Høring Endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven aksjeeierrettigheter og avtaler med nærsta ende

Transkript

1 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, Deres ref: 19/168 Vår ref: EK/RB/BB Høring Endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven aksjeeierrettigheter og avtaler med nærsta ende Det vises til Nærings- og fiskeridepartementets høring 31. januar 2019 med forslag til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven. Forslagene gjelder gjennomføring av endringer i EUs aksjonærrettighetsdirektiv, inkludert krav til saksbehandlingen ved avtaler med nærstående parter. Avtaler mellom selskapet og nærstående parter i aksjeselskaper Departementet foreslår endringer i aksjeloven 3-8 om avtaler mellom selskapet og nærstående parter. Tilsvarende endringer foreslås i allmennaksjeloven som skal gjennomføre EØS-forpliktelser som følge av endringer i aksjonærrettighetsdirektivet. Det foreslås at styret kan godkjenne avtaler med selskapets nærstående og at styret skal sende melding om avtalen til samtlige aksjeeiere. Et mindretall av aksjeeierne 5 pst for ASA og 10 pst for AS skal kunne kreve at avtalen behandles på generalforsamling. Avtaler med nærstående parter skal etter forslaget fortsatt meldes til og kunngjøres i Foretaksregisteret. Departementets forslag vil gi vesentlig mer kompliserte regler for aksjeselskapene enn det Aksjelovutvalget foreslo i NOU 2016: 22. Reglene bør være enklere for aksjeselskaper enn allmennaksjeselskaper Revisorforeningen vil sterkt fraråde at direktivets omfattende krav også innføres for aksjeselskaper. Aksjelovutvalget gikk i NOU 2016: 22 inn for en ny 3-8 i aksjeloven om en forenklet ordning med melding til aksjeeierne. Melding skal sendes ved inngåelse av avtaler med en aksjeeier med eierandel på 10 prosent eller mer, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder. Forslaget inkluderte unntak for transaksjoner under kroner. Det er over aksjeselskaper i Norge, men bare mellom 200 og 250 allmennaksjeselskaper. Det skal etter vårt syn svært gode grunner til for å innføre disse omfattende og til dels kompliserte reglene for aksjeselskaper som vi kun er forpliktet til å innføre for noterte allmennaksjeselskaper. I høringsnotatet snur departement dette på hodet, og unnlater dermed å begrunne hvorfor det er behov for de samme reglene for aksjeselskaper (høringsnotatet pkt ): «Etter departementets syn er det grunn til å utforme bestemmelsene i aksje- og allmennaksjeloven likt, dersom ikke gode grunner taler for en annen løsning. Etter

2 departementets vurdering er det derfor grunn til å beholde en saksbehandlingsregel om avtaler med nærstående i begge aksjelovene.» Etter vårt syn er dette altfor svakt. I strid med Regjeringens uttalte politikk, settes forenklingshensynet her helt i bakgrunnen. Revisorforeningen mener at Aksjelovutvalgets forslag bør gjennomføres. Vi vil særlig påpeke følgende forhold som gjør departementets forslag vesentlig mer krevende å følge for aksjeselskapene enn Aksjelovutvalgets forslag: Nærstående. Nærståendebegrepet etter direktivet følger definisjonen i IFRS, som også er tatt inn i forskrift til regnskapsloven 7-30b. Den regulerer andre typer forbindelser enn i aksjeloven 1-5, i regnskapsloven 7-32 og 7-45 og i ulike bestemmelser i skattelovgivningen. IFRS-definisjonen er dessuten lang og tungt tilgjengelig. Den foreslåtte regelen vil innebære at avtaler med langt flere parter må saksbehandles enn etter dagens regel. Dette gjelder også små selskaper som i dag ikke trenger å utarbeide noter etter regnskapsloven 7-30b. Vesentlige avtaler. Departementet foreslår at terskelen for bestemmelsen skal være 2,5 prosent av selskapets balansesum uten noe minstebeløp. I en del selskaper med lav balansesum vil en slik grense innebære at avtaler av