifølge Pedersen vil det fordyre hvert prosjekt selskapet har dersom de må bygge en brakkerigg for hvert anlegg. Det er uhensiktsmessig å sette opp mange små brakkerigger knyttet til de ulike anleggsplassene. Dersom vi får avslag på søknaden, og det ikke finnes annen hensiktsmessig innkvartering, kan en konsekvens bli at LNSS i fremtiden må avstå fra å påta seg enkelte prosjekter, sier Pedersen. Per i dag er det 22 rom på riggen, men LNSS har et ønske om å benytte deler av lokalene til møterom, kontorer og lager. I strid med plan I mai 2003 ga LL en midlertidig tillatelse til etablering av en korttidsbrakkerigg, ved siden av brannstasjonen i Sjøområdet. Forutsetningen var at riggen ble brukt til sesongarbeidere og at den var fjernet sommeren Siden har LNSS fått utsatt fristen flere ganger, og da saken ble behandlet i Miljø- og næringsutvalget i september i fjor, presiserte utvalget at det var absolutt siste gang fristen ble utsatt. Hybelriggen er i strid med delplanen for Sjøområdet, og politikerne i MNU påpekte at dersom LNSS har bruk for brakkerigger i forbindelse med nye byggearbeider i fremtiden, må de settes opp innenfor et område som er avsatt til formålet innenfor arealplanen. Ifølge LNSS har det så langt ikke framkommet noen alternative tomter for å sette opp en slik rigg. Fortsatt behov LNSS har tidligere begrunnet søknadene om utsettelse med at det har vært behov for riggen i forbindelse med utbyggingen av Elvesletta Syd. Et annet argument har vært mangelen på små hybelleiligheter så lenge de nye byggene på Elvesletta ikke har stått ferdig. Nå mener Ann Pedersen at de vil fortsette å ha behov for brakkeriggen også i fremtiden. Anleggsfolk har ikke noen forventning om å flytte inn i en bolig når de jobber på anlegg. De kommer alene uten familie og har ikke med seg noe. Derfor ARKIVFOTO er den type brakkerigg egnet, sier Pedersen. Hun understreker at det er annerledes for de ansatte som bor permanent i Longyearbyen, som skal ha en bolig på minst 42 kvadratmeter. Administrasjonssjef i LL, Ivar Undheim, sier søknaden må en ny runde i MNU. Vi satser på å få den med på det første møtet, som er 7. desember. Får selskapet nei der, kan de klage til Sysselmannen, sier Undheim.

13 STØTTE TIL STATISTIKK Justisdepartementet bevilger kroner til årets samfunns- og næringsanalyse i Longyearbyen. Det samme gjør Nærings- og handelsdepartementet. Analysen vil ifølge Longyearbyen lokalstyre (LL) koste inntil en halv million kroner og er et spleiselag mellom de to departementene, privat næringsliv og LL. STØTTE TIL KULTUR Longyearbyen lokalstyre får kroner fra Den kulturelle skolesekken for inneværende skoleår. Pengene skal brukes til kunst- og kulturtilbud i skolen. LUFTPISTOL FOR UNGE Pistolgruppa i Svalbard Turn søker Kultur- og fritidsforetaket om kroner til å etablere en luftpistolbane i Grønnbrakka. Pistolgruppa ønsker å tilby ungdom en mulighet for å drive med pistolskyting. MÅ LÅSE SKAPENE Store Norske oppfordrer de ansatte til å låse skapene på Lompen i Svea. Bakgrunnen er at det den siste tiden har forsvunnet verdisaker fra skapene, skriver internavisa Bedriftsnytt. ANDAKT FRA SVALBARD Sokneprest Leif Magne Helgesen holder morgenandakter på NRK P1 hele neste uke. Polargospel, Store Norske Mandskor, Longyearbyen Blandakor og Susanne Hansen vil synge til andaktene. STJERNEKONSERT Søndag blir det konsert på Huset med Geirr Lystrup, Longyearbyen Blandakor, Store Norske Mandskor, Liv Mari Schei og Moskva Balalaika Quartet. Forestillingen «Stjerna fra øst» er en julefortelling i et nordlig taigalandskap av snø og vinter, med russiske folkemelodier. Slår du av motoren når du forlater bilen? DET SKJER FOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER FOTO: TROND MARTIN GUSTAVSEN FOTO: LINDA BAKKEN nr november 2009 HAPPY HOUR Torsdag holder noen av butikkene i Longyearbyen åpent en time lenger enn vanlig. Butikkene kan friste med gode førjulspriser, og byens utesteder lokker også med gode