S L U T T R A P P O R T

Transkript

1 S L U T T R A P P O R T P Å N Y E S T I E R

2 F O R O R D Denne rapporten inneholder DNT Telemarks erfaringer fra prosjektet På Nye Stier. Prosjektet har hatt som målsetning å tilby arbeidspraksis for NAV-brukere i alderen år. Arbeidsoppgavene har i hovedsak bestått av rydding og tilrettelegging av turveier og stier i bynære områder. NAV Telemark har vært en viktig samarbeidspartner. Prosjektet har i sin nåværende form pågått fra 2015 og ut Prosjektet har blitt muliggjort gjennom støtte fra Extrastiftelsen. S A M M E N D R A G Prosjektet ble opprinnelig lansert under navnet På tur med TTF og NAV og startet opp i Målsettingen var å gjøre seg erfaringer med tilrettelegging av fritidstilbud og forsøk med arbeidspraksis rettet mot NAV-brukere. Det var et ønske om at erfaringene fra prosjektet skulle overføres til nasjonalt nivå, både i NAV og DNT-organisasjonene, og samtidig kunne danne en mal for samarbeid mellom offentlige etater og frivillig sektor. Målgruppen for prosjektet var NAV-brukere som sto i fare for å bli fysisk og sosialt inaktive, og som hadde behov for aktivitet, mestring og avveksling. Det ble satset på to konsepter; gågrupper og løyperyddingsgrupper. Gågruppen, som inngikk i prosjektet, ble startet i 2012 og utviklet seg etterhvert til en uavhengig turgruppe, der turlederne var frivillige som ble rekruttert internt i gruppen. Hovedfokus for prosjektet ble derfor lagt på den andre gruppen, hvor man prioriterte enkel rydding og vedlikehold av turstier i nærområder til barnehager, skoler og boligfelt med dårlig tilgang til turområder. Prioritert aldersgruppe var i starten år. Dette ble i løpet av prosjektperioden mer fleksibelt. Med større spennvidde i alderssammensetningen fikk man en en mer variert brukerguppe, noe som ble opplevd som positivt, både av deltakere og veiledere. Gjennom prosjektperioden har det vært arbeidsgrupper i følgende kommuner: Skien, Kragerø, Drangedal, Midt-Telemark (Sauherad, Bø og Nome kommuner) og Notodden. Samarbeidspartnere har hele tiden vært lokale NAV-kontor og lokale turlag med tilknytning til DNT. Lokale veiledere ble engasjert for å lede arbeidet i felten, etter anvisning fra det lokale turlaget om hvilke stier/områder som var aktuelle for innsats. Den opprinnelige planen om at prosjektet skulle danne en mal for samarbeid mellom offentlige etater og frivillige organisasjoner innenfor området folkehelse ble lagt til side. Dette skjedde fordi prosjektet hadde kontinuerlige utfordringer med rekruttering av deltakere, både ved oppstart av hver sesong vår og høst, og med påfyll i gruppene når det ble frafall underveis i arbeidsperioden. Det hadde sammensatte årsaker, men mangel på eierskap og lokal forankring i NAV har nok vært en av grunnene til dette. Den mangelfulle framdriften i prosjektet førte til at man ikke fant det modent for å videreutvikling, ut over den opprinnelige rammen for Telemark. K A P I T E L 1 - B A K G R U N N F O R P R O S J E K T E T DNT Telemark ønsker å være en tydelig aktør innen folkehelsearbeid. I tillegg til det ordinære Turistforeningstilbudet; turer, løyper, hytter og arrangement der friluftsliv står i sentrum, ønsker DNT Telemark å bidra i arbeid rettet mot folkehelse gjennom ulike prosjekter i samarbeid med offentlig sektor. Særlig ønsker DNT Telemark å engasjere seg i nærmiljøet som en viktig arena for fysisk aktivitet. NAV har på sin side som mål å arbeide for å rettlede arbeidssøkende inn i arbeid. I dette arbeidet er aktivitetstilbud, kurs og arbeidstrening viktige ingredienser for å styrke livslyst, sosialt nettverk og tro på seg selv.