nesten ubetydelig verdi må saksbehandles etter de nye reglene. Vi mener derfor at det bør settes en beløpsgrense på kroner i tråd med Aksjelovutvalgets forslag. Minoritetsvern og kreditorvern. Vern av minoriteter (øvrige aksjonærer) og kreditorer er de sentrale hensynene bak aksjeloven 3-8. Dette er hensyn som ivaretas av flere andre bestemmelser i aksjeloven. I likhet med departementet og Aksjelovutvalget, mener vi samtidig at åpenhet om vesentlige avtaler med nærstående er et rimelig krav. Krav om å gi melding til aksjeeierne kan gjøre det vanskeligere å berike seg på bekostning av minoritetsaksjeeiere og kreditorer. For aksjeselskaper, hvor de aller fleste er små bedrifter, må imidlertid dette gjøres på en enklest mulig måte. Kostnad og nytte. De formelle kravene departementet foreslår å sette til beslutningsprosessen, vil etter vår vurdering gi begrenset beskyttelse i tillegg til det som oppnås med Aksjelovutvalgets forslag. Saksbehandlingsreglene departementet foreslår er for omfattende og detaljerte. Det er også uklart i hvilken grad brudd på saksbehandlingsreglene kan føre til ugyldighet etter aksjeloven 6-33 og Vi er enig i at det er grunn til å ha regler som sikrer åpenhet om avtaler med nærstående, men slike regler bør begrenses til det som er nødvendig for å sikre hensynene reglene skal ivareta. Aksjelovutvalgets forslag unntar avtaler med verdi under kroner. Departements forslag vil omfatte mange avtaler av betydelige lavere verdi. Aksjelovutvalget foreslår, i motsetning til departement, at det ikke skal være krav om innsending til Foretaksregisteret. Aksjelovutvalgets forslag gjelder for nærstående etter den gjeldende definisjonen i aksjeloven. Departementets forslag omfatter en helt annen krets av nærstående som er vesentlig mer krevende å identifisere og som vil innebærer at langt flere avtaler blir omfattet. Aksjelovutvalgets forslag formaliserer ikke saksbehandlingen, med frister og detaljerte krav til hva meldingen skal inneholde, slik departementet gjør med sitt forslag. Side 2 av 8

3 Samlet sett innebærer dette at Aksjelovutvalgets forslag vil være vesentlig enklere å håndtere enn departementets forslag, samtidig som det vil ivareta de ulike hensynene på en balansert måte. Avtaler mellom selskapet og nærstående parter i allmennaksjeselskaper Ikke nødvendig med godkjenning av generalforsamlingen Departementet foreslår i tråd med direktivet å fjerne kravet om at avtaler med nærstående må godkjennes av generalforsamlingen. Vi er enig i at slik godkjenning medfører en unødvendig kostnads- og tidkrevende prosess. Vi er også enig i at ugyldighetsvirkningen i den gjeldende bestemmelsen har klart uheldige konsekvenser. Revisorforeningen støtter departementets forslag om at det er tilstrekkelig med styrebehandling. Noterte og unoterte allmennaksjeselskaper Endringene i aksjonærrettighetsdirektivet innebærer at dagens bestemmelse i allmennaksjeloven 3-8 må endres for noterte selskaper. Revisorforeningen er enig i at det er hensiktsmessig å ha like regler om avtaler med nærstående for noterte og unoterte allmennaksjeselskaper. Definisjonen av nærstående Direktivet krever at definisjonen av nærstående i IFRS anvendes på de transaksjonene som skal behandles etter bestemmelsen. Etter forslaget skal denne definisjonen brukes for transaksjoner med nærstående etter 3-8, men ikke for andre bestemmelser i allmennaksjeloven som omhandler transaksjoner som involverer nærstående. Dette inkluderer 8-7 om kreditt til aksjeeier, 8-9 om kreditt til tillitsvalgte og 8-10 om finansiering av oppkjøp. Noen eksempler illustrerer hva dette vil føre til: Eneaksjonærs bestefar tar opp lån hvor nåverdien av rentene tilsvarer over 2,5 % av balansesummen. Selskapet må overholde 8-7 om kreditt til aksjeeier (han er nærstående), men ikke 3--8 (han er ikke nærstående). En