tilbud samme kveld. Initiativet kommer fra blant andre Svalbard Næringsforening, som ønsker å bidra til førjulsstemning i byen. HAR UTBEDRET HUNDEGÅRD Niklas Gerhardsson, som eier Svalbard Huskies, har reparert gjerdet rundt hundegården i Todalen, som tidligere har hatt store åpninger. Sysselmannen mener utbedringene er tilfredsstillende, etter å ha hatt flere inspeksjoner i hundegården det siste året. Sysselmannen påpeker imidlertid i et brev til Gerhardsson at hunder ikke bør stå på kjetting som er direkte festet til hundehuset, noe en av hundene, ifølge brevet, gjør. HAR RYDDET HYTTA De polske forskerne som har brukt Skottehytta i Petuniabukta i sommer, har ryddet og vasket den. I et brev til Sysselmannen skriver forskerne at de har laget et depot med alt sitt utstyr i nærheten av hytta. Forskerne har fått tillatelse til å bygge en midlertidig hytte i Petuniabukta som kan stå i tre år, med mulighet for forlengelse. TRANGT I TETEN To små kara vant mandagens pubquiz, med 65 poeng. På andre plass fulgte Terkel i knipe med 64 poeng, og på tredje kom Red light corner med 60 poeng. Åtte lag deltok. UKENS ROSE Fotballgruppa i Svalbard Turn vil gjerne gi ukens rose til Terje Carlsen i Store Norske, for at han får spillere og ledere fra Tromsø IL til Svalbard for å holde fotballskole. Fotballgruppa v/ Trond Martin Gustavsen Vi vil takke bakeriet, Radisson Blu, Somphong Haug, Spitsbergen Travel og Svalbardbutikken for sponsing av premier, Unis for lån av lokale, thai-danserne, alle thaifolk som hjalp til, og alle som kom og delte festivalen med oss. Komiteen Loy Krathong

14 14 nr november 2009 Klimar Forskere og kirkelige setter fokus på klimaendringene i Arktis. I helgen skal de sammen rope om handling. FOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER Klima til diskusjon Byens ungdommer inviteres med i klimadebatten. Her bor ungdommene midt i klimaendringene. Engasjementet fra ungdommer herfra vises ekstra godt, på samme måte som når ungdommer fra Lofoten er mot oljeboring der, sier Ingeborg Fossestøl som er regionssekretær for Natur og Ungdom i Vestagder, Hedmark og Oppland. Rundt 20 lokale ungdommer møtte på Ungdomsklubben da det ble arrangert klimakveld i forrige uke. Natur og Ungdom møtte dem for å diskutere klima. Det er et godt tegn at så mange møter opp, vi er optimister, sier Fossestøl. Kom med forslag De lokale ungdommene kom under møtet med flere forslag til klimatiltak i Longyearbyen. Blant annet at tomgangskjøringen i byen kan reduseres og at elevene på videregående kan slutte å kjøre snøskuter til skolen, sier Line Storvoll Strømseth som er regionssekretær for Nord-Norge. Hun forteller også at Natur og Ungdom fikk vervet fem ungdommer etter klimakvelden, noe de er godt fornøyd med. Skriver bok Sigri Sandberg Meløy holdt også innlegg på Ungdomsklubben. Hun skal skrive en diskusjonsbok for og med ungdom om klimaet, med fokus på Svalbard. Jeg skal se på miljøet herfra og lage en debattbok som skal være subjektiv og som provoserer og oppfordrer til diskusjon, sier Meløy. Hun har fått med seg noen ungdommer som vil hjelpe til og som skal være en referansegruppe i arbeidet med boka. Hvilken rolle vil de lokale ungdommene få i boken? Det kommer litt an på hva de vil selv. Jeg vil gjerne få frem hva ungdommene mener, og høre hvilke spørsmål og tanker de har om klima og miljø, sier Meløy. Noen av spørsmålene hun har tenkt å stille i boka er om det finnes miljøvennlig økoturisme og hvorfor så mye helikopterdrivstoff blir brukt på å frakte politikere og andre besøkende rundt for å se på naturen og klimaendringene på Svalbard. Ny vinkel Noe av målet med boken er å se miljø fra en annen vinkel enn det som er vanlig. Folk har blitt stappet full av katastrofe-miljøjournalistikk. Jeg vil se på paradoksene og hva som faktisk kan gjøres, sier Meløy. Hun skal snakke med forskere, politikere og andre samfunnsaktører. Svalbard er et genialt utgangspunkt fordi det brukes som utstillingsvindu for