3 DNT Telemark er en organisasjon med stor aktivitet. Det er 11 lokallag i fylket, som står for dugnader, løypearbeid og turtilbud og foreningen har et stort potensiale for å tilby brukere av NAV en sosial arena og en aktiv hverdag. Gjennom prosjektet kunne organisasjonen ytterligere styrke sitt tilbud om aktivitet på dagtid, og markedsføre dette til personer og institusjoner som kunne dra nytte av det. Det var også en tanke at samarbeidet med NAV ville gi oss mulighet til å høste erfaringer som kunne overføres til nasjonalt plan for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor. Prosjektet var å regne som en nasjonal pilot da det startet opp og skulle prøve ut ulike arbeidsmåter som vi håpet kunne ha overføringsverdi til andre lag og organisasjoner i samarbeid med det offentlige. Et annet mål med prosjektet var å bidra til bedre folkehelse gjennom å kombinere Den Norske Turistforening (DNT) sin erfaring med å tilrettelegge for gode naturopplevelser og NAV sin kompetanse og kontaktflate med mennesker i ulike livssituasjoner. Her stilte DNT Telemark sterkt med sin kompetanse om målrettet bruk av natur i et arbeid hvor fysisk aktivitet, mestring og sosial utvikling er høyt prioritert. Det ble besluttet at prosjektet skulle satse på et tiltak, der unge mennesker som sto utenfor arbeid og utdanning skulle få et alternativt tilbud til jobbsøking og kurs hos NAV. Tiltaket skulle gi NAV-brukerne muligheten til å komme seg ut i naturen gjennom å vedlikeholde turstier og utvikle friluftsområder nær barnehager, skoler, beboelsesområder etc. Håpet var at prosjektet ville resultere i at NAV-brukerne: Kom i bedre fysisk form Fikk oppleve mestring Fikk bedre selvfølelse Fikk mulighet til å vise hva de var gode for og få en attest Fikk gode opplevelser med fysisk aktivitet i natur Ble kjent med DNT og DNT Telemark sine fritidstilbud Fikk bedret sjansene sine for å komme i jobb I tillegg håpet vi at konseptet kunne generere mer fysisk aktivitet i lokalområdet gjennom å: Skape bedre turmuligheter i bynære områder Skape bedre friluftsområder rundt barnehager, skoler, mv. Finansiering Hovedfinansieringskilde til prosjektet har gjennom hele prosjektperioden vært midler stilt til rådighet fra Extrastiftelsen. Skien kommune har også vært en solid støttespiller med årlige bidrag. Videre har det blitt gitt støtte til prosjektet fra Telemark fylkeskommune, Sparebankstiftelsen DnB og Helsedirektoratet. K A P I T E L 2 - M Å L S E T T I N G O G M Å L G R U P P E Effektmål for prosjektet (samfunnsmessige verdier): Styrking av tilbudet om friluftslivsaktiviteter med lav terskel på dagtid i Telemark Inkludering av nye mennesker i friluftslivet og inspirere disse til å ta turlederkurs og være aktive og delta i frivillig arbeid. Utarbeiding av forslag til best mulig praksis for gjennomføring og tilrettelegging av arbeidspraksis hos DNT Telemark og DNT Styrking av folkehelsa i Telemark Flere i arbeid og aktivitet i DNT Telemark sin organisasjon

4 Målgruppen var primært unge (18-30-år) som hadde stått utenfor jobb/utdanning i mindre enn ett år. Vi hadde et ønske om å nå ut til: NAV-brukere som hadde behov for sosialt fellesskap for å øke livslyst NAV-brukere som hadde ønske om og/eller særlig behov for arbeidspraksis i et positivt og fysisk aktivt arbeidsmiljø NAV-brukere som hadde ønske om å lære noe nytt innen friluftsliv, prosjektarbeid, turledelse og frivillig arbeid K A P I T E L 3 - P R O S J E K T G J E N N O M F Ø R I N G / M E T O D E «På tur med TTF og NAV» er en turgruppe som har vært med