av nøkkelpersonene i ledelsen, som ikke er styremedlem eller daglig leder, tar opp lån hvor nåverdien av rentene tilsvarer over 2,5 % av balansesummen. Selskapet må overholde reglene i 3-8 (hun er nærstående), men ikke 8-9 om kreditt til tillitsvalgte (hun er ikke nærstående). Det er uheldig at personer regnes som nærstående etter en bestemmelse i loven og ikke etter en annen, spesielt når samme transaksjon reguleres av begge bestemmelsene. Reglene i kapittel 8 og i 3-8 er alle gitt for å beskytte selskapets kapital. Det er vanskelig å forstå at en person eller et foretak er mer nærstående i den ene paragrafen enn i den andre. Vi mener at det er nødvendig å samordne definisjonen av nærstående i IFRS som skal benyttes i allmennaksjeloven 3-8 og definisjonen i 1-5 som benyttes i de andre bestemmelsene. Det er en klar svakhet med forslaget at dette ikke er drøftet og forsøkt løst. Side 3 av 8

4 Inhabilitet Etter departementets forslag skal avtalen godkjennes av generalforsamlingen hvis styret ikke er beslutningsdyktig til å behandle avtalen. Bestemmelsen tar særlig sikte på situasjoner hvor styret ikke er beslutningsdyktig på grunn av inhabilitet. Vi mener at inhabilitet i styret ved behandlingen av avtaler med nærstående, bør håndteres i samsvar med de alminnelige habilitetsreglene i loven. Dette vil også gjelde etter departementets forslag. Departementet forutsetter at styret skal forberede saken og utarbeide redegjørelsen selv om det ikke er beslutningsdyktig på grunn av inhabilitet. Dette er ikke i samsvar med anerkjent forståelse av bestemmelsene om inhabilitet. Hvis et styremedlem ikke er habil til å være med på beslutningen, kan vedkommende heller ikke delta i saksforberedelsen. Et styremedlem som er part i avtalen eller på annen måte inhabil, vil ikke kunne være med på vurderingen av om avtalen vil bli inngått på forsvarlig grunnlag. På grunn av dette er den foreslåtte bestemmelsen om at avtalen skal godkjennes av generalforsamlingen hvis styret ikke er beslutningsdyktig, kun egnet til å skape uklarhet. Vi mener at denne delen av forslaget bør tas ut. En bedre løsning kan være å åpne for at redegjørelsen kan utarbeides av revisjonsutvalget eller en uavhengig tredjepart, se nærmere nedenfor. Avtaler som besluttes på ekstraordinær generalforsamling Aksjonærrettighetsdirektivet tillater som utgangspunkt ikke at en aksjeeier som er avtalepart kan delta i avstemningen når generalforsamlingen skal godkjenne avtalen. Det kan imidlertid åpnes for at en aksjeeier som er avtalepart deltar i avstemningen, men da må det stilles krav om å iverksette andre tiltak som beskytter selskapet og øvrige aksjeeiere. Etter vår vurdering gjennomføres ikke dette direktivkravet med departementets forslag. Vi mener at selskapet og øvrige aksjeeiere bør beskyttes på denne måten. Bestemmelser til gjennomføring av direktivet artikkel 9c pkt. 4, bør fastsettes i allmennaksjeloven 5-3 eller 3-8. Kunngjøring Etter aksjonærrettighetsdirektivet skal avtaler med nærstående som omfattes av kravene kunngjøres offentlig. Kunngjøringen av avtalen skal minst inneholde opplysninger om (artikkel 9c pkt. 2) the nature of the related party relationship, the name of the related party, the date and the value of the transaction and other information necessary to assess whether or not the transaction is fair and reasonable from the perspective of the company and of the shareholders who are not a related party, including minority shareholders. Dette er opplysninger som i dag ikke fremgår av kunngjøringen i Foretaksregisteret. Etter vår vurdering kan det neppe være tilstrekkelig for å oppfylle direktivets krav, at det er mulig å innhente styrets redegjørelse fra Foretaksregisteret mot et gebyr. Hvem som skal kunne utarbeide redegjørelsen Etter direktivet skal redegjørelsen utarbeides av styret, revisjonsutvalget eller en uavhengig tredjepart. Etter forslaget skal redegjørelsen utarbeides av styret. Vi oppfatter at direktivet her gir styret en valgmulighet som ikke kan begrenses i nasjonal lovgivning. Revisorforeningen mener at selskapet og styret bør kunne bestemme at redegjørelsen skal Side 4 av 8