klimaendringene og urørt natur. Jeg vil bruke Svalbard som case for så å heve blikket og gå inn i storpolitikken, sier Meløy. Målgruppen for boka er ungdommer fra 15 år og oppover. Boka blir en av flere i en debattbok-serie for ungdom som Samlaget har startet. Noe av poenget med serien er å få fram at også fagtekst er subjektiv og at leserne må være kritiske og trekke sine egne konklusjoner, sier Meløy. ARKIVFOTO: TORILL USTAD STAV Vi vil sette fokus på klimasituasjonen og klimatoppmøtet i København. Vi ønsker at politikerne som skal til København skal føle at de har et viktig mandat og at folket står bak dem, sier prest Leif Magne Helgesen i Svalbard kirke. I helgen arrangerer Longyearbyen kirke klimahelg sammen med Unis, Norsk Polarinstitutt (NP) og Kirkelig Utdanningssenter i Nord. I dag er det temamøte i kirken, og i morgen åpner et miniseminar med biskoper og forskere som foredragsholdere. Forskerne har ikke bare svar, de har også spørsmål. De har kunnskap og søker kunnskap. Kirkene har et kontaktnett og en moralsk røst som også er viktig i klimasammenheng. Her er det snakk om å samle alle gode krefter, sier Helgesen. Hvordan skal dere kunne påvirke politikerne? Vi skal levere et opprop til miljøvernminister Erik Solheim og til andre politiske kontakter, sier Helgesen. Til København Forskningsdirektør i NP, Kim Holmén, skal holde hovedforedraget lørdag. Han skal også til klimatoppmøtet i København i desember, hvor han skal holde foredrag og legge frem en rekke rapporter som NP er representert i. Vårt bidrag er å vise med kunnskap og fakta hvor viktig det er at det blir gjort noe. Min rolle er å fortelle verden hva forskerne ser, sier Holmén. Hvordan kan klimahelgen i Longyearbyen bidra for å bedre miljøet? Ved at andre mennesker enn forskere får vite om viktigheten av at noe gjøres for klimaet. Det er flott at også kirken engasjerer seg, vi må fortelle om dette på alle måter, sier Holmén.

15 nr november op fra høye herrer FOTO: LINE NAGELL YLVISÅKER Han legger til at kirken har en langsiktighet i seg som det politiske systemet mangler. Uansett hva som skjer i København, må vi fortsette å jobbe med problemene lenge etter det. Kirken representerer en institusjon som virkelig har langsiktighet, sier Holmén. Han mener at klimaspørsmålet også har en etisk dimensjon, siden handlinger i den rike verden går utover den fattige verden. Den diskusjonen bør få større plass, og den passer fint i kirken, sier forskningsdirektøren. Fokus på Arktis Prest Leif Magne Helgesen mener det er viktig å holde klimaseminar i Longyearbyen. Vi lever i Arktis, og dette ropet kommer fra oss helt her nord. Dermed blir det også en troverdighet i det. Det fordi forskerne fokuserer på endringer som skjer i Arktis, og Svalbard kirke er en kirke som ligger der isen smelter. Det er viktig at vi setter det på dagsordenen. Det kommer også opprop fra sør, hvor havet stiger og det blir tørke. Summen av dette blir et sterkt rop, sier han. Arrangementet fører også til at flere av deltakerne må fly til Longyearbyen. Hvordan vurderer dere det i forhold til klimaet? Slik er denne verden. Vi lever i det dilemmaet at for å bo her må vi reise, ha varme og energi, og ikke alt dette er positivt for miljøet. Vi slutter ikke å bo her, men prøver å legge forholdene til rette. Gjester er velkomne, men vi må jobbe med å gjøre det mest mulig miljøvennlig, sier Helgesen. Tolvte time Etter seminaret blir det arrangert fakkeltog fra sentrum til Skjæringa hvor det blir holdt en markering ved kirkeklokka. Da starter vi kirkeklokkestafetten, sier Helgesen. Videre vil kirkeklokker ringe i Tromsø, Bodø, Trondheim og sørover. Meningen er at stafetten skal ende i København, i forbindelse med klimatoppmøtet. Kirkeklokkene symboliserer fare, men også håp om muligheter til endring. De skal ringe tolv ganger, noe som symboliserer den tolvte time. Det er et enkelt symbol som folk forstår, mener Helgesen. Søndag avsluttes klimahelgen med klimagudstjeneste.