på å forme prosjektet og rette blikket mot den målgruppen vi ønsket å nå ut til. «På tur med TTF og NAV» startet opp med en grunntanke om et fritidstilbud hvor NAV-brukere fikk mulighet til å være turleder som arbeidspraksis. Turledere var NAV-brukere og frivillige hvor noen av deltakerne fikk mulighet til å ta turlederkurs i regi av DNT Telemark. Gruppen har base i Skien og går turer i skog og mark hver onsdag, uansett vær og årstid. Det har vært godt oppmøte, både av faste deltakere og rekruttering av nye turgåere. Denne gruppen er en stor suksess og har blitt selvgående og selvstendig. Prosjektgruppe Som en del av DNT Telemark og NAV Telemark sitt samarbeidsprosjekt «På Tur med TTF og NAV tok tiltaket På Nye Stier form i februar/mars Prosjektleder ble tilsatt og en styringsgruppe for prosjektet ble etablert under ledelse av daglig leder for DNT Telemark, Jon Atle Holmberg og avdelingsdirektør for NAV arbeidslivssenter i Telemark, Christian Høy. Etablering av friluftslivgruppe Tiltaket som ble besluttet iverksatt gikk ut på å engasjere unge NAV-brukere for å rydde og vedlikeholde turstier i nærområdene der folk bor. Arbeidet skulle utføres i små grupper sammen med turveileder (prosjektleder) fra DNT Telemark. Størst fokus var det på å skape aktivitet hos unge som sto utenfor jobb eller utdanning og som var i fare for å bli fysisk og sosialt inaktive. Tanken var å teste ut konseptet både i byen og på bygda. På vårparten 2015 startet tiltaket opp i Skien, først med tre ukentlige ryddedager med arbeidstid fra Antall arbeidsdager ble etter hvert redusert til to, da veilederne ved NAV følte de mistet den nære kontakten til brukerne for å kunne følge dem opp med jobbveiledning og andre NAV-relaterte aktiviteter. I juni 2015 startet ytterligere en gruppe opp i Drangedal, med samme ramme for aktivitetene. Det har vært aktivitet i løyperyddingstiltaket fra mai til slutten av oktober, med en pause midt på sommeren. Prosjektet ble videreført i På vårparten var det kun aktivitet i Skien kommune. Drangedal hadde utfordringer med å skaffe motiverte deltakere og prosjektet ble i første omgang innstilt på midlertidig basis her. I løpet av høsten kom imidlertid NAV Bø og Bø kommune på banen. I denne sammenheng inkluderte dette brukere fra de samarbeidende kommunene Bø, Sauherad og Nome, slik at prosjektet i realiteten omfattet 3 kommuner. Oppdragsgiver var Bø kommune, som trengte hjelp til å etablere nye stier i Evjudalen mellom Høgskolen i Telemark og Bø sentrum og re-etablere og rydde flere gamle «snarveier» i boligområdene. I 2017 ønsket vi å gå mer offensivt til verks og tok kontakt med alle aktive turlag i Telemark. Responsen var litt variabel, men i tillegg til Skien og Bø (Midt-Telemark) førte dette til at Kragerø og Notodden ble involvert i prosjektet. Med så mange deltakende kommuner ble det behov for å tilsette lokale veiledere for de forskjellige gruppene. I utgangspunktet var det

5 tenkt at dette behovet skulle dekkes av frivillige i de lokale turlagene. Dette viste seg imidlertid å bli for krevende og å ligge utenfor den rammen som frivillige vanligvis forholder seg til. Her var det snakk om fast oppmøte 2 ganger i uken, innenfor vanlig arbeidstid, og med ledelsesansvar for en arbeidsgruppe varierende i størrelse fra 3-4 til 8-10 deltakere over et tidsrom på 8-10 uker. Løsningen ble å ansette personer med bakgrunn fra studiet Natur og friluftsliv ved Høgskolen i Telemark. Flere av disse opererer som frilansere innenfor sitt fagområde og har relevant bakgrunn og erfaring for å kunne