5 utarbeides av revisjonsutvalget eller av en uavhengig tredjepart. En slik mulighet vil også kunne løse problemet med et styre som ikke er beslutningsdyktig på grunn av inhabilitet (jf. ovenfor). Transaksjoner mellom nærstående og datterselskap Hvis en nærstående av et morselskap inngår en avtale med et datterselskap, krever direktivet at morselskapet utarbeider og kunngjør en redegjørelse, se artikkel 9c pkt 7. Dette er ikke gjennomført i departementets forslag. Transaksjoner mellom mor og datterselskaper Direktivets artikkel 9 pkt. 6a åpner for at transaksjoner mellom et morselskap og dets heleide datterselskaper kan unntas fra saksbehandlingsreglene. Det foretas en rekke transaksjoner mellom morselskap og heleide datterselskaper. Direktivet gir her en forenklingsmulighet som vi mener bør benyttes. Etter forslaget omfattes kun utlån fra datter til morselskap, og forslaget unntar kun 3-8- behandlingen i datterselskapet, og ikke i mor. Unntaket bør etter vårt syn ikke begrenses på denne måten. Beløpsgrensen Beløpsgrensen i unntaket for avtaler som ikke er vesentlige skal etter forslaget settes på grunnlag av balansesummen (2,5 prosent). Etter vår vurdering bør det presiseres i bestemmelsen hvilken balanse det siktes til. Dette bør være likt som i 8-1 og enkelte andre bestemmelser i loven. Selskapsfinansierte aksjeerverv endringer i 8-10 Departementet foreslår å myke opp reglene for når et selskap kan yte finansiell bistand ved oppkjøp av aksjer i selskapet hvor det dannes et konsernforhold. En slik oppmykning har vært etterspurt. Denne typen finansiering er særlig egnet ved kjøp at eiendomsselskaper, der det selskapet som skal kjøpe selskapet med eiendommen har behov for å stille eiendommen som sikkerhet. Etter oppkjøpet kan eiendommen uansett stilles som sikkerhet for morselskapets gjeld. Forslaget vil redusere behovet for kortsiktig mellomfinansiering. Dette er typisk forretningsmessig godt begrunnede transaksjoner i selskapets interesse. Revisorforeningen støtter den foreslåtte endringen. Samtidig mener departementet at denne oppmykningen gjør det nødvendig å skjerpe kravene til styrets redegjørelse. Etter forslaget pålegges styret å innta en erklæring i sin redegjørelse om at det er i selskapets interesse å gjennomføre disposisjonen og at disposisjonen er forsvarlig ut fra selskapets likviditet og soliditet. Vi er usikker på hvilken effekt den foreslåtte tilleggserklæringen i redegjørelsen vil ha, men vi har ikke avgjørende innvendinger mot et slikt krav. Det foreslås videre en plikt til å melde redegjørelsen til Foretaksregisteret. I dag gjelder en slik plikt kun for allmennaksjeselskaper. Revisorforeningen går mot en plikt for aksjeselskaper til å sende inn redegjørelsen til Foretaksregisteret. Behandling og godkjenning på generalforsamlingen er fullt ut tilstrekkelig Side 5 av 8

6 for å ivareta selskapets og aksjeeiernes interesser. Et krav til innsending vil da være en ekstra oppgave som pålegges selskapene og dette vil i tillegg formodentlig bli gebyrbelagt. Godtgjørelse til ledende ansatte Departementets forslag omfatter også nye bestemmelser til gjennomføring av nye krav i aksjonærrettighetsdirektivet om retningslinjer og rapportering om godtgjørelse til ledere i selskapet. Enkelte av de nye kravene i direktivet er omfattende og vil påføre selskapene økte byrder. Det gjelder for eksempel plikten til å utarbeide en lønnspolitikk og lønnsrapport for ledere i noterte allmennaksjeselskaper. Etter departementets forslag skal de