16 16 nr november 2009 ALLE FOTO: BIRGER AMUNDSEN OG KARINE NIGAR AARSKOG

17 nr november Streif av liv i mørket Rundt om i Longyearbyen var forrige helg fylt av lys og gilde farger. I tre dager var det liv også i Taubanesentralen, før lysene ble slukket. Ifølge arrangøren er Kunst- pause «et kulturelt pausesignal ved inngangen til mørketida». Den tysk-norske kunstneren Sabine Popp skapte liv i Taubane sentralen med sin installasjon «Future s past». Verket besto av ni videoprojektorer som projiserte nære opptak av instrumenter, tatt opp på video på Eiscat og i Ny-Ålesund. Verket ble åpnet fredag ettermiddag og slukket natt til mandag. Det er del av mitt arbeid at det forsvinner før folk har rukket å sett seg mett på det, sier Popp. God oppslutning Kunstpause arrangeres av Longyearbyen lokalstyre, Kultur- og fritidsforetak KF. Kulturkonsulent Roger Zahl Ødegård er en sentral mann i arrangementet. Han sier at årets pausehelg har hatt god oppslutning på så godt som samtlige arrangement. Det var mange høydepunkter i år. Nærmere 150 møtte opp til «Salmer i polarnatten» i kirken fredag kveld. På biblioteket var det rekordmange som kom for å få med tegneforestillingen for barn med tvillingbrødrene Egil og Svein Nyhus, sier Ødegård. Til festaften «Tregangertre» på Polarhotellet lørdag kveld, var det venteliste for å få plass. Her underholdt Valkyrien Allstars, med den særegne Tuva Livsdatter Syvertsen i front. Vi er svært fornøyd med oppslutningen og med bredden i årets Kunstpause, sier Roger Zahl Ødegård.

18 18 nr november 2009 En naturlig rytme FOTO: KARINE NIGAR AARSKOG Natur møter menneskeskapte konstruksjoner i utstillingen Sølvtråden observasjoner mellom himmel og jord. Jeg falt helt i staver da jeg kom hit første gang. Det var en overveldende opplevelse, og jeg måtte bare sette meg ned og glo, sier billedkunstner Tove Sundt-Hansen. Torsdag i forrige uke åpnet hun utstillingen Sølvtråden observasjoner mellom himmel og jord på Galleri Svalbard. Utstillingen er et resultat av et arbeid som har pågått siden Mitt første møte med Svalbard var i Ny-Ålesund i september Fargene, formene, lydene og forskningsarbeidet var helt nye opplevelser. Jeg hadde aldri sett sånne farger før, og så nakne, bastante fjell. Landskapet her er svart, kraftig og mektig, sier Sundt-Hansen. Naturen som hage Ifølge kunstneren handler utstillingen om å observere og se. Hva ser jeg? Hva velger jeg å se? Min fornemmelse var at jeg måtte gjøre observasjonene i stillhet. Jeg opplevde det som veldig intimt og privat, og derfor er også formatet smått, forklarer hun. En rød tråd gjennom utstillingen er hvordan natur møter menneskeskapte konstruksjoner. Taubanen går igjen i flere bilder, det samme gjør bygninger, målestasjoner og rester av tidligere menneskelig aktivitet. Det menneskelagde møter naturen, noe som gir en utrolig fascinerende kontrast. Det er sterke uttrykk. Stolper og staurer som stikker opp, som man ikke har lov å røre, men som naturen skal bryte ned. Det måtte jeg bare male, sier Sundt-Hansen. Hun mener det gir en helt spesiell rytme når konstruksjoner, som har helt andre mål enn estetikk, møter og nærmest blir en del av naturen. Vi mennesker har et instinkt som handler om å ordne. Man kan si at vi betrakter naturen som en hage, der vi driver og ordner. Hvorfor gjør vi det? spør kunstneren. Sanser og maler Tove Sundt-Hansen har vært to ganger i Ny-Ålesund og to i Longyearbyen. Og hun maler mens hun ser. Jeg bruker ikke fotografiapparat, men jobber mens jeg sitter ned og ser, for da sanser jeg på en annen måte, forklarer hun. Fordi hun maler mye akvarell, som tar lang tid å tørke, er hun avhengig av å sitte innendørs og jobbe på steder der hun har utsikt ut. Jeg vil takke med store bokstaver de plassene her i Longyearbyen der