ta et slikt veiledningsoppdrag. Prosjektleders oppgave ble således først og fremst administrativt, dvs gjøre avtale med turlagene/kommunene om aktuelle ryddeområder, bistå de lokale veilederne underveis i arbeidsperioden, evt. vikariere ved planlagt fravær eller sykdom og holde kontakten med de lokale NAV-kontorene for å sikre deltakere og påfyll i gruppene om det ble frafall. Samarbeid Vi hadde et tett samarbeid med de lokale NAV-kontorene og turlagene om arbeidet som skulle utføres. I samarbeidet med NAV og veilederne ved de lokale NAV-kontorene har vi hatt en hovedkontakt. Hovedkontakten la til rette for at vi kunne formidle tilbudet inn mot øvrige saksbehandlere i NAV og for dialog med aktuelle deltakere. Prosjektleder hadde ansvaret for informasjonsarbeidet og vi så tidlig at det var viktig å ha tenkt nøye gjennom hvordan vi la frem arbeidsoppgavene for at flest mulig ble motivert til å delta. Mange av de potensielle deltakerne hadde liten eller ingen turerfaring, det var stort innslag av innvandrere i målgruppen og felles for de fleste var at de hadde vært utenfor skole/arbeid i lengre tid, med derav følgende liten sosial kontakt. Det har vært viktig for oss ikke å overta arbeidsoppgavene til de frivillige og vi la stor vekt på at det arbeidet som ble gjort i prosjektet ikke gjorde dugnadsarbeidet i turlaget overflødig. Dette kan ha vært en motforestilling som gjorde seg gjeldende i enkelte turlag, som mente de hadde god kontroll på løypearbeidet og dermed ikke så behov for «hjelp utenfra». Erfaringen fra de områder hvor prosjektet har vært aktivt har ikke gitt holdepunkter for at dette har vært et reelt problem. Som løypeansvarlig i Skien Turlag uttalte: «Dette er ikke et problem. Her er det nok arbeid til alle. Arbeid et sted frigjør krefter til innsats et annet sted.» Forskning Det ble på et tidlig stadium opprettet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Telemarksforsking om kartlegging av effektene av prosjektet som et forstudium til et senere forskingsprosjekt. I samråd med NAV Telemark ble det søkt om midler fra Oslofjordfondet. Søknaden resulterte i en tildeling på kr til et kvalifiseringsprosjekt i samarbeid mellom Telemarksforsking, Høgskolen i Telemark (HIT), NAV Telemark og DNT Telemark. Her ønsket Telemarksforsking og Høgskolen i Telemark å se nærmere på betydningen naturen har på unge arbeidsledige og betydningen av veilederens kompetanse. Vi ønsket også å se på hvordan DNT Telemark og NAV Telemark på best mulig måte kunne følge opp utviklingen av en samhandlingsmodell som kunne ha overføringsverdi til andre kommuner. Kvalifiseringsprosjektet skulle berede grunnen til et hovedprosjekt der modellen ble videreutviklet og testet ut i ulike tiltak flere steder. Når resultatene fra kvalifiseringsprosjektet var på plass var tanken at de kunne brukes på veien videre mot å utvikle dette til en mal for et nasjonalt tiltak. Håpet var at tilbudet da kunne bli enda bedre og spisset inn mot den aktuelle brukergruppa. Prosjektleder Av forskjellige årsaker var det i oppstarten av prosjektet et hyppig skifte av prosjektleder i DNT Telemark. Fra den første forløperen til prosjektet ble etablert i 2012 og fram til våren 2016 var det 3 prosjektledere som kom og gikk. Fra våren 2016 har det imidlertid vært stabil prosjektledelse, som har skapt ro og forutsigbarhet i prosjektet. De hyppige skiftene i oppstarten førte til at det ble noen forsinkelser i gjennomføringen av de opprinnelige planene og at prosjektet ble noe nedskalert i forhold til opprinnelig målsetning.