nye og mer omfattende kravene i aksjonærrettighetsdirektivet kun innføres for noterte allmennaksjeselskaper (forslaget 6a-5). For unoterte allmennaksjeselskaper foreslås det å videreføre kravene i gjeldende 6-16a om retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen (forslaget 6a-4). Vi mener at det vil være uheldig å ha to ulike sett med regler om retningslinjer for lederlønn, ett for noterte og et annet for de om lag 60 unoterte allmennaksjeselskapene. Etter Revisorforeningens syn er slike regler best begrunnet for noterte selskaper. Vi mener derfor at det bør vurderes å beholde kravet kun for de noterte allmennaksjeselskapene og fjerne kravet helt for de unoterte selskapene. Aksjeeiernes opplysningsbehov vil være godt dekket av opplysningskravene i regnskapsloven. Ansattevalgte medlemmer i styret og bedriftsforsamlingen Departementets forslag vil medføre at ansattevalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen vil bli omfattet av kravene til retningslinjer og rapportering om lederlønn. Lønn og godtgjørelser til ansattevalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen følger av arbeidskontrakter som ikke har sammenheng med noen lederposisjon, og selskapet og aksjeeierne kan ikke påvirke hvem som blir valgt. Utformingen av retningslinjer for ansattvalgtes godtgjørelse vil være en umulig oppgave om man ikke skal ta inn hele selskapets lønnspolitikk. Revisorforeningen mener at vil være feil å inkludere ansattevalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen i bestemmelsene om retningslinjer og rapportering om lederlønn. Etter vårt syn må «ansatte som er medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen» tas ut av bestemmelsen. Det er ikke noe reelt behov for en slik regel for å hindre omgåelse av kravene til behandling av lederlønn. Frist for utsendelse Det følger av lovforslaget 6a-10 at retningslinjene skal sendes ut senest en uke før generalforsamlingen. Vi foreslår at fristen settes til de ordinære regler for børsnoterte selskaper på 21 dager i 5-11b. Retningslinjene for godtgjørelse har ingen direkte tilknytning til årsregnskapet som har utsendelsesfrist på en uke. Relative andeler Etter lovforslagets 6a-5 tredje ledd nr. 2 skal retningslinjene for lederlønn inneholde en beskrivelse av hvilken lønn og godtgjørelse som nevnt i første ledd (skal formodentlig være annet ledd) som kan tildeles ledende ansatte, og «angi deres relative andeler». Dette følger Side 6 av 8

7 av direktivet, men det ville være en fordel å få klargjort kravet i motivene. Skal den relative andelen måles mot en total pott for den enkelte ytelse, de andre ytelsene den ansatte mottar eller noe annet? Samordnet rapportering av opplysninger om aksjeeiere Revisorforeningen har ved flere anledninger tatt opp behovet for å samordne de ulike kravene til rapportering og registrering av opplysninger om aksjeeiere mv. Det gjelder i dag krav til rapportering og registrering av opplysninger om aksjeeiere mv. i aksjeeierboken (aksjeloven kap 4.II) aksjeeierregister (allmennaksjeloven kap 4.II) Skatteetatens aksjonærregister (skatteforvaltningsloven 7-7 med forskrifter) Registeret over reelle rettighetshavere (lov om register over reelle rettighetshavere ikke i kraft) Ordningene skal dekke ulike formål. Det kan gjøre samordning krevende, men desto viktigere med tanke på de som skal rapportere, oppdatere og bruke opplysningene. Departementet har i høringsnotatet begrenset seg til å vurdere om det er behov for endringer i allmennaksjelovens regler om aksjeeierregister som følge av ny artikkel 3a i aksjonærrettighetsdirektivet. Departementet konkluderer med at de gjeldende reglene i allmennaksjeloven oppfyller kravene i endringsdirektivet. Revisorforeningen vil oppfordre Næringsdepartementet og Finansdepartementet til å etablere et mest mulig