jeg har fått lov å sitte inne og se ut av vinduet, sier hun. Bruker eggeplomme Åtte av bildene er små studier av det gamle bakeriet ved siden av Spitsbergen Airship Museum på Skjæringa. Særlig pipa som stikker opp har fascinert Sundt- Hansen. Uansett vær, så stod den formen fast. Fire litt større bilder gir assosiasjoner til ikoner gjennom bruk av symboler og en spesiell teknikk, som kalles eggtempera, der eggeplomme brukes som bindemiddel. Jeg bruker materialet bevisst for å spørre hva som er hellig. Er en stolpe hellig? Er naturen hellig? Er identitet hellig? Er det oppmerksomheten vår som gjør noe hellig? spør hun. Utstillingen er komponert på en slik måte at de sterkeste fargene er først i rommet, mens det blir

19 stillere lenger inn. På den innerste kortveggen henger Essens 1 og Essens 2, der fargene er mer duse og går over i pastell. Valget av svart farge på rammene på de fleste av bildene er helt bevisst. De mørke rammene stikker ut, akkurat som rytmen i de svarte fjellene som stikker fram. Det var det jeg ønsket å gjengi i rammene. Kontrasten og stillheten, forklarer Sundt-Hansen. Hjertevarme Etter sitt første møte med Svalbard hadde kunstneren allerede tittelen på utstillingen klar, og hun spurte øyeblikkelig Galleri Svalbard om hun kunne få komme dit og jobbe. Hun setter stor pris på måten hun har blitt tatt imot av galleriet og de andre på Kunst- og håndverkssenteret: Det er helt spesielt. Jeg er blitt integrert i et faglig miljø, som ikke kan måles i penger. Man er sårbar når man kommer utenfra og ikke kjenner noen. Her har jeg møtt både et faglig miljø, hjertevarme og generøsitet. Klima, varme og etikk Av åpenbare grunner er klimaet et stadig aktuelt emne på Svalbard. Temperaturen stiger forholdsvis sterkt i den europeiske sektoren av Arktis, med tre grader de siste tre årtier, mot globalt knapt én grad de siste hundre år. Havspeilet har steget med cirka fire millimeter de siste to årtier. Isen i Polhavet, spesielt flerårsisen, minker. Menneskets skyld eller uskyld er derimot et spørsmål uten absolutt sikkert svar. Den økende konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren er en kjensgjerning, for karbondioksid sitt vedkommende menneskegjort. Gassen har tiltatt fra 0,028 prosent i førindustriell til 0,040 prosent i nåtid. Det tilsier å skjære ned på utslippet av klimagasser. Å verne om klimaet innebærer uansett å handle under usikkerhet. For drivhusvirkningen er også et gode: Uten den var jordens globale temperatur livsfiendlige -18ºC mot faktiske +15ºC. Hvilke tiltak i hvilket omfang som bør treffes, kan klima modellenes regnestykker gi en oppfatning om, skjønt også den er usikker. På den annen side er gitt de demografiske, teknologiske og økonomiske forutsetninger. Verdens folkemengde har økt fra 700 millioner i år 1750 til 7 milliarder i nåtid, hvor av 15 prosent sulter, og 8 prosent mangler vann. Hvem kan og hvem bør bære kostnadene for klimavern? Evnen til innnovasjon er ulikt fordelt statene imellom. De sterkt industrialiserte har nådd velstand ved å opparbeide seg en historisk drivhusgass-hypotek. Markedsmekanismer virker ikke klimakonformt så lenge atmosfæren brukes som deponi for drivhusgasser. Spørsmålet reiser seg om hvilke mål som tilsiktes med klimavern. Videre, hvor troverdige er slike mål, sett i forhold til historiske, nr november 2009 så vel som prognostiserte økologiske endringer? Er disse tålelige, rettferdige, eller endog ønskelige? Kan et varmere klima for Norge være en gevinst, en isfri nordøstpassasje til Stillehavet fremme Norges geopolitiske tyngde? Virker handelen med utslippskvoter for Norges del som en sovepute slik at uunngåelige klimatilpasninger forsinkes? Drivhusgasser spres, opphopes og virker globalt. Forårsakende og skadelidte er skilt geografisk