6 Utvidet prosjektperiode Prosjektet, som i utgangspunktet var 3-årig, var opprinnelig planlagt avsluttet i Skien kommune var imidlertid interessert i å videreføre samarbeidet ytterligere ett år. Prosjektet hadde overskuddsmidler, og dette, sammen med fortsatt finansiell støtte fra Skien, sikret videre drift også i Arbeidet ble avgrenset til et samarbeid med NAV Skien og Skien Turlag og behovet for innleid arbeidskraft som gruppeleder falt bort, da denne oppgaven ble ivaretatt av prosjektleder. K A P I T E L 4 - R E S U L T A T E R, V U R D E R I N G A V E F F E K T M Å L O G R E S U L T A T V U R D E R I N G Et av prosjektets mål var å danne en mal for samarbeid mellom offentlige etater og frivillig sektor. Prosjektets styringsgruppe, som hadde medlemmer både fra NAV Telemark, Telemark fylkeskommune, Skien kommune, Høgskolen i Telemark, Skien Turlag og DNT Telemark, la premissene for dette arbeidet. Samarbeidet med NAV Konkret har samarbeidet bestått i planlegging og gjennomføring av aktiviteter knyttet opp mot løyperyddingsarbeid i tilsammen 6 kommuner, med deltakere fra 7 kommuner i Telemark. Hovedsamarbeidspartner har vært de lokale NAV-kontorene, som var sentrale i rekruttering av deltakere og oppfølging av deltakere underveis i arbeidsperioden. I denne sammenheng er det viktig å huske på at På Nye Stier bare var ett av mange tiltak som NAV tilbyr sine brukere. Målstyring gjør det viktig for NAV å dokumentere innsatsen mot arbeidsledighet blant unge mennesker og resultatet av det arbeidet de gjør. I konkurranse med andre tiltak i NAV-systemet har På Nye Stier trolig ikke hatt den høyeste prioritet når det gjelder rekruttering. Det er i alle fall et tankekors at det f. eks. i Skien pr. 18. november 2016 var unge i alderen t.o.m. 33 år som var på et eller annet tiltak. Likevel klarte vi ikke å mobilisere mer enn totalt 7 deltakere til denne høstens arbeid. Høyt fravær og stort frafall gjorde også at det kun ble utført 36 dagsverk i løpet av 6 ukers arbeid, med tilsammen 12 arbeidsdager. Det gir et gjennomsnitt på 3 deltakere pr. arbeidsdag. I denne sammenheng er det også viktig å ha i mente at deltakelse i prosjektet skulle være frivillig, og av de som var i målgruppa var det helt klart mange som ikke hadde tradisjon for å være ute i skog og mark. I dialogen mellom DNT Telemark og NAV har NAV alltid gitt uttrykk for en positiv holdning til prosjektet, men i praksis har det i liten grad resultert i tilstrekkelig rekruttering av deltakere. Vårt inntrykk er at prosjektet har vært godt forankret på ledernivå i NAV, men at den nødvendige kommunikasjon om prosjektets prioritet ikke har trengt ned i organisasjonen på saksbehandlernivå, hvor den direkte kontakten med brukerne finner sted. Prosjektdeltakere og utført arbeid Av nedenstående tabeller får man en oversikt over antall deltakere som har vært i aktivitet i løpet av de 4 årene prosjektet har pågått og det antall dagsverk som har blitt utført. På Nye Stier Skien Drangedal Midt- Kragerø Notodden Totalt Telemark Totalt Antall deltakere gjennom hele prosjektperioden