samordnet system for rapportering og registrering av opplysninger om aksjeeiere mv. Formålet må være å gjøre det betydelig enklere for selskapene og aksjeeierne å oppfylle de ulike lovkravene og for ulike brukergrupper å få tilgang til opplysningene. Vi mener at opplysninger om eierskap og kontroll i selskaper som utgangspunkt bør være åpent tilgjengelige. Rapporteringen må bli hendelsesbasert slik at selskaper uten endringer i hvem som er aksjeeiere slipper den årlige rapporteringen. Virkningen av en slik forenkling er vesentlig for næringslivet og deres rådgivere. Gjennomføring av andre endringer i aksjonærrettighetsdirektivet Det skal sikres at de som avgir stemme elektronisk på generalforsamlingen får elektronisk bekreftelse på avgitt stemme og kan be om bekreftelse på at stemmen ble godkjent (direktivet artikkel 3c.2). o Departementet foreslår at dette gjennomføres både for noterte og unoterte allmennaksjeselskaper. o Revisorforeningen støtter forslaget. Vi anser at bekreftelse av elektronisk avgitt stemme kan styrke tilliten til generalforsamlinger som gjennomføres digitalt. Det kan igjen bidra til å fremme bruken av digitale løsninger som gir aksjeeierne bedre mulighet til å utøve sin eiermakt i praksis. Det skal sikres at selskapene har rett til å identifisere sine aksjeeiere. Mellommenn/forvaltere skal pålegges å registrere informasjon om aksjeeierne og på forespørsel gi informasjonen til selskapet. Når det er en kjede av mellommenn, skal informasjonsplikten gjelde i hele kjeden (direktivet artikkel 3a). Side 7 av 8

8 o Dette er delvis dekket i allmennaksjeloven 4-10 (4) om at forvalter skal gi opplysninger om aksjeeiere på forespørsel fra selskapet. Det foreslås en ny bestemmelse om at alle forvaltere i en kjede skal bidra til at opplysningspliktene oppfylles. o Revisorforeningen støtter dette. Mellommenn/forvaltere skal pålegges å publisere hva de tar betalt for sine tjenester. Det skal sikres at prisene er rimelige og forholdsmessige (direktivet artikkel 3d). o Departementet foreslår at forvalter ikke kan kreve gebyrer for å gi opplysninger til selskapet eller offentlige organer om identiteten til aksjeeierne. Gebyrer for andre tjenester etter bestemmelsen om forvalterregistrering skal være ikkediskriminerende og basert på faktiske kostnader knyttet til tjenestene. Gebyrene skal være offentlige. o Vi støtter dette. Det skal sikres at rådgivere innenfor utøvelse av aksjeeierrettigheter (proxy advisors) skal publisere på sin nettside nærmere angitt informasjon om sin rådgivning og retningslinjer som de følger (direktivet artikkel 3j). o I høringsnotatet pkt. 7.3 nevner departementet finansielle rådgivere, meglere og advokater blant dem som kan tenkes å drive rådgivningsvirksomhet som omfattes av bestemmelsen. Etter vår forståelse retter direktivet seg mot den type rådgivning som drives av foretak som har spesialisert seg på å ivareta aksjeeierrettighetene på vegne av i første rekke internasjonale investorer. Det bør klargjøres at bestemmelsen i allmennaksjeloven dekker det samme som i direktivet. Det skal sikres at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere enten publiserer sin strategi for utøvelse av eierskap og hvordan denne er fulgt opp siste år, eller forklarer hvorfor de ikke vil gjøre dette (direktivet artikkel 3g). o Departementet foreslår at det innføres regler om dette i finanslovgivningen. I Norge vil dette gjelde for verdipapirforetak som yter aktiv forvaltning, forvaltningsselskap for verdipapirfond, forvaltere av alternative investeringsfond, livsforsikringsforetak, pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak. o Vi støtter at slike regler tas inn i finanslovgivningen og ikke i allmennaksjeloven. Vennlig hilsen Den norske Revisorforening Per Hanstad Adm. direktør Kai Morten Hagen Fagdirektør Side 8 av 8