og over generasjoner i tid. Klimavern krever derfor global rettferdighet som favner over lang tid. Rettferdighet vil si å balansere nåtidens ansvar for klimaet mot den over tid geografisk ulikt ervervete evnen til å gjennomføre tiltak. Klimavernende politikk avhenger av menneskets bevissthet om naturmiljøet som ramme for sin eksistens. Å trygge for hele menneske heten det eksistensielle minimum er neppe et spørsmål om erkjennelse, men om motivasjon, materielt og immaterieltåndelig. Klimavern er betinget av politikk som stimulerer til en med klimaet forenlig og solidarisk utrettet økonomi. Men intellektuelle argumenter strekker neppe til. Forringet klima er ikke noen skjebne. Det er den utilsiktete virkning av uheldig handling. Frihet vil si å erkjenne gapet mellom tilstand og mål og å lukke gapet. Spirituell vishet som ser den neste som seg selv, fulgt av usentimental handling, fri for piruetter og uten å mene den egne person eller stat, er utfordringen. Kontakt oss på post@svalbardposten.no Leserinnlegg må være oss i hende innen onsdag morgen klokken Innlegg må ha navn og adresse. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg. 19 ARKIVFOTO: BIRGER AMUNDSEN Klimaet kommer i stand ved tilbakekoblinger mellom ulike systemer, nemlig atmosfære, landmasse, oseaner, ismasse og biosfære. Disse sfærer reagerer over svært forskjellige tidsspenn, fra døgn til år. Energiflyten gjennom disse koblete systemer utløser svingninger i klimaet. Nøkkelen til å forstå klima ligger hos fluidene luft og vann. Månen uten atmosfære og oseaner har intet med jorden sammenliknbart klima. Klima begrepet rommer mer enn beskrivelsen av stedenes vær over tid, og er knyttet til systemer og tid. Den i hovedsak klimabestemmende drivhusgassen heter vanndamp. Menneskets teknologiske innovasjoner tilbyr muligheter, men forteller ikke i seg selv hvilke som skal velges om klimaet skal vernes. Klima, biologisk mangfold, menneskesamfunn og kulturer danner selvregulerende nettverk. Evolusjonen kan ikke frikobles fra klimaet. Klimaet er den ressurs som den sosiale organisasjon er tuftet på. Endret klima, med eller uten menneskelig medvirkning, frembringer sosiale kostnader. Deres rettferdige fordeling er prøvesteinen for fred. Menneskets tilpasningsevne som art er begrenset. Minst derfor er klimavern dagens etiske utfordring. Reinhard Mook Longyearbyen

20 20 nr november 2009 Fredag Lørdag Søndag -10 C Svak vind -6 C Laber bris -7 C Svak vind Fredag - søndag: Østlig periodevis frisk bris. Fredag opphold, utover lørdag snø som går over til sludd. Litt lavere temperatur fredag, fra lørdag formiddag stigende temperatur igjen. Mandag - torsdag: Nordøst bris, fra onsdag opptil frisk bris. For det meste opphold, men sannsynligvis noe snø i slutten av perioden. Fra mandag gradvis lavere temperatur. Ny-Ålesund I sør: 11:57 Longyearbyen I sør: 11:43 Bjørnøya I sør: 11:29 Grader i forhold til horisonten -8,6-7,9-4,2 Historiske bilder Opp: --- Ned: --- Opp: --- Ned: --- Opp: --- Ned: --- I de siste numrene av Svalbardposten har vi presentert interiører i Longyear City fra Bildene er fotografert av den svenske bergingeniøren Sven Dahlquist, som kom til Svalbard i Kulturminnerådgiver Per Kyrre Reymert opplyser at Dahlquist overvintret i Longyear City i og at han laget et fotoalbum fra overvintringen som han dedikerte til sin kone Dina. De sju bildene stammer fra albumet. Den vinteren overvintret 89 menn og én kvinne i gruvebyen. Kvinnen var vintersjefens husholderske. Bygningene lå den gang samlet langs fjellfoten under Gruve 1a, gruven som ble ødelagt i en kraftig eksplosjon 3. januar 1920 hvor 26 mann omkom. Ifølge Reymert ble Sven Dahlquist kommuneingeniør i Tromsø i Han døde i 1954, 72 år gammel. Albumet er bevart i Tromsø museum sin samling.