7 På Nye Stier Skien Drangedal Midt-Telemark Kragerø Notodden Totalt Totalt Antall dagsverk utført gjennom hele prosjektperioden Det har vært en relativt stor utskiftning av deltakere i arbeidslagene, og som tidligere beskrevet, vanskelig å rekruttere nye deltakere underveis i arbeidsperiodene. Dette har ført til at det gjennomsnittlige antall fremmøter ligger så lavt som 5,36 ganger pr. deltaker. På individnivå er det selvfølgelig store sprik, fra de som bare har vært med 1 gang til de som har flest deltakelser (deltakelse både vår og høst) på 26 fremmøter. Samfunnsnytte Resultatene fra Telemarksforsknings kvalifiseringsprosjekt var på mange områder svært positive. Deres rapport oppsummerte med følgende konklusjoner på bakgrunn av forprosjektet: Naturen er en god arena for å drive helsefremmende tiltak. Brukerne forteller om at naturen gir ro, frisk luft, mangfold å hvile øynene på, kroppen brukes i samspill med et variert underlag og utfordringer, noe som kommer i tillegg til oppgavene. Det sosiale aspektet ved tiltaket er svært betydningsfullt. Det er viktig at oppgaven som gjøres oppleves som meningsfull, spesielt at den kan ha verdi for andre. At oppgavene er enkle kan både være et pluss og et minus, men det kan være behov for å se på andre typer oppgaver. Fellesnevner må være at det er mestringsoppgaver, også med det vi kan kalle strekkoppgaver, altså at oppgavene er slik at brukerne mestrer de, men at det samtidig utfordrer dem noe. Veileder er svært viktig. Det er også viktig hva slags type kompetanse veileder har. Dette er av betydning for hvorvidt vi kan snakke om en form for profesjonalitet rundt veiledningen. Som nevnt var det tidvis en utfordring med avskalling av deltakere underveis i arbeidsperiodene. Men dette kunne også ha gledelige årsaker. Det var der hvor man hadde lykkes i å bidra til at deltakere hadde kommet i arbeid eller hadde gjenopptatt skolegang/utdannelse. Dette har vi flere eksempler på og det har også i sterk grad bidratt til å opprettholde motivasjonen for å drifte prosjektet videre. Gledelig er også direkte tilbakemeldinger fra brukere om at deltakelse i prosjektet har ført til: bedre struktur i hverdagen sunnere livsstil glede ved å være ute og i kontakt med naturen tilfredsstillelse av å utføre konkrete arbeidsoppgaver som har en praktisk nytteverdi for andre i form av bedre tilrettelagte turveier og stier bedre mental helse gjennom deltakelse i sosialt fellesskap innenfor trygge rammer mestringsfølelse

8 Av annen samfunnsmessig nytte av prosjektet kan nevnes: arbeidet har resultert i atskillige kilometer med etablering av nye stier vedlikehold av eksisterende stier med bygging av gangbaner, klopper og steinsetting av våte stipartier merking og skilting for bedre informasjon om turmuligheter prosjektet har særlig konsentrert seg om stier og turmuligheter der folk bor med tanke på å senke terskelen for å bruke tur som aktivitet i hverdagen folkehelseperspektivet har hatt høyt fokus når vi har prioritert innsatsområder for arbeidet. Samarbeidspartnere når det gjelder utvalg av innsatsområder har, som tidligere nevnt, i hovedsak vært de lokale turlagene. Men vi har også hatt tett samarbeid med Bø og Sauherad kommuner om stier som har vært et kommunalt ansvar. I Bø var dette, som tidligere omtalt, et stinettverk i Evjudalen, i tillegg til lokale snarveier. I Sauherad ønsket kommunen hjelp til oppgradering av Kjærlighetsstien på Gvarv og Myllargutstien på Nordagutu. Oppdragene ble i begge kommuner løst på en tilfredsstillende måte, i godt samarbeid med kommunen, og til glede for kommunens innbyggere. K A P I T E L 5 - O P P S U M M E R I N G / K O N K L U S J O N / V I D E R E P L A N E R De gode resultatene til tross synes ressursbruken i prosjektet å overstige utbyttet av innsatsen. Det har vært krevende å holde kontakten med NAV-kontorene «varm». Et eksempel er Drangedal, som var med i prosjektets første fase. Deltakerne her hadde sammensatte utfordringer, hvor bl. a. psykiatri og rus var en del av bildet. Fremmøtet var svært ustabilt og DNT Telemark valgte å avslutte samarbeidet i Dette ble ikke godt mottatt i kommunen og det ble gjort et nytt forsøk på å komme i gang. Men etter at NAVkontoret hadde gått gjennom hvilke kandidater de hadde for deltakelse ble konklusjonen at de ikke hadde personer i målgruppa som var interessert i, eller egnet for prosjektet. Beslutningen om å avslutte samarbeidet med Drangedal ble derfor opprettholdt. NAV-kontorene har travle arbeidsdager, med mange faste møter og individuelle avtaler, som har gjort det vanskelig å samle aktuelle saksbehandlere for å gi nødvendig informasjon om prosjektets innhold og målgruppe i forkant av arbeidsperiodene. Samarbeidet med de lokale kontaktene på NAV-kontorene har likevel vært utelukkende positivt. De har gjort ærlige forsøk på å fronte prosjektet inn blant sine kolleger. Men som tidligere beskrevet er det mange hensyn å ta med tanke på NAVs krav til måloppnåelse. Det er heller ikke til å stikke under en stol at ikke alle NAV-klienter gleder seg like mye over en dag ute i skogen, med fysisk arbeid, gangavstander på 5 10 km og, noen ganger, dårlig vær Det er m.a.o. ikke alle unge som står utenfor arbeidslivet som egner seg for deltakelse i en slik type tiltak. En videreføring av forskningsdelen fra kvalifiseringsprosjekt til hovedprosjekt ble ikke aktuelt. Dette var konklusjonen etter et møte i styringsgruppa, med deltakelse fra prosjektleder ved Telemarksforsking. Et hovedprosjekt ville hatt som forutsetning at man kunne utvide antall informanter (prosjektdeltakere) i betydelig grad. Med de erfaringene vi hadde med rekrutteringsvansker var det ikke mulig å gi noen løfter om en slik økning. Målsetningen om å utvikle en nasjonal modell for samhandling var etter de 2 første årene derfor også tonet ned. Oppsummeringsvis kan man si at dette har blitt et prosjekt som har vært ressurskrevende å drifte og som aldri helt fikk satt seg slik at prosessene ble «automatiserte». Tilbakemeldingene fra NAV-kontorene har vært få og etterspørselen etter tilbakemeldinger på deltakernes innsats og forgodtbefinnende har vært liten. Tilbakemeldinger på

9 underveisrapporter og innspill har også vært sparsomme og dette har gitt en opplevelse av at prosjektet foreløpig ikke er modent for å utvikles til en nasjonal modell. Prosjektet i sin nåværende form ble avsluttet høsten Overfor vår samarbeidspartner NAV anbefaler vi å ta med seg noe av lærdommen fra prosjektet, både gjennom det som kom fram i Telemarksforsking sin rapport og direkte tilbakemeldinger fra deltakere. Det anbefales å ha innslag av fysisk aktivitet i jobbsøkerkursene. Ny kunnskap om motivasjon og læring viser at mange har utbytte av en kombinasjon av uteaktivitet og praktiske utfordringer på forskjellig nivå. Dette er prinsipper som tas mer og mer i bruk innenfor skoleverket i våre dager. Noen individer er teoretisk rettet, mens mange av de unge arbeidssøkende i NAVs målgruppe er mer fysisk rettet. «Walk-and-talk» er et eksempel på å kombinere refleksjon og mosjon. DNT Telemark har tro på at et tilpasset opplegg som tar hensyn både til aktivitet og krav til teoretisk læring vil gi gode resultater. DNT Telemark har stor kompetanse på uteaktivitet på alle nivåer og kan være behjelpelig med gjennomføring og/eller praktiske råd og vink om hvordan gjennomføre slike aktiviteter. Satsningen fra DNT Telemarks side på nærmiljøtiltak fortsetter imidlertid med uforminsket styrke. Det opprinnelige prosjektet «På tur med TTF og NAV» er fortsatt aktivt. Denne turgruppen har utviklet seg til å bli en av de mest aktive innen Skien Turlags tilbud. DNT Telemark ønsker å revitalisere samarbeidet med NAV om denne typen lavterskeltilbud. Oppgaven som turleder er godkjent som arbeidspraksis i NAV og DNT Telemark kan tilby nødvendig opplæring til aktuelle, egnede kandidater. I forbindelse med en satsning på videreutvikling av Kyststien gjennom Bamble og inn i Kragerø kan dette være et innsatsområde hvor turgruppa kan benyttes inn i tilretteleggingsarbeid av stien. Både Telemark fylkeskommune, Bamble kommune og NAV har signalisert interesse for et slikt samarbeid. DNT Telemark vil i 2019 også satse på andre prosjekter som skal bidra til å fremme folkehelsen og bruken av Grenlands nærområder. Av prosjektene kan nevnes: - Bussen til bushen: Prosjektet har som mål å øke aktivitet, minske bilbruk, lette parkeringspresset og gjøre naturen mer tilgjengelig for alle. Dette er et samarbeid mellom Telemark fylkeskommunes busselskap Farte og DNT Telemark. Prosjektet er allerede etablert, men ser store muligheter for å utvikles videre i Grenlandsområdet hverdagsturer: I forbindelse med 150 års jubileet til DNT i 2018 hadde DNT Telemark som målsetting å samle 150 hverdagsturer som skulle markedsføres i jubileumsåret. Dette er et pågående arbeid, som vil videreføres ut over DNTs jubileumsår, hvor fokuset er lett tilgjengelige turer i nærmiljøet - I samarbeid med Skien Turlag og Grenland Friluftsråd arbeides det med sikte på god merking av turveien «Hjellevannet rundt», som vil gi en sentrumsnær turmulighet, både for byens befolkning og for besøkende. Regnskap for 2018 er nå på det nærmeste avsluttet. Det viser at det gjenstår ubrukte prosjektmidler med ca. kr Med de ovennevnte aktiviteter og engasjementer DNT Telemark har innenfor folkehelserelaterte områder til mennesker i alle aldre vil disse midlene være et svært kjærkomment bidrag til å opprettholde aktivitet og innsats. I tillegg kan nevnes satsningen på barn og unge, hvor det er tilsatt 2 nye personer. Den ene skal jobbe målrettet for etablering, oppfølging og organisering av aktiviteter i Barnas Turlag, mens den andre skal fokusere på tilbudet som er kjent under navnet DNT Ung. Målsetningen er etablering av nye lokale DNT Ung-lag, tilknyttet de lokale turlagene. Og det er nettopp fra denne gruppa man

10 ønsker å rekruttere ressurspersoner til det videre arbeid med DNTs verdier, billedliggjort gjennom ordspillet STIEN: Spennende DNT skal by på utfordrende og spennende opplevelser for alle. Troverdig Trygghet og kvalitet skal stå i fokus i hele organisasjonen. Inkluderende DNT skal ha et turtilbud der alle føler seg velkomne, også de som ikke kjenner oss fra før. Enkelt Vi vil bidra til å la folk oppleve gleden ved det enkle friluftslivet. Naturvennlig DNTs virksomhet med aktiviteter, hytter og ruter skal være naturvennlig. Alt dette er kort oppsummert i DNTs visjon: «Naturopplevelser for livet». Uansett utfallet av Extrastiftelsens avgjørelse med hensyn til restmidler vil DNT Telemark takke for midlene som har muliggjort prosjektet På Nye Stier. Det har gitt oss verdifull erfaring og kompetanse på et område som vanligvis ligger utenfor vårt arbeidsområde. Selv om ikke prosjektet hadde full måloppnåelse på alle felter har det likevel gitt oss mye læring og bedre forståelse for de utfordringer som ligger i et samarbeid mellom offentlige etater og frivillige organisasjoner. Og for de deltakerne som fikk det nødvendige «skyvet» for å komme videre i livet, enten med arbeid eller med utdanning, har prosjektet hatt en livsviktig verdi. Med hilsen Odin Langslet Prosjektleder Vedlegg Telemarksforskings kvalifiseringsprosjekt På Nye Stier - flyer.pdf Generell info til praksistaker.pdf